• No results found

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget"

Copied!
21
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland

http://kart.naturbase.no/

- med faggrunnlaget

Sigrun Skjelseth

(2)

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse: ca. 4600 ca. 44 000 registrert

(~ 55 000 estimert)

(3)

Alle data kommer fra Artskart

(Unntak: funksjonsområder for villrein)

Men ikke alle data fra Artskart er inkludert:

– Filtrert på

• Type registrering = aktivitet i Artsobservasjoner (varierer mellom artsgrupper)

• Registrerings presisjon (varierer mellom artsgrupper)

Oppdateres mot Artsdatabanken én gang i døgnet

(4)

a. Ansvarsarter b. Truete arter

c. Andre spesielt hensynskrevende arter

d. Spesielle økologiske former e. Prioriterte arter

f. Fredete arter

(5)

a. Ansvarsarter

 «Forskrifter om prioriterte arter» heter det at arter som har en vesentlig del av sin europeiske utbredelse i Norge skal vurderes. Definisjonen er lagt til at arten skal ha anslagsvis minst 25 % av europeisk utbredelsesområde i Norge

 Mer eller mindre vanlig i Norge

 Ikke uvanlig at de er knyttet til særegne habitat for Norge

 Eksempler

 Gråtrost (LC)

 Bjørkefink (LC)

 Huldrenever (CR)- kun én lokalitet i Jønndalen, Vågå

Huske at vi forvalter natur med

• helhetlig økosystem-perspektiv

• i global sammenheng

(6)

b. Truete arter

 Arter som oppfyller kriterier for å rødlistes i

kategoriene VU (sårbar), EN (sterkt truet) og CR (kritisk truet)

 Konkrete kriterier bak rødlistemetodikk (IUCN) -> en risikovurdering for at arten skal dø ut i Norge

 Eksempler: Børsteflaggermus (CR) , tidligere antatt utdødd- gjenfunnet på Hadeland i 2010

Taiganål (VU) Ulv (CR)

(7)

c. Andre spesielt hensynskrevende arter

Spesielt sensitive i ulike deler av livssyklus eller særlig utsatt for spesifikke påvirkninger

Viktig økosystemfunksjon

 Ingen klare faglige kriterier for inkludering

 Arter som faller utenfor andre «forvaltningsmerkelapp-stoler»

Gråspett

Moskusfe

(8)

d. Spesielle økologiske former

 Ingen klare faglige kriterier for inkludering/ekskludering…

 Varieteter under artsnivå, ivareta genetisk mangfold

 Andre sammenstillinger bak «forvaltningsmerkelapper» oftest på

artsnivå

(9)

e. Prioriterte arter

• Dverggås (med økologisk funksjonsområde)

• Svarthalespove (utenom underarten som lever på Jæren) (med økologisk funksjonsområde)

• Elvesandjeger (med økologisk funksjonsområde)

• Eremitt

• Klippeblåvinge (med økologisk funksjonsområde)

• Dragehode

• Honningblom

• Rød skogsfrue (med økologisk funksjonsområde)

• Fjellrev

• Dvergålegras (22. mai 2015)

• Skredmjelt (29.mai 2015) (med økologisk funksjonsområde)

• Trøndertorvmose (29.mai 2015) (med økologisk funksjonsområde)

• Svartkurle (29.mai 2015)

Elvesandjeger

Etter hjemmel i Naturmangfoldloven § 23, knyttet til forvaltningsmål for arter § 5

(10)

f. Fredete arter etter Naturvernloven

• Forskrift om fredning av truede arter av 21. desember 2001 freder totalt 48

karplanter, 8 moser og 11 virvelløse dyr.

• Denne fredningen er foretatt med

hjemmel i den tidligere naturvernloven, som i 2009 ble erstattet av

naturmangfoldloven.

• De fleste av disse fanges opp av de andre kriteriene

Blodigle (VU)

(11)

• Arter vurdert til kategori nær truet (NT) på Norsk rødliste for arter 2010 (1285 arter)

Hettemåke:

Antar at bestanden i Norge er redusert med 15-30 % siden 1992 (3

generasjoner). Arten plasseres da i kategori NT basert på kriteriet A2 = forutgående populasjonsreduksjon

(12)

Alle arter på Norsk Svarteliste 2012

(=risikokategoriene SE og HI)

En fremmed art er arter som forekommer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial

I Norge etablert med reproduserende bestand etter år 1800

Russeblåstjerne (PH), første funn i Norge i Slottsparken i Ak i 1884

(13)

Fremmede arter for Norge

risikovurderes etter produktet av:

Økologisk effekt ( I ) og

Invasjonspotensialet (II)

217 arter svartelistet = SE (svært høg risiko) og HI (høg risiko)

askeskuddbeger

kjempespringfrø

(parasitt på ask- årsak til at denne er rødlistet)

(14)

• + 11 arter med høg økologisk risiko

(ikke vurdert som fremmed art for Norge 2012, men ført opp på Norsk Svarteliste 2007)

Ikke definert som fremmede for Norge, men for ulike regioner

Eks:

- Gjedde

- Piggsvin

(15)
(16)

landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske

prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern….»

(17)

• Økosystemperspektiv

• Trofiske kaskadeeffekter

• Kan også gjelde ved å

endre tetthet/forekomstareal av en vanlig art/artsgruppe (eks. bier)

• Nøkkelart (eks. svartspett,

bever, maur)

(18)

Fine

(19)

• I. Potensiell og reell økologisk effekt

Kriterier:

• Interaksjoner med truede arter/nøkkelarter

• Interaksjoner med øvrige arter

• Tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper

• Introgresjon

• Vert for parasitter eller patogener

4 nivåer av risiko- øverste teller

Stivhaleand (PH) pga. mulig introgresjon

(20)

II. Invasjonspotensiale

Kriterier:

• Forventet levetid i Norge

• Økning i forekomstareal/økning av enkeltforekomster

• Naturtypekolonisering

4 nivåer av risiko, øverste teller

To eksempler på arter i kategori PH-

Pga. stort invasjonspotensiale, ingen økologisk risiko

(21)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• Det skal vurderes om viktige økologiske funksjonsområder for kritisk truede, sterkt truede og sårbare arter, jf.. Norsk rødliste 2015 kan bli vesentlig berørt

Dette prosjektet skal bidra til å øke kunnskapen om fremmede arter som kommer til Norge med tømmerimport og sammen med allerede eksisterende kunnskap munne ut i forslag til

Av de ni fremmede artene er seks rapportert fra dette prosjektet tidligere (Bruteig et al. 2017), mens tre arter ikke tidligere er registrert fra Norge:.. Esperia

En oversikt over hvilke arter som forekommer i Norge og utbredelse og forekomst i de ulike landsdelene er gitt i tabeller for ulike dyre og plantegrupper.. Utbredelsen er angitt

Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter i Norge - Uttesting og videreutvikling av overvåkingssystem for fremmede terrestriske karplanter og insekter.. Norsk institutt for

Avfall Norge mener derfor norske myndigheter bør vurdere lignende virkemidler på plasttyper som utgjør en vesentlig del av forsøplingen på norske strender, i den grad dette

Dette prosjektet skal øke kunnskapen om mekanismene bak og omfanget av fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer ved import av planter og planteprodukter, og skal

Data som inngår i den nasjonale infrastrukturen, men som ikke nødvendigvis defineres som en del av de prioriterte «kjernedataene», skal også være tilrettelagt for bruk ved at