• No results found

– Det er altfor mye sutring blant folk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "– Det er altfor mye sutring blant folk"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

AKTUELT I FORENINGEN

Tidsskr Nor Legeforen nr. 3, 2013; 133 371

W

– Det er altfor mye sutring blant folk

371

Det sier Margit Steinholt med et sukk. Nylig kom hun hjem fra en av sine mange reiser til Kambodsja.

Der er hun engasjert i et fødselsprosjekt.

Steinholt har i mange år arbeidet som gyne- kolog ved Sandnessjøen sykehus. Siden 2011 har hun vært leder av Tromsø Mine- skadesenter (TMC) på fulltid, og reiser flere ganger i året til prosjekter i Asia. – Når jeg er hjemme skriver jeg søknader til Norad og Utenriksdepartementet for å få penger til prosjektene. Hovedlandene vi jobber i er Kambodsja, Vietnam og Nord-Irak i tillegg til noen småprosjekter vi har på beddingen i Laos, sier en engasjert Steinholt.

– Vi har det godt i Norge. Allikevel synes jeg det er mye syting og klaging over baga- teller. Det slår meg hver gang jeg kommer hjem fra Kambodsja. Den nordiske helse- politikken der livsviktig behandling og medisin på det nærmeste er gratis, er fantas- tisk, og det bør vi være takknemlige for, påpeker hun.

Lærer å hjelpe hverandre

Steinholt forteller at TMC startet for mange år siden med prehospital førstehjelp hvor legfolk i krig og konfliktområder ble lært opp til å behandle traumepasienter. I Kam- bodsja og Vietnam gjelder dette områder med mye landminer og steder hvor det fort- satt ligger klasevåpen igjen etter Vietnam- krigen. – Vi satte opp ryggsekker med intra- venøst og smertestillende slik at pasientene kunne fraktes videre til sykehus så trygt som mulig. Infrastrukturen er mangelfull, og i regntiden blir landsbyer ofte isolert slik at befolkningen er helt avhengig av å hjelpe seg selv.

Brenner for fødselsprosjektet Fra 2004 ble prosjektet utvidet til å gjelde fødende og gravide. Såkalte hjelpekoner (traditional birth attendants) får opplæring i fødselshjelp og møter utdannede jordmødre

to til fire ganger i året for å få kontinuerlig oppdatering.

– De bruker sunn fornuft og kan sammen- liknes med den fødselshjelpen norske sani- tetskvinner bygde opp på trettitallet her i Norge, sier Steinholt.

I nærheten av helsesentre hvor det er ansatt jordmødre, er det bygget hus der kvin- nene kan bo gratis i noen dager før fødselen.

Det har ført til at flere har kommet til jord- mor i tide og det har reddet mange mødre og barn.

– I år har jeg vært i Kambodsja fire ganger og jobbet med fødeprosjektet. Jeg driver for det meste kurs og ser nesten ikke pasienter selv. Vi ser at flere og flere pasienter kom- mer levende frem til lokalsykehusene, så nå er vi begynt med kompetansebygging blant helsearbeidere på dette nivået. Det er artig å se at det nytter, sier hun fornøyd.

Tillitsvalgte trenger politisk skolering

I tillegg til sitt sterke internasjonale engasje- ment er Steinholt inne i sin andre periode som leder av Nordland legeforening. – Det var lett å si ja! Vi har et veldig hyggelig styre med flinke folk. Det er også fantastisk å være leder av en lokalforening med et så profesjonelt sekretariat som vi har, påpeker hun.

– Det er en stor svakhet at mange av Legeforeningens medlemmer har lite innsikt i foreningens helsepolitiske engasjement.

Skal vi være en sentral samfunnsaktør, må vi gjøre noe med det. Jeg mener at mange har

lite grunnleggende kunnskap om politisk arbeid. Legeforeningen kjører tillitsvalgt- kurs hvor vi lærer om arbeidsvilkår og lønnsforhandlinger. Det er vi gode på, men i tillegg trenger vi politisk skolering. På dette området er Legeforeningen uprofesjonelle i forhold til mange andre fagforeninger, for eksempel Unio. Mange medlemmer vet for eksempel ikke hva foretaksmodellen inne- bærer. Modellen i seg selv, New Public Management, er hovedproblemet. Forstår man ikke modellen kan man ikke gå rett inn i prosesser der den diskuteres. Jeg tror vi ret- ter fokus feil. Det er ikke nødvendigvis slik at hvis vi bare blir kvitt de regionale helse- foretakene, så vil alt bli bra, sier hun.

En engasjert dame

Margit Steinholt beskrives av kollegaer i Nordland legeforening som en uhøytidelig, morsom og politisk bevisst person. Hun har vært kommunepolitiker i mange år. Mye takket være henne har lokalforeningen et bevisst miljøengasjement. De fikk mye opp- merksomhet da de for en tid tilbake boikottet flaskevann.

Man kan jo lure på om denne damen har noen fritid. Joda, hun er engasjert i kystlaget i hjembyen. Hun har fire barn, hvorav tre nå er ute av redet. To firbeinte har også en sentral plass og krever sitt hjemme i huset i Sandnessjøen.

Lisbet T. Kongsvik

lisbet.kongsvik@legeforeningen.no Kommunikasjonsavdelingen Margit Steinholt og jordmor Houy Chandy på feltbesøk i Vietnam. Foto privat

Nordland legeforening

Foreningen består totalt av 1 048 med- lemmer, hvorav 448 kvinner og 600 menn. Det er 696 sykehusleger, 250 allmennleger, 32 privatpraktiserende spesialister, 57 samfunnsmedisinere, 9 arbeidsmedisinere og 4 leger i viten- skapelige stillinger.

Styret: Margit Steinholt (leder) Ellen B. Pedersen, Knut Kjerpeseth, Laila Nilsen, Kirsten Toft, Torstein Foss, Cecilie Fiva. Jorunn Simarud Stabell, David Simonsen

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – –

– – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – – Serie: Lokalforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

SISTE PRESIDENTTALE: Marit Hermansen går av i september og holdt dermed sin aller siste tale som Legeforeningens øverste

TYDELIG: – Dagens viktigste utfordring for allmennmedisinsk forskning handler om å gi primærhelsetjenesten et lovfestet ansvar for forskning og utdanning, slik det allerede har vært

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

vaskulær årsak til sentralnervøs svimmelhet er ikke nødvendigvis lokalisert til cere- bellum, også hjernestammeinfarkter kan for- årsake vertigo og være vanskelig å oppdage

Diagnostikk av epilepsi er oppdatert til de siste aktuelle undersøkelsesmetodene, og behandling av epilepsi omtales i større detalj med oppdaterte preparatomtaler for alle

Konjugert pneumokokkvaksine er et viktig fremskritt, men det er foreløpig uklart hvor utbredt bruken bør bli.. Pneumokokken er årsak til et bredt spektrum av infek- sjoner

Et notat fra Norsk institutt for by- og regionforskning med tittelen «Fører individuell refusjon til sosiale ulikheter?» (1) preget nyhetsbildet i NRK en novemberdag i

Vi må kunne kreve, slik de gjør innen luft- farten, at rapportering av feil og oppståtte problemer kan skje uten fare for represalier – hvis ikke vil rapporteringen falle