• No results found

Sak 10/10 Faglig utvikling av Helsam i 2010

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Sak 10/10 Faglig utvikling av Helsam i 2010"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Sak 10/10

Faglig utvikling av Helsam i 2010

Innen utgangen av 2010 skal det utarbeides en faglig overordnet struktur ved Helsam som gir mulighet for faglig prioritering og samarbeid innad og utad. Dette blir en viktig del av arbeidet med instituttet i 2010.

Framtidig organisering av Helsam kan ses langs to akser.

(I tillegg er det en studieprogramakse som vi ikke tar opp i dette rådsmøtet, men som vi vil komme tilbake til på neste rådsmøte, for eksempel om det bør være en studieleder for hele instituttet som koordinerer bruk av undervisningsressurser på tvers av avdelingene.) Avdelinger : Avdeling er først og fremst en felles adresse for ansatte med et visst faglig og fysisk fellesskap. De aller fleste institutter ved UiOs andre fakultet (også store institutt) benytter ikke lenger avdelingsbegrepet, men grupperer ansatte i forskergrupper/ forskningsprogram. Det kan allikevel være hensiktsmessig å benytte avdelingsbegrepet ved MedFak, hvert fall inntil videre.

Instituttlederne ved IMB og Helsam arbeider nå med å lage en felles organiseringsstruktur, herunder kriterier for eventuelle avdelinger ved MedFak. Et klart mål er at avdelingsstrukturen ikke skal medføre byråkratisering med flere administrative ledd.

(Dette kommer ledelsen tilbake til rådet med på et senere tidspunkt. )

Forskergrupper: Poenget med forskergrupper er å synliggjøre og profilere Helsams forskning på en overordnet og tydeligere måte. Forskere tenkes å tilhøre forskergrupper med et visst indre

fellesskap. Hvor mange og hvilke grupper det vil bli, avhenger av hvor det allerede er robuste og faglig meningsfulle forskerfellesskap som det er aktuelt å bygge videre på. Det kan være aktuelt å starte med å identifisere noen forskergrupper i 2010 før en eventuelt går videre og danner flere sterke forskergrupper. Dette kan også ses som en del av arbeidet med å profilere Helsam i det arbeidet med tematiske områder som nå skal starte opp med fakultetet .

Å identifisere forskergrupper er krevende og må involverer de ansatte.

1. Rådet inviteres til å komme med synspunkter på om det skal utvikles en organisering av tydelige, sterke og framtidsorienterte forskergrupper ved Helsam.

2. Hvis det er stemning for å starte et slik arbeid, hvordan skal ledelsen sørge for at ansatte blir involvert på en god måte i dette arbeidet?

Vedlagt ligger en skisse til et opplegg som dere kan ha som utgangspunkt slik at dere ser hvordan vi har tenkt så langt.

(2)

Sak 10/10

Arbeidsplan for utvikting av forskergrupper ved Helsam i 2010

Tidsplan Aktivitet

I løpet av jan/febr Grete har samtale med alle fast vit. ansatte

I løpet av februar Grete orienterer fortløpende på ledermøter om samtalene og tar opp mulige måter for beskriving av forskningen Rådsmøte 17. febr Arbeidsplanen presenteres

Innen utgang av februar Beskrivelse av forsknings aktiviteten, basert på samtalene, sendes ut til ledergruppen og drøftes i Ledermøte 1. mars Begynnelsen mars Foreløpig beskrivelse sendes alle for utdyping/forbedring for

å få den forankret i Helsam

Rådsmøte 17 mars Beskrivelsen legges fram og ideer til mulige forskergrupper presenteres. Opplegg for et Helsam-seminar hvor arbeidet med framtidens forskergrupper skal utformes, tas opp. Den foreløpige ide er å lage parallelle grupper som folk melder seg til.

Slutten av mars (før påske) Invitasjon/program med påmelding til seminar og valg av faglige parallelle sesjoner sendes ut. Ansatte har fått vite om seminaret med skisse til opplegget i god tid før dette ( hvis dere anbefaler et slik opplegg)

Ledermøte 12. april Endelig program for seminaret spikres

Rundt 20. april Lunsj til lunsj seminar, lokalisert i Osloområdet med møter i parallelle forskergrupper. Adm. har egne møter

Rådsmøte 28 april Synspunkter fra seminaret som innspill til arbeidet med forskningsgrupper

Mai mnd Utforming av et diskusjonsnotat

Diskusjoner i hele instituttet om forskergrupper, evt fellesmøter/allmøter hvis ønskelig. Poenget er at alle ansatte skal ha mulighet til å involveres

Begynnelsen av juni Utkast til framtidige forskergrupper er klar og sendes til rådsmedlemmer

Rådsmøte 16. juni Synspunkter på utkastet

(3)

Sommeren 2010 Framtidige forskergrupper og faglige profilering beskrives i et omforent opplegg som er klart til 20 aug. som grunnlag for eksterne møter

Begynnelsen av sept Møter/samtaler/høringer med brukere av forskningen for å få innspill; for eksempel helseminister og

forskningsminister, avdelinger i HOD, NAV, Hdir, OUS, Helse SørØst, ledere i Oslo kommune, KS ….

Begynnelsen av sept Møte/samtaler/høringer med eksterne forskningsmiljøer som Folkehelsa, Kunnskapssenteret, ISF, NOVA, SIRUS, STAMI, AFI….

Oktober Justering og videreutvikling av dannelse forskergrupper og faglig profilering før behandling i rådet

Rådsmøte okt Siste mulighet til å komme med synspunkter Begynnelsen av nov Ledergruppa beslutter om forskergrupper og faglig

profilering fra 2011

Midten av nov Opplegget sendes fakultetets ledelse til orientering og kommentarer

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

For det andre er kategoriseringen som gjenstridig problem utilstrekkelig fordi antibiotikaresistens faller inn i kategorien ekstremt gjenstridige problemer, en gruppe enda

Disse vurderinger blir ikke alltid sam- menfallende fordi en metodisk bra HTA kan være irrelevant for beslutnin- gen, og fordi ikke alltid gode og relevante HTAer blir implementert i

Gjennom store deler av 1800-tallet, men også i det neste århundret, påpeke ledende representanter for standen at det var legene, og bare dem, som hadde den faglige ballast til å

OSPA-T beregnes i stor grad på samme måte som OSPA, ved å finne beste lokale assosiasjon for hvert tidssteg og finne den gjennomsnittlige avstanden mellom track-mål-par, samt

Resultatene fra denne studien viser dermed at den organiske fasen som analyseres med tanke på kjemiske stridsmidler i en ukjent prøve, ikke vil ha innhold av Cs-137. Som en følge

Ulempen er at vi med denne metoden kun får fordelingen av antall fragmenter over avstand, men ikke de karakteristiske størrelser for disse fragmentene.. Vi kan beregne

De ansatte har også stor frihet til å utføre arbeidet slik de selv vil og opplever ikke at de blir overvåket av ledelsen på noen måte.

atferdsmessige tilstand rettet mot ønskede organisatoriske resultater". Noe vi mener står i stil til våre oppfatninger av folk der ute på arbeidslivet. Man høster, som man sår.