NAV Nordland
Prognose for utviklingen på arbeidsmarkedet
i Nordland 2020
Innholdsfortegnelse
1.Sammendrag ... 3
2. Vurdering av arbeidsmarkedsprognosen for 2019 ... 5
3. Etterspørselen etter arbeidskraft ... 6
3.1 Innledning ... 6
3.2 Historikk ... 6
3.3 Tilgang på ledige stillinger ... 8
3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring ... 9
3.5 Sysselsettingsutvikling etter næring ... 9
3.5.1 Jordbruk, skogbruk, fiske ... 9
3.5.2 Bergverksdrift og utvinning ...13
3.5.3 Industri ...14
3.5.4 Elektrisitet, vann og renovasjon ...16
3.5.5 Bygge- og anleggsvirksomhet ...17
3.5.6 Varehandel, reparasjon av motorvogner ...18
3.5.7 Overnattings- og serveringsvirksomhet ...19
3.5.8 Transport og lagring ...20
3.5.9 Helse- og sosialtjenester ...21
3.5.10 Tjenesteyting ...22
3.5.11 Undervisning ...22
3.5.12 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring ...23
4. Tilbud av arbeidskraft ...24
4.1 Prognose på utviklingen i arbeidsstyrken ...24
4.2 Rekruttering av arbeidskraft fra utlandet ...26
5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet ...27
6. Prognose over registrert ledighet ...29
6.1 Tilbakeblikk på 2019 ...29
6.2 Refleksjoner rundt utviklingen av ledigheten i 2020 ...29
1.Sammendrag
Arbeidsmarkedet i Nordland har i 2019 utviklet seg omtrent som vi la til grunn for et år siden. Med 30 færre ledige i snitt per måned enn året før, endte ledigheten på 2386 helt ledige i snitt. Dette tilsvarer en ledighetsprosent på 1,9, det samme som vi anslo i arbeidsmarkedsprognosen for 2019.
For ellevte år på rad har Nordlandssamfunnet opplevd vekst, ny omsetningsrekord og økende verdiskaping pr. arbeidstager. Veksten i Nordland er betydelig høyere enn på nasjonalt nivå selv om vekstfarten saknet litt i løpet av første halvår 2019. Selv om det antas at konjunkturtoppen er nådd, er forventningene fra Nordlandsbedriftene en fortsatt vekst i 2020 som er høyere enn forventningene nasjonalt. På tross av at petroleums- sektoren i Nordland utgjør en sterkt begrenset del av verdiskapinga, har brutto nasjonalprodukt i Nordland økt med utrolige 29,4 prosent de siste fem årene mot 15 prosents økning på nasjonalt nivå. Nordlandsbedriftenes omsetning økte i samme periode med 31 prosent, noe som er dobbelt så mye som fastlandsøkonomien for øvrig. Disse tallene viser at Nordland blir et stadig viktigere fylke for landets økonomi.
Mange kommuner i Nordland sliter med en svært utfordrende økonomi. Flere sto på den såkalte Robek-lista i 2019, blant andre Hamarøy, Moskenes, Steigen, Saltdal og Tysfjord.
De tre sistnevnte har nå kommet seg ut, mens Fauske ble oppført på lista januar 2020.
Selv om mange kommuner har problemer, er det også mange som har fått millionoverføringer takket være Havbruksfondet, som også i 2019 utbetalte i underkant av 40 millioner kroner til hele 36 Nordlandskommuner samt fylkeskommunen. Lakseeksporten og verdien av villfanget sjømat har slått alle tidligere rekorder på tross av mindre laksevolum og lavere kvoter, og industrien har produsert opp mot kapasitetsgrensa. Det har vært store både offentlige og private investeringer i infrastruktur, nybygg og moderniseringer. Store samferdselsprosjekter er nå ferdigstilt, men behovet for oppgradering av E6 nord er fremdeles stort, og Bypakke Bodø er fremdeles pågående.
Nordland som feriefylke blir stadig mer populært og utvidelse av turistsesongen i begge ender er under fortsatt utvikling. Både nordmenn og utlendinger har oppdaget Nordland, og reiselivsnæringa spås enda sterkere vekst i 2020.
Arbeidsledigheten har vært lav i 2019, og vi forventer at den holder seg på samme lave nivå i 2020. Et forventet godt lønnsoppgjør i 2020, fortsatt høy sysselsetting sammen med god kjøpekraft hos husholdningene, gjør at det fortsatt vil være høy etterspørsel etter varer og tjenester. Den lave kronekursen har vært gunstig for Nordlands eksportbedrifter og også for turistnæringa, og det er ingenting som tyder på at kronekursen vil styrke seg.
Også rentenivået er forventet å være fortsatt lavt. Dermed skulle det meste se lyst ut for Nordland det kommende året. Det som kan bremse utviklinga, er imidlertid mangelen på kompetent arbeidskraft og den negative befolkningsutviklinga. Etter flere år med svak befolkningsvekst, opplevde Nordland for første gang på flere tiår en nedgang i befolkningen i løpet av 2019. Ved utgangen av tredje kvartal 2019 var det 242 448 personer bosatt i fylket, en nedgang på 937 i løpet av året. Hele 36 av fylkets kommuner hadde nedgang i befolkningen, mens kun åtte fikk økt innbyggertall. Nordland fikk i 2019 et reelt befolkningsunderskudd grunnet kombinasjonen av fødselsunderskudd, høy utflytting og lavere innvandring enn de foregående årene. Helgeland var den regionen som kom verst ut med en nedgang på totalt 505 innbyggere. Bare Salten-regionen hadde vekst i innbyggertall med 158. En nedgang i innbyggertall slår negativt ut på svært mange områder. Det blir færre arbeidskraftressurser, mindre etterspørsel etter varer, tjenester og boliger, tap av skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten, færre kommunale tilbud og færre utdanningstilbud i videregående skole.
En annen potensiell vektbrems kan være utviklinga i internasjonale konjunkturer, internasjonal uro, økt proteksjonisme og straffereaksjoner fra USA på handel med EU.
Nordland er Norges fjerde største eksportfylke totalt og nummer tre på fisk, og er dermed
sterkt eksponert for hendelser internasjonalt helt utenfor vår kontroll. Mindre handel mellom stormaktene USA og Kina og USA og EU, vil ha innflytelse på hele verdenshandelen, og en svakere kinesisk økonomi og industriproduksjon vil ha en direkte effekt på Norge og Nordland i form av lavere etterspørsel etter metaller og mineraler. Uavhengig av internasjonale konjunkturer, vil det være et økende behov for produksjon av mat. Norsk sjømateksport bør derfor kunne se framtida lyst i møte dersom man unngår store sykdomsutbrudd, ny algeoppblomstring eller andre uforutsette problemer som alltid vil kunne dukke opp når man har med levende skapninger å gjøre.
En viktig oppgave for NAV framover blir å holde tett kontakt med arbeidsgivere i fylket for å fange opp deres behov og samarbeide om kvalifisering av arbeidssøkere for å kunne fylle ledige stillinger. En kjerneoppgave vil fortsatt være å bidra til å lose ungdom over i utdanning og arbeid for å redusere ledighet og utenforskap blant ungdom, men også for å benytte de arbeidskraftressursene som finnes. Nordland er i en situasjon der befolkningen blir eldre, mange unge flytter fra fylket, og det er en større andel av befolkningen som ikke deltar i arbeidslivet. Dette fører til en redusert arbeidsstyrke og gir utfordringer for Nordlandssamfunnet. En svært viktig og nødvendig oppgave for NAV er i så måte inkludering av personer som trenger noe ekstra tilrettelegging for å komme inn på arbeidsmarkedet, samt tiltak for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Det kan gi stor personlig verdi for den enkelte å være en del av arbeidslivet, samtidig som bedriftene kan få dekket sitt arbeidskraftsbehov.
2. Vurdering av arbeidsmarkedsprognosen for 2019
Vi var forsiktige i fjorårets prognose for sysselsettingen og anslo at den skulle holde seg tilnærmet stabil. I flere av næringene vi anslo nedgang, har sysselsettingen imidlertid vist seg å øke. Samlet økte sysselsettingen i Nordland med 1 prosent fra inngangen av 2018 til inngangen av 2019. Størst økning i antall sysselsatte var innen helse og sosial, med 280 flere sysselsatte. Innen teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift økte sysselsettingen med 270, der vi hadde spådd uendret sysselsetting. For jordbruk, skogbruk og fiske hadde vi anslått en liten nedgang, mens resultatet ble økning på nesten 200 sysselsatte.
NAV Nordland anslo at ledigheten i fylket i 2019 ville holde seg tilnærmet stabil fra året før, med ledighet på 2416 i gjennomsnitt per måned. Dette ville tilsvare en ledighetsprosent på 1,9. Ved utgangen av året var faktisk snitt antall helt ledige på 30 færre per måned enn vår prognose. Dette tilsvarer imidlertid samme ledighetsprosent som anslått, 1,9.
Figur 2.1 Prognose og faktisk ledighet i Nordland 2019
I sju av årets måneder var faktisk ledighet i 2019 lavere enn vår prognose. I starten av året medførte forenklet registrering at arbeidssøkere kom raskere inn i ledighets- statistikken enn tidligere, noe som kan være medvirkende til høyere ledighet enn anslått.
For året som helhet har det vært færre permitterte arbeidssøkere enn året før, og dette har hatt positivt utslag på ledigheten. Det har vært nedgang i antall arbeidssøkere på tiltak i 2019, men det gode arbeidsmarkedet har bidratt til at dette ikke har slått negativt ut på ledighetstallene.
Ser vi året under ett, var det en nedgang i ledigheten på 1,2 prosent fra 2018, mens prognosen for året anslo ingen endring. Gjennomsnittlig ledighet i 2019 endte på 2 386 helt ledige, som tilsvarer en ledighetsprosent på 1,9. Ledigheten i Nordland ble også i 2019 historisk lav.
3. Etterspørselen etter arbeidskraft 3.1 Innledning
Fra NAV sin bedriftsundersøkelse i 2019 vet vi at det er problemer med å rekruttere personell til yrker hvor det kreves høyere utdanning og til yrker hvor det kreves fagbrev.
Totalt ble det signalisert et udekket behov på omtrent 4 900 medarbeidere, hvorav medarbeidere til helsesektoren er i flertall med et behov på ca. 1 400 personer. Øvrige yrker der etterspørselen er forholdsvis stor, er innen service og varehandel, håndverk og industri. Behovet for kvalifisert arbeidskraft er tilnærmet konstant innen mange yrker, og det er et problem både å beholde og rekruttere kvalifisert arbeidskraft. Kampen om kvalifisert arbeidskraft er Nordlands største utfordring og vil fortsatt være det i årene som kommer.
Etter en svak befolkningsvekst i 2018, opplevde Nordland en nedgang i befolkningen på 937 i 2019 (per 3. kvartal, kilde SSB). Samtidig har fylket en stadig større andel eldre, noe som gjør at problemene vil forsterke seg. Den sterkeste fraflyttingen fra Nordland er blant unge under 30 år, og fødselstallene går ned. Innen 2035 forventes det at aldersgruppen over 80 år er økt med over 70 prosent. Etterspørselen etter arbeidskraft vil uten tvil bli Nordlands akilleshæl de nærmeste årene, og i helsesektoren er problemene allerede betydelige.
Ifølge bedriftsundersøkelsen i 2019 er etterspørselen etter arbeidskraft økende. Det er flere bedrifter enn året før som forventer en økning i sysselsettingen, noe som kan tyde på noe mer jobbskaping i 2020 enn i 2019.
Nordland har en stor andel sysselsatte i offentlig sektor. Dette har en stabiliserende effekt på sysselsetting og etterspørsel, og har tidligere virket som en buffer ved konjunkturnedgang. En relativt stor offentlig sektor bidrar til at landsdelens private næringsliv har en større del av sine leveranser til offentlig sektor enn ellers i landet.
Nordland er et fylke med forholdsvis mange arbeidsplasser i eksportrettede næringer.
Næringslivet i fylket er derfor sårbart for svingninger i det internasjonale markedet. For 2020 kan vi vente en svak vekst for eksportbedriftene og stabilt eller svakt fallende investeringer i industrien. Fortsatt høye offentlige investeringer tror vi vil holde sysselsetting og etterspørsel oppe og arbeidsledigheten fortsatt lav og stabil.
Flere faktorer er imidlertid med på å skape en viss usikkerhet, blant annet internasjonale handelskrig, utviklingen i Kinas økonomi, samt rentenivå og kronekurs. Med fortsatt vekst hos Norges viktigste handelspartnere, fortsatt lav kronekurs og ingen store rentehopp, tyder alt på positive utsikter for vekst og etterspørsel etter arbeidskraft i Nordland.
Tilgjengelige data holdt opp mot hverandre tilsier at det ikke blir nedgang i etterspørselen etter arbeidskraft i 2020. Sysselsettingen vil mest sannsynlig ikke øke i særlig grad, noe som i all hovedsak skyldes problemer med tilgang på arbeidskraft.
3.2 Historikk
I denne prognosen bruker vi registerbaserte sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og ser på sysselsatte etter næring og arbeidssted Nordland. Tall for 2019 er klar først etter publisering av denne prognosen. Vi bruker derfor tall per 4. kvartal 2018 for sysselsatte etter arbeidssted og næring, samt ser til tall for sysselsatte etter bosted Nordland (2019 4. kvartal). Erfaringstall for pendling inn og ut av fylket brukes for å anslå sysselsatte etter arbeidssted Nordland i 2019.
Tabell 3.2.1 Sysselsatte etter arbeidssted og næring, 4.kvartal 2018 og 2017 (Kilde: SSB)
I tabell 3.2.1 har vi satt opp sysselsatte etter næring og arbeidssted Nordland for 4. kvartal 2017 og 2018 for å se utviklingen. Den største økningen i antall sysselsatte finner vi i Nordlands største næring helse- og sosialtjenester, med 279 flere sysselsatte fra 2017 til 2018. Dette tilsvarer en prosentvis økning på 0,99 prosent. Størst prosentvis økning har vi i næringen bergverksdrift og utvinning. Med 84 flere sysselsatte tilsvarer det 12,35 prosent økning. Også informasjon og kommunikasjon har stor økning, med 10,69 prosent flere sysselsatte fra 2017 til 2018.
Fylket har også nedgang i noen næringer. Størst prosentvis nedgang har vi i næringen elektrisitet, vann og renovasjon med nedgang 3,65 prosent, noe som utgjør 71 færre sysselsatte. Vi ser også nedgang i industri, bygg og anlegg, overnatting- og serveringsvirksomhet.
Samlet har Nordland hatt en økning i sysselsettingen på 1 265 sysselsatte med arbeidssted Nordland fra 2017 til 2018, som tilsvarer en økning på 1 prosent. Sysselsatte med bosted Nordland hadde i samme periode en økning på 1,3 prosent, 1548 flere sysselsatte.
Tabell 3.2.2 Sysselsatte og personer som pendler ut av og inn til fylket (Kilde: SSB)
Nettopendlingen utgjør forskjellen mellom sysselsatte personer bosatt i Nordland og sysselsatte personer med arbeidsted i Nordland. Det er flere som pendler ut av fylket enn inn til fylket. Av tabell 3.2.2 ser vi at fra 2017 til 2018 var det større økning i personer som pendler ut av fylket enn for personer som pendler inn til fylket.
Tall fra SSB viser at det per 4. kvartal 2019 er om lag 121 000 sysselsatte med bosted Nordland. Med bakgrunn i snitt nettopendling de siste tre år kan vi anslå sysselsatte med
2017 2018
Sysselsatte etter arbeidssted Nordland Antall Antall Antall %-vis endring
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 5418 5614 196 3,62 % 05-09 Bergverksdrift og utvinning 680 764 84 12,35 %
10-33 Industri 9074 9033 -41 -0,45 %
35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1947 1876 -71 -3,65 % 41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 10790 10717 -73 -0,68 % 45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 13672 13736 64 0,47 %
49-53 Transport og lagring 7776 7776 - 0,00 %
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3839 3780 -59 -1,54 % 58-63 Informasjon og kommunikasjon 1422 1574 152 10,69 % 64-66 Finansiering og forsikring 846 845 -1 -0,12 % 68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4383 4650 267 6,09 % 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3823 3863 40 1,05 % 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 9543 9634 91 0,95 %
85 Undervisning 10559 10630 71 0,67 %
86-88 Helse- og sosialtjenester 28095 28374 279 0,99 % 90-99 Personlig tjenesteyting 3617 3651 34 0,94 %
00 Uoppgitt 537 769 232 43,20 %
116 021
117 286 1 265 1,09 % Endring 2018-2017
Sysselsatte bosatt i Nordland
Sysselsatte med arbeidssted i Nordland
Personer som pendler inn i fylket
Personer som
pendler ut av fylket Nettopendling
2016 117432 114977 4084 6539 -2455
2017 118405 116020 4278 6663 -2385
2018 119953 117286 4361 7028 -2667
arbeidssted Nordland til omtrent 118 500. Dermed anslås en økning på 1 200 sysselsatte fra utgangen av 2018, en økning på 1 prosent.
3.3 Tilgang på ledige stillinger
Tilgangen på ledige stillinger har i flertallet av årets måneder i 2019 ligget litt lavere enn i 2018. Det totale antallet for 2018 var 16694, mens det for 2019 endte på 16011. På grunn av nye innhentingsmetoder har tallene de foregående årene ikke vært helt sammenlignbare, men fra starten av 2019 skal tallene være sammenlignbare med 2018- tallene. Vi hadde en forventning om at antallet stillinger skulle holde seg noenlunde stabilt i 2019 med en mulig liten økning, både fordi nav.no nå har utvidet stillingstilfanget og på grunn av det høye aktivitetsnivået som har vært i Nordland også i 2019. Bare i mars og særlig i april 2019, var stillingstilgangen vesentlig høyere enn på samme tid året før. I april var økninga hele 301 stillinger eller 14 %. Også i november 2019 var det litt større tilgang med 72 flere. Pr. utgangen av desember 2019 har det i snitt vært en tilgang på 1334 stillinger pr. måned, noe som er 57 færre enn snittallet pr. måned for 2018. Det forholdsvis store stillingstilfanget i mars og april skyldes sannsynligvis at det i disse to månedene er høysesong for utlysning av stillinger i offentlig sektor innen skolesektoren samt ferievikariater innen helse- og omsorgssektoren og sesongstillinger innen reiseliv.
Nedgangen de andre månedene i 2019 er vanskeligere å forklare. En årsak kan være at bedriftene erfarer store vanskeligheter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft og at de derfor ikke tar bryet med å annonsere. En annen forklaring kan være at de får tak i den arbeidskrafta de har behov for gjennom andre kanaler som facebook, linkedin, egne nettsider, bemannings- og vikarbyråer eller enge nettverk. Vi vet fra tidligere at det bare er en mindre andel av ledige stillinger som faktisk annonseres på «gammelmåten».
Figur 3.3.1 Tilgang ledige stillinger hittil i år sammenlignet med årene før, Nordland (Kilde: NAV)
3.4 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring
I tabell 3.4.1 har vi satt opp sysselsatte etter næring og arbeidssted 4. kvartal 2018 fra SSB opp mot vår prognose for sysselsettingsutviklingen i 2020. I kapittel 3.5 gjøres en helhetlig vurdering av sysselsettingsutviklingen etter næring.
Tabell 3.4.1 Kvantitative anslag på sysselsettingsutvikling etter næring med arbeidssted Nordland Med bakgrunn i NAVs bedriftsundersøkelse for 2019, siste års utvikling i sysselsettingen og signaler fra markedet, estimerer NAV Nordland at sysselsettingen i fylket i 2020 vil ha en fortsatt vekst. Med bakgrunn i at vi anslår sysselsatte med arbeidssted Nordland ved utgangen av 2019 til å være omtrent 118 500 tilsvarer vår prognose en svak vekst i 2020 på om lag 0,7 prosent.
3.5 Sysselsettingsutvikling etter næring
3.5.1 Jordbruk, skogbruk, fiske
Nordland har 1,5 prosent av landets jordbruksareal, og landbruket har stor betydning som basisnæring for mange kommuner og lokalsamfunn i fylket. I tillegg gir sysselsettinga og aktiviteten innen landbruket i Nordland ringvirkninger i form av å være en premiss for annen næringsvirksomhet som f.eks. slakteri og meieri, samt bosetting generelt. Tross kontinuerlig nedgang i antall jordbruksforetak siden 2007 og nedgang i sysselsetting, holdes produksjonsvolum og arealbruk i grove trekk oppe. Utviklinga har gått i retning av større, færre og mer spesialiserte bruk. Nordland har likevel redusert sin andel av den nasjonale produksjonen både av kjøtt, melk, poteter og grønnsaker.
Spenningsmomentet i 2020 blir hvor mange melkebruk i Nordland som vil benytte statens oppkjøpsordning av melkekvoter for å redusere den totale melkeproduksjonen som resultat av at eksport-subsidiene for landbruksprodukter, blant annet Jarlsbergost, trer i kraft fra 2021. Nedgangen i melkeproduksjon skal totalt være 10 prosent. Tine Meierier vil blant annet redusere staben i Norge med 10 prosent, det vil si ca. 430 medarbeidere i Norge for
Sysselsatte etter arbeidssted Nordland
Faktisk 4. kvartal
2018
Prognose 2020
01-03 Jordbruk, skogbruk og fiske 5614 5820
05-09 Bergverksdrift og utvinning 764 815
10-33 Industri 9033 9080
35-39 Elektrisitet, vann og renovasjon 1876 1850
41-43 Bygge- og anleggsvirksomhet 10717 10820
45-47 Varehandel, reparasjon av motorvogner 13736 13700
49-53 Transport og lagring 7776 7880
55-56 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3780 4000
58-63 Informasjon og kommunikasjon 1574 1700
64-66 Finansiering og forsikring 845 845
68-75 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4650 4900 77-82 Forretningsmessig tjenesteyting 3863 4100 84 Off.adm., forsvar, sosialforsikring 9634 9690
85 Undervisning 10630 10700
86-88 Helse- og sosialtjenester 28374 28700
90-99 Personlig tjenesteyting 3651 3700
00 Uoppgitt 769 900
Sysselsatte etter arbeidssted Nordland 117 286 119 200
å spare en milliard kroner. Produksjon av den populære osten skal i stedet skje i Irland.
Dette skal være gjennomført innen 2021. Det er foreløpig ikke klart hvordan dette vil berøre meieriene i Nordland, det vil si Sandnessjøen og Sømna, da ingen av disse er involvert i den aktuelle Jarlsbergproduksjonen.
Det drives jordbruksproduksjon i 42 av fylkets 44 kommuner (før sammenslåing 1. januar 2020). Alle kommunene har beitedyr, og alle med unntak av én, har både sau og storfe.
Grovfórbasert husdyrproduksjon er hovedproduksjonen, og kumelkprodusentene står for den største verdiskapinga. Stadig flere melkeprodusenter legger ned og går over til annen type drift som kjøttproduksjon eller sau. Næringa står overfor store utfordringer både i form av overproduksjon av enkelte typer kjøtt på landsbasis, samt fokus på metanutslipp fra husdyrhold og gjødsel. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det imidlertid muligheter for økt verdiskaping basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap.
Markedene for lokalprodusert mat med særpreg, bygdeturisme, naturopplevelser, økologisk mat, og helse- og omsorgstjenester fins og er i vekst. Med stadig større fokus på kortreist og lokalprodusert mat, bør det kunne ligge til rette for produsenter i Nordland som i utgangspunktet ikke har basert seg på stordrift. Vi har allerede sett flere eksempler på etablering av nye lokalmatprodusenter, som for eksempel Stavmarken Gård på Vega og potet- og grønnsaksbonden Jostein Skaga på Dønna som i desember 2019 ble kåret som sølvvinner i NM i potetdyrking. All pakking, distribusjon og salg besørges av bonden sjøl.
Det er imidlertid store lokale variasjoner i bruk av areal, bidrag til sysselsetting og skatteinntekter. Helgeland og Vesterålen er regionene med høyest sysselsetting.
Nord-Norge har totalt 3 162 jordbruksbedrifter (tall fra 2018), hvor Nordland er det desidert største jordbruksfylket med 1 997 bruk og står alene for ca. tre fjerdedeler av alle leveranser til slakteriene i nord. Antall foretak i landsdelen har sunket med 24 prosent de siste 10 årene, en nedgang som er 17 prosent større enn på nasjonalt nivå. Innovasjon Norge gir betydelig støtte til utvikling av landbruket og har de siste årene økt tilskuddene til lavrisikolån til landbruket i landsdelen.
Arealmessig er Nordland et av de store skogfylkene i landet. Skogbevokst areal er 10 millioner dekar som tilsvarer 30 prosent av totalarealet i fylket. Produktivt areal er 6,4 millioner dekar, likt fordelt nord og sør for Saltfjellet. Dette gir muligheter for høy lokal og regional verdiskaping, men potensialet er ikke på langt nær utnyttet delvis grunnet svak infrastruktur i skogbrukssammenheng. Skogbilveinettet er svært lite utbygd med unntak av indre strøk av Helgeland, og det er behov for flere og bedre utskipningshavner for tømmer. Det finnes ingen industrielle sagbruk i Nordland, slik at sagtømmeret selges ut av fylket. I mange Nordlandskommuner finnes småsagbruk som foredler lokalt virke og gir viktig biinntekt til eierne, men volum og kapasitet er for lavt til at det fungerer som alternativ til større sagbruk som kan drives kommersielt.
Nordland er dessuten det fylket i Norge med størst verneandel av produktiv skog med hele 197 verneområder. I Saltdal er for eksempel hele 70 prosent av skogen vernet. Områdene blir båndlagt inntil det er fattet beslutning om vern. Dette legger begrensninger på næringsvirksomhet basert på skogvirke f.eks. for Arbor i Hattfjelldal som produserer trefiberplater. De har lavere produksjon enn de ellers kunne ha hatt ved at de ikke kan utnytte skogressursene i nærområdet. Brønnøy Kalk i Velfjord på Sør-Helgeland fikk i 2019 gjennomslag på en protest til Miljødirektoratet på verneplaner i et skogområde der de var avhengig av en transportkorridor gjennom skog som var foreslått vernet. Verning av dette området ville hindret framtidige utviklings-muligheter. Konflikter mellom vern og næringsinteresser vil med stor sannsynlighet kunne øke i framtida i et fylke som Nordland med mange, rike og uutnyttede naturressurser.
Det finnes flere store virksomheter i Nordland som produserer hytter, dører, vinduer og listverk, men de henter i all hovedsak trelasten utenfor fylket, og mesteparten av skurvirket selges ut av fylket.
Bioenergi basert på skogråstoff er så langt lite utbygd i fylket. Det finnes en del gårdsanlegg, men etablering av bioenergianlegg for videresalg av energi er kapitalkrevende, og lønnsomhetsmarginene er små.
Fiskeri fortsetter å være ei viktig næring for Nordland. Verdien av villfanget sjømat hadde ny toppnotering i 2019 på over 13 milliarder kroner på landsbasis. Dette er den høyest registrerte verdien noensinne. Torsk er den største arten målt i verdi. Dette har skjedd på tross av reduksjon i fanget volum på ca. 10 prosent fra 2018. Gode markedsforhold, konkurranse om råstoffet og dermed gode priser betalt til fisker er årsaken. Etterspørselen etter norsk fisk er større enn vi klarer å levere. 26 prosent av all villfanget fisk blir levert fra Nordland (ca. 350.000 tonn), 25 prosent av antall registrerte fiskebåter på landsbasis er hjemmehørende i fylket, og 22 prosent av alle fiskerne kommer herfra. I tillegg har fylket ca. 90 mottaksbedrifter for fisk. Fiskeindustribedriftene opplever hard kamp om råstoffet og lavere lønnsomhet da innkjøpsprisen har blitt høyere. I tillegg kommer konkurranse fra billigere arbeidskraft enn den norske i andre mottaksland. En ny epoke er imidlertid startet ved hjelp av roboter og høyt automatiserte fiskeforedlingsanlegg, som f.eks. Primex på Myre som startet filetproduksjon i nye anlegg i 2018. Dette muliggjør høyt produksjonsvolum, raske endringer i produksjon og muligheten til å «skreddersy»
produkter som kundene til enhver tid etterspør. Vinteren 2020 vil imidlertid denne bedriften redusere produksjonen og bare kjøre med ett skift i motsetning til tre i 2019 på grunn av underskudd. Det er imidlertid oppbygging av nye og utvidelse av gamle bedrifter innen fiskeproduksjon i stor skala som gjør at sysselsettinga økes. Her kan nevnes ny filetlinje på Vesteraalens AS på Sortland med 15 nye arbeidsplasser, Insula AS på Leknes som er i ferd med å ferdigstille sitt anlegg med modernisering av produksjonen, Salten Aqua og Salten fiskeindustri som åpnet nytt anlegg i Bodø i august 2019.
Det har etter hvert blitt stort fokus på bærekraft og bedre utnyttelse av råstoff innfor de fleste produksjonsnæringene. Vesterålen Marine Produkter er en nystartet bedrift i Øksnes som nå er i prøveproduksjon, der konseptet er å utnytte avskjær og restråstoff fra fisk til produksjon av fiskefór. Når fiskerisesongen starter for fullt, vil bedriften være i full produksjon med 14 ansatte.
Norge har i 2019 eksportert 2,7 millioner tonn sjømat til en verdi av 107,3 milliarder kroner. Det er første gang den magiske 100 milliardergrensa er passert. Det skjedde ved utgangen av uke 49/2019. Laks står for 67 prosent av eksporten målt i verdi, etterfulgt av torsk med 10 prosent og makrell 4 prosent. EU er det største eksportmarkedet for norsk sjømat med to tredjedeler av verdien, mens Asia utgjør det nest største og er det markedet som har hatt størst vekst de siste årene. Eksporten hadde en volumnedgang på 3 prosent sammenlignet med året før, men en verdiøkning på 8 prosent.
Også i 2019 ble fiskeri og havbruk vekstvinneren, og eksporterte for større verdier enn metall- og kjemiprodukter som tradisjonelt har stått for den største eksportverdien. For Nordland utgjorde eksporten av sjømat ca. 17 milliarder kroner i 2019, ei økning på hele 20 prosent fra året før. Fiskeri- og havbruksnæringa har den høyeste lønnsomheten i fylket med en driftsmargin på hele 27 prosent og utgjorde 36 prosent av det totale driftsresultatet i Nordland. På landsbasis ligger Nordland på tredjeplass i produksjon av sjømat etter Møre og Romsdal og Trøndelag
Fiskeri og havbruk har doblet veksten de siste 10 årene, og 2019 har vært nok et eventyrlig omsetningsår for norsk laks. Volumet har ikke økt, men grunnet høy etterspørsel og svak krone mot euroen har prisen pr. kilo laks holdt seg stabilt høy. Et algeangrep utenfor kysten av Nordland og Troms i mai 2019 rammet flere oppdrettsbedrifter i Nordland hardt, men har ikke gjort umiddelbare utslag på salgsvolum og inntjening da fisken som ble
rammet var i ulike produksjonsfaser. Det totale tapet i antall laks er oppgitt å være rundt 8,2 millioner med en salgsverdi anslått til 2,5 milliarder kroner. Det kan imidlertid ha en viss effekt på framtidig slaktevolum. Flere berørte oppdrettere har imidlertid fått tillatelse til å øke lakseproduksjonen framover slik at det skal bli mulig å ta igjen noe av den tapte produksjonen. Årsakene til den sterke veksten i næringa de siste årene antas å være en kombinasjon av flere faktorer som økt etterspørsel som følge av inntektsvekst, gunstig valuta, dreining mot laks fra andre produkter, produktutvikling, bedre distribusjon og bedre markedsadgang til blant annet Kina grunnet færre handelshindringer mellom våre to land.
Uten å øke volumet, er det likevel et stort uutnyttet potensial innen sjømatnæringen. Bare 16 prosent av laksen og 32 prosent av torsken bearbeides i Norge. Bearbeidinga som foregår er dessuten ikke særlig avansert da det er snakk om tradisjonell produksjon av saltfisk og tørrfisk samt noe filétproduksjon. Store mengder laks sendes til Polen og Danmark for videreforedling, og den i utgangspunktet svært miljøvennlige torsken får et dårlig miljøavtrykk når den sendes med flyfrakt til Kina for filétproduksjon og deretter tilbake til Europa og Norge i frossen tilstand. Dette utgjør anslagsvis et tap på 30 milliarder kroner årlig på landsbasis, ifølge Sjømatrådet (tall fra 2018). For fiskeindustrien langs kysten ville det betydd mange arbeidsplasser med mer bearbeiding. Mowi sin avdeling på Herøy har bestemt seg for å starte med videreforedling av laks. Bedriften har som mål å starte med videreforedling i mindre skala ved utgangen av mars 2020 og gradvis øke produksjonen utover i prosjektperioden. Dette vil totalt kunne bety sysselsetting for 30 personer, noe som er betydelig i en liten kystkommune. Dagens teknologi gir muligheter for helautomatisering av slakte- og filetlinjer. Sammen med utvikling innen fryseteknologi tilsier dette at kostnadsulempen med dyr arbeidskraft er i ferd med å forsvinne. Næringa sjøl antar at filetproduksjon vil være helautomatisert innen 2025 og at automatisering og nye produksjonsprosesser vil gi økt foredling og økt lønnsomhet. Investering i ny teknologi krever imidlertid mye kapital som er ei stor utfordring for bedrifter i Nordland. Innføring av ny teknologi vil ikke nødvendigvis bety et ras i antall sysselsatte i næringa, men jobbinnholdet vil bli annerledes og kreve tilføring av ny kompetanse i arbeidsstokken.
På verdensbasis er det uten tvil behov for økt matproduksjon fra havet, og den norske regjeringa har lagt opp til en 6 prosent økning av lakseoppdrettsproduksjon hvert år under forutsetning av at miljøforholdene i hvert enkelt produksjonsområde er gode. En stor utfordring når det gjelder volumøkning, er både å få bukt med lakselusproblematikken samt å utvikle nye fórtyper som ikke baserer seg på næringsstoffer som kunne blitt brukt direkte til menneskemat. Forskning på ulike typer laksefór og nye løsninger for å utvikle ei mer bærekraftig oppdrettsnæring foregår på flere fronter. I Nordland har bedriften LetSea på Dønna fått nasjonal anerkjennelse for sine bestrebelser på dette feltet.
Det foregår stadige utbygginger og nyetableringer innen havbruk og lakseproduksjon i Nordland, i tillegg til utprøving av produksjon av nye arter. Eksempler på nye bedrifter i emning er Holmen Maritime som bygger nytt lakseslakteri på Sortland. I Nord-Salten og Hamarøy investeres det stort i hele verdikjeden innen oppdrett fra rognproduksjon og smolt til slakteferdig laks. Nordlaks har bygget ut og investert nesten en halv milliard i smoltanlegg på Innhavet og jobber nå med arealplanlegging knyttet til plassering av en dynamisk havfarm utafor Tranøy. Andfjord Salmon er et selskap under utvikling på Andøya som skal drive landbasert gjennomstrømmingsanlegg for laks der biorestene planlegges levert til nabobedriften Andøytorv som vil nyttiggjøre seg næringsstoffer som nitrat og fosfor i sin veksttorvproduksjon. Nordlaks AS i Hadsel er godt i gang med sitt havfarmprosjekt der første utsett av fisk er planlagt i 2020. Gjennom dette prosjektet vil bedriften også foreta utbygging i Børøya industripark. I sørfylket har Aquafuture i Brønnøy kjøpt tomt og planlegger oppføring av industribygg der det skal produseres settefisk i lukkede merder. Samme firma har nettopp ferdigstilt to oppdrettsanlegg i Vevelstad kommune med full drift fra 2020. Dette er forskningskonsesjoner som produserer settefisk i lukkede sjøanlegg. I Bindal har firmaet Sinkaberg-Hansen startet bygging av nytt
Av nye produkter som skal produseres i Nordland, kan nevnes kongsnegl som for tida testes ut hos Nordøy Seafood i Leirfjord kommune, der det nå foregår prøveproduksjon for det Sør-Koreanske markedet. Calanus, som produserer omega 3-kapsler av raudåte, er i gang med etablering på Sortland, og oppstart av Arctic Seaweed planlegges i Andøy.
Bedriften har fått midler til et forprosjekt for å teste ut dyrking av havsalat for kommersiell drift.
I tilknytning til Finnfjord smelteverk hos naboen i nord foregår også spennende forskning ved å produsere kiselalger som nyttiggjør seg CO2 fra utslippsrøyken som mat. De omega 3-rike algene kan deretter benyttes som mat for laksen. Et forskningslaboratorium i samarbeid mellom UiT og ferrosilisiumfabrikken ble offisielt åpnet i desember 2019.
Hele havbruksnæringa satser sterkt på ny teknologi og innovasjon i alle ledd, og vi vil garantert oppleve flere «revolusjoner» innen denne næringa i årene fremover som også vil bety endring av arbeidsinnhold og behov for ny kompetanse hos de som skal utføre jobbene.
Som et av Norges største oppdrettsfylker, bør Nordland kunne være frampå i forskning og utvikling i samarbeid med utdanningsinstitusjonene i fylket for å finne løsninger som i sin tur vil kunne utvikle våre naturgitte forutsetninger til ytterligere verdiskapning og matproduksjon. Dersom veksten i norsk sjømateksport skal fortsette, må næringa både høste og produsere nye arter. Produkter som tang, tare, kongsnegl, sjøpølser og muslinger kan spille en stor rolle for framtidas sjømateksport, i tillegg til at det kan ligge et stort potensial i å utnytte eksisterende arter bedre, ved å benytte mer av det vi i dag betrakter som avfall til menneskemat. Per i dag ligger det begrensninger både knyttet til kvoter og biomasse på både laks og ørret, samt at det er store utfordringer knyttet til lus, alger, sykdomsbekjempelse, ressursutnytting, rømming og annen type forurensning. Det forventes fortsatt vekst i sjømatnæringa framover, men mest sannsynlig ei litt slakere vekstkurve enn vi har sett de seinere åra.
I løpet av 2019 jobbet et utvalg med å utrede en såkalt lakseskatt som oppdrettsnæringa skulle betale, det vil si en grunnrente på grunn av de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en felles naturressurs. Det var imidlertid foreløpig ikke politisk flertall for å innføre denne skatten, noe selvfølgelig næringa applauderer. Imidlertid ser det nå ut til at næringa er innstilt på å betale en skatt til kommunene der de har oppdrettsanlegg for bruk av areal.
Hvis dette blir vedtatt, vil mange Nordlandskommuner kunne se fram mot en velkommen inntektsøkning.
3.5.2 Bergverksdrift og utvinning
Nordland er et av landets viktigste bergverksfylker og er en stor produsent av malmer og industrimineraler. All utvinning av jernmalm i Norge foregår nå ved Rana Gruber, som etter betydelige effektiviseringer har økt uttaket og redusert kostnadene. Selskapet framstår nå som en av de mest kostnadseffektive jernmalmgruvene i verden. De melder likevel om reduserte driftsmarginer som skyldes forhold på verdensmarkedet. Nye Sulitjelma gruver har store malmreserver som med nye utvinningsmetoder kan medføre at gruvevirksomheten der kan gjenåpnes. Dagens råvarepriser peker også i favør av at gjenåpning kan være lønnsomt.
I Hamarøy har man funnet Norges til nå største funn av kleberstein, anslått til 50 millioner tonn. Det jobbes nå med videre kartlegging for å avdekke muligheter for framtidig utvinning. På Helgeland har Brønnøy kalk utviklet seg til å bli en hjørnesteinsbedrift i Brønnøy kommune. Bedriften skiper årlig ut ca. 2 millioner tonn kalk, som omgjort til flytende form er en viktig innsatsfaktor i europeisk papirproduksjon. Her er det funnet forekomster som sikrer drift i tiår framover på dagens produksjonsnivå, og bedriften er i ferd med å etablere flere områder med kalkuttak etter at verneområdene for skog rundt feltene ble redusert. Bedriften trengte transportkorridorer med bil gjennom foreslåtte vernede skogsområder. Interessant å nevne her er at bedriften er i ferd med å
automatisere transporten med selvkjørende biler og varsler oppsigelse av kjøreoppdrag for underleverandører.
En stor kalkreserve av god kvalitet er også funnet i fjellet Aldra i Lurøy kommune. Det er foreløpig ingen planer om utvinning her, men potensialet er til stede.
Norge har Europas viktigste forekomster av dolomitt, og Europas hviteste dolomitt- forekomst driftes i Ballangen. Arctic Dolomite leveres som industrimineral og inngår i en rekke prosesser, blant annet i glass- og stålproduksjon. Et annet bruksområde er innen landbruket, hvor det høye magnesiuminnholdet bidrar til riktig mineralsammensetning i jorda.
Allerede i 2017 fikk Elkem klarsignal til å starte kvartsbrudd i Nasafjell sør for Saltfjellet i Rana. Nasafjell regnes for å være et av Nord-Europas største og viktigste gangkvartsfelter spesielt på grunn av renheten i kvartsen der som ikke kan måle seg med andre felt.
Kvartsen skal brukes til produksjon av silisium som blant annet er en nødvendig bestanddel i mobiltelefoner og PCer. Tillatelsen har medført sterke protester fra reineiere i distriktet, samt at gruva vil ligge tett opp til Saltfjellet nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde. Ikke langt unna yngler den kritisk truede fjellreven. Høringsfristen går ut i januar 2020 og endelig avgjørelse tas sannsynligvis i løpet av våren. Anlegget vil sikre arbeidsplasser, samtidig som det skaper nye og sikrer stabilitet.
Nordland er svært rikt på mineraler, og potensialet for ytterligere verdiskaping er stort.
Påviste ressurser i fylket som har potensial for å utvikles er kobber, sink, gull, nikkel, bly, beryllium, kalsiumkarbonat, kvarts, grafitt, kalk, marmor og kleberstein. Som eksempelet Nasafjell viser, betyr uttak av mineraler og åpning av nye gruver store naturinngrep og kommer ofte i stekt konflikt med naturverninteresser, grunneierinteresser og samenes reinbeiteområder. Mange drivverdige områder vil derfor ikke kunne åpnes for kommersiell drift med dagens utvinningsteknologi og med stadig større fokus på klimautfordringene vi står overfor. På samme tid vil vi være avhengig av mange av disse mineralene for å kunne få til et grønt skifte, så her står utfordringene og dilemmaene i kø.
I tillegg til det allerede nevnte, tas det mange steder i Nordland ut store mengder grus og pukk, hovedsakelig av lokale entreprenører og til veibygging i regionen. Utnyttbare forekomster av grus og pukk i fylket, ifølge ei kartlegging foretatt av Norges Geologiske Undersøkelser, er astronomiske antall tonn med estimert levetid på hundrevis av år. Her skulle det derfor være få begrensninger.
3.5.3 Industri
2019 har vært et godt år for industrien i Nordland, og flere metallprodusenter ligger på kapasitetsgrensen. Dette skyldes selvfølgelig at det lages produkter som verden trenger og vil ha, og at den eksportrettede industrien har nytt godt av en svært gunstig kronekurs som har stor betydning for handel i euro og dollar. Med en kronekurs som per januar 2020 fremdeles befinner seg på et historisk lavt nivå og som forventes å bli der framover, betyr det lyse utsikter for industrien i Nordland også kommende år.
Industrien i Nordland er i stor grad bygget opp på foredling av naturressurser som vannkraft og mineraler. Mineral- og kraftforedlende industri har tradisjonelt representert fylkets viktigste eksportindustrier, men verdien av sjømateksport er nå høyere enn metall- og kjemiprodukter.
Utviklingen av mineral- og kraftforedlende industri har stor betydning for mange lokalsamfunn i Nordland. Det industrielle tyngdepunktet ligger på Helgeland. Industrien i Nordland utgjør Norges nest største industriklynge og er verdensledende innen produksjon av en rekke produkter som aluminium, sement, silisium, gjødsel, stål og forskjellige typer
i Troms, forbrukte om lag 40 prosent av det totale kraftforbruket i Nord-Norge i 2017.
Industrien har for det meste internasjonalt eierskap og påvirkes i stor grad av globale markeder og drivkrefter, og ikke minst av muligheten for fortsatt billig strøm, som har vært deres viktigste konkurransefortrinn. Framtida for disse bedriftene vil sannsynligvis være avhengige av at norske myndighetene fortsatt kan garantere for billige strømleveranser. Hvorvidt dette blir mulig, blant annet som en konsekvens av den planlagte strømkabelen NorthConnect fra Norge (Eidfjord i Hordaland) til Skottland, gjenstår å se. Dette prosjektet vil kunne bli lønnsomt fordi strømmen kan selges dyrt til skottene for at de skal kunne redusere sine CO2-utslipp. EØS-regelverket tilsier at strømsubsidier ikke er tillatt slik at industrien i Norge, og alle andre forbrukere, kan bli tvunget til å kjøpe mye dyrere strøm enn vi har i dag. Med regjeringsskiftet i januar i år kan det imidlertid bli flertall for å stanse videre planer om utbygging av denne omstridte kabelen.
Elkem er en betydelig global aktør med industrianlegg både i Rana og Sørfold. De har foretatt store investeringer i miljøtiltak de siste årene i sine anlegg i Nordland og ønsker å satse videre. Ved Elkem Salten er det besluttet å foreta ei betydelig oppgradering på en smelteovn, noe som vil styrke levetid og effektivitet og ikke minst redusere NOx-utslipp med opptil 50 prosent, samt bedre arbeidsmiljøet i produksjonen. Silisiumverket jobber dessuten med et stort prosjekt for å kunne gjenvinne opp til 28 prosent av sitt energiforbruk når prosjektet er ferdig i løpet av 2020.
Alcoa er en annen global aktør med solid fotfeste i Mosjøen, der de har bidratt til å sette aluminiumsindustrien på kartet i Norge. De skal i gang med modernisering/oppgradering som vil bety økt produksjon og flere arbeidsplasser, men økning i antall sysselsatte vil antagelig ikke skje før i 2021. Å ha en stor hjørnesteinsbedrift som Alcoa, gir ringvirkninger i form av at andre bedrifter også etablerer seg i nærheten. En større mekanisk industribedrift vil bygge nye lokaler i Mosjøen med oppstart i 2020. Alcoa er hovedoppdragsgiver, og behovet for industrimekanikere og sveisere blir en realitet allerede våren 2020. Alcoa har dessuten kontraktfestet kjøp av all strøm som skal produseres fra den planlagte vindparken på Øyfjellet i Mosjøen.
Støperiet i Mosjøen ansees av konsernledelsen som et av deres ledende på grunn av effektiv produksjon der roboter har gjort sitt inntog. Verket er først i verden til å drifte autonome kjøretøy i sterke magnetfelt. Neste steg i automatiserings-prosessen blir å få til helautomatisk tømming av metall på støperiovnene. Dette arbeidet startes i 2020. Dersom de lykkes, vil Alcoa Mosjøen også være først i verden med dette. De er dessuten i verdenstoppen når det gjelder svært lave utslipp av miljøskadelige stoffer.
Et usikkerhetsmoment når det gjelder blant annet prosessindustrien, vil imidlertid være utviklinga i den kinesiske økonomien og industriproduksjonen, som har stagnert noe, og utsiktene for kinesisk industri er ikke lenger vedvarende positive. De står foran et behov for betydelig modernisering og omstilling i årene som kommer. Kinas etterspørsel etter mineraler og metaller vil innvirke på prisene på aluminium, som i sin tur får direkte følger for lønnsomheten i prosessindustrien i Nordland. Et annet usikkerhetsmoment er økende proteksjonisme med påfølgende handelshindringer og ikke minst verdenssituasjonen som virker mer spenst enn på lenge ved inngangen til et nytt tiår.
På Drag i Tysfjord har The Quartz Corporation (TQC) hatt en fabrikk for videreforedling av kvarts i flere tiår. De har nå utviklet en ny teknologi for produksjon av betydelig mer høyverdig og renere kvarts, og vil etablere et nytt anlegg for dette. Det betyr utvidet produksjon og 15 til 20 nye sysselsatte. Den ultrarene kvartsen brukes i optikk, produksjon av solcellepanel og utgjør komponenter i mobiltelefoner og datamaskiner. Etter utbygginga vil bedriften sysselsette nærmere 100 ansatte. Bedriften har et internasjonalt miljø som rekrutterer innen mange ulike fagområder. Utbygginga vil ha ringvirkninger til Hamarøy og bli en viktig del av nye Hamarøy sin industri.
I Rana er bygging av en stor batterifabrikk under planlegging, som ifølge prosjekt- beskrivelsen vil kunne gi opptil 2 500 arbeidsplasser, en av de største industrietableringer i landsdelen noensinne. Dette er imidlertid knyttet opp til utbygging av vindkraft på Sjonfjellet. Det hersker betydelig usikkerhet rundt disse planene, og det virker tvilsomt at disse realiseres i løpet av dette året.
Økning i oljeaktiviteten får positive ringvirkninger for industrien flere steder i Nordland og er med på å sikre og skape nye jobber utover i 2020 både i produksjon og ingeniørtjenester. Westcon på Nesna undertegnet i desember 2018 kontrakt med Equinor om produksjon av sugeankere til Johan Castbergfeltet, og disse skal være leveringsklare i løpet av våren 2020. Aker Solutions i Sandnessjøen har fått to oppdrag fra Equinor på Nornefeltet og er med det sikret oppdrag til høsten 2020.
Solenergiselskapet Norwegian Crystals i Glomfjord i Meløy kommune kjempet høsten 2019 en hard kamp for å unngå konkurs, noe de på tampen av året lyktes med. Det har stor betydning for Meløy både sysselsettingsmessig og for leverandørindustrien rundt bedriften.
Det forventes at de permitterte gjeninntas i bedriften puljevis tidlig i 2020. Expo Arctic AS er en nyetablert bedrift i Glomfjord, som satser på produksjon av et nytt industrielt plastmateriale som skal være sterkere, lettere og grønnere enn dagens PVC-duker. Når de kommer over i produksjonsfasen, vil det bety rekrutteringsbehov.
En annen spennende etablering i Meløy er firmaet Ecoprot AS som ønsker å bruke slam fra settefiskanlegg til å produsere insektlarver, som igjen kan brukes til fett- og proteinrikt fór til norske husdyr. Foreløpig er ikke denne produksjonen kommet i gang. Så langt har firmaet drevet produktutvikling og oppbygging av stamdyr. Nå selger firmaet frosne larver av svarte soldatfluer til fór for fugler, fisker, reptiler og skilpadder samt gjødsel for stueplanter og orkideer.
På Andøya Space Center forventes det å skje spennende utvikling de nærmeste årene.
Herfra leveres avanserte romtjenester til hele verden. Senteret tiltrekker seg en rekke produsenter innen forsvarsindustri, romfartsaktører, universiteter og forskningsstasjoner.
Det er etablert et datterselskap, Andøya Spaceport. Her skal det satses på oppskyting av små, «billige» satellitter da man ser et globalt marked i kraftig vekst. Håpet var å få Næringsdepartementet med på godkjenning allerede i 2019 da konkurransen er stor om samme marked fra aktører både i Portugal, Skottland og Sverige. Så skjedde imidlertid ikke, men optimismen er fremdeles stor, og initiativtakerne håper nå på ei rask godkjenning i 2020, med første oppskyting i slutten 2020 og permanent base fra 2022.
Dette vil kreve milliardinvesteringer og bety inntil 300 nye arbeidsplasser som erstatning for nedlegging av Andøya flystasjon.
3.5.4 Elektrisitet, vann og renovasjon
Nordland er den nest største kraftprodusenten i Norge. Ca. en tidel av landets kraft produseres i Nordland, og en tredjedel av denne går til eksport. De største vannkraftverkene i Nordland er Svartisen, Nedre Røssåga og Rana. En stor andel av kraften har tradisjonelt gått til industriproduksjon, dels til foredling av lokale råvarer, dels til foredling av importerte. Kraftforedlende industri er sterkt integrert i internasjonale konsern, noe som gjør at den til enhver tid er avhengig av å være konkurransedyktig i forhold til andre land. Den er derfor også sterkt avhengig av en konkurransedyktig og effektiv leverandørindustri, en kompetent arbeidsstokk og tilgang til kapital og teknologi.
Denne industrien er vant til å håndtere energikrevende prosesser, og er derfor en viktig faktor for Nordland med tanke på å ta i bruk naturgass som energikilde.
Elektrifiseringa går raskere enn noensinne og er et viktig tiltak for å kutte klimagassutslipp.
Ifølge Statnett vil det kreve 30-50 TWh mer kraftproduksjon i Norge dersom man skal erstatte det meste av dagens fossile energibruk med elektrisitet.
Helgelandskraft bygger i Lurøy og Rødøy, samt at Helgelandskraft bygger en del småkraftverk. Utbygginga genererer en del arbeidsplasser i anleggsperioden, men det er usikkert om de betyr noe sysselsettingsmessig når de kommer i drift. Helgelandskraft er i ferd med å nedskalere arbeidsstokken, noe som fortsetter i 2020, da anslagsvis 30–40 medarbeidere vil bli overtallige. Dette gjelder både drift og administrasjon/merkantil.
Et nærliggende tankeeksperiment er hva man kunne ha bygget opp av ny industri i fylket basert på strømmen som i dag eksporteres.
Vindkraft har foreløpig ikke tatt av i Nordland. Så langt er Nygårdsfjellet vindpark i Narvik og Åndstadblåheia vindpark i Sortland kommune igangsatt, og Sørfjord vindpark i Tysfjord er under bygging. I Andøy kommune har Nordkraft fått konsesjon til å bygge vindpark på Andmyran, og planene er oppstart i mai 2020. Elous Vind Norge AS har byggeplaner på Øyfjellet i Mosjøen, og anleggsarbeidet med tilrettelegging for infrastruktur til området har startet, men planene har møtt sterke protester både fra reindrifta og naturverninteresser.
På Sjonfjellet i Rana foreligger det også planer om vindmøller, men også det til sterke protester, og prosessen har kommet forholdsvis kort.
På Helgeland er det lansert planer for mulig etablering av et biogassanlegg med råstoff fra avfall fra oppdrettsnæringa, men planene blir neppe realisert i løpet av dette året.
Innen renovasjon er det stabilt og i liten grad konjunkturutsatt. Iris Salten overtar renovasjon i nye Hamarøy kommune fra januar 2020 og vil ha behov for flere ansatte i transport og på miljøstasjonene.
3.5.5 Bygge- og anleggsvirksomhet
Aktiviteten innen bygg og anlegg har vært høy i 2019, og ser ikke ut til å avta i 2020 når en ser på planlagte investeringer og prosjekter. For Nord-Norge er det i perioden 2019 til 2026 estimert totale investeringer på 779,3 milliarder kroner, noe som er høyere enn estimatet for et år siden for samme periode. Boliginvesteringene er størst på fastlandet, mens investeringer på sokkelen er de største knyttet hovedsakelig til drift, modifikasjoner og utbygginger på satelittfeltene til eksisterende felt, samt nye felt som Johan Castberg og Barentshavet sør-øst. Av boliginvesteringene i landsdelen på totalt 195 milliarder kroner, skal ca. 45 prosent av disse realiseres i Nordland.
Ca. 11 000 personer er sysselsatt i næringa i Nordland, og den største utfordringen er mangel på faglært arbeidskraft i tillegg til sterk konkurranse fra utenlandske anbud. Det vil fortsatt bli rekordstor aktivitet på anleggssida knyttet til store offentlige bygg- og anleggsprosjekter de kommende årene. I Nord-Norge skal det bygges flyplasser, veier, jernbane og annen infrastruktur for vel 68 milliarder kroner innen 2027. For Nordlands del gjelder dette planlagt bygging av ny flyplass i Bodø, Rana og Lofoten samt ny kampflybase på Evenes. Det største enkeltprosjektet vil være bygginga av ny flyplass i Bodø, til en antatt kostnad på fem milliarder kroner. I tilknytning til dette prosjektet blir det frigjort arealer ved flytting av flystripa til å bygge en helt ny bydel.
Det forventes også realisering av flere store veiprosjekter der de største utbyggingene er strekningen E10 og delvis rv.85 Tjeldsund-Gullesfjordbotn-Langvassbukt (delvis tilhørende Troms og Finnmark fylke) der Regjeringa har bevilget 122 millioner til oppstart i 2020, E6 i Sørfold kommune og E6 Helgeland Sør. Av jernbaneinvesteringer skal Ofotbanen få dobbeltspor og utvides.
Innen bygg og anlegg er det en del regionale forskjeller med klart størst aktivitet fra Bodø og nordover i fylket. Usikkerhet er også knyttet til finansiering av ny flyplass i Rana. Det er stor utålmodighet etter å få starte opp, men ikke alt er på plass når det gjelder ansvar for finansiering. I Brønnøysund er det imidlertid aktivitet med bygging av nye Brønnøysundregisteret som skal stå ferdig sommeren 2021. I tillegg bygges nytt politihus,
og slakteri bygges om til kjøpesenter. Begge deler er planlagt klare i 2020. På Fauske bygges nytt blålysbygg og Coop Nordland planlegger byggestart i 2020 for nytt bakeri som vil bli arbeidsplass for ca. 35 medarbeidere.
I Lofoten og Vesterålen er det stor aktivitet både innen boligbygging og bygging knyttet til reiseliv/turisme. I Svolvær bygges nytt Thon-hotell i tillegg til det eksisterende. Christian Ringnes sine spektakulære planer for et nytt, høyt hotell på havna i Svolvær eksisterer fremdeles. Også på Leknes er nytt hotell under planlegging, i tillegg til utbygging av Scandic. Scandic bygger dessuten nytt hotell på Sortland som skal stå ferdig våren 2021.
I Hadsel er de i gang med bygging av vernesenteret for hurtigruta Finnmarken. Det er for øvrig stor byggeaktivitet både på Sortland og i Hadsel, og det jobbes med arealplanlegging med tanke på mange framtidige prosjekter.
Ofoten er også en region med svært stor aktivitet innen bygg og anlegg. Foruten den planlagte utbygginga av Ofotbanen, kan nevnes store utbygginger i Forsvaret, Narvik- fjellet, Universitetet, bygging av nytt sykehus samt store utbyggingsprosjekter i regi av kommunen som helsehus, skole og brannstasjon. Her kan nevnes at Nord-Norges største entreprenør med hovedkontor i Risøyhavn (Vesterålen) bygger tunnel i Narvik i forbindelse med bygging av det nye sykehuset. Bedriften har oppdrag både nasjonalt og internasjonalt innen både anlegg- og gruvedrift, og har flere nye oppdrag i 2020 som genererer behov for flere ansatte.
3.5.6 Varehandel, reparasjon av motorvogner
Varehandel, inkludert reparasjon av motorvogner, sysselsetter en stor andel av den sysselsatte befolkningen i Nordland, ca. 12 prosent, og utgjør med sine ca. 13 500 sysselsatte den nest største bransjen i fylket etter helse- og sosialtjenester. Et kjennetegn ved næringa er at det er en av få næringer hvor det er mulig å få arbeid uten mye formell utdanning, og er dermed en viktig inngangsport til arbeidslivet for unge arbeidstakere.
Mange har her sitt første møte med arbeidslivet gjennom sommerjobber og deltidsjobber ved siden av skolegang og studier.
I Nordland økte omsetninga i varehandel (inkl. reparasjon og vedlikehold av motorkjøretøyer og motorsykler) med 7,3 prosent. Varehandelen i desember separat økte også fra året før, og Nordland lå på 9. plass av fylkene i omsetning per person i desember 2019, og på 10. plass målt i omsatte kroner per innbygger de 11 resterende månedene av 2019. Varehandelen er ei presset næring både på grunn av sterk konkurranse innad i sektoren og veksten i netthandel. På tross av den stadig økende netthandelen, ser det ut til at den tradisjonelle varehandelen foreløpig holder stand. Alle kjøpesentrene i fylket har rapportert om vekst i 2019, selv om enkelte butikk-kjeder etablert i sentre har gått konkurs i løpet av fjoråret som f.eks. Vita og Notabene.
I løpet av 2019 var det mange nyetableringer og utvidelser innen varehandel i fylket, og også i 2020 vil det være nyetableringer i næringa. Det er forventninger om at fortsatt høy sysselsetting og høy kjøpekraft hos husholdningene vil føre til fortsatt høy etterspørsel og økt konsum også i 2020. Det hersker imidlertid usikkerhet i hvor stor grad automatisering, økt netthandel og ikke minst økende klimabevissthet vil innvirke på overlevelsesevnen og sysselsettinga innen denne sektoren på sikt. Enkelte spådommer uttrykker også tvil om i hvor stor grad netthandelen bare vil fortsette sin sterke vekst, nettopp på grunn av økende klimabevissthet. Langreist netthandel er ikke bærekraftig. CO2-avtrykket ved å bestille noe fra Portugal eller Kina vil være mangedoblet større enn å handle i butikk, og dette kan komme til å slå negativt ut.
Grensehandel blir ofte trukket fram som et stort og økende problem for varehandelen i Norge. Analyser har vist at veksten i grensehandelen de siste 10 årene har vært dobbelt så høy som veksten i norsk dagligvarebransje. Dette trekker selvfølgelig både verdiskaping
tynt befolket, og det er usikkert hvor stor innvirkning grensehandelen har på verdiskaping og sysselsetting innen varehandel i Nordland.
Fra 1. januar i år fjernes det omstridte avgiftsfritaket på import av varer fra utlandet med en verdi under 350 kroner, med den begrunnelse at det vil fjerne konkurranseulempene som norske butikker har hatt fordi handel med småbeløp har vært avgiftsfrie. Om det vil gi seg utslag i markert økt vekst og sysselsetting innen varehandelen, gjenstår å se.
3.5.7 Overnattings- og serveringsvirksomhet
Nordmenn planlegger å bruke mer penger på ferie i 2020 enn året før, flere planlegger ferie og flere ønsker å reise i eget land. Med stor sannsynlighet vil Nordland ta sin del av denne veksten, slik vi har gjort de siste åra. Vestlandet opplevde størst vekst innen reiseliv i 2019, mens flest antall turister dro til Nord-Norge. Veksten på Vestlandet lå på ca. 10 prosent, mens Nord-Norge hadde litt i underkant av fire, betydelig over landsgjennomsnittet. Lofoten er den destinasjonen flest nordmenn har på sin ønskeliste over feriemål i Norge dersom de kunne velge fritt. Tall fra 2018 viser at turistene la igjen 1,4 milliarder kroner i Lofoten og Vesterålen dette året. Det har vært en vekst i verdiskapinga på 50 prosent de siste fem årene. Antall overnattingsdøgn på hotell av utenlandske turister er større i denne regionen enn i resten av Nord-Norge.
Særlig i Lofoten har veksten vært sterk i antall kommersielle overnattinger, men også Helgeland har opplevd sterk vekst, mens Salten er regionen med flest kommersielle overnattinger, selvsagt med Bodø som motor.
Et stadig større ønske om en opplevelsesbasert ferie gjør at Nordland kommer godt ut.
Havet, lyset og fjellene her er turistmagneter. Hele 20 prosent hadde Nordland som sitt mest attraktive feriefylke, ifølge en undersøkelse utført i 2018.
Ca. 4 000 personer er sysselsatt innen reiseliv i Nordland, et tall som er desidert høyest blant de tre nordligste fylkene (2018-tall). Særlig i vintersesongen har økningen i antall gjestedøgn vært betydelig, noe som mest sannsynlig skyldes nordlysturisme med stadig økende besøk fra Asia og spesielt Kina, samt at flere ønsker å oppleve vinterfisket på nært hold. Selv om en stor innsats er gjort for å tiltrekke seg flere turister vinterstid, viser en rapport fra NHO Reiseliv høsten 2019 at sommerturistene sto for 75 prosent av gjestedøgnene og 75 prosent av omsetninga i perioden mai til oktober. Mye av overnattingskapasiteten står ledig om vinteren, så det er et betydelig rom for vekst.
Antall overnattingsdøgn, inkludert alle typer overnatting var på 1,79 millioner døgn i Nordland i 2019. Dette var en vekst på 4,3 prosent. Antall overnattingsdøgn er 400 000 flere i Nordland enn i Troms, mens Troms har hatt den største veksten med 6,7 prosent.
I tillegg er verdiskapinga i denne sektoren høyest i Troms blant de nordligste fylkene. Dette tyder på at det er et uutnyttet potensial i næringa både når det gjelder å markedsføre flere attraktive regioner, samt å profesjonalisere den naturbaserte reiselivsnæringa der en kobler naturopplevelser med andre aktiviteter og tilbud som kan gi helhetlige opplevelsespakker til de besøkende. Reiselivet i Nordland består hovedsakelig av naturbaserte opplevelser. Ei utfordring med naturbasert reiseliv er at naturopplevelsen i seg selv er gratis. Dermed kan det være utfordrende å høste alle gevinstene av de naturgitte ressursene som lokker turistene til regionen. Konsumet fra de besøkende gir imidlertid ringvirkninger gjennom økonomisk aktivitet. Mange av de som besøker Norge og Nordland tilhører kjøpesterke grupper som er villige til å betale for tjenester som gir valuta for pengene i form av store opplevelser innafor begrensede tidsrammer. Så med kreativ tilrettelegging og profesjonalisering bør det være mulig å øke verdiskapinga innafor turisme i Nordland.
I enkelte regioner er det foreløpig overnattingskapasiteten som setter tak for hvor mange turister som kan tas imot. Dette gjelder særlig Vesterålen som antas å ha et mye større potensial innen reiseliv enn det som utnyttes per i dag. Flere nye hoteller og andre
reiselivsprosjekter er under utbygging og planlegging, både i Vesterålen og ellers i fylket, slik at overnattingskapasiteten vil øke betydelig allerede fra 2020. Flere kommuner satser aktivt på reiselivsnæringa som en følge av at alle piler tilsynelatende peker oppover.
Reiselivsaktørene i Nordland har tradisjonelt vært små, men en økende grad av samarbeid om tilbud og markedsføring i regionene har hatt positiv effekt og ført til større aktivitet.
Ei utfordring for reiselivssatsinga i Nordland i årene framover kan bli vanskeligere rammevilkår grunnet politiske beslutninger på fylkesnivå. Høsten 2019 foreslo fylkesrådet i Nordland å kutte støtte til NordNorsk reiseliv AS, som er et samarbeidsprosjekt mellom de tre nordligste fylkene om blant annet felles markedsføring av landsdelen. Bevilgninger ble berget for videre drift i 2020, men det er uklart hva som vil skje videre. I tillegg kommer vesentlige kutt i fylkets rutetilbud samtidig som billettprisene på de fleste fergesamband har økt fra 20 til 45 prosent fra 1. januar 2020. Dette er dårlige nyheter for reiselivet, som er avhengig av god infrastruktur og billettpriser som gjør at vi ikke skremmer turistene vekk. Ei annen vesentlig utfordring er mangelen på faglært arbeidskraft innen næringa.
Spesielt vanskelig er det å få rekruttert faglærte kokker. Dette er kritisk da lokalprodusert og god mat er en viktig del av den totale opplevelsespakka.
I stedet for å satse utelukkende på økning i volum, som kan medføre problemer og slitasje i små lokalsamfunn, gjelder det å utvikle produktet for å øke følelsen av eksklusivitet og få større omsetning ut av hver besøkende.
Dersom kronekursen fortsatt holder seg lav mot euro og dollar, vil det kunne forventes ei fortsatt økning innen de rammene som kapasitetsbegrensningene setter både i form av utenlandsturister som ser at det blir rimeligere å feriere her, men også i form av økt innenlands turisme. Utenlandsopphold har blitt vesentlig dyrere for nordmenn, samt at vi ser en trend til økt fokus på naturbaserte og klimavennlige opplevelser. Ytterligere et argument for fortsatt vekst, er at vi representerer et rolig hjørne av verden fortsatt langt fra terrorangrep og naturkatastrofer.
3.5.8 Transport og lagring
Nordland er et utfordrende fylke når det gjelder transport. Særlig med tanke på at mye produksjon i form av volum og verdier foregår langs kysten og på øyene, og varene er avhengige av å nå forbrukerne over lange avstander på kortest mulig tid. Den sterke veksten innen reiselivet byr også på logistikkmessige utfordringer, spesielt i form av fergekapasitet.
2019 var preget av nedskjæring i båt- og fergeruter, nedlegging av lokale transportselskap innen busstrafikk, der større, eksterne aktører overtok og problemer med kommunikasjon mellom ulike transportører for å bringe personer fram til endepunkt for reisen. Ved inngangen til 2020 opplevde nordlendingene ei historisk stor økning i fergebillettpriser som truer både pendlere, næringsliv og distriktsutvikling. I skrivende stund er imidlertid disse drastiske økningene i ferd med å bli reversert, men med ei betydelig økning begrenset til tre sommermåneder, noe som på sikt vil kunne ramme særlig turisttrafikken.
Sommeren 2019 opplevde flere øysamfunn ei bedring i kommunikasjonen, da fylkeskommunen innførte sommerruter for å øke muligheten for tilreisende å besøke destinasjoner langs kysten. Dette viste seg å være svært vellykket og mange øysamfunn opplevde sterk økning i trafikken og dermed kundegrunnlag. Det forventes at dette tilbudet blir en realitet også sommeren 2020.
Fra flere steder i fylket rapporteres det om stort behov for sjåfører, både innen person- og varetransport samt anlegg. Dette samsvarer med den store etterspørselen etter sjåfører i landet for øvrig. På landsbasis er to av tre bussjåfører over 50 år, så her vil det trengs et betydelig påfyll av folk. Ettersom utbygginga av E6 i deler av fylket er i ferd med å nærme
overgang fra vei til jernbane når det gjelder godstransport. Det vil medføre behov for tilførselstransport som utløser sjåførbehov. Om den store godsomlegginga vil skje så snart som i løpet av 2020 er usikkert. På Helgeland foreligger det imidlertid planer om snarlig overgang til sjøtransport av laks fra de største produsentene i regionen. Anslaget ligger på 30 containere med laks i døgnet som fraktes med båt fra Helgeland til Tyskland for deretter å omlastes til endestasjon i Polen der videreforedling skal foregå.
Samferdsel utgjør 90 prosent av Nordland fylkeskommunes utslipp, og det er nå bestemt at alle fergene på Riksvei 17 skal være null- eller lavutslippsferger. I tillegg satses det stort på utslippsfrie hurtigbåter.
Nesten halvparten av alle nye biler som ble solgt i 2019 var elbiler, men dette gjaldt ikke Nordland. Totalt kjøpte nordlendingene 945 elbiler i fjor, og dette var den laveste økningen fra året før blant alle fylkene. Andelen elbileiere i Nordland er bare 3,2 prosent, mens det i resten av landet er 7,1 prosent som har elbil. Dette skyldes antagelig flere faktorer, som lange avstander, vanskelige kjøreforhold og til dels lange avstander mellom ladestasjonene. Med utbygging av flere ladestasjoner vil vi ganske sikkert se ei stor utvikling her.
Med stadig økende produksjon, varekonsum og økning i antall besøkende forventer vi at transportbehovet fortsatt vil øke, og sysselsettinga følgelig bli høyere i denne bransjen også i 2020.
3.5.9 Helse- og sosialtjenester
Helse- og sosialtjenester sysselsetter definitivt flest personer i Nordland med 28.600 (4.
kvartal 2018), hvorav kvinner utgjør litt over 80 prosent. 26 prosent av alle sysselsatte i Nordland arbeider innen denne sektoren. Både sysselsettingsmessig og som andel av bruttoprodukt er sektoren klart i førersetet. Bedriftsundersøkelsen for Nordland i 2019 viser med all tydelighet at det også er innen helserelaterte yrker at behovet for arbeidskraft er størst. I 2019 ble det angitt et behov for 1 405 personer innen denne sektoren, der sykepleiere alene utgjør 450. Behovet for helsefagarbeidere topper lista med et behov på 600. Totalt utgjør dette ei økning på 205 fra året før. På grunn av en økende andel eldre i Nordlands befolkning, samt at mange ansatte i helsesektoren nærmer seg pensjonsalder, vil behovet for sysselsatte innen alle kategorier i denne sektoren bare være økende i de kommende år. Behovet gjør seg gjeldende ikke bare for sykehjem i små distriktskommuner, men også sykehusene i fylket har utfordringer knyttet til rekruttering av kvalifisert helsepersonell. Stadig flere kommuner og sykehus tyr til dyre og kortsiktige løsninger i form av innleie fra vikarbyrå. Også ulike bonusordninger og direkte innplassering på topplønn er virkemidler som tas i bruk. For slunkne kommunekasser er dette en lite holdbar løsning.
Situasjonen fortoner seg noe ulik i fylket med tanke på både legedekning og behov for annet helsepersonell. Det er ikke nødvendigvis de minste kommunene som sliter mest.
Ved inngangen til 2020 sliter f.eks. Rana kommune med å fylle sine fastlegehjemler. Hele sju stillinger står ubesatt, mens Lurøy kommune som tilhører samme tjenesteområde, har full legedekning fra 1. februar. I Beiarn kommune har de ikke hatt store problemer med å fylle sykepleierhjemlene på sykehjemmet, mens mange større kommuner har store utfordringer.
Den største ubalansen i hele det nord-norske arbeidsmarkedet er mangelen på helse- og utdanningspersonell i alle typer regioner, og det forventes at denne mangelen vil øke. Hver fjerde arbeidstaker i Nord-Norge jobber i dag innen helse eller utdanning, og framskrivninger antyder at behovet øker radikalt. Problemet vil forsterke seg i Nord-Norge ettersom hele landet opplever underskudd og er dermed konkurrenter om samme arbeidskraft. At Oslo og sentrale Østlandsområder, samt de større byene kan gå av med
