• No results found

Konseptfase klientdrift for UH-sektoren

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Konseptfase klientdrift for UH-sektoren"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Til Uninett Vår dato Deres dato v/ adm.direktør Tom Are Røtting 09.07.2019

Vår referanse Deres referanse 19/00516-1

Vår saksbehandler

Sigurd Eriksson sier@unit.no

Konseptfase klientdrift for UH-sektoren

UH-IT har oppfordret Unit/Uninetttil å vurdere mulige felles løsninger for klientdrifti sektoren. Klientdrift legger beslag på betydelige ressurser hos institusjonene, og flere av institusjonene er i gang med eller har under planlegging omstillingsprosjekter hvor kapabilitetene på IT-området skal omstilles fra drift til utvikling.

Klientdrift inklusiv IT-brukerstøtte utgjør en vesentlig del av institusjonenes budsjetter på basis infrastrukturområdet.

Unit ønsker at Uninett gjennomfører en konseptfase som skal lede frem til et prosjektforslag, prosjektbegrunnelse og faseplan for fremtidensklientdrifti UH-sektoren.

Hvilke konkrete analyser som bør gjennomføres i konseptfasen er vist i figuren under.

Det er tre alternative konsepter som skal inngå i konseptfasen evten kombinasjon (jf. Gartners forstudie gjennomført for Unit høsten 2018):

(2)

2 Prosjektforslaget og prosjektbegrunnelsen bør inneholde følgende elementer, i tillegg til de konkrete

momentene relatert til klientdriftnevnt i figuren øverst (jf. Difis prosjektveiviser som legges til grunn for gjennomføring av konseptfasen):

• Bakgrunn og begrunnelse for prosjektet –Prosjektets hensikt, herunder en beskrivelse av den nåværende situasjonen, ønsket fremtidig situasjon, situasjonen hvis ikke prosjektet gjennomføres, samt den strategiske forankringen i virksomheten

• Konseptfasens vurderinger - Hvilke alternative konsepter som er vurdert og hvilket konsept som anbefales.

• Prosjektets hovedprodukter –Hvilke hovedelementer er det prosjektet skal levere?

• Rammebetingelser –Prosjektets føringer og avgrensninger

• Prosjektets avhengigheter og forutsetninger –Hva skal til for at prosjektet lykkes?

• Mulige ulemper som prosjektets gjennomføring eller resultater som vil kunne ha for en eller flere interessenter

• Nytte/kost-vurderinger, hvor alle positive og negative virkninger ses opp mot hverandre

• Peke på mulige synergier og sikkerhetsgevinster når en ser forskningsnett, campusnett, tilgangskontroll (IAM/Feide) og klientdrifti en sammenheng.

• Investeringsanalyse som sammenligner de samlede forventede gevinstene og ulempene opp mot prosjektkostnadene og løpende drifts- og vedlikeholdskostnader

• Interessenter –De viktigste interne og eksterne interessentene

• Overordnet organisering –Prosjektets overordnede organisering og forankring

• Forslag til finansieringsmodell - overordnet Premisser for gjennomføring:

• Konseptfasen bør gjennomføres på en måte som bygger tillit til aktørene i sektoren, med andre ord uavhengig av potensielle leverandører av tjenester

• Konseptfasen skal gjennomføres i samspill med sektoren, både på strategisk nivå og IT-avdelingsnivå.

Konseptfasearbeidet skal gjennomføres på en måte som legger til rette for en felles utviklingsprosess i sektoren, og organisasjonsaspektene ved den endringen felles klientdrift kan medføre skal vies stor oppmerksomhet. UH-IT skal involveres aktivt i gjennomføringen.

• Som en del av tidligfaseaktivitetene i konseptfasen bør det gjøres en prioritering av de viktigste analyseområdene for å sikre effektiv og ressursoptimal gjennomføring av prosjektet

• Konseptvurderinger m/prosjektforslag skal behandles i Digitaliseringsstyret i november

• Vurder bruk av eksterne for å kartlegge leverandørmarkedet og innsikt i forretningsmodeller i markedet, prosessledelse bør ha god innsikt i sektoren, endringsledelse og Unit og Uninetts roller.

(3)

3

• Uninett har gjennomføringsansvaret for konseptfasen, herunder prosjekteierskapet. I konseptfasen bør det være en liten og agil styringsgruppe hvor Unit og Uninettdeltar. Unit leder styringsgruppen.

Med vennlig hilsen Sigurd Eriksson Assisterende direktør

Avdelingfor strategi og styring/Porteføljekontoret

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Høyere utdanning og forskning har lange tradisjoner for samarbeid om fellestjenester, både for investeringer og forvaltning/drift?. Gjennom dette samarbeidet er det etablert

profesjonstilpasset digital kompetanse, dimensjonering av studietilbud, desentralisert utdanning, forskningsinnsats på særlig viktige områder som for eksempel digitalisering for

Arbeidsgruppen ønsker overordnede innspill fra Digitaliseringsstyret på hvilke temaer som vurderes som særlig relevante for den reviderte strategien, som signaler til arbeidsgruppens

Digitaliseringsstyret skal således ikke fatte vedtak knyttet til om programmet skal gjennomføres eller ikke, men siden programmet skal resultere i fellestjenester for sektoren

Arbeidsgruppen vurderer at institusjonene i UH-sektoren både enkeltvis og samlet vil være tjent med en mest mulig felles utvikling og forvaltning av digitale tjenester.. Dette vil

• For å sikre relevant arbeidskraft og fremtidig verdiskaping og innovasjon er det behov for pedagogisk innovativ utdanning, so m gjør studentene mer aktiv i eget utdanningsløp

kostnader og flere vil kunne stille det helt betimelige spørsmålet om slike tjenester skal være løst av institusjonene selv, når vi har kommersielle velfungerende nasjonale forlag

I histogrammet nedenfor vises frekvensfordelingen for hver variabel. Frekvensfordelingen viser bla. varians og skjevhet.. Histogram som viser fordelingen i datasettet opp mot