Møtesteder i Ås
Analyse og planforslag av Ås sentrum
Laget av Linn-Cecilie, Hege & Geir
Laa 250
stedsutvikling
Høst 2010
Gruppe 8b
“UMB-sovepute for Ås”
-Torstein
“Må legge campusaktiviteter i Ås sentrum for å trekke studenter inn i sentrum”
-Collin Ås sentrum om 10 år:
“Mere bebyggelse i sentrum, MEN må være mere restruktiv angående hvordan de ser ut.
Den store hvite blokka er som å komme til Lureby”
-Ingrid s. 3 Innledning
s. 4 Mål
s. 4-6 Definisjon av møtesteder s. 6-7 Avgrensing
s. 8-10 Fysiske forhold s. 11-12 Hvorfor Utvikle Ås s. 13 Bruk av Ås sentrum
s. 14-15Næringsvirksomhet i Ås sentrum s. 15-16 Konklusjon
s. 16 Innledning planprosess s. 17 Visjon
s. 18 Avgrensing
s. 18 Forutsettning for nye m;testeder s. 18-19 Infrastruktur
s. 19 Bolig s. 20 Hotell
s. 20 Næringsvriksomhet s. 21 Kultur/Aktivitetssenter s. 22 Rådhusparken
s. 23 Rådhustorget s. 24-25 Stasjonsparken s. 26 Gågate
s. 27 Oppsummering s. 28 Kilder
Innholdsfortegnelse
Laget av: Linn-Cecilie Martinson, Hege Tvete og Geir Sørmoen
Figur: 2. Vektergården Figur: 1. Rådhuset
I denne oppgaven er analysen av temaet møtesteder i fokus. Oppgaven består av å kartlegge de eksisterende møtestedene i Ås sentrum og hvordan de kan
videreutvikles for å skape et attraktivt sentrum for de som bor i sentrum, studentene, øvrige innbyggere og næringslivet. For å kunne besvare disse spørsmålene, har gruppen valgt å lage en spørreundersøkelse. Vi har og lagt vekt på de fysiske forholdene gjennom en registrering av landskapet. I denne registreringen har vi valgt å ta med spesifikke temakart om de fysiske forholdene, som vi mener er viktig med tanke på hvor møtestedene er i dag. Eller hvor det eventuelt kan komme nye møtesteder.
Spørreundersøkelsen er delt opp i tre deler, hvorav vi har et intervju for tilfeldige mennesker på gata, et intervju for de som driver næringsvirksomhet i Ås og et intervju for utvalgte nøkkelpersoner som passer til temaet. I intervjuet for de utvalgte nøkkelpersonene har landskapsarkitekter, arealplanleggere, ildsjeler, politikere og andre,
vært med på å berike analysen. Mennesker med forskjellig kompetanse og erfaring, mener vi kan gi godt varierte og innholdsrike svar. Totalt er det 37 personer som er blitt intervjuet. 18 tilfeldige, 8 næringsdrivende og 11 nøkkelpersoner.
I teksten er det nevnt ord som noen, flere og mange. I følgende begrep betyr:
Noen 0- 3 personer.
Flere 3-10 personer.
Mange 10-37 personer.
I interjuet for utvalgte hvor det kun er 8 personer som har blitt interjuet, betyr følgende begrep:
Noen 2-3 Flere 3-5 Mange 5-8.
Intervjuene foregikk i forskjellige omgivelser.
Intervjuene for tilfeldige på gata fant sted på kafeer, ute, ved benker i sentrum og utenfor forskjellige butikker. For de som ble intervjuet i gruppen næringsvirksomhet, ble intervjuene holdt i deres butikk/lokale. De utvalgte nøkkelpersonene ble intervjuet på deres kontor eller til avtalt møte på kafeer.
Vi har lagt vekt på å få en stor spredning i alder, samt jevn fordeling av kvinner og menn, slik at analysen blir bredest mulig.
Vi intervjuet personer mellom 6 og 70 år.
Spørsmålene ble tilrettelagt for de yngste.
Vi ønsket i utgangspunktet å intervjue
mennesker med annen etnisk bakgrunn, men opplevde at det var vanskelig å få dem til å la seg intervjue.
Dette har påvirket vår analyse ved at de fleste svarene kommer fra mennesker som har vokst opp i Norge.
Grunnen til at vi har valgt å legge vekt på spørreundersøkelse, er fordi vi mener at medvirkning fra de som har tilknytning til Ås, kan gi oss spennende svar og innspill, kombinert med våre egne meninger og svar fra andre analysemetoder. Kombinasjonen av disse tre intervjuene samt registreringen av det fysiske forholdet, har gitt oss informasjon som vi har tolket gjennom analysen.
Innledning
Figur: 3. Kveldsbilde av sentrum Figur: 4. Togstasjon
Vår definisjon av møtesteder.
Møtesteder kan defineres som et geografisk avgrenset område hvor flere mennesker møtes og samles. Eksempel på møtesteder kan være torg, gågater, miljøgater, kafeer, lekeplasser, en benk osv. Det er spenningen mellom rommet og den menneskelige tilstedeværelse som definerer møtestedene.
Det vi vet er viktig er at det i stor grad
handler om å skape bånd mellom mennesker.
I dag der det bygges mye boliger i høyden, er vi avhengige av gode utemiljøer der alle kan møtes uavhengig av alder, kjønn og kulturell bakgrunn. På steder med store forskjeller eller steder med to karakteristiske arenaer kan også møtesteder ha en viktig funksjon som brobygger mellom ulikhet.
Et godt eksempel på det er spørsmålet som stadig gjentas: Hvordan få studentene og innbyggerne i Ås til å møtes mer?
De intervjuede sin definisjon
Det er flere måter å definere ordet møtested på. Man kan skille mellom direkte og indirekte eller formelle og uformelle møtesteder. Noen mener at møtesteder er avtalte plasser hvor man treffer andre mennesker og hvor man kan ha et sosialt samvær med flere personer. Andre mener at et møtested bare er et tilfeldig sted hvor man av naturlige årsaker treffes eller støter på andre.
Mål Møtesteder i Ås
Problemstilling:
Hvordan kan vi via befolkningen kartlegge
eksisterende møtesteder og se muligheten for utvikling av nye, eventuelt videreutvikling de eksisterende.
Hovedmål/Langsiktig mål:
Kartlegge møtestedene i Ås sentrum, og planlegge en videre utvikling av nye møtesteder.
Mål for Analysen 1:
Kartlegge de sosiokulturelle forholdene i Ås sentrum, gjennom en spørreundersøkelse.
Mål for Analysen 2:
Kartlegge de fysiske forholdene i Ås sentrum.
I intervjuet for tilfeldige på gata spurte vi hva de definerte som et møtested. Her fikk vi mange varierende svar. Et felles trekk som gikk igjen i svarene var at folk definerte det som et offentlig sted hvor det var mulighet til å sette seg ned å hvile. Bokkafeen Lesestedet var også et populært svar, og mange påpekte det som en direkte definisjon av ordet møtested.
Et annet svar var så enkelt som ”et naturlig knutepunkt”. Et åpent svar, men det forteller mye. Dekker både de formelle og uformelle møtestedene. For noen var aktiviteter en viktig del av møtestedet. Hvor man kunne ta nytte av kulturelle tilbud, møte venner og slå av en prat. Et svar som skilte seg ut var at en gutt på 18 definerte ordet møtested som et sted hvor man treffer nye mennesker.
Vi fikk også de som driver med næring i sentrum til å definere hva de mente med møtesteder. Marianne på Lesestedet påpekte at det var et sted man kunne treffes uavhengig av generasjon eller bakgrunn. Dette
”Hvor man treffer nye mennesker”
Figur: 5. Lesestedet
Figur: 6. Ås Bibliotek
Figur: 7. Kiwi bygningen
fremhever noe viktig. Har norsk- etniske personer samme møtesteder som mennesker med annen bakgrunn?
Et annet godt poeng kom fra Kari-Anne som er daglig leder ved Kamille. Hun definerte et møtested som:
”Et godt sted å være, med god kaffe og te, stedet må være sentralt og lett tilgjengelig”. Tilgjengelighet er en viktig faktor for vårt tema.
De gode møtestedene som skal inkludere flest mulig, må ha god tilgjengelighet og være tydelige. Men da kan man også vurdere om alle møtesteder bør dekke alles behov? En av dem vi intervjuet synes det var for få eller ingen møtesteder for spesielt interesserte. Mange definerte også sin egen bedrift som et møtested. F. eks Åstorget kafé.
Da vi spurte nøkkelpersonene om hva de mente med møtesteder, fikk vi svar som; naturlige treffpunkt, konserter, der mennesker kan gjøre noe sammen, der en kan treffes for å prate, formelle og uformelle møter, kan være offentlig eller privat, kan være kulturelle møtesteder, steder hvor den offentlige samtalen foregår og naturlige knutepunkt.
som ble nevnt ferre ganger var, skiløypa, UMB, bruktmarkedet, GG-hallen, Samfunnet, eldresenteret, legen, togperongen, tannlegen, postkontoret, Maxbo, Ås kafé, Kiwi, rådhuset, skoleveien, toget til Ås, dagligvarebutikker, minibanken, landbruksmuseet, andedammen, Vinterbro, frisørsalonger, Midtgard
ungdomshus, rådhusparken, ramlapinnen og
møter i lag og foreninger.
Et annet spørsmål som vi spurte de tilfeldige og utvalgte nøkkelpersoner var om nordmenn og andre med ulik bakgrunn/religion har de samme møtestedene. De fleste kunne ikke besvare dette spørsmålet, men Espen på 44 mente at det virket som at innvandrerne på Ås var godt integrert. En student fra UMB fortalte at studenter hun kjente fra Nepal, arrangerte ofte middager sammen på Pentagon. Flere nevnte at de hadde hørt om Ås internasjonale kvinnegruppe. En nevnte at biblioteket var et godt sted der forskjellige mennesker kunne møtes.
Møtesteder i Ås
Hvilke, hva, hvor?
Et annet spørsmål var om de forskjellige personene kunne forteller hvor eller hva møtestedene i Ås er. Og hvilke møtesteder de brukte selv. Av de tilfeldige vi intervjuet på gata, var det mange som brukte lesestedet og Ås stasjon som møtesteder. Det var her mange påpekte at de stedene var populære for å slappe av å ta seg en kaffe. Mange brukte også biblioteket. Sondre på 18 år fortalte at det var få utesteder i Ås, men at Buggen pub og restaurant ble brukt en del. Flere mente at det var få tilbud på kveldstid.
Da vi spurte nøkkelpersonene og de
næringsdrivende om hvilke steder de brukte, var det flere som nevnte arrangerte møtesteder, som. f eks. 17.mai ved Falsenstøtten. Flere nevnte også at de rett og slett heller møttes hjemme hos folk, og påpekte at det var få naturlige møtesteder i Ås sentrum.
De mest brukte møtestedene som gikk igjen hos de samtlige grupper var, Kamille, Buggen, Ås stasjon og Lesestedet. Andre møtesteder
I denne analysen har vi valgt å la de som ble intervjuet, avgrense sentrum. Vi ga de vi spurte et kart som vi tidligere hadde valgt ut på grunnlag av diskusjon i gruppen, om at vi ønsket å sentrere området rundt rådhuset. Grunnen til at vi ikke har avgrenset sentrumsområdet selv i denne sammenhengen, er fordi vi ikke vil la dette begrense oss i forhold til neste oppgave.
Denne handler om å utvikle en plan for Ås sentrum med tanke på å skape et attraktivt sentrum for fastboere, studenter, tilreisende og næringsliv.
Figur: 9. Dette kartet viser hvor Ås kommune har markert sentrumsområdene.
Figur: 8 Bilde viser møtestedene i Ås etter hvor mange gang de er nevnt av de vi interjuet
Avgrensing
Definisjon av møtesteder
Tegnforklaring
Alle markeringer Tilfeldige
Utvalgte nøkkelpersoner Næringsdrivende
Figur: 10. Hver farge representerer den gjennomsnittlige oppfattningen av sentrumsområdet til tre forskjellige gruppene vi interjuet i spørreundersøkelsen. Hver person fikk i oppgave å markere på kartet hvor de selv mente var Ås sentrum.
Avgrensing Avgrensing
I spørreundersøkelsen fikk hver person utdelt et kart hvor han/henne skulle markere hvor de mente at sentrum var.
Da alle personene var spurt la vi inn alle kartene i photoshop for å hente ut alle de forskjellige markeringene. Dette resulterte i et kart hvor vi kunne trekke frem de forskjellige gruppene sine meninger (se kart, Figur: 10). Vi valgte også å la alle markeringene være med.
Figur: 12
Innbyggere 1.1.2010: 16 386
Folkemengde 1995-2010 og framskrevet 2011-20301
Figur: 11. 1Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst)(SSB)
Ås sentrum er inne i en positiv utvikling, i forhold til leilighets- og næringslokaleutbygging. Den gamle brannstasjonen er revet for å gi plass til ny næringsvirksom og flere leiligheter. Erik Johansen-bygget skal utvides i begge ender og det er snakk om at nabobygget skal rives og bygges opp med større plass til næring og flere leiligheter. Der DNB holder til skal det bygges på en etg.
for boliger ( info fra Ordføreren og Jan Erik Johansen m.fl) Befolkningsprognosen for Ås Kommune(SSB) viser en vekst på over 6 600 mennesker de kommende 20 år. Den 01.01.2010 var folketallet 16 386 og i 2030 er det forventet en befolkning på 23 000.Det faktum at 22 av 29 svarer et kontant nei på spørsmålet om det er steder de unngår eller føler seg utrygg her på Ås, kan tyde på et godt bymiljø.
De næringsdrivendes tilbakemelding på hvordan de ser for seg sin egen bedrift om ti år er delte: ” Den går bra”, ”håper på det beste”, ”kafeen lever videre, men jeg har gått et annet sted”, ”cirka som nå, men enda bedreutvalg, mer oppgradert interiør”, ”ikke veldig forandret”, ”håper forretningen er, men jeg er ikke her da”, ”ikke sånn som nå, delt opp, noe er igjen”. Dette kan tyde på at kommunen bør ha en tydelig og fremtidsrettet plan som folk har tro på.
Derimot er flere positive til Ås sentrum om ti år: “kan bli fin om all utbygning skal skje”,
“håper det blir like populær som Drøbak”,
“kan kanskje bli bra, ett yrende folkeliv, håndverkssteder(små koselige steder)”, “litt mer utbygd”, “fått det vi mangler her”, “mye større, mer koselig”, “kanskje noen flere butikker/boliger”, “stillstand”.
Ekstremt godt Godt Middels godt Lite godt Overhode ikke Annet
Av de 37 vi spurte svarte 8 ekstremt godt.
15 stk godt og en person var mellom eks- tremt godt og godt. 4 svarte middels godt og en :helt greit.
Innen de næringsdrivende svarte 7 av 8 at de trivdes godt på Ås.
Denne tabellen er et resultat av spørsmålet “Trives du i Ås”
Hvorfor Utvikle Ås?
1905 Figur: 13
Utviklingen av Ås sentrum fra 1905 -2010.
2010 Figur:17
1965 Figur: 15
1935 Figur: 14
Historiske kart
Her kan vi se utviklingen fra 1905 hvor store deler av Ås bestod av åpne jordbruksareal. Veier krysses og en kan allerede se utviklingen av et naturlig knutepunkt.
I bilde fra 1997 kan vi se at Drøbaksveien er lagt utenfor sentrum.
Fra 1997 til 2010 er det ikke store synlige forandringer, men fortetting av sentrum har startet med leiligheter i høyden hvor Kiwi er i dag.
1997 Figur: 16
Figur: 18 Fasader i sentrumsområde
Når en som tilreisende til Ås stiger av toget blir en møtt av en gammel stasjonsbygning i rød/orange liggende panel. På framsiden av stasjonen er det en liten grønn hageflekk med bord og stoler for de som har anledning til å slå seg ned. Når blikket vendes mot sentrum får en øye på en stor lys 6 etasjes murbygning.
Bygningen framstår som en stor vegg som hindrer sikt inn mot
sentrumskjærnen.
Fysiske forhold
På den andre siden av den lille åpne plassen, ligger et nedlagt hotell, i påvente av å bli leiligheter. 1. etasjen består av murstein i kombinasjon med store utstillingsvinduer. Etasjen over er dekt med stående panel. Denne fasaden strekker seg mot blomsterbutikken på hjørnet. Mellom
”hotellet” og den lyse høye bygningen er det en siktlinje som strekker seg opp til rådhuset og videre forbi. Den lille åpne plassen mellom disse bygningene er todelt, med asfalt på nedre del, som nå er vei/parkering og fortau, mens den øvre delen er hellelagt. Et smalt skråstilt blomsterbed skiller disse flatene.
Går du videre til veikrysset, er det gode siktlinjer i begge retninger. Husfasaden til Lesestedet/DNB består av store vindusspeil kombinert med okergul murstein som, rundt hjørnet går over til horisontalstilte altanrekkverk kombinert med rødt liggende panel.
Forholdet mellom ”hotellet” og ”den hvite murfasaden” skaper en romlig gatefølelse, og en opplever diverse hinder som gjør at gaten blir oppstykket. Parkeringsplasser og trafikk virker forstyrrende i rommet og gjør at man raskt passerer forbi. Enkelte dager i året, spesielt i helgene, blir det satt ut markedsboder. Dette skaper raskt et byliv som gjør at flere mennesker samles her. Dette viser at området har et stort potensiale til å bli noe mer enn det er i dag.
DNB blokkens okergule og røde fasade går over i en stålplate/vindusfasade, som igjen står skulder mot skulder mot den hvite murfasaden en ser fra togstasjonen, nå i 3 etasjer. Det neste øyet ser er et 3 etasjes gammelt hvitmalt trehus, innimellom trær og skulpturer. Til venstre for dette igjen ligger en tre etasjes høy bygning, femdelt i horisontale striper hvorav tre av dem i lysgrå betong med tydelig struktur. Rådhuset er det neste bygget med stor lys/grå betongflate til høyre et åpent steindekt flate og et nytt bygg med tydelig 6 delt flate. 3 av de horisontale stripene er i steinstrukturbetong og disse er bygd slik at vinduene står et i ly et stykke innenfor.
Området mellom butikkfasadene på den ene siden og rådhuset på den andre, er det en stor asfaltbelagt parkeringsplass, en asfaltert toveiskjørt gate og et asfaltert fortau inn mot butikkene. Som skille mellom veien og parkeringsplassen er det plenbelagt dekke og to rekker med trær. Mellom
parkeringsplassen og den høye rådhusveggen til høyre er det enda en rekke med svenskasal, som for å dekke husfasaden. Rett foran rådhuset er det et større åpent område med plen, en skulptur og noen trær.
Står du fortsatt ved gatekrysset med togstasjonen i ryggen ser du rett på
malerbutikkens to etasjes gråe bygningsplater.
Til venstre ligger vektergården med sin røde mursteinsfasade.
Fysiske forhold
Bevegelse motorkjøretøy, liten aktivitet/trafikk Bevegelse motorkjøretøy, stor aktivitet/trafikk Bevegelse fotgjengere/syklende
Ofte besøkte steder
Figur: 19
I denne registreringen har vi sett på bevegelse/aktivitet gjennom sentrumskjernen. Dette er for å se hvor det er naturlig å legge nye møtesteder og eventuelt påvirke folks bevegelser mot disse stedene.
I denne analysen har vi fått inntrykk av at folk har veldig varierende innblikk i hva Ås har å by på, og hvordan sentrum fremstilles i dag. Hvordan en ser for seg sentrum om ti år, var et av spørsmålene i intervjuet. Mange trodde Ås kom til å bli det samme som det er i dag. Flest personer påpekte det kom til å bli mye boligutvikling, som igjen påvirker at det blir mye mer folk. En nevnte at det kom sikkert til å bli færre landbruksjorder, men håpet selvfølgelig ikke på dette. Åtte personer hadde tro på at det ble større utvalg av butikker. Fire personer hadde tro på et penere sentrum. Andre svar var; mer studenter, flere restauranter og forhåpentligvis vinmonopol.
”Jeg håper Ås blir like populært som Drøbak”
Dette var svaret vi fikk, da vi spurte en næringsdrivende om hva han synes om Ås’
estetiske uttrykk. Det var generelt få positive inntrykk folk hadde. Et annet svar vi fikk var:
” Ås sentrum ser ut som en kaotisk suppe, og er det noe estetisk i det hele tatt”?
En person fortalte at hun hadde ikke hørt noen skryte av Ås, og en påpekte at det var mye løv og søppel i sentrum. Personen synes det gav bedre inntrykk da det kom rabatter med blomster.
De positive svarene vi fikk, var at Ås var som en gammel koselig liten bygd, og noen fortalte at landbruksjordene betydde mye.
Soleksponert område Trær, høyere enn 3 m
Skygge kl 14.30 4. september 2010
Asfalt, gate/vei
Asfalt, fortau/gangsti Asfalt, parkering Heller/steinlagte felt Busker/trær
Gress/plen
Figur: 21 Figur: 20
Fysiske forhold
Ås er en svært så grønn landbrukskommune, med store, luftige, åpne langstrakte
jordbruksområder. Deler av disse strekker seg helt inn mot sentrumskjernen, slik at en trenger ikke gå mange skrittene fra Ås tog stasjon for å få dette inntrykker. I sentrum er det asfalt som dominerer bildet. Et
utbredt veisystem, store parkeringsplasser og asfaltdekte fortau gir fort et grått by preg.
Grønne lunger er spredt rundt i sentrum. En minipark foran tog stasjonen. I forbindelse med rådhuset har vi en plenbelagt stripe foran
”ryggfasaden” med mange trær på rekke og rad. Til venstre for denne har vi en middels stor plen med noen trær, og på vestsiden har vi et stort grønt rekreasjons område med høye gamle trær, opp mot Åsgård skole.
Ellers er det en stor grønn lunge ved Tandberghuset, men denne er privat, slik store deler av de grønne områdene på Ås er.
Grønnstruktur
Denne registreringen viser de grå kontra de grønne sonene. Selv om området ser grønt ut ovenfra, oppleves sentrum som grå og asfaltert Høye trær og skygge påvirker trivselsfaktoren.
Soleksponerte områder kan være aktuelle områder for møtesteder utendørs.
Sentrum i Ås domineres av forbipasserende som går av toget, og skal videre til UMB. Det er også en del mennesker som sitter utenfor kioskene og kafeene og slapper av. Ut i fra undersøkelsen kan man si at de fleste bruker dagligvarebutikkene flittig, men annen handel finner sted på Vinterbro eller i Ski. I denne sammenheng forteller tre personer at de ikke savner større utvalg av butikker i sentrum fordi det er så lett å komme seg til andre steder.
Vi spurte også hva skulle til for at de næringsdrivende, utvalgte og tilfeldige ville brukt sentrum mer.
De næringsdrivende svarte; dersom det var flere alternativ enn det er i dag, større utvalg av butikker, klesbutikker, en god restaurant og flere kafeer.
De tilfeldige svarte; flere steder å sette seg ned, butikker,
arrangementer, bedre utesteder for ungdom, musikktilbud, bakeri, flere markedsdager, spesialbutikker, flere kulturtilbud, flere
fritidstilbud, at Ås spiller på landbruket og et sted som var integrert med UMB.
Gutt 18, fortalte at han var fornøyd med sentrum slik det var i dag.
En jentegjeng fortalte at sentrum burde hatt fontener og flere grønne områder.
I intervjuet for de utvalgte svarte dem følgende; Større park, mer liv, arrangementer som kokkedag, kick off, utedag og noe som gjør at UMB ble mer synlig i sentrum. En sa at vinmonopolet ville skape sterkere strøm mot sentrum, flere sa: bakeri, restaurant, en sa: ”Nytt rådhus, et moderne bygg med mye glass”. En annen fortalte at nav burde hatt en annen plassering enn det har i dag.
Tidsforbruk i sentrum
5 - 10t
0 - 5 t 10 - 15t 15 - 20 t Vanskelig å Ikke svart
svare på.
”I lokalet hvor nav er, burde det vært noe annet”
16 pers.
5 pers.
2 pers. 1 pers. 3 pers. 3 pers.
Er Ås et godt sted å vokse opp? Som barn, ungdom, voksen og pensjonist?
Er det noen steder du helst unngår, eller føler deg utrygg her på Ås?
Eks-tremt godt
Mid-dels godt
Lite
godt Over-
hode ikke
Tja, virker slik
Ja, tror
det Deffini-
tivt Vet ikke Ja
Godt
Vi lurte på om Ås var et godt sted å vokse opp? Som barn, ungdom, voksen og
pensjonist. Stort sett mente folk at det er det.
En svarte at det var bra å være student her, en mann på 65 år sa det var to bra fritidsklubber for ungdom her. Ett par stykker mente Ås var et bra sted for barn og pensjonister, men ikke så bra for ungdom og voksne fordi det mangler tilbud til disse. Ordføreren kunne fortelle at en undersøkelse fra 90- tallet viste at folk måtte bo her i 15 år før man fikk tilhørighet til stedet.
Her svarte 22 av 29 et klart NEI.
Tre svarte nei, men kommenterte at det var steder man unngikk fordi det bodde kjipe folk i et område, den lange forblåste veien langs jernbanen, steder hvor gatelyset var avslått på mørke netter og smale gater utenfor sentrumskjernen. Blokka og videregående ble også nevnt som steder man helst unngikk. To personer svarte ikke.
Sentrumsbruken i fritidssammenheng varierte fra en halv time til oppimot 20 timer.
For å få bedre oversikt har vi valgt å legge svarene inn i følgende grupperinger: 0-5 timer, 5-10, 10-15, 15-20, vanskelig å svare på og ikke svar. Svarkategorien: lite og veldig få er lagt inn under 0-5 timer.
Figur: 22
Figur: 23
Bruk av Ås sentrum
Figur: 25 Kiwi bygningen Figur: 24 Erik Johansen
Figur: 26 Fargerike Ås
Næringsvirksomheten i Ås sentrum i dag domineres av dagligvarebutikker og frisører, og ut i fra intervjuene fra næringsdrivende i Ås var det mange som fortalte at det er lite populært å etablere seg her. Flere fortalte at det var ren tilfeldighet at de startet sin bedrift. Tuan fra NT kiosk forteller at det nå er blitt mer attraktivt å etablere seg enn før, men at det er dyrt. Flere fortalte at de valgte å etablere seg her pga studentmiljøet.
Vi spurte også om hva som burde blitt gjort for å få sentrum mer attraktivt. Her var det mange som mente at vinmonopolet kunne vært med på å få flere til å handle i sentrum. Det ble også nevnt at det ville trekke studentene og holde dem mer i sentrumskjernen. Mange nevnte også at en restaurant som ikke bare solgte pizza, kunne blitt populært. Bakeri var også et alternativ som mange savnet.
Hvilket omdømme Ås har, var et av spørsmålene i intervjuet for næringsdrivende og til de tilfeldige på gata. Her fikk vi litt forskjellige
svar. Næringsdrivende hadde hørt at det var mye studenter her, og det var en faktor som spilte inn da de ville etablere seg. En av de tilfeldige vi spurte hadde god kjennskap til området, og mente at Ås hadde rykte på seg for mye narkotika og rusmisbruk. Flere hadde hørt at Ås var et sted med spesialbutikker og godt miljø. Personen påpekte Azur som en spesialbutikk, der folk kom og besøkte Ås bare på grunn av denne butikken.
Hvordan stoppe handelslekkasjen til Ski og andre steder, var et spørsmål vi stilte de næringsdrivende. Flere ville generelt ha et større utvalg av foretninger, hvorav 3 av 8 ville ha flere klesbutikker.
Et godt poeng kom fra Lars, daglig leder av sykkelbutikken i sentrum. Han sa at da må vi begynne å se på oss selv. Hvis vi vil ha et sentrum i Ås, så må de selv sørge for å bruke det.
Et annet viktig poeng kom fra Marianne, eier av Lesestedet. Hun mente at kommunen måtte ha en helhetlig plan for fremtiden, slik at folk kan ha troen på sentrum, og ha lyst til å etablere seg. Hun mener og at et tettere samarbeid med UMB kan være positivt.
Næringsvirksomhet
Figur: 27 17 Mai fering på Ås
Personene i spørreundersøkelsen har gitt mange innspill som kan brukes videre til planlegging av Ås sentrum. Medvirkning fra folket har vist at det trengs større utvalg av møtesteder, og flere tydelige møtesteder for forskjellige målgrupper.
Registreringen av de fysiske forholdene har fått oss til å forstå at det trengs flere grønne lunger i sentrum. Dette viste seg også i spørreundersøkelsen da tre jenter fortalte at de savnet mer vegetasjon og annen utsmykking i sentrum.
Grønne omgivelser påvirker menneskets sinn og underbevissthet i forhold til trivsel og tilhørighet.
En eventuell opprusting av sentrum, vil gjøre at flere mennesker vil oppholde seg i sentrum, som igjen fører til at det trengs flere møtesteder.
Man kan også vise til befolkningsstatistikken som forteller at det vil bli en økning av
befolkningen på 6600 personer på 20 år. Dette viser at det vil bli mer behov for boliger, som gir behov for flere utearealer. I analysen for bevegelseslinjer kan vi se at en stor gruppe mennesker strømmer gjennom gaten mellom Kiwi og biblioteket hver dag. Dette er et område vi synes har stort utviklingspotensial i forhold til videre planlegging av Ås sentrum.
Spørsmålet om nordmenn og andre med ulik bakgrunn har de samme møtestedene, kan vi konkludere med at vi ikke klarte å finne svar
på i denne analysen. Som nevnt tidligere, var det vanskelig å få enkelte av dem til å la seg intervjue.
Et spørsmål vi spurte oss selv innad i
gruppen, var om alle tilrettelagte møtesteder bør dekke alles behov. Det kan se ut til at vi i neste fase bør gå nærmere innpå dette temaet fordi vi analysen har fått frem mange forskjellige syn på hvilke møtesteder som må til for å få et mer attraktivt sentrum.
Som en sluttkommentar kan vi si at Ås sentrum har et stort potensiale for flere møtesteder av ulik karakter. Men at vi må være realistiske med tanke på den fysiske arealbegrensningen.
Eier av Pizza Baron synes det var dumt at butikkene stenger så tidlig, og fortalte at det var nok en god grunn til at mange valgte å handle andre steder. Flere mente at en god restaurant kunne berike sentrum.
Vinmonopolet ble også tatt opp.
3 av 8 fortalte at bedriften ikke gikk så bra, 4 av 8 fortalte at bedriften enten var begynt å gå bedre eller nå gikk bra. 1 bedrift skal åpne i oktober.
Konklusjon
Næringsvirksomhet
I konklusjonen fra analysen kom det frem flere områder vi må jobbe videre med i planforslaget. Må alle tilrettelagte møtesteder dekke alles behov? Hvor er det naturlig med nye møtesteder, og hvilke? Vil en opprustning av sentrum føre til økt trivsel og gjøre at flere vil oppholde seg der? Dette er noen av spørsmålene vi vil jobbe videre med i planforslaget, og har defor valgt å videreutvikle problemstillingen fra analysen:
Hvordan tilrettelegge nye møtesteder, samt videreutvikle de eksisterende, med fokus på grønne omgivelser?
Under intervjuene fikk vi avdekket at folk i Ås hadde ulike møtesteder men at flere nevnte de samme stedene. Vi ble også klar over at de samme menneskene hadde ulike ønsker når det gjaldt nye møtesteder/treffpunkt, selv om det var noen ønsker som
gikk igjen hos flere/noen. Større utvalg av butikker, flere restauranter, vinmonopol, flere grønne lunger i sentrum og bakeri, var noen av de nye møtestedene folk ønsket.
Med disse ulike ønsker blir det naturlig for oss å konkludere med at noen møtesteder kan dekke flere aldersgrupper/behov og andre møtesteder for en mer spesifikk målgruppe.
Analysen for bevegelsesmønsteret i Ås viser en stor strøm av mennesker gjennom gaten mellom Kiwi og bibliotekfilialen, hver dag. De går fra Ås togstasjon opp mot UMB, eller fra boligområdene på Ås til togstasjonen. På spørsmål om
møtesteder viser svarene fra de intervjuede at Lesestedet , Ås togstasjon, Kamille og Buggen er oftest nevnt. Biblioteket, NT kiosken, Babylon Pizza og nærbutikken ble nevnt mellom 1-5 ganger og siden de fleste stedene er sentrert rundt dette området faller det naturlig å komme med forslag til videreutvikling av dette området. Vi vil gjøre om denne gatesnutten til gågate.
Registrereingen for grønt områder,
kartlegger at store deler av Ås sentrum har asfalt dekke og store deler av dette igjen er parkeringsplasser. Dette får oss til å tenke at her trengs det flere grønne lunger og omdirigering av parkeringsplassene.
Den forventede befolkningsveksten fram til 2020, på rundt 6 600 mennesker, samt
Innledning Planprosess
fortettningspolitikken, bekrefter behovet for et større grøntområde for rekreasjon.
Gruppen har valgt å arbeide med ett overordnet forslag til hvordan Ås’
møtesteder kan videreutvikles samt
tilrettelegging av nye. Vi har ulike endringer som ikke nødvendigvis har direkte med temaet vårt å gjøre, men som underbygger behovet for flere møtesteder.
De største endringene består i å lage gågate mellom Kiwi og det midlertidige biblioteket, legge togsporet under bakken, lage ny park over togsporet, flytte enkelte leietagere inn i andre bygg, foreslå
nybygg for næring og bolig, lage en større barnevennlig park i tilknytning til rådhuset, lage torg foran rådhuset, planlegge hotell og skape nye aktivitetshus. Disse tiltakene mener vi kan knytte menneskene fra begge sider av togsporet sammen. Sentrum vil få en kjerne og vil gi stedet større identitet.
Folk vil føle tilhørighet og beboerne på Ås får et sentrum de kan være stolt av.
Figur: 28 Ås togstasjon.
ÅS SENTRUM- DET
GRØNNE
MØTESTEDET Ås kommune fremstår som en landbrukskommune med et åpent duvende åkerkledt landskap. Kollektivtrafikken har en sentral plass i sentrum og muligheten for kjøp av økologisk og kortreist mat er og til stede. Sentrum der i mot er vel utstyrt med asfalt, parkeringsplasser og annen grå belegging. I planforslaget vil vi endre på dette grå utrykket, og videreføre Ås som grønn kommune, inn i sentrum.Grønne vegger og tak, uteleker i naturlig trevirke, økologisk matservering hos kafeer, parker, grønn gressarmering og annen grønn vegetasjon skal være med på å underbygge visjonen om Ås sentrum som det grønne møtestedet.
Forskning viser at menneskets trivsel øker med grønne
omgivelser. Trivsel fører til økt tilhørighet. Dette er viktig med tanke på boligfortettingen.
Vegetasjon på bakkenivå, vegger og tak tar opp CO2,
forurensning og støvpartikler fra luften. Disse tiltakene vil være med på å opprettholde lutkvaliteten i sentrum.
Når man stiger av toget, går gjennom undergangen og opp til overflaten, er det en stor grønn park det første man møter.
Velkommen til det grønne Ås!
Visjon
Figur: 29 Ønsket stemning i Ås sentrum. Figur: 30 Ønsket uttrykk i Ås.
Forutsetninger for nye møtesteder
Infrastruktur:
I forbindelse med at toget legges under bakken, må det være flere underganger.
Vi beholder den ene undergangen som er i dag, fordi den er i nær tilknytning til det kommende hotellet. Den andre vil være i tilknytning til kafeen på togstasjonen.
Drøbakveien mellom Esso og Rema må heves til bakkenivå. Parkeringshuset som skal ligge øst for sentrum skal ha 3 etasjer over bakken og 2 etasjer under. Da vil det bli plass til ca 400 biler. Det skal ha en rund form for å utnytte arealet mest mulig. Flere av sentrumsparkeringene fjernes og bilene omdirigeres til parkeringshuset.
Gaten mellom Kiwi og det midlertidige biblioteket blir avsperret for trafikk. Krysset i enden av Moerveien ved Ås Avisen blir lagt om. Andre veier blir beholdt slik de er.
Avgrensing
Figur: 32 Konseptskisse: Parkeringshuset er tenkt transparent med grønt inn/utkjøringsparti og delvis grønne vegger.
Bussholdeplassen ligger i dag, vest for tog- sporet, ved Ås togstasjon. Vi velger å legge den rett foran det nye hotellet for å få mer areal til parken og gjøre det enklere for de reisende.
Vi har i fase 2, avgrenset sentrum dels i trå med de intervjuedes markeringer på kartet, og dels etter de områdene vi mener er vesentlig for vår visjon om sentrumsutviklingen. De markerte områdene er de områdene vi har valgt å arbeide med i
planprosessen.
Figur: 33 Konseptskisse: Flytting av bussholdeplass.
Figur: 31 Kart: Vår avgrensing og oversiktskart.
Hotellet
Tegnforklaring
Vår avgrensning Infrastruktur Boligfortetting Park/Torg
Aktivitetshus/aktivitetssenter Næringsvirksomhet
Forutsetninger for nye møtesteder
Infrastruktur:
Som følge av en forventet befolkningsvekst på over 6 600
mennesker de neste 20 år står Ås kommune ovenfor en utfordring når det gjelder å finne nye områder egnet til utbygning. På
landsbasis oppfordres kommunene til ikke å bruke dyrket mark til nye boligfelt, samtidig som de ønsker flere boliger i nærheten av allerede eksisterende kollektivtrafikk, for å redusere CO2 utslippene. Vår plan er derfor å legge togsporet under bakken ved Esso’n nord for Ås sentrum og videre forbi postkontoret i sør.
Fordelene ved dette tiltaket er:
• Store areal frigjøres til bolig/næringsutbygging
• Sentral beliggenhet
• Stort areal til sentrumspark og nye møtesteder sommer og vinter
• Ungdommene ved vg skole kan bruke parken i matpausen
• Småbarns foreldre og eldre kan kose seg i parken på dagtid
• Rekreasjonsområde for alle aldre
• Sol disponerte områder
Ulemper med å legge togsporet under bakken:
• Stor økonomisk investering
• Forbipasseredne ser ikke Ås sentrum
Bolig
Vi velger å legge boligområdene, for leie- og selveierleiligheter, nors/nordvest
i området opp langs Drøbakveien. Fra Brekkeveien til parkeringshuset. Det andre boligfeltet blir sør for Ås togstasjon, der hvor parkeringsplassene er i dag.
Parkeringsplassene legges under husene.
Leilighetskompleksene får grønne
vegetasjonsvegger og takterasser med hager.
Figur: 34 Det nye parkeringshuset, med klatreplanter rundt fasaden.
Figur: 37 Hus med grønne vegger.
Figur: 38 Stemning fra tak terrassen
Figur: 39 Hage på taket.
Figur: 35 Inngangen/innkjøringen til det nye parkeringshuset.
Figur: 36 Kart.
Boligområdet
Parkering Flytting av veikryss
Forutsetninger for nye møtesteder
Økt fortetting og opprustning av sentum, vil føre til at flere mennesker benytter seg av ulike aktiviteter og arrangementer.
Flere arrangementer, vil gi økt behov for overnattingsmuligheter for de som velger å besøke Ås.
Området vest for Åsgård skole er regulert til hotell og næringsvirksomhet. Dette mener vi ødelegger Ås’ karakteristiske landskap, og velger derfor at hotellet skal få plass i sentrum. Her ligger det nær alle fasiliteter som tog, buss, matvarebutikker, restaurant og mye mer. I tillegg er det nært det kommende aktivitetssenteret.
Stasjonsparken er også i nær tilknytning.
Hotellet skal ha grønne fasader og en kafé/
restaurant i 1.etg som serverer kortreist mat.
I Moerveien hvor NAV og DNB befinner seg i dag er det tydelig preg av næring som holder seg innenfor lokalene. Dette er en gate med stort potensial for mer aktivitet og utendørs handel. Vi har derfor valgt å flytte NAV og DNB til det kommende bygget hvor brannstasjon var. I Moerveien er det ønskelig med restauranter som gir mulighet for uteservering, og varehandel som kan trekkes ut på gata for mer aktivitet utendørs. Gaten utenfor Erik Johansens trenger et tydelig estetisk løft.
Figur: 43 Innendørs grønne vegger.
Hotell
Figur: 42 Området utenfor hotellet.
Figur: 40 Grønn vegg. Figur: 41 Hotellet med grønne vegger.
Næringsvriksomhet
Figur: 47 Ønsket stemning.
Figur: 44 Kart. Figur: 45/46 Konseptskisse og kart.
Bolig/H
otell Nær
ingsv irksom
het
Det nye aktivitetssenteret:
Det nye aktivitetssenteret plasseres i nær tilknytning til hotellet og den videregående skole. Disse kan disponere lokalene for kurs, undervisning, konferanser og større arrangementer. Kursing av studenter og frivillige som skal drifte de grønne veggene og takene i sentrum, vil og foregå her.
Aktivitetssenteret kan også leies ut til diverse kurs som kokkekurs, kost- og helse kurs, jegerprøve, båtførerprøvekurs etc. Større messer kan og finne sted i aktivitetssenteret samt gjesteforelesninger, utstillinger, avslutninger, årlige begivenheter etc.
Kultur/Aktivitetshus
Texas: Det kulturelle møtestedet.
Vi vil gjenåpne Texas, restaurere huset, og gjøre det om til et møtested hvor kunst og kultur er i hovedfokus, som tidligere.
Vi vil også gi rom for en kafé i 1.etg hvor økologisk mat kan tilbys. Arealet rundt huset vil bli en grønn hage med plass for uteservering. Det skal være mulig å gå gjennom hagen. Dette er et område med fokus på den voksne aldersgruppen.
Tre hus i tilknytning til boligområdet:
I tilknytning til den nye boligutbyggingen nord/øst for Erik Johansen bygget, står det i dag 3 nedslitte eneboliger. Her ønsker vi at aktiviteter knyttet til boligutviklingen kan finne sted. Det ene huset skal bli barnehage, det andre huset skal bli ungdomsklubb for alderen 13-18. Det tredje huset skal stå til rådighet for lag og foreninger i Ås.
Disse fem husene vil gi nye møtesteder for befolkningen på Ås, og besøkende. Fra de minste i barnehagen til de voksne med ulike interesser.
Figur: 50 Plen, eksteriør og mennesker fyller det nye utearealet foran texas.
Figur: 49 Aktivitetssenteret med grønnevegger.
Figur: 48 Kart som viser aktivitetshusene og senteret.
3 eneboliger
Texas
Det nye aktivitetssenteret
Parken vest for rådhuset fremstår som et velfungerende område for lek og aktivitet, dette vil vi videreutvikle. Scenen derimot fungerer ikke som den skal, så den tar vi bort.
Den “indre” rådhusplassen preges av gråe fasader, et grått dekke og et vannbasseng som ikke fungerer. Ideen for dette området, er å fylle bassenget med sand, og plassere benker og bord i naturlig trevirke rundt det. Vi vil også trekke lekeapparater for barn inn i området, og spre disse videre utover i rådhusparken.Parken skal også få flere trær som gir skygge og romfølelse.
Utemøbleringen og lekene, skal ha den samme stilen.
De naturlige lekeapparatene kan være gjenbruk av trær fra området. Gjerne fra UMB parken. Området vil bli en utstilling av gamle trær, lekeapparater for barn og et sted hvor man kan sette seg ned å hvile, evt i lunsjpausen. Vi vil også trekke inn klatreplanter oppover deler av rådhusveggene, og vintergrønne planter i området ved ”bassenget” for å heve det estetiske uttrykket.
Rådhusparken
Figur: 53 Bassenget fylles med sand. Park for lek, rekreasjon og hvile.
Figur: 55 Trær som ønskes i parken.
Figur: 52 Sitteplasser til uteområdet.
Figur: 51 Stemnings ønsket i rådhusparken.
Figur: 54 Kart.
Rådhusparken
Rådhustorget
Plassen øst for rådhuset, hvor det i dag er parkering, gjøres om til et torg. De som parkerer her, vil få muligheten til å kunne parkere i det nye parkeringshuset ved innkjørselen til sentrum. Det nye torget skal få et grønt inntrykk, hvorav det grå asfaltdekke vil bli et gressarmering (se figur 60). Det vil flere steder bli et enkelt dekke også, med tanke på universell utforming. Den grønne plenen øst for rådhuset blir forhøyet i nordøst og kantes med benkplater. Torget skal fungere som et område hvor man kan ha markedsdager flere ganger i året, noe som var etterspurt i analysen. Det vil også være mulig å ha mindre konserter eller andre kulturelle begivenheter på grunn av områdets størrelse. Den østlige delen av rådhuset, vil få et påbygg, hvor vi har tenkt at Vinmonopol passer inn.
Vegkrysset mellom Rådhuset og Tandberg gården endres. Den lille parken som ligger her i dag fjernes og veien flyttes noen meter for å gi området utenfor polet/nedkjøring- srampen til rådhuset, mer plass. Dette i forhold til vareleveranse.
Figur: 56 Forhøyninger av gress med gangveier mellom trærne.
Figur: 57 Stemning som er ønsket på rådhustorget. Figur: 60 Dekke som er ønsket brukt på i deler torget.
Figur: 59 Forhøyning som passer ved eventuelle konserter.
Figur: 58 Kart.
Rådhustorget
Stasjonsparken
Figur: 61 Konseptskisse for flytting av togskinner til under bakkenivå.
Figur: 62 Kart
Figur: 63 Oppriss av stasjonsparken, med kupert terreng, klatrestativ, vannspeilet, det nye aktivitetssenteret, eiken og togstasjon.
Stasjonsparken blir det området hvor togskinnene er i dag, samt parkeringen nord for stasjonen og området rundt kafeen. Dette skal bli en park og et naturlig møtested for de som bor og oppholder seg i området og de som tilfeldigvis må vente på tog eller buss. Parken skal inneholde volleyball- og basketballbane som elevene ved den videregående skolen kan disponere.
Videre vil det bli klatrestativ for de minste barna. I tillegg vil parken få et vannspeil med trasparent bunn. Dette gjør at
dagslyset kommet gjennom vannet ned til togsporet under, og de som beveger seg rundt og i ” bassenget” vil kunne se toget når det passerer, under bakken. Når mørket senker seg ute vil lyset fra togstasjon skinne gjennom vannspeilet. På vinters tid vil vannspeilet kunne brukes til skøyteis med lys fra bakken.
Eika som er selve symbolet på Ås’ landskap, vil også gjenntas i parken.
Nord for vannspeilet skal det være en lav høyderygg som gir variasjon i terrenget.
Denne vil danne en glidende overgang til hotellets grønne vertikale fasader.
Høyderyggen kan evt fungere som akebakke, og gjøres høyere med større mengder snø. Området mellom stasjonskafeen og byggningen på andre siden av toglinjen vil bli en innendørs kafé med glasstak (se. fig 64) Vegetasjon og økologisk mat vil bli produsert i kaféen.
Økt fortetting i området gjør at det vil bli behov for nye møtesteder og uteareal.
Parken skal være med på å underbygge visjonen om Ås sentrum som ”det grønne møtestedet”.
Stasjonsparken A
B A
B
Stasjonsparken
Figur: 64 Bilde collage over stasjonsparken
Gågate
I dag fremstår gaten mellom Kiwi og det midlertidige biblioteket som en gate bestående av kaos, hindringer, mennesker og trafikk. I dette området vil vi tilrettelegge for en gågate.
Bilistene kan bruke parkeringshuset under den hvite blokka. Utenfor det midlertidige biblioteket vil det komme en trapp i organisk form som skaper naturlige sittesteder. Gågaten vil gi rom for at Babylon og Lesestedet kan ha større uteareal, uten at det hindrer forbipasserende. Et bakeri som var etterspurt i analysen, kan få plass vegg i vegg med Babylon.
Beleggingen på bakkenivå, skal bestå av to forskjellige typer dekke. Gressarmering vil bli brukt som dekke i de grønne spottene.
De grønne spottene skaper liv i gaten og øker det estetiske uttrykket. Vi vil trekke inn annen vintergrønn vegetasjon i gaten.
Den hvite blokka vil få innslag av grønne partier langs veggene.
Figur: 65 Konseptskisse. Fjerne parkering, lage gågate.
Figur: 66 Ønsket situasjon i gågaten (vi ser mot vest).
Figur: 67 Kart.
Figur: 68 Nytt bakeri i gågaten.
Figur: 69 Grønnvegg opp Kiwibygget. Figur:70 Stemningsbilde av gågaten.
Gågaten
Oppsummering
Figur: 71 Oppsummerende kart som viser de elementene vi vil bringe inn.
I innledningen tok vi tak i områder vi valgte å arbeide videre med:
Må alle tilrettelagte møtesteder dekke alles behov? Hvor er det naturlig med nye møtesteder, og hvilke? Vil en opprustning av sentrum føre til økt trivsel og gjøre at flere vil oppholde seg der?
Vi har i dette planforslaget lagt vekt på å få et stort spekter av møtesteder. De nye møtestedene dekker behovet hos de minste, de mellomste og de eldste. Alle de nye møtestedene har et ”grønt innspill”. Grønne vegger, kortreist mat, gjenbruk av trær, vegetasjon, park, grønn estetikk og grønt armeringsdekke, er med på å skape det nye sentrum.
Vi vil at Ås sentrum skal bli et sted hvor innbyggerne kan være stolt av sitt sentrum, og de som besøker Ås, skal oppleve det som et godt sted å være. Det vil bli fri “flyt”
mellom øst og vest, hvor togstasjonen er et skille i dag. Flere mennesker vil strømme gjennom sentrum og bruke de næringsvirksomhetene som finnes der.
Bolig
Bolig
Hotell
Texas Aktivitetshus
Parkeringshus
Rådhusparken
Rådhustorget
Flytting av næring
Aktivitets- og kultursenter
Stasjonsparken
Bolig
Gågata
Vedlegg: 6 stk. De forskjellige
spørreskjemaene for de ulike gruppene med skart.
Figur: 11 Statistikk SSB Figur: 12 Statistikk, Hege Tvete
Figur: 13 Kart, Ås Historielags rusletur nr. 46 Figur: 14 Kart, Ås Historielags rusletur nr. 46 Figur: 15 Kart, Ås Historielags rusletur nr. 46 Figur: 16 Kart, Ås Historielags rusletur nr. 46 Figur: 17 Kart, Geir Sørmoen
Figur: 18 Collage, Hege Tvete Figur: 19 Kart, Hege Tvete Figur: 20 Kart, Hege Tvete Figur: 21 Statistikk, Hege Tvete Figur: 22 Statistikk, Hege Tvete Figur: 27 17 mai. aasavis.no
Figur: 28 http://bilder.vgb.no/4793/3col/img_4873bc3f96cad.jpg (01/11/2010) Figur: 29 http://www.dinside.no/296632/storbyhelg-i-ost-for-2000(01/11/2010) Figur: 30 Andreas Roksvåg
http://www.farmersmarketcoalition.org/wp-content/uploads//2009/01/
athens_fm_winter.jpg (13/11/2010)
Garden design and landscape. Architecture in japan, av Landskapsarkitekt Torben Dam
Figur: 34 http://www.ncc.no/Global/Material_services/images/ asfalt/
parkeringshus-590-210.jpg (25/10/2010)
Figur: 35 http://webecoist.com/wp-content/uploads/2009/02/mass-studies-1.jpg (25/10/2010)
Figur: 37 http://inhabitat.com/wp-content/uploads/leblancmurvegetal1.jpg (20/10/2010)
Figur: 38 http://www.greenrooms.com.au/projects/image_457.html (2/10/2010) Figur: 39 http://www.greenrooms.com.au/projects/image_298.html (2/10/2010) Figur: 41 http://webecoist.com/wp-content/uploads/2009/02/concorcio-
santiago-2.jpg (23/10/2010)
Figur: 42 http://www.lorenskogsentrum.no/parken.php (4/11/2010) Figur: 43 http://webecoist.com/wp-content/uploads/2009/02/moss-room-
restaurant-2.jpg (23/10/2010)
Figur: 47 http://oslopuls.aftenposten.no/multimedia/archive/00026/_
A70torg3107_jpg_26531d.jpg (11/11/2010) Figur: 51 Hege Tvete
Figur: 52 http://www.miljostatus.no/PageFiles/812/t%C3%B8rke_d%C3%B8de_
tr%C3%A6r408x250.jpg (3/11/2010)
Figur: 55 http://i181.photobucket.com/albums/x43/malcolmturnbull/
Kilder
Trees051.jpg (4/11/2010)
Figur: 57 http://www.lorenskogsentrum.no/parken.
php (13/11/2010)
Figur: 60 http://www.asak.no/var/ezwebin_site/
storage/images/produkter/ belegningsstein/
gressarmering/3023-1-nor-NO/gressarmering_
newarticlefull.jpg (4/11/2010)
Figur:64 http://ochairball.blogspot.com/2010/08/
obamas-basketball-sunday- with-lebron.html (2/11/2010)
http://www.lorenskogsentrum.no/parken.
php (12/11/2010)
http://home.no/ja-la/Hage/Stauder/
Staudebed_01.jpg (7/11/2010)
http://www.6717000.com/1000beach/
images/pool.jpg (10/11/2010)
http://www.sfubiz.ca/blah/public/images/
volleyball_tease.jpg (10/11/2010)
http://www.albuquerquebasketballcourts.
com/photogallery/photos/
outdoorbasketballcourts/photos_outdoor_
court10.jpg (12/10/2010) MNLA 2007-2008 s. 65.
Andreas Roksvåg
Figur: 68 http://kvammekamilla.files.wordpress.
com/2010/08/20100809 parga-2010132.jpg (4/11/2010)
Figur: 69 http://www.businesstraveller.com/
files/Athenaeum/Athenaeum-main.jpg (23/10/2010)
Figur: 70 http://gfx.dagbladet.no/pub/
artikkel/5/54/548/548823/
palmas4_1223032991.jpg (19/10/2010)
Kilder:
http://www.ssb.no/kommuner/0214 (6.okt.2010 kl:
12.41)
Jan Erik Johansen Ordfører Johan Alnes
Landskapsanalyse Framgangsmåte for vurdering av landskapskarakter og landskapsverdi Versjon februar 2010 (Hentet fra Fronter)
Personene ble interjuet.
