NAV Nordland
Prognose for utviklingen på arbeidsmarkedet
i Nordland 2018
Innholdsfortegnelse
1. Sammendrag ... 2
2. Vurdering av arbeidsmarkedsprognosen for 2017 ... 3
3. Etterspørselen etter arbeidskraft ... 3
3.1 Innledning ... 3
3.2 Historikk ... 4
3.3 Tilgang på ledige stillinger ... 5
3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring ... 6
3.5 Sysselsettingsutvikling etter næring ... 7
3.5.1 Jordbruk, skogbruk, fiske 7
3.5.2 Bergverksdrift og utvinning 8
3.5.3 Industri 9
3.5.4 Elektrisitet, vann og renovasjon 10
3.5.5 Bygg og anleggsvirksomhet 11
3.5.6 Varehandel, reparasjon av motorvogner 11
3.5.7 Overnattings- og serveringsbedrifter 12
3.5.8 Transport og lagring 12
3.5.9 Helse, sosial, offentlig og privat tjenesteyting 13
4. Tilbud av arbeidskraft ...14
4.1 Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken ...14
4.2 Rekruttering av arbeidskraft fra utlandet ...14
5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet ...16
6. Prognose over registrert ledighet ...17
Tilbakeblikk på 2017 – noen argumenter for 2018 ...17
1.Sammendrag
Arbeidsmarkedet i Nordland har utviklet seg bedre enn det vi la til grunn for et år siden.
Med unntak av januar der ledigheten var 73 personer over estimert antall, har arbeidsledigheten vært lavere enn vår prognose for 2017, til dels betydelig lavere.
Samlet ventes antallet helt ledige ved NAV i Nordland for hele 2017 å bli på ca 2700 personer i snitt pr. måned. Dette tilsvarer et snitt på 2,2 % ledighet for året. Ved utgangen av november 2017 er vi nede i en ledighet på 1,8 % som utgjør 2240 personer. Vi må tilbake til 90-tallet for å finne tilsvarende lave tall..
Optimismen i Nordland er stor når en vurderer utsiktene for 2018, og alle piler peker oppover. Det planlegges, investeres, bygges, produseres, fiskes og slaktes mer enn noensinne, og nye rekorder settes stadig vekk. Blant annet ser det ut til at
sjømatnæringa skal sette ny rekord i eksportverdi av sjømat for åttende året på rad, og sjømatnæringa er nå motoren i Nordlands næringsliv. Det er også i denne næringa den største usikkerheten ligger i om man klarer å få bukt med lus og sykdom. Her ligger et stort utviklingspotensiale og utfordringer når det gjelder å ta i bruk nye
produksjonsformer i lukkede anlegg langt til havs. For å kunne øke volumet betydelig, er en avhengig av å lykkes med dette. Kanskje har vi bare sett starten på en ny type produksjon av proteiner som verdens befolkning trenger?
En av få skyer på en ellers blå himmel, er tilgangen på kompetent arbeidskraft. Det kan bli for få folk å ta av, samtidig som det er vanskelig å tenke seg at arbeidsledigheten kan bli særlig mye lavere.
Viktige oppgaver for NAV framover blir å holde tett kontakt med næringslivet for å fange opp behov og samarbeide om skolering av arbeidssøkere til å kunne fylle ledige stillinger.
En svært viktig oppgave blir også å bidra til å lose ungdom over i utdanning og arbeid, både for å redusere ledighet blant ungdom, men også for å benytte de
arbeidskraftressursene som finnes. Tilrettelegging for at personer skal kunne stå lenger i arbeid og hindre utstøting fra arbeidslivet vil fortsatt være en viktig og nødvendig
oppgave og en forutsetning for at bedriftene skal kunne realisere sitt produksjonspotensiale.
I løpet av 2018 vil et betydelig antall flyktninger mest sannsynlig melde seg på arbeidsmarkedet i Nordland. Hvordan NAV i samarbeid med næringslivet håndterer dette, vil ha noe å si både for befolkningsutvikling, integrering, kommuneøkonomi, og næringsutvikling.
Det er ikke realistisk å tro at Nordland plutselig skal få et stort innsig av personer som vil jobbe og bo i fylket vårt. Trenden har vært tydelig i mange år når det gjelder
befolkningsnedgang og demografisk utvikling med stadig flere eldre som andel av befolkninga. Selv om alle gode krefter drar sammen og skulle lykkes i å snu flyttestrømmen, vil vi likevel være avhengige av å benytte egne krefter maksimalt
samtidig som NAV på landsbasis må forsterke arbeidet med å motivere til mobilitet blant arbeidssøkerne.
2. Vurdering av arbeidsmarkedsprognosen for 2017
NAV Nordland anslo at ledigheten i fylket i 2017 ville gå litt ned til ca 3020 i gjennomsnitt pr. måned. Dette ville tilsvare en ledighetsprosent på 2,4. Det har vist seg at anslagene har vært for pessimistiske. Veksten i næringslivet ser ut til å være inne i en vedvarende positiv utvikling med stadig synkende arbeidsledighet som resultat. Hittil i år, pr.
november 2017, har ledigheten i Nordland sunket hver måned med unntak av en liten økning i juli og august. Dette skyldes mest sannsynlig tilgangen av nyutdanna som meldte seg på arbeidsmarkedet etter avslutta studier. Allerede i september var ledighetstallene nede på under nivået fra juni og trenden har fortsatt til det inntil nå laveste nivå siden nittitallet. Gjennomsnittelig ledighet i 2017 ser ut til å havne på 2700, som tilsvarer 2,2 %. Dette er en nedgang på 476 personer eller 15 % på årsbasis.
Ledigheten i Nordland er nå historisk lav.
Da forrige år ble oppsummert i starten av 2017 ble Nordlandsregnskapet gjort opp med eventyrlige tall. Noen eksempler på dette som forklarer den historisk lave ledigheten er blant annet en eksportverdi på varer produsert i fylket på 25,3 milliarder kroner, ei økning på 9 %. Sjømateksporten økte med 30 % og er nå større enn verdien av metall- og kjemiprodukter. En lastebil med laks går ut av fylket hvert 12. minutt. Det ble satt verdiskapingsrekord med 56,6 milliarder. Lønnsomheten i bedriftene var på 9,4 % mot 6,1 % nasjonalt. BNP i Nordland vokste langt over landsgjennomsnittet med den oppgang på 4,4 % mot Norges vekst i BNP på 0,5 % i samme periode. Nordland opplevde dermed en formidabel vekst i 2016 i en nasjonal nedgangsperiode.
Hadde disse tallene vært kjent på det tidspunktet prognosen ble skrevet, ville nok anslaget vært mer positivt og mer i samsvar med faktiske resultater.
3. Etterspørselen etter arbeidskraft 3.1 Innledning
Etterspørselen etter arbeidskraft har i 2017 økt sammenlignet med 2016. Tilgangen på ledige stillinger har hittil i år vært på 1 247 ledige stillinger i gjennomsnitt per måned (per november 2017) og vil kunne havne på ca. 14 000 for hele 2017 dersom tendensen holder seg. Dette er en økning på 8 % fra året før.
Fra bedriftsundersøkelsen i 2017 vet vi at det er visse problemer med å rekruttere tilpersonell i en del yrker hvor det kreves fagbrev og annen spesialkompetansepersonell i en del yrker hvor det kreves både høgskole/universitetsutdanning, fagbrev og annen spesialkompetanse. Eksempel på slike yrker er sykepleiere, helsearbeidere, sjåfører på stor bil/buss, grunnskolelærere, rørleggere og tømrere. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er tilnærmet konstant innen mange yrker, og det er ei utfordring både å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Bedriftsundersøkelsen viste at det var en mangel på minst 2 900 medarbeidere per mars 2017. Etterspørselen etter arbeidskraft innen helsesektoren er stor i Nordland, og vil øke i årene som kommer etter hvert befolkningssammensetningen endrer seg. De demografiske utfordringene er de samme over hele landet, og konkurransen om helsearbeidskraft vil bli sterkere. Allerede nå er det kommuner i Nordland som har betydelige problemer med å skaffe tilstrekkelig antall sykepleiere.
Når det gjelder tilgang på fagarbeidere og ingeniører til næringslivet i Nordland har vi også i 2017 sett at kompetansearbeidskraft som har blitt ledige som en følge av nedgangen i oljeaktiviteten på Sør-Vestlandet i liten grad har søkt seg nordover til Nord- Norge og Nordland.
Nordland har fremdeles en stor andel sysselsatte i offentlig sektor som har en viktig stabiliserende rolle i forhold til sysselsettingen, og har virket som en buffer mot konjunkturnedgang. En relativt stor offentlig sektor bidrar til at landsdelens private næringsliv har en større del av sine leveranser til offentlig sektor enn ellers i Norge. Med fortsatt vekst hos Norges viktigste handelspartnere, en fortsatt lav kronekurs og lav rente, er det positive utsikter for etterspørselen etter arbeidskraft i Nordland.
Flere faktorer er imidlertid med på å skape en viss usikkerhet, f.eks. flyktningestrømmen til Europa, uoversiktlig internasjonal politikk, forholdet til Russland og utviklingen i Kinas økonomi. . Hvis Kinas innenlandske etterspørsel etter metaller og mineraler avtar og kineserne i større grad satser på egen produksjon og eksport, vil dette innvirke på prisene på for eksempel aluminium, som i sin tur får direkte følger for lønnsomheten i prosessindustrien i Nordland.
Nordland er et fylke med forholdsvis mange arbeidsplasser i eksportrettede næringer.
Næringslivet i fylket er derfor sårbart for svingninger i det internasjonale markedet.
Imidlertid tyder mye på fortsatt vekst i Nordland for eksportbedriftene og økte investeringer i industrien. Økt boligbygging og høye offentlige investeringer tror vi vil holde sysselsettinga oppe og arbeidsledigheten lav og stabil. Nord-Norge generelt og Nordland spesielt har det siste året dessuten fått økt positiv oppmerksomhet på grunn av økonomisk suksess, noe som i sin tur kan bidra til bedre kapitaltilgang for næringslivet og økte muligheter for investeringer.
3.2 Historikk
I denne prognosen bruker vi registerbaserte sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Fra og med 2015 har SSB basert denne statistikken på et nytt datagrunnlag for lønnstakere. Kvaliteten på sysselsettingsstatistikken er etter SSBs vurdering blitt bedre.
2015 2016
Sysselsatte etter arbeidssted Nordland Antall % Antall % Differanse
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 5 428 4,8 % 5 379 4,7 % -0,08 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 577 0,5 % 606 0,5 % 0,02 % 10-33 Industri 8 729 7,7 % 8 748 7,6 % -0,05 % 35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1 936 1,7 % 2 028 1,8 % 0,06 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 10 356 9,1 % 10 775 9,4 % 0,28 %
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 13 527 11,9 % 13 744 12,0 % 0,08 % 49-53 Transport og lagring 7 736 6,8 % 7 758 6,7 % -0,04 % 55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3 526 3,1 % 3 655 3,2 % 0,08 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1 526 1,3 % 1 465 1,3 % -0,06 % 64-66 Finansiering og forsikring 1 063 0,9 % 885 0,8 % -0,16 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4 300 3,8 % 4 386 3,8 % 0,04 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3 608 3,2 % 3 676 3,2 % 0,03 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 9 604 8,4 % 9 641 8,4 % -0,04 % 85 Undervisning 10 203 9,0 % 10 391 9,0 % 0,08 % 86-88 Helse- og sosialtjenester 27 553 24,2 % 27 732 24,1 % -0,06 % 90-99 Personlig tjenesteyting 3 549 3,1 % 3 532 3,1 % -0,04 % 00 Uoppgitt 743 0,7 % 586 0,5 % -0,14 %
113 964 100 % 114 987 100 %
På grunn av endringen i statistikken har vi satt opp tabell som viser hvordan andelen sysselsatte fordelte seg på de ulike næringene i Nordland for 2015 og 2016. Det er størst økning i andel sysselsatte innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Størst nedgang i andel sysselsatte er innen Finansiering og forsikring. Vi ser også en viss nedgang i jordbruk, skogbruk og fiske samt helse- og sosialtjenester.
3.3 Tilgang på ledige stillinger
Tilgangen på ledige stillinger har ligget høyere i hele 2017 sammenlignet med 2016 bortsett fra i april som hadde en kraftig dupp samt i november som kom svakt ut.
Nedgangen i april kan skyldes påsken som kom midt i måneden og påvirket aktiviteten på arbeidsmarkedet. Nedgangen i november der resultatet ble 977 stillinger, en nedgang på 82 sammenlignet med samme tidspunkt i 2016 og på 425 fra oktober 2017 er
vanskelig å forklare, særlig fordi overføringene fra Finn.no nå skal være 100 %.
Pr. november 2017 har det i gjennomsnitt for året vært en tilgang på 1247 ledige stillinger per måned, mens snittet ved utgangen av 2016 var 997 stillinger pr. måned.
Statistikken for disse to årene er imidlertid ikke direkte sammenlignbar ettersom det fra juli 2017 ble startet ei overføring av stillinger fra FINN til nav.no. Denne overføringa har gradvis økt utover høsten og skal nå være tilnærmet 100 %. I tillegg har webcrawl og økt fokus på informasjon overfor bedrifter med HR-system om også å benytte nav.no ved stillingsutlysninger sannsynligvis bidratt positivt. For Nordland kan det imidlertid se ut som om den reelle stillingstilgangen uansett ville vært høyere i 2017 da økninga gjorde seg gjeldende i betydelig grad allerede fra januar. Den har holdt seg hele året med unntak av den nevnte duppen i april og november.
Det er rimelig å anta at med vedvarende bevisstgjøring overfor næringslivet på registreringsmuligheter via nav og økning i antall inngåtte avtaler om crawling vil
stilingstilgangen øke i 2018. Videre utvikling av Plattform for arbeidsmarkedet med nye og forbedrede tjenester i forhold til arbeidsgivere og ikke minst den store aktiviteten som forventes i næringslivet i Nordland kommende år, vil med stor sannsynlighet medføre økt stilingstilgang.
Figur 3.3.1 Tilgang ledige stillinger hittil i år sammenlignet med i fjor, Nordland (Kilde: NAV)
3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring
Sysselsettingsutvikling etter næring og arbeidssted 4. kvartal 2016 fra SSB satt opp mot vår prognose for 2018. I 3.5 gjøres en helhetlig vurdering av sysselsettingsutviklingen.
Tabell 3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring med arbeidssted Nordland
Sysselsatte etter arbeidssted Nordland 4. kvartal 2016 Prognose 2018
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 5 379 5 100
05-09 Bergverksdrift og utvinning 606 620
10-33 Industri 8 748 8 700
35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 2 028 2 050
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 10 775 10 800
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 13 744 13 800
49-53 Transport og lagring 7 758 7 700
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3 655 3 700
58-63 Informasjon og kommunikasjon 1 465 1 450
64-66 Finansiering og forsikring 885 850
68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4 386 4 400 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3 676 3 650 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 9 641 9 600
85 Undervisning 10 391 10 400
86-88 Helse- og sosialtjenester 27 732 27 800
90-99 Personlig tjenesteyting 3 532 3 550
00 Uoppgitt 586 700
114 987 114 870
På bakgrunn av NAVs bedriftsundersøkelse for 2017, sysselsettingsutvikling siste fem år og signaler fra markedet, estimerer NAV Nordland at sysselsettingen i fylket i 2017 vil gå litt ned, ca. 117 færre sysselsatte, som tilsvarer 0,1 % nedgang.
3.5 Sysselsettingsutvikling etter næring
3.5.1 Jordbruk, skogbruk, fiske
Nordland har bare 1,4 % av landets jordbruksareal, men landbruket er en viktig basisnæring for mange av kommunene i fylket. Tall fra Statistisk Sentralbyrå og
Landbruksdirektoratet viser at tross nedgang i antall aktive landbruksforetak og nedgang i sysselsetting, holdes produksjonsvolum og arealbruk i grove trekk oppe ved at bruk som legges ned selges som tilleggsjord og melkekvoter selges. 27 melkekvoter er solgt i Nordland i 2017, og fylket er dermed blant de med høyest antall solgte kvoter, bare slått av Trøndelag og Rogaland. De siste fire åra har jordbruksareal i drift sunket med 1,72 % i Nordland, noe som er større en landsgjennomsnittet med en nedgang på 1,54%.
Endringer i konsesjonsloven pr. 1. september 2017 har medført at det blir 1300 færre landbrukseiendommer med boplikt i Nordland.
Det totale antallet melkekyr har gått ned mens antallet ammekyr øker. Sauebestanden har økt betydelig, og Nordland inntar nå fjerdeplassen når det gjelder andel av norsk saueproduksjon.
Nordland har betydelige skogressurser, og disse gir muligheter for høy lokal og regional verdiskaping. Det produktive skogarealet i Nordland er 6,4 millioner dekar, likt fordelt sør og nord for Saltfjellet. I sør er barskog dominerende, mens det er mest lauvskog i nord. Skogressursene i fylket gir gode muligheter for aktivitet og næringsutvikling.
Prosjektet «Økt bruk av tre i Nordland» som har vært i gang siden 2015 skal øke bruken av tre i bygg og bidra til økt lokal verdiskaping innenfor treindustri i fylket Treindustrien, arkitekt- og byggebransjen skal mobiliseres til å satse på innovative utviklingsprosjekter med tre og treprodukter som tema. Prosjektet er forankret i krav om redusert CO2 - utslipp kombinert med bedre utnyttelse av de store skogressursene. Den planlagte bygginga av Tower hotell på Fauske i 24 etasjer skal skje i massivt tre.
Med unntak for vedproduksjon og noe lauvtrevirke til plateproduksjon ved Arbor i Hattfjelldal, er stort sett hele den økonomiske aktiviteten i skogbruket i Nordland basert på virke fra barskog. Det årlige tømmeruttaket i Nordland tilsvarer bare 14 % av den årlige tilveksten. Det ligger derfor godt til rette for økt bærekraftig uttak av tømmer og økt bruk av trevirke som mulig erstatning for mer klimabelastende materialer. Ei utfordring i Nordland er imidlertid svak infrastruktur i skogbrukssammenheng.
Sjømatsektoren er den viktigste drivkraften i eksportutviklingen i Nordland. Sektoren eksporterte for 13,9 milliarder kroner i 2016, en vekst på over 30 % fra året før. Ved utgangen av november 2017 ser det ut til at også 2017 skal bli et rekordår for samlet sjømateksport selv om lakseprisene har sunket noe. Dette kompenseres med økt volum.
Både fersk og frossen torsk har ligget over 2016-nivået hver måned.
Produktiviteten er doblet på 10 år innafor havbruk og fiskeri. Det har vært en
kjempevekst i volum, men færre antall ansatte. Nordland er nasjonalt ledende både innen havbruk og fiskeri målt i produksjon og fangst. Eksportverdien av sjømat er høyere enn verdien av eksporten fra den kraftkrevende industrien. Etterspørselen etter
produkter fra havbruksnæringa er større enn man klarer å levere på grunn av kapasitetsbegrensninger. Økt volum vanskeliggjøres før man får bukt med
luseproblemet. Det foregår utstrakt forskning og utvikling for å bekjempe sykdom og lus samt optimalisere foring og kontrollerbare vekstforhold. Den globale giganten Marine Harvest med flere anlegg i Nordland ønsker blant annet å investere 325 millioner for å bygge lukkede anlegg. Søknad ligger i Fiskeridirektoratet om åtte utviklingstillatelser for å bygge fem lukkede oppdrettsanlegg. Ved en eventuell innvilgelse skal disse testes ut i Herøy i Nordland.
Bedriften LetSea AS på Dønna ble av Dagens Næringsliv i november kåret til Nordlands Gasellebedrift for andre år på rad og i 2017 også som «Årest gaselle» på nasjonalt nivå.
Deres forretningsidé er å lete etter nye løsninger for å utvikle en mer bærekraftig oppdrettsnæring. At det er marked for det vises tydelig i det bedriften i løpet av de fire siste årene har firedoblet sin omsetning og økt antallet ansatte fra 12 til 40 på få år.
I dag hentes rundt 2% av verdens matforsyning fra havet som dekker hele 70% av planeten. Innen år 2050 er det beregnet at det er behov for dobbelt så mye mat som i dag dersom befolkningsutviklingen fortsetter
. «Norge produserer i dag tre ganger så mye mat i sjøen som på land. Norsk lakseoppdrett er verdens beste og mest effektive og sitter på mye av nøkkelen til fremtidens matforsyning», sier daglig leder Kristian Johnsen i LetSea AS.
Havbruksnæringa i Nordland er svært viktig for bosetting og sysselsetting i distriktene ettersom mange av de største produsentene holder til på små steder langs kysten og på øyer som ellers ville ha hatt problemer etter at mye av den tradisjonelle fiskeindustrien ble omstrukturert for en del år siden. I dag er verdiskapinga i noen av disse
småsamfunnene blant de høyeste i Norge.
I Nordland har det ikke vært delt ut utviklingskonsesjoner på lang tid. Dette vil endre seg nå samtidig som det kommer en ny runde med ordinære konsesjoner. Selskapene i Nordland har investeringskapital klar slik at ny produksjon kan realiseres i løpet av to til tre år. Større smolt enn tidligere blir satt ut, noe som bidrar til at oppdretterne får større volum klar til slakting. Det forventes et høyt slaktevolm høsten 2018.
Fra 1. desember 2017 har Kina halvert tollen på mange fiskeslag, blant annet frossen atlanterhavslaks. Kineserne har stor tillitt til norsk sjømat og Norge blir ansett som en av de aller mest populære sjømatnasjonene. Dette kan få stor betydning for norsk
eksport til Kina. Allerede i november 2017 er eksporten til Kina femdoblet sammenlignet med månedssnittet i løpet av året. Det vil ta noe tid før full normalisering og de store utslagene for Nordland da fylket foreløpig er utestengt fra det kinesiske markedet.
Kineserne er også interessert i torsk. Potensialet på det kinesiske markedet er enormt, og begrensningene vil nok ligge i produksjonskapasiteten på norsk side.
Den tradisjonelle fiskeriaktiviteten i Nordland er i hovedsak basert på torskefisk som torsk, hyse og sei samt pelagiske arter som sild og makrell. Landet volum har gått noe ned, men førstehåndsverdien på torskefisk har bidratt til historisk gode resultat for fiskeflåten. I januar 2017 meldte Fiskeridirektoratet om økte driftsinntekter for tredje år på rad, og driftsmarginen på landsbasis endte på 22,9 % for 2016, den høyeste
noensinne. Pr. november 2017 har volumet på eksport av sild økt med 15 % dette året, men på tross av det har verdinedgangen vært på 12 % på grunn av sterk vekst i
sildekvoten. Når det gjelder makrell har volumøkningen vært på 6 % mens
verdinedgangen har vært på 1 %. Mot slutten av 2017 kommer også nyheten om at tørrfisk fra Nordland finner nye eksportmarkeder. Italia har tradisjonelt vært den største avtageren av tørrfisk, mens nå seiler Nigeria opp som storkunde med sine 186 millioner innbyggere.
I Nordland har antallet fiskere i fiskerimanntallet holdt seg forholdsvis stabilt de siste fire årene og ligger i 2017 på 2136. Det samme gjelder for antall fiskefartøy som ved
inngangen til 2017 lå på 1157. Det kan se ut som om den vedvarende nedgangen i antall fiskere og fartøy har stanset og stabilisert seg. Det er ikke meldt om store endringer i kvotesystemet for 2018 slik at utsiktene for fiskeriene i Nordland synes lyse også neste år. Når det gjelder sysselsetting i fiskeindustrien har flere av de
toneangivende bedriftene gitt uttrykk for et ønske om å satse på mer norsk arbeidskraft kommende sesong slik at sysselsettinga i fiskeindustrien forventes å øke.
3.5.2 Bergverksdrift og utvinning
Nordland er et av landets viktigste bergverksfylker og er en stor produsent av malmer og industrimineraler. All utvinning av jernmalm i Norge foregår nå ved Rana Gruber som etter betydelige effektiviseringer har økt uttaket og redusert kostnadene. Selskapet framstår pr. i dag som et av de mest kostnadseffektive jernmalmgruvene i verden. Fylket
er rikt på mineraler, og potensialet for verdiskaping er stort. Påviste ressurser i Nordland som har potensial for å utvikles er kobber, sink, gull, nikkel, bly, beryllium, kalsiumkarbonat, dolomitt, kvarts, grafitt, kalk, marmor og kleberstein. Uttak av mineraler og åpning av nye gruver medfører store naturinngrep og kommer ofte i konflikt med naturverninteresser, grunneierinteresser og samenes reinbeiteområder. Det vil derfor være flere drivverdige områder som ikke vil kunne åpnes for kommersiell drift med dagens utvinningsteknologi. Et område som imidlertid har fått klarsignal i 2017 er Elkems kvartsbrudd i Nasafjell sør for Saltfjellet i Rana. Nasafjell regnes for å være et av Nord-Europas største og viktigste gangkvartsfelter. Elkem vil bruke kvartsforekomsten til produksjon av silisiumprodukter ved sitt anlegg i Sørfold og til produksjon av solar silisium i Kristiansand. Arbeidet med å knytte infrastruktur til feltet er nå i gang, og produksjonsstart er beregnet til 2020. Dette anlegget vil sikre eksisterende arbeidsplasser samtidig som det skaper nye og medfører stabilitet.
Områder som er i startgropa for undersøkelser er blant andre Tysfjord kommune der forekomster av en spesiell granitt-type, pegmatitt, har vekket internasjonal oppmerksomhet. Denne bergarten inneholder også kvarts og noen sjeldne elementer som blant annet brukes i produksjon av mobiltelefoner og vindmøller.
Koblingen mellom mineralressurser, energi og ledende prosessindustri kan gi nye muligheter. Det grønne skiftet betyr sterk satsing på grønn teknologi og renest mulig produksjon. Det vil kreve økt bruk av metaller. Tilgang på ressurser og ren og billig energi vil gjøre at Nordland stiller sterkt. Tidsperspektivet er nok imidlertid lenger enn et år
3.5.3 Industri
Industrien i Nordland er i stor grad bygget opp på foredling av naturressurser som kraft og mineraler. Mineral- og kraftforedlende industri har tradisjonelt representert fylkets viktigste eksportindustrier, men verdien av sjømateksport er nå høyere enn metall- og kjemiprodukter.
Utviklingen av mineral- og kraftforedlende industri har stor betydning for mange
lokalsamfunn i Nordland. Industrien i Nordland utgjør Norges nest største industriklynge og er verdensledende innen produksjon av en rekke produkter som aluminium, sement, silisium, gjødsel, stål og forskjellige typer ferrolegeringer som eksporteres til hele verden. Elkem er en betydelig global aktør med flere industrianlegg både i Rana og Sørfold. De satser videre i Norge og Nordland og har nå bestemt seg for å investere 150 millioner på miljøtiltak og økt effektivitet ved Elkem Rana. Ved anlegget i Sørfold er det i år investert 250 millioner i smelteovner for å øke renhetsgraden og tilrettelegge for flere spesialiserte produkter.
I Hemnes kommune skal Trenor utvide produksjonen av vinduer. Det medfører 20 nye arbeidsplasser neste år, noe som har stor betydning i en kommune med 4500
innbyggere.
Leverandørindustrien som tradisjonelt har satset på produkter til olje- og gassindustrien og godt merket nedgangen for to år siden, har raskt omstilt seg og opplever nå gode tider som leverandører av varer og tjenester til oppdrettsnæringa.
2017 har vært et godt år for industrien i Nordland, og flere metallprodusenter ligger på kapasitetsgrensen. Dette skyldes selvfølgelig at det lages produkter som verden trenger og vil ha og at den eksportrettede industrien har nytt godt av en svært gunstig kronekurs som har stor betydning for handel i euro og dollar. Med en kronekurs som pr. desember 2017 befinner seg på et historisk lavt nivå og som forventes å bli der framover, betyr det lyse utsikter for industrien i Nordland kommende år. Med bedre forbindelser med Kina, vil det også kunne åpne nye muligheter. Et god indikasjon på at det skjer ei positiv utvikling her, er besøket fra den kinesiske ambassaden på Mo industripark høsten 2017 der det uttalte målet var å opprette dialog for å på best mulig måte kunne legge til rette for handel og samarbeid mellom kinesiske og norske interessenter. De var imponert
over norsk fokus på bærekraftighet og miljø innenfor industri og også andre sektorer, og merket seg Mo Industriparks arbeid knyttet til dette der de satser på å innta en ledende rolle innenfor sirkulær økonomi i sin industriproduksjon. Flere nye prosjekter er dessuten under vurdering, blant annet stålverk i Narvik, magnesiumfabrikk i Glomfjord og et nytt datasenter knyttet til Mo industripark.
Når det gjelder ringvirkninger av olje- og gassproduksjon, vil Nordland sannsynligvis får merke at Åsta Hansteenfeltet settes i drift i løpet av 2018. Dette vil skje i form av basefunksjoner som legges til Sandnessjøen og helikopterbase til Brønnøysund. Også Johan Castberg-utbygging nord for Hammerfest kan bety arbeidsplasser i Nordland ved blant andre Aker Solutions anlegg i Sandnessjøen der deler av subseaanlegg (sugeanker) muligens vil produseres. I tillegg vurderes Momek Group i Rana og Westcon Helgeland på Nesna som mulige kontraktører på fabrikasjonssiden.
I desember 2017 ble det kjent at Aker BP har gitt byggingen av produksjonsanlegget på gassfeltet Ærfugl, første videreutvikling av Skarv-feltet, til Aker Solutions. Det skal bygges havbunnsinstallasjoner og gjøres ombygginger på Skarvskipet i tillegg til omfattende boring. I skrivende stund er ingenting klar om hva som eventuelt skal leveres fra Aker Solutions anlegg i Sandnessjøen, men dersom deler av produksjonen legges til Helgeland vil det ha stor betydning for industrimiljøet der i lang tid, da Aker Solutions også har opsjon på levering av samme type utstyr i fase to av prosjektet.
På verftssiden har to verft på Helgeland store utbyggingsplaner. Slipen Mekaniske verksted i Sandnessjøen planlegger investeringer for 150 – 200 millioner i blant annet ny tørrdokk for å øke tilfanget av arbeid. De ser for seg å kunne øke arbeidsstokken fra dagens 64 til oppunder 100 når utvidelsesprosjektet er ferdig. I nabokommunen Nesna jobbes det også med omfattende utvidelse av Westcons eksisterende anlegg. Også her skal det bygges tørrdokk samt nye kaianlegg for å kunne landsette borerigger.
På Andøya Space Center forventes det å skje spennende utvikling de nærmeste årene.
Herfra leveres avanserte romtjenester til hele verden. Senteret tiltrekker seg en rekke produsenter innen forsvarsindustri, romfartsaktører, universiteter og forskningsstasjoner.
Det satses på oppskyting av små satellitter, et globalt marked i kraftig vekst. Fra neste år vil det gjennomføres testinger før man mener å være klart til de første ordinære oppskytinger ca 2020. Dette vil kreve milliardinvestering og bety flere hundre nye arbeidsplasser, som erstatning for nedlegging av Andøya flystasjon.
Nordland er den nest største kraftprodusenten i Norge. En stor andel av kraften har tradisjonelt gått til industriproduksjon, dels til foredling av lokale råvarer, dels til foredling av importerte. Kraftforedlende industri er sterkt integrert i internasjonale konsern, noe som gjør at den til enhver tid er avhengig av å være konkurransedyktig i forhold til andre land. Den er derfor også sterkt avhengig av en konkurransedyktig og effektiv leverandørindustri, en kompetent arbeidsstokk og tilgang til kapital og teknologi.
Denne industrien er vant til å håndtere energikrevende prosesser, og er derfor en viktig faktor for Nordland med tanke på å ta i bruk naturgass som energikilde og
industriråstoff.
3.5.4 Elektrisitet, vann og renovasjon
Nordland er et utpreget kraftfylke. Prosessindustrien i fylket har vært fundert på tilgang til mye og billig kraft. Fylket er stor krafteksportør, og det investeres store summer på å eksportere strømmen vekk. Et nærliggende tankeeksperiment er hva man kunne bygget opp av ny industri i fylket basert på strømmen som i dag eksporteres eller er ubrukt. Ca en tidel av landes kraft produseres i Nordland. Inntil nå har vindkraft i liten grad vært tatt i bruk, men potensialet er stort. Det satses nå både på vann- og vindkraftutbygginger. Det foregår oppgraderinger og utbygginger av flere vannkraftverk, og det er inngått avtaler om vindkraftsatsing i Ofoten og Vesterålen. Et selskap har også fått konsesjon til bygging av vindkraftverk på Øyfjellet i Mosjøen. Et allerede igangsatt
anlegg er Sørfjord vindpark i Tysfjord som startet våren 2017. Fundamentet og det elektriske arbeidet skal utføres i 2018 og 19. Forventet åpning er i slutten av 2019.
Når det gjelder sysselsetting er disse næringene i liten grad konjunkturutsatt. I bedriftsundersøkelsen for 2017 ble det blant 12 % av bedriftene meldt om en liten, forventet nedgang i sysselsetting for neste år, og blant disse finner vi elektrisitet, vann og renovasjon.
3.5.5 Bygge- og anleggsvirksomhet
I forhold til igangsatte og planlagte prosjekter og hva bransjen selv rapporterer om av underskudd på arbeidskraft og behov, er det få ledige stillinger innen bygg- og anleggsbransjen i Nordland og mange arbeidsledige pr. annonsert stilling. Gruppa bygg- og anleggsarbeidere har gjennom året vært blant de med høyest ledighet og ved inngangen til desember 2017 utgjør disse den neset største ledighetsgruppa med 234 ledige. Antall stillinger er 35.
Fra sør til nord i fylkes meldes det om rekordstor aktivitet i bransjen på anleggssida knyttet særlig til store offentlige bygg- og anleggsprosjekter innen veiutbygging, tunell- og brubygging samt utbygging av flyplassen på Evenes og kraftinvesteringer i bestående anlegg i flere år framover. Helgeland opplever den største oppgradering av E6 noensinne langs hele strekninga fra Majavatn i sør til Saltfjellet i nord. Innen bygg synes også kapasitetsutnyttelsen å være maksimal i form av bygging av kjøpesentre, hoteller, boliger/leilighetsanlegg, hytter, skoler og barnehager. I tillegg er det planlagt store vedlikeholds- og renovasjonsarbeid på skoler og andre offentlige bygg. Mange av prosjektene er planlagt og finansiert med oppstart i løpet av 2018.
I 2017 ble det i Bedriftsundersøkelsen rapportert om en mangel innen bygg og anlegg som var 150% større enn året før, fra en mangel på 150 til 350 personer. Paradokset med at det er forholdsvis høy ledighet i bransjen mens aktivitetene foregår på bristepunktet av hva maskiner og mannskap kan tåle, er det faktum at de ledige mest sannsynlig ikke har den fagkompetansen som etterspørres samt at mobiliteten blant arbeidssøkerne kan være for dårlig.
Fram mot 2022 er det planlagt investeringer for 163 milliarder kroner innen denne sektoren i Nordland. For Nord-Norge beløper investeringene seg til 635 milliarder i perioden 2017 – 20125. Problemene med mangel på kvalifisert arbeidskraft vil ganske sikkert forsterke seg i årene som kommer. Bygg og anleggssektoren har i stor grad benyttet seg av bemanningsbransjen og utenlandsk arbeidskraft. Tidligere var dette mest utbredt sørpå, men Nordland har hatt ei økning på 10 % i antall årsverk av innleide, hovedsakelig fra Øst-Europa. Problemet med manglende kompetanse vil med stor sannsynlighet forsterke seg også på grunn av den økende tendensen til at Øst- europeerne reiser hjem. Det er stor aktivitet i byggebransjen i mange av de landene som bygningsarbeiderne opprinnelig kommer fra og betydelig bedring i arbeidsmarkedene i hjemlandet. Vi ser dette allerede i form av betydelig lavere innvandring fra f.eks Polen samtidig med økende utvandring. Ytterligere forsterkning av problemet ligger i det faktum at altfor få elever velger denne utdanningsveien i videregående skole. På landsbasis melder bransjen selv at de vil trenge ca 8500 nye fagarbeidere hvert år.
3.5.6 Varehandel, reparasjon av motorvogner
At det er gode økonomiske tider i Nordland avspeiler seg i varehandelen. Fra 2016 til 2017 økte nordlendingenes varehandel (detaljhandel pr. innbygger) med 4,9 % mot landsgjennomsnittet på 2,8%. Økningen har fortsatt i 2017. Ved utgangen av 3. termin i oktober 2017 hadde omsetningen i detaljhandelen i Nordland økt med 4,4 % mens landsgjennomsnittet var på 3,7% økning.
SSB’s omsetningsstatistikk for handel, vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøy og motorsykler viser ei økning for Nordland på 4,7 %, litt over veksten på landsbasis med 4,6 %. Både i 2016 og i 2017 er det utvidet og åpnet et utall nye kjøpesentre i Nordland fordelt over hele fylket. Også for 2018 er det planlagt både utvidelser av allerede eksisterende kjøpesentre og åpning av nye.
Varehandelen betyr mye for sysselsetting i Nordland, og er en viktig bransje for unge.
For mange er dette det første møte med arbeidslivet gjennom sommerjobber og deltidsjobber ved siden av skolegang og studier. Mange har også sin første ordentlige jobb her. Dette er en bransje der det fremdeles kan være mulig å søke en jobb uten en definert formell kompetanse. Det er en del usikkerhet knyttet til utviklinga i varehandelen, både i forhold til veksten i netthandel og grensehandel, men så langt råder tydeligvis optimismen blant handelsstanden i Nordland med nye varslede investeringer, og veksten i privat konsum er forventet å øke også neste år. Synkende folketall kompenseres med økte lønninger og fortsatt framtidstro.
3.5.7 Overnattings- og serveringsvirksomhet
Reiselivsnæringa i Nordland opplever en kontinuerlig opptur og setter nye rekorder hvert år. I løpet av første halvår 2017 hadde Nordland ei økning i antall gjestedøgn med ca 35.000 eller 5%, og det etter en rekordøkning året før. Det er særlig den utenlandske trafikken som har vokst med hele 13 % økning fra 2016. Det er Bodøregionen som har opplevd størst økning i antall gjestedøgn både i forhold til utenlandske og norske gjester med ei økning på henholdsvis 38 og 16%. Vesterålen har hatt ei stor økning i antall utenlandske gjestedøgn med 35 %, men en nedgang i norske med 26 %. Lofoten, som er reiselivsmotoren, har også i år opplevd økning i antall gjestedøgn første halvår 2017 ut fra et allerede høyt utgangspunkt med hhv. 20 % økning blant utenlandske og 7 % blant norske. Lofoten er med på lista over New York Times 52 anbefalte reisemål i 2017.
Besøkende fra Asia, og da særlig Kina øker i antall både i Nordland og i Nord-Norge.
Antall asiatiske gjestedøgn til Nord-Norge har økt kraftig fram til sommeren 2017. Blant annet har kinesiske besøk har økt med 93 % i Nord-Norge sammenlignet med Norge for øvrig, og 21.000 kinesere har gjestet Nord-Norge. Fra 2018 satser Finnair i et samarbeid med Widerøe på et helårs flytilbud fra 19 byer i Asia til Tromsø. Dette kan få stor betydning for reiselivsnæringa i hele Nord-Norge. Det er særlig nordlysturismen som har tatt av blant asiatiske reisende. Denne tendensen startet rundt år 2000 med briter og tyskere, bredte seg så til Japan ca 10 år seinere, og nå er det kineserne som i særlig grad har fått øynene opp for dette fenomenet som reiselivsnæringa lenger sør ikke er i stand til å tilby. Det antas at Nordland har et større potensiale å ta ut på denne type turisme enn vi har gjort til nå.
I enkelte regioner er det overnattingskapasiteten som foreløpig setter tak for hvor mange turister som kan tas i mot. Dette gjelder særlig for Vesterålen som antas å ha et mye større potensiale innen reiseliv enn det som utnyttes pr. i dag. Hotellutbygginger er imidlertid planlagt flere steder i fylket i 2018.
Med historisk lav kronekurs mot euro og dollar samt at vi representerer et rolig hjørne av verden, er utsiktene lyse med tanke på ytterligere vekst i reiselivet i 2018 både i form av økt besøk fra utlandet og større tilbøyelighet blant nordmenn til å feriere i hjemlandet når utenlandsoppholdene blir vesentlig dyrere.
3.5.8 Transport og lagring
Dette er sektoren som har hatt størst økning i etterspørselen etter ansatte, i følge Bedriftsundersøkelsen 2017. Det meldes om et udekket behov på 275 lastebil- og trailersjåfører mot 50 året før, ei økning på 450 %! Det er vanskelig å forklare et slikt hopp bare på et år. Dette er ei næring som i stor grad påvirkes av aktiviteten i bygg- og anleggsnæringa og selvfølgelig av vare- og matproduksjonen generelt. Nordland opplevde et godt år også i 2016 med en ytterligere framgang i 2017. Hvert 12. minutt går et trailerlass med fisk ut av Nordland. En god del av disse er riktignok utenlandske
vogntog, men behovet avspeiler aktiviteten. I tillegg kommer det faktum at bedrifter ikke lenger sitter med varelager, men varene er i kontinuerlig flyt på vei og bane.
På landsbasis har det vært stor etterspørsel etter og mangel på bussjåfører. Det er stor bekymring i næringa, særlig i de store byene hvordan man skal klare å erstatte de mange sjåførene som går av med pensjon de nærmeste øret og samtidig dekke opp for et økende behov. NHO har gjort beregninger som viser at det trengs en tilførsel av 1000 bussjåfører hvert år fram til 2030. I 2017 gir mangelen seg utslag også i Nordland, da behovet er økt fra 50 til 100 fra 2016 til 2017.
Siden vi antar at det vil være fortsatt høy sysselsetting og stor aktivitet innenfor bygg- og anleggsnæringa, fortsatt stor eksport av fisk og økt tilstrømming av turister til Nordland neste år, forventer vi at transportbehovet vil øke og sysselsettinga følgelig bli høyere i denne bransjen i 2018.
3.5.9 Helse, sosial og offentlig og privat tjenesteyting
Bedriftsundersøkelsen i Nordland 2017 viste klart at det er innenfor helserelaterte yrker at behovet for arbeidskraft er størst med til sammen 720 personer der sykepleiere utgjør den største gruppa med 275. Likevel er dette færre enn året før. Nytt av året er at også de største byene med Bodø i spissen har problemer med å få et tilstrekkelig antall sykepleiere både til faste stillinger og vikariater. Fra hele fylket rapporteres det om store utfordringer knyttet til bemanning innafor pleie- og omsorgstjenesten, spesielt relatert til den kommunale helseomsorgen og drifta av sykehjem. Dette behovet synes å forsterke seg, og flere kommuner tyr til ekstraordinære tiltak som f.eks bonusordninger. I Konjunkturbarometer Nord-Norges siste spesialutgave høsten 2017 har man sett på sentrale utfordringer i det nordnorske arbeidsmarkedet. Den største ubalansen det pekes på er stor mangel på helse- og utdanningspersonell i alle typer regioner, både i distriktene og i byene. Det forventes at mangelen vil øke. Hver fjerde arbeidstager i Nord-Norge jobber pr. i dag innen helse eller utdanning, og dette behovet forventes å forsterke seg både i 2018 og i lengre tidsperspektiv. Slik denne rapporten beskriver situasjonen nå og framover innen helsesektoren, samsvarer det helt med det markedskoordinatorene i de ulike tjenesteområdene i NAV Nordland rapporterer om.
Uten tilførsel av personer med kompetanse, vil dette bli et alvorlig problem
Fem kommuner i Saltenregionen har sammen med Nordlandssykehuset bestemt seg for å forsøke utenlandsrekruttering i 2018 for å se om det kan være en vei ut av uføret på kort sikt. Eneste akutte utveg for mange småkommuner er å benytte rekrutterings- og vikarbyrå, noe som betyr store innhugg i en ellers slunken kommunekasse.
Tjenesteproduksjon mot private, hvorav halvparten utgjøres av jobber i helsesektoren, sysselsetter flest i Nordland med ca 51.000. Privat helse og omsorg er en av de største vekstområdene. Dersom det lykkes å få tak i kvalifisert personell, vil denne sektoren komme til å øke i 2018.
Tjenesteproduksjon mot bedrifter er største vekstområde i Sør-Norge, mens Nordland ikke klarer å ta ut en like stor vekst. Her er det et større potensial for Nordlandsbedriftene som forhåpentligvis kan tas ut i løpet av de neste årene. Nordland har så langt hatt størst vekst innen tjenesteleveranser til havbruk. Geografisk er det i Lofoten av det er skapt mange tjenestejobber.
Også innen undervisning begynner situasjonen å bli utfordrende når det gjelder å få ansatt kvalifiserte lærere. Allerede nå har Nord-Norge flere ufaglærte lærere enn i resten av landet, og det er vanskelig å få fylt opp tilgjengelige studieplasser på grunnskolelærerutdanningene. Særlig Nord universitet i Bodø sliter med å rekruttere studenter til studiene som omfatter 1. – 7. klassetrinn. Ved studiestart var det søkere til bare 45 % av studieplassene. Dette på tross av at behovet er stort, og bedriftsundersøkelsen allerede nå melder om betydelig mangel både i grunnskole og videregåendeskole. Fra 2016 til 2017 har lærermangelen i Nordland økt med 40 %. Fra
høsten 2017 er lærerutdanninga blitt masterstudie slik at en da i tillegg vil få en forsinkelse i antall uteksaminerte lærere. Det er allerede anslått at Nord-Norge vil mangle 4000 lærere de neste ti årene. I 2018 forventes ytterligere etterspørsel etter kvalifiserte lærere sammenlignet med 2017.
4. Tilbud av arbeidskraft
4.1 Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken
Befolkningen i yrkesaktiv alder i Nordland økte med 549 personer fra 2016 til 2017 (1.
januar). SSB sine framskrivinger anslår en fortsatt (svak) befolkningsvekst i Nordland med 688 flere personer i yrkesaktiv alder fra 2017 til 2018. Med utgangspunkt i dette og yrkesfrekvensen i 2016 ser vi i tabell 4.1 nærmere på forventet arbeidsstyrke i 2017.
Det forventes en svak økning i arbeidsstyrken på anslagsvis 209 personer fra 2016 til 2018. Befolkningsøkningen bygger på SSB-framskrivingen fra 2016, basert på middels vekst. Ved å dividere arbeidsstyrken i den aktuelle aldersgruppen med befolkningen i samme gruppe, kommer vi fram til yrkesfrekvensen for den aktuelle aldersgruppe.
Yrkesfrekvensen blir da et uttrykk for hvor stor andel av befolkningen som deltar på arbeidsmarkedet og dermed er med i arbeidsstyrken. Tabellen viser at yrkesfrekvensen, og dermed også yrkesdeltagelsen varierer ganske mye mellom aldersgruppene. Det er naturlig nok blant de yngste og eldste aldersgruppene at yrkesfrekvensen er lavest, mens vi har høyest yrkesdeltakelse blant de mellom 30 og 50 år.
Tabell 4.1 Prognose på arbeidsstyrke 2018 med konstante yrkesfrekvenser
2017 2018
Alder Befolkning 1.1.2017
Arb.styrke 2016
Yrkes- frekvens
2016
Framskrevet befolkning
2018
Framskrevet arbeidsstyrke 2018 med gitt yrkesfrekvens
2016
Forventet endring i arbeidsstyrke
2018-2016
15-19 år 15 680 6 986 44,55 % 15 234 6 787 -199
20-24 år 16 085 11 605 72,15 % 16 097 11 614 9
25-29 år 15 072 12 572 83,41 % 15 477 12 910 338
30-39 år 27 107 23 562 86,92 % 27 500 23 904 342
40-49 år 32 189 28 543 88,67 % 31 430 27 870 -673
50-59 år 32 805 27 203 82,92 % 32 850 27 240 37
60-74 år 42 738 14 617 34,20 % 43 776 14 972 355
Sum 181 127 125 088 70,40 % 182 364 125 297 209
4.2 Rekruttering av arbeidskraft fra utlandet
Nordland hadde ved utgangen av tredje kvartal 2017 ei befolkning på 243 264. Så langt i 2017 har befolkninga i fylket økt med 398 personer. Uten innvandring ville Nordland også i 2017 hatt en befolkningsnedgang, og flertallet av kommunene ville hatt negativ befolkningsutvikling.
Behovet for kompetent arbeidskraft gjør seg gjeldende i de fleste bransjer, og den største utfordringen for næringslivet framover blir å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Når det gjelder å dekke dette behovet med arbeidskraft fra utlandet uten først å gå veien om norskopplæring, er det særlig reiselivsbransjen som utmerker seg. Innenfor hotell/reiseliv er mange bedrifter etter hvert villige til å ansette godt kvalifiserte kokker med engelskkunnskaper. Det er imidlertid få land som har overskudd på denne type arbeidskraft. Mange innenfor denne bransjen er imidlertid sesongansatte og er tilsynelatende mer mobile enn mange andre yrkesgrupper. Derfor vil det fortsatt være muligheter til å rekruttere utenlandsk arbeidskraft til denne sektoren, særlig for kortere perioder/sesong. I 2018 vil enkelte reiselivsbedrifter i Nordland få tilbud om å delta på rekrutteringstreff i Nord-Italia, særlig med tanke på å rekruttere kokker.
Det er mangel på helsepersonell i Nordland, både sykepleiere, spesialsykepleiere, jordmødre, leger til spesialisthelsetjenesten, bioingeniører og farmasøyter. Tilgangen på denne typen arbeidskraft fra andre land har avtatt, blant annet på grunn av konkurransen fra andre land i samme situasjon som Norge og bedret økonomi i flere av landene. Imidlertid er det fremdeles et visst overskudd blant annet i Spania, Portugal, Hellas og Italia. Tilgangen skyldes for det meste små stillingsstørrelser i hjemlandet og svekkede arbeidsbetingelser for de som har et arbeidsforhold. Utfordringene er språkbarrieren og mangel på systematisert norskopplæring i offentlig regi i Norge.
Tilgangen på denne type arbeidskraft framover vil være avhengig av den økonomiske utviklinga i de landene som har vært hardest rammet av nedgangstider samt i hvor stor grad markedet blir støvsugd av andre utenlandske aktører. Flere kommuner i Nordland vil sammen med Nordlandssykehuset og Helgelandssykehuset gjøre et forsøk på å rekruttere livsstilsemigranter fra Nederland til helsesektoren i Nordland våren 2018.
Bygg- og anleggsbransjen i Nordland sliter med å få tak i faglært arbeidskraft, og med store byggeprosjekter planlagt igangsatt i løpet av 2018 vil ikke denne utfordringa bli mindre. Også innafor denne kategorien har tilgangen fra utlandet avtatt. Tilgangen fra Sverige er tilnærmet tørket ut, og også fra andre land som vi tidligere har rekruttert fra innen denne sektoren som Polen, Litauen og Estland, er tilgangen mindre enn før. Denne utfordringa vil mest sannsynlig forsterke seg i 2018 ettersom arbeidsledigheten i Europa er på vei nedover. Ikke siden 2009 har det vært målt lavere ledighet innen EU. Ved utgangen av 2017 antas ledigheten i EU å ende på 7,8 %, noe som er et betydelig bedre resultat enn forventet ved inngangen til året. Sysselsettinga har nådd nye høyder, og økonomien og arbeidsmarkedene i alle EU-landene er i bedring, mens lønnsnivået har svak utvikling. I de to kommende årene forventes ytterligere nedgang i ledigheten til 7,3 % i 2018 og 7 % i 2019.
Arbeidsledigheten i hele EU-området er pr. oktober 2017 på 7,8 %, ca. 18.2 millioner, og har gått ned med 2.07 millioner siste året. 27 av EU’s medlemsland har opplevd nedgang i ledigheten siste år (fra oktober 2016 til oktober 2017). Bare Finland synes ikke å nyte godt av veksten og har ikke hatt nedgang i ledighet siste året Ungdomsledigheten har gått ned med 580.000, men det er fremdeles 3,7 millioner ledige under 25 år i EU/EØS- området. Den økonomiske veksten i Europa er forventet å fortsette i et moderat tempo.
EU-kommisjonen forventer at EU totalt ender opp med en vekst i BNP på 2,1 % i 2018 og 1,9 % i 2019. Det er imidlertid mange usikkerhetsmomenter, blant annet hvordan forhandlingene med Storbritannia om Brexit vil slå ut, om USAs varslede proteksjonistiske politikk gjør vil gjøre store utslag og hvordan den internasjonale situasjonen vil innvirke på europeisk politikk og økonomi.
I 2016 rekrutterte bedrifter i Nordland 109 personer fra utlandet via NAV EURES. Pr.
oktober 2017 er antallet rekrutterte fra EU/EØS 104. Etter en nedgang i 2016, vil antallet innen årets utgang sannsynlig ligge på ca 120.
I 2018 er det stor usikkerhet med tanke på hva utviklinga i Europa vil bety for rekrutteringsmuligheter til Norge og Nordland. At det nå går bedre i Polen, som er det landet Nordland har flest innvandrere fra, betyr at innflytting derfra vil avta. I 2016 som er siste år vi har tall fra, var nettoinnvandringa fra Polen på bare 1174 personer, mens Sverige hadde negative tall med minus 788. At innvandringa fra Sverige har avtatt, merkes godt på tilgangen av arbeidskraft i Nordland, særlig innen helsesektoren og hotell og restaurant. Svensker, polakker og litauere utgjorde de største gruppene som utvandret fra Norge i 2016. Disse gruppene har vært viktige for mange bransjer, også i Nordland. Bedret arbeidsmarked i hjemlandet samt lav kronekurs i Norge, gjør det mindre attraktivt enn tidligere å komme hit.
Polakkene har imidlertid etablert et solid polsk innvandrernettverk her samt at lønn og arbeidsforhold i Polen fremdeles ikke kan sammenlignes med det norske, slik at polakkene mest sannsynlig vil fortsette å komme, men ikke i like stort antall som før.
Nettoinnvandringa til Norge er den laveste på 10 år, noe som vil ha betydning for folketallet i Nordland som bare har blitt opprettholdt takket være innvandring.
2017 har hatt et rekordlavt antall asylsøkere sammenlignet med de to foregående årene.
I løpet av 2018 vil mange av de som kom i 2015/16 melde seg på arbeidsmarkedet når det to-årige introduksjonsprogrammet er ferdig. Det store spørsmålet er om de har den kompetansen som trengs for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. Den arbeidskrafta som næringsliv og institusjoner i Nordland trenger, finnes fremdeles til en viss grad tilgjengelig i EU dersom språkutfordringene kan overvinnes.
Rekrutteringspotensialet fra EU de nærmeste årene vil avhenge av flere faktorer som blant annet forbedringstakten i EU-landene, lønnsforskjeller mellom Norge og Øst-Europa og hvordan eldrebølgen blir møtt i de enkelte land, da mangelen på helsepersonell, og da spesielt sykepleiere, allerede gjør seg gjeldende i mange europeiske land. Hvis økonomien bedrer seg i Europa, vil konkurransen om arbeidskrafta hardne til. Hvor konkurransedyktig Nordland da vil være, kan man bare spekulere i.
5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet
En stor andel av befolkningen i yrkesaktiv alder i Nordland deltar ikke i arbeidslivet. I Nordland har antall uføretrygdede ligget relativt stabilt de senere årene. Omfanget er pr.
utgangen av september 2017 på 18 928 personer som mottar uførepensjon i Nordland (15,1 % av yrkesbefolkningen).
I Nordland mottar 7 278 personer AAP (pr oktober 2017). Dette tilsvarer 5,8 % av yrkesbefolkningen, og er en økning på 109 personer fra samme måned året før.
Legemeldt sykefravær per 2. kvartal 2017 var i Nordland på 6,2 %, som var 0,2 prosentpoeng høyere enn året før. Sykefraværet for hele landet var 5,2 % 2. kvartal 2017.
I NAVs bedriftsundersøkelse for 2017 ser vi en stabil etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft. Størst etterspørsel er det etter helse- og omsorgsarbeidere, sjåfører stor bil, grunnskolelærere, praktiske fag innen bygg og anlegg samt yrker innen servering/
restaurantnæringen.
Bedriftsundersøkelsen 2017 viser at 22 prosent av bedriftene forventer en økning i sysselsettingen i egen bedrift kommende år, en oppgang på to prosentpoeng sammenlignet med året før. Hovedkonklusjonen i Bedriftsundersøkelsen er at bedriftene i Nordland kunne ha ansatt 2 900 flere arbeidstakere i 2017 om de hadde hatt tilgang på søkere med rett kompetanse.
På grunn av at Nordland har et lavere utdanningsnivå enn resten av landet må kompetansebedrifter i fylket ofte rekruttere arbeidskraft fra andre regioner, subsidiært ansette kandidater med lavere kvalifikasjoner.
Med summen av uføre og sykmeldte (her antar vi relativt stabil andel) inkludert mottakere av arbeidsavklaringspenger og andre ytelser er det i Nordland over 30 000 personer ( >20 %) i arbeidsdyktig alder som står utenfor arbeidslivet.
Det er ikke realistisk å tro at alle disse kan få en tilknytning til arbeidslivet. Mange av disse er ikke tilgjengelig for arbeidsmarkedet, men det ligger et stort potensial i å få utnyttet en så stor del av denne reserven som mulig. En av NAVs store oppgaver framover vil være å bistå slik at flest mulig kan komme i arbeid.
6. Prognose over registrert ledighet
6.1 Tilbakeblikk på 2017 – noen argumenter for 2018
Arbeidsledigheten for 2017 ser ut til å bli i gjennomsnitt 2705 eller 2,2% (pr. nov. 17).
Dette er 457 personer lavere pr måned enn gjennomsnittsledigheten for 2016, altså en betydelig nedgang. Alle måneder i 2017 har hatt lavere ledighet enn tilsvarende måned året før. Utviklinga har forsterket seg positivt utover høsten og med den hittil største forskjellen på 654 personer færre ledige ved utgangen av november 2017 sammenlignet med samme måned året før. Vi så samme tendens da vi sammenlignet 2016 med 2015, men nå er den klart forsterket.
Figur 6.1. viser utviklingen for helt ledige i perioden januar 2015 til og med november 2017.
Argumenter som trekker i retning av at ledigheten vil holde seg stabil i 2017:
NAV Nordland forventer at ledigheten vil ligge på omtrent samme nivå i 2018 som i 2017, altså på et svært lavt nivå. Det vil tilsvare en ledighetsprosent på 2,1 og ca 2550 personer i snitt pr. måned. Prognosen for 2018 er uttrykt i månedsvise tall i tabell 6.2.
Tradisjonelt er ledigheten på sitt høyeste i starten av året ettersom mange melder seg ledige ved nyttår etter avsluttede kontrakter/engasjementer.
Veksten i BNP Fastlands-Norge har nå vært høyere enn anslått trendvekst på knappe to prosent årlig i tre påfølgende kvartaler. Med bildet SSB tegner vil norsk økonomi være i en om lag konjunkturnøytral situasjon i midten av 2019. (SSB;
rapport Konjunkturutviklingen i Norge, 30. november 2017). Dette betyr at veksten vil avta noe i 2018. Nordland har imidlertid hatt bedre utvikling enn landssnittet de siste tre årene, og ingenting tyder på at veksten i nordland vil flate ut neste år.
Antall sysselsatte vil trolig holde seg stabil i forhold til arbeidsstyrken. Dette vil isolert sett gi uendret ledighetsrate.
Vi har et kompetansebehov i Nordland som har holdt sysselsettingen nede.
Bedriftsundersøkelsen for 2017 viser at bedriftene i Nordland kunne ansatt 2 900 flere personer dersom de hadde hatt tilgang til personer med rett kompetanse. På grunn av noe høyere ledighet i andre fylker og økt fokus på kravet om mobilitet, kan det tenkes at bedrifter i Nordland kan ha lettere tilgang på nødvendig kompetanse i 2018. Dette har imidlertid i liten grad skjedd i 2017 og anses derfor som usikkert.
Antall ledige er i Nordland er historisk lavt (1990-tallet var siste gang ledigheten var så lav). Samtidig er det en mismatch mellom næringslivets behov for
kompetanse og den kompetanse som de ledige har. Næringslivets rekrutteringsbehov må derfor dekkes med kompetanseutvikling og/eller import av arbeidskraft fra andre fylker eller utlandet. En skjerping av mobilitetskravet vil kunne avhjelpe denne situasjonen. På den annen side ser tilgangen fra utlandet ut til å avta grunnet lavere innvandring og høyere utvandring enn tidligere, på grunn av forhold beskrevet i neste punkt.
Eurosonen og våre viktigste handelspartnere i EU har en viss økning i sine BNP og har også i 2017 opplevd økonomisk vekst. EU’s prognoser for 2018 antyder fortsatt vekst, om enn moderat. Isolert sett kan dette tilsi økt etterspørsel etter eksportvarer fra Nordland, og dermed økt produksjon og mulig økt sysselsetting.
Her gir Brexit-forhandlingene en viss usikkerhet.
En del store utbyggingsprosjekter ferdigstilles i 2018, f.eks. Hålogalandsbroen ved Narvik. Dette kan gi punktledighet. Andre store byggeprosjekter igangsettes imidlertid i løpet av 2018 og bør kunne utjevne dette raskt dersom mobilitetskravet håndheves strengt.
Usikkerhetsmomenter vil kunne være kronekurs, rentenivå, kraftpris og i hvor stor grad vi lykkes i bekjempelse av sykdom hos laks. Norges banks rentebane tilsier imidlertid en uendret styringsrente på 0,5 % videre utover i 2018 med en første mulig renteøkning i desember 2018 om den økonomiske utviklinga går som forventet. Kronekursen er forutsatt å ligge lavt, men vil kunne styrke seg avhengig av hva som skjer med rentenivået.
Et usikkerhetsmoment er hvor mange flyktninger av de som kom høsten og vinteren 2015/16 som vil melde seg på arbeidsmarkedet. Nordland tok imot mange flyktninger, også mange små kommuner med et relativt svakt arbeidsmarked som ikke tidligere hadde bosetting. Mange av disse vil være ferdige med introduksjonsprogrammet utover i 2018 og kan potensielt være klare for arbeid. Spørsmålet er om arbeidsmarkedet i Nordland vil ha mulighet til å ta imot disse og om de har den kompetansen som næringslivet i Nordland trenger.
Nordland er et fylke som har vært gode på å ta inn lærlinger, men ikke gode nok.
I 2017 er antallet lærlinger for første gang passert 1000, men likevel står 200 ungdommer uten læreplass. Fokuset på lærlingeplasser skal økes i 2018 gjennom et tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringslivet.
Ungdomsledigheten er ei stor utfordring i mange av fylkets regioner. For at den generelle ledigheten i Nordland skal kunne holdes stabil eller eventuelt gå ytterligere ned, må NAV i Norland lykkes med å få flere ungdommer ut i lønnet arbeid. Dette vil være et av innsatsområdene neste år. Det er nå dannet ungdomsteam i alle regioner som for fullt vil kunne starte med intensivert innsats overfor denne gruppa i 2018, noe vi forhåpentligvis vil begynne å se resultatet av i løpet av kommende år.
Nordland har fått foreløpig tildeling på 490 tiltaksplasser i snitt pr måned for 2018. Dette er 138 færre tiltaksplasser enn vi har brukt per måned i 2017. Totalt antall tiltaksplasser reduseres i snitt med 212 pr. måned neste år. Dette vil kunne påvirke statistikken over helt ledige til en viss grad.
Samlet ser det ut som utsiktene for Nordland er gode for 2018. De fleste indikatorene peker mot fortsatt vekst neste år. Fra alle de ni arbeidsmarkedsregionene meldes det ved slutten av 2017 om stor aktivitet som vil fortsette utover i 2018 i tillegg til at mange nye og ferdigfinansierte prosjekter står klare til oppstart neste år. Behovet for flere personer til nye prosjekter, tror vi langt på vei vil oppveie de problemer som måtte oppstå i kjølvannet av midlertidig ledighet ved ferdigstillelse av prosjekter samt at flere
vil melde seg på arbeidsmarkedet. Den faktoren som med stor sannsynlighet vil medføre at ledigheten ikke vil gå vesentlig mer ned neste år, er ikke næringslivets behov for folk, men mangelfull kompetanse hos de som er ledige og som kunne ha fylt de ledige jobbene.
I prognosen for 2018 velger vi derfor å videreføre resultatene fra 2017, men med et lavere utgangspunkt i starten på året slik at den samlede ledigheten vil gå ytterligere noe ned i 2018.
I tabell 6.2 vises en prognose for beregnet ledighetsutvikling neste år.
Ledighetsutviklinga er beregnet på bakgrunn av forventningene om utvikling av arbeidsstyrken og sysselsettingsfrekvensen samt utviklinga i de makroøkonomiske størrelsene som påvirker sysselsetting og næringsutvikling.
Tabell 6.2 Prognose for registrert ledighet i 2018
Måned 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Prognose
2018
Januar 3762 3913 3493 3724 3911 3729 3661 3373 3000
Februar 3519 3760 3526 3712 3531 3668 3481 3074 2800
Mars 3410 3543 3443 3565 3434 3344 3325 2961 2800
April 3511 3457 3380 3499 3487 3275 3217 2833 2700
Mai 3152 3198 3059 3435 3337 3075 3045 2568 2500
Juni 3216 3245 3230 3431 3395 3212 3077 2526 2400
Juli 3491 3606 3609 3781 3692 3531 3345 2667 2500
August 3665 3654 3427 3722 3672 3487 3196 2644 2500
September 3279 3335 3060 3562 3305 3203 2959 2460 2400
Oktober 3171 3278 2960 3338 3275 3269 2864 2407 2400
November 3210 3071 3024 3330 3096 3142 2894 2240 2300
Desember 3248 3212 3081 3522 3212 3308 3050 2300* 2250
Gj.snitt 3386 3439 3274 3552 3446 3354 3176 2913
2546
* = prognostisert utvikling
