KONGELIGRESOLUSJON
Kommunal-og moderniseringsdepartementet Ref.nr.: (2o/7-/S-0 Statsråd:Jan Tore Sanner Saksnr.: 17/1504
Dato: 21.juni 2017
Forskrift til lov 16.juni 2017 nr. 67 om statens ansatte mv. (statsansatteloven)
1 Innledning
Saken gjelder fastsettelse av forskrift til lov 16. juni nr. 67 om statens ansatte mv.
(statsansatteloven), som trer i kraft 1. juli 2017. Loven forutsetter at nærmere regler gis i forskrift på flere områder. Dette er detaljerte regler som ikke naturlig hører hjemme i loven, og ikke forankres i loven selv. Forslag til forskrift har vært forelagt samtlige departementer, og ble sendt på alminnelig høring 10. april 2017 med frist for uttalelse 22. mai 2017.
2 Forskriftensvirkeområde
Forskriftens § 1 angir virkeområdet for forskriften, og tilsvarer bestemmelsen og virkeområde og definisjoner i § 1 i statsansatteloven. Forskriften gjelder for arbeidstakere i staten. For
embetsmenn og statsansatte gjelder de samme definisjoner som i § 1 annet ledd i lov om statens ansatte mv. Forskriften gjelder også innleie av arbeidstakere i statlige virksomheter der det er uttrykkelig sagt.
3
Unntakfra loven
3.1 InnledningI forskriften § 2 unntas grupper av ansatte fra hele statsansatteloven. Bestemmelsen gis med hjemmel i statsansatteloven § 1 femte ledd, som sier at Kongen kan gi forskrift om hvem loven skal gjelde for, der det er tvil, og forskrift om at grupper av ansatte helt eller delvis skal være unntatt fra loven når særlige grunner taler for det.
Bestemmelsen er i stor grad en videreføring av unntakene fra tjenestemannsloven etter forskrift til tjenestemannsloven § 1. Listen over unntak fra loven er imidlertid redusert som følge av at unntak for medlemmer av styrer, råd og utvalg, medlemmer og varamedlemmer av Arbeidsretten, Rikslønnsnemndas medlemmer, Riksmeglingsmannen og kretsmeglingsmenn ikke er videreført.
Unntaket for statsrådenes politiske rådgivere er tatt inn i lov om statens ansatte § 1 tredje ledd, og er derfor ikke tatt med i forskriften.
Departementet opplyste i høringen at unntakene ikke skulle være mer omfattende enn nødvendig og ba om at høringsinstansene foretok en vurdering av behovet.
3.2 Nærmere om de enkelte unntakene
3.2.1 Lokalt ansatte ved norske utenriksstasjoner
Første ledd bokstav a) unntar lokalt ansatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner og tjenestesteder i utlandet. Dette er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 1 nr. 1 bokstav J.
Utenrikstjenesten har om lag 1100 lokalt ansatte ved utenriksstasjoner i nær 100 land. Nær en tredel av disse er norske statsborgere, eller EØS borgere, men de har stedlig tilknytning for eksempel gjennom ekteskap til borger i tjenestelandet eller langvarig opphold der.
Ansettelsesforholdet er knyttet til stedlig utenriksstasjon. De fleste lokalt ansatte skatter og trygder til tjenestelandet.
Ansettelsesforholdet reguleres av lokal lov. Umitaket i forskriften til statsansatteloven er
nødvendig å videreføre for å få sammenheng med reguleringen av lokalt ansattes rettsstilling i lov om utemikstjenesten av 2014 (Prop. 11 L 2014-2015). Dette er regulert i utenrikstjenesteloven § 6. Lokalt ansatt er arbeidstaker som er ansatt ved utenriksstasjon. Utenriksstasjonen har
myndighet til å ansette, suspendere, si opp og avskjedige lokalt ansatt. Saker som gjelder suspensjon, oppsigelse eller avskjed, skal på forhånd forelegges departementet til godkjenning.
Frem til 2002 var det departementet som avtalte lønn og arbeidsvilkår med de lokalt ansatte. I tråd med ordningene i de øvrige nordiske landene fikk stasjonene i 2002 myndighet til å avtale lønn og arbeidsvilkår, ref Ot.prp. nr. 107 (2000-2001). Denne lovhjemmelen er begrunnet i at utenriksstasjonene som regel har bedre forutsetninger for å gjøre seg opp en selvstendig mening om de aktuelle kandidatene, enn departementet. Begrunnelsen var videre at utenriksstasjonene i langt større grad enn departementet har forutsetning for å vurdere hvordan ansettelsesvilkår og lønn bør fastsettes. Dette hensynet er forsterket gjennom de siste årene hvor vi ser at lokal kunnskap og ekspertise er nødvendig for å fastsette rett nivå på sykeforsikringer, pensjoner eller pliktig innlemmelse i lokale pensjonsordninger.
Lokalt ansatte vil som regel være borgere av vedkommende land, og det er naturlig at de ansettes på de vilkår og med den lønn som er vanlig på vedkommende sted og for tilsvarende stillinger.
Som nevnt er stasjonen nærmere til å holde seg orientert om lokale forhold. For å sikre at
stasjonene er forutsigbare og pålitelige arbeidsgivere har departementet gitt overordnet veiledning og instrukser knyttet til inngåelse og opphør av arbeidskontrakter.
Lokalt ansattes arbeidsforhold vil som hovedregel være regulert etter lokal lovgivning. Dette fordi det er et anerkjent rettsprinsipp at arbeidsforholdet reguleres i henhold til den rett der
arbeidet har sin nærmeste tilknytning. Det er krav om departementets godkjenning ved avslutning av arbeidsforholdet. Det kreves at utenriksstasjon legger frem saken etter veiledning fra lokal juridisk ekspertise. Verneting for lokalt ansatte er regulert i utenrikstjenesteloven § 11 annet ledd,
som fastsetter at i rettssaker angående tjenesteanliggender har alt personell som nevnt i
utenrikstjenesteloven §§ 5 og 6, verneting på arbeidsstedet, med mindre annet følger av
folkeretten.
3.2.2 Deltakere i arbeidsmarkedstiltak
Første ledd bokstav b) unntar arbeidstakere som deltar i midlertidige arbeidsmarkedstiltak eller attføringstiltak som helt eller delvis finansieres over statsbudsjettet. Arbeidstakere som ansettes i ordinær stilling med lønnstilskudd er likevel ikke unntatt fra loven. Dette er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 1 nr. 1 bokstav B.
Unntaket omfatter personer som mottar stønader fra det offentlige, og som gis muligheten til arbeidstrening i statlige virksomheter. Disse ansettes ikke i ordinære stillinger i virksomhetene etter ansettelsesprosedyren som følger av statsansatteloven. Bame-, ungdoms- og
familiedirektoratet støtter videreføring av unntaket.
3.2.3 Lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater
Første ledd bokstav c) unntar lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater etter opplæringslova § 4-1. Dette er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 1 nr. 1 bokstav D. Unntaket omfatter arbeidstakere som utfører arbeid som del av læreperioden under
opplæringen. Arbeidsgiver er ikke er forpliktet til å ha disse værende etter læreperioden. Slike arbeidsforhold reguleres av arbeidsmiljøloven og opplæringslova.
Kunnskapsdepartementet støtter videreføring av gjeldende unntak fra tjenestemannsloven.
3.2.4 Ansatte i Norgesforskningsråd
Første ledd bokstav d) unntar ansatte i Norges forskningsråd. Dette er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 1 nr. 1 bokstav K. Dagens forskningsråd (etablert 1993) ble etablert ved en sammenslåing av fem forskningsråd. Forskningsrådene har aldri vært omfattet av
tjenestemannsloven, og unntaket er begrunnet i at forskningsrådene skal ha en særlig selvstendig stilling (i dag definert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter).
Kunnskapsdepartementet støtter videreføring av gjeldende unntak fra tjenestemannsloven.
Norsk tjenestemannslag stiller spørsmål ved hvorfor ansatte i Norges forskningsråd er unntatt fra loven, og hva som er begrunnelsen for dette.
3.2.5 Forelesere, hjelpelærere, øvingslærere, timelærere, praksisveiledere, eksamenssensorer og eksamensinspektører
Første ledd bokstav e) mmtar forelesere, hjelpelærere, øvingslærere, timelærere og praksisveiledere med mindre enn 37,5 prosent av full stilling, eksamenssensorer og
eksamensinspektører. Dette er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 1 nr. 1 bokstav L. Unntaket omfatter arbeidstakere som tar på seg små og sporadiske arbeidsoppdrag, hvor det ville være svært upraktisk dersom statsansattelovens regler for ansettelse og opphør av arbeidsforhold skulle komme til anvendelse. Disse arbeidsforholdene reguleres av
arbeidsmiljøloven.
Kunnskapsdepartementet støtter videreføring av gjeldende unntak fra tjenestemannsloven.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) uttaler i høringen at de har flere ansatte øvingslærere og praksisveiledere i stillinger under 37,5 % av full stilling, og ber om at unntaket
fra loven for disse videreføres. NTNU bekrefter videre at det fortsatt er nødvendig med unntak for forelesere som kun påtar seg å holde enkeltforelesninger eller en enkelt rekke med
forelesninger, samt eksamenssensorer og eksamensinspektører. Universitetet i Oslo bekrefter at de fortsatt har noen ansatte øvingslærere i musikk.
3.2.6 Undervisningspersonale i statlige videregående skoler
Første ledd bokstav f) unntar undervisningspersonale i statlige videregående skoler. Dette er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 1 nr. 1 bokstav M. Unntaket omfatter i dag et par samiske videregående skoler. Begrunnelsen for unntaket er at undervisningspersonale ved slike skoler skal omfattes av samme regelverk som undervisningspersonale ved øvrige
videregående skoler, som er fylkeskommunale.
Kunnskapsdepartementet støtter videreføring av gjeldende unntak fra tjenestemannsloven.
Norsk tjenestemannslag stiller spørsmål ved hvorfor undervisningspersonale i statlige videregående skoler er unntatt fra loven, og hva som er begrunnelsen for dette.
3.2.7 Overenskomstlønnede arbeidstakere ved Forsvarets verksteder
Overenskomstlønnede arbeidstakere ved Forsvarets verksteder er unntatt fra tjenestemannsloven ved forskrift til tjenestemannsloven § 1 bokstav F. De overenskomstlønnede har i dag sine lønns- og arbeidsforhold fastsatt på grunnlag av tariffavtaler (landsomfattende overenskomster) i privat sektor.
Ved endringer i forskriften i 2003 viste Forsvarsdepartementet til sin uttalelse i forbindelse med denne gruppens unntak fra tjenestetvistloven, jf. Kgl.res. 8. mai 2002. Departementet uttalte følgende:
"Unntaket vilfor detførste omfatte overenskomstlønte arbeidstakere som også tidligere har vært unntattfra tjenestetvistloven. Denne gruppen har i dag sine lønns- og arbeidsforholdfastsatt på grunnlag av tariffavtaler (landsomfattende overenskomster) i privat sektor.
Forsvarsdepartementet har i høringen vist til denne begrunnelsen og bekreftet at det fortsatt er behov for unntaket.
Kommunal- og modemiseringsdepartementet foreslår på dette grunnlag at unntak fra lov om statens ansatte for overenskomstlønnede arbeidstakere ved Forsvarets verksteder gis i forskriften
§ 2 første ledd bokstav g). Unntaket er en videreføring av gjeldende rett.
3.2.8 Arbeidstakere som påtar seg å utføre et mindre arbeid eller oppdragfor Forsvaret i tillegg til sitt vanlige arbeid
Arbeidstakere som påtar seg å utføre et mindre arbeid eller oppdrag for Forsvaret i tillegg til sitt vanlige arbeid, er unntatt fra tjenestemannsloven ved forskrift til tjenestemannsloven § 1 bokstav P.
Forsvarsdepartementet uttalte ved endringer i forskriften i 2003 at denne gruppen:
"... omfatter arbeidstakere som påtar seg å utføre et mindre arbeid eller oppdragfor Forsvaret i tillegg til sitt vanlige arbeid. Dette gjelder særlig innenfor Heimevernet. Det er i disse tilfellene bl.a. snakk om svært små stillingsbrøker, og hvor kunnskap om lokaleforhold er av avgjørende betydning ved valg av kandidat til stillingen. Sett hen til disse toforhold og Heimevernets egenart for øvrig, vil det ikkepå noen måte være praktisk at denne personellgruppen skulle være omfattet
av tjenestemannsloven. Vi ber derfor om at gieldende unntak videreføres.".
Forsvarsdepartementet har i høringen vist til denne begrunnelsen og bekreftet at det fortsatt er behov for unntaket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår på dette grunnlag at unntak fra lov om statens ansatte for arbeidstakere som påtar seg å utføre et mindre arbeid eller oppdrag for Forsvaret i tillegg til sitt vanlige arbeid, gis i forskriften § 2 første ledd bokstav h).
Unntaket er en videreføring av gjeldende rett.
3.2.9 Intervjuere i Statistisk sentralbyrå
Intervjuerne i Statistisk sentralbyrå er unntatt fra tjenestemannsloven ved forskrift til tjenestemannsloven § 1 bokstav G.
Finansdepartementet har ikke hatt merknader til det foreslåtte unntaket. I Kgl.res. 11. desember 2003 uttalte imidlertid FIN at "Finansdepartementet vil presisere at nåværende ordning, hvor Statistisk sentralbyrås (SSB) intervjuere ikke omfattes av verken tjenestemannsloven eller pensjonsloven, må videreføresfremover. Intervjuerne har i gjennomsnitt mindre enn 500
arbeidstimer.pr. år og arbeidetfordeles tilforskjellige tider i løpet av kalenderåret, alt etter variasjon i interne og eksterne intervjuoppdrag. Oppdragsmengden varierer ogsåfra det ene året til det andre...Det vises til at detforeligger en egen overenskomstfor intervjuerne, og at de er unntattfra tjenestetvistloven.."
Statistisk Sentralbyrå (SSB) ber om at unntaket for denne gruppen videreføres og uttaler at:
"Den type arbeid intervjuerne utfører er på et svært avgrenset område og mer enn 90 % av intervjuerne utfører kun sitt arbeid på kveldstid... mange utfører sitt arbeid hjemmefra... Ansatte intervjuere i Statistisk sentralbyrå er i all hovedsak studenter og pensjonister. Intervjuernes lønn og arbeidsforhold reguleres i dag gjennom Overenskomst av 1. mai 2012for intervjuere i
Statistisk sentralbyrå, som erfremforhandlet mellom partene."
Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår på dette grunnlag at unntak fra lov om statens ansatte for intervjuere i Statistisk sentralbyrå gis i forskriften § 2 første ledd bokstav i).
Unntaket er en videreføring av gjeldende rett.
3.2.10 Meteorologiske observatører
Unntaket for denne gruppen ble innført ved Kgl.res. 15. desember 1995. De meteorologiske værstasjonene er gjerne geografisk knyttet til observatørenes hjemsted. Det er viktig at en meteorologisk værstasjon forblir på samme sted og observatøroppdrag blir derfor gjerne gitt til
eierne av eiendommen hvor værstasjonen er plassert. For de fleste observatører vil observatørjobben være en bistilling.
Kunnskapsdepartementet
"viser til atforslaget i hovedsak er en videreføring av dagens unntak og støtter videreføring av unntakene.".Meteorologiskinstitutt(MET)uttalerat:
"De meteorologiske observatørene er ikke tilsatt i stillingskode i en organisert statsstilling innenfor det statlige tariffområdet. De er tilsatt på en egen kontrakt. Vi har en egen tariffavtale med disse...Arbeidet lønnes ut ifra en stykkpris pr. observasjon...MET er avhengig av homogene dataserier og observasjonenefølger, så langt det er mulig, sted og ikkeperson."
Kommunal-og modemiseringsdepartementet foreslårpå dettegrunnlagat unntakfra lov om statensansatteformeteorologiskeobservatørergis i forskriften§ 2 førsteleddbokstavj).
Unntaketer en videreføringav gjeldenderett.
3.2.11 Hydrologiske observatører
Unntakfratjenestemannslovenfor hydrologiskeobservatørerble innførtved Kgl.res.11.
desember2003.Norgesvassdrags-og energidirektorat(NVE)anførteat
"Iforbindelse med våre hydrologiske målestasjoner har vi knyttet til oss en rekke hydrologiske observatører... Ifbrhold til tjenestemannsloven mener vi at våre hydrologiske observatører må behandles ut ifra de samme hensyn og dermed på lik linje med meteorologiske observatører...".NVEvistetil at observatørenemottartimegodtgjørelse,at arbeidethar begrensetomfangog at dennegruppenved Kgl.res.15.mai 2002er gittunntakfra lov om offentligetjenestetvister.
NVEhar i høringentil forskrifttil statsansattelovenbekreftetat det fortsatter behovfor et unntak for dennegruppen.
Kommunal-og moderniseringsdepartementet foreslårpå dettegrunnlagat unntakfra lov om statensansatteforhydrologiskeobservatørergis i forskriften§ 2 førsteleddbokstavk). Unntaket er en videreføringav gjeldenderett.
3.2.12 Turn43ersonale ved Riksteatret og Kulturtanken —Den kulturelle skolesekken i Norge
Unntakfor turnpersonale ved Riksteateretog Rikskonserteneble fastsattved Kgl.res.14.mai
1993og er unntattfra tjenestemannsloveni forskriften§ 1 nr. 1.bokstavH.
Rikskonsertenehar endretnavntil Kulturtanken—Denkulturelleskolesekkeni Norge.
Kulturtanken —Den kulturelle skolesekken i Norge
har opplystat de ikke lengerhar behovfor unntakfra statsansattelovenforturt4ersonale.
Riksteatret
opplyserat de fremdeleshar behovfor unntakfra statsansattelovenfor turnépersonale.
De visertil at de er omfattetav en egenoverenskomstsomer en del av Spekter,og somer tilpassetderesarbeidsområdeog arbeidstidenved teateret.
Departementetforeslårpå dennebakgrunnat unntakfor turnpersonale ved Riksteatretgis i
forskriften§ 2 førsteleddbokstav1).Unntaketer en videreføringav gjeldenderett. Unntaketfor
turnpersonale ved Kulturtanken—Denkulturelleskolesekkeni Norge,videreføresikke.
3.2.13 Eksterne medlemmer av Klagenemnden for industrielle rettigheter
Eksterne medlemmer av Klagenemnden for industrielle rettigheter er unntatt fra tjenestemannsloven ved forskrift til tjenestemannsloven § 1 nr. 1 bokstav I.Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) uttaler følgende:
"NFD kan bekrefte at det i nyforskrift til statsansatteloven fortsatt er behovfor unntakfra statsansattelovenfor eksterne medlemmer i Klagenemnda for industrielle rettigheter.
Begrunnelsen er at de eksterne medlemmene bare innkalles av lederen av nemndapå ad hoc- basis når det kommer inn en sak som gjør det nødvendig med deres spesialkompetanse. Det er umulig åforutsi når det kan skje, hvor ofte og i hva slags omfang. Alle de eksterne har
hovedstillinger andre steder eller er pensjonister. Stillingen som eksternt medlem er derfor ikke mer enn en liten og sporadisk bistilling. Derfor er deres tilknytning til Klagenemnden og staten løs. De blir avlønnet med et stykkprishonorar for hver sak de deltar i, og noen ganger timebasert honorar i tillegg til det.
Denne begrunnelsen ble også benyttet i Kgl. Res av 1.mars 2013 om ikraftsetjing av
patentstyrelova nr. 58 (2011-2012) og overgangsregler ogforskrift til patenstyreloven § 3, og gjør segfortsatt gjeldende."
Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår på dette grunnlag at unntak fra lov om statens ansatte for eksterne medlemmer av Klagenemnden for industrielle rettigheter, gis i forskriften § 2 første ledd bokstav m). Unntaket er en videreføring av gjeldende rett.
3.2.14 Arbeidstakere som gjør tjeneste på pensjonistvilkår
Arbeidstakere som engasjeres på pensjonistvilkår er unntatt fra tjenestemannsloven ved forskrift til tjenestemannsloven § 1 nr. 1 bokstav Q. Pensjonistene engasjeres på kort varsel og lovens regler om blant annet ansettelse og opphør av arbeidsforhold passer ikke for denne gruppen. Et slikt engasjement skal ikke være en videreføring av tidligere arbeidsforhold eller stilling, og arbeidet skal være kortvarig tilfeldig arbeid, ikke oppgaver av fast og varig karakter. Pensjonen beholdes uforandret og det er egne regler for avlønning og lønn under sykdom.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet foreslår på dette grunnlag at unntak fra lov om statens ansatte for arbeidstakere som er engasjert på pensjonistvilkår, gis i forskriften § 2 første ledd bokstav n). Unntaket er en videreføring av gjeldende rett.
3.3 Statsansatte som overtar eller blir pålagt å utføre arbeidfor staten i tillegg til deres vanlige arbeid
Forskriftens § 2 annet ledd fastsetter at når statsansatte overtar eller blir pålagt å utføre arbeid for staten, i tillegg til deres vanlige arbeid og mot særskilt godtgjørelse, regnes ikke det som eget ansettelsesforhold, med mindre annet er bestemt. Dette er en videreføring av forskrift til
tjenestemannsloven § 1 annet ledd. I slike tilfeller kan arbeidsgiver ensidig frata den statsansatte disse oppgavene, da ekstraoppgavene ikke utgjør et eget arbeidsforhold.
4 Delvis unntak fra loven
4.1 Innledning
I forskriftens § 3 unntas grupper av ansatte fra deler av statsansatteloven. Bestemmelsen gis med hjemmel i statsansatteloven § 1 femte ledd andre punktum, som sier at Kongen kan gi forskrift om at grupper av statsansatte helt eller delvis skal være unntatt fra loven når særlige grunner taler for det.
4.2 Høringsnotatet
Departementet foreslo i hovedsak å videreføre unntakene fra loven som følger av forskrift til tjenestemannsloven § 2. Unntak fra lovens regler om innstilling og ansettelse ble foreslått videreført for militært ansatte i Forsvaret. Unntak fra lovens regler om kvalifikasjonsprinsippet, utlysning, innstilling og ansettelse ble foreslått videreført for statsansatt som skal utføre oppdrag som er ekstemt finansiert. Videre ble det foreslått en ny bestemmelse som gjør unntak fra lovens regler om midlertidig ansettelse for tiltaksdeltaker med lønnstilskudd. Bestemmelsen skal legge til rette for å imøtekomme behovet for arbeidstrening.
4.3 Høringsinstansenes syn
Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om forslaget om å unnta militært ansatte i Forsvaret fra statsansattelovens regler om innstilling og ansettelse.
LO og Unge funksjonshemmede støtter at tiltaksdeltakere skal være omfattet av statsansatteloven, og ikke unntas helt fra loven, men kun reglene om midlertidig ansettelse.
Flere av høringsinstansene hadde synspunkter på forslaget om delvis unntak fra loven for
statsansatt som skal utføre oppdrag som er eksternt finansiert. Unio påpeker at det ikke defineres i forskriftsbestemmelsen når en finansiering er å anse som ekstern, men det gis noen uttalelser i høringsbrevet, som legger opp til en svært vid og uklar forståelse av når et oppdrag er eksternt finansiert. For å unngå at for mange blir unntatt fra ordinær ansettelsesprosedyre bør
bestemmelsen fiernes. YS Stat uttaler at bestemmelsen åpner for bruk av midlertidige ansettelser ved ekstern finansiering. Dette gir staten et konkurransefortrinn sammenlignet med private virksomheter på bekostning av de ansattes rettigheter. YS Stat støtter ikke dette. YS Stat og Akademikeme uttaler at oppdrag som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel fra et departement eller statlig virksomhet, ikke bør anses som ekstern finansiering.
Kunnskapsdepartementet viser til at i mange tilfeller er oppdragsmidlene allerede knyttet direkte til en søknad hvor den som skal utføre arbeidet er navngitt. Ved mange oppdrag er det behov for raske avklaringer og en ordinær ansettelse vil ta lang tid. Det kan derfor være behov for
videreføring av muligheten til at det kan gjøres unntak fra reglene om kunngjøring, innstilling og
ansettelse. KD påpeker imidlertid at der tildeling av midler ikke er knyttet opp til bestemte
personer, eller det ikke er helt nødvendig med rask avgjørelse, vil institusjonene etter
Kunnskapsdepartementets syn være tjent med offentlig utlysning.
Videreføring av unntaket støttes også av Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), og Høgskolen i Sørøst-Norge. Det vises til at dette er en nødvendig unntaksbestemmelse for å sikre sektorens tilgang til eksterne forskningsmidler og samarbeid med eksterne aktører. I ekstemfinansierte prosjekter kan være en bestemt navngitt person som er ønsket til å utføre arbeid i prosjektet, og det kan være behov for å gjennomføre ansettelsene raskt.
Finansdepartementet viser til at Finanstilsynet, i henhold til finanstilsynsloven § 2, kan engasjere sakkyndige til å utføre oppdrag innenfor tilsynets arbeidsområde. Finansdepartementet kan bestemme at utgiftene ved slike oppdrag helt eller delvis skal refunderes av de foretak hvor oppdragene har vært utført. Forslaget støttes av Finansdepartementet.
4.4 Departementets vurderinger ogforslag 4.4.1 Militært ansatte i Forsvaret
Forskriftens § 3 første ledd unntar militært ansatte i Forsvaret fra bestemmelsene om innstilling og ansettelse gitt i lovens § 5 til § 7. Dette er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 1. Unntakene er begrunnet med at militært ansatte i Forsvaret er underlagt et annet
ansettelsesregime enn andre statsansatte. Militært ansatte blir, i motsetning til sivilt ansatte, ikke ansatt i stilling, men i grad og forsvarsgren. Videre er militært ansatte underlagt et
beordringssystem. Dette er regulert i lov 12.08.2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven).
4.4.2 Arbeidstakere i ordinære stillinger med lønnstilskudd
Forskriftens § 3 andre ledd unntar arbeidstakere som ansettes i ordinær stilling med lønnstilskudd fra lovens § 9 om midlertidig ansettelse i tiltaksperioden. Bestemmelsen legger til rette for å imøtekomme behovet for arbeidstrening. Når det gjøres unntak fra loven § 9 om fast og midlertidig ansettelse for denne gruppen arbeidstakere, legger departementet til grunn at den generelle bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 14-9 skal kornme til anvendelse. I § 14-9 første ledd bokstav d) finnes hjen-nnel for midlertidig ansettelse av deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten.
Etter departementets vurdering bør ikke deltakere på arbeidsmarkedstiltak, som er ansatt i ordinære stillinger i statlige virksomheter, unntas helt fra lov om statens ansatte da de er ansatt i ordinære stillinger. Et unntak ville også innebære at de i flere sammenhenger stilles dårligere enn andre statlig ansatte. Denne gruppen arbeidstakere skal derfor som hovedregel omfattes av lov om statens ansatte, jf. forskriftens § 2 nr. 1 bokstav b) annet punktum.
Arbeidstakere i ordinær stilling med lønnstilskudd kan ansettes midlertidig også etter forskrift til tjenestemannsloven. Forskrift til tjenestemannsloven § 5c fastsetter at tiltaksdeltaker med nedsatt arbeidsevne, som omfattes av forskrift 21. desember 2012 nr. 1418 om forsøk med
arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd, kan tilsettes midlertidig. Forskrift til
tjenestemannsloven § 5c er gitt med hjemmel i tjenestemannsloven § 3 nr. 3, som gir hjemmel for
å gi særlige regler om midlertidig tilsetting for enkelte grupper tjenestemenn. Denne forskriftshjemmelen er ikke foreslått videreført i forslag til ny lov om statens ansatte.
4.4.3 Oppdrag som er eksterntfinansiert
Etter forskriftens § 3 tredje ledd kan det gjøres unntak fra bestemmelsene om
kvalifikasjonsprinsippet, offentlig utlysning, innstilling og ansettelse gitt i lovens § 3 til § 7, ved ansettelse av statsansatt som skal utføre oppdrag som er eksternt finansiert. Dette er en
videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 4 annet punktum. Adgangen til å gjøre unntak er begrunnet i at oppdragsgiver noen ganger ønsker at bestemte personer skal utføre arbeidet. I samarbeidsprosjekter kan det også være forutsatt at noen fra oppdragsgivers egen virksomhet skal delta i et prosjekt e.l. Dette kan være viktig hvor hensikten er at kompetanse skal overføres. Det kan også være behov for en rask ansettelsesprosess i slike tilfeller, slik at for eksempel en sakkyndig bedømmelse av søkere ikke kan gjennomføres.
Eksternt finansiert personale er statsansatte som er ansatt for å utføre oppdrag som helt ut, eller i det alt vesentlige, finansieres ved inntektsføring av midler fra en annen virksomhet. For at finansieringen skal kunne kalles ekstern, må midlene overføres fra en virksomhet som ikke står i en slik forbindelse med vedkommende virksomhet, at det er naturlig å vurdere finansieringen som intern. Oppdragsfinansiering via eget fagdepartement ansees ikke som ekstern finansiering.
Overføring av midler fra annet departement vil derimot bli vurdert som ekstern finansiering. Den ansatte lønnes av oppdragsmidler som overføres fra annen virksomhet. Dersom virksomheten hvor arbeidet utføres påtar seg en del av utgiftene ved oppdraget av egen interesse eller som støtte, vil ikke dette påvirke vurderingen dersom virksomhetens eget bidrag er begenset eller uvesentlig.
Arbeidet må i all hovedsak gjelde det oppdrag som skal utføres. Den ansatte skal derfor hovedsakelig ikke utføre ordinære, løpende arbeidsoppgaver. Arbeidet skal primært utføres på vegne av den virksomhet som finansierer oppdraget, selv om begge virksomheter kan ha nytte av den statsansattes arbeid.
YS Stat har i høringen uttalt at forslaget åpner for bruk av midlertidige ansettelser ved ekstern finansiering, og at dette gir staten et konkurransefortrinn sammenlignet med private virksomheter på bekostning av de ansattes rettigheter. Departementet vil påpeke at bestemmelsen ikke
regulerer midlertidig ansettelse, men utelukkende en forenklet ansettelsesprosess, noe som det er behov for i flere av disse sakene. Det vil si at ansettelsesprosessen i disse sakene tilnærmes den som kan benyttes utenfor offentlig sektor. Dersom eksternt finansierte oppdragstakere skal ansettes midlertidig, må det på vanlig måte benyttes en lovhjemmel som dekker det aktuelle tilfellet. Departementet viser til at adgangen til midlertidig ansettelser er strammet inn i ny lov om
statens ansatte, og at dette også gir eksternt finansierte en bedre mulighet for fast stilling.
Forskriften regulerer ikke midlertidig ansettelse for eksternt finansierte arbeidstakere i staten nærmere.
4.4.4 Delvis unntakfra loven etterforskrift til tjenestemannsloven som ikke videreføres
Forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 3 fastsetter at vikarer for tjenestemenn som er medlem av
regjeringen eller Stortinget, er statssekretær, politisk rådgiver, tjenestemann i åremålsstilling, og
vikar for innehaver av vitenskapelig stilling, plikter å fratre uten oppsigelse når stillingens faste
innehaver inntrer i stillingen. Videre oppnår de ikke stillingsvern selv om vikariatet har vart mer enn fire år. Dersom vikariatet har vart mer enn fire år, skal vedkommende ha fortrinnsrett til ny stilling. Bestemmelsen gjelder for antatt langvarige "engangsvikariater", og begrunnelsen for å unnta disse, er at denne gruppen vikarer ikke bør oppnå sterkt stillingsvern da de ved vikariatets inngåelse er kjent med varigheten.
Bestemmelsen foreslås ikke videreført. Departementet har kommet til at det ikke er noe stort behov for et slikt unntak fra regelen om at midlertidig ansatte skal anses som fast ansatte og gis stillingsvern, etter tre års sammenhengende ansettelse i virksomheten. Hensynet til vikaren bør her veie tungt. Dersom samme person har vikariert mer enn tre år sammenhengende i en slik situasjon, bør vedkommende anses som fast ansatt. Dersom det fører til overtallighet når
vedkommende som har hatt permisjon kommer tilbake til virksomheten, og det ikke finnes annen passende stilling, må situasjonen håndteres deretter. Departementet legger til grunn at det uansett vil dreie seg om få tilfeller.
Forskrift til tjenestemannsloven § 2 nr. 4 første punktum om eksternt finansiert oppdragstaker, hvor bortfall av oppdragsinntekter sidestilles med bortfall av arbeid etter tjenestemannsloven § 10 nr. 1, anses nå omfattet av forslaget til ny lov § 19 og reguleringen i forskrift videreføres ikke.
5 Praksisarbeid
5.1 Innledning
Lov om statens ansatte mv. § 9 første ledd bokstav c) gir hjemmel for midlertidig ansettelse for praksisarbeid, jf. Prop. 94 L (2016-2017) kapittel 13.4.1. I § 9 fjerde ledd er det gitt hjemmel til Kongen for å gi nærmere regler i forskrift. Slike regler gis i forskriften § 4.
5.2 Høringsforslaget
I høringsbrevet foreslo departementet at fengselsbetjenter kan ansettes midlertidig i pliktåret etter gjennomført fengselsbetjenthøyskoleutdanning. I dag er fengselsbetjenter «midlertidig tilsatt i pliktåret etter gjennomført etatsskole» etter bestemmelse i § 2 nr. 2 i forskriften til
tjenestemannsloven. Forslaget innebar derfor en videreføring av rettstilstanden på dette punkt.
Det ble videre forslått at trainee som deltar i progfam for personer med nedsatt funksjonsevne, også skal omfattes av begepet praksisarbeid. Dette er også sagt i proposisjonen kapittel 13.4.1.
Videre ble det foreslått at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan gi nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i stillingene, samt adgangen til forlengelse.
5.3 Høringssvar
Få av høringsinstansene uttalte seg om forslaget.
Kriminalomsorgsdirektoratet støtter forslaget om at fengselsbetjenter kan ansettes midlertidig i pliktåret etter fengselsbetjenthøyskoleutdanning.
LO er tvilende til at traineeordninger er en god og reell måte å komme inn i arbeidslivet på, og er bekymret for at forskriften kan bli utvidet til å gjelde flere fagområder enn det som nå er foreslått.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Bufdir og Unge funksjonshemmede støtter forslaget til annet ledd om traineer.
5.4 Departementets vurderinger ogforslag
Departementet mener at fengselsbetjenter fortsatt bør kunne ansettes midlertidig i pliktåret etter gjennomført fengselsbetjenthøyskoleutdanning,jf. forskriften § 4 første ledd. Da dette er en midlertidig ansettelse etter loven § 9 første ledd bokstav c), vil ikke den ansatte regnes som fast ansatt, selv om samlet ansettelsestid overstiger tre år.
Loven fastsetter at traineer skal omfattes av begrepet praksisarbeid, noe som medfører at de kan ansettes midlertidig. Etter en vurdering av bestemmelsen og en justering av teksten foreslås at trainee som deltar i program for personer med funksjonsnedsettelse kan ansettes midlertidig inntil to år. Det gis adgang til å forlenge arbeidsforholdet med inntil ett år. Videre gis det myndighet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet til å gi nærmere regler om programmets omfang og innhold. Dette vil være detaljerte bestemmelser som ikke har noen naturlig plass i forskriften til loven, men som må gis av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som iverksetter disse programmene. Innholdet i stillingene vil avgjøres av den enkelte virksomhet som ansetter traineer i disse programmene, jf. forskriften § 4 annet ledd.
6 Åremålsstillingerog utdanningsstillinger
6.1 Innledning
Etter lov om statens ansatte skal hovedreglene om ansettelse på åremål fastsettes i loven og ikke i forskrift, jf. Prop. 94 L (2016-2017) punkt 13.4.6. Regler om ansettelse på åremål er gitt i lovens
§ 10. Etter lovens § 10 fierde ledd kan Kongen gi forskrift om åremålsstillinger og adgangen til å benytte åremål ved tjeneste på Svalbard.
Bestemmelser om midlertidig ansettelse er gitt i lovens § 9. Etter § 9 første ledd bokstav d) kan det inngås avtale om midlertidig ansettelse for utdanningsstilling. Etter lovens § 9 fjerde ledd kan Kongen gi forskrift om adgangen til midlertidig ansettelse for praksisarbeid og
utdanningsstillinger.
6.2 Høringsnotatet
Departementet foreslo i høringen å videreføre bestemmelsene i forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 1 og 2 om ansettelse på åremål av virksomhetens øverste leder, inntil bruk av åremål for slike stillinger er blitt nærmere utredet, jf. Prop. 94 L (2016-2017) punkt 13.4.6. Åremål skal ikke benyttes for statsansatt som er øverste leder for en virksomhet, dersom virksomheten i hovedsak har kontrollerende funksjoner overfor arbeids- eller næringsliv, eller hvor det for øvrig er særlig viktig at lederen har en uavhengig stilling. I høringsbrevet ble det videre foreslått at
åremålsperiodene for statsansatt som er øverste leder i en virksomhet, og for embetsmann, fortsatt
skal være seks år. Det kan fastsettes en kortere periode i særlige tilfeller. Ansettelse på åremål kan bare gjentas éngang for hver statsansatt i samme stilling og for hver embetsmann i samme embete.
Det ble videre foreslått å videreføre bestemmelsene i forskrift til tjenestemannsloven om ansettelse på åremål for postdoktorstillinger og for tjeneste på Svalbard. I gjeldende forskrift er det en bestemmelse om at det ikke regnes som ansettelse på åremål når en statsansatt, for et avgrenset tidsrom, overtar en annen stilling forbeholdt virksomhetens ansatte og vedkommende gis permisjon fra sin faste offentlige stilling med rett til å overta den igjen. Departementet ba om uttalelser om det var behov for å videreføre denne bestemmelsen.
Etter lov om statens ansatte § 10 annet ledd, kan det enkelte departement bestemme at øverste leder i en virksomhet skal ansettes på åremål. Forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 1 tredje ledd, som legger denne myndigheten til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ble derfor ikke foreslått videreført. Denne endringen har til formål å forenkle saksbehandlingen, og samtidig overføre ansvar til det enkelt departement.
Etter forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 1 kan åremål benyttes for faglige lederstillinger og særlig sakkyndige rådgivere dersom det er fastsatt av det departement som forvalter loven. Som et ledd i reduksjonen av bruk av midlertidige stillinger i staten, er denne adgangen til å benytte åremål ikke foreslått videreført i ny lov og dette reguleres dermed ikke i ny forskrift.
Det ble videre foreslått at utdanningsstillinger fortsatt skulle reguleres uttømmende i forskriften, slik at utdanningsstillinger etter loven § 9 første ledd bokstav d), skulle være stillinger som spesialistkandidat, stipendiat, vitenskapelige assistent og dommerfullmektig. Dette er en videreføring av gjeldende rettstilstand etter forskrift til tjenestemannsloven. I tillegg ble det foreslått at stilling som rettsfullmektig skulle tas med i oppregningen. Nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i slike stillinger, og om adgangen til å forlenge ansettelsesforholdet, skulle kunne gis av Kunnskapsdepartementet for stilling som
spesialistkandidat, stipendiat og vitenskapelige assistent, Justis- og beredskapsdepartementet for stilling som dommerfullmektig og Arbeids- og sosialdepartementet for stilling som
rettsftillmektig.
6.3 Høringsinstansenes syn
I høringen ble forslagene i hovedsak støttet. Akademikerne imøteser en bredere vurdering av bruken av åremålsstillinger generelt, også for universitets- og høyskolesektoren.
Finansdepartementet ønsker en åpning for bruk av åremål også for ledere i tilsyn.
Justis- og beredskapsdepartementet ønsker en henvisning til domstolloven § 55 g i forskriftens § 5 tredje ledd, som sier at Justis- og beredskapsdepartementet kan gi nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold av dommerfullmektigstillingene.
Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Sørøst-Norge ønsker å videreføre adgangen for
Kunnskapsdepartementet til å fastsette nærmer regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i stillingene som spesialistkandidat, stipendiat og vitenskapelig assistent i forskriftens § 5 tredje ledd. Forskerforbundet støtter forslaget om videreføring av myndighet til noen fagdepartementer i
tredje ledd. Kunnskapsdepartementet uttaler derimot at dette nå er unødvendig, og kan tas ut, da forskriftens § 5 femte ledd fastsetter at vilkår fastsatt i forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og
spesialistkandidat gjelder tilsvarende for stillinger utenfor universitets- og høyskolelovens virkeområde.
Kunnskapsdepartementet støtter forslaget om at ansettelse på åremål kan benyttes for postdoktorstillinger, jf. forskriftens § 5 fjerde ledd. LO ønsker ikke en utvidet adgang til midlertidighet.
Kunnskapsdepartementet, Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet, SSB og
Forskerforbundet støtter forslaget at vilkår fastsatt i forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat gjelder tilsvarende for stillinger utenforuniversitets- og høyskolelovens virkeområde, jf. forskriftens § 5 ledd. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) mener at ikke alle punktene i forskriften som det henvises til vil være relevante.
Kunnskapsdepartementet støtter at ansettelse på åremål kan benyttes ved tjeneste på Svalbard, jf forskriftens § 5 til sjette ledd.
Arkitekt- og designhøgskolen i Oslo og Forskerforbundet støtter videreføring av bestemmelsen i forskrift til tjenestemannsloven som sier at det ikke regnes som ansettelse på åremål når en statsansatt, for et avgrenset tidsrom, overtar en annen stilling forbeholdt virksomhetens ansatte og vedkommende gis permisjon fra sin faste offentlige stilling med rett til å overta den igjen, jf forskriften § 5 syvende ledd. Bufdir ser ikke behov for å videreføre denne bestemmelsen. YS Stat mener at bestemmelsen bør fiernes.
6.4 Departementets vurderinger ogforslag
6.4.1 Ansettelse på åremål av virksomhetens øverste leder
Departementet foreslår at virksomhetens øverste leder kan ansettes på åremål, jf. forskriftens § 5 første ledd første punktum. Åremål medvirker til fornyelse i viktige lederstillinger, og forslaget er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 1. Etter forskrift til tjenestemannsloven er det et vilkår for å ansette øverste leder på åremål at lederoppgavene krever at vedkommende i særlig grad må ha evner og muligheter for faglig eller administrativ nyorientering. Dette kravet videreføres ikke, da det må kunne sies å gjelde generelt for slike lederstillinger,jf. Prop. 94 L (2016-2017) punkt 13.4.6.
Åremål kan ikke benyttes for øverste leder for en virksomhet dersom virksomheten i hovedsak
har kontrollerende funksjoner overfor arbeids- eller næringsliv, eller hvor det for øvrig er særlig
viktig at lederen har en uavhengig stilling, jf. forskriftens § 5 første ledd andre punktum. Dette er
en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 1 første ledd annet punktum. Etter
departementets vurdering er det behov for å utrede åremål nærmere, jf. Prop. 94 L (2016-2017)
punkt 13.4.6.
Forskriftens § 5 annet ledd regulerer åremålets varighet og adgangen til gjenoppnevning.
Åremålsperiodene for øverste leder av en virksomhet og for embetsmann skal som hovedregel være seks år, og det skal være adgang til én gangs gjentagelse. Dette kan bare skje etter kunngjøring og alminnelig ansettelsesprosess. Det åpnes for at det kan fastsettes en kortere
periode enn seks år i særlige tilfeller, noe som i så fall må knyttes til stillingen og de krav arbeidet i stillingen omfatter, eventuelt en omorganiseringssituasjon. Det åpnes ikke for avvikende
åremålsperiode ut fra søkerkretsen, eventuelt forventet søkerkrets, eller enkelte søkeres spesielle ønsker eller behov. Forslaget innebærer en videreføring av reglene i forskrift til
tjenestemannsloven § 3 nr. 2.
6.4.2 Utdanningsstillinger
Utdanningsstillinger utgjør nå en egen gruppe i loven, selv om det på mange måter i realiteten er en form for åremålsstilling. Det er flere viktige særregler og unntak fra statsansatteloven for utdanningsstillinger. Det er derfor viktig med en presis og uttømmende oppregning av de stillingene som skal falle inn under dette begrepet.
Den uttønmiende oppregningen av hvilke stillinger som skal regnes som utdanningsstillinger, som er tatt inn i forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 3 bokstav D, videreføres derfor i forskriften § 5. Statsansatteloven § 9 første ledd bokstav d) åpner for midlertidig ansettelse i denne typen stillinger. Forskriften § 5 tredje ledd lister opp hvilke stillinger som skal regnes som utdanningsstillinger. Dette omfatter spesialistkandidat, stipendiat, vitenskapelig assistent og dommerfullmektig, noe som er en videreføring av gjeldende forskrift § 3 tredje ledd bokstav D.
I tillegg foreslås at stilling som rettsfullmektig i Trygderetten skal regnes som utdanningsstilling.
Stilling som rettsfullmektig må, i likhet med stilling som dommerfullmektig, også regnes som en utdanningsstilling, og bør derfor omfattes av de samme særreglene. Departementet viser til at ordningen med rettsfullmektiger i Trygderetten ble etablert i forbindelse med en større
organisatorisk omlegging av Trygderetten. Ordningen skal etter forutsetningen tilsvare
dommerfullmektigordningen ved de alminnelige domstolene. Det ble lagt til grunn at det derfor bør stilles de samme formelle krav til å være rettsfullmektig som til å være dommerfullmektig, og tilsettingsprosedyren bør være tilsvarende, jf. Ot.prp. nr. 42 (1996-1997) punkt 4.4.4. Det er også lovfestet at rettsfiffimektigstillingene, i likhet med dommerfullmektigstillingene, er
åremålsstillinger, jf. lov om anke til Trygderetten (trygderettsloven) § 3 fjerde ledd. Stortinget tok i 1997 stilling til at ansettelsesprosedyren for rettsfullmektiger i Trygderetten bør være
tilsvarende som for dommerfullmektiger, jf. Innst. 0. nr. 73 (1996-1997).
Det gis fortsatt myndighet til Justis- og beredskapsdepartementet for å gi nærmere regler om varighet, arbeidets omfang og innhold i stillingen som dommerfullmektig, og om adgangen til å forlenge ansettelsesforholdet. Dette er en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 3 bokstav D. Som ønsket av Justis- og beredskapsdepartementet i høringen, tas det inn henvisning til domstolloven. Arbeids- og sosialdepartementet gis tilsvarende fullmakt for stillingen som rettsfullmektig. Det tas inn en henvisning til trygderettsloven. Kunnskapsdepartementet har ikke lenger behov for slik fullmakt i forskriften, i og med at vilkår fastsatt i forskrift 31. januar 2006 nr. 102 om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og
spesialistkandidat gjelder tilsvarende for stillinger utenfor universitets- og høyskolelovens virkeområde, jf. forshiften § 5 femte ledd. Denne tas derfor ut for de stillingene som hører inn under dette departementet.
Etter forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 3 bokstav D, regnes turnuskandidater og
underordnede leger som utdanningsstilling. Dette foreslås ikke videreført da det antas at det ikke lenger er behov for særlige bestemmelser for disse stillingene i statsforvaltningen, etter
etableringen av helseforetakene.
6.4.3 Ansettelse på åremål i postdoktorstillinger
Etter forskriftens § 5 fjerde ledd kan åremål benyttes for postdoktorstillinger, jf. loven § 10 tredje ledd. Dette innebærer en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 3 bokstav F.
Bestemmelsen kommer til anvendelse ved ansettelse i postdoktorstillinger utenfor universitets- og høyskolesektoren, siden postdoktorstillinger innenfor universitets- og høyskolesektoren er
regulert i universitets- og høyskoleloven.
Etter forslag fra Kunnskapsdepartementet, foreslår departementet at det fastslås at forskrift av 31.
januar 2006 nr. 102, om ansettelsesvilkår for stillinger som postdoktor, stipendiat, vitenskapelig assistent og spesialistkandidat, skal gjelde tilsvarende for slike stillinger utenfor universitets- og høyskolelovens virkeområde, jf. forslag til forskrift § 5 femte ledd. Ved en slik henvisning vil nevnte forskrift få direkte anvendelse for ansatte i disse stillingene, som ikke er ansatt ved universitet eller høyskoler.
6.4.4 Ansettelse på åremålfor tjenestepå Svalbard
Forskriften § 5 sjette ledd fastsetter at ansettelse på åremål kan benyttes for tjeneste på Svalbard.
Det enkelte fagdepartement skal kunne gi nærmere regler om varighet og adgangen til å fornye ansettelsesforholdet, og om arbeidets omfang og innhold ved ansettelse på åremål på Svalbard.
Hjemmel er lov om statens ansatte mv. § 10 fjerde ledd, og innebærer en videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 3 nr. 3 bokstav F. Åremålsperiodene på Svalbard har gjerne vært kortere enn ellers i staten, og det har også vært åpnet for flere gjentagelser av perioden.
6.4.5 Statsansatt som overtar annen stillingfor et avgrenset tidsrom
Forskriften § 5 syvende ledd viderefører § 3 nr. 4 i gjeldende forskrift. Denne fastslår at det ikke regnes som åremålsstilling når en tjenestemann for et avgrenset tidsrom overtar en annen
tjenestestilling forbeholdt virksomhetens tjenestemenn og vedkommende permitteres fra sin faste offentlige stilling med rett til å overta den igjen. Bestemmelsen har et begrenset
anvendelsesområde. Departementet viderefører likevel ordningen for å unngå uklarheter.
7 Søkere med funksjonsnedsettelse
7.1 Innledning
Forskriftens § 6 inneholder særlige regler om søkere med funksjonsnedsettelse. Bestemmelsen gis med hjemmel i statsansatteloven § 6 sjette ledd, som sier at Kongen kan gi forskrift om hvordan
ansettelsesretten skal benyttes.
7.2 Høringsnotatet
Departementet sendte på høring forslag om å videreføre plikten til å kalle inn kvalifiserte søkere med funksjonsnedsettelse til intervju, som følger av forskrift til tjenestemannsloven § 9.
Departementet anså imidlertid at begrepsbruken og avgrensningen som i dag benyttes i forskrift til tjenestemannsloven er foreldet.
Departementet
foreslo at plikten skal omfatte søker med funksjonsnedsettelse som medfører et behov for tilrettelegging på arbeidsplassen eller iarbeidsforholdet. Etter forskrift til tjenestemannsloven er det et vilkår at søker er eller blir uten arbeid. Dette vilkåret ble ikke foreslått videreført.
Departementet foreslo også å videreføre adgangen til positiv særbehandling av søker med funksjonsnedsettelse ved ansettelse. Forslaget innebar en adgang til å ansette søker med funksjonsnedsettelse dersom han eller hun er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte. Dette innebærer med andre ord adgang til moderat kvotering, og ikke radikal kvotering som forskrift til tjenestemannsloven.
7.3 Høringsinstansenes syn
De høringsinstansene som uttaler seg om forslaget til ny bestemmelse om søker med
funksjonsnedsettelse, støtter at plikten til å kalle inn søkere til intervju videreføres. Noen av høringsinstansene er imidlertid kritiske til at søker må oppgi å ha et tilretteleggingsbehov for å omfattes av bestemmelsen, herunder Unge funksjonshemmede, Universitetet i Bergen og LDO.
Dette begrunnes med at i hvilken grad en person med funksjonsnedsettelse vil ha behov for tilrettelegging vil variere, og dette behovet vil også være vanskelig å vurdere før et intervju er gjennomført. Det påpekes også at det ikke bare er søkere med tilretteleggingsbehov som kan oppleve større barrierer på arbeidsmarkedet.
Når det gjelder adgangen til å foretrekke søker med funksjonsnedsettelse ved ansettelsen støtter FFO, Unge funksjonshemmede og Kriminalomsorgsdirektoratet at bestemmelsen skal gi hjemmel for moderat kvotering. Dette begrunnes med at tilsetting i ordinære stillinger bør følge
kvalifikasjonsprinsippet, og at det også er i søkers interesse å vite at man får jobben på grunn av kvalifikasjoner. Det er imidlertid flere høringsinstanser som uttaler at bestemmelsen bør åpne for radikal kvotering. Dette gjelder LDO, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus, YS, Unio, Forskerforbundet og NTL. Det vises til at dette er nødvendig for å oppnå et inkluderende arbeidsliv og likere muligheter for denne gruppen.
LDO og NTNU anbefaler at bestemmelsen bør utvides slik at også søkere med innvandrerbakgrunn skal innkalles til intervju.
7.4 Departementets vurderinger ogforslag 7.4.1 Innledning
Departementet arbeider for å legge til rette for en rekrutteringspraksis i statlige virksomheter preget av mangfold. Mange personer med funksjonsnedsettelse har høyere utdanning som samsvarer godt med personalbehovet i statlige virksomheter, og representerer en verdifull personalressurs og et søkergrunnlag som statlige virksomheter bør inkludere bedre i rekrutteringen. Det er også et mål etter IA-avtalen å øke yrkesdeltakelsen for personer med funksjonsnedsettelse.
7.4.2 Innkalling til intervju
Forskriftens § 6 første ledd viderefører plikten til å innkalle funksjonshemmet/yrkeshemmet søker til intervju etter forskrift til tjenestemannsloven § 9, men med en endring i begrepsbruk og personkrets. Forskriften til tjenestemannsloven omfatter søker som er registrert som yrkeshemmet i Arbeids- og velferdsetatens register og søker som har fullført attføring i Arbeids- og
velferdsetatens regi i løpet av de siste 12 månedene før søknadstidspunktet, samt søker som oppebærer hel eller gradert uførepensjon. Videre er det et vilkår for å falle inn under
bestemmelsen at søker enten er eller blir uten arbeid. Begrepet funksjonshemmet/ yrkeshemmet søker, og definisjonen og avgensningen som er inntatt i forskriften til tjenestemannsloven, er i dag foreldet. Departementet mener videre at terskelen for å bli omfattet av § 6 i forskrift til statsansatteloven bør senkes sammenlignet med § 9 i forskrift til tjenestemannsloven.
Plikten til å innkalle søker med funksjonsnedsettelse til intervju, etter § 6 første ledd i forskrift til statsansatteloven, omfatter kvalifiserte søkere som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse som vil kreve tilrettelegging på arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet. Disse søkerne kan oppleve større barrierer på arbeidsmarkedet. Større muligheter til å komme til intervju og synliggjøre sin kompetanse kan være et egnet virkemiddel for å oppnå likere muligheter til arbeid. Dette er en mild form for positiv særbehandling. Det er ikke et vilkår for å falle inn under bestemmelsen at søkeren er eller blir uten arbeid. En slik avgrensning av den personkretsen som skal omfattes av reglene, anser departementet ikke som formålstjenlig. Bestemmelsen har ikke til formål kun å fremme sysselsetting. Den skal bidra til at statlige virksomheter har et bredt grunnlag for
rekrutteringen med mangfold og kompetanse, samt bidra til likere muligheter på arbeidsmarkedet for søkere med funksjonsnedsettelse, herunder mulighet til mobilitet på arbeidsmarkedet. Søker må selv velge om han eller hun ønsker å gi opplysninger om funksjonsnedsettelse i søknaden.
7.4.3Ansettelse
Etter forskriftens § 6 andre ledd, kan en søker med funksjonsnedsettelse ansettes dersom vedkommende er tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte. Arbeidsgiver/
ansettelsesorganet gis en adgang til å foretrekke slik søker, men i motsetning til innkalling til
intervju, er det ingen plikt til dette.
Det er blitt lagt til grunn at gjeldende forskrift til tjenestemannsloven § 9, gir hjemmel for såkalt radikal kvotering, det vil si at funksjonshemmet/yrkeshemmet søker kan ansettes selv om det finnes bedre kvalifiserte søkere, og kvalifikasjonene ikke kan anses som tilnærmet likeverdige etter en streng kvalifikasjonsvurdering.
For at søker med funksjonsnedsettelse skal kunne foretrekkes ved ansettelsen etter forskrift til statsansatteloven § 6 andre ledd, må søkeren være tilnærmet like godt kvalifisert som den best kvalifiserte. Bestemmelsen åpner med andre ord for bruk av såkalt moderat kvotering, men ikke radikal kvotering. Departementet mener det er viktig å anerkjenne kompetansen til mennesker med funksjonsnedsettelse, samtidig som det tilrettelegges for en rekrutteringspraksis preget av kompetanse, mangfold og inkludering. Å ansette en søker med funksjonsnedsettelse når andre søkere er klart bedre kvalifisert kan virke uforholdsmessig inngripende overfor andre søkere, og det vil også være i strid med kvalifikasjonsprinsippet.
8 Nærmerereglerom annenpassendestilling
8.1 Innledning
Departementet har i Prop. 94 L (2016-2017) kapittel 15.4.2.2., lagt til grunn at dagens
rettstilstand skal videreføres for så vidt gjelder arbeidsgivers plikt til å undersøke om det finnes en annen passende, ledig stilling i virksomheten før oppsigelse av nærmere bestemte årsaker.
Nærmere regler om innholdet i begxepet «annen passende stilling» skal gis i forskrift.
Det kan også i forskrift fastsettes at arbeidsgivers plikt til å søke etter annen passende stilling i virksomheten, ikke skal gjelde for den som blir sagt opp fra nærmere bestemte stillinger, og at det heller ikke skal gjelde ved ansettelse i bestemte stillinger. Hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift er gitt i loven §§ 19 tredje ledd og 20 tredje ledd. Det samme gjelder der hvor
arbeidsgiver vurderer avskjed av en embetsmann, fordi embetsmannen på grunn av sykdom er varig uskikket til forsvarlig å utføre sin tjeneste eller ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for embetet, jf. loven § 27 tredje ledd.
Begrepet «annen passende stilling» er av sentral betydning når arbeidsgiver skal undersøke om det finnes en annen passende, ledig stilling i virksomheten før oppsigelse av en statsansatt på grunn av virksomhetens forhold, eller fordi vedkommende ikke er i stand til å gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom eller ikke lenger har de kvalifikasjoner som er nødvendige eller foreskrevet for stillingen. I staten omtales dette gjerne som «intern fortrinnsrett». Begrepet får også betydning ved spørsmål om fortrinnsrett til annen stilling i staten etter en oppsigelse, såkalt «ekstern
fortrinnsrett». Det vises til omtale under § 7.
8.2 Høringsforslaget
Departementet foreslo i høringsbrevet at nærmere regler om «annen passende stilling» gis i forskriften. Forslaget var til dels tilført sentrale regler som nå utelukkende finnes i
forvaltningspraksis eller rettspraksis, og som det ble ansett fornuftig å fastsette formelt. Dette inkluderte presiseringer knyttet til arbeidsinnhold og stillingsstørrelse. Først ble de stillinger som
ikke skal omfattes av begrepet «passende» nevnt. Deretter en liste med stillinger hvor de ansatte ikke har rett til tilbud om armenpassende stilling. Bestemmelsen er en delvis videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 7. I loven er det sagt at arbeidsgivers plikt til å tilby annen passende stilling i virksomheten, dersom denne finnes, før oppsigelse gis, heretter skal gjelde uavhengig av ansettelsestid.
8.3 Høringsinstansenes syn
Flere høringsinstanser støtter forslaget som ble sendt på høring.
Universitetet i Oslo mener at arbeidstakere i eksternt finansierte stillinger ikke bør omfattes av rett til tilbud om «annen passende stilling», i det minste ikke arbeidstakere som fikk sin opprinnelige stilling uten forutgående kunngjøring.
NTNU støtter forslaget og mener at det er hensiktsmessig å avklare at åremåls- og
utdanningsstillinger ikke utløser krav om «annen passende stilling» ved oppsigelse. Det er viktig å få rekruttert inn ansatte i professor-, dosent-, førsteamanuensis- og førstelektorstillinger ved grundige kvalifikasjonsvurderinger. Høgskolen i Oslo og Akershus støtter forslaget, spesielt at midlertidig ansatte ikke skal ha fortrinnsrett til ny ansettelse eller til utvidet stilling.
Bufdir er i hovedsak enig i forslaget, men mener at det i likhet med forslaget til § 7 om ekstern fortrinnsrett, også kunne være heldig med en begrensning med hensyn til stillingsstørrelse for det som skal regnes som «annen passende stilling».
Akademikerne er skeptiske til å forskriftsfeste detaljerte regler om hva som skal regnes som
«annen passende stilling», da dette begrenser domstolenes prøvingsrett på dette området. De mener også at forskriftsbestemmelsene er skjønnsmessige og uklare. Akademikerne mener at det ikke skal gis en slik bestemmelse i forskrift.
LO (og NTL) støtter ikke unntak for stilling som er høyere (rangert) enn tidligere stilling, men mener at det er tilstrekkelig med unntak for stilling som adskiller seg vesentlig fra nåværende stilling. NTL mener dessuten at forslaget gir for vide muligheter til unntak fra fortrinnsrett, og ønsker ikke regulering av hva som er «annen passende stilling» i forskrift. Spesielt støttes ikke unntak for stilling som adskiller seg vesentlig fra nåværende stilling.
Unio mener at det ikke bør reguleres i forskrift. Unntaket for stilling som er høyere (rangert) anses uklart, og dette bør tas ut. Også unntakene for stilling som adskiller seg vesentlig fra nåværende stilling og for enkelte vitenskapelige stillinger, bør utgå. Unio støtter heller ikke unntaket for bestemte typer midlertidige stillinger.
Forskerforbundet ønsker ingen regulering av «annen passende stilling» og mener at forslaget begrenser saklighetsvurderingen ved oppsigelse vesentlig, samt medfører et redusert stillingsvern, spesielt for vitenskapelig ansatte.
YS Stat mener at «almen passende stilling» ikke bør reguleres i forskrift. Spesielt støttes ikke unntak for stilling som er høyere (rangert), stilling som adskiller seg vesentlig fra nåværende stilling, eller unntaket for enkelte stillinger i Forsvaret. YS Stat viser til at hva som er høyere stilling kan variere fra virksomhet til virksomhet.
8.4 Departementets vurderinger ogforslag 8.4.1 Innledning
Departementet fremmer i all hovedsak forslag i samsvar med høringsbrevet. Forskriften vil omtale stillinger som ikke skal omfattes av begrepet «passende». Deretter omtales de stillinger hvor ansatte ikke har rett til tilbud om annen passende stilling før oppsigelse.
I loven er det bestemt at arbeidsgivers plikt til å tilby en eventuell, annen passende, ledig stilling i virksomheten før oppsigelse gis, gjelder uavhengig av ansettelsestid. Dette bidrar til en forenlding ved at det ikke er behov for å beregne ansettelsestidens lengde og undersøke om det foreligger sammenhengende ansettelsestid.
8.4.2 Stillinger som ikke regnes som annenpassende stilling
Bare Kongen i statsråd har rett til å utnevne en embetsmann. Annen passende stilling kan derfor ikke omfatte et embete, jf. forskriften § 7 første ledd bokstav a). Likestilt med dette er stilling som besettes av Kongen i statsråd. Dette er en videreføring av gjeldende rett. Heller ikke stilling som øverste leder av en statlig virksomhet skal kunne besettes ved tilbud fra arbeidsgiver uten alminnelig konkurranse, jf. forskriften § 7 første ledd bokstav b).
Åremålsstillinger og utdanningsstillinger kan heller ikke, etter departementets syn, falle inn under begrepet «annen passende stilling». Dette er stillinger av særlig art, som stiller helt bestemte krav til søkerne. Det samn-ie bør gjelde for praksisarbeid, jf. forskriften § 7 første ledd bokstav c), d) og e). Dette er spesielle, midlertidige stillinger, som det ville være helt unaturlig at noen skulle ha fortrinnsrett til.
Andre midlertidige stillinger i virksomheten må derimot regnes som annen passende stilling, for ikke å innsnevre begrepet unødig. Ved direkte overgang til annen stilling i virksomheten, vil den ansatte ta med seg sin ansettelsestid og dermed også et eventuelt stillingsvern, selv om den nye stillingen er midlertidig. Det vil si at en midlertidig ikke behøver å tjene opp rett til fast ansettelse i en ny stilling i et slikt tilfelle.
I forskrift til tjenestemannsloven § 7 nr. 1 fjerde punktum, er det nå bestemt at fortrinnsrett ikke kan gjøres gjeldende til «høyere lønte stillinger» enn den vedkommende må fratre. Dette omfatter både fortrinnsrett til ny stilling i staten (ekstern fortrinnsrett), og «intern fortrinnsrett», dvs.
arbeidsgivers forsøk på å finne annen passende stilling før oppsigelse. Begrepet «høyere lønte stillinger» har vært knyttet opp mot lønnssystemet i staten. Begrepet har vært sentralt, og til hinder for at en ansatt på denne måten har kunnet skaffe seg en stilling som innebærer et
avansement eller et sprang i karrieren. I lys av de endringene som har skjedd i lønnssystemet over tid, kan det nå være vanskelig å definere utelukkende ut fra lønn, hva som regnes som en høyere lønnet stilling. Departementet mener likevel at prinsippet i denne bestemmelsen er fornuftig å
videreføre. Innholdet i bestemmelsen er nærmere presisert i forvaltningspraksis, og enkelte av disse reglene formaliseres i forskriften. Det er likevel nødvendig å begrense dette, både fordi det ikke er ønskelig å innsnevre begrepet «annen passende stilling» for mye, og for å unngå at omfanget av forskriftsbestemmelsen og detaljeringsgraden blir for stor.
Departementet foreslår at det fastsettes at en stilling som er høyere rangert, og som adskiller seg vesentlig fra nåværende stilling, ikke anses som passende, jf. forskriften § 7 første ledd bokstav f). Typen stilling, ansvar og arbeidsinnhold vil her være sentralt. Særlige vurderingstema vil være om en stilling vil gi avansement eller karriereutvikling. Virksomheten kan ha spesielle krav til stillingsinnehavere, og den enkelte arbeidsgiver vil være nærmest til å vurdere dette.
Det foreslås videre at det gjøres unntak for bestemte vitenskapelige stillinger i forskriften § 7 første ledd bokstav g). For å opprettholde og øke kvaliteten på norsk forskning og utdanning, er det nødvendig med åpen konkurranse om vitenskapelige stillinger, og ansettelser i undervisnings- og forskerstillinger må foretas etter en bred utlysning med påfølgende sakkyndig bedømmelse og vurdering. Ved universiteter og høyskoler må derfor i utgangspunktet ordinære undervisnings- og forskerstillinger unntas fra den krets av stillinger som arbeidsgiver er forpliktet til å vurdere, når det skal gis tilbud om annen passende stilling før eventuell oppsigelse. Det er imidlertid viktig å ikke unnta flere stillinger enn det som er absolutt nødvendig for å sikre at de best kvalifiserte ansettes i kombinerte stillinger ved universiteter og høyskoler. Etter forslag fra
Kunnskapsdepartementet bør derfor stillinger som professor, dosent, førsteamanuensis eller førstelektor ikke omfattes av omplasseringsplikten, dog slik at de som allerede er i disse stillingene kan omplasseres til tilsvarende ledig stilling.
8.4.3 Stillinger som ikke gir rett til annen passende stilling
Dersom en statsansatt blir sagt opp fra bestemte typer midlertidige stillinger, skal ikke arbeidsgiver ha plikt til å søke etter annen passende stilling før oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold. De aktuelle stillingene er listet opp i forskriften § 7 annet ledd. Dette unntaket skal omfatte den som er ansatt i åremålsstilling, utdanningsstilling eller i stilling som omfattes av begrepet praksisarbeid. Vanligvis vil disse arbeidstakerne fratre ved utløpet av den perioden de er ansatt for uten oppsigelse. Da er det ikke aktuelt med forsøk på omplassering.
Dersom de likevel skulle bli sagt opp i ansettelsesperioden, bør de imidlertid heller ikke ha krav på å få tilbud om annen passende stilling i virksomheten, dersom dette finnes, og slik kunne sikre seg fast stilling, jf. forskriften § 7 annet ledd bokstavene a), b) og c).
Enkelte militært ansatte i Forsvaret bør dessuten fortsatt unntas fra arbeidsgivers tilbud om annen passende stilling, jf. forskriften § 7 annet ledd bokstav d). Dette er en videreføring av gjeldende rett. Bestemmelsen er tilpasset nye betegnelser for stillingskoder i Forsvaret.
9 Nærmere regler om fortrinnsrett
9.1 Innledning
Fortrinnsrett til ny stilling i staten etter oppsigelse («ekstern fortrinnsrett») er regulert i loven §
24. Hjemmel for å gi nærmere regler om fortrinnsrett i forskrift er gitt i § 24 niende ledd. Det kan
i forskrift også fastsettes at fortrinnsretten ikke skal gjelde den som blir sagt opp fra bestemte stillinger, og at den heller ikke skal gjelde ved ansettelse i bestemte stillinger.
Departementet foreslår at nærmere regler om fortrinnsrett til ny stilling (ansettelse) i staten og nærmere regler om fortrinnsrett for deltidsansatte, gis i forskriften § 8. Bestemmelsen er en delvis videreføring av forskrift til tjenestemannsloven § 7. Det har vært nødvendig for departementet å fortolke gjeldende regelverk i stor utstrekning, og det foreligger en omfattende
forvaltningspraksis. Departementet mener at det er behov for forenkling samt at ny forskrift bør gjøres mer presis enn den nåværende, ved at deler av denne forvaltningspraksisen reguleres i forskrift. Dette blir ikke minst viktig når virksomhetene selv får fullt ansvar for å følge
regelverket om ekstern fortrinnsrett, ved at Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i staten ikke videreføres.
Bestemmelsen angir i første ledd hvilke stillinger det ikke kan hevdes fortrinnsrett fra. Andre ledd gir en oversikt over hvilke stillinger det ikke kan hevdes fortrinnsrett til. Dette inkluderer presiseringer knyttet til arbeidsinnhold og stillingsstørrelse. Nærmere regler om annen passende stilling knyttet til omplassering før oppsigelse («intern fortrinnsrett»), jf. forskriften § 7, vil også ha betydning for vurderingen av annen passende stilling knyttet til ny ansettelse i staten («ekstern fortrinnsrett»). Det vises til omtale til § 7.
I loven § 13 er det gitt regler om fortrinnsrett for deltidsansatte, med hjemmel for å gi nærmere regler i forskrift om slik fortrinnsrett, jf. § 13 fjerde ledd. Departementet foreslår at det fastsettes at fortrinnsrett for deltidsansatte etter loven § 13 ikke gjelder for ansatte i bistilling.
I loven § 24 åttende ledd er det bestemt at fortrinnsretten ikke kan gjøres gjeldende til embeter eller stillinger som beskikkes av Kongen i statsråd. Dette reguleres derfor ikke i forskriften. Det er i samme bestemmelse bestemt at konstituerte embetsmenn ikke har fortrinnsrett til ny stilling.
Det fremgår videre av loven § 13 at fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling er begrenset til statsansatte, ikke embetsmenn.
9.2 Høringsforslaget
Departementet foreslo i høringsbrevet at det gis nærmere regler om fortrinnsrett til ny ansettelse i staten (ekstern fortrinnsrett) og nærmere regler om fortrinnsrett for deltidsansatte
i en felles paragraf. Departementet foreslo at midlertidig ansatt ikke skal kunne hevde
fortrinnsrett til ansettelse i staten eller utvidet stilling. Fortrinnsrett skal være begrenset til faste ansatte. Forslaget inkluderte ansatte i åremåls- eller utdanningsstilling.
Videre forslo departementet at fortrinnsrett til ny passende stilling i staten ikke skal omfatte ansettelse i bestemte organer. Dette gjelder ansettelse i Stortinget, Riksrevisjonen, andre organer under Stortinget, hos Stortingets ombudsmenn eller i Sametinget.
På bakgrunn av et innspill fra Høyesterett, ble det også foreslått å avskjære fortrinnsretten til ansettelse i stilling som jurist i ikke-dømmende stillinger i Høyesterett. Det ble videre foreslått at det ikke kan hevdes fortrinnsrett til stilling som øverste leder av en virksomhet. Unntak for
