Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold

Arild Lindgaard Artsdatabanken 26. november 2014 Lillehammer

Foto: Ann Kristin Stenshjemmet

Kort om Artsdatabanken

•

Etablert i 2005

•

Underlagt Kunnskapsdept., som også oppnevner styret

•

”Nasjonalt fellesforetak”, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler

•

Administrativt knyttet til NTNU

•

13 fast ansatte pr. oktober 2014

•

70% av budsjettet benyttes til kjøp av tjenester hos vitenskapelige institusjoner

•

Er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke en kunnskapsbasert forvaltning.

Dette vil myndighetene med Artsdatabanken

• Artsdatabanken skal gi samfunnet oppdatert og lett

tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning, organisasjoner og andre brukere.

• Artsdatabanken skal også være en pådriver i utviklingen av infrastruktur for innsamling og formidling av data om det

biologiske mangfoldet i Norge.

Sentrale oppgaver

Infrastruktur for kunnskapsforvaltning

•

^Artsnavn

•

Naturtyper i Norge

Vitenskapsbaserte utredninger

•

Rødliste for arter

•

Rødliste for naturtyper

•

Risikovurdering av fremmede arter

Ny kunnskap

•

Artsprosjektet

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

•

Artskart

•

Artsobservasjoner

•

Arter på nett

Internasjonalt samarbeid

Artsnavnebasen

•

En dynamisk base der det stadig legges inn nye navn og navnelister

•

Navet for Artsdatabankens arbeid

•

42 495 arter per 20. oktober 2014

•

Vil være Norges komplette

navneregister for arter (norsk, latin og synonymer)

•

Artsdatabanken vil utvikle dynamiske kodelister fra denne til bruk i eksterne applikasjoner

Infrastruktur for kunnskapsforvaltning

Naturtyper i Norge (NiN)

• Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold

• Vitenskapelig plattform

• Beskriver all norsk natur

• Felles begrepsapparat

• Grunnlag for kartlegging av naturtyper

• Grunnlag for

rødlistevurdering av naturtyper

Infrastruktur for kunnskapsforvaltning

Typifiserings- og beskrivelsessystem

Hovedtype 4 (Fastmarks-) skogsmark

Hovedtype 33 Flom-

skogsmark Hovedtypegruppe 1

Fastmarkssystemer (landsystemer)

NATURSYSTEM

HTG 2 HTG 7

HT 1 HT

45

trinndelt miljøgradient (f.eks. kalkinnhold)

trinndelt miljøgradient (f.eks. uttørkingsfare) frisk tørke- svært tør- utsatt keutsatt

kalk- inter- kalkrik svært fattig mediær kalkrik

Grunntype: T23,1 Blåbærskog

Dominans Gran

Tilstands-

variasjon Tresjiktssuksesjons-

tilstand Gammelskog

Tilstands-

variasjon Tresjiktstetthet Middels tett skog Objekt-

innhold Dødvedinnhold Sterkt nedbrutt læger med stor dimensjon Regional

variasjon bioklimatiske seksjoner klart oseanisk Regional

variasjon bioklimatiske soner sørboreal

BESKRIVELSESSYSTEM

NiN 2.0 – Lansering 2015

 Ny og forbedret versjon av NiN

 Sterkere vitenskapelige prinsipper for typifisering

 Større «ryddighet» ift. begreper og nivåer

 Artsdata mer direkte inn på typene

 Naturtyper i Norge – introduksjon

 Egen introduksjonspublikasjon (art. 1 light)

 Kartleggingsveileder

 Egen publikasjon som lanseres samtidig med NiN 2.0 (nettbasert + pdf)

 Naturtyper på nett

 Videreutvikling av Naturtypebasen

 Fokus på navigasjon og funksjonalitet (tilsv. Arter på nett)

 Bedre integrering av innhold

 Lanseringsseminar

Foto: Arild Lindgaard

Tankegangen bak kartleggingsveilederen - prosess

Kartleggingsprosessens 3 deler Del 1

Forarbeid

Del 2 Feltarbeid

Del 3 Etterarbeid

Kart- analyser,

rapport, publisering Prosjekt-

definering, kontrakter,

formål

Eksempler på typiske utfordringer som adresseres:

• Egenskaper knyttet til kartleggingsområdet

• Egenskaper knyttet til materialet

• Egenskaper knyttet til utstyret

• Egenskaper knyttet til inventøren

• osv

Artsprosjektet – ny kunnskap

•

Etablert av Miljøverndepartementet i 2009

•

Målet er å styrke kunnskapen om artene i Norge

•

Ambisjonen er å kartlegge alle flercellede arter av planter og dyr i Norge

•

Kompetansebygging – etablert en forskerskole i samarbeid med Norges Forskningsråd

•

DNA-strekkoding – livets bibliotek

Ny kunnskap

Foto: Geir Mogen

Ny kunnskap om artsmangfoldet

1165 nye arter

Foto: Kristin Brandrud og Arnstein Staverløkk

Ny kunnskap

Vitenskapelig baserte risikovurderinger

• Risiko for tap av arter og naturtyper

• ^Rødlister

• Økologisk risiko knyttet til fremmede arter

• Inkl. Svartelista

Risikovurderinger

Rødliste for arter 2010

Foto: Kjell Thowsen

• >21 000 vurderte arter i 2010

• De aller fleste arter i Norge har levedyktige bestander (LC)

• 22 % står på Rødlista (RE, CR, EN, VU, NT, DD)

• 11 % av artene betegnes som truet (CR, EN, VU)

• Medfører ikke automatisk noen form for vern

• Den viktigste årsaken til at arter blir truet er arealendringer

• 50 % av de truede artene finnes i skog

Hvordan havner en art på Rødlista?

Risikovurderinger

•

Retningslinjer utviklet av Den

internasjonale naturvernunionen (IUCN)

• 26 ekspertgrupper i Norge

•

Arten har en kraftig tilbakegang

• Ikke bare sjeldne arter

•

Arten finnes på et lite område

• Fragmentert (mange små bestand)

• Pågående nedgang

• Store svigninger i bestanden

•

Arten er svært sjelden

Vanlig uer Sebastes norvegicus Foto: «yetdark» CC BY-SA 2.0

Rødlistekategorier

Hva er forskjellen på Rødlistearter og truete arter?

Behandlet

Truet

Fremmed art Uklar taxonomi

Antall rødlistearter i hver gruppe

Regionalt utdødd (125 arter totalt siden 1800) Truete arter (CR, EN og VU)

Nær truet (NT)

Antall arter

Norsk rødliste for arter 2015

Tidsplan og milepæler

•

Vurderingsperiode : januar-desember 2014

•

Innsyn i vurderingene: februar-april 2015

•

Bokproduksjon: 2015

•

Lansering: oktober/november 2015

•

Påvirkning og miljøforhold 2016

•

Brukerundersøkelse gjennomføres nå:

https://no.surveymonkey.com/s/rodlista2015

• Tilsvarende metodikk og kriterier som for arter (+ tilstandsvurderinger)

• Ingen naturtyper er vurdert som

forsvunnet i vurderingsperioden (siste 50 år)

• 80 rødlista naturtyper

• Hvorav 40 vurdert som trua (CR, EN, VU)

• Innspill til ny internasjonal metodikk

Rødlista for naturtyper

2011: Første gang naturtyper risikovurderes

Generelle resultater

Tilstandsendringer

Foto: Rune Halvorsen

Palsmyr EN

Areal- og klimaendringer Dovre

Foto: Lars Erikstad/NINA

Jordpyramide CR

Svært få lokaliteter og i reduksjon av tilstand, Sel i Gudbrandsdalen

• 2320 fremmede arter er påvist i Norge

• 1180 av disse formerer seg i Norge, disse er risikovurdert

• 217 fremmede arter har høy eller svært høy risiko, og er på svartelista

• Risiko ift. norsk natur

Fremmede arter i Norge

- med norsk svarteliste 2012

Hva er spesielt med artene på svartelista?

•

God spredningsevne

•

God tilpasningsevne

•

Stort reproduksjonspotensial

•

Opportunister

•

Konkurransesterk

•

Vektor for sykdommer/parasitter

Edelgran (Abies alba) God dokumentasjon på spredningshistorikk

Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt

Metodikk

Risikovurderinger

Foto: Åslaug Viken

Kjempespringfrø

Impatiens glandulifera

Svært høy risiko

• En kilde for oppdatert

geografisk artsinformasjon

• En infrastruktur for

artsutbredelse, biogeografi og økologi

• Dataeier ansvarlig for datakvalitet

• Direkte data fra 126

databaser med nesten 19 mill. objekter for over

30.000 arter

Artskart

- kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt

Moser i Trøndelag Artskart 21.10.14

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Bruken av Artskart

Trua arter i omegn Lillehammer Artskart 25.11. 2014

•

Kilde for risikovurderinger

•

Et verktøy for arealplanlegging

For hvem?

•

Forskningsinstitusjoner

•

Forvaltningen

•

Konsulentfirmaer

•

Organisasjoner

•

Store grunneiere

•

Privatpersoner

•

Over 30 000 besøk pr måned, fra over 15 000 ulike brukere

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Artskart 2.0

•

Artskart 2.0. beta slippes stegvis fra desember 2014 med nytt brukergrensesnitt og mye ny funksjonalitet

•

Eksport til Miljødirektoratet for forvaltningsrelevante arter

•

Nye datasett som polygoner blir tilgjengelig

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Artskartapp for mobile enheter

•

Stednavnssøk

•

Autozoom til der du er (GPS)

•

Valgbart

• Art

• Artsgruppe

• Rødlistestatus

• Fremmedartstatus

• Geografisk presisjon

• Tidsperiode

• Bilder (>300 000)

•

Flere kartbakgrunner

•

App tilgjengelig

• Google play

• Appstore

http://artskart2.artsdatabanken.no/#

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Artsobservasjoner.no

• Ei digital feltdagbok

• Norges største

kunnskapsdugnad

•

8 500 rapportører har lagt inn mer enn 11 mill. observasjoner på 6 år

• Samarbeid med frivillige interesseorganisasjoner

•

NOF, NBF, NSNF, NEF, NZF i

SABIMA har ca. 150 personer som kvalitetsikrer prioriterte observasjoner

• Sosialt medium for artskompetente

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Utfordring: Mobilisering av data

•

Rapportering i Artsobservasjoner eller innlegging i andre primærdatabaser tilgjengelige i Artskart fra:

•

Konsekvensutredninger

•

Naturkartlegging i fylke og kommuner

•

Kommunale databaser

•

Eksisterende analoge rapporter

•

Notatbøker fra kunnskapsrike amatører og fagfolk

•

Få kunnskapsmiljøer til å kartlegge og rapportere

Field notes

Hvordan rapportere?

• Bli rapportør

• ^{Logg inn}

• Lag funnsted/lokalitet

• (Legg inn medobservatør og prosjektnavn)

• Rapporter i webskjema eller med regneark

•

Artsnavn

•

Funnsted (koordinater)

•

^Dato

•

Antall (individer) eller areal

•

Andre parametre

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Artsobservasjoner 2.0

• Norsk/svensk samarbeid

• Lanseres februar/mars 2015

• Mer brukervennlig

• Prosjektadministrasjon

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Arter på nett

www.artsdatabanken.no/arterpaanett

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

Bruk oss 

Takk for oppmerksomheten og lykke til videre!

Foto: Arild Lindgaard

www.artsdatabanken.no