Plansamling Troms
Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Tromsø, 14.november 2017
Hvem er DSB?
• Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap
• Fagdirektorat brann, farlige stoffer, el- og produktsikkerhet, Nød- og beredskapskommunikasjon
• Nødnett
• Sivilforsvaret
• Internasjonalt kontaktpunkt
• Styring av Fylkesmannen på samfunnssikkerhetsområdet
• Styrer Det Lokale El-tilsynet
• Ca. 680 ansatte
– Hovedkontor i Tønsberg – Nødnett i Nydalen – 5 EL-regioner
– 20 sivilforsvarsdistrikter – 3 kurs- og kompetansesentre
• Underlagt Justis- og beredskapsdepartementet
Foto: DSB Foto: Kai Myhre
Hovedoppgave: å forebygge!
Foto: Scanpix
Samfunnssikkerhet
Læring etter hendelser
og øvelser Oversikt
Forebygging
Beredskap Krisehåndtering
Alle hendelser skjer i en kommune
-
hvordan unngå at noe skjer?
- evt. hvordan redusere konsekvensene?
Kommunene har et stort ansvar
• Oversikt, kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet som er av betydning for egen kommune
• Forebygge ved å redusere risiko og sårbarhet
• God beredskap og krisehåndteringsevne
• Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører
• Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling
Oversikt
Forebyggin g
Beredskap Krisehåndtering
Læring etter hendelser og øvelser
Uavhengig om kommunene er små, mellomstore eller store!
Fra Bergen etter ekstremværet Nina
Foto: Rune Møklebust/NRK
Naturskader:
FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013
I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.
Naturskader:
FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2015 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, NVEs skjønnsmidler og utbetalinger gjennom Statens
naturskadefond.
Klimaendringer forsterker dagens utfordringer innen samfunnssikkerhet
- krever bevissthet i hele planprosessen
Sivilbeskyttelsesloven med forskrift:
• § 14 Utarbeide helhetlig ROS
• § 15: Beredskapsplan for kommunen
• Forskrift §§ 3 og 4
• Kommunen utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
• § 3a: Vurdere om forhold bør integreres i planer etter PBL (§ 3b)
• § 4: beredskapsplanen
Plan- og bygningsloven med forskrift
• TEK17, kap. 7 om naturfarer
§ 3-1h Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge
§ 4-3 ROS til alle utbyggingsplaner
Formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet
Lov og forskrift ROS-analyser
Oppfølging av helhetlig ROS
Helhetlig ROS
Mål og plan for oppfølging
Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og
bygningsloven Beredskapsplanlegging
- Planleggingen settes inn i et bredere
samfunnsperspektiv
- Legge til rette for styrking og utvikling av den
sektorovergripende samfunnsrettede planleggingen
- Forankre og integrere arbeidet i plan- og
budsjettprosesser, herunder overordnede planer
etter PBL
§ 3 i forskriften – å anse som et systemkrav der kommunen skal i sikre at:
Integrering i planarbeidet
Integrering i plansystemet gir forankring og systematikk:
• Kommunal planstrategi
• Kommuneplanens samfunns- og arealdel
.
Hvorfor:
•
Skal ta stilling til langsiktige utfordringer (bl.a.
klimaendringer), strategier og mål
Hvordan:
•
Arbeidet med samfunnssikkerhet - pbl § 3-1h
•
Hvilke utfordringer vil kommunen stå overfor (f.eks. med bakgrunn i funn fra helhetlig ROS, andre ROS-analyser mm)
•
Føringer for oppfølging legges (strategier, mål, retningslinjer etc)
Kommuneplanens samfunnsdel
Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging
• Økt satsing i DSB på arbeidet med samfunnssikkerhet rettet mot regionalt og lokalt nivå
• Utarbeidet veiledninger for FylkesROS og helhetlig ROS
• Metodeutvikling i DSB - også for ROS i planer for utbygging - behov for revisjon av veileder fra 2011
Kommunens ansvar ved oppstart av planprosess
• Samfunnssikkerhet - tidlig i planprosessen
• Planen og ROS-analysen utarbeides i.h.t. krav og føringer – planen skalfremme samfunnssikkerhet
---
• Kommunen må gjøre utbyggere/forslagsstillere kjent med:
• Risikoforhold, oppfølgingskrav fra overordnet plan, relevante veiledere, undersøkelser, utredninger, andre ROS-analyser mv.
• Legge til rette for samarbeid med kommunens eksperter
• Kommunen bør stille kvalitetskrav til ROS-analysen: forarbeid, gjennomføring og presentasjon (etterprøvbarhet)
- Kommunen skal se til at tiltak i planen er tilstrekkelige å ivareta samfunnssikkerhet, (se kap. 3.3)
Kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, byggesak
ROS-analyse i kommuneplanenes arealdel– avdekke potensiell fare (arealformål, hensynsoner og bestemmelser §§ 11-7 – 11-11)
ROS-analyse på reguleringsplannivå– reell fare (sikkerhetskrav i TEK17) (arealformål, hensynssoner og bestemmelser §§ 12-5 – 12-7).
Byggesak– utbygger må dokumentere at utbygging er sikker (jf. § 28-1 om sikker byggegrunn).
Arealplanlegging: Generelle utredningskrav i kap. 4
ROS-analyse (pbl § 4-3)
- ikke et mål i seg selv, men grunnlag for bedre planlegging:
• Bevissthet om planområdet og utbyggingen
• Samle informasjon – tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming
• Skal gi et godt kunnskapsgrunnlag
• Skal gi kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke planområdets sikkerhet
ROS-analysene bør benyttes som en arena for samordning av kunnskap, informasjon og erfaring
ROS-analysen skal bidra til å redusere
konsekvenser for samfunnet og sikre den enkeltes
trygghet for liv, helse og materielle verdier.
PlanROS omfatter
• Risiko- og sårbarhetsforhold - vesentlig for å ivareta samfunnssikkerhet.
• Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for planområdet.
• Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging.
• Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon
• Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder.
• Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å
vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp
gjennom nærmere kartlegginger.
Trinnene i ROS-analysen
ROS-analyse ROS-vurdering
Trinn 1: Beskrivelse av planområdet og utbyggingsformåle t
• Innhent tilgjengelig og relevant kunnskap om området for å beskrive
egenskaper og forhold som kjennetegner utbyggingsområdet og –formålet (naturgitte forhold, omkringliggende bebyggelse og ulike samfunnsfunksjoner)
• Beskrivelsen danner grunnlag for å identifisere potensielle uønskede hendelser og blir del av dokumentasjonen i ROS-analysen.
Kilder til informasjon
• Lover, forskrifter, veiledere og nasjonale forventninger
• Fare- og aktsomhetskart
• Andre kart, innmeldingsløsninger (f.eks. FAST, BRIS)
• Kommunens helhetlige ROS og plan for oppfølging
• Kommuneplan og reguleringsplaner for omkringliggende områder (hensynssoner og bestemmelser)
• ROS-analyser fra kommuneplanen og områdereguleringer og naboplanområder
• Funn fra kommunens egne sektor-ROS-analyser (f.eks. drikkevann, innsatstid for brannvesenet)
• Klimaprofil for fylket eller annen informasjon om klimaendringene
• Fagekspertise og lokal kunnskap
• Grunnundersøkelser
• Krav til aktuelle fagområder og virksomheter
• Flomvegskart
Trinn 2: Identifisering av uønskede hendelser
Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Flom i Kvinesdal, des. 2015. Foto: Tor Erik Schrøder
Foto: Anders Martinsen/Agder energi
•
Naturhendelser
•
Andre uønskede hendelser (f. eks.
eksplosjonsulykker, utslipp av farlige stoffer, svikt i kritiske samfunnsfunksjoner etc).
•
Uønskede hendelser vil variere for ulike planområder og utbyggingsformål
•
Beskrives så konkret som mulig (omfang og hvor i planområdet de inntreffer).
•
Hvor detaljert kunnskap – avhengig av plannivå
Komplekse hendelser
Ofte disse som utsetter planområdet for de største utfordringene – følgehendelser:
Trinn 3: Vurdere risiko og sårbarhet
Ekom- tilgang
Beredskap og krise-
ledelse Vann og
avløp
Jernbane
Havner og bygninger
Nødetatene Regnflom med
påfølgende skred
Kommune og fylkesmann Vei
Jernbane og stasjonsområde
Drikkevann og avløp I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner?
- I stor grad - I moderat grad - I liten grad
Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Strøm-
forsyning
Veier og tunneler Tele- og datanett Trafoer, nettstasjoner og
kabler
Politi, brann og redning, AMK
Kartlegging av følgehendelser som påvirker
konsekvensene
Samfunnets kritiske funksjoner
- KIKS
Analyseskjemaet
• Beskrivelse av den uønskede hendelsen
• Naturpåkjenninger (på reguleringsplannivå) vurderes iht. TEK 17 og sikkerhetsklasser
• Årsaker
• Eksisterende barrierer
• Sannsynlighet
• Sårbarhet
• Konsekvenser
• Usikkerhet
• Forslag til tiltak
TEK17 sikkerhetskrav
Trinn 4 – identifisere tiltak
• Nye tiltak eller forbedringer av eksisterende barrierer
• Behov for ny kunnskap (f.eks. grunnundersøkelser)
• Prioritering mellom ulike områder for utbygging i kommuneplanens arealdel
• Vurdere foreslått lokalisering i planområdet
• Vurdere om arealet er egnet til foreslått utbyggingsformål
• Koble tiltak til verktøyene i PBL (arealformål, hensynssoner, bestemmelser)
Trinn 5 - dokumentasjon av analysen og hvordan den påvirker planforslaget
• Avvise planforslaget (PBL § 12-11)
• Angi arealformål (PBL §§ 11-7 og 12-5)
• Hensynssoner med tilhørende bestemmelser (§§
11-8 og 12-6)
• Bestemmelser (§§ 11-9, 11-10, 11-11 og 12-7)
Forslag til tiltak i planforslaget – gjennom planverktøy i PBL:
Ikke alle funn fra ROS-analysen har en naturlig oppfølging i planforslaget, f.eks:
- brannsikkerhet - beredskap
- kommunal teknikk mv.
Kommunen: ansvar for å sikre at funn fra ROS følges opp i planforslaget
Medvirkende faktorer
Regnflom i by
Skred
Styrtregn
Strøm- brudd Stormflo
Stengte veier
Sannsynlighetsvurdering Konsekvenssvurdering
Konsekvens 1
Konsekvens 2
Konsekvens 4 Konsekvens 3
Konsekvens 5 Ekom-
bortfall
Risiko og sårbarhet i hendelseskjeder
Lynnedslag
Kriseledelseog beredskap
Drenering og flomveier
- Utløsende hendelser og følgehendelser
- Barrierer
Analyse 2016:
Regnflom i by
• Sted: Drammen
• Intenst styrtregn i to timer
• Hendelsesforløp:
Styrtregn flom skred
• 50 bekker lagt i rør ned åssidene
Asker aug. 2016.
Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix
Påvirkning på viktige samfunnsfunksjoner
(sårbarhet)
Ekom- tilgang
Beredskap og krise-
ledelse Vann og
avløp
Jernbane
Havner og bygninger
Nødetatene Regnflom med
påfølgende skred
Kommune og fylkesmann
Vei
Jernbane og stasjonsområde
Drikkevann og avløp
I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner?
- I stor grad - I moderat grad - I liten grad
Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere
Strøm- forsyning
Veier og tunneler Tele- og datanett
Trafoer, nettstasjoner og
kabler
Politi, brann og redning, AMK
Ekom- tilgang
Beredskap og krise-
ledelse Vann og
avløp
Jernbane
Havner og bygninger
Nødetatene Regnflom med
påfølgende skred
Kommune og fylkesmann
Vei
Jernbane og stasjonsområde
Drikkevann og avløp
I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner?
- I stor grad - I moderat grad - I liten grad
Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere
Strøm- forsyning
Veier og tunneler Tele- og datanett
Trafoer, nettstasjoner og
kabler
Politi, brann og redning, AMK
Ekom- tilgang
Beredskap og krise-
ledelse Vann og
avløp
Jernbane
Havner og bygninger
Nødetatene Regnflom med
påfølgende skred
Kommune og fylkesmann
Vei
Jernbane og stasjonsområde
Drikkevann og avløp
I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner?
- I stor grad - I moderat grad - I liten grad
Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere
Strøm- forsyning
Veier og tunneler Tele- og datanett
Trafoer, nettstasjoner og
kabler
Politi, brann og redning, AMK
Ekom- tilgang
Beredskap og krise-
ledelse Vann og
avløp
Jernbane
Havner og bygninger
Nødetatene Regnflom med
påfølgende skred
Kommune og fylkesmann
Vei
Jernbane og stasjonsområde
Drikkevann og avløp
I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner?
- I stor grad - I moderat grad - I liten grad
Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere
Strøm- forsyning
Veier og tunneler Tele- og datanett
Trafoer, nettstasjoner og
kabler
Politi, brann og redning, AMK
Nedre Eiker etter «Frida» aug. 2012 Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Statens vegvesen
Takk for meg!
[email protected] www.dsb.no
