• No results found

Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Minoritetsspråklige barn i barnehagen- regelverk

Seniorrådgiver Solveig Bjørn Regelverksamling 18. november 2014

(2)

Minoritetsspråklige barn i barnehagen

- regelverk

(3)

Kompetanse for mangfold - et kompetanseløft

Økt kompetanse i alle ledd fra barnehage, skole, voksenopplæringen og i universitet og

høgskolesektoren.

Prioriterte områder i satsingen er flerkulturell

pedagogikk, flerspråklighet og andrespråkspedagogikk, voksenpedagogikk

+

Lov og regelverk innenfor dette feltet for

barnehagemyndighet, barnehage og skoleeiere

(4)

En definisjon:

• Målgruppen for tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder som utgangspunkt

– Barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har samisk,

svensk, dansk eller engelsk som morsmål

(5)

Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

• Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller forskriftene

• Ingen særbestemmelser – alle barn som går i

barnehage har krav på et barnehagetilbud i tråd med forskrift om rammeplan for barnehagen, uavhengig av barnets bakgrunn

• Utgangspunkt er målgruppen for «tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Det vil si barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, unntatt barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål

(6)

Økning i antall minoritetsspråklige barn i Troms

Utvalg

Antall barn totalt

Minoritets -språklige barn totalt

Minoritet s-

språklige barn i %

5B.

Barn som får tilbud om språk- stimulerin g

Har barnehagen samarbeidet systematisk med andre tjenester for å

bedre

språkforståelsen til barna oppgitt i 5B?

Blir tilbudet om særskilt språkstimulering til barna i 5B gitt i form av

ekstra

personalressurser?

Ja Nei Ja Nei

Troms (2013) 8986 724 8,06 % 312 26 35 44 18

Troms (2012) 9094 589 6,48 % 196 47 90 0 0

Troms (2011) 9065 513 5,66 % 162 45 95 0 0

Troms (2010) 8955 423 4,72 % 116 36 92 0 0

Troms (2009) 8864 371 4,19 % 121 28 81 0 0

Troms (2008) 8596 310 3,61 % 89 36 53 0 0

(7)

Utvalgte temaer med blikk på de minoritetsspråklige barna

• Rett til plass

• Prioritet ved opptak

• Tilskudd

• Barnehagetilbudet

• Språkstimulering

• Spesialpedagogisk hjelp

• Samarbeid med foreldre

• Overgang til skole

(8)

Rett til barnehageplass

• Minoritetsspråklige barn har samme rett til barnehageplass som andre barn

Unntak for asylsøkerbarn

§ 12a. Rett til plass i barnehage

Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.

Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.

Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.

(9)

Prioritet ved opptak

• Minoritetsspråklige barn som gruppe er ikke gitt lovfestet rett til prioritet ved

barnehageopptak i barnehageloven § 13

• Barnehager kan velge å prioritere minoritetsspråklige barn ved opptak

– Adgang til dette dersom det er fastsatt i barnehagens vedtekter

– Kan ikke prioriteres foran barna med

lovfestet prioritet i § 13

(10)

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen

• Formål fra retningslinjene

– «Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder, herunder tospråklig assistanse i barnehage, vil kunne bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål og på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnets arenaer i tittelen på tilskuddet.»

– God morsmålsutvikling og grunnleggende norskkunnskaper ved skolestart

• Delmål

– Stimulere kommunene til å rekruttere flere minoritetsspråklige barn til barnehagen

– Bidra til at kommunene utformer helhetlige tiltak på tvers av de ulike tjenestetilbudene (barnehage, skole, helsestasjon,

språkopplæring for foreldre)

(11)

Forts.

Kommunen fordeler tilskuddet på bakgrunn av

søknader fra den enkelte barnehageeier og eventuelt andre tjenester

• Søknaden må vise hvilke behov barnehagen eller andre tjenester har for ekstra ressurser for å

tilrettelegge for språkstimuleringstiltak

• Udir gir tilskuddet til

kommunene ut fra antall

minoritetsspråklige barn som går i barnehage – tall fra

barnehagenes årsmeldinger

(12)

Forts.

• Bruken av tilskuddet må tilpasses lokale behov

– Kan brukes til for eksempel tospråklig assistanse, innkjøp av språkmateriell, sikre god foreldrekontakt og utvidet

foreldresamarbeid, informasjon om betydning av barnehage for barnets utvikling

• Skal ikke brukes til å finansiere spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7

• De siste årene har tilskuddssatsen gått ned og antall minoritetsspråklige barn opp

• Ordningen er under evaluering

(13)

Barnehagetilbudet – krav i barnehageloven

• Fra formålsbestemmelsen: Barnehagen skal bygge på

grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på

åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.

• Fra § 2:

– Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn.

– Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve

glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

• § 3: Barnas rett til medvirkning

(14)

Barnehagetilbudet – krav i barnehageloven

• Barnehageloven § 2 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

• Kommunen må legge til rette for at alle barna i barnehage får et fullverdig og likeverdig

barnehagetilbud

Barnehagen skal støtte alle barnas utvikling og gi et tilpasset barnehagetilbud basert på barnas

egne forutsetninger

• Omfatter også minoritetsspråklige barn, som ofte har særlig utbytte av barnehagen for sosial og

språklig utvikling

(15)

Hva krever rammeplanen av barnehagen?

• Integrering i det sosiale og kulturelle fellesskapet

• Støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne forutsetninger

• Støtte dobbel kulturtilhørighet

• Skape et språkstimulerende miljø

• Støtte at barnet bruker sitt morsmål

• Arbeide aktivt med å fremme barnets

norskspråklige kompetanse

(16)

Språkstimulering

• Rammeplanen punkt 2.5 om språklig kompetanse – «Noen barn har sen språkutvikling eller andre

språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.»

• Hvordan kan barnehagen oppdage og hjelpe?

– Helhetlig observasjon av barnas ferdigheter og utvikling er en del av barnehagens oppgave

– Systematisk kartlegging av et barns ferdigheter, for eksempel i språk, krever samtykke fra foreldrene

– Se Udirs veileder: Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat (2013)

– Temaheftene Om språklig og kulturelt mangfold (2006) og Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (2009)

(17)

Spesialpedagogisk hjelp

• Hvis ansatte i barnehagen er bekymret for et barns utvikling og har oppdaget at barnet kan ha behov for særskilt støtte og oppfølging, kan det bli aktuelt for barnehagen å samarbeide med andre

tjenester i kommunen

• Barnet kan ha særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, jf.

opplæringsloven § 5-7

– Utvikler barnet seg senere eller annerledes enn det som er forventet?

– Fra Udirs språkveileder: De ansatte i barnehagen må være i

stand til å se og vurdere barnas språk i et flerspråklig perspektiv.

Det er viktig å være oppmerksom på at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor vanlig med en noe langsommere progresjon i språkutviklingen

– Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder

(18)

Spesialpedagogisk hjelp forts.

• Foreldrene skal involveres i alle fasene i en sak om spesialpedagogisk hjelp

• Det er krav om samtykke fra foreldrene før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialpedagogisk hjelp

• Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis – trekkes fra foreldrebetalingen

(19)

Samarbeid med foreldre

• Fra rammeplanen punkt 1.8 om samarbeid med barnas hjem

– I møte med foreldre med minoritetsspråklig

bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt.

Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.

(20)

Samarbeid med foreldre

• Minoritetsspråklige foreldre har krav på samme informasjon fra barnehagen som andre foreldre

• Språkutfordringer/kulturutfordringer – hvordan løse dem i praksis?

– Flerspråklige ansatte?

– Informasjonsskriv på flere språk?

– Annet?

• Samarbeid med foreldrene er spesielt viktig ved samarbeid med andre tjenester i kommunen eller eventuell individuell kartlegging av et barn

Informert samtykke fra foreldre

(21)

Overgang fra barnehage til skole

• Fra rammeplanen punkt 5.1 om samarbeid med grunnskolen

– Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem.

• Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene samarbeider med skolene

• Overføring av informasjon om enkeltbarn krever samtykke fra foreldrene

(22)

Særlig om asylsøkerbarn

• Kunnskapsdepartementet har vurdert at barn av asylsøkere ikke regnes som «bosatt» etter § 12a så lenge det ikke er fattet vedtak om oppholdstillatelse eller hvis det er gitt avslag på

søknaden. De har derfor ikke en lovfestet rett til barnehageplass.

– Det samme gjelder enslige mindreårige asylsøkere.

– Først etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og en kommune har tatt dem imot for varig bosetting, regnes

barna som «bosatt» etter § 12a.

• Asylsøkerbarn som går i barnehage, har krav på et tilpasset barnehagetilbud på lik linje med andre barn

– Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder

(23)

Nyttige lenker

– Barnehageloven med forskrifter: www.lovdata.no

– Om satsingen Kompetanse for mangfold 2013-2017:

http://www.udir.no/Utvikling/Artikler-utvikling/Kompetanseloft-pa-det-flerkulturelle- omradet-2013-2017/

– Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelser om barnehageregelverket:

http://www.udir.no/Barnehage/Regelverk/Tolkning-av-regelverket1/

– Barnehagestatistikk: http://ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager – Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-6- 20122013/4.html?id=705981

– Om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder: http://www.udir.no/Barnehage/Regelverk/Tilskudd/

– Direktoratets språkveileder:

http://www.udir.no/Barnehage/Pedagogikk/Veiledere/sprakveileder/

– Kunnskapsdepartementets temahefter til rammeplanen:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter--- rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148

– Veilederen Fra eldst til yngst om overgangen fra barnehage til skole:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/fra-eldst-til-yngst- samarbeid-og-sammenh.html?id=517292

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Det kan være vanskelig å gjennomføre, men det ville vært bra å ha en tospråklig assistent i alle barnehager hvor det går barn med annet morsmål enn norsk. Min mening er

Jeg velger å se på hvordan barnehagen arbeider med å styrke morsmålet til flerspråklige barn i hverdagssituasjoner, med fokus på de barna som har et annet morsmål enn

4 Djuve, Anne Britt og Hanne Cecilie Pettersen (1998), Må de være ute om vinteren? Oppfatninger om bruk av barnehager i fem etniske grupper i Oslo.. barna tilbudt fire timer

Pris i SFO er et kommunalt ansvar, og kommunene kan velge å legge opp til grad- erte satser basert på foreldres inntekt (se egen faktaboks). SSBs barnetilsynsundersøkelse fra

Første ledd gir kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere i oppfølgingen av en bestemt person under 25 år som mottar tjenester

Års- og aldersspesifikk økonomisk inaktivi- tet (årsinntekt < 0,5 G eller uførepensjon) for menn (N = 309 964, født 1967–76) etter høyeste utdanningsnivå (lav utdan- ning

• Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder..

minoritetsspråklige barn i førskolealder skal ikke nyttes til å finansiere tilbud eller rettigheter barna har etter annet regelverk, som for eksempel tiltak for barn med