Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med særskilte behov.

Hva kjennetegner og hvordan kan vi forstå det pedagogiske tilbudet til barn og unge med

særskilte behov.

Thomas Nordahl

27.10.17

MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING

Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid er å bidra til at barn og unge som har behov for tilrettelagte tiltak, herunder spesialundervisning, får et pedagogisk og spesialpedagogisk tilbud av høy kvalitet og opplever økt inkludering i barnehage og skole. Ekspertgruppens arbeid skal gi nasjonale og lokale myndigheter og aktører et

grunnlag for å velge de best egnede inkluderende

virkemidler og tiltak.

Grunnloven § 109

”Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for

demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene”

1976

• 1/1-1976 en felles Lov om grunnskolen for alle elever. Loven gir kommunene et ansvar for alle elever.

• Alle har rett til opplæring i samsvar med egne evner og forutsetninger - tilpasset opplæring.

• Spesialundervisning etter sakkyndig vurdering og

enkeltvedtak som skal vurderes ut fra opplæringstilbudet ved skolen.

• Bredt opplæringsbegrep (ikke bare skolefag)

• Staten skal fortsatt drive de statlige spesialskolene.

• Rett til spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og rett

til spesialundervisning i videregående opplæring.

1984 - 1992

• St.meld 61(1984-85): Bred enighet om at funksjonshemmede hører hjemme i lokalmiljøet.

• St.meld nr.51 (1989-90) fremmer forslag om reorganisering av det statlige spesialskolesystemet

• Det vedtas en etablering av spesialpedagogiske

kompetansesentre. Videre overføring av enkelte spesialskoler til kommuner og noen avvikles.

• Senere utvikles de spesialpedagogiske kompetansesentrene til Statped.

• Denne utviklingen har en klar parallell i avviklingen av

Helsevesenet for psykisk utviklingshemmede.

2017

Omfang av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning

• I barnehagen mottar ca. 2,6 % av elevene spesialpedagogisk hjelp

• I grunnskolen mottar 8 % av elevene spesialundervisning

• Videregående opplæring har ca. 2,5 % av elevene et

enkeltvedtak og spesialundervisning

Organisering av spesialundervisning

Segregerte elever i egne tilbud

Senter for praksisrettet utdanningsforskning

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

1992/93 2000/01 2013/14

Sammenheng mellom ordinær

undervisning og spesialundervisning

A B C X Y Z

Spesialund. 5,9 5,1 2,9 19,6 10,3 7,7

Snitt 4,6 12,5

Thomas Nordahl, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Mange elever møter utfordringer i skolen

• Ca 8 % av elevene i grunnskolen har de senere årene mottatt spesialundervisning etter enkeltvedtak.

• Forskningsprosjektet SPEED konkluderer at 20 – 25 % av elevene har problemer og utfordringer som gjør at de har behov for en ekstra støtte.

• Omlag 65 % av disse er gutter.

Kjønn og andel elever som mottar spesialundervisning

0 2 4 6 8 10 12

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016

Alle Gutter Jenter

Elever med vansker og problemer i skolen

Vanske Gutt % Jente %

Hørselshemming 0,4 0,3

Synsvansker 0,9 0,8

ADHD 3,1 1,3

Atferdsproblemer, men ikke ADHD 6,6 2,1

Spesifikke lærevansker 5,7 4,3

Generelle lærevansker 2,8 1,9

Andre vansker 6,2 4,3

Sum 25,6 15,0

Spesialundervisning og foreldres utdanningsnivå

Grunn- skole

Yrkes- faglig vgo

Allmenn- fag

vgo

1 – 3 års høyere utdanning

> 3 års høyere utdanning Spesial-

undervisning

11,8 % 8,3 % 6,2 % 4,3 % 3,8%

1 av 2 elever som mottar spesialundervisning har en assistent

Gutt Jente

Andel elever med spesialundervisning og assistent

57,6 % 43,1 %

Total fordeling av assistenter på

elevene som har spesialundervisning

72 % 28 %

Læringsutbyttet til elever som mottar spesialundervisning

• I SPEED-prosjektet ble det for gjennomført like kartleggingsprøver i matematikk og lesing med ett års mellomrom.

• Hensikten var å måle framgang i læring, og vi sammenlignet elever som mottok spesialundervisning med de 20 % svakeste av elever som ikke mottok spesialundervisning.

• Elevene som ikke mottok spesialundervisning hadde klart bedre framgang på kartleggingsprøvene enn elever som ikke mottar spesialundervisning.

• En annen studie i SPEED viser at den undervisningen som

spesialundervisningselevene mottar har mindre forklaringskraft på elevenes læringsutbytte enn undervisningen har for de øvrige

elevene.

Noen utfordringer i spesialundervisning i grunnskolen

• Ca 20 – 25 % av elevene har så store utfordringer i skolen at de har behov for ekstra hjelp og støtte

• Det ser ut til å være relativt tilfeldig hvem som mottar spesialundervisning

• Kompetanse - 50 % av elevene i grunnskolen som mottar spesialundervisning har en assistent.

• Mange elever som mottar spesialundervisning har et lite tilfredsstillende læringsutbytte og situasjon i skolen.

• Det er en nær sammenheng mellom kvaliteten på den ordinære undervisningen og behovet for spesialundervisning

• Støttesystemene ser ikke ut til å bidra tilstrekkelig til at barn og unge møter en bedre pedagogisk praksis i hverdagen

Spesialpedagogisk hjelp i barnehagen

• I 2016 hadde 2,6 % av barn i barnehage vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

• Det er de eldste barna som i størst grad får spesialpedagogisk hjelp.

• I snitt hadde barna i 2015 vedtak om 15 uketimer med spesialpedagogisk hjelp, fordelt på pedagog og assistent.

• Mesteparten av den spesialpedagogiske hjelpen er knyttet til språk- og kommunikasjonsvansker.

• Vi har pr. i dag ingen nasjonal oversikt, eller studier som fanger opp antall henvisninger til PP-tjenesten.

• Det er ikke krav til at barnehagene skal utarbeide individuelle planer, som i skolen.

Hovedfunn - videregående opplæring ( Markussen, 2017)

• Utstrakt bruk av segregerende løsninger

• Svakere læringsutbytte enn ved inkluderende løsninger

• Konsekvens: Mange oppnår svakere læringsutbytte enn de kunne oppnådd, spesialundervisningen når ikke sine målsettinger

• Spesialundervisningen bærer i seg en ambisjon om utjevning av forskjeller gjennom forskjellsbehandling (ressursulikhet

resultatlikhet)

• Anbefalingen: Redusert bruk av segregerende løsninger og større grad av inkludering. Bør alle ha en fot innenfor ordinære klasser?

• Et behov for sterkere pedagogisk bevissthet og tett oppfølging

Forståelse av tilbudet til barn og unge med

særskilte behov

Individperspektivet

• De tradisjonelle individperspektivene har hatt og har en sterk posisjon i det pedagogiske og spesialpedagogiske fagfeltet.

• Individperspektivet peker på en antatt årsakssammenheng mellom de problemer elevene har i skolen og barnehagen og de mulige diagnoser, vansker eller hjemmeforhold barn og unge har.

• Det er i dag en omfattende bruk av diagnoser og vanskekategorier på barn og unge som ADHD, Autismespektret, Tourettes syndrom, Dysleksi,

Dyskalkuli, Downs syndrom, ME osv.

• Perspektivet er ”riktig”. Det vil til enhver tid finnes barn og unge med individuelle vansker og skader. Men er det hensiktsmessig?

Den fundamentale attribusjonsfeilen

(

,

Det relasjonelle perspektivet

• Alle barn og unge er til enhver tid i interaksjon med de omgivelsene de befinner seg i.

• Det innebærer at læringsmiljøet og den pedagogiske praksis i

barnehager og skoler har en sterk sammenheng med barn og unge sine handlinger og deres læring.

• Konsekvensen er at pedagogisk praksis og læring er uttrykk for interaksjoner og at barn og unge må sees som subjekter

• Det relasjonelle perspektivet har forskningsmessig bred empirisk støtte (Hattte, 2009, Mitchell 2014)

SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

Individ- og organisasjonsperspektiv på spesialundervisning

• Spesialundervisning skyldes elevens individuelle vansker

• Diagnosen er objektiv og hensiktsmessig

• Spesialundervisning er et rasjonelt system som tjener elever med problemer i skolen

• Framskritt skjer ved å gi mer av det samme

• Spesialundervisning skyldes svakheter i skolen

• Diagnosen er subjektiv og skadelig

• Spesialundervisning er et irrasjonelt system som tjener skolen som organisasjon

• Framskritt skjer først ved

endringer i skolens organisasjon og kultur

Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp - et lite funksjonelt og implisitt ekskluderende system?

• Systemet er lite funksjonelt fordi det innebærer at barn og unge ofte møter voksne med lav og lite relevant kompetanse

• Systemet er implisitt ekskluderende fordi det fører til en manglende tilhørighet i felleskapet.

• Den individorienterte rettighetsorienteringen innebærer implisitt lave forventinger til barn og unge.

• Det er i noen grad et brudd mellom de demokratiske og

inkluderende målsettingene og de virkemidlene som anvendes.

• Det er et sterkt ønske om å hjelpe den svake, dermed blir virksomheten nesten umulig å kritisere.

Hva opprettholder systemet vi har hatt siden 1976?

• Rettighetsorientering innebærer at fokus rettes mot det enkelte barn og de vansker og problemer barnet har. Rettigheten nødvendiggjør et

individperspektiv gjennom sakkyndig vurdering og enkeltvedtak

• Systemet framstår som et rasjonelt og logisk system som tjener barn og unge med særskilte behov. De får en form for hjelp.

• Systemet reproduserer seg selv ved at en rekke fagpersoner og

institusjoner har egeninteresser i at det videreføres. Disse vil implisitt opprettholde og forsterke sin egen posisjon.

• Systemet tjener særlig skolen som organisasjon. Skolen slipper å ha et kritisk søkelys på seg selv og sin egen praksis – en avlastningsordning for lærere og skoler som ikke fungerer

• Det eksisterer ingen insentiver tilknyttet å realisere målet om en inkluderende pedagogisk praksis