Side 139- 225
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II
Regionale og lokale forskrifter mv.
Nr. 2
Utgitt 16. juli 2008
Innhold
Side
Forskrifter 2002
Okt. 31. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Søgne (Nr. 1926) ... 139
2004 April 15. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sømna (Nr. 1932)... 139
2006 Sept. 25. Forskrift om frist for spreiing av husdyrgjødsel, Askvoll (Nr. 1730) ... 140
2007 Juni 11. Forskrift om minsteareal for hjort, Bremanger (Nr. 1810) ... 140
Nov. 21. Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Løten (Nr. 1816)... 141
Nov. 21. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Løten (Nr. 1817) ... 142
Des. 20. Forskrift for innsamling av hushaldsavfall og tømming av slamavskiljarar og tette tankar, Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes (Nr. 1818) ... 145
Nov. 20. Forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m., innenfor grunnlinja fra Bodø og sørover til Trøndelags grense (Nr. 1819)... 150
2008 Feb. 11. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble (Nr. 324) ... 151
Mars 31. Forskrift om oljetanker, Nittedal (Nr. 326) ... 152
April 7. Forskrift om minsteareal for tildeling av hjort på Otterøya, Namsos (Nr. 328) ... 154
April 9. Forskrift om havnedistrikt i sjøen, (Sjøkart nr. 98 og 99, Statens kartverks kartserie N50 blad nr. 1935 IV, 1936 II og III, 2036 III), Kvalsund (Nr. 329) ... 155
April 2. Forskrift for fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag i 2008–2012, Buskerud (Nr. 346) ... 155
April 10. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Leirfjord (Nr. 347)... 156
April 10. Forskrift om utvidet beverjakt, Tolga (Nr. 348) ... 156
April 11. Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde, Tydal (Nr. 349) ... 157
April 11. Forskrift om fredning av Sankkjølen naturreservat, Tydal (Nr. 350) ... 160
April 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Torsken (Nr. 382) ... 162
April 17. Forskrift om adgang til jakt og minsteareal for jakt etter hjortevilt, Tysvær (Nr. 383)... 162
April 9. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Åmot (Nr. 403)... 163
April 23. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Kvinesdal (Nr. 404) ... 166
April 23. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Øvre Eiker (Nr. 406) ... 167
April 24. Forskrift om tilknytningsplikt i konsesjonsområde for fjernvarme i Årølia, Molde (Nr. 407)... 167
April 10. Forskrift om skjenketider og salgstider for alkoholholdig drikk, Sola (Nr. 420)... 169
April 10. Forskrift om adgang til jakt etter elg, Tokke (Nr. 421) ... 169
April 22. Forskrift om adgang til jakt etter hjort og rådyr, Kristiansund (Nr. 423)... 170
April 24. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Fjell (Nr. 424)... 171
April 24. Forskrift om forvaltning av hjort – fastsetjing av minsteareal, Fjell (Nr. 425)... 171
April 29. Forskrift om opning for jakt og minsteareal for elg, hjort og rådyr, Luster (Nr. 426) ... 172
Mai 5. Forskrift om godkjenning av Vormstad som typisk turiststed deler av året, Orkdal (Nr. 429)... 173
April 24. Forskrift om salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1 og åpnings- og skjenketider, Molde (Nr. 452)... 174
April 29. Forskrift om jakt etter elg og rådyr, Dønna (Nr. 453) ... 175
Mai 6. Forskrift om hundehold, Trondheim (Nr. 454)... 175
Mai 9. Forskrift om fiske etter anadrome laksefisk og innlandsfisk i vassdrag i Finnmark for 2008–2012, Finnmark (Nr. 458) ... 178
Feb. 25. Forskrift om båndtvang for hund, Bergen (Nr. 466) ... 185
Mai 16. Forskrift om utvidet jakttid for elg, Beiarn (Nr. 469)... 187
Mai 16. Forskrift om sportsfiske for tilreisende fiskere i Tanaelvas fiskeområde, Finnmark (Nr. 470)... 188
April 24. Forskrift om salgstid for alkoholholdig drikk etter alkohollovens § 3–7 og skjenketid etter alkohollovens § 4–4, Hol (Nr. 491) ... 190
Mai 22. Forskrift etter konsesjonsloven § 7 om nedsatt konsesjonsgrense, Odda (Nr. 492) ... 190
Mai 22. Forskrift om vegliste 2008, fylkes- og kommunale veger, Nord-Trøndelag (Nr. 493) ... 190
Mai 26. Forskrift om adgang til jakt etter hjort og rådyr, Karmøy (Nr. 496) ... 191
Mai 27. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Akershus (Nr. 498) ... 192
Mai 27. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Hedmark (Nr. 499) ... 192
Mai 27. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Oppland (Nr. 500)... 193
Mai 27. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på fylkes- og kommunale veger, Østfold (Nr. 501) ... 193
Mai 30. Forskrift om fredning av Danmark naturreservat, Frogn (Nr. 518)... 193
Feb. 28. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Gildeskål (Nr. 527)... 195
April 23. Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Sørum (Nr. 528)... 196
Mai 8. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Fauske (Nr. 529)... 201
Mai 8. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Fauske (Nr. 530)... 201
Mai 8. Forskrift om skjenke-, åpnings- og lukningstider for serveringssteder, Fredrikstad (Nr. 531)... 202
Mai 19. Forskrift om utvida bandtvang for hund, Klepp (Nr. 533) ... 203
Mai 22. Forskrift om salg og skjenking etter alkoholloven, Arendal (Nr. 534) ... 203
Mai 22. Forskrift om åpningstid for serveringssteder, Arendal (Nr. 535)... 204
Mai 26. Forskrift for minsteareal for hjort, Vik (Nr. 536) ... 204
Mai 22. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og om salgs- og skjenketider for alkoholholdig drikk mv., Trondheim (Nr. 570) ... 209
Juni 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Hordaland), Hordaland (Nr. 571)... 210
Juni 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Rogaland), Rogaland (Nr. 572) ... 210
Juni 1. Forskrift om tillatte vekter og dimensjonar for kjøretøy på fylkes- og kommunale vegar (vegliste for Sogn og Fjordane), Sogn og Fjordane (Nr. 573)... 211
Juni 5. Forskrift om sammensetning av og myndighet for representantskapet i Trondheimsfjorden interkommunale havn IKS, Sør-Trøndelag (Nr. 574)... 211
Juni 5. Forskrift om åpningstid etter serveringsloven, Mandal (Nr. 575)... 212
Juni 10. Forskrift om utvidet jakttid på kanadagås for jaktsesongen 2008/2009, Modum og Ringerike (Nr. 576)... 212
Jan. 3. Forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m. i Austnesfjorden, Vågan (Nr. 592) ... 212
Mars 27. Forskrift for husholdningsavfall og slam for kommunene i Valdres, Etnedal, Nord- Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre (Nr. 593) ... 212
Mai 14. Forskrift om skjenke- og salgstider for alkoholholdige drikker, Hvaler (Nr. 594) ... 219
Mai 25. Forskrift om åpningstider for serveringssteder og tidspunkt for salg og skjenking av alkoholholdig drikk, Kristiansund (Nr. 595)... 219
Mai 28. Forskrift om sikring av hund, Fusa (Nr. 596)... 220
Mai 28. Forskrift om minsteareal for hjort, Fusa (Nr. 597) ... 220
Juni 12. Forskrift om utvidet jakttid på grågås i deler av Herøy kommune 2008, Herøy (Nr. 599) ... 221
Juni 13. Forskrift om opprettelse av midlertidig restriksjonsområde EN R198 i luftrommet over Mykland (Nr. 600) ... 221
Juni 17. Forskrift om bruk av og orden i havner m.m., Vestvågøy (Nr. 601) ... 221
Endringsforskrifter 2007 Juli 26. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Loppa (Nr. 1815)... 140
2008 Mars 13. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Lesja (Nr. 325) ... 151
April 4. Endr. i forskrift om forvaltning av hjort, fastsetjing av minsteareal, Høyanger (Nr. 327)... 154
April 23. Endr. i forskrift om skuddpremie, Vefsn (Nr. 405) ... 166
April 25. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 9 og 459, Kristiansand (Nr. 408)... 168
April 30. Endr. i forskrift for fiske etter laks og sjøørret i sjøen, Buskerud (Nr. 427) ... 172
Mai 7. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen i Kragerø havnedistrikt, Kragerø (Nr. 455)... 176
Mai 8. Endr. i forskrift om verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 6, Skibotnutløpet naturreservat, Storfjord (Nr. 456) ... 178
Mai 8. Endr. i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 37, Sagelvvatn naturreservat, Balsfjord (Nr. 457) ... 178
Mai 14. Endr. i forskrift om fredningssoner ved utløpet av vassdrag med laks eller sjøaure, Vest- Agder (Nr. 467) ... 186
Mai 15. Endr. i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Harstad (Nr. 468)... 186
Mai 21. Endr. i forskrift om tiltak mot pærebrann, Gulen, Austrheim, Øygarden, Fjell, Bergen, Sund, Austevoll, Tysnes, Fitjar, Stord, Bømlo, Sveio, Haugesund,Tysvær, Karmøy, Bokn, Rennesøy, Finnøy, Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal, Hå, Bjerkreim, Eigersund, Kristiansand, Solund, Høyanger, Masfjorden, Lindås, Radøy, Meland, Askøy, Osterøy, Samnanger, Os, Fusa, Kvinnherad, Etne, Vindafjord, Suldal, Hjelmeland, Strand, Forsand, Lund, Sokndal, Flekkefjord, Kvinesdal, Farsund, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Søgne, Vennesla, Birkenes og Lillesand (Nr. 472)... 189
Mai 27. Endr. i forskrift om utvida jakttid på grågås, Smøla (Nr. 497) ... 192
Mai 14. Endr. i forskrift for tildeling av båtplasser ved kommunale brygger og havner, Hvaler (Nr. 532)... 202
Juni 2. Endr. i forskrift om vedtekter vedrørende forsøk med kommunal oppgavedifferensiering innen vegloven og vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter i Drammen (Nr. 537)... 204
April 25. Endr. i forskrift om fredning av Hammerø naturreservat, Nesna (Nr. 562)... 204
April 25. Endr. i forskrift om fredning av Skeilia naturreservat, Alstahaug (Nr. 563)... 205
April 25. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 28, Skjelstad naturreservat, Bodø (Nr. 564)... 205
April 25. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 8, Kvikkleirøyran landskapsvernområde med plantelivsfredning, Herøy (Nr. 565)... 206
April 25. Endr. i forskrift om fredning av Storhaugen naturreservat, Brønnøy (Nr. 566) ... 207
Mai 14. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 21, Fugløya naturreservat, Gildeskål (Nr. 567) ... 207
Mai 14. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 52, Oddan naturreservat, Moskenes (Nr. 568)... 208
Mai 19. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 30, Fjære naturreservat, Bodø (Nr. 569)... 208
Diverse 2006 Des. 14. Forskrift om vedtekt for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Sarpsborg sentrum, Sarpsborg (Nr. 1729) ... 139
2008 April 7. Vedtekt til plan- og bygningsloven § 66a om tilknytningsplikt for fjernvarme i Jessheim, Ullensaker (Nr. 381) ... 161
April 16. Vedtekter om skilt og reklame, Ringsaker (Nr. 422)... 170
Mai 2. Vedtak om kommunegrense i sjøen, Malvik og Trondheim (Nr. 428) ... 172
Mai 19. Opph. av forskrift om fisket i Haukedalsvatnet, Førde og Gaular (Nr. 471) ... 189
Mai 30. Opph. av forskrift om midlertidig vern av eikelunden på «Danmark», Frogn (Nr. 519) ... 195
Juni 11. Vedtekt om tilknytningsplikt til fjernvarme på Sørumsand, Sørum (Nr. 598) ... 220
Rettelser Nr. 3/2007 s. 305 (i forskrift 12. juni 2001 nr. 1712 om bruk av piggtråd, Øvre Eiker kommune, Buskerud) ... 225 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ... 4. omslagsside
N ORSK L OVTIDEND
Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
Utgitt 16. juli 2008 Nr. 2
31. okt. Nr. 1926 2002
Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Søgne kommune, Vest-Agder
Hjemmel: Fastsatt av Søgne kommunestyre 31. oktober 2002 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Kunngjort 15. mai 2008.
Søgne kommune har fastsatt forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer. Forskriften finnes på kommunens hjemmeside: sogne.kommune.no
Forskriften trer i kraft 1. januar 2003.
15. april Nr. 1932 2004
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Sømna kommune, Nordland
Fastsatt av Sømna kommune, Viltnemnda 15. april 2004 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 24. april 2008 kl. 14.40.
I
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Sømna kommune.
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote er som angitt i tabellen:
Hele kommunen Elg Minsteareal i
daa Hjort Minsteareal i
daa Rådyr Minsteareal i
daa Bever
Minsteareal i daa
3000 30 000 500 2000
III
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Sømna kommune i forskrift 9. mai 2001 nr. 597 om adgang til jakt etter elg, rådyr og bever, Bodø, Narvik, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Hattfjelldal, Dønna, Hemnes, Lurøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Skjerstad, Sørfold, Hamarøy, Tysfjord, Lødingen, Tjeldsund, Evenes, Vågan, Hadsel, Bø, Øksnes og Andøy kommuner, Nordland.
14. des. Nr. 1729 2006
Forskrift om vedtekt for tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Sarpsborg sentrum, Sarpsborg kommune, Østfold
Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 14. desember 2006 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 66a. Kunngjort 10. april 2008 kl. 13.25.
Nybygg, samt alle bygninger som foretar hovedombygging, innenfor det til enhver tid gjeldende konsesjonsområde, må tilknyttes fjernvarmeanlegget.
Konsesjonsområdet omfatter Sarpsborg sentrum i henhold til konsesjon gitt av NVE, etter lov om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, i brev av 27. august 2004.
Tilknytningsplikten gjelder ikke for nyoppføring av tilbygg til eller vesentlig utvidelse av eksisterende bebyggelse som var oppført før området ble underlagt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget.
Kommunen kan i spesielle tilfeller, etter å ha innhentet uttalelse fra fjernvarmeanleggets eier, gi dispensasjon fra tilknytningsplikten dersom:
a) bygningens varmebehov er dekket av intern overskuddsvarme
b) det foretas hovedombygging og en tilknytning til fjernvarmeanlegget vil medføre uforholdsmessig store inngrep i bygningen eller
c) det av andre grunner vil være urimelig og uhensiktsmessig å kreve tilknytning.
25. sept. Nr. 1730 2006
Forskrift om frist for spreiing av husdyrgjødsel, Askvoll kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Askvoll kommunestyre 25. september 2006 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer m.v. av organisk opphav § 23 tredje ledd. Kunngjort 24. april 2008 kl. 14.40.
§ 1. Forskrifta gjeld siste frist for spreiing av husdyrgjødsel på grasmark utan nedmolding om hausten, og gjeld heile Askvoll kommune.
§ 2. I medhald av forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer av organisk opphav, vert siste dato for spreiing av husdyrgjødsel utan nedmolding, i Askvoll kommune sett til 30. september.
§ 3. Askvoll kommune kan, når særskilde tilhøve tilseier det, dispensere frå forskrifta si § 2, slik at det kan gjevast enkeltløyve til spreiing i perioden 1. oktober til 1. november.
§ 4. Forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato.
11. juni Nr. 1810 2007
Forskrift om minsteareal for hjort, Bremanger kommune, Sogn og Fjordane
Heimel: Fastsett av Viltnemnda i Bremanger kommune 11. juni 2007 med heimel i forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 17. april 2008 kl. 13.00.
Bremanger kommune innfører eit nytt minsteareal på 700 dekar og beheld minsteareal på 1000 dekar for vald som ikkje er nemnde nedanfor.
Føljande vald skal ha minsteareal 700 dekar: Grøfjell, Inderhus, Gulebrust, Rise, Myklebust, Sigdestad, Førde, Vik, Isane vest, Dombestein, Indre Davik, Midtre Davik, Ytre Davik, Endal–Askeland og Dalen.
Forskrifta trer i kraft straks.
26. juli Nr. 1815 2007
Forskrift om endring i forskrift om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Loppa kommune, Finnmark
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 26. juli 2007 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 21 første ledd, jf. § 19, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 22. mai 2008 kl. 14.45.
I
I forskrift 24. april 2006 nr. 440 om soner for å bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Loppa kommune, Finnmark gjøres følgende endringer:
§ 2 første ledd oppheves.
§ 2 annet ledd blir nytt første ledd og skal lyde:
Forskriften gjelder for observasjonssonen som består av indre del av Langfjorden. I nord er sonen delt i to av øya Silda.
– På vestsiden av Silda avgrenses observasjonssonen i nord av ei linje over Sandlandsfjorden fra Boavagaddi (34W 521100 7797900 = N 70° 17' 11" E 21° 33' 40") til Høgstein (34W 525550 7799850 = N 70° 18' 12" E 21° 40' 45").
– På østsiden av Silda avgrenses sonen av ei linje over Bergsfjorden fra Stordalen (34W 529300 7800600 = N 70° 18' 35" E 21° 46' 45") til et punkt ved foten av fjellet Eavrrovarri (533450 7799900 = N 70° 18' 11" E 21°
53' 21").
Kapittel II oppheves.
II Endringene trer i kraft straks.
Vedlegg: ILA-soner – Loppa kommune (kartbilag)
21. nov. Nr. 1816 2007
Forskrift om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Løten kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Løten kommunestyre 21. november 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4. Kunngjort 22. mai 2008 kl. 14.45.
§ 1. Forskriftens virkeområde
Forskriften gjelder gebyrer for saksbehandling og kontroll av utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann når utslippet skal tilknyttes mindre avløpsanlegg.
§ 2. Definisjoner Avløpsanlegg:
Anlegg for mottak, transport og rensing av avløpsvann fra bolig-, fritids- eller annen bebyggelse med innlagt vann.
Mindre avløpsanlegg:
Avløpsanlegg tilknyttet utslipp fra tettbebyggelse med mindre enn 2.000 personekvivalenter.
Personekvivalent (pe):
Med personekvivalent (pe) menes den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på
grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person.
§ 3. Saksbehandlingsgebyr
Det skal betales et engangsgebyr for saksbehandling ved:
– søknad om utslippstillatelse.
– søknad om endring av utslippstillatelse.
Størrelsen på saksbehandlingsgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet.
§ 4. Kontrollgebyr
Kontrollgebyr er et årlig gebyr som skal betales for bebygd eiendom med innlagt vann, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett.
For at kontrollgebyr for en eiendom skal opphøre, midlertidig eller permanent, må vanntilførselen avstenges og plomberes av godkjent rørlegger, og skriftlig melding sendes kommunen.
Størrelsen på kontrollgebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet.
§ 5. Innbetaling av gebyrer
Kommunen sender faktura for saksbehandlingsgebyr når søknad om utslippstillatelse er behandlet, med forfall etter 30 dager. Kontrollgebyr faktureres sammen med kommunens øvrige årsgebyrer.
§ 6. Innkreving av gebyrer
Gebyrene er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensningsloven § 52a og tvangsloven kapittel 7.
Kommunen kan i særlige tilfeller frafalle krav om gebyr.
§ 7. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft umiddelbart.
21. nov. Nr. 1817 2007
Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Løten kommune, Hedmark
Hjemmel: Fastsatt av Løten kommunestyre 21. november 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), del IV, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 22.
mai 2008 kl. 14.45.
§ 1. Virkeområde
Forskriften gjelder utslipp av avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i de områdene i Løten kommune som ikke er tilkoplet offentlige avløpsledninger, og hvor utslippet ikke overstiger 15 pe. For større anlegg vurderes renseløsning i hvert enkelt tilfelle.
I tillegg til forurensningslovens bestemmelser gjelder plan- og bygningslovens bestemmelser. Begge lovverk skal legges til grunn når avløpet skal dimensjoneres og bygges, og det kreves tillatelse etter begge lovverk før igangsetting.
Foretakssystem som beskrevet i forskrift 22. januar 1997 nr. 35 om godkjenning av foretak for ansvarsrett (GOF)
§ 6 – § 9 gjelder fullt ut. I tillegg skal foretakene ha tilsvarende systemer for forurensningslovgivningen. Kommunen kan føre tilsyn med den delen av systemet som omfatter forurensningslovgivningen, på lik linje som tilsyn etter plan- og bygningslovgivningen.
§ 2. Definisjoner
Definisjonene i forurensningsforskriftens § 11–3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:
– Med svartvann menes avløpsvann fra vannklosett.
– Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom ledning eller slange er ført innendørs.
– Med innlagt vann menes også innvendig røropplegg som forsynes av vann fra tank/beholder eller lignende (innvendig eller utvendig), og som ledes ut av bygningen til grunn eller oppsamlingstank.
– Med resipient menes vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for alle andre typer anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern).
– Med rehabilitering menes alle endringer av bestående avløpsanlegg med unntak av ny dykker.
– Med tot-P menes total fosfor. Analysemetoden skal følge NS-EN ISO 6878.
– Med BOF5 menes et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann. Analysemetoden skal følge NS-EN 1899–1 eller NS-EN 1899–2.
– E-coli (Escherichia) er et mål på om det er ferske tarmbakterier i vannet.
– Med hydrogeologisk kompetanse menes kompetanse om grunnvann og rensing av avløpsvann i infiltrasjonsanlegg. Man må ha tilstrekkelig kunnskap innenfor fagområdene geologi, hydrogeologi og vannkjemi, til å kunne vurdere sentrale parametre som: infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet og rensemedium.
– Med områdeplan menes en plan for vannforsyning og avløp for et avgrenset område.
– Med personekvivalent (pe) menes den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over fem døgn, BOF5, på 60 g oksygen per døgn (NS 9426). Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør. 1 pe tilsvarer utslipp fra 1 person.
§ 3 til § 12 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til § 12–13.
§ 3. Gebyr
Gebyrer er vedtatt i forskrift 21. november 2007 nr. 1816 om gebyrer for saksbehandling og kontroll av mindre avløpsanlegg, Løten kommune, Hedmark. Størrelsen på gebyrene fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet i de enkelte kommuner.
§ 4. Krav til planlegging
Foretak som prosjekterer skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører grunnundersøkelse eller prosjektering av infiltrasjonsanlegg skal ha hydrogeologisk kompetanse.
I tettbygde områder skal avløpsløsningene sees i sammenheng. Kommunen avgjør i hvilke områder dette gjelder og hvilke krav til områdeplanlegging som gjelder.
Det skal innhentes opplysninger om tilstanden for drikkevannskilder, rekreasjon og næringsvirksomhet, som kan tenkes å bli berørt av utslippet.
Slamavskiller skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tankbil. Avstand fra bil til slamavskiller skal ikke være mer enn 30 meter. Kommunen kan gi nærmere opplysninger om krav til avstand/høydeforskjell fra helårsveg.
Ved anlegg på annenmanns grunn skal eier av anlegget tinglyse erklæring fra grunneier om tillatelse til dette.
Dette gjelder både for ledningsanlegg og renseanlegg. Kopi av erklæring for senere tinglysing skal vedlegges søknaden.
§ 5. Utslippskrav
Anleggene skal oppfylle følgende utslippskonsentrasjoner eller renseeffekter, regnet som årlig middelverdi:
Parameter: Utslippskonsentrasjon: Renseeffekt:
Tot-P < 1,0 mg/l > 90%
BOF5 < 25 mg/l > 90%
Det er ikke satt opp måleverdier for E-Coli. Disse måleresultatene brukes kun som indikator.
§ 6. Oppmalt matavfall (Avfallskvern)
Det er ikke tillatt å montere avfallskvern til røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg.
§ 7. Godkjente renseløsninger
Godkjente renseløsninger under dette punkt gjelder bare for anlegg som ikke overstiger 15 pe.
§ 7–1. Fritidsboliger
Godkjente renseløsninger for utslipp av grå- og svartvann:
– Som for helårsboliger, jf. § 7–3 nedenfor. I tillegg åpnes det for at løsningen med tett tank kan benyttes også i tilfeller hvor forholdene ligger til rette for infiltrasjon. For fritidsboliger kan tett tank benyttes både for grå- og svartvann. Tankvolum skal være minimum 3 m3 .
§ 7–2. Driftsbygninger
Det tillates ikke å føre avløp fra wc i driftsbygning til lager for husdyrgjødsel. Avløp fra driftsbygninger skal etableres i samsvar med § 7–3 nedenfor.
§ 7–3. Helårsboliger, boliger i sporadisk bruk, og andre bygninger
Der forholdene ligger til rette for det, skal det benyttes følgende renseløsning:
– Lukket infiltrasjonsanlegg. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 59 og Norvar-rapport 49/1994,
«Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg».
Der forholdene ikke ligger til rette for å benytte lukket infiltrasjonsanlegg, tillates følgende renseløsninger:
– Våtmarksfilter. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 49.
– Minirenseanlegg klasse 1. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 52. Skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller EN 12566– 3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur.
– Tett tank. Gjelder bare for svartvann. Løsningen godkjennes da bare i kombinasjon med godkjent renseløsning for gråvann. Det skal være alarm for høy vannstand. Det skal være kjørbar atkomst til tanken med tømmebil hele året. Tankvolum skal være minimum 6 m3 .
– Biologisk filter. Godkjenningen gjelder bare for gråvann. Utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 60.
– Sandfilter. Godkjenningen gjelder bare for gråvann og bare ved rehabilitering av bestående sandfilter. Utføres i henhold til pkt. 7 i «Retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg» i den utgåtte forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg.
Slamavskiller skal utføres i henhold til VA/Miljøblad nr. 48. For gråvannsanlegg kan prefabrikert filterposekum benyttes istedenfor slamavskiller. Type filterposekum skal godkjennes av kommunen.
Alle renseanlegg bortsett fra minirenseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet.
§ 7–4. Nye avløpsløsninger
Ved lansering av nye produkter på markedet, kan kommunen vurdere å gi tillatelse til løsninger som ikke er beskrevet i § 7–1 til § 7–3 ovenfor. I slike tilfeller må det fremlegges dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon, i den grad det foreligger. Det må også utarbeides et oppfølgingsprogram, som blant annet omfatter prøvetaking, med påfølgende rapportering til kommunen.
§ 8. Utslippssted
Ved valg av utslippssted skal det legges vekt på resipientens kapasitet, økologi og brukerinteresser.
Alle overflateresipienter som mottar renset avløpsvann skal ha årssikker vannføring. Med dette menes vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt. (Jf. lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 3.)
Ved utslipp til innsjø, tjern eller dam skal utløpet være dykket til enhver tid.
§ 9. Krav til utførelse
Foretak som utfører avløpsanlegg skal være godkjent i aktuelle godkjenningsområder i henhold til plan- og bygningsloven. Den som utfører arbeidene på stedet skal minimum ha ADK-1 kurs, eventuelt ADK-S kurs og 2- dagers kurs om bygging av mindre avløpsrenseanlegg arrangert av Teknologisk institutt, eller tilsvarende.
Alle anlegg skal ha muligheter for prøvetaking på innløp. Alle anlegg bortsett fra infiltrasjonsanlegg skal ha kum for prøvetaking på utløp.
§ 10. Krav til drift og vedlikehold
Eier av anlegg er ansvarlig for at det drives og vedlikeholdes slik at alle krav følges, samt at anlegget ikke påføres skade.
Krav til tømmehyppighet og abonnentens plikter er fastsatt i forskrift 24. april 1991 om vedtekter septiktrenovasjon i Løten kommune.
§ 11. Lukt
Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.
§ 12. Tilsyn
For de enkelte anleggstypene gjelder:
– Lukket infiltrasjonsanlegg:
Skal ha eksternt tilsyn og levere årsrapport minimum hvert 5. år. Kommunen kan bestemme å utføre dette i egen regi, eller pålegge bruk av annet selskap som skal godkjennes av kommunen.
– Minirenseanlegg klasse 1:
Skal ha serviceavtale med renseanleggleverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Som en del av serviceavtalen skal anlegget ha eksternt tilsyn og levere årsrapport hvert år. Hvert 5. år skal det i tillegg føres tilsyn med anleggene. Ved dette tilsynet skal det blant annet tas utløpsprøver. Disse skal analyseres på tot-P, BOF5 og E-coli. Tilsyn hvert 5. år kan kommunen bestemme å utføre i egen regi, eller pålegge bruk av annet selskap som skal godkjennes av kommunen.
Innomhusanlegg skal tømmes av den leverandør/fagkyndig virksomhet som det er inngått serviceavtale med, mens slam fra slamavskillere skal tømmes av kommunens renovatør. Slammet skal leveres på godkjent avfallsplass.
– Våtmarksfilter, biologisk filter og sandfilter.
Våtmarksfilter skal ha serviceavtale med renseanleggleverandør eller annen fagkyndig virksomhet. Som en del av serviceavtalen skal anlegget ha eksternt tilsyn og levere årsrapport hvert år.
For våtmarksfilter, biologisk filter og sandfilter skal det hvert 5. år skal føres tilsyn med anleggene. Ved dette tilsynet skal det blant annet tas utløpsprøver. Disse skal analyseres på tot-P, BOF5 og E-coli. Tilsyn hvert 5. år kan kommunen bestemme å utføre i egen regi, eller pålegge bruk av annet selskap som skal godkjennes av kommunen. Filtermassen skal skiftes ut når prøveresultatene ikke overholder kravene.
– Tett tank. Tette tanker skal ha eksternt tilsyn og levere rapport ved hver slamtømming. Dette vil bli utført av slamtømmefirma på oppdrag fra kommunen.
Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoder nevnt i denne forskrift § 2 skal benyttes. Analyser skal bekostes av abonnenten.
Den som utfører eksternt tilsyn skal innen 1. mars påfølgende år sende inn årsrapport til kommunen.
Årsrapporten skal minimum inneholde følgende:
– Kort beskrivelse av anlegget.
– Omtale av driftsforholdene forrige år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblemer.
– Resultater fra eventuelle vannanalyser.
Tette tanker er unntatt fra dette kravet.
§ 13. Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft umiddelbart.
20. des. Nr. 1818 2007
Forskrift for innsamling av hushaldsavfall og tømming av slamavskiljarar og tette tankar, Austevoll, Bømlo, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes kommunar, Hordaland
Heimel: Fastsett av Fitjar kommunestyre 19. september 2007, Tysnes kommunestyre 25. september 2007, Bømlo kommunestyre 12. november 2007, Austevoll kommunestyre 13. november 2007, Stord kommunestyre 6. desember 2007, Sveio kommunestyre 17. desember 2007 og Kvinnherad kommunestyre 20. desember 2007 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 26, § 30, § 31, § 32, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 5. juni 2008 kl. 15.25.
Kapittel 1. Heimel og verkeområde
Denne forskrifta er laga med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forureiningar og om avfall (forureiningslova) § 9, § 26, § 30, § 31, § 32, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85.
Forskrifta er gjort gjeldande for alle eigedomar i følgjande kommunar som eig SIM – Austevoll (13. november 2007)
– Bømlo (12. november 2007) – Fitjar (19. september 2007) – Kvinnherad (20. desember 2007) – Stord (6. desember 2007) – Sveio (17. desember 2007) – Tysnes (25. september 2007).
Kapittel 2. Generelt
§ 1. Føremål
Forskrifta skal sikra ei miljømessig og økonomisk forsvarleg oppsamling, innsamling, transport og slutthandsaming av
– hushaldsavfall
– farleg avfall/spesialavfall
– slam frå slamavskiljarar og tette tankar mv.
Forskrifta gjeld også avfallsgebyr og slamgebyr.
§ 2. Definisjonar
abonnementeining er kvart sjølvstendig hus/husvære/bueining/hytte/fritidshus m.m. med eige eller felles kjøken.
abonnent er eigar/seksjonseigar eller festar av eigedom som vert omfatta av den kommunale renovasjonsordninga og/eller slamtømmeordninga.
bioavfall er organisk avfall/matrestar frå kjøken.
behaldar er den oppsamlingseining for avfall som kommunen til ei kvar tid stiller til rådvelde for sine abonnentar.
Med behaldar meiner ein alle typar einingar, også sekk og konteinar.
brukar er abonnent, eller den som på vegne av abonnent, brukar behaldar eller fellesbehaldar.
fellesbehaldar er ei oppsamlingseining for avfall som vert stilt til rådvelde for fleire abonnentar, eller for fleire abonnementeiningar.
hushaldsavfall er avfall frå private hushald, også større gjenstandar som inventar og liknande.
farleg avfall er avfall som på grunn av fare for alvorleg forureining, eller for skade på menneske eller dyr, ikkje kan handsamast i lag med anna hushaldsavfall.
fritidsbustad er fråflytta heilårsbustad som vert nytta til ferieføremål og som er godkjent omdisponert av kommunen.
gebyr er det som abonnenten må betala for å ha tilbod om gjeldande renovasjonsordning og/eller slamtømmeordning.
gebyrregulativ er oppbygging av, og oversyn over, gebyra.
heimekompostering er kjeldesortering og lokal disponering av bioavfall.
hentestad er staden der renovatøren hentar behaldaren og tømmer/kastar denne i renovasjonsbilen.
hytte er feriebustad eller permanent oppsett campingvogn. Med «permanent oppsett» meiner ein oppstilling i 3 md.
eller meir.
kjeldesortering er å halda ulike avfallstypar skilt frå kvarandre heime, utan samanblanding, og å levera dei i/til tilviste behaldarar.
køyrbar veg er veg der renovasjonsbilen/slambilen kan køyra lovleg på ein forsvarleg måte. Det vert vist til SIM sine retningsliner for nye transportvegar.
miljøsentral er ein innleveringsstad for kjeldesortert avfall, også farleg avfall, og dei delar av hushaldsavfallet som på grunn av storleik, type eller mengde ikkje skal i, eller får plass i, behaldaren som vert henta ved abonnenten sin hentestad. Abonnenten må sjølv frakta avfallet til miljøsentralen og sortera det.
oppstillingsplass er den plassen heime der abonnenten til dagleg stiller opp behaldaren sin eller anna innsamlingseining.
offentleg stad– reinhald av er ikkje omfatta av denne forskrifta. Oppsamling av avfall frå slik plass må løysast av eigar, jf. § 35 i forureiningslova.
renovatør er SIM, eller person/firma som samlar inn og transporterer hushaldsavfall på oppdrag frå SIM.
restavfall er det avfallet som er att etter at kjeldesorterte fraksjonar er tekne ut.
returpunkt er ein ekstra innleveringsstad som abonnenten kan bringa (kjelde-)sortert avfall til.
SIM er Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS.
slam er fekaliar og andre faste element som er del av ordinært sanitært avlaupsvatn frå private eller offentlege avlaupsanlegg. Silgods frå reinseanlegg med spalteopning < 3 mm vert rekna som slam når silanlegget er godkjent som einaste reinsing av avlaupsvatnet frå sanitæranlegg.
slamavskiljar er oppsamlingstank for slam frå sanitært avlaupsvatn frå kommunale eller private avlaupsanlegg.
slamtømmeutstyr, vanleg, er slamsugebil med slangeutlegg på 100 m eller traktor med gyllevogn.
spesialavfall er avfall som på grunn av storleik, fare for alvorleg forureining eller fare for skade på menneske eller dyr ikkje kan handsamast i lag med anna hushaldsavfall.
tett tank er oppsamlingstank, utan utlaup, for sanitært avlaupsvatn frå kommunale eller private avlaupsanlegg.
turisme – avfall frå er ikkje omfatta av denne forskrifta. Oppsamling av avfall frå turistar må løysast av den verksemd, kommune eller vegstyresmakt som har ansvar etter forureiningslova § 35 og § 36.
§ 3. Tvungen renovasjon og tvungen slamtømming
Tvungen kommunal renovasjonsordning gjeld for alle abonnementeiningar i kommunen.
Kommunen kan etter søknad unnta særskilde eigedomar frå renovasjonsordninga. I slike tilfelle må krava etter forureiningslova § 7 og § 28 vera oppfylte.
At eigedomen er fjerntliggjande eller vanskeleg tilgjengeleg, er ikkje fritaksgrunn dersom hentestaden ikkje er vesentleg vanskelegare tilgjengeleg enn næraste veg, busstopp, handelsmann eller offentleg kai/parkeringsplass.
Kommunen kan i unntakshøve, og etter fråsegn frå SIM, vurdera alternative avfallsløysingar. Dette gjeld abonnentar som av omsyn til helse eller funksjonsevne ikkje kan nytta dei behaldarane som hovudløysinga er tufta på, og kommunen sitt hjelpeapparat heller ikkje kan nyttast. Slike løysingar må passa inn i renovasjonsordninga totalt sett og ikkje undergrava hovudintensjonane i ordninga. Søknad må framsetjast skriftleg og vera grunngjeven.
Ein kan fastsetja særskilde ordningar og gebyr for tenester ut over hovudløysinga, så som tillegg for henting av behaldar på oppstillingsplass heime e.l.
I tvilstilfelle er det kommunen som, etter fråsegn frå SIM, avgjer kva som skal reknast som hushaldsavfall.
Kommunen eig, og har rett til, verdiane i hushaldsavfallet.
Utan skriftleg løyve frå kommunen må ingen samla inn hushaldsavfall i SIM-kommunane. SIM skal gje førehandsfråsegn i slike saker. Unnateke er dei løyve forureiningsstyresmaktene gjev i medhald av forureiningslova
§ 30, siste setning.
Tvungen slamtømming gjeld for alle eigedomar som har slamavskiljar eller tett oppsamlingstank for avlaupsvatn frå sanitære avlaupsanlegg. Ingen har rett til fritak frå tømmeordninga, men dersom anna ikkje er vedteke, gjev kommunen som regel unnatak for eksisterande slamavskiljar/tett tank som er utanfor rekkevidda til vanleg slamsugeutstyr.
På stader der det ikkje er råd å koma til med vanleg slamsugeutstyr, kan SIM krevja særskilt tømmegebyr.
Kvar eigedom som er kopla til felles, privat slamavskiljar vert vurdert som om den har eigen slamavskiljar. Alle som er tilkopla felles slamavskiljar står solidarisk ansvarlege for å betala gebyr for den.
Større, private fellesanlegg skal handsamast i samsvar med krava i utsleppsløyvet.
Kommunen kan nekta å gje, og kan også kalla attende, utsleppsløyve for avlaupsvatn dersom det ikkje er tilkomst til eigedomen med slamsugebil eller tilsvarande utstyr som slamtømmeordninga til ei kvar tid gjer bruk av.
Utan skriftleg løyve frå kommunen, kan ingen andre enn SIM eller den renovatøren SIM har kontrakt med, henta inn slam i SIM-kommunane.
Slamtømmeordninga gjeld ikkje for:
– Grovt silgods frå forbehandlingsanlegg til reinseanlegg.
– Slam frå olje-, bensin- og feittavskiljarar, og dessutan slam frå sandfang, unnateke sandfang som er del av kloakkreinseanlegg.
– Slam frå prosessvatn frå industri som skal handsamast i samsvar med utsleppsløyve for verksemda og gjeldande regelverk for industriavlaup til kommunale eller felles, private avlaupsanlegg.
Kapittel 3. Innsamling m.m. av hushaldsavfall
§ 4. Kommunen sine plikter
For at ny rute for innsamling av hushaldsavfall skal kunna opprettast, må tal abonnenteiningar langs ruta vera minst fire. Avstanden mellom dagens hentestad og ynskt hentestad må vera større enn 150 m. Søknad om oppretting av ny rute skal vurderast av SIM.
SIM stiller til rådvelde for abonnent dei behaldarar, fellesbehaldarar og konteinarar renovasjonsordninga til ei kvar tid krev. SIM leverer ut, reparerer og skifter behaldarar når det trengst.
Hushaldsavfallet skal hentast med fastsette intervall. Dette kan fråvikast i situasjonar med streik eller force majeure, ved rørlege helgedagar og dessutan ved ekstraordinære tilhøve som krev oftare avfallstømming. Dersom sjåføren i medhald av vegtrafikklova finn å ikkje kunna utføra oppdraget grunna manglande tryggleik, kan tømming bli utsett. I slike tilfelle vil SIM finna avbøtande tiltak.
Kommunen skal i god tid kunngjera planlagde endringar i henteintervalla, og elles informera abonnentane om endringar i abonnementstilhøva og kostnadskonsekvensane av dei.
Renovatøren pliktar å ta med avfall som er lagt i godkjent behaldar, så sant avfallet tilfredsstiller krava i § 8 og er sortert i samsvar med gjeldande renovasjonsordning.
Feilsortert avfall eller mangelfullt sortert avfall skal renovatør ikkje ta med på den ordinære henteruta.
Abonnent må ev. sortera avfallet til neste hentedag.
Oppsamlinga skal gå føre seg på ein måte som medfører minst mogeleg ulempe med omsyn til støy, lukt, søl o.l.
Etter oppsamling skal renovatør setja behaldaren tilbake til hentestaden (eller den avtalte oppstillingsplassen) med ev. lok lukka, og gjera bruk av sikringsordningar som er etablert for å hindra behaldarane i å koma på avvegar i vind etc.
Søl frå tømminga skal fjernast av renovatøren. Dette gjeld også søl på returpunkt for (kjelde-)sorterte avfallsfraksjonar som abonnenten sjølv må bringa til mottak, og på miljøsentralane. For rekkjehus, blokker, seksjonerte eigedomar, burettslag og liknande tett busetnad, og for hytter, fritidseigedomar, utleigehyttar, campingplassar mm, kan kommunen påleggja fleire abonnentar eller abonnementeiningar å bruka fellesbehaldarar og/eller konteinarar. Dette gjeld også abonnentar som bur slik til at bosbilen ikkje kjem fram og vegstandarden gjer at det vil vera vesentlege problem med å få behaldarane fram til hentestaden.
Fleire abonnentar kan også, etter eige ynskje og etter avtale med kommunen, gå saman om fellesbehaldarar.
Dersom det viser seg at avfallshandsaminga ikkje vert forsvarleg, kan kommunen innanfor ramma av lovverket og denne forskrifta påleggja abonnentane andre ordningar enn dei som går fram av gjeldande renovasjonsordning.
§ 5. Abonnenten sine plikter
Abonnenten pliktar å følgja dei vedtak som kommunen har fatta om renovasjonsordninga og kjeldesortering.
Abonnenten er ansvarleg for at plasseringa og bruken av behaldarane skjer i samsvar med denne forskrifta.
Abonnenten er den økonomisk ansvarlege part i høve til kommunen.
Henting av avfallet skjer i tida frå kl. 06.00 til kl. 22.00. For å ha krav på innsamling, pliktar abonnenten å setja rett behaldar fram til køyreveg veg innan kl. 06.00 tømmedagen. Behaldaren skal vera opplåst tømmedagen og stå ute til han er tømt.
Abonnenten skal bringa behaldaren tilbake frå hentestad til oppstillingsplass same dag som tømminga har funne stad.
Abonnenten er ansvarleg for å motverka at born leikar med behaldarane, også fellesbehaldarane, og skal sikra at born ikkje kan koma opp i eller verta skadde av større fellesbehaldarar som er stilte til rådvelde.
Abonnenten er ansvarleg for at behaldaren vert halden rein i samsvar med krav frå kommunehelseansvarleg, og dessutan for å fara fint med han. Abonnenten er ansvarleg for å motverka at behaldaren valdar skade ved at han kjem på avvegar frå oppstillingsplass eller hentestad. Skade som følgje av manglande sikring er abonnenten sitt ansvar etter gjeldande rett.
Abonnenten skal sortera avfallet slik renovasjonsordninga til ei kvar tid krev. Ved manglande eller mangelfull sortering vil renovatør varsla om dette og ikkje ta med avfallet på den ordinære ruta.
Abonnenten skal syta for naudsynt reinhald av hentestad og oppstillingsplass, jf. likevel § 4 om renovatøren sitt ansvar for å fjerna søl.
Kjeldesortert avfall som det er etablert mottaksordning for, og som det ikkje er henteordning for, skal bringast til miljøsentral eller returpunkt.
På miljøsentralen, returpunktet eller hentestaden skal abonnenten ikkje setja avfall utanom konteinaren/behaldaren. Abonnenten er økonomisk ansvarleg for opprydding i slike høve.
Eigar av eigedom med aktivitet som etter denne forskrifta skulle tilseia at eigedomen var med i den kommunale renovasjonsordninga, og som ikkje står i gebyrregisteret til kommunen, har plikt til å melda frå til kommunen om tilhøva. Han står også ansvarleg for alle kostnader dette medfører i medhald av denne forskrifta.
Eventuelle endringar i abonnementsforhold, som eigarforhold, innflytting, fråflytting, nedriving, brann osb., skal straks meldast skriftleg til kommunen. Gebyrplikt gjeld til melding er motteken.
§ 6. Brukaren sine plikter
Dersom brukar av renovasjonsordninga og abonnent ikkje er same juridiske person, har brukar same plikter som abonnent, med unnatak av det økonomiske tilhøvet til kommunen.
§ 7. Plassering av behaldarar og krav til veg
Hentestaden skal liggja ved køyrbar veg, der bosruta går. SIM skal kunna godkjenna – og kan krevja utbetring av – hentestaden i samsvar med krava til oppstilling av behaldarane.
På hentestaden skal behaldaren plasserast lett tilgjengeleg på eit plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal avsetjast tilstrekkeleg areal til behaldarar, samt manøvreringsareal for desse. Tilkomsten skal vera fri for hindringar som kan gjera hentinga vanskeleg, slik som tersklar, trappetrinn, parkerte bilar, brøytekantar osb.
På oppstillingsplassen skal behaldaren plasserast slik at han ikkje er til ulempe for nabo med omsyn til lukt eller søl, og slik at han er verna mot vind og vêr, og åtak frå skadedyr, fugl mm. Plassert innomhus, skal rommet behaldaren står i vera lufta.
Vegstandard, vedlikehald, tilkomst, utforming av hentestad osb. skal tilfredsstilla kommunen sine krav. Godkjent bruk av privat veg etter skriftleg søknad, skal regulerast i skriftleg avtale mellom vegeigar og kommunen.
Retningsliner for køyreveg for renovasjonsruter skal leggjast til grunn, jf. vedlegg 1.1
Etter særskilt avtale og godtgjersle kan oppstillingsplassen heime verta definert som hentestad.
1 Vedlegg utelatt, se bakerst.
§ 8. Bruk av behaldarar
Det skal berre nyttast behaldarar som SIM skaffar til vegar og plasserer ut, og som har godkjent merking og identifikasjon. Behaldarane tilhøyrer SIM og må berre brukast til oppsamling av den type avfall dei er merka for.
Behaldarane er registrerte på den einskilde eigedomen og følgjer denne. Dei skal ikkje fjernast frå eigedomen ved eigarskifte.
Bortkomne eller øydelagde behaldarar utover normal slitasje skal erstattast økonomisk av abonnent.
Behaldaren må ikkje fyllast meir enn at ev. lok kan lukkast tett til, ev. at «muleband» kan knytast, slik at hygieniske ulemper eller søl ikkje oppstår. Avfallet må ikkje pakkast fastare enn at behaldaren lett kan tømmast, ev.
sekk kan verta løfta og kasta i bilen. Sekk må sikrast mot skade frå fugl, katt mm.
Vekta av avfallet bør ikkje overstiga 30 kg per 140 l dunkvolum, eller 15 kg per sekk.
Skarpe eller knuselege ting etc. skal vera forsvarleg innpakka før plassering i behaldaren. Avfall som kan gje støvplage under innsamling må emballerast. Varm oske må avkjølast heilt før ho vert emballert og lagt i behaldaren.
Farleg avfall skal bringast til miljøsentralen eller til annan, nærare kunngjort henteplass eller mottaksordning.
Farleg avfall skal ikkje leverast blanda med anna avfall. Flytande avfall skal ikkje leggjast i behaldaren.
Vidare må det ikkje leggjast større metallting, stein og jord, større mengder hageavfall, sand, grus eller bygningsavfall. I behaldaren må det heller ikkje leggjast etsande avfall, eksplosivt avfall eller avfall som kan sjølvtenna.
Konteinarar som er meint for hytter og fritidshus, skal ikkje brukast av fast busette, verksemder, utleigehytter eller anlegg for turisme.
§ 9. Spesielle oppsamlingsordningar
Det vert arbeidd med å fremja utvikling av meir effektive oppsamlingsordningar for spesielle situasjonar. I slike høve kan anna enn standard behaldarar og system tillatast.
Ved organisert innsamling av spesielle avfallstypar med tanke på attvinning, eller for å løysa eller førebyggja avfalls- eller forureiningsproblem, kan kommunane avgjera at dette avfallet skal haldast skilt frå resten av avfallet, og samlast opp i eller leverast til eigne behaldarar.
I denne forskrifta vert det fastsett separat innsamling/innlevering for dei fraksjonar som til ei kvar tid er vedtekne.
Separat innsamling av andre fraksjonar kan innførast ved rullering av avfallsplan eller ved særskilt vedtak i kvar enkelt kommune.
I eigne vedlegg til denne forskrifta kan det gjevast særreglar for handtering av særskilte avfallsfraksjonar.
Særreglane skal godkjennast av kommunen.
§ 10. Heimekompostering
Der det ligg til rette for det, kan abonnenten velja å kompostera matavfallet sitt sjølv. Heimekompostering som del av renovasjonsordninga forutset skriftleg avtale mellom kommunen og abonnenten. For å få slik avtale må abonnenten dokumentera at han har tilfredsstillande kunnskap om bruk av godkjent varmkompostbinge og korleis sluttproduktet skal disponerast. Kompostbingen må vera isolert, slik at det går an å kompostera om vinteren, og sikra mot at fuglar, gnagarar og andre dyr kan koma til avfallet. Kommunen skal kunna kontrollera kompostbingen og at komposteringa føregår i tråd med retningslinene i avtalen. Ved ulemper kan kommunen inndra løyvet til å heimekompostera.
Kapittel 4. Innsamling av slam frå slamavskiljarer, tette tankar mv.
§ 11. Kommunen sine plikter
Slam frå slamavskiljarar og tette tankar for sanitært avløpsvatn frå fastbuande og hytter, skal hentast med dei intervall som går fram av forskrift om begrensning av forurensning, § 12–13. Slamtankar for hus skal tømmast minst annakvart år, for hytter minst fjerdekvart år. Praktisk intervall kan ymsa med 4 månader på kvar side.
Det er råd å tinga ekstratømming utanom ordinær rute. Ekstratømming vert fakturert særskilt og i tillegg til gebyret ved den ordinære tømminga.
Slam frå større, kommunale slamavskiljarar og reinseanlegg, og større private anlegg, skal hentast i samsvar med krava i utsleppsløyvet.
Kommunen kunngjer ny tømmerunde i rimeleg tid. I tillegg skal den fastbuande abonnenten varslast skriftleg med tømmevarsel i postkassa minimum éi veke før tømminga. Fritidshus- og hytteabonnentar skal varslast skriftleg med adressert post i rimeleg tid før tømminga tek til.
Kommunen kan iverksetja andre varslingsordningar som kommunen finn meir tenleg.
Oppsamlinga skal gå føre seg på ein måte som medfører minst mogeleg ulempe med omsyn til støy, lukt o.l.
Renovatør har rett til å plassera det utstyret som trengst på eigedomen for å få gjennomført tømminga. Etter oppsamling skal renovatør leggja lok attende på slamavskiljaren, lukka portar og gjera bruk av sikringsordningar som er etablerte for å hindra nokon i å koma ned i slamavskiljaren.
Søl frå tømminga skal fjernast av renovatør. Dette gjeld også søl på omlastepunkt for slam og utsleppsstad for rejektvatn.
Skade på eigedom som følgje av renovatøren si framferd, skal dokumenterast. Renovatøren er ansvarleg for utbetring av, eller utbetaling av erstatning for, slik skade. Dette gjeld ikkje dersom vegeigar, bruksrettsinnehavar eller vegstyre har påteke seg dette ansvaret, jf. «Fråsegn om rett til bruk av privat veg».
§ 12. Abonnenten sine plikter
Abonnenten pliktar å melda seg inn i den kommunale slamtømmeordninga, og sjå til at han til ei kvar tid er innmeldt.
Abonnenten skal syta for at anlegga som skal tømmast er lett tilgjengelege for tømming med slamsugebil eller anna utstyr som slamtømmeordninga til ei kvar tid disponerer. Det må ikkje etablerast hindringar som gjer det vanskeleg å tømma.
Abonnenten skal grava fram alle lok som ikkje ligg i dagen og ev. fjerna snø, is etc. frå lok på slamavskiljar/tett tank i god tid før tømminga.
Abonnenten skal merka slamavskiljaren med merkelapp, påført gnr. og bnr., og eventuelt laga vegviseskilt dersom slamavskiljaren/tanken ligg vanskeleg til.
Abonnenten er ansvarleg for å sikra loka i samsvar med krava i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 83.
Sikringa må ikkje vera til hinder for tømminga.
Dersom loka ikkje er gravne fram, og heller ikkje vert gravne fram etter nytt varsel og ny frist, vert tømminga rekna som utført. Det same gjeld dersom abonnenten nektar renovatør å koma til slamavskiljaren eller den tette tanken. Abonnenten må i så fall betala for tilbodet. Kommunen skal ha varsel om tilhøva og kan påleggja tømming, som då vil verta fakturert etter medgått kostnad, med minimum gebyr som for ekstratømming. I slike høve kan kommunen kalla attende utsleppsløyvet.
Kapittel 5. Gebyr
§ 13. Oppbygging av gebyra
Avfallsgebyret/slamgebyret skal fullt ut dekka kostnadene med innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling, etterkontroll mv. av avfallet/slammet. Gebyrinntektene må ikkje overstiga kommunen sine kostnader.
Gebyrsatsane skal byggjast opp slik at dei i hovudsak speglar dei reelle kostnadene med kvar av deltenestene renovasjonsordninga og slamtømmeordninga gjev tilbod om. Satsane skal i hovudsak vera basert på levert mengd.
Avfallsgebyra kan differensierast for å motivera til – Redusert avfallsmengd
– Auka sortering og attvinning – Meir effektiv avfallsinnhenting.
§ 14. Fastsetjing av gebyr og kven som skal betala gebyr Kommunestyret fastset avfallsgebyr og slamgebyr årleg.
Gebyr skal betalast av den som eig ein eigedom som vert omfatta av ordning for innsamling av avfall eller tømming av slamavskiljar, privet mv. Dersom eigedomen er festa bort for 30 år eller meir, skal likevel festar svara gebyret om ikkje anna er avtalt. Det same gjeld når festar har rett til å få festet forlenga, slik at den samla festetida vert meir enn 30 år.
For tilbodet om renovasjonsordning skal abonnenten betala avfallsgebyr til kommunen for kvar abonnementeining.
For tilbodet om slamtømmeordning skal abonnenten betala slamgebyr til kommunen. Abonnenten skal som minimum betala minstegebyr etter gjeldande forskrift for krav til teoretisk storleik på slamavskiljar. For felles slamavskiljarar som kommunen kan godkjenna og som ikkje tilfredsstiller krava til storleik, skal kvar tilkopla eining svara gebyr tilsvarande minimumsgebyret for eininga.
Hytter, firmahytter, rorbuer osb. som vert brukte til utleige, skal ha renovasjonsordning som fastbuande, og også betala gebyr som fastbuande.
Betalingssatsar for innlevering av avfall til miljøsentralane vert fastsett av SIM.
I spesielle høve kan SIM fastsetja gebyr.
§ 15. Innkrevjing og renter
Avfalls- og slamgebyr med oppsamla renter og kostnader er sikra ved lovbestemt pant etter pantelova § 6–1. Om renteplikt ved for sein betaling, og inndriving av gebyra, gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarande.
Kapittel 6. Dispensasjonar, sanksjonar, klager mv.
§ 16. Dispensasjon
Kommunane kan gje dispensasjon frå § 7 og § 8 i denne forskrifta. Abonnenten pliktar å informera kommunen dersom grunnlaget for tildelt dispensasjon vert endra. Det kan stillast vilkår for dispensasjonen. Vilkåra må i tilfelle liggja innanfor føremålet med denne forskrifta.
§ 17. Sanksjonar
Kommunane kan påleggja abonnenten å auka behaldarvolumet dersom dette er naudsynt for å sikra tilstrekkeleg sortering av avfallet, eller for å hindra at avfallet vert oppbevart eller disponert på ein uheldig måte.
Kommunen kan for abonnenten si rekning påleggja ekstra henting av avfall som ikkje er sortert i samsvar med gjeldande avfallsordning.
Pålegg om opprydding m.m. og betaling vert handsama i samsvar med § 37 i forureiningslova.
Brot på forskriftene vert straffa med bøter etter forureiningslova § 79, 2. ledd.
Dersom abonnenten ikkje oppfyller opplysningsplikta, eller gir feil opplysningar, slik at det vert betalt for lågt gebyr, kan kommunen foreta ei avrekning tre år bakover i tid.
Dersom fritak vert innvilga på grunnlag av ukorrekte eller manglande opplysningar frå abonnent, kan kommunen etterfakturera frå fritaksdato.
§ 18. Klage
Vedtak heimla i denne forskrifta kan påklagast dersom vedtaket er eit enkeltvedtak, jf. forvaltningslova § 2b og forureiningslova § 85. Klagen vert handsama etter forvaltningslova sitt regelverk, jf. forvaltningslova kap. VI.
Klagen vert sendt til det forvaltningsorgan som har fatta vedtaket.
§ 19. Delegering
SIM er kommunen sitt utøvande organ for gjennomføring av renovasjonsordninga og slamtømmeordninga i samsvar med selskapet sine vedtekter og kommunale einskildvedtak.
Mynde i samsvar med ovannemnde vert lagt til SIM i samsvar med forureiningslova § 83, 2. ledd.
Vedlegg er utelatt, men finnes på Sunnhordland Interkommunale Miljøverk IKS sine hjemmesider www.sim.as
20. nov. Nr. 1819 2007
Forskrift om stenging av fiskefelt ved fare for neddreping, innblanding m.m., innenfor grunnlinja fra Bodø og sørover til Trøndelags grense
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet region Troms 20. november 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4 og forskrift 22. desember 2006 nr. 1618 om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 2007 § 19. Kunngjort 19. juni 2008 kl. 14.40.
§ 1. Stenging av fiskefelt
Det er fra og med 20. november 2007 forbudt å fiske norsk vårgytende sild innenfor grunnlinja fra Bodø og sørover til Trøndelags grense. Det stengte området avgrenses av 2 rette vestgående linjer ut til grunnlinja, gitt fra følgende startposisjoner:
1. Nord 67° 18,7' Øst 14° 24' 2. Nord 65° 01,9' Øst 11° 44,7'
§ 2. Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
§ 3. Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2007.
11. feb. Nr. 324 2008
Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bamble kommune, Telemark
Hjemmel: Fastsatt av Vilt- og innlandsfiskenemnda 11. februar 2008 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 10. april 2008 kl. 13.25.
I
Det er adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Bamble kommune.
II
Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er som angitt i tabellen:
Hele kommunen Elg: Minsteareal i daa
Hjort: Minsteareal i daa
Rådyr: Minsteareal i daa
Bever
Fordelingsgrunnlag
2.500 2.500 300 500
III
Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 28. april 2003 nr. 573 om minsteareal for elg og hjort, Bamble kommune, Telemark.
13. mars Nr. 325 2008
Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Lesja kommune, Oppland
Hjemmel: Fastsatt av Lesja kommunestyre 13. mars 2008 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann- og kloakkavgifter § 2 og
§ 3. Kunngjort 10. april 2008 kl. 13.25.
I
I forskrift 6. oktober 2004 nr. 4690 om vann- og avløpsgebyrer, Lesja kommune, Oppland gjøres følgende endring:
7.2 bokstav c skal lyde:
c) For kontorbygg, forretningsbygg, velferdsbygg og lignende beregnes tilknytningsgebyret etter bruksareal etter følgende trinn:
Bruksareal
< 132 132–200 200–400
> 400
For lokale grende-/forsamlingshus gjelder en gebyrsats som er fastsatt i kommunens gebyrregulativ.
For eiendommer med flere bygg blir det å betale ett gebyr pr. bygg. Sats pr. bygg for eiendommer med flere enn ett bygg, er fastsatt i kommunens gebyrregulativ. Uthus og lignende uten innlagt vann og/eller kloakk blir ikke gebyrlagt.
II Endringene trer i kraft 1. januar 2008.
31. mars Nr. 326 2008
Forskrift om oljetanker, Nittedal kommune, Akershus
Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 31. mars 2008 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 10.
april 2008 kl. 13.25.
§ 1–1. Formål
Formålet med denne forskriften er å motvirke fare for forurensning fra oljetanker ved å stille krav om regelmessig kontroll, og krav til oljetankenes tilstand og kvalitet.
§ 1–2. Virkeområde
Bestemmelsene i forskriften gjelder for alle nedgravde tanker samt overgrunnstanker over 200 liter i Nittedal kommune.
Bestemmelsene i forskriften gjelder for verdifulle natur-, kultur-, frilufts- og landbruksområder og tettbygde strøk, samt områder hvor lekkasje vil kunne føre til forurensningsmessige konsekvenser for grunnvann og vassdrag.
Kommunen fastsetter de nærmere grensene for bestemmelsens geografiske virkeområde. Kommunen kan også vedta at bestemmelsene skal gjelde for andre områder enn de som er nevnt ovenfor dersom risikoen for forurensningsmessige konsekvenser av et oljeutslipp anses å være vesentlig. Dersom eventuelle utslipp fra nedgravde oljetanker i kommunen ikke vil føre til nevneverdig skade eller ulempe, kan kommunen la være å fastsette en grense for geografisk virkeområde.
Unntatt fra bestemmelsene i forskriften er alle nedgravde oljetanker eller andre anlegg som faller inn under de til enhver tid gjeldende forskrifter om tiltak for å hindre lekkasje fra nedgravd tank med brannfarlig væske klasse A.
§ 1–3. Definisjoner
– Olje: Alle petroleumsprodukter med flammepunkt over 23 °C.
– Nedgravd oljetank: Tank under bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik at ikke hele tanken kan inspiseres utvendig.
– Overgrunnstank: Tank som ligger over bakkenivå, som anvendes eller er tenkt anvendt til oppbevaring av olje, og som ligger slik at hele tanken kan inspiseres utvendig.
– GUP-tank: Oljetank av glassfiberarmert, umettet polyester.
– Særlig korrosjonsbeskyttet ståltank: Ståltank som er sikret med korrosjonsbelegg eller katodisk beskyttelse både innvendig og utvendig.
– Den ansvarlige: den som er ansvarlig etter forurensningsloven § 7. Bruker av nedgravd tank er den ansvarlige dersom bruker skal sørge for faktisk vedlikehold og drift av oljetanken. Eier regnes alltid som ansvarlig dersom bruker ikke oppfyller sitt ansvar etter denne forskrift.
§ 1–4. Tankkvalitet
Oljetanker som graves ned, skal være produsert i samsvar med de retningslinjer som til enhver tid følger av Norsk Standard.
I tilfeller hvor oljetankens egenskaper er slik at spesielle forsiktighetsregler må ivaretas for å hindre mulig lekkasje som følge av skade under transport, håndtering eller installasjon, skal skriftlig instruks for disse aktivitetene følge med hver tank ved levering fra produsenten.
§ 1–5. Kontroll av oljetanker
Den ansvarlige for oljetanken plikter å iverksette tilstandskontroll for å sikre at tanken til enhver tid er i betryggende stand. Det skal gjennomføres periodiske tilstandskontroller, jf. § 1–6, eller et system for automatisk lekkasjeovervåking, jf. § 1–7.
Kontrollen skal utføres av kvalifisert personell.
Kontrollen skal dokumenteres skriftlig. Dokumentasjonen skal oppbevares av den ansvarlige og kontrolløren.
Kontrolløren skal forelegge dokumentasjon for kommunen etter gjennomført tilstandskontroll.
En oljetank som ikke er i betryggende stand, skal enten tas ut av bruk eller utbedres etter alminnelige aksepterte metoder. En oljetank som har vært gjenstand for en slik utbedring, kan ikke tas i bruk før det er gjennomført ny tilstandskontroll.
§ 1–6. Periodiske tilstandskontroller
Det skal utføres tilstandskontroll i henhold til følgende tidspunkter:
a) Enkeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk kontroll hvert femte år. Dersom korrosjonsskader er små, av begrenset omfang og hovedsakelig forekommer utvendig, kan kontrollintervallet forlenges fra 5 til 10 år, dersom det installeres katodisk beskyttelse. Katodisk beskyttelse skal installeres innvendig og/eller utvendig i betraktning av hvor korrosjonsskadene forekommer. Utvendig katodisk beskyttelse etterprøves ved potensial- og strømmålinger for å bekrefte at systemet fungerer.
b) Dobbeltbunnet ståltank: første kontroll etter 15 år, deretter periodisk tilstandskontroll hvert femte år. En grundig utført og dokumentert tetthetsprøving av dobbeltbunnen er tilstrekkelig tilstandskontroll.
c) Korrosjonsbeskyttet ståltank: første kontroll etter 20 år. Denne kontrollen benyttes til fastsetting av senere kontrolltidspunkt og kontrollintervaller.
