Forsøk med rødbeter 1958

INSTITUTT FOR GRØNSAKDYRKING Norges Landbrukshøgskole Vollebekko

Stensiltrykk nr. 4o

FORSØK MED RØDBETER 1958.

ved

Einar Vidvei

N.L.H. Ås, 1959.

ved Einar Vidvei

De ulike sorter og stammer av rodbeter varierer både i form og indre egenskaper. Dessuten er det forskjell i_resistens mot stokk- reDJ1ing. Avlingsmengd vil også variere, men avlingsutbyttet kan i mange tilfelle være et kultursporsmål.

De forskjellige sorter er heller ikke like godt egnet for konservering. Kantete rotter og rotter med uheldig form vil gi for stort svinn under produksjonen, og har sortene hvite ringer i kjottet vil kvaliteten trekkes ned.

I 1958 ble det lagt ut et parallellforsok med rodbeter i Ås og Brumunddal. Til forsaket ble det tatt ut 7 anerkjente stammer fra svenske og danske forsok, derav en med sylinderform. Forsaket ble lagt ut etter en Youden square forsoksplan med 4 paralleller.

Feltet i Ås ble sådd 23. mai og i Brumunddal 5. juni.

Som grenseruter til forsaket i Ås ble det sådd ut 2 sorter i tillegg, med 4 paralleller~ Den ene av disse sortene, Rod Valse, har også sy- linderformede rotter.

Rottene ble i alle ledd tynnet til ca.

S 7

cm avstand.

'Crosby¹ hadde 1 stokkloper i feltet på Ås og 'Detroit, Hunderup• had- de 3 stokklopere i feltet ved Brumunddal. Ellers var feltene fri for stokklopere. Ved hostingen ble rottene sortert og gitt poeng fo:r kan- tethet, kjott, form m.v.

Ved Institutt for gransakdyrking ble poengene gitt etter en internordisk skala som går fra 1-10 der 10 er best poeng.

Til bedommingep ble det tatt ut 20 rotter av hver stamme.

Poeng for kjott viser til utbredelsen av hvite ringer. (Fig. 1.) Fign 2 viser poengskala for kantethet.

Resultat.

Resultatet fra de 2 forsok er gjengitt i tabell 1. I begge forsok har 'Crimson King OE/51¹ og ¹Rubia OJ0/51' gitt best utbytte både av 1c sort og vekt i alto

- 2 -

Kvalitativt står de nokså likt. Kjottet er lyst rodfarget hos 'Rubia' mens det er merkere rodt hos ¹Crimson King'. Sistnevnte har hatt hogste

%

1. sort rotter av samtlige sorter.

De 2 Detroitstammene hadde dårligst poeng for kjott (hvite

~inger). 'Crosby DLF &

FnB/54

^{1 og} 'Sigma OE/51r har begge bra poeng for kjott, men har ligget noe under i utbytte. I forsaket på Ås lå

'Sigmal gunstigere enn i Brumunddal, og hadde dessuten stor~e

%

1. sort r5tter enn 'Crosby', ¹Good for All' hadde mer hvite ringer i kjottet enn de beste, men avlingen lå bra.

Av de 2 sylinderformede sorter sto 'Rod Valse' best i avling.

De ovrige egenskaper var nokså like for denne og 'Cylinder'.

Et parti av de ulike sorter og stammer ble pakket ved A/S Nora Fabrikker og A/S Tonsberg Bryggeri.

Nedenfor gjengis svinnprosenten for de partier som ble pak- ket ved den ene fabrikk:

Sort _{kg kg} Svinn

råvare pakket

'%

~E

Crimson King -B-0-/51 50 ^36,50 27,0

Rubia OJ0/51 50 37,05 26,5

Good for All W:s/54 _{42 34,85} 17,0

Detroit, Hunderup

s/44

43 29,90 30,5

Crosby DLF & FDB/54 35 25,50 27,0

Sigma OE/51 _{28 22,75 19,0}

Cylinder, Spangsbjerg/56 33 17,80 46,0 x)

x) Anm: lettkokt, spro konsistens med mange odelagte skiver, derav det store svinn. Dampet 40 min. Ovrige sorter dampet 50 min. Alle partier hadde noe seigt skinn p.g.a. litt vis- ning etter hosting.

Sortene 'Good for All' og 'Sigma' ga her en meget gunstig svinnprosent, men da det dreide seg om små partier skal en være for- siktig med å dra noen sikker konklusjon. Resultat for svinnprosent fra den andre fabrikk foreligger ikke.

Kvalitet etter konservering,

De ulike sorter og stammer ble pakket både hele og snittet i skiver ved de to fabrikker.

Provene av de snittede rodbeter ble bedomt ved Hermetikk- industriens Laboratorium i tida 11/4 - 13/4 1959.

I tabell 2 er gjengitt resultatet av bedommingen for de ulike sorter og stammer. Poengtallene er et middel fra begge fabrik- ker. Ellers vises til merknader for de enkelte prover. "Crosby DLF og FDB/54" fra Fællesforeningen Danmarks Brugsforeninger, Roskilde har stått en tanke bedre enn de andre sorter. Dernest står "Rubia OJ0/51° og "Crimson King OE/51" likt i totalinntrykk.

De to Detroitstammene som hadde mest hvite ringer i dyrk- ingsforsoket har stått en tanke under de andre i kvalitet. Det ser ellers ut som at saften fra de snittede rodbeter har jevnet ut for- skjellene mellom de enkelte sorter og stammer etter konservering.

Rottene som ble lagt ned hele er ikke bedamt.

Av de 2 sorter med sylinderformede rotter har "Cylinder Spangbjerg/56" stått bedre enn "Rod Valse".

Ved den ene fabrikk ble rottene også pakket i 150 gram plast- poser. På grunn av lagringstiden fra pakking til bedomming, (over 4 mnd.) tapte kvaliteten seg sterkt i forhold til de som ble pakket i vanlig boks" Skivene fikk en brun fargetone, lukten ble mindre karakteristisk og smaken lite utpreget.

Fargen var dog litt bedre for ¹¹Cylinder" og ¹¹Good for Alln enn for de andre sorter. Resultatet er oppfart i tabell 3.

Denne undersokelsen må sies å si lite om sortsforskjeller, men viser for så vidt endel om kvalitetstapet ved lagring i plast- poser • ...,·~ U --<'~>,~~

Diskusjon.

Forsokene viste at flere av de provde stammer ga gode re- sultater. Av typene med vanlig rund rotform hadde dog de 2 Detroit- stammene mest hvite ringer i kjottet, og da særlig¹Detroit OJ0/51'.

Selv om dette forhold har jevnet seg ut endel etter konserver- ing i skiver, bor likevel sorter uten nevneverdig ringdannelse i kjot- tet foretrekkes.

De 5 provde stammene av ¹Crimson King, ¹Rubia¹, 'Crosby¹,

'Good for All' og 'Sigma' må alle sies å ha godegenskaper for konser- vering. Ved hosting av alle stammene på samme tidspunkt ble det noe

- 4 -

forskjell i avling til fordel for de tidligst utviklede, 'Crimsom King' og 'Rubia' i :forhold til ¹Sigma¹ t.d. som er noe senere ut- viklet. De 2 stammene med sylinderfo.rm.a rotter ga ikke så godt re- sultat som ventet i disse forsok.

'Cylinder' hadde relativ liten avling, og p! feltet i Bru- munddal ble rottene små og krokete. Det tyder på at denne type kre- v~r en mer dyp og poros jord enn de runde formene.

'Rod Valse' var bare med i forsak ved N.L.H. og avlings- messig lå den like godt som de runde typer.

Kvaliteten ette:r konservering var imidlertid ikke så god som onskelig.

Etter de prover som ble gjort med omsyn til svinnprosen~

under pakking, tyder resultatene på at det er noe forskjell mellom stammene på dette område, Det skulle derfor være grunn for å under- soke nærme~e disse forhold~

En viser ellers til de ulike tabeller.

Fig. 2. Poengskala for kantethet hos r<J>dbeter

- 6 -

ro •

I.C\

(j'\

,--

H

Q)

.p

Q) ,.0 '"d ..

:o r-1 H m

'O

·ri '"d .!:s:I s:: ;:s :o s

Cl) ;:s

H H

0 l:Q

4-1 en Q()

.p 0

H

0 Ul Cl) o<f!

ctS ^'"d

H ^Q)

'H +>

(IJ .p C/)

ro eø

.p s::

,....j •rf

;:s ^.!:4

(fl H

(I) >.,

~ A

.p

.p N ro co 0 ,-. I.!'\ \.0 (j'\ ·O

...•.... _.p :o "' ^.... ... •..

.. -

^{•.. ...}

..

-~ ^(j'\ co ^{t- r:- Q"\} ro ro ^{Lr"I (j'\}

{I) ~

Q)

,.c

H ~ ^{L!\ I..('\}

Q) ...

.. ,_

_,..-...

0 r- o:) r:- t- t- r- >< r:- !li<

0 ^15:i

-

,-- 0 ^{.p Q) I .p} v t<"\ ro ,- \0 t- L!\ v ^tj-

,-- ^{.p (l)} ... ...

-

^...

^•. ..

^{... .•..}

..

s:: ..s::: t- ro ^t- ro ^r:- ro co ^{t- 00}

I ro

.•... ~

b.O l ^Q)

s::: ^'"d -P

Cl) ro co Lr\ Lr\ co ^\.0 0 r-- 0 ^-.:;j- 0

0 r-1 ^Q) •..

.. .. ..

^{•.. •... •.. •.. •..}

J1i p:::i 'H m m ^m ro ^O'l m ^r-- co co

r-1

Q) 0 t<"\ -tj- V- t- 0, co

'"d \.0 t- ^-tj- co ^{N r- (j'\}

'O t- CT\ I.C\ v ^{N N \0}

·ri t<"\ t<"\ t<"\ t<"\ t<"\ t<\ N

::E

-P r-1 m

...-i

·ri ro t<"\ \0 ,-- N 0 ,-- N ,--

ro ,-- t- ,-- 0 ^{N CT\ tj-} ,--

-P I> ,-- Lf'I 0 m ^{t- Lr\} ,- _v

~ H t<"\ t<\ t<\ N N N N

Q) r::Q

:>

ro

'O r-- ,-- i.- ,-- Lr\ CD v ,-- 0 t-

...•..•.•.• {I) 0 c-- c- ^\.0 t<"\ ~ ^LC\ r-- ^{tj- (j'\}

b.O o< ^tj- t<"\ 0 0 r:-- (l) N Lr\ ,q- N

.!:s:I tjo ,q- v v t<"\ t<"\ t<"\ ,q- -e-

s::: qO

·ri ...-i

> ^r-1

< ,.---... ^{Cl) tj-} 0 ^{N IJ'\ tj-} ,-- t<"\

Q() 'Cl t<, t<\ N ^tj- N r- ^\.0

'Cl ro ^{r-- tj-} t<"\ ,-- N r-

0 •ri N N C\I N C\I C\I ,--

0 ::E

Lr\

! 0 I.!'\

,- ^r-1

...__ _{etl N -tj- (]'"I} co t<\ C\I (j'\ 0 'O ,- ^{t<\ ,--} t- \0 0 ro O'I

.p

.

^{v -tj- ,-- 0 co co -tj- tj-}

H H ^N N N N ,-- ,-- ,--

Q r::Q

co

,-- • \..0 t- ^{l("\ N Lr\} 0 co ^{Lr\ CX) N}

r:o lI\ N N ,-- co ^tj- t<"\

°'

^{r- I..O}

o<( N 0 t-- ^\.0 t<"\ t-- 0 t<"\ 0 0 t<"\ I'('\ N N N (\J C\I t<"\ t<"\

A

. .

^µ:i

.

H ^Q

•.. 0

-tj- \0

-tj- Lr\

...•..•.•.• ...•..•.•.• +;1

-.:t" ro ^"-T

.

⁽¹⁾

,-- I!"\ lI\ ·r:., ~

.

Lr\ ...•..•.•.• Pi-... ,.c :o ,- ^·r:.,

...•..•.•.• Cl) :::s ~ ^{ca co I.{'\} ~

~ ,--

...

H A qO H ..•.•••...

0 ..•.•••... ^Lr\ ~ ro ^{Cl) p:.j} ,-- ^s::: ro ^{I!\ <H} 0 0 µ'.! •

.

Q() • ^{r-1 s:: o8 l.{\ A 0}

.

•

s:: ^{0 r-1 ::;} ...•..•.•.• _ti) ... E: ^I'-;) 0

·rf " < ^{::r: i:x.}

.

^{0 0}

.

~ s:: ₀ ^I-;) 0

..

<t-t H 0 ^.p ·ro¾ "' ^{H A} » ^Jjq 0 ^{'t '"d H (l) •... P-1 li}

.

^{.p :::> s::: Q) 0 .p ·ri} 'cl ^{Q) (Jj}

CJl ro ^{0 ,0} ro s:: A ⁰ >

-P s ^{·rf tfj H 02} s ^•r-t • ^H

H ^·ri ,c 0 .p 0 ^{Q() r-1 U) .p} 'O

0 H ;:s ^{0 Q)} H ^·ri ~ • ^{Q) :o}

ti) 0 p:j C!, A 0 ^U) 0 H A IZ

Tabell 2. SortsforsSk, r~dbeter 1950.

Kvalitetsbedomming av snittede rodbeter pakket i boks.

Middeltall fra 2 fabrikker, unntatt de 2 siste sorter.

3 dommere ved Hver bedamin.ing.

Sort Utse-

Lukt Smak ^Konsi~ Total-

ende stens inntr.

Rubiå OJ0/51 (Otto J. Olson

Hamm.ehog) 7,5 7,7 6,9 6,4 7,0

Crosby

DLF & rnB/54x) 7,7 7,7 7,2 7,2 7,3 Crimson King OE/51 (J. ^{E •}

Ohlsens Enke , Malme) 7,0 _'l, 3 6,7 7,0 7,0 Good for All W:s/54 (Weibull,

Landskrona) 7,3 7,3 6,9 6,5 6,7

Sigma O.E./51 (J. E. Ohlsens

Enke, Malmo) 7,2 1,0 6,5 6,9 6,8

Detroit, Hunderup

s/44

^(L.

l)ehnfeldt, Odense) 7,2 7,2 6,5 6,5 6,7 Cylinder, Spangsb./56 O. E.

(J. E. Ohlsens Enke,

Kobenhavn) 7,3 6,9 6,9 6,9 7,0

Detroit OJo/51 (Otto J, Olson

Hammenhog) 7,0 6,3 6,3 6,0 6,3

Rod Valse O. E. Kj. (J. E.

Ohlsens Enke, Koben-

havn) 6,3 6,6 6,0 6,6 6,0

x) Fællesforeningen for Danmarks Brugsforeninger, Roskilde.

Karakterer:

9 - 10 = utmerket

7 - 8

=

^god

5 - ⁶ = brukbar 3 - 4

=

^dårlig

1 -

.a

⁼ svært dårl.ig.

•

- 8 -

Merknader til bedommelsen i tabell 2 •

•

Sort Pakket v/fabr. A.1

) Pakketv/fabr. B.2 ) Rubia Pen farge. God mild smak Farge pen, noe dypere

rod enn ved A.

Crosby Meget pen kraftig, dyp- Noe lysere enn ved A.

rod. Best farge av alle. Ujevnt snitt~t.

Tydelig egensmak

Crimson King _Pen, mindre dyprod enn Frisk rod farge. Noe foregående. God, men ujevnt snittet.

ikke godt avrundet.

Good for All Pen farge også angitt Frisk rod farge.

litt lys. God"

Sigma Farge som forrige. Sterk Frisk rod, også angitt eddiksmak dekker en el- temmelig lys.

lers utpreget egensmak.

Detroit, Hunderup Farge som forrige. God, Frisk rod, også angitt men litt eddiksmak. temmelig lys.

Cylinder Farge som forrige. God, Frisk rod farge.

men litt lite avrundet. Små skiver.

Detroit O. J. O. Bra farge, men litt ujevn. Ikke pakket Noe fremmet "jordsmak;'

Rod Valse Litt annen rodfarge enn Ikke pakket foregående. Lysere.

For sterk eddiksmak •

•

1) Pakket uten karve. Konsistens for de fleste prover angitt som hard og tildels noe seig •

• 2) Pakket med karveo Smaken for samtlige prover er angitt som god, men lite avrundet. Litt sur.

Konsistens god til meget god for Crosby, ellers god for de andre.

•

,,.-...

til) 0

Lr'\

-

...,

H

(1) Cl) 0 .p A

UJ ro

,-I Pi

eo

0 Cl)

>:l 0 .0

-

--...

,--

·ri

.p co

(1) L[\

~ ^Ci'I

>:l

- °'

• ^ro Pi ^LC\ O'I

I

-

H

..

(1) C\I .p ,--

(1) --...

.0 \.0 tj-

'O ...•.•.•..

:o ^t<\

f.-1 I •.•....

> ^,-- I

ro ...•..••.•...•.•.•.. ,-- v eø ^O"I

-

s:: ^N ,--

·ri

E! ^{.p .p} E! ^Q) s

:o ~ :o

ro ..!< ^ro

(1) ai ⁽¹⁾ /l=l P--1 ~

•

•

~ >:l m

~ ^{r--1 t<'\ r- t<\ r- r- 0}

H ^Ai

.. .. .. .. •.

^•..

-

.p ^U"\ Lr'\ L[\ I.[\ \.[\ \0 ><

i:: ·.-I

•rl s::

r-i ro U)

-P ~

0 ⁰ 0 0 0 0 0 0 0

E-1 ,.c _{r- r-}

..

^•...

.. •.

^•...

.. ..

t- t- t- t- c--

·r(

-P UJ UJ ro

s:: ^{r-i t- 0 t<\ ('(\ 0 r- r-}

(]) A

..

^•..

.. .. .. .. ..

.p \.0 r- r- r- c-- r:-- c-- en ^•r(

•r( en s:: Cl2

::,::: 0 ~

0 c-- t- r- r- r- ^t<\ r-

.0

•. •.

^{•.. •.. •..}

..

^•..

\0 r- r- ^t- r- r:-- r-

·r(

-P Cl)

r-i aS ^{('(\ t<\} t<\ t- 0 r- A •..

•. ..

^{•.. •...}

•.

.,,..._

L[\ Lf\ Lf\ v ^{L[\ L[\} ><

..':fl ^•,-:I

ro s

tQ rn ..':fl

0 r- r:-- ^t<\ t- t<\ t<\ r:--

.0 ^\.0 •.. ^\0

•.

^{\.0 ... \.0 •.. \.0}

•.

^\.0

-

\.0

^..

·ri

.p

en ₀ t<'\ 0 0 r- 0

ro _"'

.. .. ..

^{•.. •..}

--

r-1 \.0 \.0 \.0 I.Q Lf\ \.0 I<

-P Pl

~ ;::I H _Cl)

..!<

0 t<\ t<\ t<\ 0 0 0 r-

.0 r- r- r- r- r:-- r- •..

•. •. .. •. ..

^{\.0 •..}

·ri

-P

U) as ^{t<\ t<'\} 0 t- ^{t<\ t<\} r<"'\

r-1 •..

.. - ^{.. ..}

^•..

^..

Q) P-i ^L[\ L!', Lr'\ Lf\ Lr\ Lf\ \.0 't'l

s:: ^·ri

(1) Q)

.p C1) UJ

~ ~

0 0 r- r- 0 0 0 I'("'\

.0

•.

^•..

.. ..

^•..

.. ..

r- ^{\.0 \.0} r- r- r- r-

'M

P-i ;::I H

Q) 't:f Q0 r-1 s::

s:: ^.-! ::s

'M < ^::i::

~ H

..

^H

+' >, ^{s:: 0 'H 0 .p ·ri 'O (l)}

f.-1 cu .0 Cf} ai ⁰ s::

·r-1 U2 E! ro _E! f.-1 ·r-1

0 ,0 0 ·ri 0 bD ..p r-1

~ ^{f.-1 k 0 ·ri (I)} ~

tQ 0 0 c.!, m A 0

Q)

,.

>

f.-1

~ aS 'O

(I) s

-P

(l)

..!q

~ a.1

.p A

(I)

f..l f..l

æ ^a>

•r;, _Q{) >

:o f.-1

s:: ^Pi

(])

> ^(]) :o r---¾

f.-1 r-1

~ <

,-,..

><