og prioriteringer

2. September 2019 // Bjørn Lien, direktør NAV Innlandet

Samfunnsoppdraget til NAV, satsingsområder og prioriteringer

Opplæring Brukerutvalget

Dette er NAV

1/3 av stats- Budsjettet

Tjenester til 2,8 mill.

mennesker

60 ulike stønader og ytels

er

Over 3 millioner Ytelsessaker

Flere i arbeid

Bedre brukermøter Pålitelig forvaltning

Vi gir mennesker muligheter Tydelig, til stede og løsningsdyktig

NAV er med fra vugge til grav

Alderspensjon og arbeid

Menn

Gjennomsnittlig pensjonsalder:

Kvinner

Gjennomsnittlig pensjonsalder:

41 %

i arbeid før uttak

32 %

uføretrygd før uttak

58 %

i arbeid før uttak

20 %

uføretrygd før uttak

65

år

66

år

49 %

jobbet frem til uttak av pensjon

Tall per desember 2018. Status før uttak er i denne oversikten målt to måneder før uttak av alderspensjon.

Personer som var registrert både med arbeidsforhold og uføretrygd er her oppført som i arbeid før uttak

487 milliarder kroner går til:

NAV

Statsbudsjettet 2018

Arbeids- avklarings- penger

40,1 mrd.

88,1 mrd.

Sykepenger

Uføretrygd

I tillegg utbetalte NAV 26,5 milliarder kroner på vegne av Statens pensjons- kasse. Totalt utbetalte dermed NAV 513,9 milliarder kroner i 2018.

Alderspensjon Helserefusjoner

Barnetrygd: 14,9 mrd.

Foreldrepenger: 19,5 mrd.

Annet: 18,1 mrd.

Dagpenger: 11,0 mrd.

Arbeidsmarkedstiltak: 8,6 mrd. Kontantstøtte: 1,7 mrd.

31,2 mrd.

33,1 mrd. 221,1 mrd.

Utbetaling av sosialhjelp (bidrag og lån)

0 2 4 6 8

1998 2003 2008 2013 2018

7,0 mrd. kr.

5,7 mrd. kr.

2018 1998

Milliarder kroner

5,2 mrd. kr.

Årsaker til svingninger i utbetalingene:

• Økonomiske konjunkturer

• Boutgifter

• Andre velferdsordninger

• Antall førstegenerasjons innvandrere

Mottakere må være ute av stand til å forsørge seg ved:

• arbeid

• egne midler

• andre økonomiske ytelser

Kommunene utbetaler sosialhjelp gjennom NAV-kontorene. Tallene for årene 1998-2017 er justert med SSBs konsumpris- indeks slik at de blir sammenliknbare med foreløpig tall for 2018. Endelige 2018-tall publiseres i juli. Kilde: SSB (KOSTRA)

2012

Utbetalinger fra NAV til innbyggere i Norge i 2018

Utbetalinger per innbygger:

Over 87 000 kroner 78 000 – 86 999 kroner Under 78 000 kroner

Høyest:

Hedmark: 94 028

Lavest:

Oslo: 65 363

Befolkningstall er pr 30. juni 2018.

Fylke Utbetalt 2018

Mill kr

Utbetalt 2017 Mill kr

Endring.

Prosent

Kroner utbetalt per innbygger

Norge 430 352 420 974 2% 81 187

Østfold 27 661 26 966 3% 93 461

Akershus 46 067 44 640 3% 74 528

Oslo 44 025 43 201 2% 65 363

Hedmark 18 507 18 006 3% 94 028

Oppland 17 207 16 737 3% 90 749

Buskerud 23 675 23 034 3% 83 885

Vestfold 22 356 21 877 2% 89 440

Telemark 16 136 15 812 2% 93 125

Aust-Agder 10 850 10 596 2% 92 379

Vest-Agder 15 929 15 554 2% 85 440

Rogaland 35 176 34 787 1% 74 215

Hordaland 40 615 40 105 1% 77 744

Sogn og Fjordane 8 794 8 571 3% 80 086

Møre og Romsdal 22 481 22 152 2% 84 869

Trøndelag 37 429 36 616 2% 81 167

Nordland 22 598 22 029 3% 92 988

Troms 14 297 13 946 3% 85 913

Finnmark 6 550 6 528 0% 86 520

NAVs overordnede organisering

NAV Klageinstans NAV Kontaktsenter

NAV Hjelpemidler

NAV Familie- og pensjonsytelser

NAV Kontroll NAV Fylke

NAV Arbeidslivssenter NAV Arbeidsrådgivning

NAV-kontor i kommuner og bydeler

NAV Økonomi pensjon NAV Økonomi

stønad

NAV Økonomitjeneste Arbeids- og velferdsdirektoratet

NAV Arbeid og ytelser Arbeids- og

tjenestelinjen Ytelseslinjen Økonomilinjen

Partnerskap med 422 kommuner

Lys sjattering NAV lys grønn Mørk sjattering

Lys sjattering NAV-blå Mørk sjattering

Lys sjattering NAV-grønn Mørk sjattering

Lys sjattering NAV-lilla Mørk sjattering

Lys sjattering NAV-oransje Lys sjattering 0436 0441

0437

0439

0438

0432

0434

0430

0428 0429

0412

0403 0415

0427

0417 ⁰⁴²⁶ 0425

0418 0423

0419 0402

0420

Kongsvinger

Eidskog Sør-Odal Nord- Grue

Odal

Åsnes Våler Stange

Ringsaker

Hamar Løten

Elverum

Trysil Åmot

Stor- Elvdal

Rendalen

Engerdal Alvdal

Folldal

Tynset

Tolga

Os

Hamarregionen

Sør-Østerdal

Kongsvingerregionen Nord-Østerdal

0533 0532 0534

0528 0529 0536 0540

0502 0538

0541 0542

0543 0501

0522 0521 0544

0545

0520 0519

0516 0514

0515

0517 0511 0513

Lesja0512

Dovre Skjåk

Lom

Vågå

Sel

Nord-Fron Sør-Fron

Ringebu

Vang Øystre Slidre Gausdal Øyer

Vestre Slidre Nord-Aurdal

Etnedal Nordre

Land

Lillehammer

Gjøvik

Sør-Aurdal Søndre Land Vestre

Toten Østre Toten

Gran

Jevn- aker Lunner 0 10 20 30km

Hadeland Nord-Gudbrandsdal

Midt-Gudbrandsdal

Lillehammerregionen

Gjøvikregionen Valdres

Innlandet 2019

Unge mellom 18-29 år som er registrert hos NAV i Innlandet og mottar ytelser (2018)

= 580 personer = 10 %

Er registrert hos NAV/NEETS: 10 % av befolkningen i aldersgruppen 18-29 år i Innlandet

Totalt er det 5 800 personer i denne gruppen

1 100 er registrert som helt arbeidsledige

300 er registrert som arbeidssøkere på tiltak 1 700 er registrert som mottakere av AAP

1 500 er registrert som mottakere av uføretrygd 1 100 er registrert som mottakere av sosialhjelp *)

100 er registrert som mottakere av KVP *)

*) Tallene er estimater

24 % 55 % 21 %

Andel personer med vedvarende lavinntekt i prosent(EU-60).

Ulike treårsperioder

5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Prosent

Landet Alle aldre Landet 18-34 år Innlandet Alle aldre Innlandet 18-34 år

Kilde SSB-tabell 10498. Tilsvarende tall finnes ikke for kommuner. Aleneboende studenter er utelatt blant unge voksne.

Vedvarende lavinntekt er et relativt fattigdomsmål etter EUs definisjon (EU 60), og innebærer at husholdningen har inntekt under 60 prosent av medianinntekten i tre påfølgende år (der det også blir tatt hensyn til antall barn og voksne i husholdningen).

Utdanningsnivå i prosent. 2017

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

Grunnskolenivå Videregående skolenivå

Fagskolenivå2 Universitets- og høgskolenivå,

kort <= 4 år

Universitets- og høgskolenivå,

lang > 4 år Landet Innlandet

Kilde SSB

Andel av befolkningen 18-67-år på helserelaterte ytelser*

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26

2017 2014 2010 2017 2014 2010

InnlandetLandet

Sykmeldte AAP Uføretrygdede

Kilde NAV * Sykmeldte er gjennomsnittlig antall pr dag i aktuelt år, mens mottakere av AAP og uføretrygdede er pr 31.12.

Sysselsatte og andel sysselsatte 15-74 år i befolkningen etter bosted. Innlandet. 4. kv. 2018

50 55 60 65 70 75

0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000 50000

Andel sysselsatte i befolkningen

Antall sysselsatte

Sysselsatte personer etter bosted Andel sysselsatte

Kilde SSB-tabell 11618. Kommunetall finnes.

Målbilde for NAV i Innlandet

NAV i Innlandet som samfunnsaktør

NAV i Innlandet som helsefremmende

arbeidsplass NAV i Innlandet som

samfunnsaktør

NAV i Innlandet som helsefremmende

arbeidsplass

NAV i Innlandet er ambassadør for at arbeid og inkludering er god folkehelse

NAV i Innlandet jobber innovativt og er en nasjonal pådriver for tjenesteutvikling

NAV i Innlandet er drivkraft i samhandling med næringslivet og utdanningssektoren, slik at kompetansenivået i Innlandet kommer på nivå med resten av landet

NAV i Innlandet bidrar til at næringslivet får etterspurt kompetanse gjennom god rekruttering og riktig kvalifisering

NAV i Innlandet opptrer som en profesjonell kompetansebedrift

NAV i Innlandet er en sentral aktør i den lokale og regionale utviklingen i Innlandet

NAV i Innlandet som samfunnsaktør

NAV i Innlandet har høy brukertilfredshet

NAV i Innlandet opptrer enhetlig internt og eksternt

NAV i Innlandet har NAV-kontor som jobber med brukerdrevet tjenesteutvikling og tar ansvar for kunnskapsdeling og kompetanseutvikling

NAV i Innlandet har myndiggjorte medarbeidere som opplever mestring, mening og medbestemmelse i sin arbeidshverdag

NAV i Innlandet har visjonære og beslutningsdyktige ledere, som er tydelige, støttende og tilstedeværende

NAV i Innlandet som helsefremmende arbeidsplass

Direktør NAV Innlandet

Bjørn Lien

Samfunnsutvikling

Avdelingsdirektør Nina Berg

Arbeidspsykologisk og pedagogisk rådgivning

Fagdirektør Rune Ødegaard

Rådgivendeoverleger

KROL Ragnhild Jordet

Arbeidslivssenter

Avdelingsdirektør Anja Søberg

Tiltak

Avdelingsdirektør Anders Ottesen Eng

Organisering NAV i Innlandet

Tjenesteutvikling

Avdelingsdirektør Hans Petter Emilsen

Organisasjonsutvikling

Avdelingsdirektør Nina Vaage

30 NAV kontor 30 Rådmenn

Vi har følgende fordeling av de 30 partnerskapene som er i NAV i Innlandet:

✓ Hans Petter: Nord-Østerdal, Åmot og Stor-Elvdal, Trysil- Engerdal, Elverum, Våler, Nord-Odal, Sør-Odal, Valdres og Eidskog

✓ Nina V: Søndre-Land, Nordre-Land, Hadeland, Jevnaker, Grue og Åsnes

✓ Nina B: Øyer, Midt-Gudbrandsdal, Vågå, Sel, Lom og Skjåk, Lesja og Dovre og Løten

✓ Bjørn: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Hamar,

Ringsaker, Lillehammer/Gausdal, Stange og Kongsvinger

Hvem er med i hvilke partnerskap fra NAV

Innlandet?

Tjenesteutvikling

Arbeidspsykologisk og Pedagogisk rådgivning

Rådgivende overleger

To faglige spesialistteam i NAV Innlandet

NAV-kontor representanter i arbeidsgruppen:

✓ Faggruppene (psykolog, pedagog og lege) må både tilby en bestillingsmeny for tjenestene og mulighet for å

skreddersy tjenester etter behov.

✓ Viktig for NAV-kontoret at

spisskompetansen selv tar et ansvar for å synliggjøre hva de kan bidra med, og hvordan.

✓ Det må være lett for veiledere å henvise til disse tjenestene.

✓ Egen spesialenhet NAV Tiltak Innlandet. Leder for NAV Tiltak Innlandet vil få delegert regionsdirektørens

fullmakter på tiltaksområdet.

✓ Rollen som tiltakskoordinator legges til NAV-kontorer i bo- og arbeidsregioner

➢ Tiltakskoordinator skal være bindeleddet mellom NAV-kontorene i egen bo- og arbeidsregion og NAV Tiltak Innlandet.

Tiltakskoordinator skal være pådriver for tiltaksutvikling og

målstyrt tiltaksbruk i NAV-kontorene med utgangspunkt i brukers behov

➢ Vil bli et felles tiltaksbudsjett for Innlandet

Arbeidsmarkedstiltak i NAV i Innlandet

Side 22

✓ Nær samhandling med NAV-kontorene i Innlandet

✓ Bidra aktivt til NAV i Innlandet opptrer enhetlig internt og

eksternt. Særlig viktig at NAV Arbeidslivssenter Innlandet er en aktiv aktør slik at NAV i Innlandet kan møte

arbeidsgivere/virksomheter på en enhetlig måte

✓ Regiondirektøren ønsker en videre dialog om lokalisering av IA-rådgivere med ledelse og medarbeidere i NAV

Arbeidslivssenter Innlandet, for å vurdere hvordan vi

sammen kan utvikle Arbeidslivssenteret og det samlede markedsarbeidet i NAV i Innlandet på en best mulig måte

✓ Ny IA-avtale høsten 2018

NAV Arbeidslivssenter Innlandet

Side 23

Økt inkludering av utsatte grupper på arbeidsmarkedet

Gjennomføring av Regjeringens inkluderingsdugnad, hvor målgruppen er personer med nedsatt arbeidsevne og/eller hull i CV.

✓ Viktig å utnytte virkemidler på tvers av stat og kommuner med sikte på å få flere i arbeid (gjelder alle tre målgrupper).

Forsterke kontakten med arbeidsgivere for å få flere i arbeid

✓ Gi arbeidsgivere helhetlige og koordinerte tjenester.

✓ Følge opp avtaler mellom virksomheter og NAV.

✓ Senke terskelen og gjøre det lettere for arbeidsgiver å ansette.

✓ Bidra til at arbeidsgivere tar i bruk selvbetjente løsninger.

Hovedprioriteringer for Arbeids- og tjenestelinjen 2019

Hovedprioriteringer for Arbeids- og tjenestelinjen 2019 (forts.)

Forsterke samarbeidet arbeid og helse

✓ Bidra til et systematisk/integrert samarbeid mellom NAV- kontor, NAVs jobbspesialister og behandlingsteam i

helsetjenestene, gjennom forpliktende samarbeidsavtaler.

Forsterke samarbeidet arbeid og utdanning

✓ Bidra til å utvikle en bedre og mer tilrettelagt fag- og yrkesopplæring gjennom et forsterket samarbeid om videregående opplæring med fylkeskommunen og virksomheter.

De mest sentrale NAV må samarbeide med:

✓ Kommunene – partnerskap, helse og utdanning

✓ Fylkeskommunene – samfunnsomstilling og utdanning

✓ Fylkesmannen – felles oppdrag mot NAV-kontorene

✓ Arbeidsgivere – ansetter og gir folk muligheter

✓ Fastlegene – gir underlag for NAVs tiltak

De viktigste utfordringene

✓ Målrettede og individuelle muligheter for opplæring og kompetanse

✓ Et helsevesen som ser nytte og muligheter i aktivitet og arbeid

✓ Kommuner som fokuserer på kvalitet og utvikling i NAV-kontoret

Samordnet innsats – behov og utfordringer

✓ Vi må samarbeide godt med andre for å nå vår visjon og våre mål

✓ Vi har handlingsrom til å være en smidig samarbeidspartner

✓ Vi har mange faste møtearenaer på ledernivå med ulike etater,

organisasjoner og arbeidsgivere

✓ Vårt viktigste bidrag er å få NAV-

kontorene og Arbeidslivssenteret til å jobbe målrettet med det enkelte

menneske

✓ Vi ønsker å være en aktiv

samarbeidspartner som gjør det trygt for arbeidsgivere å samarbeide med oss

Samordnet innsats – slik gjør vi det i NAV

Bidra til bedre brukeropplevelser

✓ Bidra til bedre kvalitet gjennom mer helhetlige og koordinerte tjenester fra NAV gjennom brukerinnspill, brukermedvirkning og i samarbeid med andre aktører.

✓ Ta i bruk digitale tjenester og sikre at brukerne møtes på riktig arena.

Realiserte gevinster skal bidra til bedre service og kvalitet i brukeroppfølgingen.

Bidra til en pålitelig forvaltning

✓ Det skal sikres godt samarbeid med NAV Arbeid og ytelser.

Hovedprioriteringer for Arbeids- og tjenestelinjen 2019 (forts.)

Hovedprioriteringer for Arbeids- og tjenestelinjen 2019 (forts.)

Bidra til økt kompetanse

✓ Sikre arenaer for samhandling, læring og kunnskapsdeling slik at medarbeidernes kompetanse blir sett, utviklet og brukt.

✓ Sikre kompetanseheving knyttet til arbeidsmarked og inkludering.

✓ Sikre god utnyttelse av det opplæringstilbudet som tilbys i etaten og gjennom etatens deltagelse i europeiske samarbeidsnettverk.

✓ Sikre at medarbeiderne har ferdigheter i bruken av de digitale verktøyene.

✓ Etatens innsats skal bidra til økt overgang til arbeid og reduksjon i andelen som mottar helserelaterte ytelser.

✓ For mottakere av arbeidsrettede ytelser skal etaten bidra til målrettede og effektive stønadsløp med sikte på økt arbeidstilknytning.

✓ Aktivitetskrav og krav til mobilitet skal praktiseres konsekvent og strengt.

✓ NAV-kontorene må kjenne brukerporteføljene godt.

✓ For brukere som har behov for flere tjenester samtidig skal det sikres et godt samarbeid med andre aktører, spesielt helsetjenesten og utdanningssektoren.

Mål og strategier for fylkene i 2019 – noen få

valgte punkter av Bjørn

Bakgrunn for regionalisering

▪ Kommunereformen

▪ Regionale endringsprosesser:

– Trøndelag 1.1.2018.

– 10 fylkesmannsembeter fra 1.1.2019.

– Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver.

11 folkevalgte regioner fra 1.1.2020.

– Regionalisering i NAV

– Meld. St. 33 (2015-2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet.

– Målbilde for regionaliseringen i NAV.

– 12 regioner på plass fra 1. januar 2019.

✓ Personalpolitikk og medbestemmelse i ny region

✓ Faglige tjenester fra ARK og ROL til NAV-kontorene

✓ Arbeid mot arbeidsgivere og virksomheter

✓ Utvikling av partnerskapet i den nye regionen

✓ Regionkontoret og tjenesteutvikling i ny region

✓ Samfunnsoppdraget og hvordan samarbeide med andre?

✓ Regionkontoret som formell enhet

✓ Arbeidsmarkedstiltak – oppgavefordeling og samhandling

Arbeidsgrupper – arbeidsformer/organisering

Side 32

✓ Anbefaling om å jobbe med utvikling av partnerskapet og NAV-kontorstrukturen i Innlandet

✓ Representanter fra NAV i Innlandet, kommunene og Fylkesmannen inn i et prosjekt

✓ Partnerskapet er viktig for å forankre arbeidet med større NAV-kontor. Også ambisjoner om å utvikle partnerskapet som arena for annen utvikling av NAV i Innlandet

✓ Møte med felles rådmannsutvalg september 2018

✓ Notat til møte i felles rådmannsutvalg i november 2018

Prosjekt partnerskap og utvikling av større NAV-kontorer

Side 33

Gjennomføre regjeringens inkluderingsdugnad, hvor

målgruppen er personer med nedsatt arbeidsevne og/eller hull i CV. For NAV legges det til grunn at dette gjelder:

– Personer med nedsatt arbeidsevne, unge som ikke har fullført videregående opplæring, innvandrere fra

landgruppe 3 Innenfor disse gruppene har personer under 30 år særskilt prioritet.

– Det er viktig å utnytte virkemidler på tvers av stat,

fylkeskommuner og kommuner med sikte på å få flere i arbeid, ref. erfaringer fra ungdomsinnsatsen. Dette

gjelder alle tre målgrupper.

Økt inkludering av utsatte grupper på

arbeidsmarkedet

Tre forhold som ligger fast i Inkluderingsdugnaden

1. For det første styrke arbeidsgiveres motivasjon og evne til inkludering, slik at de ansetter flere i fast, ordinært arbeid

2. For det andre utvikle tilbudet særlig for arbeidssøkere med rus og psykiske lidelser, slik at flere kan delta i arbeidslivet

3. Og for det tredje skal mulighetene for opplæring styrkes. Flere skal bli kvalifisert inn i arbeid

Inkluderingsdugnaden – samarbeid på tvers

▪ Etaten har en sentral rolle i gjennomføringen av

regjeringens inkluderingsdugnad. NAV-kontorene må kjenne brukerporteføljene godt og organisere seg slik at målgruppene for inkluderingsdugnaden blir tett fulgt opp mot arbeid i samsvar med mulighetene på

arbeidsmarkedet.

Øke jobbmulighetene for

inkluderingsdugnadens målgrupper

✓ Nøkkelen til varig arbeid ligger ofte hos arbeidsgiveren

✓ Behovet for arbeidskraft avgjør som regel – dersom man tar utgangspunkt i reelle jobber øker sjansen for varig tilknytning til arbeidslivet

✓ Grundig kartlegging av virksomheten er sentralt

✓ Kontinuerlig og tett dialog er viktig

✓ Kartlegging av bedriften fører til bedre valg av kandidater

✓ Viktig at kandidatene blir løftet frem og synliggjort overfor potensielle arbeidsgivere

✓ Kommunikasjonen med arbeidsgiverne vil endre seg. De blir tilbudt mer egnede kandidater fordi man kjenner bedriftene

✓ Kandidatene føler raskere mestring fordi de kommer til en bedrift som er kartlagt og som i stor grad matcher deres ønsker

Hva vet vi gjennom forsøk og forskning de

siste 10 årene

✓ NAV og skole-/utdanningsinstitusjoner må samarbeide mer og dokumentere bedre. NAV må etterspørre hva som har skjedd i et skole-/utdanningsløp og hvorfor dette ikke er fullført

✓ For dårlig kartlegging i sakene ved inngang hos NAV

✓ For lite mulighetsfokus – hva ligger av muligheter i videre skole-/utdanningsløp

✓ For stor oppmerksomhet på helse og begrensninger

✓ NAV har til dels ytelsesfokus

✓ Større oppmerksomhet rettet mot å gjennomføre parallelle løp, dvs. både medisinsk behandling og tiltak for å komme i arbeid samtidig

✓ De som har «fått det til», dvs. ikke gått til uføretrygd – hva skjedde i de sakene: Tettere oppfølging, bruk av mer

hensiktsmessige tiltak og annen metodikk

Kvalitetsundersøkelse av saker ung-ufør i

Hedmark: Hva forteller undersøkelsen oss?

▪ Målet med intensjonsavtaler er å skape en overordnet forankring og legge til rette for godt lokalt samarbeid gjennom samarbeidsavtaler mellom NAV og virksomheters lokale avdelinger.

▪ Intensjonsavtaler og samarbeidsavtaler omfatter rekrutteringsbistand og formidling av arbeidssøkere til ledige stillinger i virksomhetene.

▪ De gir grunnlag for et tettere samarbeid om inkludering og kvalifisering til jobb.

Inkluderingsdugnaden - samarbeidsavtaler

Hvilke avtaler har vi i Innlandet og hvilke er vi i samtaler med:

Intensjonsavtaler

▪ Bemanningsbyråene

▪ NILLE

▪ Norsk Industri

▪ EBA – Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg

▪ NHO Logistikk og Transport

▪ Choice

▪ XXL

Samarbeidsavtaler

▪ KIWI

▪ IKEA

▪ XXL

▪ NLF - Norsk lastebileierforbund

▪ COOP Innlandet

▪ Hedmark Trafikk/Opplandstrafikk

▪ Jula, Rusta, Mustad, Sulland, Madshus, Biltema, Gulventreprenøren m.fl

▪ «7 Sterke»

Inkluderingsdugnaden - samarbeidsavtaler

Modell for bruk av tiltak - skreddersøm

Arbeidsgivers

behov Kandidat NAV

kontor Avklaring av:

• Motivasjon

• Helse

• Personlig egnethet

• Kognitive utfordringer

• Møte med aktuell Arbeidsgiver

• Annet relevant som Arbeidsgiver ønsker

Kandidat utplukk til intervju

Arbeidsgiver melder et behov for rekruttering til NAV

• Ordinær ansettelse

• Ansettelse med Lønnstilskudd

• Arbeidstrening med påfølgende ansettelse

«Fra utenforskap til ny sjanse"

• Modulstrukturert opplæring er et forsøk der fylkeskommunene og NAV samarbeider om å føre unge voksne til fagbrev.

• Oppland og Hedmark er to av 5 fylker som er med i forsøket.

• Samarbeider tett med industrien i

Kongsvingerregionen

Avisa Glåmdalen 23.

august 2018

-Jeg synes det er kjempeartig og veldig spennende. Jeg hadde lyst til å prøve meg på skolen igjen, men jeg har alltid slitt med å fullføre et skoleløp. Når jeg da fikk en sånn mulighet, sier man jo ikke nei takk. Jeg visste med en gang at dette hadde jeg skikkelig lyst til. (Bjørn,

deltaker)

▪ Stor utvalgsundersøkelse

– 1151 av 1298 bedrifter har svart (89%)

▪ Øyeblikksbilde – ett års perspektiv på bemanningen

▪ Kartlegger

– bemanningsbehov

– etterspørsel etter arbeidskraft – mangel på arbeidskraft

Bedriftsundersøkelsen 2019

1. Hvor mange ansatte er det i bedriften i dag?

2. Hvor mange ansatte venter dere å ha om ett år?

3. Har bedriften de siste tre månedene forsøkt å rekruttere inn personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse?

4. Hva skyldes dette?

5. Innen hvilke yrker har dere forsøkt å rekruttere inn

personer uten å få tak i rett/ønsket kompetanse, og hvor mange stillinger dreier det seg om?

6. For den siste personen dere rekrutterte, hvilke

rekrutteringskanaler ble benyttet for denne stillingen?

Spørsmålene vi har stilt:

▪ 21 % av bedriftene forventer flere ansatte (I fjor: Hedmark 24 %, Oppland 22 %)

▪ 11 % venter færre ansatte (I fjor: Hedmark 8 %, Oppland 8 %)

▪ Nettoandel som forventer økt bemanning = 10 %-poeng (I fjor: Hedmark 16 %-poeng, Oppland 14 %-poeng)

▪ 68 % forventer uendret antall ansatte (I fjor: Hedmark 68 %, Oppland 69 %)

Forventet arbeidskraftbehov det kommende året (andel bedrifter i prosent)

0 20 40 60 80

2017 2018

HEDMARK

Oppgang Uendret Nedgang

0 50 100

2017 2018

OPPLAND

Oppgang Uendret Nedgang 0

10 20 30 40 50 60 70 80

2019

INNLANDET

Oppgang Uendret Nedgang

Forventet arbeidskraftbehov fordelt på næring (andel bedrifter i prosent)

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Nærings- og nytelsesmidler Tekstil- og lærvarer Trevarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon Annen industriproduksjon Produksjon av metallvarer Produksjon av maskiner og utstyr Produksjon av elektriske og optiske produkter Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, motorvognreparasjoner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansierings- og forsikringsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Offentlig forvaltning Undervisning Helse- og sosialtjeneste Personlig tjenesteyting

Oppgang Uendret Nedgang

Bedrifter med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene (andel bedrifter i prosent)

0 5 10 15 20 25 30 35

Bergverksdrift og utvinning Transport og lagring Helse- og sosialtjeneste Overnattings- og serveringsvirksomhet Bygge- og anleggsvirksomhet Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Annen industriproduksjon Trevarer Undervisning Elektrisitet, vann og renovasjon Jordbruk, skogbruk og fiske Produksjon av maskiner og utstyr Personlig tjenesteyting Finansierings- og forsikringsvirksomhet Produksjon av metallvarer Offentlig forvaltning Varehandel, motorvognreparasjoner Nærings- og nytelsesmidler Informasjon og kommunikasjon Tekstil- og lærvarer Treforedling og grafisk produksjon Petroleum og kjemisk produksjon Produksjon av elektriske og optiske produkter Totalt

Fikk ikke ansatt noen Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse

Bedrifter med rekrutteringsproblemer de siste tre månedene, fylkesvis og landet (andel

bedrifter i prosent)

0 5 10 15 20 25 30

Vest-Viken Oslo Troms Nordland Møre og Romsdal Øst-Viken Vestfold og Telemark Vestland Rogaland Innlandet Trøndelag Agder

Landet

Fikk ikke ansatt noen Ansatt noen med lavere eller annen formell kompetanse

Hva skjer med de som slutter å motta AAP?

2 802 (17 %) er i arbeid uten ytelse fra NAV

234 (1 %) 337 (2 %) 862 (5 %)

er arbeidssøkere er alderspensjonister

annet (blant annet studenter og selvstendig næringsdrivende) 2 689 (16 %) har nedsatt arbeidsevne 5 770 (35 %) mottar uføretrygd

3 704 (23 %) er i arbeid kombinert med ytelse fra NAV

16 398 personer

sluttet å motta AAP

i løpet av 2. kvartal

2018

40 prosent er i arbeid

Tallene viser antall personer som har sluttet å motta AAP i 2. kvartal 2018 og deres status i NAVs registre 6 måneder senere.