E N AMERIKANSK M I S J O N S F O R S K E R M E D V E R D E N S R Y
AV SVEIN HANSSEN-BAUER
Uttrykket <<en god mann* gir kanskje ikke om en verdenskjent forsker. Likevel er det neppe noe som bedre karakteriserer professor Kenneth Scott Latourette. En enkel godhet ligger over ansiktsdragene hans n i r han kommer inn i spisesalen p i Yale Divinity School om morgenen, og det er en mild trofasthet over hans vennskap n i r han sitter omgitt av sine studenter p i sine to s m i privatrom i et av studenthusene, der han bor. Men det er ogsi en indre enhet over hans livshistorie og en ubrudt disiplin bak hans storverk, som legger karakterens autoritet ti1 fagmannens omfangsrike kunnskap.
Liv og jorfatterrkap,
Kenneth Scott Latourette er fwdt i staten Oregon i 1884 der faren var jurist og bankmann. Han var en av fire swsken og gikk ti1 skole i Oregon der han tok den sikalte BS-eksamen ved Linfield College, som nr. 1 i sitt kull. Hans hovedfag var kjemi. Deretter arbeidet han s i et i r p i farens juristkontor og var i det hele fast bestemt p i i overta etter faren.
Men p i Linfield College var han blitt formann for KFUM og tok del i noen studentmwter. Det var nettopp p i den tiden John R.
Motts innflytelse var sxrlig sterk, og et av disse studentmwtene stilte Latourette ganske kraftig overfor spmsmilet om 8 g% ut i misjonens tjeneste. H a n var imidlertid bestemt p i 8 fwlge faren i forretnings-
-
livet og wnsket ikke i g i inn p i denne utfordring. Men spwrsmilet slapp ham ikke, ti1 han undertegnet det lwfte som Studentenes Fri- villigbevegelse krevet av sine medlemmer, nemlig i vxre villig ti1 8 tjene Jesus Kristus hvor s i enn han ble kalt.
H a n dro s i ti1 Yale University og tok sin BA-eksamen der p i
ett i r og gikk inn p i Graduate School for i arbeide mot en doktor- grad i historie. Allerede som student startet han en bibelgruppe p i Yale. Denne vokste, og det var ti1 slutt et helt nett av bibelgrupper p i universitetet. O g ved siden av sitt arbeid hadde han uavbrutt ansvaret for alle disse.
Sin doktorgrad tok han p i et arbeid om: nHistory of Early Relations between US and China*. Slik fikk ban sin doktorgad p i et emne fra det fjerne Ostens historie, og dette forente seg med hans opplevelse i Frivilligbevegelsen og satte kursen for hans frem- tidige liv. Dette var i 1909, og han pitok seg straks i reise et i r for Frivilligbevegelsen, og i 1910 drar han s i ti1 China for i under- vise ved <<Yale in Chinan i Changsha. Men det var ikke lenge f0r han ble alvorlig syk og vant ikke helsen igjen s i lenge han var der.
I 1912 kom han derfor hjem ti1 Oregon som rekonvalesent og mitte v s r e uvirksom et helt i r , bare beskjeftiget med litt hagearbeid, for i komme ti1 krefter igjen. Etter hvert begynte han s i ganske forsiktig med noe undervisning ved Reed College i Oregon.
I 1916 var ban s i i fullt arbeid igjen som professor i alminnelig historie ved Dennison University i Ohio. Her blir han ordinert ti1 baptist-prest for i tjenstgjwre som College-prest. O g han skriver et par av sine mest betydelige bwker: .The Development of China*
og kort etter: <The Development of Japan,,. Begge bwkene er blitt brukt som lzreb0ker ved universitetene i en irrekke og er stadig blitt revidert, siste gang bare for et 81s tid siden, den siste da med titelen endret til: .The History of Japan.. Under sin tid ved Denni- son skrev han ogsi et mindre arbeid: <The Christian Basis of World Democracy..
Harlan Page Beach (1854-1933), en fremstiende professor i mi~jonsvitenska~ ved Yale Divinity School, onsket n i Latourette som sin ettermann, og ti1 tross for at han ikke hadde noen teologisk utdannelse, ble han professor i misjonshistorie (1921). En god, almen teologisk innsikt hadde han dog f i t t gjennom studenterbevegelsen og sine mange i r som leder av bibelstudium. Fra n% av rykker han hurtig fram som misjonsleder. H a n hadde hele tiden v z r t aktiv innenfor Studentenes Frivillighevegelse, og i 1929 deltar han for fwrste gang i International Missionary Council's mete i
8 3
Williamstown i Mass. Fra da av har han v z r t aktiv i IMC og del- tatt i konferensene i Herrnhut (1932), London (1936), Madras (1938) og i Whitby (1947). I 1938 var han ogsi delegert ti1 Utrecht-mwtet som ga utkastet ti1 World Council of Churches' konstitusjon og har siden vzrt en a v lederne i den ekumcniske bevegelse fram ti1 Amsterdam (1948).
I denne tiden har han f i t t tid ti1 i skrive en rekke standard- verk av imponerende dimensjoner. I 1929 kom den bok som er hlitt standardverket framfor alle om misjonen i China: .A History of Christian Missions in Chinan, og i 1934 skriver han igjen et to- bindsverk om China: *The Chinese, their History and Culture., et verk sorn gjorde ham anerkjent som en fwrsterangs sinolog. Med boken aA Short History of the Far East. (1946), i tillegg ti1 de tid- ligere verker, vant han plassen som <<The Grand Old Man* innen denne forskningsgren i Amerika.
Likevel er hans hovedverk unevnt. Helt siden 1921 hadde han undervist i misjonshistorie og flittig samlet materiale. I 1924 skriver han s i en artikkel i .International Review of Missions. hvor han sier at tiden n i er kommet ti1 S skrive en historie om misjonens fremgang. H a n setter endog opp et program for et slikt arbeid og formulerer de grunnprinsipper han senere skulde komme ti1 i legge ti1 grunn for sitt eget verk. I irene 1937 ti1 1945 kommer s i syv svzre bind: <<A History of the Expansion of Christianity*, et ganske enestiende verk i sits slag, som gjorde ham ansett som den mest frem- stiende kirkehistoriker i USA, det ti1 tross for a t ham verk ikke er kirkehistorie i streng teknisk forstand. Vi skal senere komme nzr- mere inn p i dette verk.
Nevnes skal ti1 slutt bare en del mindre arbeider: *Missions To- morrown (1936), .Toward a World Christian fellowship^ (1939), .Anno Dominin (1940), *The Unquenchable Light. (1941), <The US. Moves Across the Pacific. (1946), <The Christian Outlook*
(1948), og .The Emergence of a World Christian Communityn (1949). Dessuten har han redigert og utgitt boken: .<The Gospel, the Church and the World. (1946), og sammen med Richey Hogg skrevet .World Christian Community in Action*, og en rapport fra IMC's mote i Whitby, ltalt: .Tomorrow is Here. (1948).
Mannen relv.
Latourette er ugift. Derfor har han alltid tenkt om seg selv at han har et sxrlig kall ti1 studium og arbeid. H a n har alltid v x r t medlem av en rekke komiteer og har vxrt den som alltid har biret brorparten av arbeidet i mange forskjellige bestyrelser. Blant annet var han president for .The American Baptist Foreign Missionary Society* i 1944-45 og er for tiden president for <The American Historical Association.. H a n er professor i misjonshistorie ved Yale Divinity School, som nevnt, men samtidig er han professor i det fjerne Ostens historie ved Yale University, der han ogsi er formann for -The Department of Religion, ved Graduate School, hvilket innebxrer at han er overordnet og veileder for alle som arbeider med sin teologiske doktorgrad ved universitetet, og det er ganske mange.
H a n ser det som sin viktigste oppgave i virke gjennom i skrive og ved i opp~ettholde personlig kontakt med studentene. Noen glim- rende foreleser er han ikke. Men det er ogsi en side ved hans karakter at han erkjenner fullt ut den ting, og s i prever % finne andre veier for i inspirere sine studenter. H a n gir seg selv ti1 dem uten forbe- hold og har all verdens tid n i r han kan vxre ridgiver for dem, enten det er faglige ting eller de mest personlige problemer. Hver mandag kveld gar han, enten solen steker eller regnet pisker, ned ti1 Yale University for i mete med en gruppe studenter interessert i bibel- studium. Hver tirsdag og torsdag har han en gruppe oppe p i Yale Divinity School som samles ti1 benn og personlig samtale, og onsdag har han en misjonsgruppe borte i Studentenes Misjonshus. Alt regel- messig hver uke, og disse fire aftener for studentene g& foran alt annet. Men hver dag, ved siden av all undervisning og administra- sjon produserer han et visst antall sider, slik at hver uke kommer ut med en viss kvote trykkferdig manuskript. H a n er ogsi honorzr- prest ved <<The Calvary Baptist Church. i New Haven og sotn regel bruker han sendag aften ti1 sykebesek. Bare lmdag kveld tar han fri, og reiser da alltid ut p i landet ti1 et lite sted der han slapper av med hagearbeid og annet kroppsarbeid. Hver sommer reiser han s i ut ti1 sitt hjem i Oregon og er der hele universitetsferien fra 25.
juni ti1 15. september beskjeftiget med hagearbeid, men skriver ogsi en god del.
Alt dette avspeiler et gjennomdisiplinert liv, et trekk som han har felles med John R. Mott, og son1 ikke bare er utslag av personlig legning, men som uttrykker en ansvarsfelelse for i forvalte tid og krefter i Guds tjeneste, slik han best kan n i r han er uten familie- plikter. O g gjennom all aktiviteten g i r det en strem, fra dag ti1 dag, av regelmessig b m n og bibellesning. P i sitt fprrste studentermete lxrte han om <The Morning watch^, og har boldt trofast ved ti1 denne dag.
H a n har egentlig aldri inntatt noen fremtredende offentlig posi- sjon innenfor The International Missionary Council eller World Council of Churches. Likevel har han betydd usedvanlig meget og m i regnes blant de mest innflytelsesrike ledere innen misjon og eku- menikk. Dette hans bidrag har vzrt gjennom intim personlig kon- takt og ridgivning og ved diskusjonsinnlegg fra salen. Hver gang debatten viste tegn ti1 provinsiell tenkning, korrigerte han straks og spente dristig ut det kristne perspektivet. En stor innflytelse aver han ogsi som den amerikanske redalster for .International Review of Missionsa.
I alt Latourette gjwr, er han misjonzr. Et lite eksempel er at da han for en tid siden hadde kritisert skarpt skolenes bistorieb~ker, endte det med at han selv skrev en ny lzrebok i verdenshistorie for realskolen. Den tar med ogsi Ostens historie og gjnr alvor av den veldige innflytelse kristendom og misjon har hatt i hele v i r historie og kultur. Den preves n i i undervisningen i Amerika for s i i inn- fmes som lxrebok.
En ganske enestiende ting er at Latourette forrige i r ble valt ti1 president for aThe American Historical association^. Det har aldri hendt fer at en kirkehistoriker har innehatt denne stilling i en av Amerikas mest fremstiende forsamlinger. H a n er ogsi den forste som har talt ti1 denne ytterst sekulariserte gruppe om ~ K r i s t e n t historiesyn.. Et avsnitt av denne hans .Presidential Address,, viser hvordan det i vxre historiker og det i vxre misjonxr er ett for Latourette. H a n sier i innledningen: < < M i jeg, under disse forhold, vxre s i fri H pikalle Deres oppmerksomhet for en av de eldste histo-
riefortolkninger, den som g i r under navnet: den kristne. Jeg gjwr det, idet jeg vel vet at mange anser den n i for helt avlegs, forenet med en tankegang menneskeheten har forkastet, og som n i blir hevdet bare av de, man med litt overbxrenhet, betegner som etternwlere i kulturutviklingen. Jeg gjwr det som en der selv godtar den kristne tolkning av historien, og som mer og mer fengsles av overensstem- melsen jeg mener i finne i dette syn. Men det er ikke s o n forsvarer, som en i den lange rekke av menn som saker i rettferdiggjare Guds veie i verden, at jeg wnsker i pikalle Deres oppmerksomhet for denne tolkning. Jeg wnsker heller, sammen med Dem, i ta opp spwrsmilet om ikke den kristne forstielse av historien gir nekkelen ti1 det mysterium som har fascinert s i mange av v i r e skarpeste h j e r n e r . ~
Latowetter historiesyn.
Det er interessant i se litt nxrmere p i det historiesyn som han trekker opp konturene av i denne sin Presidential Address: <The Christian Understanding of History,,. H a n understreker fwrst at historien er universell og g i r mot en kulminasjon i en stadig tragisk konflikt mellom menneskets misbruk av sin frihet og Guds svar i dom og nide. Fordi Gud skapte mennesket i sitt bilde er menneske- heten Cn og historien universell. Men historien er samtidig en tragedie fordi mennesket misbrukte sin frihet. Men Gud arbeider fortsatt i universet og i historien for i fwre den ti1 triumf.
S i langt har kristendommen fwlge med en rekke andre religions- systemer. Men den sxregne kristne oppfatning av historien hviler p i historiske begivenheter. I dens sentrum s t i r ikke et system av ideer, men en person. Det er meget mer enn en konvensjon n i r vi setter tidsregningen ti1 fwr eller etter Kristi fadsel. Det ligger i historien selv. I Jesus fikk Guds rike ny begynnelse. Betegnelsen for hva Gud gjorde i Jesus er ikke Kristendom, men: evangelium, egodt budskap.. Det er derfor i virkeligheten evangeliet og dets gang som cr dcn indre sammenhengen i historien. Det er hva Gud gjwr i sin nide for i n i mennesket, uten i ville krenke dets frie vilje: inkarna- sjonen, korset og den Hellige And, som for den kristne gir mening og enhet i historien. Den egentlige historie er denne Guds uavbrutte
virken, for gjennom dom og nide, skapelse og frelse, i fullbyrde alle ting. Og sett fra v i r t perspektiv er det evangeliets gang og virke. Og det er universelt, omfatter alle menensker og folkeslag. P i dette punkt innfwrer Latourette misjonsbefalingen i Matt. 28. O g dermed flytter han selve misjonshistorien fra periferien inn i sentrum for all historieskrivning som vil gjsre alvor av i bygge p i kristne forutset- ninger. Disse forutsetninger og grunnleggende overbevisninger om historien kan naturligvis hverken hevises eller motbevises med histo- rikerens egne metoder. H a n er alltid selv del av historien og kan aldri abstrahere fakta fra vurdering. Men der gis et visst kriterium:
nemlig om en kristen tolkning kan gi de historiske data sammen- hengende mening.
N i kommer naturligvis en kristen historiker ti1 i rette sin opp- merksomhet mot en rekke begivenheter som vanligvis ville bl' itt over- sett fordi hans perspektiv og verdiskala er vesentlig forskjellig fra de som vanligvis anlegges. I sentrum stir Jesus og hans korsfestelse, og sett i dette perspektiv f i r individet en sxrlig betydning. Men ogsi samfunn og kultur kommer i nytt lys. Det er ikke evangeliets m i l i frelse noe enkelt samfunn eller noen enkelt kultur. De kristne, som de der hsrer ti1 Gudsriket, er alltid en revolusjonzr styrke som m i ut- fordre en hvilken som helst sivilisasjon de mitte leve i. Og her har s i Latourette funnet utgangspunktet for konkret historieskrivning.
For den innflytelse som utgir fra Jesus og virker gjennom de kristne samfunn og enkeltindivider i verden, den er ti1 en viss grad milbar.
Og han anfsrer minst tre kriterier: 1) Geografisk: Hvor vidt ut har evangeliets bzrere rukket i et visst tidsrom. De generelle linjer er her lett i trekke. 2) Kristendommens vitalitet i ethvert omride. Og 3) Kristendommens virkning p i menneskeslekten i det hele.
Milt med disse kriterier viser kristendommens historie og evan- geliets i s p store perioder av fremgang og tilbakegang. Og han bruker bildet av tidevannsbslgene. Hver ny bslge skyller vannet litt heyere opp enn den forrige nidde. Og etter hver stor bslge synker vannet tilbake, men ikke riktig s i langt som forrige gang, og s i kommer igjen en veldig balge skyllende mot strendene. I hvert av de store fremstat kristendommen har gjort, har den blitt en sterkere og bre- dere kraft i verden enn fsr.
I en slik veldig pulserende bwlgegang har evangeliet g i t t fram gjennom verden ti1 vi i dag s t i r foran virkeliggjarelsen av a t evan- geliet skal bli forkynt for alle folkeslag.
Men dette er ikke uten videre et uttrykk for fremskrittstro i historien. Han tror p i et fremskritt og mener at hele det historiske materiale peker mot det. Men, og det er viktig, bare om man i be- dammelsen av det historiske materialet bruker kristendommens egne kriterier. Dernest er det ikke bare tale om en immanent innflytelse fra Jesu liv opp gjennom historien. Istedenfor i avta, aker denne inn- flytelse i bredde og kraft. Dette er den Hellige Ands verk. Gjennom den Hellige And arbeider Gud uavbrutt med fremgang i verden og historien. S i er det en tro~begeistrin~ som ligger i den titel han gir bindet om det 20. irhundres begynnelse: .Advance Through Storme.
En trosbegeistring som ble vakt allerede p i hans farste studentmater med slagordet: ~Verdens evangelisering i dette slektledd~.
Hans 7-binds verk.
I verket: <A History of the Expansion of Christianity> setter Dr. Latourette seg som m i l intet mindre enn dette i se kristendom- mens utbredelse p i bakgrunn av hele menneskeslekten og dens historie.
Og i det perspektiv, som vel bide moderne vitenskap og Ostens kul- turer har gitt ham, s t i r kristendommen som et ungt fenomen. Kristen- dommen sprang fram bare for noen sekunder siden og dens lap er cnni ganskc kort, men har omspent hele verden. Og det er en slik umitelig dristighet i kristendommens begynnelse, der noen enkle disiple s t i r med bergprekenens tirnhaye krav og har f&t befalingen at dette tilsynelatende umulige evangelium skal forkynnes for alle verdens folk. Kristendommen hadde s i minimale sjanser og i lprpet av 500 i r overlever den det gresk-romerske rikes fall.
Dr. Latourette beskriver s i de enkelte priodene. Etter de farste 500 i r s fremgang falger den alvorligste tilbakegang, fra 500 ti1 ca.
950. Fra 950-1350 er det igjen en bwlge fram, som s i felges av et kortere tilbakefall inntil 1500 da reformasjon og motreformasjon reiser en mektig tidevannsbalge som varer helt opp ti1 1750. Hundre
i r s tilbakegang danner s i en pause far det store irhundre setter inn omkring 1815, en mektig balge som enni ikke synes i ha n i d d klimaks.
Hver periode belyser s i Dr. Latourette med et enormt materiale, enten det gjelder ast eller vest i verden. Og han stiller ti1 hver periode en rekke sparsmil: Hvordan var den kristendom som bredte seg?
Hvorfor bredte den seg? Hvorfor hadde den ti1 tider tilbakegang?
Hvordan bredte den seg? Hvilken innflytelse hadde kristendommen p i sine omgivelser? O g hvordan preget disse p i sin side kristen- dommen?
I den farste 500-irs periode nidde evangeliet ut over hele den gresk-romerske verden. O g det ble skapt en kristen kirke, en teologi, en liturgi og en kristen litteratur med stormenn som Paulus, Origenes, Ambrosius og Augustin. Men resultatene var i denne periode helt innenfor det religiase felt. Kristendommen hverken gjenfadte eller adela det gresk-romerske samfunn.
Kirkens ytre struktur i dette tidsrom var strapt i det romerske keiserrikes form. Med dets fall kom det store tilbakeslaget, som ogsi innenfra var forberedt ved kristendommens hellenisering. Barbarer- nes invasjon nordfra og Islams angrep sarfra reduserte kristendom- mens landevinning sterkere enn i noen etterfalgende periode. Men spiren ti1 ny fremgang 1 i i Teutonernes kristning, og i a t kristendom- men ble last fra gresk-romersk kultur og fikk derved frisk start.
Fra 950 ti1 1350 falger s i en veldig fremgang der evangeliet rekker fra Grekenland og Skandinavia ti1 den Kinesiske sja, India, Nubia og Etiopia. Vikingene bringer den visstnok ti1 Nord-Ame- rika. Tilhengere vinnes blant stammene i Sentral-Asia og de garnle kristne samfunn i China reiser seg igjen. Det er romersk-katolsk misjon som g i r fram. Men praktisk talt overalt er de kristne sam- funn bare s m i minoriteter i en overveldende hedensk kultur. Bare i Vest-Europa skapes det en ny sivilisasjon og kultur som etter hvert skal bli de andre kulturer overlegen p i grunn av det ethos kristen- dommen satte inn, ikke minst g j e ~ ~ u o m n~unkeordnenes <<era et labors,,
.
Men 150 i r av tilbakegang falger. Kristne samfunn p i G r m - land forsvant, og i China, Mongolia og det meste av Sentral-Asia
ble de totalt utslettet. Nestorianismen i Mesopotamia og Persia ble svekket og tyrkerne overrente hele det kristne Lille-Asia. I Europa s i det ut som den kultur som hadde sine retter i kristendommen n i skulle bli dennes fiende. Det var en mektig utfordring kirken matte.
Nasjonale stater oppsto. Byer vokste fram. Gammelt samfunn og akonomisk system ble brutt i stykker. Krig var sedvane, politikken var verdsliggjort, og renessanse og humanisme ga nye idealer. Og en mektig geografisk ekspansjon satte inn mens kristendommen var p i lavmilet i Europa.
Men vekkelsen kom og gjorde kristendommen mer virkekraftig enn noen gang fer. Den protestantiske reformasjon og den katolske motreformasjon satte inn. Bare lite av det tapte land ble gjenvunnet.
Men evangeliet nidde videre utover i India, ble fast planter p i Ceylon, og brakt for ferste gang ti1 Burma, Malaya, Siam, Cam- bodja, Annam, @st-India, Fillipinene og endog ti1 Tibet. Det ble igjen brakt ti1 China og for ferste gang ti1 Japan. Langs kysten av Afrika ser for Sahara ble kristne samfunn spredd ut. Og en levende kristendom fikk hjemme p i Nord-Amerikas estkyst. Men frem- gangen skyldtes kristne folks kolonisasjon, og evangeliet vant liten fremgang blant de store ikke-kristne religioner og kulturer. Det var bare ubetydelige minoriteter i Ottomanernes rike, i Persia, India, China og Japan.
Kristendommen formet tiden i denne periode, men ble ogsi i ikke liten grad selv influert og dermed svekket, og en kortere pause i fremgangen inntrer omkring 1750.
Men i slutten av irhundret forbereder de store vekkelsene ~ D e t Store Arhundren, fra 1815 ti1 1914. Protestantismen leder n i foran romerkirken i en veldig ekspansjon, som skjer p i tross av ugunstige forhold. Det er kristen troskraft som bryter igjennom og skaper bevegelser som KFUM og KFUK, Sendagsskolebevegelsen, Studenter- bevegelsen, Misjonsselskapene, Oxfordbevegelsen, Metodismen, Bap- tismen osv. Det tales om individuell omvendelse, moralsk rcform og kristne prinsipper anvendt p i alt i livet. De kristne kalles ti1 nVer- dens evangelisering i dette slektledd~ og ti1 kamp mot fysisk, sosial og ekonomisk lidelse. Og kristne misjonxrer trenger fram ti1 nesten
hver avkrok av alle kontinenter, s i der omkring 1914 er bare f i stammer og folk der det absolutt ikke finnes grupper av kristne.
Starste fremgangen er i Nord-Amerika der taller p i kirkemedlem- mer i denne periode stiger fra 10 ti1 40 prosent. Millioner av emi- grantcr, ncgrc og indiancrc scttcr uhartc oppgaver for det kristne arbeidet. Og kristendommen former den nye nasjons idealer. Men evangeliet g i r videre ti1 Australia, New Zealand, Stillehavsayene, ti1 Fillipinene og Indonesia. China og Japan ipnes igjen for kristen misjon. Evangeliet slir fast rot i Korea, og bide den romerske og protestantiske kirke g i r fram i Burma, Siam, Malaya og Fransk Indo- China. Evangeliet bringes ti1 Madagaskar og s m i kristne samfunn finnes i hver koloni i Afrika. Skriftsprik dannes. Skoler og hospitaler opprettes. Baker og bibler trykkes.
Men bare fremgang er det slett ikke. Islam er fremdeles intakt.
I Vesten glir hundre-tusener av arbeidere med deres familier vekk fra kristendom og kirke. Nasjonalismen rykker fram. Verdenskrig raser.
Negerslaveri og sosial n ~ d er vidt utbredt i de <<kristnes land.
I Europa g i r kristendommen tilbake. Men sett i verdensperspektiv mener Dr. Latourette at vi visstnok ikke enni har n i d d klimaks.
H a n peker p i tre vesentlige ting som er skjedd de siste 30 i r : Pro- senten av kristne utenfor Europa er fordoblet. Kristendommen er blitt meget dypere rotfestet ved at lederskapet er g i t t over ti1 de innfadte selv. Og som det tredje nevner han den ekumeniske bevegelse, den verdensvide kristne fornyelse fram mot kirkelig enhet.
Dr. Latourette slutter sitt verk med et fremsyn. ~ I n g e n annen religion har hatt en lignende historie, og s i langt man kan profetere p i grunnlag av fortiden, s i vil fremgangen fortsette..
Men forfatteren tror ikke at det er en fremgang inn i tusenirs- riket. Guds rike vil komme som et innbrudd i tiden, som en Guds gave ved historiens ende. Med kristendommens seiersgang kommer ogsi samtidig synden og destruksjonen inn s i meget farligere. Histo- rien ender i en krise der det nye gis ovenfra. Men det betyr ikke at det ikke er en fremgang ogsi i tiden. Hele det historiske materiale taler for det, og .det er selve hjertet i troen at Gud og V i r Herre Jesu Kristi Far ikke vil lide nederlagn.
Da dette verket foreli ferdig i 1945 ble det, for de fwrste irhund- res vedkommende, sammenlignet med Harnack's verk: <<Die Mission und Ausbreitung des Christentums in den ersten drei Jahrhunderten..
Og H.
P.
van Dusen sa om det a t det milte seg med Gibbon's: *The Decline and Fall of the Roman Empire*. Det vxre som det vxre vil.En slik global historiefremstilling der Skandinavia og Korea har like vekt i og for seg, og der et
d
enormt rnateriale skal holdes sammen i verdensperspektiv, et slikt verk ligger naturligvis Spent for kritikk p i hvert eneste punkt, s i vel som i hele opplegget. Den utelates her.Men det er kanskje grunn ti1 i nevne at verket m i bedwmmes etter hva det er og vil vere, nernlig en historie om kristendommens eks- pansjon. Det er hverken kirkehistorie eller dogmehistorie og vil skuffe om det leses som sidant. At Dr. Latourette selv er klar i denne dis- tinksjonen, bevises av at han for tiden er opptatt med i skrive en kirkehistorie i ett bind: uHistory of Christianityn og har i tankene en stor 6-binds kirkehistorie som en pendant ti1 sin misjonshistorie.
