[publikasjonen i pdf]

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIL (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Trykt 1925:

Nr. 151. Folkemengdens bevegelse 1916-1920. II. Sammendrag. (Mouvement de la pi,-

pulation pendant les années 1916 et

1920.

II. Résumé.)

- 152. Sandhetstilstanden og medisinalforhoidene 1921. (Rapport sur l'état sanitaire

et medical.)

- 153. Landbruksareal og husdyrhold 1924. Representativ telling. (Superficies agri-

coles et élevage du Mail de l'année 1924. Recensement représentatif.)

- 154. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. XII. Byggeskikker på den norske lands- bygd. (Recensement du 1' décembre 1920. XII. Types des petits bâtiments à la

campagne en Norvège.)

- 155. Lønninger 1924. (Gages et salaires.)

- 156. Sinnssykeasylenes virksomhet 1922. (Hospices d'aliénés.)

- 157. Sjomannsforsikringen 1922. Fiskerforsikringen 1922. (Assurances contre les

accidents des marins. Assurances contre les accidents des marins pêcheurs.)

158. Folkemengdens bevegelse 1922. (Mouvement de la population.)

- 159. Norges jernbaner 1923/24. (Chemins de fer norvégiens)

160. Kriminalstatistikk og Kriminell Rettspleie 1921 og 1922. (Criminalité et Justice

criminelle.)

- 161. Folketellingen i Norge 1 desember 1920. XIII. Oversikt over livsstillingsstati- stikken og tellingens utførelse. (Recensement du

ler décembre 1920. XIII. Aperçu de la statistique des professions et l'organisation du recensement.)

162. Sinnssykeasylenes virksomhet 1923. (Hospices d'aliénés.)

- 163. Norges kommunale finanser 1922-1923. (Finances des communes.) - 164. Norges industri 1923. (Statistique industrielle.)

- 165. Arbeidslønnen i jordbruket. Driftsåret 1924-25. (Salaires des ouvriers agricoles en

1924-1925.)

- 166. Arbeidsforholdene ved hotell- og kafévirksomhet. (Les conditions de travail

dans les hôtels, restaurants et Wes.)

167. Norges fiskerier 1922. (Grandes pêches maritimes.) -- 168. Forsikringsselskaper 1923. (Sociétés d'assurances.) - 169. Fattigvesenet 1920 og 1921. (Assistance publique.)

- 170. Ulykkesforsikringen 1921 og 1922. (Assurances contre les accidents du travail.) - 171. Norges postvesen 1924. (Statistique postale.)

- 172. Skolevesenets tilstand 1922. (Instruction publique.)

- 173. Fengselsstyrelsens årbok 1923. (Annuaire de l'Administration générale

des prisons 1923.)

174. Norges telegrafvesen 1923-1924. (Télégraphes et téléphones de l'État.) 175. Norges fiskeriet

,

1923. (Grandes pêches maritimes.)1

- 176. Stortingsvalget 1924. (Élections en 1924 pour le .Storting

,.)

- 177. Megling og voldgift. Tariffavtaler og arbeldskonflikter 1924. (Entremise publi-

que et arbitrage. Conventions collectives et conflits da travail en 1924.)

- 178. Norges bergverksdrift 1924. (Mines et usines.)

- 179. Sinnssykeasylenes virksomhet 1921. (Hospices d'aliénés.) - 180. Sykeforsikringen 1924. (Assurance-maladie)

- 181, Norges skibsfart 1924. (Navigation.)

182. Det civile veterinærvesen 1923. (Service vétérinaire civil.)

- 183. Landbruksareal og husdyrhold 1925. Representativ telling.

(Superficies agri- coles et élevage du bétail de l'année 1925. Recensement représentatif.)

- 184. Norges sparebanker 1924. (Caisses d'épargne.)

- 185. Private aktiebanker 1924. (Banques privies

par

actions.)

NORGES OF

^F

ISIELLE STATISTIKK.

STAT I ST I SKE ME DDEL EL SER

UTGITT AV

DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ 431

,

E ^{BIND - 1 9 2 5.}

JOURNAL DU BUREAU CENTRAL DE STATISTIQUE DU ROYAUME DE NORVEGE.

(QUARANTE ET TROISIÈME ANNÉE 1925.)

OSLO.

KOMMISJON HOS H. A S C H E H O U C

O.

1926.

Steenske Boktrykkeri Johannes I3jornstad.

Register.

I. Statistiske månedsoversikter.

Arbeidsmarkedet : des.

1924: s. 53, 1925:

jan. og febr. s. 126,

mars

s. 186, april s. 247,

mai

s. 293, juni s. 333, juli

s.

363, aug.

s.

400, sept. s. 433, okt. s. 479, novbr. og desbr. 535.

Brennevin, gjærspiritus og etyleter,

^til-

virkning av : s. 37.

Engrosprisindeks :

s. 43, 122, 179, 243, 289, 326, 361, 396, 426, 475, 529.

Folkemengdens bevegelse :

1924 : s. 121, 1925 : s. 176, 241, 285, 323, 361, 393, 423, 471, 525.

Konjunkturene

i året 1924 : s.

I.

Konjunkturtabell :

s. 23, 107, 169, 227, 271, 309, 347, 379. 409, 457, 511.

Konkurser og akkordforhandlinger :

^{s. 39.}

Leveomkostninger og detaljpriser :

^1924:

s. 44, 1925: jan. s. 44, febr. s. 123,

mars

s. 180, april s. 244,

mai

s. 290, juni s. 327, juli s. 365, aug. s. 397, sept.

s. 427, okt. s. 476, novbr. og desbr. s. 530.

Norges Banks stilling : s. 42.

Privatbanker.

Sammendrag av måneds-.

opgaver:

s.

40, 177, 287, 325, 363, 395, 425, 474, 528.

Rikstelefon og Rikstelegraf : s.

39.

Skibsfarten

mellem

Norge

og utlandet, s. 38.

Sparebanker.

Sammendrag av månedsop- gayer fra 162 større banker s. 41, 178, 242, 286, 324, 362, 394, 424, 473, 527.

Tollintrader s.

37.

Utvandringen

til oversjøiske

land

: 1924:

s. 42, 1925: s. 121, 176, 241, 285, 323, 361^, 393 423 471 525.^,

A/S Vinmonopolets

salg av sprit og bren- nevin: jan. --mars 1925 sammenlignet med jan.-mars 1923 og 1924 s. 288, jan.-juni 1925 sammenlignet med jan.

-juni 1924 s. 403, juli-sept. 1925 s. 482.

A/S Vinmonopolets

^{salg av}

vin

: jan. juni 1925 sammenlignet med jan.-juni 1924 s. 403, juli-sept. 1925 s. 482

Øltilvirkning : s.

38.

IL Meddelelser og spesialartikler.

Aktieselskap,

norske, i 1923 : s. 85, 1924:

s. 483.

Arbeidspriser i skogbruket : s.7342.

Arealfordelingen

og husdyrholdet i 1925 s. 451.

Betalingsbalanse,

Norges, overfor utlandet i 1923 og 1924: s. 488.

Beboelsesleiligheter,

nettotilvekst

av,

i 1924: 3. kv. s. 82, 4. kv. s. 205, 1925:

1. kv. s. 307, 2. kv. s. 405, 3. kv. s. 508.

Bjørnen i Norge,

s. 154.

Bruttofrakter,

optjente, i 1924 : s. 371.

Drukkenskapsforseelser og

smugling i 1924:

s. 94, 1925:, 1. kv. s. 256, 2. kv. s. 374, 3. kv. s. 443.

Elg, villrein og hjort

felt i 1924: s. 268.

Emisjoner,

offentlige, i 1924 : s. 74, 1925:

1. kv. s. 189, 2. kv. s. 336, 3. kv. s. 436.

Faste eiendommer

i landdistriktene. Gjen- nemsnittspriser i 1924 : s. 453.

Folkemengdens bevegelse

i 1924: s. 131.

Forbudsovertredelser m. v.

i 1924 : s. 265.

Gjeld og tilgodehavender

utlandet pr.

1 okt. 1924: s. 134.

Hosten i Norge, de foreløbige oversikter over, 1925 : s. 448.

Hoststatistikk, nyordning av vår, samt be- regning av årets utbytte av hoi : s. 504.

Høstutbyttet av poteter og rotfrukter 1925, s. 549.

Kommunale bevilgninger til salg og skjenk- ning av vin, fruktvin, mjød og øl i 1925:

s. 260.

Konkurser og akkordforhandlinger i 1924:

s. 92.

Lonnsoversikter for en del av statens an- legg : s. 297.

Lånegjeld, kommunenes, pr. 30 juni 1925 s. 491.

Produksjonen av elektriske maskiner, ap- parater etc. i 1924: s. 503.

Rettspleie, den dyne, 1923 og 1924 : s. 539.

Rovdyr og rovfitgler felt i 1924 s. 454.

Skatteligningen for 1924-25: s. 150.

Skibsfartens utgifter i utlandet : s. 442.

Skogbrand i 1924: s. 296.

Statistiske Centralbyrås personale 31 desbr. 1925 og budgett 1925/26, s. 551 552.

Studentenes levevilkår, statistisk under- søkelse av : s. 208.

Studietur av befolknings- og medisinal - statistikere : s. 407.

Tommerflotningen i de norske vassdrag i året 1924: s. 191.

Utenrikshandelen i 1924: s. 56, 1925: 1.

kv. s. 253, 2. kv. s. 339, 3. kv. s. 439.

Utvandring, den oversjoiske, i 1924:

s. 250.

Verdien av Norges utforsel til forskjel- lige land i 1924 : s. 372.

Verdipapirer, omsetning med utlandet i 1923 og 1924 : s. 338, 1925 : s. 373, 404, 438, 526.

Tillegg.

1. Faste eiendommer i landdistriktene. Gjennemsnittspriser 1924. («Statistiske Med- delelser», nr. 10, 1925.)

2. Kommunenes lånegjeld pr. 30 juni 1925. («Statistiske Meddelelser», nr. 11, 1925.)

TABLE DES MA TIERES.

I. APERÇUS MENSUELS.

Banque de Norvège

^:

p.

42.

Banques privées

^:

résumé des données mensuelles

:

p.

40, 177, 287, 325, 363, 395, 425, 474, 528.

Bière, fabrication de

:

p.

38.

Caisses d'épargne

^:

résumé des données mensuelles des

162

banques les plus grandes

:

p.

41, 178, 242, 286, 324, 362, 394, 424, 473, 527.

Coût de la vie et prix de détail

: 1924:

p.

44, 1925 :

jan. p.

44, fév.

p.

123,

mars p.

180,

avril p.

244,

mai p.

290,

juin p.

327,

juillet p.

365,

août p.

397,

sept.. p.

427,

oct. p.

476, novbr.

et

décbr.

p.

530.

Droits douaniers

^:

p.

37.

Eau-de-vie et

éthyléther,

fabrication de

:

p.

37.

Émigration de la Norvège en

1924 :

p.

42, 1925 :

p.

121, 176, 241, 285, 323, 361, 393, 423, 471.

Faillites portées devant les cours

:

p.

39.

Indice des prix de gros

:

p.

43, 122, 179, 243, 289, 326, 364, 396, 426, 475, 529.

Navigation entre la Norvège et l'étranger:

p 38.

Offices publies de Placement, déc.

1924:

p.

53,1925 :

jan. et

fév.

p.

126,

mars p.

186,

avril p.

247,

mai p.

293,

juin p.

333,

juillet p.

363,

août p.

400,

sept. p.

433,

oct.

p 479, novbr,

et

déchr.

p.

535.

Population de la Norvège. Mouvement en

1924:

p.

121, 1925 :

p.

176, 241, 285, 323, 361, 393, 423, 471.

Situation économique, aperçu de l'année

1924:

p.

1.

Situation économique, aperçu mensuel

:

p.

23, 107, 169, 227, 271, 309, 347, 379, 409, 457, 511.

Télégraphes et téléphones de l'État

:

p.

39.

Vente du vin du Monopole des Vins

S/A

pendant les mois de janvier juin

1925,

comparée avec celle des mois de jan- vier à juin

1924,

p.

403,

juillet

à

sep- tembre

1925,

p.

482.

Vente légale de l'alcool et de l'eau

de-vie

du Monopole des Vins

S/A

pendant les mois de janvier à. mars

1925,

comparée avec

•

celle des mois de janvier à mars

1923

et

1924,

p.

288,

janvier

à.

juin

1925,

comparée avec celle des mois de janvier

^.

à juin

1924,

p.

403,

juillet

à.

septembre

1925,

p.

482.

II. 'DONNÉES DIFFÉRENTES DE STATISTIQUE ET ARTICLES SPÉCIAUX.

Balance des payements étrangers de la Norvège en

1923

et

1924,

p.

488.

Bureau Central de Statistique. Fonction- naires

31

déc.

1925

et budget

1925/26,

p.

551, 552.

Carnassiers et oiseaux de proie tués en

1924:

p.

454.

Commerce extérieur de la Norvège en

1924:

p.

56, 1925 1.

trim. p.

253, 2.

trim.

p.

339, 3.

trim. p.

439.

Contraventions de l'interdiction perma- nente de l'eau-de-vie,

etc.,

en

1924 :

p.

265.

Délits d'ivresse et contrebande,

etc.,

en

1924 :

p.

94, 1925 : 1.

trim. p.

256, 2.

trim. p.

374, 3.

trim. p.

443,

Dépenses de la navigation à l'Étranger, p.

442.

Élans, rennes sauvages et cerf tués en

1924,

p.

268.

Emigration vers les pays transatlantiques en

1924,

p.

250.

Émissions publiques en

1924:

p.

74, 1925:

1.

trim. p.

189, 2.

trim. p.

336, 3.

trim.

p.

436.

Emprunts communaux au

30

juin

1925:

p.

491.

Enquête statistique des conditions de vie des étudiants de l'Université

à

Oslo, p.

208.

Évaluation des revenus et des fortunes pour l'année

1924-25,

p.

150.

Faillites portées devant les cours en

1924,

p.

92.

Flottage du bois sur les fleuves et les lacs de la Norvège en

1924,

p.

191.

Frets bruts gagnés en

1924

p.

371.

Incendie de forêts pendant l'année

1924,

p.

296.

Justice civile en

1923

et

1924,

p.

539.

Licences accordées par les communes de vendre et servir du vin, cidre,

hydro mel

et de la bière en

1925,

p.

260

Logements; accroissement net dans le

3.trim

1924 :

p.

82, 4.

trim. p.

205, 1925 : 1.

trim.

p.307, 2. trim.

p.

405, 3. trim.

p.

508.

L'Ours en Norvège, p.

154.

Population dela Norvège. Mouvement en

1924,

p.

131.

Prix de travail dans la sylviculture, p.

342.

Production des machines et appareils élec- triques,

etc.,

en

1924,

p.

503.

Propriétés foncières dans les communes rurales. Prix moyens en

1924,

p.

453.

Récolte en Norvège en

1925.

Aperçus pré- liminaires, p.

448.

Récolte des pommes de terre et racines en

1925,

p.

549.

Réorganisation de la statistique des ré- coltes et

calculation

du produit de foin de l'année, p.

504.

Salaires dans quelques entreprises de con- struction de l'État, p.

297.

Superficie et répartition de la terre et ani- maux domestiques en

1925,

p.

451.

Sociétés par actions en

1923 :

p.

85, 1924:

p.

483.

Statistique financière le 1 oct.

1924

(va- leurs sur l'Étranger, dette extérieure), p.

134.

Transactions de valeurs entre la Norvège et l'Étranger en

1923

et

1924 :

p.

338, 1925 :

p.

373, 404, 438, 526.

Valeur de l'exportation vers les différents pays en

1924,

p.

372.

Voyage d'étude de la statistique démo- graphique et médicale, p.

407.

APPENDICES.

N" 1.

Propriétés foncières dans les communes rurales. Prix moyens calculés d'après les ventes effectuées pendant l'année

1924.

N 2.

Emprunts communaux pr.

30ième

juin

1925.

I. Statistiske månedsoversikter.

Året 1924 statistisk-økonomisk bedømt.

Der er flere trekk ved året 1924 som synes

h

gi rett til å si at man er kommet et stykke lengere på veien mot normalt økonomisk liv. Vi nevner Dawes planen, som k a n bety en ordning av erstatningsproblemet, og de Forenede Staters kredittgivning til Europa, som både vil kunne lede til øket produksjon og direkte virke på valutakursene, så stabiliseringen av pengene kan skje i de land hvor betingelsene ellers foreligger herfor.

Men selv om disse forhold kan virke som vi har antydet, er det ikke sikkert de vil få anledning til det. Der er ennu så mange — både politiske og finansielle krefter — som kan gripe forstyrrende inn og ødelegge det som er nådd Europa har ennu ikke innstillet sig ph det fredelige samvirke mellem landene som må til om krigens Økonomiske følger skal kunne overvinnes.

For h kunne følge gangen i det økonomiske liv i 1924 vil vi først gi en kort oversikt over denne i de viktigste land.

I de Forenede Stater kan man i grove trekk karakterisere året så : i de

^De

første to måneder en øket virksomhet, fra og med mars stagnasjon og nedgang

^Forenede

Stater virksomheten, som varer til midten av året, derefter øket virksomhet året ut,

_(j

ft.

s.

i begynnelsen svak, senere sterkere, så at man ved utgangen av året er nådd Su

í og

35).

så Wit op som i årets første måned. Tallene i konjunkturtabellen (side 34 og 35) gir uttrykk for dette. Vi nevner at Federal Reserve Bulletin's produksjons- indeks steg fra 111 i desember 1923 til 120 i februar 1924, gikk så ned til 93 i juni og var i november nådd op til 108 og i desember til 119. Lignende be- vegelser viser indeksen for beskjeftigelsen i industrien og ståltrustens ordre- reserver

Prisnivået har hatt en lignende bevegelse som produksjonen, men ut- slagene har vært langt mindre. Stigningen i årets første to måneder er næsten ikke merkbar, nedgangen fra februar til juni var efter Bureau of Labor Stati- stics 7 points (fra 152 til 145) og efter Bradstreet 7 points (fra 140 til 133), den senere stigning fra juni til desember var henholdsvis 12 (145 —157) og 19 (133--151) points. Denne stigning i de siste måneder av 1924 er meget sterk og har bragt prisnivået op til samme Wide som det hadde i begyn•

nelsen av 1923, men dette skyldes for en stor del stigningen i kornprisene.

1925.

2

Viktigere enn bevegelsene i produksjon og priser er dog penge- og kapi- talmarkedets utvikling i det siste år. Pengemarkedet har hele året vært lett, privatdiskontoen viste allerede først i året nedgang, og Federal Reserve Board har 3 ganger nedsatt sin diskonto, 30 april fra 0

2

til 4, 12 juni fra 4 til 3

1

/

2

og 8 august fra 3

1

/

2

til 3 pct. Det lette pengemarked skyldes for største- delen at tilgangen på disponibel lånekapital er øket, dels gjennem gullimport, dels ved forminskelse av statens rentebærende gjeld. I de aller siste måneder har ban- kenes utlån gått op og renten hatt stigende tendens. Den rikelige tilgang på kapital, den lave rente og en øket tillit har gjort at de Forenede Stater har utvidet sin kredittgivning til Europa. I 1924 blev der utlagt utenlandske lån i New York til et beløp av 1 039 millioner dollar mot 237 millioner i 1923.

Av disse lån blev der utlagt 706 millioner dollar i årets 3 siste måneder mot 46 millioner i de samme måneder i 1923. Gullimporten er lavere i 1924 enn i 1923 (258 millioner dollar mot 294), og i desember måned har der vært et eksportoverskudd av gull på 29 millioner dollar (se konjunkturtabellen side 34).

Resultatet av virksomheten synes for mange næringsgrener dog alt i alt ikke å ha vært så godt i 1924 som i 1923, hvis man skal dømme efter den samlede produksjon, som ikke synes å ligge så høit for 1924 som for 1923.

Merkes bør det dog at den sterke prisopgang på korn i høi grad har styrket det amerikanske landbruks stilling.

Utenrikshandelen gir en gunstigere balanse, nemlig en innførsel på 3 611 mill dollar og en utførsel på 4 588 mill. dollar mot 3 789 og 4 165 i 1923.

Til slutt nevnes at arbeidslønningene har fortsatt å stige i 1924. Indeksen for timelønn (1913 = 100) var i 1923 210.6, i 1924 : 228.1 og for ukelønn i 1923 : 195.6, i 1924 : 214.3.

England

I England kan man delvis spore den samme bevegelse i virksomheten som

(jfr. s.

i de Forenede Stater, men utslagene er langt mindre, bl. a. fordi meget vik- 32 og 33) . tige industrigrener som kullindustrien, jern- og stålindustrien ikke har hatt del i den opgang som kan spores i andre virksomhetsgrener, som f. eks. bomulls- industrien og næringsmiddelindustrien i årets siste måneder. Disse forhold illu- streres delvis ved den produksjonsindeks som er beregnet av London and Cambridge Economic Service, og som gjengis nedenfor.

Kull.

^Jern

og

stål. Bomull.

^Nærings- midler.

Total-

indeks.

1. kvartal

100.5 93.7 68.1 118.5 89.6

2. -»- 93.1 90.4 59.1 122.7 90.6

3. 89.0 81.2 52.1 130.9 89.6

92.2 81,6 82.4 133.5 93.9

3 Nr.

1 og 2.

Tallene over arbeidsledigheten gir uttrykk for nogen nedgang, om enn ikke sterk i siste år (jfr. side 33), men de er sterkt påvirket av kullindustriens stilling. Følgende sammenstilling gir uttrykk herfor :

I

alt.

Kull- indu- strien,

Rest.

Utgangen av

desember 1923 9.9 0.5 12.0

»

juni

1924 7.2 2.2 8.6

» desember 9.2 12.8 8.5

Alt i alt synes ikke produksjonen i året å were vesentlig anderledes enn i 1923 ; for viktige artikler som kull, rujern og stål ligger den lavere (jfr. side 33).

Utenrikshandelen viser litt højere tall for utførselen i 1924 og betydelig højere tall for innførselen. Volumet av innførselen ligger 6 pct. over 1913 og av utførselen 20 pct. under 1 91 3. Underskuddet i handelsbalansen absolutt sett er større enn det var i 1923, nemlig 332 mill. X mot 197 i 1 923.

Aktiekursene, som efter en opgang i februar går ned til juli august, har i løpet av høsten steget ikke ubetydelig.

Det engelske prisnivå har beveget sig i samme retning som det amerikanske : litt stigning til og med februar — fra 163 i desember 1923 til 167 i februar efter Board of Trade's indeks og fra 170 til 1 73 i de samme måneder efter Economist —, derefter nedgang til juni—juli — 163 og 1 68 -- og senere op- gang året ut — 170 og 180. Bevegelsen har dog vært svakere enn i de Forenede Stater ; særlig å merke er at de to nevnte indekstall viser et stabilt prisnivå siden oktober, mens de amerikanske nettop efter denne tid er steget sterkt. Leveomkostningene har stort sett beveget sig som prisnivået.

Ingen av de ovennevnte forhold har dog så stor betydning som pundkursens stigning fordi denne åpner muligheten for at England kan gå tilbake til gull- myntfot. Som nevnt i forrige årsoversikt var pundkursen fallende ft a mars 1923 året ut. Dette fall fortsatte i januar 1924, hvorefter pundkursen hevet sig noget i februar ; den holdt sig derefter stort sett stabil, inntil den i årets siste måneder, mest utpreget fra oktober av, er steget sterkt. Stigningen har vedvaret i januar måned 1 925.

For å festne hovedpunktene nevnes at pundet i januar var 86.8i pct. av gullpariteten, i september 91.66 og i desember 96.43. I januar 1925 var det nådd op til 98,26. Kurven på fig. I gjengir bevegelsen i de 3 siste år.

En .forklaring på pundets stigning har mange søkt i renteforskjellen i de

Forenede Stater og England, hvor den offisielle diskonto hele året har vært 4

pct. Som et annet moment har vært nevnt at prisnivået har steget sterkere i

de Forenede Stater enn i England, nemlig med ca. 8 pct. fra juni til desember

mot vel 4 pct. i England. Begge deler har utvilsomt hatt sin betydning, men

1925.

det er verdt å legge merke til at pundet ikke er alene i sin stigning overfor dollar, og det synes som om det først og fremst er årsaker som påvirker dol- larens verdi som er skyld i pundkursens bevegelse. Man må her først og fremst feste sig ved den plasering av amerikansk kapital i Europa som tidligere er omtalt. I forbindelse med omtalen av pundets bevegelse iår kan man ikke und- late å nevne at en lignende utvikling som nu hadde man i de Forenede Stater og i pundkursen i slutten av 1922 og begynnelsen av 1923, et forhold vi kommer nærmere tilbake til nedenfor.

Frankrike

Den inflasjon som preget Frankrikes økonomiske liv i forrige år har fortsatt (j

_{fr. s.}

i 1924, men i et langsommere tempo. Prisnivået, som efter Statistique Générale's 33 ° g

34

).indeks i februar var oppe i 544 gikk i løpet av mars og april ned til 450, for senere efter flere svingninger å være nådd op til 507 i desember. Banque de France's seddelomløp er i årets løp med enkelte avbrytelser steget fra 38 834 mill. francs i januar til 40 604 i desember.

Valutakursene blev efter det voldsomme fall i siste del av 1923 og første del av 1924 — fra 30.82 pet. av gullverdien i oktober 1923 til 22.85 pet, i februar — vesentlig på grunn av støtteaksjon og optatte lån i de Forenede Stater hevet til 31.86 pet , en Wide som dog ikke har kunnet holdes. Francen var i årets siste måned 27.9 pct. av gullpariteten.

Som ifjor har den inflatoriske bevegelse hatt innflydelse på produksjons livet, som, med en avbrytelse på våren, da francens fall blev stanset og pris- nivået foreløbig sank, stort sett har gitt full virksomhet.

Vi nevner at arbeidsledigheten er ubetydelig, og at produksjonen av kull har vært betydelig større enn i forrige år (jfr. s. 34) og overstiger produksjo- nen før krigen. Produksjonen av jern og stål har også steget.

Opbyggingsarbeidet er bragt langt frem. Vi nevner at 91 pct. av indu- strielle bedrifter som blev helt eller delvis ødelagt under krigen er fullstendig gjenreist i september 1924.

Utenrikshandelen viser også stor stigning, en innførsel på 40 133 mill.

fres. i 1924 mot 32 689 mill. frcs. i 1923 og en utførsel på 41 454 mill.

fres. mot 32 433 fres. i forrige hr. Balansen var m. a o. gunstig i 1924, et eksportoverskudd på 1 322 mill frcs. mot et importoverskudd på 2 256 mill.

fres. i 1923.

Et mindre lyst billede gir finansene. Budgettet for 1924 gav underskudd,

og statens gjeld er øket i årets løp, det internasjonale gjeldsspørsmål, som

spiller så stor rolle for Frankrike, er ennu ikke lost, og Dawes-planen har ennu

ikke begynt å virke. Disse forhold har utvilsomt bidratt til inflasjon i Frank-

rike og valutaens fall. Det er først i året 1925 at de bestrebelser som er

gjort for en sanering av de franske finanser kan begynne å virke.

5 Nr.

i

og 2.

Ordningen av det Tyske Rikes pengevesen må stort sett sies å ha lettet for-

^Tyskland

holdene, om enn vanskelighetene for virksomheten er store. Ruhrokkupasjonen

^(‚Jfr. s. 32).

og inflasjonens vanvittige utvikling hosten 1923 førte til slutt til uholdbare til- stander, og stabiliseringen av pengevesenet gjennem rentemarken fulgtes av nogen bedring i de Økonomiske forhold. Et uttrykk for virksomhetens gang gir arbeids- ledighetstallene, som fra november og desember 1923, da de var oppe i 23.4 og 28.2 pct., synker til 8.6 pct. i mai 1924. Fra april av og utover somme- ren inntrer der en akutt krise, vesentlig på grunn av kredittstramning ; men denne krise synes forholdsvis hurtig å were overvunnet. I de to siste kvartaler er der igjen inntrådt bedring i forholdene. Dette skyldes dels Londonnerover- enskomsten, dels at der har vært nogen øket tilgang på utenlandsk kapital Gangen i bevegelsen siden mai illustreres delvis ved arbeidsledighetstallene, som i juli — august var nådd op i 12.5 pct., for siden å synke til 7.3 pct. i november. Kon- kursene, som tiltok overordentlig sterkt i første halvår, har også siden juli gått ned.

I forbindelse med omtalen av virksomheten nevnes at kullproduksjonen i 1924 har nådd op til 118.8 mill. tonn stenkull og 124.36 mill. tonn brunkull mot 62.2 og 118.2 i 1923, at produksjonen av rujern er anslått til 6.2 mill.

tonn mot 4 mill. tonn i 1923 og produksjonen av stål til 9.2 mill. tonn mot 5 mill. tonn i 1923.

Prisnivået i Tyskland steg i de første måneder av året fra 117 i januar til 124 i april, sank så til 115 i juli, for siden å stige til 134 i desember. Leve- omkostningene har stort sett beveget sig efter samme linje.

En av de heldigste følger av stabiliseringen er at det har lykkes ^å bringe orden i statsfinansene, som nu viser at inntektene er større enn utgiftene.

De lyspunkter som er å merke ved utviklingen i Tyskland behøver dog ikke å bety at forholdene endelig er ordnet. Næringslivet lider ennu av kapital- mangel, og Dawes-planen har ennu ikke begynt å virke for alvor. Det er først når man ser om det tyske næringsliv formår å innstille sig efter denne, og om det lykkes å overføre erstatningsbeløpene fra tysk til fremmed valuta at det kan vise sig om den ordning som nu er truffet vil kunne holde.

Utenrikshandelen har øket ikke ubetydelig i årets løp, men balansen er dog passiv (jfr. s. 32).

Det viktigste trekk ved Sveriges Økonomi i 1924 er at Riksbanken 1 april

^Sverige

gikk over til gullinnløsning. Idet man henviser til konjunkturtabellen side 30,

^{(jfr. s. 30).}

som viser at prisnivået stort sett har beveget sig efter samme linjer som i

de Forenede Stater, anføres at stillingen i Ekonomisk Översikt nr. 4 for 1924

karakteriseres som sund og stabil, men der er liten foretagsomhet, et forhold

som beror på at industrien arbeider med liten gevinst

1925.

6

Danmark I

flere retninger har utviklingen i Danmark gått i samme retning som i (jfr.

s. 30

Norge, Mellem valutaene og prisnivåenes utvikling i de to land er der således

og s. 31).

ganske stor likhet (jfr. fig. 1 og 2). Ved vedtagelsen av valutaordningen 20 desember har man fastsatt en ordning for stabilisering hvorefter kursen på dollar inntil i januar 1927 højst skal were 5.74 danske kroner og ellers stige jevnt lOpet av de to år til 5.32 kroner. Denne ordning har ennu ikke stått sin prøve.

Virksomheten i Danmark karakteriseres i Statistiske Efterretninger nr. 1 ved følgende uttalelse : Det danske erhvervsliv synes i 1924 å ha arbeidet tilfreds- stillende og har opnådd en ikke liten grad av stabilitet. Vi vil her peke på at arbeidsledigheten har gått noget ned, at utførselen av landbruksprodukter har steget i året, og at betalingsbalansen er betydelig gunstigere enn i 1923.

De trekk vi har gjengitt av utviklingen i de forskjellige land vil sammen med konjunkturtabellen kunne gi grunnlag for en felleskarakteristikk av 1924.

Vi sa i oversikten ifjor at der tross ulikheter i utviklingen i landene var visse fellestrekk. Disse fellestrekk er i 1924 utvilsomt blitt mere fremtredende, og dette kommer tydeligst til syne i prisnivåene, som overalt har et høidepunkt i en av første kvartals måneder, et lavpunkt i sommermånedene, og så stiger sterkt utover høsten.

Fig.

1. Valutakursene notert i

New York

i procent av gullpariteten.

En/cìì,á

--- Da r2;1/a/4

IT-Paii/f Ply

N

\

'1922

1 1 iIIt Ilt

1926

i

4

92»

^,14-

f

I 90

So

70

Go

So

go

30

7 Nr.

1

og

2.

Også de fleste europeiske valutaer har en fellesbevegelse overfor dollaren, som dog ikke er så utpreget i årets første halvdel som i den siste. I årets første halvdel er kursene på de fleste europeiske valutaer svake, ,i annet halvår faste eller sterkt stigende. Det er det siste som mest har trukket opmerksorn- heten til sig, og som har gjort spørsmålet om Englands og dermed en rekke lands overgang til gullmyntfot aktuelt Hvis bevegelsen i kursene i 1924 også vil fore til dette i løpet av første halvdel av inneværende år, har det en over- ordentlig stor betydning for Europas næringsliv, for intet har bidratt så meget til å virke forstyrrende på det økonomiske liv som det ustabile pengevesen. Det er imidlertid ikke gitt at vi når det mål som man har i sikte Ser man nemlig på valutakursenes bevegelse siden 1920, vil man finne at pundkursen en gang før efter 1920 har hatt en lignende stigning som høsten 1924. Pundkursen steg nemlig fra 91

20

pet. av gullparitet i oktober 1922 til 96.49 pct. i mars 1923.

Stigningen faller i tid sammen med det tilløp til utvikling henimot en høikon- junktur som viste sig i de Forenede Stater i siste del av 1922 og begynnelsen av 1923. I dette tidsrum steg det amerikanske prisnivå, mens det engelske prisnivå i samme tidsrum beveget sig innen snevre grenser. Man er naturligvis opmerksom på at der nu er andre og sterkere krefter som virker, og at for- holdene nu ligger anderledes gunstig an enn den gang, forhold som vi har nevnt ovenfor. Vi har her villet peke på utviklingen i 1922-23 fordi man ikke skal tape av syne muligheten for tilbakeslag og heller ikke glemme hvor av- hengig man på disse områder er av den vei utviklingen i de Forenede Stater tar.

Valutakursene og prisnivåenes bevegelse er det av overordentlig stor betyd- ning å følge, men de er bare den ene side av saken. Den annen side er virk- somhetens gang. Vi merker her — som før om årene — den sterke forbin- delse der er mellem disse forhold. Land hvor prisnivåene er påvirket av infla- sjonstendenser har vist en større virksomhet enn land som nylig har stabilisert sitt prisnivå, eller som arbeider henimot en gullstandard. Alt i alt kan man si at der er nogen økning i virksomhet og produksjon, men ikke på langt war så, sterk som økningen var i løpet av 1923. Både produksjonstallene, arbeidsledig- hetstallene og opgavene over utenrikshandelen i konjunkturtabellen tyder herpå.

Heller ikke fraktmarkedets utvikling i 1924 viser nogen vesentlig endring når man ser året under ett, til tross for den stigning fraktene viste på enkelte mar- keder i høstmånedene.

Disse forskjellige betraktninger munner ut i at de vesentligste og viktigste lyspunkter i året 1924 er å finne pl pengevesenets og finansenes område. Hertil må da først og fremst regnes at inflasjonsbølgen i Tyskland er stanset, og at der ved Dawes-planens vedtagelse er skapt mulighet for ordningen av krigs- erstatningsspørsmålet Men ennu er spørsmålet om den interallierte gjeld uløst, det samme gjelder spørsmålet om finansenes sanering i mange land.

På ett vis kan man si at det er et fremskritt at de pengepolitiske og finan-

sielle spørsmål synes nærmere sin løsning enn ved forrige årsskifte. Men hermed

har man ikke nådd målet : en produksjonsøkning som gir full beskjeftigelse. På

1925. 8

dette område synes bevegelsen å være langsom, og det er vel sannsynlig at en stabilisering av pengene i første omgang ikke vil påskynde den. Forstyr- relsen av Europas økonomiske organisasjon, forskyvningen av levestandard og kapitalmangelen, som er en følge av krigen, er ennn på langt nær overvunnet.

Hertil kommer at Europa i de kommende år i større utstrekning enn før blir nødt til å underholde den største del av sitt befolkningsoverskudd fordi ut- vandringsmulighetene er blitt sterkt begrenset. Disse forhold gjør at man neppe kan vente at man i løpet av 1925 skal nå frem til en virksomhet i Europa som gir full beskjeftigelse og til produksjonsvilkår som før krigen.

Norge.

Som i 1923 er det først og fremst prisnivåets utvikling --- det fortsatte

Alminde-

fall i pengenes verdi — som har satt sitt preg på året. Efter Byråets engros-

konjunk

lige . .

prisindeks var indekstallet i januar 251 og steg til 264 i mars, derefter går det

turtegn. -

ned til 261 i mai for senere å stige, til å begynne med svakt, senere sterkere,

inntil det i desember er nådd op i 279. Leveomkostningene er også steget i årets løp, fra 234 i desember 1923 til 266 i desember 1924. Som kurvene på fig. 2 gir

Fig. Bevegelsen

i det

norske prisnivå sammenlignet med utlandets.

110

I 1 43

I 492't

no,qt

.f to i e,.

-.

lbs_

240 L'anrn a ph

::::: "" -' Sr e, 6 gr

__„_:---:. E;79 l e a ad

DI FoP e n, ^de

.

2oo

■4 11

.

AMA

a

1

111111.11110111111PIS

.."...--Z/--- £20

200

140

.... ---

-- - _ ..---

.----' ` -------.--:- 1So

1 4o 140

-...-__ ..

--- --. - --- ...-- --...

1No

-,-^-1-,,,'-"-- • --"---- _--....

-...--•

..._...-

.

Pt.

_I

i,to

194_

i

_L.,. ,..„us...

I i J 1

Q /V /.7 a Al O J. ,0

Nr. 1 og 2.

iI

0t

iv

11

t

,...

IA

i ,

i ------.:

I t:/, isII11

I1

0 .•:

ii

11' ,

;I .

\ 't ". t211W

1 ,

I

I•‘ 1•

...i

..

‘.. .iii.

I \. r ,

, /.

I\D".. ,‘( 1t •tI•....,. .•./1‘ ti

ii

ft) .

I \,....ti...

-—'—'.

'"\ZIN L.

\..% I■ * \,

1..1 ,, D','\N1j1\/o/. 1.a't

, .

---..,..\ i•../o I...i

Ir‘,,. 1\■

N,

. ,1 ...., ■

,. 4.. L' .

1 ■,,,

,%,,

. \ ,..i o.9-,,,,/....

. . . 1/0/

•Ie,

I

,...

\,

c. Ii e_.

.,s.44. ,.

C\ ,iI.

I .t 1

el:

\.i .1...1 ISi .. .r1.\\`-...,,...,0-4

, , 1 ■,.1

0 ,,'■ ' i ,.'. *"."..i ..

,1

I.s..ex.,.....II.s'•\%`\l‘

,. I1 I I

1 )%,.>.Ai.,' ...'II) 51 , 4 1 1_

\l•IIr.-I .\,..re) I1■ 111...., ;s,7 .i1I .

.: CiCYN-- ■C),

4,, 1isi

1., ,.'.., /1...i'1.e .1,,i .\ ,—1 r./''I ' i ,

I -.‘

,\.‘\ I■‘ ..1. o\

\, 11 t,, )5.'..1 II %•. /c's\%"./,A,I.\--- ',TA,.1i1

'II1 1:7 \.„,\ 1,I.‘ /

.

j

itl,.

II

,

t,ogs.2<4)o

1925.

10

uttrykk for har prisnivået • i Norge steget sterkere enn i de andre land, og det som er viktigere : bevegelsen i løpet av 1923 og 1924 viser stort sett en stadig forhøjelse. Dette blir særlig tydelig når man sammenholder bevegelsen i Norge med bevegelsen i England, Sverige og de Forenede Stater. I disse land viser bevegelsen at der er opnå',dd en høi grad av stabilitet, som særlig i Sverige og de Forenede Stater ytrer sig som svingninger omkring et like- vektspunkt ; i Norge og Danmark har prisnivået stadig forskjøvet sig opover.

Bevegelsen i engrosprisindeksens enkelte grupper vil ses av fig. 3 side 9.

Valutakursene forverret sig sterkt i årets første måneder, men har siden med en avbrytelse i juni og juli forbedret sig betydelig. Dollarkursen var i februar kr. 7.50 og i desember 6.(;5 og pundkursen i februar 32.26 og i desember 31.18.

Norges Banks seddeleirkulasjon har alt i alt i gjennemsnitt ligget noget lavere i 1924 enn i 1923. Gjennemsnittet av månedstallene var for 1924 378.7 mot 384.1 for 1923. Diskontoen er endret en gang fra 7 til 6

¹

/

2

pet. 25 november.

Virksomheten, som stort sett er øket i året -- både arbeidsledighetstall, produksjonsopgaver og eksporttall gir uttrykk herfor —, har ikke nådd det omfang man kunde ha ventet på grunn av den store arbeidsstans fra 14 februar til 27 mai, som, da den var på det høieste, direkte berørte 60 000 arbeidere.

Kursene på industriaktier, som steg i årets første måned, falt i april og mai og har siden svinget omkring 83 — 85 med noget nedadgående tendens i årets siste måneder. Alt i alt har de dog ligget 110.ere enn i 1924.

Før vi går nærmere inn på årets gang og plass, vil vi kaste et blikk på de forskjellige virksomhetsgrener og de forhold som står i forbindelse hermed.

Penger

Norges Banks seddeleirkulasjon har i gjennemsnitt ligget noget lavere i

og bank.

1924 enn i 1923 (378.7 mill. kr. i årsgjennemsnitt mot 384.1 mill. kr. i 1923. Gjennemsnittlig lå seddelmengden omtrent på samme høide som i 1922, da den utgjorde 377.3 mill. kr. Der er allerede nedgang i mars — når man tar hensyn til den normale sesongbevegelse. Senere er der tider med nogen stramning. Særlig sterkt var kravet på sedler i desember ; men de følgende opgjør viste at sedlene strømmet tilbake igjen.

Utlånene er gått sterkere ned. Sesongbevegelser tatt i betraktning er der uavbrutt nedgang til og med april, hvorefter de til • august stiger til samme nivå som ved årets begynnelse. Siden har de vist avgjort og sterkt fall.

De er derved kommet under 400 mill. kr., hvilket ikke har inntruffet siden nedgangstiden begynte.

Utlånene i 96 større aktiebanker er gått ned fra 2 504.7 mill. kr. i

januar til 2 351.8 mill. kr. i november eller med 152.9 mill. kr., mens ned-

gangen for de tilsvarende måneder i 1923 var 273.6 mill. kr. Størsteparten

av nedgangen representerer imidlertid avskrivninger. — Innskuddene sank fra

11

^{Nr. 1}

^og

^2,

2 568.9 mill. kr. i januar til 2 387.0 mill. kr. i desember eller med 181.9 mill. kr , mot 391.6 mill kr. det samme tidsrum i 1923.

Aktiebankenes saldo med utlandet utgjorde ved utgangen av november 102.8 mill. kr. i vår disfavor mot 96.6 mill. kr. på samme tidspunkt i 1923.

Utlån og innskudd i sparebanker, som alle tidligere år har vært i stigning, synes i 1924 å være kulminert. Der har i 1924 vært nogen nedgang fra måned til måned.

Emisjonsvirksomheten har vært noget store i 1924 enn i 1923.

^-

I alt er der utlagt 132 emisjoner til et samlet beløp av 178 mill. kr , hvorav 134.7 er frembudt til offentlig tegning. bet samlede emisjonsbelop i 1923 var 122.6 mill. kr. Der blev i 1924 utlagt 12 obligasjonslån på tils. 121.7 mill. kr. mot 9 i 1923 på tils. 70.7 mill. kr. 11 av lånene i 1924 er utlagt i første halvår. Renten har vært hoi — 6 A, 6

¹

/

²

pct.

Nærmere oplysninger om emisjonsvirksomheten finnes i spesialartikkelen på side 74.

I 1924 er yderligere 4 aktiebanker satt under offentlig administrasjon.

I alt 25 aktiebanker var ved årets utgang under offentlig administrasjon.

Disse hadde ved utgangen av 1923 en innskuddskapital på tils. 828.2 mill. kr.

eller 36.6 pct. av alle aktiebankers innskudd. Sparebankene har likesom tidligere klart sig godt.

Aktiekursene har gjennemgående steget i 1924. Det gjelder alle grupper så nær

som bankaktier . Disse har vært omtrent uforandret, eller efter en liten nedgang

de forste måneder av året er de igjen steget litt i siste halvpart. Man hitsetter

i tabellen nedenfor en indeksberegning som viser de forskjellige aktiekursers

bevegelser. Flere grupper

--

industri, skibsfart, handel og transport — synes

bære merke efter den store lockout. Efter en sterk opgang de to forste

måneder av året viser vårmånedene mars og april lavere tall. Siden har

kursene for industriaktier tatt sig op en del, uten at de gir uttrykk for nogen

stigende tendens. Skibsaktier, som er sterkt avhengige av stillingen på frakt-

markedet, holdt sig lavt helt til august. De tre folgende måneder viser hoiere

tall, mens kursene i desember igjen er falt.

Utenriks^-

Verdien av utførselen var i 1923 1 063.7 mill. kr. og av innfOrselen

handelen i 547.8.

Innførselsoverskuddet var altså 484.1 mill. kr. Dette betegner en

og hurl^-

bedring. I 1923 var utførselen 830.9 mill. kr., innførselen 1 342.8 mill. kr,

dels-

balansen. ,

og underskuddet 511.9 mill. kr. Efter kroneverdien i 1913 vilde disse underskudd ha representert 220 og 180 mill. kr. Til sammenligning skal nevnes at underskuddet i 1912, som var et godt hr, var 190 mill. kr.

En kalkyle over betalingsbalansen viser et underskudd i 1924 på 130 — 140 mill. kr. Dette svarer til 50 mill. kr. — gamle kroner —, et beløp som ikke var ualmindelig før krigen.

Utviklingen har for så vidt vært gUnstig i 1924. Det samme billede gir også beregningen over utenrikshandelens volum, som er omtalt i oversikten pa side 56.

1925.

12

Skibs- farten.

Norges samlede registrerte handelsflåte bestod ifølge en foreløbig opgave fra Sjøfartskontoret ved utgangen av 1924 av 3 634 skib på tilsammen 2 603 082 brutto-tonn, sammenlignet med 3 668 skib på tilsammen ,2 572 010 brutto-tonn ved utgangen av 1923, en Okning i løpet av året ph 31 072 brutto-tonn eller 1.2 pct. Til sammenligning kan anføres at flåten i 1923 viste en n e d- .

gang på 34 402 brutto-tonn. økningen i 1924 skyldes en nettotilgang såvel for dampskib som motorskib, damptonnasjen ^er således øket med over 50 000 br.-tonn og motortonnasjen med over 44 000 br.-tonn. Seiiskibstonnasjen viser på den annen side en nettoavgang i løpet av året på næsten 64 000 br. tonn.

Alt i alt er vår flates e f f e kti vi t e t øket i det år som gikk med mer enn de ovenfor anførte

1.2

pet., idet den avhendede og forliste tonnasje (for en stor del seilskib) er erstattet med mere ^moderne skib.

Av den nybyggede tonnasje som kom til i 1924 var 21 203 br -tonn bygget i Norge, mens hele 54 431 tonn var bygget i utlandet. De tilsvarende tall for 1923 var 37 100 tonn og 38 900 tonn.

Fraktene ph verdensmarkedet har i 1924 stort sett ligget litt Were enn i foregående år. Det engelske Chamber of Shipping's fraktindeks for turfrakter steg fra desember 1923 til mars 1924 fra 28.1 til 32.1. I de følgende måneder

_

13

^{Nr. i}

^og

^2.

Kursene på skibsaktier beveger sig i det store og hele parallelt med frak- tene på verdensmarkedet dog således at aktiekursene gjerne går litt foran fraktene og diskonterer bevegelsene i disse. Ifølge Byråets aktieindeks steg skibsaktiene fra høsten 1923 til og med februar 1924 (ftaktene kulminerte som ovenfor nevnt i mars), for derefter å synke utover våren til og med juli. Der- efter steg kursene til og med september (fraktene kulminerte i oktober). I de siste måneder har tendensen nærmest vært nedadgående. Ser man på hele året under ett, har kursene ligget adskillig (over 20 pct.) Were i 1924 enn i 1923.

Av emisjonsstatistikken fremgår at der i 1924 blev utlagt til offentlig tegning 25.9 mill. kr. i skibsaktieselskap, sammenlignet med 19.2 mill. kr. i 1923 og 17.3 mill. kr. i 1922. Altså en del stigning.

Arbeidsledigheten blandt sjøfolk har avtatt. Arbeidsinspektørens situasjons- rapport over arbeidssøkende sjømenn ved de offentlige kontorer viser således at der pr. 10 desember 1924 var anmeldt 1 547 ledige sjøfolk mot i 957 pr. 11 desember 1923.

Av norske sjømenn i fremmede havner er der i 1924 gjennem Handels- departementets sjøfartsavdeling hjemsendt kr. 1 456 716 mot i 1923 kr. 987 506, en økning på kr. 469 210. Månedshyrene for sjøfolk er i løpet av sommeren og høsten 1924 forhOiet med 8 pct.

Opgavene over 'ankommet og avgått tonnasje viser at skibsfarten mellem Norge og utlandet har vært livligere i 1924 enn i 1923. Den samlede tonnasje (netto) som er kommet til og gått fra Norge er steget fra ca. 9

9

mill. tonn i 1923 til ca. 11.9 mill. tonn i 1924. Denne stigning skyldes delvis den økte malmtrafikk på Narvik

Såvidt man kan dømme efter de opgaver man har — vesentlig arbeids-

^Indu-

ledighetstall, eksport- og importtall — er industriens virksomhet, når der ses bort fra

^strien.

konflikten våren 1924, øket i årets løp. Dessverre er de tall man har for beskjeftigelsen ikke helt brukbare til belysning av forholdene i 1924. De arbeids- ledighetsprocenter blandt fagforeningsmedlemmer som står i konjunkturtabellen er mindre gode for det år som gikk, vesentlig som følge av de unormale for- hold under arbeidskonflikten om våren, og da flere arbeidsledighetskasser er op- hevet, er også materialet blitt nokså begrenset. For 1924 er antagelig situa- sjonsrapportene fra arbeidskontorene bedre egnet til å gi et billede av beskjef- tigelsesgraden Det må imidlertid erindres at disse tall ikke bare gjelder indu- strien, men alt arbeide som formidles gjennem arbeidskontorene, herunder bl. a.

landbruk og ulært arbeide. Man skal bare peke på at den beregnede totale arbeidsledighet i riket gjennemgående viser lavere tall enn i 1923. De arbei- dere som var rammet av konflikten er da ikke tatt med. Først november og desember viser økning av arbeidsledigheten i sammenligning med de tilsvarende måneder i 1923.

Det beste billede for industriens vedkommende får man ved å stille sammen

de tall man har for de viktigste industrigrener.

1925.

14

For tr eind ustri en er eksporttallene veiledende. I artikkelen om utenrikshandelen ses tallene på side 67. Høvellasteksporten overstiger noget fjorårets, idet den andrar til 313 980 m. mot 281 995 m.' i 1923 ; det samme gjelder kassebordeksporten mens utførselen av planker, battens og bord er gått tilbake. Der er her en nedgang fra 223 602 in," til 186 173 m.'. For props er der imidlertid en meget stor nedgang, fra 213 035 m.

³

til 146 87 1 m.

³

. Arbeids

^-

konflikten våren 1924 nedsatte produksjonen

-

meget sterkt ; men efterat konflikten var lost, har eksporten vært meget livlig. Adskillig av produksjonstapet ^er tatt igjen, til tross for at prisene på verdensmarkedet har vært noget lavere enn i 1923 Prisene på trelast har nemlig i 1924 utviklet sig ^mindre gunstig på våre eksportmarkeder. Noteringene ute falt høsten 1923. Der kunde så delvis merkes litt opgang i begynnelsen av 1924 ; men da satte arbeidskonflikten inn hos oss og hindret enhver virksomhet Senere har der vært synkende priser.

Imidlertid er kursen på X steget, og da der selges mest i denne valuta, ^har dette reddet situasjonen for brukene.

For tre mass e- og pap irin dustrien foreligger der tall over pro- duksjonen i årets løp. (Se konjunkturtabellen side 26.) For papirmassens vedkommende begynner året med en stor produksjon. Derefter setter arbeids- konflikten inn, og tallet synker voldsomt. Efter konfliktens ophør er der sterkt Øket virksomhet med en større månedlig produksjon enn i nogen av de siste år. Derigjennem er produksjonstapet delvis opveiet. Produksjonen utgjorde 412 543 tonn (tørr beregning) mot 454 297 tonn (tørr beregning) i 1923. Her er tremasse og cellulose regnet sammen. Som det fremgår av eksporttallene, som omtales i det følgende, er det celluloseproduksjonen som er minsket. Man gjør opmerksom på at produksjonsop- gavenikke erfullstendig da der mangler tall for nogen tresliperier med en samlet kapaci- tet på 6 A, 7 000 tonn tremasse (tørr beregning). For papir- og pappfabrikkenes vedkom- mende kan man konstatere det samme betydelige produksjonstap om våren som for tremasse- og papirindustrien. iste kvartal viser adskillig nedgang i produksjonen, men først i 2net kvartal virker konflikten med hele sin tyngde. 3dje kvartal viser sterkt øket virksomhet. Til og med 3dje kvartal 1924 er der produsert 157 334 tonn mot 195 449 tonn i samme tidsrum 1923 Man tør gå ut fra at 4de kvartal vil vise så gode produksjonstall at produksjonstapet fra våren 1924 vil bli yderligere opveiet. Eksporttallene ses av tabellen på side 67 For tremasse ^er fjorårets eksportkvantum nådd, mens celluloseeksporten fremdeles ligger tilbake.

Heller ikke for papirets vedkommende er fjorårets tall nådd Prisene på tremasse og cellulose har likesom trelastprisene vært lavere i 1924 enn i 1923, regnet i X og $. Denne nedgang er imidlertid delvis mer enn opveiet ved at kursene på disse valutaer har vært høiere i 1924 enn i 1923, Gjennemsnittlig ligger således pundkursen ca. 15 pct. over kursene i 1923. Det er vesentlig denne kursstigning som har bevirket at fabrikkene har hatt et forholdsvis godt år.

Prisene var for øvrig forholdsvis stabile i 1924 helt til høsten, da de begynte

å synke. Også for papir gjelder det at det vesentlig er kursstigningen som

15 Nr. 1 og 2.

lettet stillingen for fabrikkene. Papir hører heller ikke til de varer som har tatt del i prisstigningen på verdensmarkedet Der var en liten opgang for våre viktigste papirkvaliteter utover våren og sommeren, men senere er der igjen noget prisfall.

Til belysning av virksomheten i de øvrige viktigere eksportindustrier må man vesentlig holde sig til eksporttallene. I den nevnte artikkel om uten- rikshandelen finnes eksporttallene for en rekke viktigere varers vedkommende på side 67-. Man fester sig ved den voldsomme opgang som herm e tikk - industr i en har. Det eksporterte kvantum overstiger betydelig tidligere års. I alt er der skibet 40 275 tonn mot 21 388 tonn i 1923, og i 1913 var tallet ca. 31 000 tonn. I krigsårene hadde man delvis meget høiere tall, men da var konjunkturene ekscepsjonelle. Året 1924 må for denne industris vedkommende karakteriseres som meget godt. Eksportverdien er øket fra ca.

39 mill. kroner til 83 mill. kroner.

Bergverk sindustrien er også gått frem i 1924. Man fester sig ved at eksporten av svovelkis, som er denne industris hovedprodukt, er større enn i 1923, om man ennu ikke har nådd fullt op til eksporttallet for 1913. Større stigning er der i jernmalmeksporten, som er gått sterkt frem i 1924. Total- kvantummet er 524 661 tonn mot 358 821 tonn i 1923. Det er A/S Sydvaranger som har utvidet virksomheten så sterkt.

Den elektrokjemiske industri blev også satt tilbake ved arbeidskonflikten våren 1924, men der kan allikevel fremvises gode eksporttall for en rekke produkter -- om der enn er nogen nedgang fra 1923. Av norgesalpeter er der utført 131 298 tonn mot 147 233 tonn i 1923. Der er således nogen tilbakegang. Den elektrometallurgiske industri har hatt et meget bemerkelsesverdig opsving i 1924, som gir sig utslag i et sterkt stigende utførselstall. Aluminiumseksporten er således gått op til 19 425 tonn fra 12 902 tonn i 1923. Sterk stigning kan man også konstatere for ferro- legeringer. Man har her ea betydelig utførselsartikkel i ferromangan. I alt er verdien av metalleksporten øket fra vel 48 mill. kroner i 1923 til ca. 100 mill. kroner i 1924. Videre skal man peke på cementindustriens store fremgang. Eksportkvantummet utgjorde i 1924 199 210 tonn mot 109 652 tonn i 1923. De siste år har kunnet fremvise en stadig stigende vekst. Det er særlig U S. A. som har optrådt som kjøper. Vår stenindustri er ennu ikke kommet over vanskelighetene ; forholdene har rettet på sig betydelig siden 1920 —1921, men eksporttallene er fremdeles gjennemgå'iende ikke så store.

I sammenligning med 1923 er der adskillig tilbakegang i eksporten av gatesten, men til gjengjeld er der solgt mere kantsten og fortågsheller. Man skal videre nevne f e t t her dnin gsindus trio n, som har stigende betydning. Der er yderligere vekst fra 1923 til 1924.

Disse opgaver over eksporten av våre viktigere utførselsartikler viser så-

ledes god fremgang for mange viktigere artikler, for andre er der nogen ned-

gang i eksporttallene, vesentlig som følge av arbeidskonflikten ivår ; men ned-

1925. i€;

gangen er dog ikke særlig stor, idet størstedelen av produksjonstapet er tatt igjen ved forsterket virksomhet utover sommeren og høsten.

Heller ikke for hjemmeindustriens vedkommende kan man direkte konstatere beskjeftigelsesgraden gjennem året. Man .må her vesentlig dømme efter importen av råstoffer. Disse tall kan selvfølgelig yde adskillig veiledning for flere bran- cher. Innførselen av en del viktigere råstoffer er samlet i tabellen på side 65 i artikkelen om utenrikshandelen.

For m e t allin du s tr i e n, som er den viktigste av de industrier man henfører til hjemmeindustrien for så vidt den beskjeftiger flest arbeidere, har man månedlige opgaver over antall beskjeftigede arbeidere. Opgaven viser arbeids styrken i de bedrifter som er tilsluttet de mekaniske verksteders landsforening.

Tallene er innført i konjunkturtabellen på side 27. Under arbeidskonflikten blev arbeidsstyrken redusert til et minimum ; men senere er der jevn fremgang, og i november utgjør arbeiderantallet 15 500 mann. For desember er tallet 14 410. I 1923 svingte arbeiderantallet for de fleste måneder mellem 10 og 11 000 mann. Det er en ganske bemerkelsesverdig opgang. Men om det er en varig bedring kan man ikke sikkert si. Fremgangen antas delvis å være en følge av den lange arbeidsstans, idet bestillinger har hopet sig op. Innførselen av forskjellige

è

råstoffer til metallindustrien ^er dog gått op. Det gjelder stang-, bolt- og båndjern, plater og rujern, for h nevne de viktigste.

Tekstilindustrien og skotøiindustrien hører til de indu- strier som har hatt vanskelig for å komme i full gang efter krisen. Man kan regne med at forholdene har bedret sig i 1924, ikke minst som følge av den beskyttelse som gulltollen gir. Arbeidskonflikten om våren satte selvfølgelig produk- sjonen sterkt ned ; senere har det vært Øket virksomhet Dette gjelder dog særlig skotøiindustrien. At forholdene har forandret sig betydelig for denne industri fremgår bl. a. av at skotøiimporten har sunket til adskillig under halv- parten i sammenligning med 1923. For t e k s t i 1 i n du s t ri en kan inn- førselen av spinnestoffer gi nogen veiledning til bedømmelse av beskjeftigelses- graden. Til tross for arbeidsstansen er der nogen stigning i bomullsimporten;

fra 2 549 tonn i 1923 til 2 740 tonn i 1924. Dette er imidlertid et kvantum som på langt nær betyr full drift ved fabrikkene I 1913 blev der innført næsten 4 000 tonn bomull. Ullimporten er mindre enn i 1923. Det er særlig fiskegarnsindustrien som har hatt fremgang som følge av de gode vilkår for fiskeribedriften. K o nfe k sj o nsfa b r i k k e n e har gjennerngåeede vært godt beskjeftiget.

Viktige deler av nærings- og nydelsesmiddelindustrien

har også vært hemmet ved arbeidskonflikten, men forsterket virksomhet senere

har også her til dels gjenoprettet produksjonstapet. Innførselen av kakao-

bønner og tobakksblad, som er de viktigste råstoffer for chokoladeindustrien og

tobakksindustrien, var noget mindre i 1924 enn i 1923. Bryggeriene ^har hatt

mindre produksjon i 1924 enn i 1923. Margarinfabrikkene ^har derimot hele

året gått for full produksjon, ca. 40 mill. kg. Også såpefabrikkene ^har holdt

virksomheten oppe. Innførselen av fett og oljer er alt i alt større i 1924

enn i 1923.

Nr. i og 2.

Det stigende prisnivå har hatt til følge en stigning av arbeidslønnen: Ved oprettelse av de nye tariffer efter den store arbeidsstans blev lønnen forhøjet med 5 A 10 pct. for de fleste fag. For de mekaniske verksteder andrar stigningen til 12 A, 13 pct. Den nye overenskomst gjelder fra 26 juli. For papirindustrien.

er stigningen i timefortjenesten beregnet til ca. 9

1

/

2

pct. Den nye tariff gjel- der fra 26 august. • I sagbruksindustrien er lønningene forhøjet med 5 pct. fra oktober, uten at der er oprettet ny tariff. I grubeindustrien kan man også regne med 5 pct. stigning.

Høstutbyttet falt til dels dårlig ut. Riktignok gav høiavlen et stort ut-

^Land-

bytte, ca 10 pct. over middels, men kvaliteten blev, navnlig over Østlandet, ikke

^bruket,

den beste på grunn av dårlig vær under innhøstningen. K o r na v 1 en blev dårlig.

Havre er anslått til å ha gitt 78 pct. av et middelsårs avkastning, bygg litt over 90 pct., rug noget under 90 pct., hvete neppe 80 pct. Po t eta vl en falt særdeles dårlig ut på Østlandet og gav her neppe halvparten av middelsårs avl. Nord-Norge har hatt bra potetavl, noget over middels. For riket som helhet har potetavlen neppe gitt over 70 pct.

Da høiavlen veier så sterkt i landbrukets samlede produksjon, vil en bereg-.

ning av avlingenes verdi for 1924 gi adskillig større tall enn for 1923, regnet med samme priser for begge år.

Ha v n og s e t erdr ift har gitt bra utbytte.

For ha ve bruk e t har året vært mindre gunstig. Av frukt blev det overalt svært lite, og kvaliteten var dårlig. Grønnsaker gav også dårlig utbytte, for det sønnenfjelske Norge ca 80 pct. av middels, nordenfjells bedre, til dels over middels.

En sammenligning mellem resultatene av de representative tellinger for 1 9 2 3 og 1924 viser at kornarealene er gått ned med 4.3 pct. ; areal anvendt til poteter økte 2.1 pct., areal til fôrvekster økte også en del. Samlet areal åpen aker avtok 1.3 pct., mens den dyrkede eng samtidig er øket 2.6 pct'.

Dette er jo i det hele en fortsettelse av utviklingen fra 1918, hvilket år den åpne aker og spesielt kornarealene var ekscepsjonelt store.

Nydyrkningen har også dette år vært stor ; på dette felt fremviser vårt landbruk gjennem de siste år en usedvanlig stor fremgang.

Kreaturstyrken viser ikke store endringer. Hester, storfe og sauer er gått ned med henholdsvis 1.48, 1.48 og 1.21 pct. ; svin og geiter derimot er øket 4.94 og 7.04 pct. Sammenlagt og omregnet gjør dette en nedgang på 1.32 pct.

i bygdenes samlede kreaturbestand: Det er navnlig det dårlige fôrår 1923 som har gitt sig utslag i disse tall. Tross nydyrkning og øket import av kraftfôr har man ikke evnet å holde besetningene helt på samme Wide som året før.

Året kan opvise stigende pris er på en rekke viktige 1 a nd bruk s-

pr odukt e r, som av omstående tabell vil ses.