KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2019/773 av 16. mai 2019
om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «Drift og trafikkstyring» i Den europeiske unions jernbanesystem, og om oppheving av beslutning 2012/757/EU
EUROPAKOMMISJONEN HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,
under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 av 11. mai 2016 om samtrafikkevnen i Den europeiske unions jernbanesystem(1), særlig artikkel 5 nr. 11, og
ut fra følgende betraktninger:
1) Artikkel 11 i delegert kommisjonsbeslutning (EU) 2017/1474(2) fastsetter særlige mål for utarbeiding, vedtakelse og gjen- nomgåelse av tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSI-er) i Unionens jernbanesystem.
2) I henhold til artikkel 3 nr. 5 bokstav b) og f) i beslutning (EU) 2017/1474 bør TSI-ene gjennomgås for å ta hensyn til utviklingen i Unionens jernbanesystem og tilknyttet forsknings- og innovasjonsvirksomhet, og henvisningene til standar- der bør oppdateres.
3) I henhold til artikkel 3 nr. 5 bokstav c) i beslutning (EU) 2017/1474 bør TSI-ene gjennomgås med sikte på å lukke de resterende åpne punktene. Særlig bør omfanget av åpne punkter som gjelder drift defineres, og det bør skilles mellom gjeldende nasjonale regler og regler som krever harmonisering gjennom unionsretten for å muliggjøre migrering til et samvirkende system som definerer det optimale nivået for teknisk harmonisering.
4) Kommisjonen anmodet 22. september 2017 i samsvar med artikkel 19 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796(3) Den europeiske unions jernbanebyrå (heretter kalt «Byrået») om å utarbeide anbefalinger om gjennomføring av et utvalg av de særlige målene som er fastsatt i beslutning (EU) 2017/1474.
5) Byrået utstedte 25. oktober 2018 anbefalingen ERA-REC-125 for den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne (TSI- en) med hensyn til delsystemet «Drift og trafikkstyring» i Unionens jernbanesystem, som omfatter artikkel 11 nr. 1–6 i delegert kommisjonsbeslutning (EU) 2017/1474.
6) Kommisjonsbeslutning 2012/757/EU(4) er blitt endret flere ganger. Med sikte på å sikre lesbarheten og rettssikkerheten anbefales det å oppheve beslutningen og erstatte den med denne forordningen.
7) Beslutning 2012/757/EU bør derfor oppheves.
8) Denne forordningen bør fastsette gjennomføringsdatoene for de ulike kravene i TSI-en med hensyn til delsystemet «Drift og trafikkstyring» i Unionens jernbanesystem. Gjennomføringsdatoene bør ta hensyn til at visse medlemsstater har un- derrettet Byrået og Kommisjonen i samsvar med artikkel 57 nr. 2 i direktiv (EU) 2016/797, mens andre medlemsstater ikke har gjort det.
(1) EUT L 138 av 26.5.2016, s. 44.
(2) Delegert kommisjonsbeslutning (EU) 2017/1474 av 8. juni 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 med hensyn til særlige mål for utarbeiding, vedtakelse og gjennomgåelse av tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (EUT L 210 av 15.8.2017, s. 5).
(3) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/796 av 11. mai 2016 om Den europeiske unions jernbanebyrå og om oppheving av forord- ning (EF) nr. 881/2004 (EUT L 138 av 26.5.2016, s. 1).
(4) Kommisjonsbeslutning 2012/757/EU av 14. november 2012 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet
«Drift og trafikkstyring» i Den europeiske unions jernbanesystem og om endring av vedtak 2007/756/EF (EUT L 345 av 15.12.2012, s. 1).
9) De endringene i prosessen og ansvarsområdene som ble innført ved artikkel 23 i direktiv (EU) 2016/797 og nr. 4.2.2.5 og tillegg D1 i vedlegget til denne forordningen, bør håndteres av jernbaneforetakene og eventuelt av infrastrukturforvalterne gjennom deres respektive sikkerhetsstyringssystemer. Dessuten bør jernbaneforetakene søke om en oppdatering av sine sikkerhetssertifikater i samsvar med artikkel 10 nr. 13 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798(5), dersom virksomhetens type eller omfang endres vesentlig på grunn av artikkel 23, eller dersom et sikkerhetssertifiseringsorgan krever det i samsvar med artikkel 10 nr. 15 i direktiv (EU) 2016/798.
10) Dersom medlemsstatene utløser framgangsmåten i forbindelse med mangler i samsvar med artikkel 6 i direktiv (EU) 2016/797, bør Kommisjonen og Byrået, når det er hensiktsmessig, handle i rett tid for å rette opp situasjonen og avgi en uttalelse som utgjør et akseptabelt samsvarskriterium, eller korrigere denne forordningen.
11) Tiltakene fastsatt i denne forordningen er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 51 nr. 1 i direktiv (EU) 2016/797.
VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:
Artikkel 1
Denne forordningen fastsetter den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne (TSI) med hensyn til delsystemet «Drift og tra- fikkstyring» i Unionens jernbanesystem, som angitt i vedlegget.
TSI-en fastsatt i vedlegget får anvendelse på delsystemet «Drift og trafikkstyring» som beskrevet i nr. 2.5 i vedlegg II til direktiv (EU) 2016/797.
Artikkel 2
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om følgende avtaletyper innen 1. januar 2020, forutsatt at de ikke allerede er meldt i henhold til kommisjonsvedtak 2006/920/EF(6), kommisjonsvedtak 2008/231/EF(7), kommisjonsbeslutning 2011/314/EU(8) el- ler kommisjonsbeslutning 2012/757/EU:
a) Bilaterale eller multilaterale avtaler mellom jernbaneforetak, infrastrukturforvaltere eller sikkerhetsmyndigheter som medfø- rer høy grad av lokal eller regional samtrafikkevne.
b) Internasjonale avtaler mellom én eller flere medlemsstater og minst én tredjestat, eller mellom jernbaneforetak eller infra- strukturforvaltere fra medlemsstater og minst ett jernbaneforetak eller én infrastrukturforvalter fra en tredjestat, som medfører høy grad av lokal eller regional samtrafikkevne.
Artikkel 3
Vilkårene som skal være oppfylt ved verifisering av samtrafikkevnen i henhold til artikkel 13 i direktiv (EU) 2016/797, skal være som fastsatt i gjeldende nasjonale regler i den medlemsstaten der driften finner sted, i følgende situasjoner:
a) I de særlige situasjonene nevnt i nr. 7.2 i vedlegget til denne forordningen.
b) Når det gjelder de forholdene som er oppført som åpne punkter og områder for nasjonale regler nevnt i tillegg I til nevnte vedlegg.
Artikkel 4
Byrået skal innen 1. juli 2019 offentliggjøre en veiledning om bruken av delsystemet «Drift og trafikkstyring» (brukerveiledning).
Byrået skal oppdatere brukerveiledningen.
(5) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/798 av 11. mai 2016 om jernbanesikkerhet (EUT L 138 av 26.5.2016, s. 102).
(6) Kommisjonsvedtak 2006/920/EF av 11. august 2006 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne som gjelder for delsystemet «Drift og trafikkstyring» i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog (EUT L 359 av 18.12.2006, s. 1).
(7) Kommisjonsvedtak 2008/231/EF av 1. februar 2008 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «drift»
i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog nevnt i artikkel 6 nr. 1 i rådsdirektiv 96/48/EF, og om oppheving av kommisjons- vedtak 2002/734/EF av 30. mai 2002 (EUT L 84 av 26.3.2008, s. 1).
(8) Kommisjonsbeslutning 2011/314/EU av 12. mai 2011 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet «Drift og trafikkstyring» i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog (EUT L 144 av 31.5.2011, s. 1).
Artikkel 5 Beslutning 2012/757/EU oppheves med virkning fra 16. juni 2021.
Tillegg A og C i vedlegget til beslutning 2012/757/EU kan imidlertid fortsatt anvendes fram til 16. juni 2024.
Artikkel 6
Denne forordningen trer i kraft den 20. dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Den får anvendelse fra 16. juni 2021.
Nr. 4.2.2.1.3.2 og 4.4 i vedlegget får imidlertid anvendelse fra 16. juni 2019.
Nr. 4.2.2.5 og tillegg D1 i vedlegget til denne forordningen får anvendelse fra 16. juni 2019 i de medlemsstatene som ikke har underrettet Byrået og Kommisjonen i samsvar med artikkel 57 nr. 2 i direktiv (EU) 2016/797.
Nr. 4.2.2.5 og tillegg D1 i vedlegget til denne forordningen får anvendelse fra 16. juni 2020 i de medlemsstatene som har under- rettet Byrået eller Kommisjonen i samsvar med artikkel 57 nr. 2 i direktiv (EU) 2016/797.
Tillegg A og C i vedlegget til denne forordningen får anvendelse senest fra 16. juni 2024.
Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Brussel 16. mai 2019.
For Kommisjonen Jean-Claude JUNCKER
President _____
VEDLEGG
INNHOLDSFORTEGNELSE
1. Innledning ... 12
1.1. Teknisk virkeområde ... 12
1.2. Geografisk virkeområde ... 12
1.3. Innholdet i denne forordningen ... 12
2. Beskrivelse av virkeområde ... 12
2.1. Personale og tog ... 12
2.2. Prinsipper ... 13
2.3. Anvendelse på eksisterende kjøretøyer og infrastruktur som ikke er i samsvar med TSI-en ... 13
3. Grunnleggende krav ... 13
3.1. Samsvar med grunnleggende krav ... 13
3.2. Grunnleggende krav – oversikt ... 13
4. Delsystemets egenskaper ... 16
4.1. Innledning ... 16
4.2. Funksjonsspesifikasjoner og tekniske spesifikasjoner for delsystemet ... 16
4.2.1. Spesifikasjoner for personalet ... 17
4.2.1.1. Generelle krav ... 17
4.2.1.2. Dokumentasjon for førere ... 17
4.2.1.2.1. Førerens regelbok ... 17
4.2.1.2.2. Beskrivelse av jernbanelinjen og det relevante utstyret langs sporet som har tilknytning til de trafikkerte lin- jene ... 18
4.2.1.2.2.1. Utarbeiding av strekningsbok ... 18
4.2.1.2.2.2. Endring av opplysninger i strekningsboken ... 19
4.2.1.2.2.3. Informasjon til føreren i sanntid ... 19
4.2.1.2.3. Ruteplaner ... 19
4.2.1.2.4. Rullende materiell ... 19
4.2.1.3. Dokumentasjon for annet personale i jernbaneforetak enn førere ... 19
4.2.1.4. Dokumentasjon for infrastrukturforvalterens personale som gir tillatelse til togbevegelser ... 19
4.2.1.5. Sikkerhetsrelatert kommunikasjon mellom togpersonalet, øvrig personale i jernbaneforetaket og personale som gir tillatelse til togbevegelser ... 20
4.2.2. Spesifikasjoner for tog ... 20
4.2.2.1. Togets synlighet ... 20
4.2.2.1.1. Generelt krav ... 20
4.2.2.1.2. Frontende ... 20
4.2.2.1.3. Bakende ... 21
4.2.2.1.3.1. Passasjertog ... 21
4.2.2.1.3.2. Godstog ... 21
4.2.2.2. Togets hørbarhet ... 22
4.2.2.2.1. Generelt krav ... 22
4.2.2.2.2. Betjening ... 22
4.2.2.3. Identifikasjon av kjøretøy ... 23
4.2.2.4. Sikkerhet for passasjerer og last ... 23
4.2.2.4.1. Sikkerhet for last ... 23
4.2.2.4.2. Sikkerhet for passasjerer ... 23
4.2.2.5. Strekningskompatibilitet og togsammensetning ... 23
4.2.2.5.1. Strekningskompatibilitet ... 23
4.2.2.5.2. Togsammensetning ... 24
4.2.2.6. Bremsing av toget ... 25
4.2.2.6.1. Minstekrav til bremseanlegget ... 25
4.2.2.6.2. Bremseevne og høyeste tillatte hastighet ... 25
4.2.2.7. Sikring av at toget er i driftsferdig stand ... 26
4.2.2.7.1. Generelt krav ... 26
4.2.2.7.2. Data før avgang ... 26
4.2.2.8. Krav til synlighet av signaler og markeringer langs sporet ... 26
4.2.2.9. Førerens dødmannsfunksjon ... 27
4.2.3. Spesifikasjoner for togdrift ... 27
4.2.3.1. Togplanlegging ... 27
4.2.3.2. Identifikasjon av tog ... 27
4.2.3.2.1. Tognummerets format ... 27
4.2.3.3. Togavgang ... 27
4.2.3.3.1. Kontroll og prøving før avgang ... 27
4.2.3.3.2. Underretning til infrastrukturforvalteren om togets driftsstatus ... 27
4.2.3.4. Trafikkstyring ... 27
4.2.3.4.1. Generelle krav ... 27
4.2.3.4.2. Togmelding ... 28
4.2.3.4.2.1. Data som kreves for melding om togets posisjon og forventet tidspunkt for overlevering ... 28
4.2.3.4.3. Farlig gods ... 28
4.2.3.4.4. Driftskvalitet ... 29
4.2.3.5. Registrering av data ... 29
4.2.3.5.1. Registrering av overvåkingsdata utenfor toget ... 29
4.2.3.5.2. Registrering av overvåkingsdata om bord på toget ... 29
4.2.3.6. Driftsforstyrrelser ... 30
4.2.3.6.1. Melding til andre brukere ... 30
4.2.3.6.2. Melding til førere ... 30
4.2.3.6.3. Beredskapsplaner ... 30
4.2.3.7. Håndtering av nødssituasjoner ... 30
4.2.3.8. Hjelp til togpersonalet ved en hendelse eller ved en alvorlig funksjonsfeil på rullende materiell ... 31
4.3. Funksjonsspesifikasjoner og tekniske spesifikasjoner for grensesnittene ... 31
4.3.1. Grensesnitt mot TSI-en for infrastruktur (INF TSI) ... 31
4.3.2. Grensesnitt mot TSI-en for styring, kontroll og signal (CCS TSI) ... 32
4.3.3. Grensesnitt mot TSI-ene for rullende materiell ... 32
4.3.3.1. Grensesnitt mot TSI-en for lokomotiver og rullende materiell for passasjertrafikk (LOC&PAS TSI) ... 32
4.3.3.2. Grensesnitt mot TSI-en for godsvogner (WAG TSI) ... 33
4.3.4. Grensesnitt mot TSI-en for energi (ENE TSI) ... 34
4.3.5. Grensesnitt mot TSI-en for sikkerhet i jernbanetunneler (SRT TSI) ... 34
4.3.6. Grensesnitt mot TSI-en for støy (NOI TSI) ... 34
4.3.7. Grensesnitt mot TSI-en for personer med nedsatt bevegelsesevne (PRM TSI) ... 35
4.4. Driftsregler ... 35
4.4.1. Driftsprinsipper og driftsregler for Den europeiske unions jernbanesystem ... 35
4.4.2. Nasjonale regler ... 35
4.4.3. Akseptable samsvarskriterier ... 35
4.4.4. Overgang fra anvendelse av nasjonale regler til gjennomføring av denne forordningen ... 36
4.5. Vedlikeholdsregler ... 36
4.6. Faglige kvalifikasjoner ... 36
4.6.1. Faglig dyktighet ... 36
4.6.2. Språkferdigheter ... 36
4.6.2.1. Prinsipper ... 36
4.6.2.2. Kunnskapsnivå ... 36
4.6.3. Førstegangsvurdering og løpende vurdering av personalet ... 37
4.6.3.1. Grunnleggende elementer ... 37
4.6.3.2. Analyse og oppdatering av opplæringsbehov ... 37
4.6.4. Hjelpepersonale ... 37
4.7. Helse- og sikkerhetsvilkår ... 37
4.7.1. Innledning ... 37
4.7.2. Legeundersøkelser og psykologiske vurderinger ... 38
4.7.2.1. Før ansettelse ... 38
4.7.2.1.1. Minstekrav til legeundersøkelsen ... 38
4.7.2.1.2. Psykologisk vurdering ... 38
4.7.2.2. Etter ansettelse ... 39
4.7.2.2.1. Hyppighet av regelmessige legeundersøkelser ... 39
4.7.2.2.2. Minstekrav til den regelmessige legeundersøkelsen ... 39
4.7.2.2.3. Supplerende legeundersøkelser og/eller psykologiske vurderinger ... 39
4.7.3. Medisinske krav ... 39
4.7.3.1. Generelle krav ... 39
4.7.3.2. Krav til syn ... 39
4.7.3.3. Krav til hørsel ... 40
4.8. Ytterligere opplysninger om infrastruktur og kjøretøyer ... 40
4.8.1. Infrastruktur ... 40
4.8.2. Rullende materiell ... 40
5. Samtrafikkomponenter ... 40
5.1. Definisjon ... 40
5.2. Liste over komponenter ... 40
6. Samsvarsvurdering og/eller vurdering av bruksegnethet for komponentene samt verifisering av delsystemet 40 6.1. Samtrafikkomponenter ... 40
6.2. Delsystemet «Drift og trafikkstyring» ... 41
6.2.1. Prinsipper ... 41
7. Gjennomføring ... 41
7.1. Prinsipper ... 41
7.2. Særtilfeller ... 41
7.2.1. Innledning ... 41
7.2.2. Liste over særtilfeller ... 41
7.2.2.1. Permanent særtilfelle (P) for Estland, Latvia, Litauen, Polen, Ungarn og Slovakia ... 41
7.2.2.2. Permanent særtilfelle for Republikken Irland og for Nord-Irland i Det forente kongerike ... 42
7.2.2.3. Midlertidig særtilfelle (T1) for Irland og Det forente kongerike ... 42
7.2.2.4. Permanent særtilfelle (P) for Finland ... 42
Tillegg A Driftsregler for ERTMS/ETCS ... 43
Tillegg B Felles driftsprinsipper og driftsregler ... 44
Tillegg C Metoder for sikkerhetsrelatert kommunikasjon ... 49
Tillegg D Strekningskompatibilitet og strekningsbok ... 56
Tillegg D1 Parametrer for kjøretøyets og togets kompatibilitet med strekningen det skal trafikkere ... 56
Tillegg D2 Opplysninger som infrastrukturforvalteren skal gi til jernbaneforetaket til bruk i strekningsboken ... 66
Tillegg E Språk og kommunikasjonsnivå ... 86
Tillegg F Minstekrav til faglige kvalifikasjoner for togpersonale 87 Tillegg G Minstekrav til faglige kvalifikasjoner for klargjøring av tog ... 89
Tillegg H Europeisk kjøretøynummer og tilhørende bokstavmerking på vognkassen ... 91
Tillegg I Liste over områder der nasjonale regler kan fortsette å gjelde i samsvar med artikkel 8 i direktiv (EU) 2016/798 93 Tillegg J Ordliste ... 95
1. INNLEDNING 1.1. Teknisk virkeområde
Denne tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne (heretter kalt «TSI») gjelder for delsystemet «Drift og trafikk- styring», som er oppført i listen i nr. 1 og definert i nr. 2.5 i vedlegg II til direktiv (EU) 2016/797.
1.2. Geografisk virkeområde
Det geografiske virkeområdet for denne forordningen er Unionens jernbanenett som angitt i nr. 1 i vedlegg I til direktiv (EU) 2016/797, med unntak av tilfellene nevnt i artikkel 1 nr. 3 og 4 i direktiv (EU) 2016/797.
1.3 Innholdet i denne forordningen
Denne forordningen oppfyller kravene i artikkel 4 nr. 3 i direktiv (EU) 2016/797 ved å a) angi det tilsiktede virkeområdet for delsystemet «Drift og trafikkstyring»,
b) fastsette grunnleggende krav for det aktuelle delsystemet og dets grensesnitt mot andre delsystemer,
c) fastsette funksjonsspesifikasjoner og tekniske spesifikasjoner som delsystemet og dets grensesnitt mot andre delsystemer skal overholde; om nødvendig kan disse spesifikasjonene variere avhengig av delsystemets bruk, d) fastlegge hvilke samtrafikkomponenter og grensesnitt som er omfattet av europeiske spesifikasjoner, herunder
europeiske standarder, som er nødvendige for å oppnå samtrafikkevne i det europeiske jernbanesystemet, e) angi for hvert enkelt tilfelle som vurderes, hvilke framgangsmåter som skal benyttes for å vurdere samtrafikk-
omponentenes samsvar eller bruksegnethet,
f) angi strategien for gjennomføring av TSI-en; det er særlig nødvendig å spesifisere de trinnene som skal sluttføres og hvilke elementer som kan anvendes for å oppnå en gradvis overgang fra den nåværende til den endelige situasjonen, der TSI-ene generelt overholdes,
g) angi, med henblikk på det berørte personalet, hvilke faglige kvalifikasjoner som kreves, og hvilke vilkår for helse og sikkerhet på arbeidsplassen som skal oppfylles for drift og vedlikehold av det aktuelle delsystemet og for gjennomføringen av TSI-en,
h) angi hvilke bestemmelser som får anvendelse på eksisterende delsystemer og kjøretøyer som ikke er i samsvar med TSI-en, særlig ved oppgradering og fornyelse, og i så fall hvilke endringer som gjør at det kreves en søknad om ny tillatelse,
i) angi hvilke parametrer for kjøretøyene og faste delsystemer som skal kontrolleres av jernbaneforetaket, og hvilke framgangsmåter som skal anvendes for å kontrollere disse parametrene etter utstedelse av tillatelsene til å bringe kjøretøyet i omsetning og før første gang kjøretøyet tas i bruk, for å sikre kompatibilitet mellom kjøre- tøyene og de jernbanestrekningene de skal trafikkere.
Det kan dessuten i samsvar med artikkel 4 nr. 5 i direktiv (EU) 2016/797 fastsettes bestemmelser om særtilfeller for hver TSI.
2. BESKRIVELSE AV VIRKEOMRÅDE
2.1. Personale og tog
Nr. 4.6 og 4.7 gjelder for personale som utfører viktige sikkerhetsoppgaver i forbindelse med arbeid om bord på tog.
Nr. 4.6.2 får også anvendelse på førere, uten at det berører nr. 8 i vedlegg VI til europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF(1).
(1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/59/EF av 23. oktober 2007 om sertifisering av lokomotivførere som fører lokomotiver og tog på jernbanenettet i Fellesskapet (EUT L 315 av 3.12.2007, s. 51).
For personale som utfører viktige sikkerhetsoppgaver i forbindelse med togavgang og gir tillatelse til togbevegelser, får medlemsstatenes gjensidige anerkjennelse av faglige kvalifikasjoner og av helse og sikkerhetsvilkår anvendelse.
For personale som utfører viktige sikkerhetsoppgaver i forbindelse med siste klargjøring av et tog før det krysser en eller flere grenser, og som arbeider utenfor det eller de «grense»-områdene som er angitt i infrastrukturforvalterens netterklæring og er omfattet av sikkerhetstillatelsen, får nr. 4.6 anvendelse, mens gjensidig anerkjennelse mellom medlemsstatene får anvendelse når det gjelder nr. 4.7. Et tog skal ikke anses å inngå i trafikk over landegrensene dersom det oppfyller vilkårene i artikkel 10 nr. 8 i direktiv (EU) 2016/798.
2.2. Prinsipper
Denne forordningen omfatter bare de elementene av delsystemet «Drift og trafikkstyring» der det finnes driftsmes- sige grensesnitt mellom jernbaneforetak og infrastrukturforvaltere, og som bidrar særlig til samtrafikkevne.
Jernbaneforetakene og infrastrukturforvalterne skal sikre at alle krav med hensyn til regler og prosedyrer samt do- kumentasjon overholdes ved etablering av egnede prosesser. Etablering av disse prosessene er en relevant del av jernbaneforetakenes og infrastrukturforvalternes sikkerhetsstyringssystem («SMS»), som fastsatt i direktiv (EU) 2016/798. Selve sikkerhetsstyringssystemet vurderes av vedkommende nasjonale sikkerhetsmyndighet («NSA») før en sikkerhetstillatelse tildeles, og av Den europeiske unions jernbanebyrå eller vedkommende nasjonale sikkerhets- myndighet før et sikkerhetssertifikat tildeles.
2.3. Anvendelse på eksisterende kjøretøyer og infrastruktur som ikke er i samsvar med TSI-en
De fleste av kravene i denne forordningen gjelder prosesser og framgangsmåter, men en rekke krav gjelder også fysiske elementer i kjøretøyer og infrastruktur som er viktige for deres driftsmessige funksjon innenfor rammen av denne forordningen.
Disse fysiske elementene er angitt i de strukturelle TSI-ene som omfatter andre delsystemer enn «Drift og trafikk- styring». De skal vurderes etter framgangsmåtene angitt i disse TSI-ene.
Ingen av bestemmelsene i denne forordningen skal brukes til å begrunne en nasjonal regel innenfor rammen av en strukturell TSI.
3. GRUNNLEGGENDE KRAV
3.1. Samsvar med grunnleggende krav
I samsvar med artikkel 3 i direktiv (EU) 2016/797 skal Unionens jernbanesystem samt dets delsystemer og samtra- fikkomponenter oppfylle de grunnleggende kravene som er fastsatt i generelle vendinger i vedlegg III til nevnte direktiv.
3.2. Grunnleggende krav – oversikt De grunnleggende kravene omfatter
— sikkerhet,
— pålitelighet og tilgjengelighet,
— helse,
— miljøvern,
— teknisk kompatibilitet,
— tilgjengelighet.
I henhold til direktiv (EU) 2016/797 kan de grunnleggende kravene gjelde generelt for hele Unionens jernbanesys- tem eller særskilt for hvert delsystem og dets komponenter.
Tabellen nedenfor inneholder et sammendrag av samsvaret mellom de grunnleggende kravene angitt i vedlegg III til direktiv (EU) 2016/797 og denne forordningen.
Nummer Tittel
Sikkerhet
Pålitelighet og tilgjenge- lih Helse Miljøvern
Teknisk kompatibilitet Tilgjengelighet
Særskilte grunn- leggende krav knyttet til drift og
trafikkstyring
1.1.1 1.1.2 1.1.3 1.1.4 1.1.5 1.2 1.3.1 1.3.2 1.4.1 1.4.2 1.4.3 1.4.4 1.4.5 1.5 1.6.1 1.6.2 2.6.1 2.6.2 2.6.3 2.6.4
4.2.1.2 Dokumentasjon for førere X X X
4.2.1.2.1 Førerens regelbok X X X
4.2.1.2.2 Strekningsbok X X
4.2.1.2.2.1 Utarbeiding av strekningsbok X
4.2.1.2.2.2 Endring av opplysninger i strek-
ningsboken X X
4.2.1.2.2.3 Informasjon til føreren i sanntid X X X
4.2.1.2.3 Ruteplaner X X X
4.2.1.2.4 Rullende materiell X X X
4.2.1.3 Dokumentasjon for annet perso-
nale i jernbaneforetak enn førere X X X
4.2.1.4 Dokumentasjon for infrastruk- turforvalterens personale som gir tillatelse til togbevegelser
X X X
4.2.1.5 Sikkerhetsrelatert kommunika- sjon mellom togpersonalet, øvrig personale i jernbaneforetaket og personale som gir tillatelse til togbevegelser
X X X X
4.2.2.1 Togets synlighet X X X
4.2.2.1.1 Generelt krav X X X
4.2.2.1.2 Frontende X X X
4.2.2.1.3 Bakende X X X
4.2.2.2 Togets hørbarhet X X X X
4.2.2.2.1 Generelt krav X X X
4.2.2.2.2 Betjening X X
4.2.2.3 Identifikasjon av kjøretøy X X X
4.2.2.4 Sikkerhet for passasjerer og last X
4.2.2.5 Strekningskompatibilitet og tog-
sammensetning X
4.2.2.5.1 Strekningskompatibilitet X
Nummer Tittel
Sikkerhet
Pålitelighet og tilgjenge- lih Helse Miljøvern
Teknisk kompatibilitet Tilgjengelighet
Særskilte grunn- leggende krav knyttet til drift og
trafikkstyring
1.1.1 1.1.2 1.1.3 1.1.4 1.1.5 1.2 1.3.1 1.3.2 1.4.1 1.4.2 1.4.3 1.4.4 1.4.5 1.5 1.6.1 1.6.2 2.6.1 2.6.2 2.6.3 2.6.4
4.2.2.5.2 Togsammensetning X
4.2.2.6 Bremsing av toget X X X
4.2.2.6.1 Minstekrav til bremseanlegget X X X
4.2.2.6.2 Bremseevne X X X
4.2.2.7 Sikring av at toget er i driftsfer-
dig stand X X X
4.2.2.7.1 Generelt krav X X
4.2.2.7.2 Data før avgang X X
4.2.2.8 Krav til synlighet av signaler og
markeringer langs sporet X X
4.2.2.9 Førerens dødmannsfunksjon X
4.2.3.1 Togplanlegging X X X
4.2.3.2 Identifikasjon av tog X X X
4.2.3.3 Togavgang X X
4.2.3.3.1 Kontroll og prøving før avgang X X X X
4.2.3.3.2 Underretning til infrastrukturfor-
valteren om togets driftsstatus X X X X
4.2.3.4 Trafikkstyring X X X
4.2.3.4.1 Generelle krav X X X
4.2.3.4.2 Togmelding X X X
4.2.3.4.2.1 Data som kreves for melding om
togets posisjon X X
4.2.3.4.2.2 Forventet tidspunkt for overleve-
ring X X
4.2.3.4.3 Farlig gods X X
4.2.3.4.4 Driftskvalitet X X
4.2.3.5 Registrering av data X X
4.2.3.5.1 Registrering av overvåkingsdata
utenfor toget X X
Nummer Tittel
Sikkerhet
Pålitelighet og tilgjenge- lih Helse Miljøvern
Teknisk kompatibilitet Tilgjengelighet
Særskilte grunn- leggende krav knyttet til drift og
trafikkstyring
1.1.1 1.1.2 1.1.3 1.1.4 1.1.5 1.2 1.3.1 1.3.2 1.4.1 1.4.2 1.4.3 1.4.4 1.4.5 1.5 1.6.1 1.6.2 2.6.1 2.6.2 2.6.3 2.6.4
4.2.3.5.2 Registrering av overvåkingsdata
om bord på toget X X
4.2.3.6 Driftsforstyrrelser X X X
4.2.3.6.1 Melding til andre brukere X X
4.2.3.6.2 Melding til førere X
4.2.3.6.3 Beredskapsplaner X X X
4.2.3.7 Håndtering av nødssituasjoner X X X
4.2.3.8 Hjelp til togpersonalet ved en hendelse eller ved en alvorlig funksjonsfeil på rullende materi- ell
X
4.4 Driftsregler for ERTMS X X
4.6 Faglige kvalifikasjoner X X X
4.7 Helse- og sikkerhetsvilkår X
4.8 Ytterligere opplysninger om
infrastruktur og kjøretøyer X
4.8.1 Infrastruktur X
4.8.2 Kjøretøyer X
4. DELSYSTEMETS EGENSKAPER
4.1. Innledning
I samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/34/EF(2) har infrastrukturforvalteren det overordnede an- svaret for å formulere alle de relevante kravene som togene skal oppfylle for å oppnå tillatelse for framføring på sitt nett, idet det tas hensyn til de enkelte jernbanelinjenes geografiske særegenheter samt de funksjonsspesifikasjonene eller tekniske spesifikasjonene som er fastsatt i dette kapittelet.
4.2. Funksjonsspesifikasjoner og tekniske spesifikasjoner for delsystemet
Funksjonsspesifikasjonene og de tekniske spesifikasjonene for delsystemet «Drift og trafikkstyring» omfatter føl- gende:
— Spesifikasjoner for personalet.
— Spesifikasjoner for tog.
— Spesifikasjoner for togdrift.
(2) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2012/34/EU av 21. november 2012 om opprettelse av et felles europeisk jernbaneområde (EUT L 343 av 14.12.2012, s. 32).
4.2.1. Spesifikasjoner for personalet 4.2.1.1. Generelle krav
Dette avsnittet omhandler personale som bidrar til driften av delsystemet ved å utføre viktige sikkerhetsoppgaver der det er et direkte grensesnitt mellom et jernbaneforetak og en infrastrukturforvalter.
1) Personale i jernbaneforetak
a) som har som oppgave å framføre tog («fører»), og som utgjør en del av «togpersonalet», b) som utfører oppgaver om bord (utover togframføring), og som utgjør en del av «togpersonalet», c) som har som oppgave å klargjøre togene.
2) Infrastrukturforvalterens personale som har som oppgave å gi tillatelse til togbevegelser De områdene som omfattes, er
— dokumentasjon,
— kommunikasjon.
For personale som definert i nr. 2.1 inneholder denne TSI-en i tillegg krav om
— kvalifikasjoner (se nr. 4.6 og tillegg G),
— helse- og sikkerhetsvilkår (se nr. 4.7).
4.2.1.2. Dokumentasjon for førere
Jernbaneforetaket som har ansvaret for togdriften, skal gi føreren alle opplysninger og all dokumentasjon som er nødvendig for at vedkommende skal kunne utføre sine oppgaver; de kan gis enten på papir eller elektronisk.
I den forbindelse skal det tas hensyn til alle opplysninger som ved normal drift, ved driftsforstyrrelser og i nødssi- tuasjoner er nødvendige for de strekningene som skal trafikkeres, og for det rullende materiellet som brukes på disse strekningene.
4.2.1.2.1. Førerens regelbok
Alle prosedyrer som føreren må kjenne til, skal samles i et skriftlig eller elektronisk dokument kalt «Førerens regel- bok».
Førerens regelbok skal angi kravene til samtlige strekninger som trafikkeres, og til det rullende materiellet som blir brukt på disse strekningene i situasjoner med normal drift, ved driftsforstyrrelser samt i nødssituasjoner som føreren kan utsettes for.
Førerens regelbok skal dekke to ulike aspekter:
— Ett som beskriver settet med felles regler og prosedyrer (idet det tas hensyn til tillegg A, B og C).
— Et annet som beskriver alle nødvendige regler og prosedyrer som gjelder særskilt for hver infrastrukturforvalter.
Den skal omfatte prosedyrer som minst dekker følgende aspekter:
— Personalets sikkerhet og trygghet.
— Styring, kontroll og signal.
— Drift av toget, herunder ved driftsforstyrrelser.
— Trekkraftkjøretøyer og rullende materiell.
— Hendelser og ulykker.
Jernbaneforetaket skal ha ansvar for førerens regelbok og utarbeide den på en slik måte at den er fullstendig og korrekt, og at føreren er i stand til å bruke alle driftsreglene.
Jernbaneforetaket skal utgi førerens regelbok i et tydelig format for hele infrastrukturen som føreren skal arbeide på.
Den skal ha to tillegg:
— Tillegg 1: Kommunikasjonshåndbok.
— Tillegg 2: Blankettsamling.
Forhåndsdefinerte meldinger og blanketter skal minst foreligge på infrastrukturforvalterens/-forvalternes «arbeids- språk».
Jernbaneforetakets prosess for å utarbeide og oppdatere førerens regelbok skal omfatte følgende trinn:
— Infrastrukturforvalteren (eller organisasjonen som har ansvaret for å utarbeide driftsreglene) skal gi jernbane- foretaket de nødvendige opplysningene på infrastrukturforvalterens «arbeidsspråk».
— Jernbaneforetaket skal utarbeide det opprinnelige eller oppdaterte dokumentet.
— Dersom det språket jernbaneforetaket velger til førerens regelbok, ikke er det språket som ble benyttet da de nødvendige opplysningene opprinnelig ble gitt, skal jernbaneforetaket om nødvendig sørge for at dokumentet blir oversatt og/eller gi forklarende noter på et annet språk.
Infrastrukturforvalteren skal sikre at opplysningene i dokumentasjonen som jernbaneforetaket/-ene får, er fullsten- dige og korrekte.
4.2.1.2.2. Beskrivelse av jernbanelinjen og det relevante utstyret langs sporet som har tilknytning til de trafikkerte linjene Førerne skal gis en beskrivelse av jernbanelinjene de skal trafikkere, og av det tilhørende utstyret langs sporet som er relevant for framføring av toget. Disse opplysningene skal samles i ett enkelt dokument kalt «Strekningsbok».
Følgende opplysninger skal minst være med:
— Generelle driftsegenskaper.
— Opplysninger om endringer i stigning og fall.
— Detaljert linjeoversikt.
4.2.1.2.2.1. Utarbeiding av strekningsbok
Strekningsboken skal utarbeides på samme måte for alle infrastrukturer som trafikkeres av tog fra ett og samme jernbaneforetak.
Jernbaneforetaket har ansvaret for å utarbeide en fullstendig og korrekt strekningsbok på grunnlag av de opplys- ningene som infrastrukturforvalteren/infrastrukturforvalterne legger fram. Jernbaneforetaket skal sikre at opplys- ningene i strekningsboken er fullstendige og korrekte, herunder når endringene i opplysningene i strekningsboken skal sammenfattes. Jernbaneforetaket skal sikre at strekningsboken på en korrekt måte beskriver de driftsforholdene som er knyttet til egenskapene for jernbanelinjen og kjøretøyene.
Infrastrukturforvalteren skal gi jernbaneforetaket minst de opplysningene til strekningsboken som er definert i til- legg D2, gjennom RINF. Disse opplysningene skal inneholde relevante opplysninger som skal tas i betraktning for å tilpasse togdriften til egenskapene for jernbanelinjen og kjøretøyene. Inntil RINF framlegger de relevante para- metrene i samsvar med artikkel 6 i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/777(3), skal infrastruktur- forvalteren framlegge disse opplysningene på annen måte, gratis og innen en rimelig frist, og i alle tilfeller innen 15 dager etter den første innsendingen, med mindre jernbaneforetaket godkjenner en lengre frist.
Infrastrukturforvalteren skal underrette jernbaneforetaket om endringer i opplysningene i strekningsboken gjennom RINF når slike opplysninger blir tilgjengelige, eller på annen måte inntil RINF tilbyr slik funksjonalitet.
(3) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2019/777 av 16. mai 2019 om de felles spesifikasjonene for registeret over jernbaneinfra- struktur og om oppheving av gjennomføringsbeslutning 2014/880/EU (EUT L 139 av 27.5.2019, s. 312).
Infrastrukturforvalteren skal sikre at opplysningene som jernbaneforetaket/-ene får, er fullstendige og korrekte. Ved nødssituasjoner eller behov for sanntidsopplysninger skal infrastrukturforvalterens egnede alternative kommunika- sjonsmidler sikre at jernbaneforetaket får umiddelbar tilgang til opplysninger angitt i tillegg D2.
4.2.1.2.2.2. Endring av opplysninger i strekningsboken
Infrastrukturforvalteren skal underrette jernbaneforetaket om alle faste eller midlertidige endringer i opplysningene som er gitt i samsvar med nr. 4.2.1.2.2.1.
Jernbaneforetaket skal samle disse endringene i et særskilt dokument eller særskilt datamedium, i et format som skal være det samme for alle infrastrukturer som trafikkeres av tog fra ett og samme jernbaneforetak.
4.2.1.2.2.3. Informasjon til føreren i sanntid
Infrastrukturforvalteren skal underrette førerne om alle endringer av linjen eller relevant utstyr langs sporet som ikke er blitt meldt som endringer av opplysninger i strekningsboken i samsvar med nr. 4.2.1.2.2.2.
4.2.1.2.3. Ruteplaner
Opplysninger om rutetider gjør det lettere å oppnå punktlig drift av toget og bidrar til bedre service.
Jernbaneforetaket skal gi førerne de opplysningene som er nødvendig for normal drift av toget, og som minst om- fatter
— identifikasjon av toget,
— togets kjøredager (om nødvendig),
— stoppesteder og aktiviteter som er forbundet med dem,
— andre tidsmessige referansepunkter,
— tidspunkter for ankomst, avgang og passering av disse referansepunktene.
Disse opplysningene om togdriften, som skal bygge på de opplysningene som infrastrukturforvalteren har gitt, kan gis enten elektronisk eller på papir.
Opplysningene skal presenteres for føreren på samme måte for alle jernbanelinjene som jernbaneforetaket trafikke- rer.
4.2.1.2.4. Rullende materiell
Jernbaneforetaket skal gi føreren alle opplysninger som er relevante for driften av det rullende materiellet i situasjo- ner med driftsforstyrrelser (f.eks. når tog trenger hjelp). Slik dokumentasjon skal også fokusere på det særskilte grensesnittet mot infrastrukturforvalterens personale i disse tilfellene.
4.2.1.3. Dokumentasjon for annet personale i jernbaneforetak enn førere
Jernbaneforetaket skal la alt personale som utfører viktige sikkerhetsoppgaver (enten de arbeider om bord på toget eller ikke), få tilgang til de reglene og prosedyrene og de særskilte opplysningene om rullende materiell og strek- ninger som jernbaneforetaket anser som relevante for disse oppgavene, når oppgavene medfører et direkte gren- sesnitt mot infrastrukturforvalterens personale, utstyr eller systemer. Slike opplysninger skal kunne benyttes ved både normal drift og driftsforstyrrelser.
For togpersonale skal strukturen, formatet, innholdet og prosessen for utarbeiding og oppdatering av slike opplys- ninger baseres på spesifikasjonene fastsatt i nr. 4.2.1.2.
4.2.1.4. Dokumentasjon for infrastrukturforvalterens personale som gir tillatelse til togbevegelser
Alle nødvendige opplysninger for sikkerhetsrelatert kommunikasjon mellom personalet som gir tillatelse til togbe- vegelser og togpersonalet skal angis i
— dokumenter som beskriver kommunikasjonsprinsippene (tillegg C),
— blankettsamlingen.
Infrastrukturforvalteren skal utarbeide disse dokumentene på alle sine arbeidsspråk.
4.2.1.5. Sikkerhetsrelatert kommunikasjon mellom togpersonale, øvrig personale i jernbaneforetaket og personale som gir tillatelse til togbevegelser
Det språket som skal brukes til sikkerhetsrelatert kommunikasjon mellom togpersonalet, det øvrige personalet i jernbaneforetaket (som definert i tillegg G) og personalet som gir tillatelse til togbevegelser, skal være det «arbeids- språket» (som definert i tillegg J) som brukes av infrastrukturforvalteren på den aktuelle jernbanestrekningen.
Prinsippene for sikkerhetsrelatert kommunikasjon mellom togpersonalet og personalet som gir tillatelse til togbeve- gelser, finnes i tillegg C.
I samsvar med direktiv 2012/34/EU har infrastrukturforvalteren ansvaret for å offentliggjøre det eller de «arbeids- språkene» som dens personale bruker i sitt daglige arbeid.
Dersom lokal praksis imidlertid krever at det brukes et annet språk, er det infrastrukturforvalterens ansvar å fastsette de geografiske grensene for anvendelsen av dette språket.
4.2.2. Spesifikasjoner for tog 4.2.2.1. Togets synlighet 4.2.2.1.1. Generelt krav
Jernbaneforetaket skal sikre at togene er utstyrt med innretninger som angir togets front- og bakende.
4.2.2.1.2. Frontende
Jernbaneforetaket skal sikre at et tog som nærmer seg, er fullt synlig og gjenkjennelig ved at det er utstyrt med korrekt utformede tente hvite frontlys.
Togets frontende skal være utstyrt med tre lys som danner en likesidet trekant som vist nedenfor. Disse lysene skal alltid være tent når toget styres fra denne enden av toget.
Frontlysene skal gjøre det lett å få øye på toget (markeringslys), gi føreren tilstrekkelig sikt (hovedlys) om natten og når lysforholdene er dårlige, og skal ikke blende føreren på møtende tog.
Avstanden mellom lysene, høyden over skinnene, diameteren, lysstyrken, dimensjonene og formen på lyskjeglen som sendes ut både dag og natt, er definert i TSI-en for rullende materiell – lokomotiver og rullende materiell for passasjertrafikk (LOC&PAS TSI).
Innen datoene nevnt nedenfor for harmonisering av sluttsignalet i henhold til nr. 4.2.2.1.3.2, skal frontlyktenes lys- styrke være i samsvar med punkt 5 i nr. 4.2.7.1.1 i vedlegget til kommisjonsforordning (EU) nr. 1302/2014(4) (LOC&PAS TSI) for å få tilgang til jernbanelinjene angitt i RINF dersom kjøring med betingelse er brukt.
4.2.2.1.3. Bakende
Jernbaneforetaket skal sørge for de nødvendige midlene for å markere togets bakende. Sluttsignalet trenger bare å være synlig på bakenden av det siste jernbanekjøretøyet. Det skal vises som angitt nedenfor.
4.2.2.1.3.1. Passasjertog
Sluttsignalet på et passasjertog skal bestå av to røde lys med konstant belysning i samme høyde over bufferen på tverraksen.
4.2.2.1.3.2. Godstog
Sluttsignalet på et godstog skal bestå av to reflekterende plater i samme høyde over bufferen på tverraksen. Alle tog som er utstyrt med to røde lys med konstant belysning, skal også anses å oppfylle dette kravet.
De reflekterende platene skal oppfylle kravene i tillegg E til TSI-en for godsvogner og ha følgende form, med hvite sidetrekanter og røde topp- og bunntrekanter:
Platene skal være plassert i samme høyde over bufferen på tverraksen.
(4) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1302/2014 av 18. november 2014 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne med hensyn til delsyste- met «Rullende materiell – lokomotiver og rullende materiell for passasjertrafikk» i Den europeiske unions jernbanesystem (EUT L 356 av 12.12.2014, s. 228).
Særtilfeller:
Belgia, Frankrike, Italia, Portugal, Spania og Det forente kongerike kan fortsatt anvende meldte nasjonale regler som krever at godstog skal være utstyrt med to røde lys med konstant belysning som vilkår for å få kjøre på linje- avsnitt på deres jernbanenett, dersom dette er begrunnet av allerede gjeldende driftspraksis og/eller nasjonale regler som er meldt innen utgangen av januar 2019.
Rapporter:
Innen 30. september 2020 skal de berørte medlemsstatene levere rapporter til Kommisjonen om sin bruk av reflek- terende plater, med angivelse av eventuelle alvorlige hindringer for den planlagte utfasingen av nasjonale regler.
Samarbeid med nabostater:
I mellomtiden bør de berørte medlemsstatene, særlig på anmodning fra jernbaneforetakene, foreta en vurdering med sikte på å godkjenne bruk av to reflekterende plater i en eller flere deler av sine jernbanenett dersom resultatet av vurderingen er positiv, og fastsette passende vilkår som skal bygge på en vurdering av risikoene og driftskra- vene. Denne vurderingen skal sluttføres innen en frist på høyst seks måneder etter mottak av jernbaneforetakets anmodning. Reflekterende plater skal godkjennes med mindre medlemsstaten på behørig vis kan begrunne et avslag ut fra et negativt resultat av vurderingen.
Medlemsstatene skal særlig søke å tillate bruk av reflekterende plater i godstransportkorridorene, med sikte på å prioritere de nåværende flaskehalsene. Disse linjeavsnittene og nærmere opplysninger om eventuelle vilkår knyttet til dem skal registreres i RINF. Fram til at opplysningene blir kodet i RINF, skal infrastrukturforvalteren sikre at opplysningene meddeles jernbaneforetakene på annen egnet måte. Infrastrukturforvalteren skal identifisere de lin- jeavsnittene der det kreves to røde lys med konstant belysning i RINF.
Utfasing:
Innen 31. mars 2021 skal Kommisjonen på grunnlag av en anbefaling fra Byrået og idet det tas hensyn til konklu- sjonene i rapportene som er levert av medlemsstatene, gjennomgå datoene og spesifikasjonene med sikte på å har- monisere sluttsignalet slik at reflekterende plater blir godkjent i hele Unionen, idet det tas hensyn til sikkerhets- og kapasitetsproblemer samt de kostnadsmessige konsekvensene i overgangsperioden.
Med mindre en slik gjennomgåelse fastsetter noe annet, skal følgende frister gjelde for godkjenning av godstog som er utstyrt med to reflekterende plater:
1) Fra 1. januar 2022 langs de godstransportkorridorene som er fastsatt i samsvar med europaparlaments- og råds- forordning (EU) nr. 913/2010(5).
2) Fra 1. januar 2026 i hele Den europeiske unions jernbanenett.
Kommisjonen skal avgi en rapport til komiteen nevnt i artikkel 51 i direktiv (EU) 2016/797 om framdriften i gjen- nomføringen av nr. 4.2.2.1.
4.2.2.2. Togets hørbarhet 4.2.2.2.1. Generelt krav
Jernbaneforetaket skal sikre at togene er utstyrt med en togfløyte som angir at et tog nærmer seg.
4.2.2.2.2. Betjening
Det skal være mulig å betjene togfløyten fra alle førerposisjoner.
(5) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 913/2010 av 22. september 2010 om et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig gods- transport (EUT L 276 av 20.10.2010, s. 22).
4.2.2.3. Identifikasjon av kjøretøy
Hvert kjøretøy skal ha et nummer som entydig skiller det fra alle andre jernbanekjøretøyer. Nummeret skal være godt synlig minst på hver langside av kjøretøyet.
Det skal også være mulig å identifisere kjøretøyets driftsbegrensninger.
Ytterligere krav er angitt i tillegg H.
4.2.2.4. Sikkerhet for passasjerer og last 4.2.2.4.1. Sikkerhet for last
Jernbaneforetaket skal sikre at godskjøretøyer er lastet på en sikker og forsvarlig måte, og at det er slik lastet under hele reisen.
4.2.2.4.2. Sikkerhet for passasjerer
Jernbaneforetaket skal sikre at persontransport gjennomføres på en sikker måte ved avgang og under reisen.
4.2.2.5. Strekningskompatibilitet og togsammensetning 4.2.2.5.1. Strekningskompatibilitet
A) Jernbaneforetaket har ansvar for å sikre at alle kjøretøyer i dets tog er kompatible med den eller de planlagte strekningene.
Jernbaneforetaket skal ha en prosess i sitt sikkerhetsstyringssystem som sikrer at alle kjøretøyer det bruker, er godkjente, registrerte og kompatible med den eller de planlagte strekningene, herunder kravene som personalet skal oppfylle.
Prosessen for strekningskompatibilitet skal ikke være en gjentakelse av prosesser som utføres som en del av kjøretøytillatelsen i henhold til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/545(6) for å sikre teknisk kompatibilitet mellom kjøretøyet og jernbanenettet. Parametrene i tillegg D1 som allerede er verifisert og kon- trollert i forbindelse med kjøretøytillatelse eller andre lignende prosesser, skal ikke vurderes på nytt i forbin- delse med kontroll av strekningskompatibilitet.
For kjøretøyer som har fått tillatelse i henhold til direktiv (EU) 2016/797, skal de relevante kjøretøydataene knyttet til parametrene oppført i tillegg D1 som allerede er kontrollert i forbindelse med tillatelsesprosessen, og som er en del av
— underlagsdokumentene som er nevnt i artikkel 21 nr. 3 i direktiv (EU) 2016/797, og
— kjøretøytillatelsen som er nevnt i artikkel 21 nr.10 i forordning (EU) 2016/797,
på anmodning framlegges for jernbaneforetaket av søkeren nevnt i artikkel 2 nr. 22 i direktiv (EU) 2016/797, eller av innehaveren, når denne informasjonen ikke er tilgjengelig i ERATV eller andre registre over jernbane- kjøretøyer.
For kjøretøyer som har fått tillatelse før direktiv (EU) 2016/797, skal de relevante kjøretøydataene knyttet til parametrene som er oppført i tillegg D1, på anmodning framlegges for jernbaneforetaket av innehaveren av dokumentasjonen for kjøretøytillatelsen, eller av kjøretøyinnehaveren, når denne informasjonen ikke er til- gjengelig i ERATV eller andre registre over jernbanekjøretøyer.
Prosessene for strekningskompatibilitet i jernbaneforetakets sikkerhetsstyringssystem for skal omfatte kontroll av følgende, som kan utføres parallelt på ethvert passende tidspunkt eller i enhver passende rekkefølge:
— Hvert kjøretøy har fått tillatelse og er registrert.
— Hvert kjøretøy i toget er kompatibelt med strekningen.
— Togets sammensetning er kompatibel med strekningen og ruteleiet.
— Klargjøring av toget for å sikre at toget er korrekt sammensatt og komplett.
(6) Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/545 av 4. april 2018 om opprettelse av praktiske ordninger for prosessen for jernbane- kjøretøytillatelse og typetillatelse for jernbanekjøretøyer i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/797 (EUT L 90 av 6.4.2018, s. 66).
B) Infrastrukturforvalteren skal framlegge de opplysningene om strekningskompatibilitet som er definert i tillegg D1, gjennom RINF.
Tillegg D1 fastsetter alle parametrer som skal benyttes i jernbaneforetakets prosess før første gangs bruk av et kjøretøy eller en togkonfigurasjon for å sikre at alle kjøretøyer som utgjør et tog, er kompatible med den eller de strekningene som toget skal kjøre på, herunder eventuelt omkjøringsruter og strekninger til verksteder. Det skal tas hensyn til endringer av strekningen og endringer av infrastrukturens egenskaper. Når en parameter i tillegg D1 er harmonisert på jernbanenettnivå for et bruksområde, kan samsvar med denne parameteren forut- settes for alle kjøretøyer med tillatelse for dette bruksområdet. Nasjonale regler eller andre nasjonale krav for tilgang til jernbanenettet med hensyn til strekningskompatibilitet anses i prinsippet som uforenlige med tillegg D1. Infrastrukturforvalteren skal ikke kreve ytterligere tekniske kontroller for å oppnå strekningskompatibilitet utover listen fastsatt i tillegg D1.
I henhold til artikkel 23 nr. 1 bokstav b) i direktiv (EU) 2016/797 skal infrastrukturforvalteren inntil RINF gir alle nødvendige opplysninger om de relevante parametrene, framlegge disse opplysningene på annen måte, gratis, innen en rimelig frist og i elektronisk format for jernbaneforetakene, godkjente søkere for søknader om ruteleier og dersom det er relevant, søkeren nevnt i artikkel 2 nr. 22 i direktiv (EU) 2016/797.
Når infrastrukturforvalteren på anmodning fra jernbaneforetaket første gang leverer opplysninger om strek- ningskompatibilitet på annen måte enn gjennom RINF, skal det gjøres innen en rimelig frist og i alle tilfeller innen 15 dager, med mindre infrastrukturforvalteren og jernbaneforetaket avtaler en lengre frist. Infrastruktur- forvalteren skal sikre at opplysningene som jernbaneforetaket/-ene får, er fullstendige og korrekte.
Infrastrukturforvalteren skal underrette jernbaneforetaket om endringer i strekningens egenskaper gjennom RINF når slike opplysninger blir tilgjengelige, eller på annen måte inntil RINF tilbyr slik funksjonalitet.
Ved nødssituasjoner eller behov for sanntidsopplysninger skal infrastrukturforvalteren sikre at opplysningene omgående leveres til jernbaneforetaket ved hjelp av egnede kommunikasjonsmidler.
C) Ytterligere elementer for strekningskompatibilitet skal når det er relevant, kontrolleres som følger:
— Transport av farlig gods som nevnt i nr. 4.2.3.4.3.
— Strekning med mindre støy som nevnt i TSI-en for støy.
— Spesialtransport som nevnt i tillegg I.
— Vilkår for tilgang til underjordiske stasjoner for trekkraftsystemer med dieseldrift og annen forbrennings- drift som nevnt i nr. 4.2.8.3 i LOC&PAS TSI.
4.2.2.5.2. Togsammensetning
Kravene til togsammensetningen skal ta hensyn til følgende elementer i henhold til det tildelte ruteleiet:
a) Alle kjøretøyer som utgjør et tog, herunder deres last,
— skal oppfylle alle krav som gjelder for de jernbanestrekningene toget skal trafikkere,
— skal kunne framføres med høyest mulig hastighet i samsvar med oppsatt ruteplan.
b) Alle kjøretøyer i toget skal være vedlikeholdt innenfor sine fastsatte vedlikeholdsintervaller under den planlagte reisen (både når det gjelder tid og avstand).
c) Toget som består av kjøretøyer og deres last, skal være i samsvar med de tekniske og driftsmessige begrens- ningene for den aktuelle strekningen, og skal ikke overskride den største lengden som er tillatt for avgangs- og mottaksstasjonene.
d) Jernbaneforetaket har ansvar for å sikre at alle kjøretøyer i toget, herunder deres last, teknisk sett er i stand til og klarer å gjennomføre den planlagte reisen.
Jernbaneforetaket kan måtte vurdere ytterligere begrensninger på grunn av type bremseanlegg eller trekkraft for et bestemt tog (se nr. 4.2.2.6).
4.2.2.6. Bremsing av toget
4.2.2.6.1. Minstekrav til bremseanlegget
Alle kjøretøyer i et tog skal være tilknyttet det gjennomgående automatiske bremseanlegget som er beskrevet i LOC&PAS TSI og WAG TSI.
I det første og siste kjøretøyet i toget (herunder alle trekkraftenheter) skal den automatiske bremsen være aktivert.
Dersom toget utilsiktet blir delt i to deler, skal de to adskilte togdelene automatisk kunne stoppe ved full oppbrem- sing.
4.2.2.6.2. Bremseevne og høyeste tillatte hastighet
1) Infrastrukturforvalteren skal gi jernbaneforetaket opplysninger om alle relevante linjeegenskaper for hver jern- banestrekning gjennom RINF, som følger:
— Signalavstander (varsel, stopp) med sikkerhetsmarginer.
— Stigninger/fall.
— Høyeste tillatte hastigheter.
— Vilkår for bruk av bremseanlegget som eventuelt kan påvirke infrastrukturen, som for eksempel magnetisk brems, regenerativ brems og virvelstrømbrems.
Inntil RINF framlegger de relevante parametrene, skal infrastrukturforvalteren framlegge disse opplysningene på annen måte, gratis og innen en rimelig frist, og i alle tilfeller innen 15 dager etter den første innsendingen, med mindre jernbaneforetaket godkjenner en lengre frist.
Infrastrukturforvalteren skal underrette jernbaneforetaket om endringer i jernbanelinjens egenskaper gjennom RINF når slike opplysninger blir tilgjengelige, eller på annen måte inntil RINF tilbyr slik funksjonalitet.
Infrastrukturforvalteren skal sikre at opplysningene som jernbaneforetaket/-ene får, er fullstendige og korrekte.
2) Infrastrukturforvalteren kan gi følgende opplysninger:
i) For tog som har en toppfart på over 200 km/t: retardasjonsprofil og tilsvarende reaksjonstid på et plant spor.
ii) For togsett eller faste togsammensetninger som har en toppfart på høyst 200 km/t: retardasjon (se punkt i) over) eller bremseprosent.
iii) For andre tog (varierende sammensetninger av tog med en toppfart på høyst 200 km/t): bremseprosent.
Dersom infrastrukturforvalteren gir ovennevnte opplysninger, skal de på en ikke-diskriminerende måte gjøres tilgjengelige for alle jernbaneforetak som har til hensikt å drive togtrafikk på dens jernbanenett.
Bremsetabellene som allerede er i bruk og er godkjent for eksisterende linjer som ikke er i samsvar med TSI-en på den datoen da denne forordningen trer i kraft, skal også gjøres tilgjengelige.
3) Jernbaneforetaket skal i planleggingsfasen bestemme togets bremseevne og tilsvarende høyeste hastighet, idet det tas hensyn til følgende:
— De relevante linjeegenskapene som er angitt i nr. 1) ovenfor, og eventuelle opplysninger som infrastruktur- forvalteren har gitt i samsvar med nr. 2) ovenfor.
— De marginene som gjelder rullende materiell som er utledet fra bremseanleggets pålitelighet og tilgjenge- lighet.
Videre skal jernbaneforetaket sikre at hvert tog i drift oppnår minst den nødvendige bremseevnen. Jernbane- foretaket skal utarbeide og gjennomføre tilsvarende regler og skal forvalte dem innenfor sitt sikkerhetsstyrings- system.
Særlig skal jernbaneforetaket utarbeide regler som skal brukes dersom et tog ikke oppnår den nødvendige brem- seevnen under drift. I slike tilfeller skal jernbaneforetaket umiddelbart underrette infrastrukturforvalteren. Infra- strukturforvalteren kan treffe egnede tiltak for å redusere virkningen på den samlede trafikken på jernbanenettet.
4.2.2.7. Sikring av at toget er i driftsferdig stand 4.2.2.7.1. Generelt krav
Jernbaneforetaket skal definere en prosess som sikrer at alt sikkerhetsrelatert utstyr om bord på toget fungerer helt som det skal, og at det er sikkert å framføre toget.
Jernbaneforetaket skal underrette infrastrukturforvalteren om alle endringer i togets egenskaper som påvirker togets yteevne, eller alle endringer som kan påvirke togets evne til å benytte det tildelte ruteleiet.
Infrastrukturforvalteren og jernbaneforetaket skal fastsette og oppdatere vilkårene og framgangsmåtene for midler- tidig togframføring ved driftsforstyrrelser.
4.2.2.7.2. Data før avgang
Jernbaneforetaket skal sikre at følgende data som kreves for sikker og effektiv drift, gjøres tilgjengelige for infra- strukturforvalteren/-forvalterne før togets avgang:
— Identifikasjon av toget.
— Identiteten til det jernbaneforetaket som har ansvaret for toget.
— Togets faktiske lengde.
— Hvorvidt et tog transporterer passasjerer eller dyr selv om dette ikke er planlagt.
— Alle driftsbegrensninger (lasteprofil, hastighetsbegrensninger osv.) med angivelse av aktuelle kjøretøyer.
— Opplysninger som infrastrukturforvalteren trenger for å transportere farlig gods.
Jernbaneforetaket skal underrette infrastrukturforvalteren/-forvalterne dersom et tog ikke kommer til å benytte sitt tildelte ruteleie eller er innstilt.
4.2.2.8. Krav til synlighet av signaler og markeringer langs sporet
Føreren skal være i stand til å se signaler og markeringer langs sporet, og de må være synlige for føreren ved behov.
Dette gjelder også for andre typer skilter langs sporet som har å gjøre med sikkerhet.
Signaler, markeringer langs sporet, skilter og informasjonstavler skal derfor være utformet og plassert på en ensartet måte, slik at de er lette å se. Det skal tas hensyn til følgende faktorer:
— De skal være plassert på en hensiktsmessig måte slik at føreren kan lese opplysningene ved hjelp av togets hovedlys.
— Hensiktsmessig belysning som er tilstrekkelig sterk, dersom det må benyttes lys for å lese disse opplysningene.
— Dersom det benyttes lysreflekterende skilter, skal de lysreflekterende egenskapene til det materialet som brukes, oppfylle gjeldende spesifikasjoner, og skiltene skal framstilles slik at føreren lett kan lese opplysningene ved hjelp av togets hovedlys.
Førerrommene skal være utformet på en enhetlig måte, slik at føreren lett kan se de opplysningene som vises.
4.2.2.9. Førerens dødmannsfunksjon
Det er nødvendig med en innretning om bord som overvåker førerens årvåkenhet. Den skal tre i kraft for å få toget til å stoppe dersom føreren ikke reagerer innen en viss tid; tidsrommet er spesifisert i TSI-en for rullende materiell.
4.2.3. Spesifikasjoner for togdrift 4.2.3.1. Togplanlegging
Infrastrukturforvalteren skal i samsvar med direktiv 2012/34/EU opplyse om hvilke data som kreves ved anmodning om et ruteleie.
4.2.3.2. Identifikasjon av tog
Hvert tog skal identifiseres av et tognummer. Tognummeret gis av infrastrukturforvalteren når denne tildeler et ruteleie, og det skal være kjent for jernbaneforetaket og alle infrastrukturforvaltere som er involvert i driften av toget. Tognummeret skal være entydig for hvert jernbanenett. Endring av tognummeret under en togreise bør unngås.
4.2.3.2.1. Tognummerets format
Tognummerets format er fastsatt i TSI-en for styring, kontroll og signal (kommisjonsforordning (EU) 2016/919(7)).
4.2.3.3. Togavgang
4.2.3.3.1. Kontroll og prøving før avgang
Jernbaneforetaket skal fastsette kontroller og prøvinger for å sikre at alle avganger gjennomføres på en sikker måte (f.eks. av dører, last, bremser).
4.2.3.3.2. Underretning til infrastrukturforvalteren om togets driftsstatus
Jernbaneforetaket skal underrette infrastrukturforvalteren når toget er klart til å kjøre på jernbanenettet.
Jernbaneforetaket skal underrette infrastrukturforvalteren om alle avvik som påvirker toget eller driften av toget, dersom dette påvirker togframføringen før avgang og under reisen.
4.2.3.4. Trafikkstyring 4.2.3.4.1. Generelle krav
Trafikkstyringen skal sørge for en sikker, effektiv og punktlig drift av jernbanen, herunder effektiv gjenoppretting etter trafikkforstyrrelser.
Infrastrukturforvalteren skal fastsette framgangsmåter og metoder for
— sanntidsstyring av togene,
— driftstiltak for å opprettholde høyest mulig yteevne i infrastrukturen i tilfelle faktiske eller forventede forsinkel- ser eller hendelser, og
— underretning til jernbaneforetakene/-ene i slike tilfeller.
Eventuelle ytterligere prosesser som jernbaneforetaket krever, og som påvirker grensesnittet mot infrastrukturfor- valteren/-forvalterne, kan innføres etter avtale med infrastrukturforvalteren.
(7) Kommisjonsforordning (EU) 2016/919 av 27. mai 2016 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemene
«Styring, kontroll og signal» i Den europeiske unions jernbanesystem (EUT L 158 av 15.6.2016, s. 1).
4.2.3.4.2. Togmelding
4.2.3.4.2.1. Data som kreves for melding om togets posisjon og forventet tidspunkt for overlevering Infrastrukturforvalteren skal
a) fastsette en metode for sanntidsregistrering av tidspunktene for togs avgang fra, ankomst til eller passering av relevante forhåndsbestemte meldingspunkter på deres nett, samt deltatidsverdien,
b) ha en rutine som gjør det mulig å angi avviket, beregnet i antall minutter, fra det planlagte tidspunktet for over- levering av et tog fra en infrastrukturforvalter til en annen; denne rutinen skal omfatte opplysninger om trafikk- forstyrrelser (beskrivelse av problemet og hvor det er oppstått),
c) framskaffe de særlige dataene i samsvar med kommisjonsforordning (EU) nr. 1305/2014(8) (TSI-en for telema- tikkprogrammer for godstrafikk - TAF TSI) og kommisjonsforordning (EU) nr. 454/2011(9) (TSI-en for tele- matikkprogrammer for persontrafikk - TAP TSI) som kreves i forbindelse med melding om togets posisjon;
slike opplysninger skal omfatte 1) identifikasjon av toget, 2) identiteten til meldingspunktet, 3) jernbanelinjen som toget framføres på, 4) planlagt tid på meldingspunktet,
5) faktisk tid på meldingspunktet (og om det dreier seg om avgang, ankomst eller passering – det skal angis separate ankomst- og avgangstider for de mellomliggende meldingspunktene der toget stanser),
6) antall minutter for tidlig eller for sen ankomst til meldingspunktet.
7) første forklaring på enhver forsinkelse på over ti minutter eller en annen grenseverdi i henhold til systemet for overvåking av punktlighet,
8) angivelse av at en togmelding er forsinket, og hvor mange minutter forsinkelsen utgjør, 9) eventuelle tidligere identifikasjon(er) av toget,
10) innstilling av tog for hele eller deler av reisen.
4.2.3.4.3. Farlig gods
Jernbaneforetaket skal definere framgangsmåter for å overvåke transporten av farlig gods.
Disse framgangsmåtene skal omfatte
— bestemmelsene angitt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/68/EF(10) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/35/EU(11), etter hva som er relevant,
— opplysninger til føreren om forekomst og plassering av farlig gods om bord på toget,
— opplysninger som infrastrukturforvalteren trenger for å transportere farlig gods,
— fastsettelse, i samarbeid med infrastrukturforvalteren, av kommunikasjonsveier og planlegging av særskilte til- tak som skal treffes i tilfelle nødssituasjoner som berører gods.
(8) Kommisjonsforordning (EU) nr. 1305/2014 av 11. desember 2014 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til del- systemet «Telematikkprogrammer for godstrafikk» i Den europeiske unions jernbanesystem, og om oppheving av forordning (EF) nr.
62/2006 (EUT L 356 av 12.12.2014, s. 438).
(9) Kommisjonsforordning (EU) nr. 454/2011 av 5. mai 2011 om den tekniske spesifikasjonen for samtrafikkevne med hensyn til delsystemet
«Telematikkprogrammer for persontrafikk» i det transeuropeiske jernbanesystem (EUT L 123 av 12.5.2011, s. 11).
(10) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/68/EF av 24. september 2008 om innlands transport av farlig gods (EUT L 260 av 30.9.2008, s. 13).
(11) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2010/35/EU av 16. juni 2010 om transportabelt trykkutstyr og om oppheving av rådsdirektiv 76/767/EØF, 84/525/EØF, 84/526/EØF, 84/527/EØF og 1999/36/EF (EUT L 165 av 30.6.2010, s. 1).
4.2.3.4.4. Driftskvalitet
Infrastrukturforvalteren og jernbaneforetaket skal iverksette prosesser for å overvåke om alle de aktuelle tjenestene drives på en effektiv måte.
Overvåkingsprosessene skal være utformet slik at det er mulig å analysere dataene og identifisere de underliggende tendensene, både når det gjelder menneskelige feil og systemfeil. Resultatene av denne analysen skal brukes til å utarbeide forbedringstiltak med sikte på å forhindre eller begrense virkningene av hendelser som kan gjøre driften av jernbanenettet mindre effektiv.
Dersom slike forbedringstiltak skal kunne være nyttige for hele nettet, dvs. også for andre infrastrukturforvaltere og jernbaneforetak, skal de formidles i tråd med dette, uten at forretningshemmeligheter avsløres.
Hendelser som har medført betydelige forstyrrelser av driften, skal analyseres av infrastrukturforvalteren så raskt som mulig. Infrastrukturforvalteren skal eventuelt, og særlig når dennes personale er berørt, invitere det eller de jernbaneforetakene som er involvert i den aktuelle hendelsen til å delta i analysen. Dersom resultatet av denne ana- lysen fører til anbefalinger om å forbedre nettet for å forhindre eller dempe årsakene til ulykker/hendelser, skal disse anbefalingene formidles til alle berørte infrastrukturforvaltere og jernbaneforetak.
Disse prosessene skal dokumenteres og granskes internt.
4.2.3.5. Registrering av data
Data som gjelder togframføring, skal registreres og lagres med henblikk på å
— støtte en systematisk sikkerhetsovervåking for å forebygge hendelser og ulykker,
— fastslå førerens arbeidsmåte og togets og infrastrukturens funksjonsevne i tidsrommet før en hendelse og om nødvendig umiddelbart etter at en hendelse eller ulykke har inntruffet, for å kunne avdekke årsaker, og for å få et bedre grunnlag for nye eller endrede tiltak som kan hindre gjentakelser,
— registrere opplysninger om både lokomotivets/trekkraftenhetens funksjonsevne og arbeidsmåten til føreren.
Det skal være mulig å henføre registrerte data til
— dato og tidspunkt for registreringen,
— nøyaktig geografisk beliggenhet av stedet der hendelsen ble registrert,
— identifikasjon av toget,
— førerens identitet.
Data som skal registreres for ETCS/GSM-R, er de dataene som er definert i TSI CCS, og som er relevante med hensyn til kravene i nr. 4.2.3.5.
Dataene skal forsegles og lagres på en forsvarlig måte og være tilgjengelige for godkjente organer, herunder nasjo- nale undersøkelsesorganer når de utfører sine oppgaver i henhold til artikkel 22 i direktiv (EU) 2016/798.
4.2.3.5.1. Registrering av overvåkingsdata utenfor toget
Infrastrukturforvalteren skal minst registrere følgende data:
— Feil på utstyr montert langs sporet som er knyttet til togbevegelsene (signaler, sporveksler osv.).
— Påvisning av et overopphetet aksellager, dersom dette utstyret er montert.
— Sikkerhetsrelatert kommunikasjon mellom føreren og trafikkstyreren.
4.2.3.5.2. Registrering av overvåkingsdata om bord på toget Jernbaneforetaket skal minst registrere følgende data:
— Påvisning av passering av signaler som viser/indikerer stopp eller «sluttpunkt for kjøretillatelse».
— Aktivering av nødbremsen.
— Togets hastighet.
— Enhver utkopling eller tilsidesettelse av togets styrings- og signalsystemer.
— Aktivering av togfløyten.
— Aktivering av dører (åpning, lukking), dersom dette utstyret er montert.
— Påvisning fra alarmsystemer om bord som gjelder sikker drift av toget, dersom dette utstyret er montert.
— Identifikasjon av førerrommet som de registrerte kontrolldataene gjelder for.
Ytterligere tekniske spesifikasjoner for ferdsskriveren er fastsatt i LOC&PAS TSI.
4.2.3.6. Driftsforstyrrelser 4.2.3.6.1. Melding til andre brukere
Infrastrukturforvalteren skal sammen med jernbaneforetaket/-ene fastsette en framgangsmåte for umiddelbart å kunne underrette hverandre om alle situasjoner som reduserer jernbanenettets eller det rullende materiellets sikker- het, ytelse og/eller tilgjengelighet.
4.2.3.6.2. Melding til førere
Infrastrukturforvalteren skal ved driftsforstyrrelser som berører dens ansvarsområde, gi førerne formell instruks om hvilke tiltak de skal treffe for å håndtere den aktuelle svikten på en sikker måte.
4.2.3.6.3. Beredskapsplaner
Infrastrukturforvalteren skal i samarbeid med alle jernbaneforetakene som trafikkerer dens infrastruktur, og eventu- elt i samarbeid med tilstøtende infrastrukturforvaltere, definere, offentliggjøre og gjøre tilgjengelig relevante bered- skapsplaner og tildele ansvarsområder på grunnlag av kravet om å minske de negative virkningene som følge av driftsforstyrrelser.
Kravene til planlegging og håndtering av slike hendelser skal stå i forhold til sviktens art og det mulige omfanget av driftsforstyrrelsen.
Disse tiltakene, som minst skal omfatte planer for gjenoppretting av jernbanenettet til «normal» status, kan også innbefatte
— feil på rullende materiell (for eksempel feil som kan føre til alvorlige trafikkforstyrrelser, og framgangsmåter for å berge tog som er rammet av feil),
— feil på infrastrukturen (for eksempel når det har oppstått en svikt i strømforsyningen, eller i situasjoner der togene kan bli omdirigert fra den oppsatte jernbanestrekningen),
— ekstreme værforhold.
Infrastrukturforvalteren skal utarbeide og oppdatere kontaktopplysningene for nøkkelpersonalet til infrastrukturfor- valteren og jernbaneforetaket som kan kontaktes dersom det oppstår trafikkforstyrrelser som kan føre til driftsfor- styrrelser. Disse opplysningene skal inneholde kontaktopplysninger som gjelder både i og utenfor arbeidstiden.
Jernbaneforetaket skal framlegge disse opplysningene for infrastrukturforvalteren og underrette infrastrukturforval- teren om alle endringer i disse kontaktopplysningene.
Infrastrukturforvalteren skal underrette alle jernbaneforetak om alle endringer i sine kontaktopplysninger.
4.2.3.7. Håndtering av nødssituasjoner
Infrastrukturforvalteren skal etter samråd med
— alle jernbaneforetak som trafikkerer dens infrastruktur, eventuelt i samråd med organer som representerer jern- baneforetaket som trafikkerer dens infrastruktur,
— eventuelle tilstøtende infrastrukturforvaltere,
