• No results found

Det er «softwaren» som teller!

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Det er «softwaren» som teller!"

Copied!
1
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Tidsskr Nor Legeforen nr. 4, 2014; 134 483 AKTUELT I FORENINGEN

Involvering av legene

en suksessfaktor for døgnplasser

483

– God lokal forankring i legetjenesten er avgjørende for en sømløs integrering av kommunale akutte døgnplasser (KAD) i kommunene, sier Rune Hallingstad i KS.

Fra talerstolen i en fullstappet konferansesal i Oslo Kongressenter fortalte fagleder for samhandlingsreformen i KS, Rune Halling- stad, om kommunenes erfaringer med im- plementeringen av kommunale akutte døgn- plasser og veien videre.

Legevakt står sentralt

Legevakten er en viktig trygghetsfaktor for lokalbefolkningen i mange av landets kom- muner, spesielt i kommuner med stor geo- grafisk variasjon. Hallingstad mener KAD- plassene må ses i sammenheng med lege- vakttjenesten.

– Vi mener at legevakttjenesten er en naturlig del av det kommunale øyeblikkelig hjelp-tilbudet i kommunene. En undersø- kelse gjennomført på vegne av KS viser også at av de tilbudene som er etablert så er legevakten en viktig del av tjenesten, både når det gjelder lokalisering og når det gjelder samarbeid, forteller Hallingstad.

Han mener at selve kjernen i en god lege- vaktordning må bygge på fastlegenes kjenn- skap til brukerne og kommunen.

– Vi mener det er avgjørende at flest mulig fastleger deltar i legevaktordninger i kommunene. Et viktig kvalitetsaspekt i legevakt er nærhet til brukerne og at det må tilstrebes at dette skal være en integrert del av det totale helse- og omsorgstilbudet i kommunene, utdyper Hallingstad.

Informasjon til leger og pasienter – Hva er KS nåværende erfaringer med kom- munale akutte døgnplasser tilknyttet legevakt?

– Det foreligger få systematiske datainn- samlinger på dette området, slik at det er vanskelig å si noe konkret om hvilke erfarin- ger som foreligger. Det vi derimot er kjent med er at legevakten er den gruppen som i stor grad benytter seg av tilbudet og står for 66 % av innleggelsene.

Vi ser også at av de tilbudene som er etab- lert så har legevakten en betydelig rolle når det gjelder tilsynsfunksjon på kveld, natt og helg, sier Hallingstad.

Faglederen mener en av de største utford- ringene i fremtiden vil være å sikre at til- budet om kommunale akutte døgnplasser er kjent blant pasienter og leger slik at sam- handlingsreformens intensjoner kan realise- res når det gjelder samhandling mellom KAD og legevakt. I følge Hallingstad spiller legene en nøkkelrolle.

– En intern undersøkelse gjennomført på vegne av KS viser at en av de viktigste suk- sessfaktorene for å sikre et godt tilbud er å involvere legene i hele prosessen. Å ha lokal forankring i legetjenesten når KAD- sengene etableres er viktig. På denne måten kan det utarbeides gode løsninger til det beste for brukerne, avslutter Hallingstad.

Mattis Dahl Åmotsbakken

mattis.dahl amotsbakken@legeforeningen.no Samfunnspolitisk avdeling

erfor er jeg lege...

Det er «softwaren»

som teller!

483

Jeg ble tidlig med i hjelpekorpset fordi førstehjelp var spennende og nyttig for å kunne bidra når folk trengte hjelp. På gym- naset jobbet jeg i helger som pleiemedhjel- per på et sykehjem. Da bestemte meg for å bli lege. Det har jeg aldri angret på!

Fra studiedagene har medisinens sam- funnsmessige betydning og at basale helsetjenester er en grunnleggende men- neskerettighet, vært viktig for meg. Å bidra til gode helsetjenester er en viktig drivkraft og tilfredsstillelse. Tiden som turnuslege og assistentlege i anestesiologi ved Hammerfest sykehus, var svært spen- nende og utrolig fascinerende. Drømmen om å gjøre en nyttig jobb og lære nye ting, var blitt en realitet. Flotte kolleger, vakker geografi med et røft klima, befolket av solide og likefremme mennesker, var om- givelser som ga vekst.

Anestesi og intensivmedisin falt na- turlig fordi faget er handlingspreget, jeg kommer nær pasienter og pårørende, ser den menneskelige fysiologi i praksis og hva godt teamarbeid kan utrette. Akutt- medisin er spennende og utfordrende.

Jobben som avdelingsleder nå gir en mulighet for å påvirke «systemet».

Pasientsikkerhet er at pasienter skal få glede av all den kunnskap vi har, uten å bli skadet. Det er også i samhandlingen mellom fagfolkene i helsevesenet at kva- litet og sikkerhet skapes. Gleden av å ha vært med på å realisere BEST-prosjektet (www.bestnet.no) er stor. Betydningen av teamtrening og de ikke-tekniske fer- digheter er noe vi alltid må huske, også i studentundervisningen. Å få undervise studenter er både artig og givende. Det er fantastisk flotte fremtidige kolleger på vei ut av fakultetene, hele tiden!

Guttorm Brattebø Avdelingsoverlege/leder Akuttmedisinsk avdeling KSK

Haukeland universitetssjukehus, Bergen

Se videointervju her:

legeforeningen.no/derfor

Rune Hallingstad mener KAD-plassene må ses i sammenheng med legevakttjenesten.

Foto Mattis Dahl Åmotsbakken

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ved skriftlig kommunikasjon står ordene der – på papir eller på skjerm – og kan ikke trekkes tilbake, forklares nærmere eller modi- fiseres med ansiktsuttrykk, blikkontakt,

Et eksempel på det er vernepleieren og journalisten Halvor Fjermeros" lille fine bok om Emma Hjorths Hjems historie 1898 – 1998, utgi av Bærum kommune og det nyoppre ede

I to undersøkelser fra 1990 (2, 3) vises det at halvparten av turnuslegene gav u rykk for at turnustjenesten ikkehadde vært inspirerende med tanke på fremtiden som lege, og bare

Opp lys nings plik ten gjel der både opp- drag og even tuelle un der opp drag og om fat- ter opp lys nin ger om ho ved opp drags gi ver i kontraktkjeden, samt li

Den siste levekårsundersøkelsen om helse i Norge viser at personer med svekket helse bruker flere helsetjenester (5).. Unntaket

Det er flere grunner til at det er bedømmelseskomiteen, og ikke kandidaten eller veilederne, som må be fakultetet om at prøveforelesningen skal foregå på norsk i stedet for engelsk

I en nylig publisert studie i tidsskriftet Social Science & Medicine søkte forfa erne i to databaser e er avisartikler publisert i The Guardian og la Repubblica, to store aviser

Forfa erne er kritiske til noen av anbefalingene i den nye Nasjonal faglig retningslinje for diabetes og «inviterer til deba om bruken av antidiabetiske midler for å