Prosjekt Regelverk i praksis
Oppvekstforum i Vesterålen 18.02.15
Lasse Arntsen, prosjektleder
Utvalgte hjertesukk fra kommuner og skoler
«Veien er lang fra KD til Udir til FM til skoleeier til hver enkelt skole og til syvende og sist til det sitter i ryggmargen hos rektor.»
«Er fortsatt usikker på om vedtak ihh til regelverket er gjort riktig etter 20 år i skolen.»
«Jeg ønsker ikke sentral detaljstyring, men heller ikke lokale gjettekonkurranser.»
«Liten kommune – ikke nok ressurser for å lage system og vedlikeholde
system.»
Skoleeiere, rektorer og lærere fortalte oss at vi må
• informere bedre og mindre
• tydeliggjøre Fylkesmannens rolle
• gi mer praksisnær støtte, verktøy, maler og ferdiglagde dokumenter
• fortelle om formålet med regelverket
• gjøre udir.no enklere å bruke
• fortelle om suksesshistorier og praksisfortellinger
• gi forvaltning og juss plass i lærerutdanningen og
rektorutdanningen
Formålet med Regelverk i praksis
Hva?
Vi skal gjøre regelverket enklere tilgjengelig.
Hvorfor?
For at elevene skal få en likeverdig og trygg opplæring av høy kvalitet.
HOVEDPROSJEKTET
Fase 1: Fokus Fase 2:
Forutsetninger Fase 3:
Formidling
Fase «Fokus»: Delprosjekt 1 «Mål og prioritering»
• sammenstille overordnede mål for Utdanningsdirektoratet
• peke ut inntil fem områder
innenfor regelverket for skole og fagopplæring
Områdene skal være i kjernen av skolenes hverdag
Prioriterte regelverksområder
Overordnet mål: best mulig læringsutbytte for alle.
1. Vurdering og lokalt arbeid med læreplaner 2. Psykososialt miljø
3. Tilpasset opplæring og tidlig innsats 4. Ordensreglement
5. Vitnemål for videregående opplæring
4 gjennomgående tema
• Formålsparagrafen
• Forvaltningsmessige aspekter
• Elev- og foreldremedvirkning
• Ledelse og organisasjonsutvikling
Fase «Fokus»: Delprosjekt 2 «Roller og ansvar»
• beskrive rolle- og ansvarsdeling i utdanningssektoren
• komme med anbefalinger for
bedre klargjøring og forståelse av roller og ansvar for aktørene i
skolesektoren
KS
PBL
Nasjonale sentre
Statped
Øvrige kompetanse-
sentre
UH- institusjoner
Barneombudet
Medlemsorganisasjoner for private skoler og
barnehager
Sivilombudsmannen
Aktørbilde: Regelverksforståelse- og etterlevelse
Anbefalinger knyttet til roller og ansvar
Spesielt rettet mot delprosjekt Nettverk og dialog:
• Tydeliggjøre skoleeiers rolle som myndighet
• Utarbeide et rammeverk for «Hva kjennetegner en god skole?»
• Bidra til å styrke rutinene rundt delegering og internkontroll i kommuner og fylkeskommuner
• Legge til rette for at regelverksbrukerne får trene på skjønnsutøvelse i tilknytning til forsvarlighet
• Organisere kompetanseheving i regelverk etter samme lest som
skolebasert kompetanseutvikling, for å sikre at kollektiv læring skjer
HOVEDPROSJEKTET
Fase 1: Fokus Fase 2:
Forutsetninger Fase 3:
Formidling
Fase «Forutsetninger»: Delprosjekt 3 «Kompetanse»
• økt kompetanse i
Utdanningsdirektoratet og hos fylkesmennene om den praktiske hverdagen, regelverk og
formidling
• legge grunnlaget for at vi når bedre fram til målgruppene
Eksempel på tiltak:
«Den praktiske skole- og skoleeierhverdagen”
Tilbud til ansatte i embeter og Udir med begrenset eller ingen erfaring fra sektor og som jobber med regelverket i sitt daglige arbeid
Kombinasjon av kompetanseheving på regelverk og utforsking av praktisk hverdag for skoleeiere og skoleledere i deres arbeid
med regelverksetterlevelse
Tilbudet organiseres av ett embete i fylkesmannsregionene og rulles ut i regionene etter tur
Oppstart vår 2015 i region Midt – FMNT leder arbeidet
Fase «Forutsetninger»: Delprosjekt 4 «Erfaringer fra andre land»
• innsikt i hva andre land gjør
• peke på effektive virkemidler og tiltak
• vurdere hva vi kan bruke i Norge
HOVEDPROSJEKTET
Fase 1: Fokus Fase 2:
Forutsetninger Fase 3:
Formidling
Fase «Formidling»: Delprosjekt 5 «Kommunikasjon og brukerretting»
• klart språk
• god strukturen på nettsidene våre
• lett å finne og forstå innholdet
• ha brukerne i fokus
• prioritere innholdet
• redusere omfanget
• utvide med verktøy og støtte
Det skal være lettere å finne og forstå det Utdanningsdirektoratet og
fylkesmennene formidler, og brukerne skal få støtte til å utføre pålagte oppgaver
Fase «Formidling»: Delprosjekt 6 «Nettverk og dialog»
• bruke dialog og lokale nettverk som utviklingsverktøy
• aktørene skal forstå og praktisere regelverket likeverdig på tvers av kommunegrensene
• Nordland (Vesterålen) og Østfold
Vesterålen: Samspillmodell
• Samspillet mellom eierskapet og skolelederskapet i en kommune påvirker hverandre gjensidig.
• Utfordringen for ansatte hos Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen handler om å kjenne til og forstå variasjonen i praksis og kultur blant
kommunene/fylkeskommunene, og dermed også bevissthet om variasjon og tilpasning av formidling, støtte og de virkemidlene vi velger i møte med sektor.
• Målsettingen for tiltaket vil være å etablere god forståelse for hvordan
kommuner/fylkeskommuner og skoler arbeider med regelverksforståelse og regelverksetterlevelse, hvilke utfordringer de møter i sitt daglige arbeid med dette området, og hvordan Utdanningsdirektoratet og Fylkesmannen kan bidra i det konkrete arbeidet hos skoleeier og skoleledelse på en god måte.
• Faser i arbeidet: Mål – Kartlegging – Behov – Utprøving – Evaluering.
• Kommunene pådrivere og eiere i prosessen.
Fase «Formidling»: Delprosjekt 7 «Styrke ekspertrollen»
• vi skal oppleves som tydelige og lyttende
• vi setter dagsorden
• vi bruker kompetansen vår for å vise god praksis
Handle raskt på det vi vet og det vi hører
«Hurtigfilen»
Kvalitets- utvikling
Regelverk Utviklings-
arbeid
Jus + pedagogikk = sant!
Skoleutvikling er systematiske, vedvarende tiltak for å endre læringsbetingelsene og andre relaterte forhold i en eller flere skoler, med det siktepunkt å virkeliggjøre skolens mål mer effektivt.
Dahlin 1986
![Kjøre- og hviletider : regelverk, fortolkninger, praksis m.v. : [Håndbok 228]]()