Gruve 7 – dokumentasjon for behandling etter svalbardmiljøloven.
Viser til møte og befaring den 18. og 19. april 2013 på anleggene knyttet til Gruve 7. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS fremmer herved dokumentasjon om driften og potensielle miljøvirkninger av Gruve 7 med tilhørende transport og lagring.
Store Norskes gjeldende tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven ble sist oppdatert av Kilma- og forurensningsdirektoratet 4. januar 2013 og omfatter nå gruvedrift i Svea Nord og Lunckefjell samt tilhørende anlegg og aktiviteter i Sveagruva. Med dokumentasjonen som nå oversendes er intensjonen at Miljødirektoratet skal kunne behandle og integrere produksjonen i Gruve 7 med tilhørende transport og lagring i samme tillatelse.
Som grunnlag for dette har Store Norske bedt Akvaplan-niva om å utarbeide en rapport om potensielle miljøvirkninger av Gruve 7 og tilhørende transport og skipning. Rapporten, som er vedlagt, svarer på informasjonsbehovet som ble lagt fram av Klif under nevnte befaring og møte i april.
Alle anlegg og aktiviteter knyttet til Gruve 7 foregår i Longearbyen planområde hvor Longyearbyen lokalstyre er planmyndighet. En rekke av miljøvirkningene er behandlet i planarbeidet, og planene har i stor grad lagt føringer for å styre og begrense miljøvirkninger gjennom bestemmelser og arealdisponering. Arealplanen med utfyllende bestemmelser og to tilhørende delplaner med bestemmelser er derfor vedlagt.
Som beskrevet i den vedlagte rapporten fra Akvaplan-niva, og som illustrert på vedlagt kart, planlegges en ny pumpesynk inne i gruva og et nytt utløp av smeltevann som trenger inn i gruva fra breen som ligger over. Det eksiterende utløpet for smeltevann har i sommer vist seg
utilstrekkelig på grunn av stor vanninntrengning på et annet sted i gruva enn tidligere. Det foreligger nå flere alternativer for utløp som må lages innen neste sommer. Store Norske forutsetter at løsningen vil finne sted i henhold til svalbardmiljølovens §58 om virksomhet i planområder med godkjent plan. Vi søker i utgangspunktet etter en løsning som kan finne sted etter melding om tiltak etter arealplanen, og skulle det vise seg nødvendig vil det skje etter en
Telefon 79 02 52 00 E-post [email protected]
AK T I E S E L SK AP
Postboks 613 N-9171 LONGYEARBYEN
Foretaksnr: NO 984 015 097 Bankgirokonto: 7560.07.08015
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim
Deres ref.: Vår ref.: Longyearbyen
2013/527 23.09.2013
søknad til Sysselmannen. Uavhengig den forvaltningsmessige løsningen for lokasjon av nytt utløp mener vi at både eksisterende og fremtidige utløp for smeltevann fra Gruve 7 vil kunne innlemmes i den eksisterende tillatelsens punkt 3.1. som pr i dag regulerer
smeltevannshåndtering i Svea Nord.
Etter en gjennomgang av den eksisterende tillatelsens øvrige vilkår mener vi at den vedlagt dokumentasjonen skulle dekke de forhold som skal behandles for Gruve 7. Skulle det oppstå ytterligere behov for dokumentasjon eller dialog i saksbehandlingen er vi beredt til å stille opp.
Med vennlig hilsen
For Store Norske Spitsbergen Grubekompani Aktieselskap
Oddmund Rønning Miljørådgiver
Ronny Andre Olsen Gruvesjef Gruve 7 Dokumentet er elektronisk godkjent.
Kopi til:
- Sysselmannen på svalbard - Longyearbyen lokalstyre
Vedlegg:
- Rapport 6560‐1, Akvaplan‐niva AS - Kart over Gruve 7
- Arealplan for Longyearbyen planområde – plankart
- Arealplan for Longyearbyen planområde – utfyllende bestemmelser - Delplan Hotellneset plankart
- Delplan Hotellneset planbeskrivelse og utfyllende bestemmelser - Delplan Kullkai på Hotellneset plankart
- Delplan Kullkai på Hotellneset planbeskrivelse og utfyllende bestemmelser
Gruve 7, Adventdalen, Svalbard
Miljøkonsekvenser av drift
Forsidefoto: Daganleggene ved Gruve 7. Foto: Store Norske Spitsbergen Grubekompani
Akvaplan-niva AS
Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA
Framsenteret 9296 Tromsø
Tlf: 77 75 03 00, Fax: 77 75 03 01 www.akavplan.niva.no
Rapporttittel / Report title
Gruve 7, Adventdalen, Svalbard, Miljøkonsekvenser av drift
Forfatter(e) / Author(s) Anita Evenset
Akvaplan-niva rapport nr / report no 6560 - 1
Dato / Date 23.08.2013
Antall sider / No. of pages 24
Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client
Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS
Oppdragsg. referanse / Client’s reference Oddmund Rønning
Sammendrag / Summary
Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) driver i dag med kullutvinning i Svea (Svea Nord og Lunckefjell) og utenfor Longyearbyen (Gruve 7). I denne rapporten beskrives utslipp fra gruveaktiviteten i Gruve 7 som ligger om lag 15 km fra Longyearbyen, og det gis korte vurderinger av hvilke miljøkonsekvenser utslippene kan ha.
Prosjektleder / Project manager Kvalitetskontroll / Quality control
Anita Evenset Kjetil Sagerup
© 2013 Akvaplan-niva. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt
INNHOLDSFORTEGNELSE
FORORD ... 2
1 INNLEDNING ... 3
2 BESKRIVELSE AV UTSLIPP ... 5
2.1 Driftsvann ... 5
2.2 Smeltevann ... 5
2.3 Kloakkvann ... 5
2.4 Oljeholdig avløpsvann ... 6
2.5 Utslipp til luft ... 7
2.6 Støy ... 8
2.7 Avrenning fra kulltransport og lagring ... 8
2.8 Kjemikalier ... 8
2.9 Avfall, avhendingsløsninger, deponier. ... 9
3 KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ ... 10
3.1 Områdebeskrivelse ... 10
3.2 Utslipp av vann til Foxdalen ... 10
3.3 Utslipp av avløpsvann til Bolterdalen ... 11
3.4 Utslipp til luft ... 12
3.5 Støy ... 12
3.6 Kullttransport og lagring ... 12
3.7 Deponering av skeidestein ... 13
4 ANBEFALINGER FOR KARTLEGGING OG OVERVÅKING ... 14
5 REFERANSER ... 15
6 VEDLEGG 1 – NOTAT FRA AKVAPLAN-NIVA ANGÅENDE KJEMISK SAMMENSETNING I SMELTEVANN ... 16
Forord
Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) driver i dag med kullutvinning i Svea (Svea Nord og Lunckefjell) og utenfor Longyearbyen (Gruve 7). Etter avtale med Miljødirektoratet skal det nå sendes inn en søknad for å inkludere Gruve 7 i selskapets tillatelse etter Svalbardmiljølovens forurensningsparagrafer. Den gjeldende tillatelsen omfatter Store Norskes aktiviteter i Sveagruva, Svea nord og Lunckefjell. Som et grunnlag for søknaden for Gruve 7 har SNSG bedt Akvaplan-niva om å utarbeide en vurdering av hvilke miljøkonsekvenser driften i Gruve 7 har for miljøet i gruveområdet, i resipienter for avløpsvann og i transporttrase for kull.
Vurderingen er basert på informasjon fra Store Norske og tilgjengelig litteratur. I tillegg ble det gjennomført en befaring av resipient for avløpsvann og driftsvann den 12. august.
Tromsø 20. september 2013.
Anita Evenset Prosjektleder
1 Innledning
Gruve 7 ligger 15 kilometer fra Longyearbyen (Figur 1) og har vært i produksjon siden 1975.
Ca. 25 personer er ansatt i Gruve 7. I dag produseres det ca. 80 000 tonn kull i gruva, men dette forventes økt til ca. 91 000 tonn i 2015. Av dette blir 25 000 tonn levert til Longyearbyen Energiverk som er Norges eneste kullkraftverk og sørger for elektrisitet og oppvarming i Longyearbyen. Resten av kullet selges i første rekke til stålverk i Tyskland.
Gruve 7 har en reserve på ca. 1,2 millioner tonn. Reserven er en del av den såkalte Longyearfløtsen og har i gruva en mektighet på 1 - 1,6 meter.
Figur 1. Innslaget til Gruve 7 (til venstre i bildet) sett fra Adventdalen. Foto: SNSG.
Kullaget i Gruve 7 er i gjennomsnitt 1,5 meter høyt. Produksjonen drives etter rom- og pillar- metoden. Det innebærer at når man tar ut kull, settes det igjen kullpilarer som holder fjellet oppe når kullet er tatt ut. Til å drive ut kullet brukes en Continous Miner (CM, Figur 2), som er en beltegående produksjonsmaskin som kan fjernstyres. Kullet fraktes på belter ut i dagen og transporteres videre med lastebil til Longyearbyen.
Figur 2. Continous Miner benyttes til bryting av kull i Gruve 7.
All gruvedrift medfører et potensiale for forurensning. I de følgende kapitler gis en oversikt over utslipp som er knyttet til driften i Gruve 7. Deretter gis en vurdering av hvilke konsekvenser utslippene har/kan få for naturmiljøet.
2 Beskrivelse av utslipp
2.1 Driftsvann
Det er til en hver tid to produksjonsområder i gruva. Her benyttes vann til kjøling og støvdemping på driftsmaskiner (Continous Miner). Vannforbruket ligger på ca. 8 m3 vann per maskin per skift. Årlig vannforbruk er 16 m3 pr dag * 200 produksjonsdøgn = 3200 m3/år. Til sammenligning benyttes ca. 12,6 m3 per time i gruva i Lunckefjell. Driftsvannet hentes fra en naturlig vannansamling som ligger rett ovenfor dagbygget. Ettersom det er relativt små mengder med driftsvann så blandes stort sett alt vannet seg inn i kullet og transporteres ut sammen med det. Det er ingen synlig vannmengde i råkullet som kjøres ut.
2.2 Smeltevann
Det er normalt med vanninntrenging i gruva i august/september. Vannet som trenger inn i gruva er smeltevann fra breen som ligger over gruva. Det er etablert en pumpe-synk inne i gruva som pumper smeltevann ut i Foxdalen på østsiden av gruva. Pumpekapasitet på synken er 92 l/s, tilsvarende 331 m3 pr time. Denne sommeren har det vært mye mer smeltevann enn tidligere år og kapasiteten på pumpene har blitt økt til ca. 500 m3 i timen. Ca. 150 m3 av dette vannet blir ført ut i fjellsiden ved dagbygget, mens resten blir pumpet inn til synk inne i gruva og videre ut i Foxdalen. Store Norske opplyser at man vil bygge en ny synk inne i Gruva og at man vurderer ulike alternative lokasjoner for avløpet. Ett av alternativene er å beholde det eksisterende avløpet i Foxsdalen og bygge permanente rør mellom den nye og den gamle synken. Et annet alternativ er å lage et nytt avløp nærmere brefronten på Foxfonna. Med dette alternativet vil vannet fra den nye synken trolig komme ut der hvor det naturlig ville kommet ut om det ikke kunne trenge inn i Gruva. Et tredje alternativ er å lage et nytt avløp ved daganlegget i Gruve 7. Store Norske opplyser at lokasjon av avløpet vil bli avklart med planmyndigheten som er Longyearbyen lokalstyre.
Smeltevannet vil inneholde en del metaller og Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) fra berggrunnen (naturlig forekommende i kullholdig berggrunn) på samme måte som smeltevann som går i upåvirkede fjellsider med kullfløts. Høye naturlige nivåer (opptil tilstandsklasse 5) av metaller og PAH er bl.a. påvist i smeltevann fra breer ved Lunckefjell (se Vedlegg 1).
2.3 Kloakkvann
Daganlegget til Gruve 7 ligger i Adventdalen oppe på Breinosa. Daganlegget inneholder kontorer, lager, verksted og sanitæranlegg med 12 dusjer. Per i dag er det 24 ansatte knyttet til drift i Gruve 7 (gruve, vedlikehold, transport, administrasjon og renhold). Dette skal reduseres til 22 innen utgangen av året. Sanitærvann fra dusj og toaletter går urenset ut i fjellsiden mot Bolterdalen (Figur 3). Også vann fra verksted og storbilgarasje føres ut i Bolterdalen.
Figur 3. Område hvor avløpsvann fra daganlegget til Gruve 7 føres ut i Bolterdalen. Foto: Guttorm N.
Christensen, Akvaplan-niva.
Kloakk- og sanitærvann inneholder en del næringssalter, samt rester av personlige pleieprodukter (såpe, sjampo, deodorant med mer.). I tillegg føres toalettpapir ut med kloakkvannet.
Store Norske opplyser at de i nær fremtid vil ta kontakt med Bydrift for å utrede andre alternativ for kloakkhåndtering.
2.4 Oljeholdig avløpsvann
Daganlegget inneholder et verksted, og det ligger en frittstående storbilgarasje ved siden av. I dag går avløpsvann fra verkstedet urenset ut til Bolterdalen sammen med sanitærvannet. Det finnes i dag ingen fungerende oljeavskiller på avløpet fra verkstedet. Store Norske opplyser at det planlegges etablert oljeavskiller på avløpet fra verkstedet i løpet av 2014. Det er etablert prosedyrer som skal forhindre at oljeholdig avløpsvann slippes ut. Eventuelle oljesøl samles opp med Sugol, som så leveres til avfallsmottak i Longyearbyen. Ved svikt i oppsamlingsprosedyrer kan oljeholdig avløpsvann føres urenset ut i Bolterdalen. Også vann fra storbilgarasjen går ut sammen med sanitærvannet, men det er montert en oljeavskiller i dette bygget.
2.5 Utslipp til luft
Transport av kullet fra gruve til mellomlagring på Hotellneset foregår ved bruk av 2 biler, hver med kapasitet på 30 m3. Normalt kjøres det 7 lass per bil per dag. Lasting til båt skjer på kullkaia som ligger på Hotellneset. Forbrenning av drivstoff i maskiner, kjøretøy og for kraftproduksjon fører til utslipp til luft.
Utenfor gruveinngangen er det plassert et dieselaggregat. Dette fungerer som nødaggregat for gruva, men benyttes også for fasekompensering på Longyearbyens kraftnett. Maskiner i og utenfor gruva samt lastebilene står totalt for et dieselforbruk på ca. 80 - 90 000 liter pr år, mens aggregatet bruker ca. 10 000 liter pr år.
Omlasting, transport og lagring av kull fører til støvspredning. Hvor mye støv som spres avhenger av fuktigheten i kullet, værforhold (nedbør og vind). Det foreligger ingen undersøkelser av støvspredning fra transport og lagring av kull fra Gruve 7. I selskapets prognoser regner man et produksjonstap på 1,5 - 2 % totalt for avgangen i skeideverket og støvflukt fra transport og lagring av kull. Det er ukjent hvor mye av tapet som kan knyttes til skeidingen og hvor mye som skyldes ren støvflukt.
Lagringsområdet ligger i et industriområde og det er ingen bebyggelse som blir direkte berørt av kullstøv, men støvet kan under enkelte forhold spres over relativt store områder. Det bør derfor gjennomføres en undersøkelse (eventuelt modellering) av støvspredningen.
Skeiding kan også føre til støvspredning. Fra Gruva ble åpnet i 1976 til ca. 1995 ble kullet transportert med en fjellconveyor til en silo ved fjellfoten under Gruve 7 før videre transport med lastebil til kullkaia. Fra denne conveyoren var det en viss støvflukt. Særlig synlig var dette på vinteren på snødekt mark. Skeideverket lå i denne perioden og videre fram til i 2008 ved utskipingskaia på Hotellneset. Da man i 2009 etablerte et nytt skeideverk utenfor daganlegget ved Gruve 7 fungerte støvavsuget til dels dårlig og støvflukten vakte reaksjoner hos berørte i området. For å bøte på problemet, som først og fremst angikk en hundegård og delvis de nærmeste hyttene ved fjellfoten under Gruve 7, ble det i 2010 montert et nytt støvavsug, samtidig som belter og avsugskasser ble bygd inn. Disse tiltakene har i følge Store Norske ført til at det meste av støvflukten fra skeideverket er fjernet.
Figur 4. Transportbånd for kull utenfor Gruve 7. De blå delene utgjør skeideverket som renser stein fra kullene. På skeideverket er det også montert et avsug som hindrer støvfluks. Foto: Guttorm N.
Christensen, Akvaplan-niva.
2.6 Støy
Både produksjon og transport av kull vil medføre et visst støynivå. Det er imidlertid ikke gjennomført egne beregninger eller målinger av støy fra anlegg eller maskiner knyttet til Gruve 7.
2.7 Avrenning fra kulltransport og lagring
Trafikk og transport innebærer en viss risiko for utslipp av petroleumsprodukter i forbindelse med uhell. Med den lave trafikktettheten som påregnes må imidlertid denne risikoen sies å være lav.
Ettersom kull transporteres med lastebil fra transportbåndets slutt til mellomlager på Hotellneset er det mulig at noe av driftsvannet som følger kullet ut av gruva renner av i forbindelse med omlasting (fra transportbånd ut av gruva over til lastebil og deretter mellomlager). Dette er vanskelig å anslå mengden av, men Store Norske har estimert at ca. 10
% av vannet som blir med kullet ut av gruva i Lunckefjell havner i grunnen ved omlastings- og lagringspunkter. Ettersom det brukes lite vann i Gruve 7 sammenlignet med i Lunckefjell er det grunn til å tro at tallet er noe lavere for Gruve 7, dvs. total avrenning < 320 m3 per år.
Kullet som legges på mellomlagret på Hotellneset vil også inneholde en del driftsvann, og noe av dette vil lekke til grunnen i påvente av transporten. Driftsvannet som følger med kullet vil sannsynligvis ha en kjemisk sammensetning som gjenspeiler den naturlige geologien i området ettersom kullet vil gå rett fra brytningsstedet og over på transportbånd inne i gruva.
På grunn av ansamlingen av kull på et sted vil forhøyde nivåer av PAH og metaller kunne oppstå lokalt på omlastingsplass for kull på Hotelneset, men inntrenging i grunn vil begrenses av permafrost.
2.8 Kjemikalier
Utover diesel, olje og frostvæske til aggregat, maskiner og kjøretøy blir det ikke brukt kjemikalier i produksjonen (mekanisk skeiding). Vann innblandet glykol går ut med kullet.
En egen container for oljelagring er bestilt. Denne containeren har særskilt sikring mot lekkasjer. Dieseltanken ved daganlegget rommer 12 m3 og har en viss sikring i form av en betonggrav. Trolig har sikringen redusert funksjonalitet på vinteren når den delvis fylles av snø og is.
All olje som skiftes ut transporteres til miljøstasjon i Longyearbyen og fraktes deretter til mottaksanlegg på fastlandet. Oljeforbindelser skal i prinsippet ikke komme i kontakt med vann eller lekke ut slik at de kommer ut i miljøet. Uhell med lekkasjer til miljø kan imidlertid forekomme. Lekkasjer fra kabler og lignende på maskiner og kjøretøy kan forurense smeltevannet som trenger inn i gruva eller området ved transportvei, men mengdene som lekker ut vil være små. Dette fordi hver maskin/hvert kjøretøy i utgangspunktet ikke inneholder store mengder olje (drivstoff + ca. 100 liter hydraulikkolje per maskin). Det gjennomføres dessuten preventive tiltak med absorbenter slik at oljesøl raskt skal samles opp.
I henhold til Lov om kontroll med produkter og forbrukstjenester og Svalbardmiljøloven § 10 har Store Norske plikt til å vurdere om kjemikalier med skadelige egenskaper kan erstattes med mindre skadelige produkter (substitusjonsplikten). Store Norske har en egen instruks for
2.9 Avfall, avhendingsløsninger, deponier.
Alt avfall fra Gruve 7 sorteres og leveres til Longyearbyen Bydrift sitt avfallsanlegg. Det pågår for øvrig en opprydning av en god del gammelt produksjonsutstyr og annet utstyr som er lagret omkring daganlegget til Gruve 7. Det meste av det som ryddes opp vil bli sendt til gjenvinning – delvis gjennom Longyearbyens avfallsanlegg og dels gjennom egne kontrakter med mottak på fastlandet.
Det blir ikke deponert avfall ved Gruve 7, men skeidestein eller avgangsmasser fra kulloppredningen blir brukt som fyllmasser der hvor det trengs eller på områder som er valgt ut omkring anlegget.
3 Konsekvenser for naturmiljø
3.1 Områdebeskrivelse
Longyearbyen ligger inne i fjordsonen på vestkysten av Spitsbergen, som er den klimatisk gunstigste delen av Svalbard. Dette gjør at området har en relativt rik flora til å være et arktisk område. Det finnes et høyt antall sjeldne arter i området rundt Longyearbyen og flere arter som er rødlistet (http://www.artsportalen.artsdatabanken.no/). Det biologiske mangfoldet er svært stort i forhold til andre arktiske områder på samme breddegrad (Hagen & Prestø 2007).
Kartlegging av det biologiske mangfoldet i Longyearbyen ble avsluttet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2007. Av de registrerte artene i Longyearbyen er 178 arter enten på Nasjonal rødliste eller har sjeldenhetskategori 3 (det vil si arter med 1 - 4 kjente lokaliteter på Svalbard). Flest sjeldne arter finnes innen gruppene sopp (100 arter) og lav (44 arter). Det finnes også sjeldne moser (18 arter) og karplanter (16 arter) (Hagen & Prestø 2007). Så vidt oss bekjent finnes det ingen registreringer av floraen i områdene ved Gruve 7, i Foxdalen hvor det pumpes ut smeltevann, eller i fjellsiden mot Bolterdalen hvor sanitærvannet går ut. Oppe i fjellsidene er det imidlertid svært lite vegetasjon (Figur 3; Figur 5).
Når det gjelder dyreliv så er det kun svalbardrein, fjellrev og isbjørn (i mindre grad) som ferdes på land på Svalbard. Området rundt Gruve 7 er ikke av spesiell betydning for noen av disse artene og det er lite sannsynlig at de i særlig grad vil bli berørt av aktivitetene knyttet til gruvedriften.
Bolterdalen er en rundt åtte kilometer lang sidedal til Adventdalen. Den er en u-dal, med bratte sider og flat bunn. Den munner ut i Adventdalen mellom Breinosa og Bolternosa, rundt ti kilometer øst for Longyearbyen. Øverst i dalen ligger Bolterskaret og Scott Turnerbreen, som er kilde for Bolterelva som renner gjennom dalen. Gruve 7 ligger på østsiden av Bolterdalen.
Også Foxdalen er en sidedal til Adventdalen. Det er den fjerde dalen som greiner seg ut fra Adventdalen, talt fra Adventfjorden.
3.2 Utslipp av vann til Foxdalen
Vannet som pumpes ut i Bolterdalen vil stort sett være smeltevann som trenger inn i gruva og som må pumpes ut. Dette vannet vil i utgangspunktet ha en kjemisk sammensetning som reflekterer de lokale geologiske forhold. Ved uhell i gruva som fører til utslipp av oljeprodukter, for eksempel ved lekkasjer fra hydraulikkslanger, kan smeltevannet forurenses dersom utslippet ikke samles opp umiddelbart. Eventuelle søl vil imidlertid være begrenset ettersom hver maskin i gruva inneholder relativt små mengder olje. I følge Store Norske skal søl dessuten samles opp med absorbenter.
Rent smeltevann vil trolig ikke ha negative konsekvenser for floraen i Foxdalen. Dersom smeltevannet forurenses av hydrokarboner vil negative effekter på flora kunne oppstå i et begrenset område. Hydrokarbonene vil trolig raskt binde seg til partikler i resipienten, slik at spredningen begrenses til et relativt lite område.
Eventuelle uhellsutslipp av olje fra maskiner inne i gruva vil i teorien kunne forurense
0 meter til 300 meter og begrenser infiltrasjonen mellom lagene. Dette betyr at risiko for forurensning av grunnvann er mye mindre på Svalbard enn i områder hvor det ikke er permafrost.
3.3 Utslipp av avløpsvann til Bolterdalen
Utslipp av urenset kloakk/sanitærvann har selvfølgelig en negativ estetisk effekt. I fjellsiden hvor utslippene kommer ut ses rester av avføring og toalettpapir (Figur 5). Ettersom utslippet ligger i et område hvor det ikke er noe særlig ferdsel (regulert som industriområde) har dette hittil ikke medført negativ oppmerksomhet.
Figur 5. Dalsiden hvor sanitærvann føres ut. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva.
Sanitærvann inneholder næringssalter. I en arktisk vegetasjon fører nitrogentilførsel til grønnere og frodigere plantedekke, spesielt gressvekst. Det er ekstra grønt i et lite parti i skråningen under utslippspunktet i Foxdalen (Figur 6). Kjemikalier som finnes i avløpsvann kan ha negative konsekvenser for naturmiljøet, men med de små mengdene som slippes ut fra daganlegget til Gruve 7 er dette sannsynligvis ikke målbart.
Figur 6. Det er ekstra grønt i et lite område nedenfor utslippspunktet for sanitærvann fra daganlegget.
Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva.
3.4 Utslipp til luft
Dieselaggregat og kjøretøy vil føre til utslipp av CO2 og NOx (klimagasser) til luft. På grunn av en relativt lav aktivitet vil imidlertid utslippene knyttet til gruvedriften i gruve 7 være små sammenlignet med utslipp fra båt-, scooter og biltrafikken i Longyearbyen. Også forbrenning av kull fører til utslipp av klimagasser, men disse utslippene vurderes ikke i foreliggende rapport.
3.5 Støy
Det er som tidligere nevnt ikke gjennomført egne beregninger eller målinger av støy fra anlegg eller maskiner knyttet til Gruve 7. Anleggene ligger imidlertid relativt langt fra nærmeste boliger eller andre bygninger med støyfølsom bruk. Volumet av kulltransporten gjennom de nedre deler av Longyearbyen er relativt beskjeden i forhold til det totale trafikkvolumet i byen. Det antas derfor at det ikke foreligger betydelige negative virkninger av støy fra Gruve 7 sine anlegg og aktiviteter.
3.6 Kullttransport og lagring
PAH og metaller fra kullstøv vil kunne havne i jordsmonn og elver som ligger innen området som påvirkes direkte via omlasting eller lagring eller i områder som påvirkes av kullstøv. På grunn av kullagerets beliggenhet ved bredden av Adventfjorden vil imidlertid en god del av kullstøvet havne i sjøen. PAH og metaller som foreligger i kullstøv er lite biotilgjengelig (NGI 2006) og vil derfor utgjøre en liten risiko for jord- eller vann-levende organismer.
3.7 Deponering av skeidestein
Stein som renses ut fra kullet før utskiping (skeidestein) har vært brukt som fyllmasse i områder rundt gruva og blitt deponert i avgrensede områder. Analyser av bergarter som ligger opp mot kullfløtsene i Svea og Gruve 7 har vist at de inneholder høye nivåer av arsen og tungmetaller (Jensen 2000). Skeidesteinen inneholder dessuten svovel. Når steinen kommer i kontakt med vann dannes svovelsyre, noe som fører til at avrenningen fra skeidesteinsdeponiene har en lav pH (sur avrenning). Denne sure avrenningen er skadelig for plantelivet. Den lave pH'en kan også føre til økt avrenning av enkelte tungmetaller.
Det har vært gjennomført noen undersøkelser rundt skeidesteinsdeponier på Svalbard. I perioden 1999 – 2003 gjennomførte Norges Geotekniske Institutt (NGI) en rekke kartlegginger av miljøtilstanden ved skeidesteinstipper, drivstofflager og fyllinger på Svalbard (Breedveld et al. 1999 a,b,c; Breedveld & Skedsmo 2000 a,b,c; Breedveld 2000; Børresen 2003). Undersøkelsene omfattet lokaliteter i Longyearbyen, Ny-Ålesund, Svea, Colesbukta, Pyramiden og Barentsburg). Resultatene fra undersøkelsene viste at sur avrenning var hovedproblemet i områder med avfall fra gruvevirksomhet. Når det gjelder utlekking av tungmetaller fra gruvetipper, synes påvirkningen å være avgrenset til områdene nært gruvetippene.
4 Anbefalinger for kartlegging og overvåking
I følge opplysninger fra Store Norske er det ikke gjennomført kartlegginger av naturmiljøet omkring Gruve 7 eller ved avløpene for smeltevann og sanitærvann. Store Norskes internkontrollsystem og HMS-ledelse gir føringer for hvordan gruva skal drives innenfor de gjeldende bestemmelser i Svalbardmiljøloven og i Arealplanen for Longyearbyen planområde. Det er imidlertid ikke etablert noen rutiner for prøvetaking eller andre faste miljøovervåkningstiltak rundt Gruve 7. Som en følge av dette bygger denne rapporten på et begrenset materiale.
Store Norske opplyser at de på bakgrunn av vannanalyser knyttet til driften i Svea antar at også smeltevannet som pumpes ut av Gruve 7 har en kjemisk sammensetning som reflekterer lokal geologiske forhold. Dette vannet vil trolig ikke føre til vesentlige negative effekter i resipientene. Uhell kan imidlertid føre til utslipp av oljeholdig avløpsvann.
Der hvor kloakk- og sanitærvann og smeltevann pumpes ut i dag er det nesten ingen vegetasjon. Leder man imidlertid vannet til et område med vegetasjon hvor det ikke eksisterer en vannvei bør det gjøres en kartlegging av flora som kan bli påvirket. Et nytt avløp som ledes til en eksisterende vannvei i fjellsiden ved Gruve 7 vil trolig ikke gi miljøvirkninger.
Det bør gjennomføre analyser av stikkprøver av smeltevann. Dersom kjemiske analyser viser at smeltevannet har en sammensetning som avviker fra smeltevann i områder uberørt av gruvedrift (referanseprøver) bør regelmessig overvåking etableres og tiltak vurderes. Dersom den kjemiske sammensetningen reflekterer de lokale geologiske forhold, er videre overvåking sannsynligvis ikke nødvendig. Dette forutsetter imidlertid at rutiner for oppsamling av søl i gruva fungerer tilfredsstillende og kan dokumenteres.
Lager for kull ligger relativt langt fra bebyggelsen i Longyearbyen, fritidsbebyggelsen i Bjørndalen og flyplassen. Det bør likevel vurderes om det skal gjennomføres en kartlegging av spredning og konsekvenser av kullstøv fra transport og lagring.
5 Referanser
Breedveld 2000 d. Svalbard - Terrestriske bakgrunnsverdier i Longyearbyen. NGI-rapport 994070-5 Breedveld mfl. 1999 a. Svalbard - Undersøkelse av forurensede lokaliteter, Longyearbyen I. NGI-
rapport 984096-1. 65 s.
Breedveld mfl. 1999 b. Svalbard - Undersøkelse av forurensede lokaliteter, Longyearbyen II. NGI- rapport 984096-2. 65 s.
Breedveld mfl. 1999 c. Svalbard - Undersøkelse av forurensede lokaliteter, Ny Ålesund. NGI-rapport 984096-3.
Breedveld og Skedsmo 2000 a. Svalbard - Supplerende undersøkelse av forurensede lokaliteter, Longyearbyen I. NGI-rapport 994070-1.
Breedveld og Skedsmo 2000 b. Svalbard - Supplerende undersøkelse av forurensede lokaliteter, Longyearbyen II. NGI-rapport 994070-2.
Breedveld og Skedsmo 2000 c. Svalbard - Supplerende undersøkelser av forurensede lokaliteter, Tvillingvann, Ny-Ålesund. NGI-rapport 994070-3.
Børresen 2003. Miljøundersøkelse av forurensede lokaliteter, NyÅlesund. NGI-rapport 20021380-1.
Dagmar Hagen og Tommy Prestø 2007. Biologisk mangfold - temarapport som grunnlag for arealplan for Longyearbyen planområde. Norsk institutt for naturforskning
Jensen, H. 2000. Resultater av kjemiske analyser av prøver av Svalbard kull og tilgrensende bergarter over, under og mellom kullfløtsene. Norges Geologiske Undersøkelser rapport nr. 99.140. 28 s.
NGI 2006. Karakterisering og utlekking av tungmetaller og PAH fra kullstøv. NGI notat til SNSK, 04.06.2006.
6 Vedlegg 1 – Notat fra Akvaplan-niva angående kjemisk sammensetning i smeltevann
Prøvetaking av smeltevann og sediment i Reindalen og Reindalselva Prøvetaking og analyse av smeltevann fra Marthabreen 2009 - 2012
For å kunne vurdere om drift i Lunckefjell får noen konsekvenser for vannforekomstene i Reindalen har Akvaplan-niva og SNSG tatt vannprøver av smeltevann fra Marthabreen (Øvre Reindalen) i september 2009 med oppfølging i 2011 og 2012. Prøven i august 2012 ble tatt under pågående anleggsarbeid av transportveien over Marthabreen. Prøvene ble analysert for en rekke forbindelser som vist i Tabell 1. Smeltevannet fra breen inneholdt forhøyde nivåer av flere metaller, fosfor og forskjellige PAH forbindelser. Nivåene av flere metaller i smeltevannet tilsvarte tilstandsklasse V (Meget sterkt forurenset) i henhold til Klif's klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) (tabell 1).
Vannprøven tatt i september 2011 og prøvene tatt i 2012 ble ved en feiltagelse filtrert av analyselaboratoriet før analyser av metaller. Klif-veilederen er utarbeidet for ufiltrert vann, og er derfor ikke mulig å benytte for en filtrert vannprøve. Resultatene viser tydelig at største delen av metallene i smeltevannet er partikkelbundet.
Det er ikke utarbeidet klassifiseringsgrenser for Arsen og PAH forbindelser for ferskvann, så her er prøvene tilstandsklassifisert utfra veilederen for miljøkvalitet i fjorder og kystvann (Bakke et al. 2007). Resultatene viser forhøyede konsentrasjoner av flere forbindelser både før, under og etter anleggsarbeid. Nivåene i den siste vannprøven i 2012 (november) hadde betydelig lavere nivåer. Konsentrasjonen av sum alifater (oljeforbindelser) i smeltevannet har gått opp siden 2009. Noe forhøyet konsentrasjon av ammonium i november 2012 kan indikere en spredning fra sprengstoff (Anolit og/eller Eurodyn) brukt under anleggsarbeidet.
Ved vurdering av miljøtilstand for vannforekomster i Reindalen etter oppstart av drift i Lunckefjell er det viktig å ta hensyn til at vannet i området inneholder naturlig høye nivåer av forskjellige PAH forbindelser og metaller som arsen, bly, jern, kobber, krom, kvikksølv, mangan, nikkel og sink.
Prøvene fra 2009 og 2011 er tatt før oppstart av aktivitet på Marthabreen og ansees derfor til å representere de naturlige nivåene. Vannprøvene tatt etter oppstart (2012) er filtrert før metallanalyse og det er derfor ikke mulig å sammenligne med prøver tatt før aktiviteten startet opp.
Tabell 1. Analyseresultater for smeltevann fra Marthabreen, Reindalen, 2009 – 2012. Resultatene er klassifisert med Klif's veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) der slike finnes. PAH-forbindelsene (og As) er klassifisert med veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og ferskvann (Bakke et al. 2007). Forklaring av klassegrenser for metaller er gitt under tabellen.
Prøvetaking 1 2 3 4 5 Parameter September 2009 August 2011 September 2011 August 2012:1 August 2012:2 November 2012
Filtrert Nei Nei Ja Ja Ja Ja
Bly (Pb) µg/l 5,3 33,9 <0.01 <0.01 <0.01 <0.01 Kadmium (Cd) µg/l 0,05 0,283 0,0169 0,0057 0,0148 0,0073 Kobber (Cu) µg/l 6,6 48,3 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 Krom (Cr) µg/l 89 <0.01 <0.01 <0.01 <0.01 Kvikksølv (Hg) µg/l 0,013 0,0729 <0.002 <0.002 <0.002 <0.002
Mangan (Mn) µg/l 241 992 119 6,28 41,4 4,61
Nikkel (Ni) µg/l 9,3 60 1,65 1,17 2,51 1,49
Sink (Zn) µg/l 21 185 1,65 3,67 2,12 1,05
Jern (Fe) mg/l 27 700 87,1 <0.0004 0,0006 0,0006 0,0015
Arsen (As) µg/l 7,7 30,8 0,126 <0.05 0,108 <0.05
Aluminium (Al) µg/l 17 000 44200 0,645 1,48 1,11 0,731
Barium (Ba) µg/l 150 563 35,4 37,2 53,9 28,3
Kalium (K) mg/l 3,4 8,64 0,883 0,678 1,04 0,964
Kalsium (Ca) mg/l 18,8 13,7 8,87 6,04 10,3 15,5
Kobolt (Co) µg/l 4,6 36,4 0,677 0,0572 0,38 0,0175
Magnesium (Mg) mg/l 5,2 10,6 2,24 1,45 2,19 3,82
Molybden (Mo) µg/l 0,4 0,208 0,0538 0,086 <0.05
Natrium (Na) mg/l 6,4 2,57 3,11 4,09 3,16 5,59
Silisium (Si) µg/l 38 100 0,785 0,682 1,08 0,858
Strontium (Sr) µg/l 252 171 320 397
Titan (Ti) µg/l 1 100
P-total µg/l 161 1501 194 580 1740
pH 6,92 7,22 7,15 7,02 7,04
Naftalen µg/l 0,14 0,027 0,22 0,005
Acenaftylen µg/l 0,005 0,005 0,01 0,005
Acenaften µg/l 0,014 0,005 0,031 0,005
Fluoren µg/l 0,086 0,034 0,18 0,005
Fenantren µg/l 0,34 0,15 0,67 0,012
Antracen µg/l 0,005 0,005 0,013 0,005
Fluoranten µg/l 0,14 0,036 0,23 0,005
Pyren µg/l 0,16 0,053 0,28 0,005
Benso(a)antracen µg/l 0,042 0,011 0,065 0,005
Krysen^ µg/l 0,081 0,024 0,12 0,005
Benso(b)fluoranten µg/l 0,078 0,015 0,096 0,005
Benso(k)fluoranten µg/l 0,012 0,005 0,015 0,005
Benso(a)pyren µg/l 0,034 0,005 0,055 0,005
Indeno(123cd)pyren µg/l 0,019 0,005 0,032 0,005
Dibenso(ah)antracen µg/l 0,017 0,005 0,029 0,005
Benso(ghi)perylen µg/l 0,09 0,016 0,11 0,005
Sum PAH-16 µg/l < 0,10 1,25 0,366 2,16 0,012
Sum Alifater C5-C35 µg/l 0,10 (C10-C40) 51,5 68,4 22 230 Etylenglykoldinitrat (EGDN) µg/l <0.10 <0.10 <0.10
Nitrat (NO3) mg/l 0,78 <0.50 1,4
Ammonium (NH4) mg/l 0,057 0,055 56
Klasse 1
Ubetydelig forurenset Klasse II
Moderat forurenset Klasse III
Markert forurenset Klasse IV
Sterkt forurenset Klasse V Meget sterkt forurenset
Analyse av sediment fra Reindalselva 2011 – 2012
Sediment fra Reindalselva, nedstrøms Marthabreen, ble prøvetatt to ganger i 2011 og to ganger i 2012. Prøvene i 2012 er tatt under og etter anleggsarbeid. Prøvene er analysert for et flertall ulike parametere, se tabell 2. Metaller er klassifisert etter Andersen et al. 1997 og PAH forbindelser etter Bakke et al. 2007.
Resultatene viser lave konsentrasjoner av tungmetaller og PAH forbindelser, tilstandsklasse I og II. For de resterende PAH-forbindelsene, som ikke er tatt med i tabellen, er samtlige rapportert under deteksjonsgrensen (<0.050). Generelt er konsentrasjonene noe høyere i 2012 enn i 2011, hvilket kan tyde på en noe høyere tilførsel av enkelte av de analyserte stoffene under og etter anleggsarbeid på Marthabreen.
Tabell 2. Analyseresultater for sediment fra Reindalselva, 2011 – 2012. Resultatene er klassifisert med Klif's veileder for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (Andersen et al. 1997) der slike finnes.
PAH-forbindelsene er klassifisert med veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og ferskvann (Bakke et al. 2007). Forklaring av klassegrenser for metaller er gitt under tabellen.
Prøvetaking 1 2 3 4
Parameter August 2011 September 2011 August 2012 November 2012
Tørrstoff (E) % 81,9 82,1 85,6 87,5
As (Arsen) mg/kg TS 11,3 10,2 14 19
Cd (Kadmium) mg/kg TS <0.10 <0.10 <0.10 <0.10
Cu (Kobber) mg/kg TS 16,2 6,92 15 17
Hg (Kvikksølv) mg/kg TS <0.20 <0.20 <0.10 <0.10
Ni (Nikkel) mg/kg TS 13 11 15 24
Pb (Bly) mg/kg TS 8,9 5,2 6,9 10
Zn (Sink) mg/kg TS 35,7 28,9 46 68
Ba (Barium) mg/kg TS 84,2 78,3 128 193
Be (Beryllium) mg/kg TS 0,34 0,315 0,62 1,3
Co (Kobolt) mg/kg TS 6,36 5,44 7,5 13
Cr (Krom) mg/kg TS 13,3 10,7 28 41
Fe (Jern) mg/kg TS 20100 15800 23440 44210
Li (Litium) mg/kg TS 10,5 6,9 17 35
Mn (Mangan) mg/kg TS 162 122 181 317
Mo (Molybden) mg/kg TS 0,52 0,46 2 1,3
P (Fosfor) mg/kg TS 312 312 410 580
Sr (Strontium) mg/kg TS 30 31 49 83
V (Vanadium) mg/kg TS 34,5 33,3 72 117
P-total % TS 0,13 0,12
Naftalen mg/kg TS 0,1 <0.050
Fenantren mg/kg TS 0,12 0,087
Sum PAH-16 mg/kg TS 0,22 0,087
Alifater Sum C5-C35 mg/kg TS 15 10
Etylenglykoldinitrat (EGDN) mg/kg TS <0.050 <0.050 Nitrat-N (NO3-N) mg/kg TS <0.50 <1.1 Ammonium-N (NH4-N) mg/kg TS 0,13 <10
Klasse 1
Ubetydelig forurenset Klasse II
Moderat forurenset Klasse III
Markert forurenset Klasse IV
Sterkt forurenset Klasse V Meget sterkt forurenset
Oppsummering
Prøvene fra 2009 og 2011 er tatt før oppstart av aktivitet på Marthabreen og ansees derfor til å representere de naturlige nivåene. Vannprøvene tatt etter oppstart (2012) er filtrert og det er derfor ikke mulig å sammenligne med prøver tatt før aktiviteten startet opp.
Analyseresultatene av sedimenter viser at konsentrasjonene for enkelte stoffer er noe høyere i 2012 enn i 2011 noe som kan tyde på en høyere tilførsel av disse stoffene under og etter anleggsarbeid på Marthabreen.
Referanser
Andersen, J.R., J.L. Bratli, E. Fjeld, B. Faafeng, M. Grande, L. Hem, H. Holtan, T.
Krogh, V. Lund, D. Rosland, B.O. Rosseland & K.J. Aanes 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT TA-1468/1997.
Bakke, T., G. Breedveld, T. Källquist, A. Oen, E. Eek, A. Ruus, A. Kibsgaard, A.
Helland & K. Hylland 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann – Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljø i vann og sediment.
SFT TA-2229/2007.
D7- Bjørndalen
D7- Vestpynten
D7- Todalen
D7- Foxdalen
D7- Vindodden
D2 Svalbard lufthavn
D23- Hotellneset
D22 D9
D14
D10- Svalsat
D4 SOYSY
D12- Feltstasjon nordlys D20
Skytebane
M
K6 S15
S18
Globalt frølager
Avfallsplass
M
M
Gruve 7
M Detaljkart Longyearbyen
Forskningsfelt Endal
Forskningsfelt CO2-l Campingplass
H730_2 H730_1
506000 508000 510000 512000 514000 516000 518000 520000 522000 524000 526000 528000 530000 532000 534000 536000 538000
8676000 8676000
8678000 8678000
8680000 8680000
8682000 8682000
8684000 8684000
8686000 8686000
8688000 8688000
8690000 8690000
8692000 8692000
8694000 8694000
8696000 8696000
Tegnforklaring
Planens avgrensing
Avgrensing av planområdet
Delplan. Vedtatt delplan som fortsatt gjelder.
Avgrensing av delplanområde
Overlappende formålsområder
Freda kulturminner etter kap. V Kulturminneområder (§49.3) Fareområder (§49.7)
Drikkevann, nedslagsfelt (§49.7) Støysoner (§49.7)
Byggeområder (§49.1)
1214 - Bebyggelse som inngår i planen
Byggeområder (§49.1)
1110 - Boligbebyggelse (F) 1110 - Boligbebyggelse (N)
1160 - Offentlig el. privat tjenesteyting (F) 1160 - Offentlig el. privat tjenesteyting (N) 1170 - Fritids- og turistformål (N) 1300 - Næringsbebyggelse (N) 1400 - Idrettsanlegg (N)
1590-Annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg (N) 1600 - Uteoppholdsareal (N)
1803-Bolig/tjenesteyting (N) 1826-Industri / Lager (F)
Hytteområder (§49.2)
1121-Fritidsbebyggelse-frittliggende (N)
Kulturminne-, natur- og friluftsområder (§49.3)
3000 - Grøntstruktur (N) 5130-Friluftsområde (N) 5154-Natur- og friluftsområde (N) 5600-Kulturminneområde (N)
5900-KNF-område i kombinnasjon med andre hovedformål (N)
Område for råstoffutvinning (§49.4)
1200-Råstoffutvinning (N) 1201-Massetak (N)
Forskningsområder (§49.5)
1167-Permanent forskningsområde (N)
Område for samferdsel (§49.6)
2010-Veg (N)
2015-Gang-/ Sykkelveg (N) 2080 - Parkeringsplasser (N)
Område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag (§49.8)
6500 - Drikkevann (N)
6600-6700 Natur/friluftsområde i sjø / vassdrag (N)
Områder for Samferdsel (§49.6)
1122 - Hovedvei (N) 1125 - Adkomstvei (N) 1140 - Kyststi (F) 1163 - Skuterløyer (N)
* (N): Nåverende bruk. *(F): Framtidig bruk
Kunngjøring om oppstart av planarbeid: 01.12.2007 Behandling i Miljø- og næringsutvalget: 26.06.2008 Offentlig ettersyn i perioden 08.07-15.09.2009
Behandling i Miljø- og næringsutvalget 2. gang: 07.12.2009 Vedtak i Lokalstyret: 15.12.2009
Plankart etter nye tegneregler: 17.11.2011
Arealplan for
Longyearbyen planområde
0 0.5 1 1.5 2 2.5 km
1:40 000 Rutenett 2 km
Arealplan for Longyearbyen planområde 2009 – 2019 Utfyllende bestemmelser, vedtatt 15.12.2009
A. Fellesbestemmelser:
A. Ny bebyggelse skal tilknyttes den tekniske infrastruktur som er tilrettelagt eller planlegges tilrettelagt i det berørte område. Kravet gjelder også ved bruksendring av eksisterende bebyggelse.
B. Arbeider og tiltak skal ha en god estetisk utforming i samsvar med sin funksjon og med respekt for naturgitte og bygde omgivelser.
C. Ny bebyggelse skal fargesettes i henhold til fargeplan der slik plan er utarbeidet.
D. Arbeider og tiltak etter sml kapittel VII skal utføres på en måte som i størst mulig grad bevarer sårbar vegetasjon og markdekke.
E. I områder med utbygd fjernvarmenett er det ikke tillatt å etablere oppvarming av bygninger, bygningsdeler eller utearealer med elektrisitet fra strømnettet.
F. Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sysselmannen, jfr. svalbardmiljølovens § 44.
G. Ved arbeider og tiltak som antas å berøre forurenset grunn, eldre deponier og/eller etterlatenskaper, skal det foreligge vurdering av miljø- og forurensningsforhold før godkjenning av arbeider eller tiltak etter svalbardmiljølovens kap. VII kan gis.
H. Tiltak som kan føre til spredning av forurensning fra lokaliteter med forurenset grunn skal ha tillatelse fra Sysselmannen, jf svalbardmiljøloven § 58, 3. ledd, bokstav b.
I. Ved planlegging og gjennomføring av tiltak skal hensynet til barn og unges interesser ivaretas best mulig og det skal i redegjøres for hvordan dette hensynet er ivaretatt når planene fremmes.
J. I alle planer etter svalbardmiljøloven som fremmes skal saksfremlegget inneholde en vurdering av om tilgjengelighet for alle befolkningsgrupper, herunder bevegelseshemmede,
orienteringshemmede og miljøhemmede er ivaretatt. Tilgjengelighei nedfelt i Byggeforskriften kapittel X om brukbarhet og tilhørende veiledning, Vegnormalen og Håndbok 27 Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv (Direktoratet for naturforvaltning,) kan brukes som vurderingskriterier for tilgjengelighet.
K. Dersom det under arbeid i området skulle avdekkes eller oppstå mistanke om forurensninger i grunnen, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sysselmannen.
L. Byggetillatelser gitt før innføring av Svalbardmiljøloven og byggeforskrifter for Longyearbyen, og hvor tiltaket ikke er iverksatt, bortfaller.
Deres referanse: Vår referanse:
--
Saksbehandler: Dato:
Side 2 av 6
B. Gjeldende arealplaner
Følgende delplaner til arealplan gjelder (vedtaksdato i parentes):
D24 Elvesletta syd, B1 og B2 (24.02.2009) D23 Hotellneset (27.10.2008)
D22 Utvidelse av brannøvingsfeltet (22.09.2008) D21 Reservekraftaggregat (22.09.2008)
D20 Omlegging av vei til Gruve 7 fjellet (26.05.2008) D19 Sjøområdet nord og sydvest (28.04.2008) D18 Forskerhotell i Longyearbyen (31.03.2008) D17 Adkomstvei til gbnr 22/575 og 576 (28.01.2008) D16 Trafikksikkerhetsplan for Longyearbyen (11.12.2007) D15 Haugen (26.02.2007)
D14 Globalt sikkerhetshvelv for frø på Svalbard (29.01.2007) D13 Elvesletta syd (20.11.2006)
D12 Feltstasjon for nordlysobservasjoner på Breinosa (05.07.2006) D11 Barnehage ved Longyearbyen skole (31.10.2005)
D10 Svalbard satelittstasjon, Platåberget (31.10.2005) D9 Motorsportanlegg i Longyearbyen (25.07.2005) D8 Elvesletta nord, nordre del (10.01.2005)
D7 Fem hytteområder i Longyearbyen planområde (29.03.2004) D6 Sjøområde syd-øst (29.03.2004)
D5 Svalbard Forskningspark (14.03.2003) D4 Sousy, Adventdalen (06.06.2002) D3 Gruvedalen (09.01.2002)
D2 Svalbard lufthavn (09.10.2000) D1 Bykaia (22.05.2000)
Delplan D25 Haugen er til behandling i Miljøverndepartementet og dette området er derfor tatt ut av planen.
C. Bestemmelser for de enkelte arealkategorier
C.1. Byggeområder (Svalbardmiljøloven kapittel VI § 49.1) C.1.1. Fellesbestemmelser:
Byggeområder skal benyttes til bebyggelse med tilhørende anlegg og infrastruktur.
Masseuttak og annen geologisk ressursutnyttelse er ikke tillatt i byggeområder.
Utearealer og utendørsanlegg skal ferdigstilles innen ett år etter ferdigstillelse av nybebyggelse.
I fremtidige byggeområder, samt ved større arbeider og tiltak i eksisterendebyggeområder skal det foreligge en mer detaljert plan før godkjenning av arbeider ellertiltak kan gis.
Delplanen skal i nødvendig utstrekning gjøre rede for følgende:
o Disponering av alt areal i området, herunder de enkelte utbyggingsformål.
o Adkomstforhold, parkering, samt opparbeidelse og disponering av grøntarealer og andre fellesarealer.
o Organisering av bebyggelse, herunder tomteutnyttelse, adkomst, byggehøyde, byggelinjer og etasjeantall.
o Utforming av bebyggelse, herunder takform, orientering og eventuelt farge- og materialbruk.
o Virkninger av virksomhet med betydelige og langvarige konsekvenser for miljø og samfunn i og utenfor planområdet, herunder forsknings- og næringsetableringer.
o Eventuell utbyggingstakt, samt dennes forhold til teknisk infrastruktur og klimaverntiltak.
Side 3 av 6
o Tilhørende fellesfunksjoner dersom slike er planlagt.
o Vurdering av ras- og flomfare og eventuelle avbøtende tiltak.
o Tilpasning til eksisterende, omkringliggende bebyggelse og hvordan bokvalitet for eksisterende bebyggelse blir ivaretatt.
o Redegjøre for hvordan det er tatt hensyn til eventuelle kulturminner og områder/lokaliteter som er viktige for biologisk mangfold.
For alle nye byggeområder skal det lages fargeplan. Tillatelse til søknadspliktige arbeid og tiltak kan ikke gis før det foreligger godkjent fargeplan.
C.1.2. Boliger
Boligområder skal benyttes til boligformål med tilhørende felles leke- og oppholdsarealer.
C.1.3. Kontor/service/allmenn-nyttig formål/offentlig formål
Områdene skal benyttes til næringsformål, offentlig og allmennyttig formål. Industribygg og større lagerbygg tillates ikke oppført.
Områdene S7 og K5 skal benyttes til større offentlige eller allment tilgjengelige bygg.
I S1 kan bebyggelsen romme boliger i etasjer som ikke ligger på gateplan eller inngangsplan.
I område S3 kan inntil 20 prosent av hvert næringsbygg omfatte boliger.
C.1.4. Industri/lager
Industribygg og større lagerbygg tillates kun oppført i område S15.
Detaljhandel tillates ikke etablert. Det er unntak for salg av varer som kan knyttes direkte til verkstedsvirksomhet på eiendommen eller salg av plasskrevende varer som biler, trelast eller lignende, fortrinnsvis i tilknytning til lager.
Det tillates ikke innredet rom til boligformål.
Uteområder skal holdes ryddige. Utendørs lagring skal begrenses og kun skje på områder avsatt til dette i utomhusplan.
C.1.5. Hundegårder
Nye hundegårder kan etableres i området når avstanden til eksisterende hundegård er minimum 400 meter. Det kan avtales mindre avstand.
I tilknytning til hundegårder tillates når det fremgår av søknad:
o Hundegårder – bur og luftegårder for hunder
o Overnatting for personell som har ansvar for hundene/røkterbolig o Enkel servering i tilknytning til aktivitet tilknyttet hundegården o Anlegg av vei fram til hundegården
C.1.6. Friområder
Anlegg av ny bebyggelse eller veier er ikke tillatt i friområder. Mindre tiltak for å tilrettelegge for friluftsliv og lek kan tillates når det foreligger plan for opparbeidelse.
C.1.7. Campingplass
Området skal benyttes til campingplass.
Det kan oppføres bebyggelse med maksimalt 250 m2 BYA tilknyttet driften av campingplassen.
C.2. Hytteområder (Svalbardmiljøloven kapittel VI § 49.2)
Ny fritidsbebyggelse tillates kun oppført i områder for spredt fritidsbebyggelse.
Med fritidsbebyggelse menes her bebyggelse knyttet til rekreasjon for bosatte i Longyearbyen.
Bebyggelse for næringsaktivitet knyttet til friluftsbasert reiseliv er ikke tillatt.
Ved videre utbygging av ny fritidsbebyggelse i slike områder skal det foreligge en plan som
Side 4 av 6
C.3. Kulturminne-, natur- og friluftsområder (KNF-områder) (Svalbardmiljøloven kapittel VI § 49.3)
C.3.1. Kulturminneområde
Områder med automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner omfatter kulturminner med sikringssone. Sikringssonen er sammenfallende med formålsgrensen.
I områder med automatisk fredete og vedtaksfredete kulturminner skal alle tiltak godkjennes av Sysselmannen før arbeidet kan igangsettes.
Sikringssoner rundt automatisk fredete kulturminner er vist på kart basert på Sysselmannens vedtak av 31.03.2009 i medhold av svalbardmiljølovens § 39 første ledd punkt a. På kartet som er knyttet til vedtaket er også alle de automatisk fredete objektene vist.
I sikringssoner rundt automatisk fredete kulturminner har Longyearbyen lokalstyre etter søknad fått generell tillatelse til følgende tiltak:
o Vedlikehold, utvidelse og innskrenking av eksisterende veier inkludert grøfter og stikkrenner.
o Vedlikehold av automatisk fredete veier som er åpne for alminnelig ferdsel, inkludert grøfter og stikkrenner. Tiltak skal ikke endre veiens preg og materialvalg.
o Vedlikehold av eksisterende traseer, grøfter og rørgater for vann, avløp, o fjernvarme og kabler.
o Etablering av nye traseer, grøfter og rørgater for nødvendig utvidelse av vann, avløp, fjernvarme og kabler.
o Vedlikehold og nyetablering av veibelysning og trafikkskilt.
o Flomforebyggende tiltak og mindre masseuttak i Longyearelva. Tiltak må ikke skade eller berøre automatisk fredete taubaneanlegg/-fundament direkte.
o Vedlikehold, fasadeendringer og mindre meldingspliktige tiltak på ikke-fredete bygninger og anlegg.
Sikringssoner rundt vedtaksfredete kulturminner omfatter taubanetraseer er vist på kartet.
Dette omfatter taubaneanlegget til gruve 5-6 som er fredet i henhold til Riksantikvarens vedtak av 20. mars 2003.
I områder med bevaringsverdige kulturminner K1 Nybyen. K2 Huset, K3 Gamle Longyearbyen, K4 Kirka og K5 Skjæringa gjelder følgende:
o Eksisterende, bevaringsverdige bygninger tillates ikke revet eller flyttet.
o Bevaringsverdige bygninger skal opprettholdes med eksisterende hovedform, takform, høyde og fasadeutforming.
o Eksisterende bygninger kan istandsettes under forutsetning av at fasadeutforming og eldre bygningselementer, som vinduer, dører, panel etc. bevares i sin opprinnelige sammenheng.
o Bygningene kan ombygges innvendig.
o Veier skal opprettholdes med eksisterende føring, men belegget kan fornyes og grøfter vedlikeholdes. Eventuell utvidelse av veier må ikke utføres uten at forholdet til kuliurminneverdiene er vurdert av Sysselmannen.
o Nybygg skal ved plassering, hovedform, høyde og takform tilpasses den historiske bebyggelsen.
o Alle søknadspliktige endringer på eksisterende bebyggelse, samt søknader om tillatelse til nye tiltak, skal forelegges Sysselmannen til rådgivende uttalelse før tillatelse gis.
I område med bevaringsverdig kulturminne K6 ved gruve 3 gjelder følgende:
o Bebyggelse skal vedlikeholdes med respekt for sin historiske egenart. Nye tiltak skal hensynta eksisterende bygningsmiljø.
o Alle søknadspliktige endringer på eksisterende bebyggelse, samt søknader om tillatelse til nye tiltak, skal forelegges Sysselmannen til rådgivende uttalelse før tillatelse gis.
