• No results found

helhetlig innovasjonspolitikk

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "helhetlig innovasjonspolitikk"

Copied!
20
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fra idé til verdi

Regjeringens plan for en

helhetlig innovasjonspolitikk

(2)

Regjeringens visjon

”Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og

skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet.

På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder

kunnskap, teknologi og verdiskaping.”

(3)

Hvorfor en helhetlig innovasjonspolitikk?

• Globalisering

– muligheter og utfordringer

• Reduserte oljeinntekter og økte offentlige forpliktelser

• Fra 2002 til 2050 vil utgifter til alders- og uførepensjon øke fra 9,2 pst. til 20 pst. av BNP

Vi trenger økt verdiskaping ! Vi trenger økt verdiskaping !

0 5 10 15 20

2000 2010 2020 2030

Pensjoner

Realavkastning av petroleumsfondet

Økende press på offentlige utgifter

Forventet realavkastning av Petroleumsfondet og utgifter til alders- og uførepensjon. Prosent av BNP.

Kilde: Finansdepartementet

% av BNP

(4)

Behov for arbeidskraft

Olje, gass mv.

Realkapital og finansiell formue Arbeidskraft

40 50 60 70 80 90

Norge USA Japan OECD i alt

Kvinner Menn

… og yrkesdeltagelsen er høy Nasjonalformuen er folk…

Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder Arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder

• Verdien av arbeidskraften er 13 ganger høyere enn

verdien av

petroleumsformuen

• Fremtidig velferd vil avhenge av nok arbeidskraft

Hjernekraft som konkurransekraft ! Hjernekraft som konkurransekraft !

(5)

Relativt lav innovasjonsevne

0 5 10 15 20 25 30

Norge

Sverige

Finland Neder

land

Danma rk

Island

Industri Tjenesteytende sektor

• Norske bedrifter innoverer mindre enn bedrifter i andre land

• Norske bedrifter investerer mindre i FoU enn i andre land

Kilde: Eurostat

Omsetning av nye eller vesentlig endrede produkter som andel av total omsetning

(6)

Svekket kostnadsmessig konkurranseevne

0 1 2 3 4 5 6 7 8

jan. 01 jul. 01 jan. 02 jul. 02 jan. 03 jul. 03

7 7,2 7,4 7,6 7,8 8 8,2 8,4 8,6

Venstre akse: Norges Banks styringsrente. Høyre akse:

Kronekursen mot Euro.

•Høy lønnsvekst

•Lavere rente og

valutakurs det siste halve året har bedret konkurranseevnen

•Nedgang i

arbeidsledigheten

•Behov for å økt produktivitet

(7)

Men - Norge skal få det til!

• solid og stabil økonomi

• betydelig investering i forskning, utdanning og fysisk infrastruktur

• høyt utdannet arbeidskraft og relativt rimelige eksperter

• IKT brukes bredt

• tillit og gode samarbeidsforhold

• god tilgang på naturressurser

(8)

En politikk for økt verdiskaping

• en aktiv politikk for økt innovasjon

• en økonomisk politikk som gir stabil utvikling i produksjon og sysselsetting

Økt verdiskaping for å sikre velferden for fremtidige

generasjoner

Økt verdiskaping for å sikre velferden for fremtidige

generasjoner

(9)

Innovasjon

Fra traust til trendy - Figgjo

Kompliserte diagnoser her og nå - Afinion

Sterke regionale nærings- og kompetansemiljø

(10)
(11)

Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk er første trinn….

• Å utvikle et mer

innovativt næringsliv er krevende

• Vi må spille på lag

• Planen er et første trinn i dette arbeidet

(12)

Regjeringens innovasjonspolitiske målsetninger

• gode og forutsigbare rammebetingelser

• et fremragende system for læring

• et mer forskningsbasert næringsliv

• flere nyetableringer med vekstpotensial

• fysisk og elektronisk

infrastruktur som fremmer interaksjon

(13)

Felles mål for virkemiddelapparatet

Felles mål:

¾Virkemiddelapparatet skal bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele

landet

Fokusområder:

¾Internasjonalisering

¾Forskning og kompetanseheving

¾Idé, utvikling og kommersialisering

(14)

Viktige målgrupper for virkemiddelapparatet

• Entreprenører/ Unge bedrifter

• Innovasjonssystemer

• SMB med store vekstambisjoner/- potensial nasjonalt og internasjonalt

• Forskere og FoU-miljøer i næringslivet og i forsknings- og utdanningsmiljøer

(15)

Forskning, utvikling og kommersialisering

0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50

1999 2001

1999 2001

1999 2001

1999 2001

1999 2001

EU Norge Sverige Finland Danmark

FoU-utgifter utført i universitets- og høgskolesektoren som andel av BNP (%) FoU-utgifter utført i offentlig sektor som andel av BNP (%)

FoU-utgifter utført i foretakssektoren som andel av BNP (%)

Vi må sikre mer forskningsbasert næringsutvikling!

Kilde: Det norske forsknings- og innovasjonssystem

(16)

Den regionale dimensjon i innovasjonspolitikken

• Samspillet mellom

regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå viktig

• Satsing på regioner med vektstpotensiale

• God utnyttelse av

kunnskap og kompetanse i innovasjonsmiljøer

(17)

Centres of Expertise treffer målsettinger i innovasjonsplanen

ƒ Fremme kunnskapsflyt mellom næringsliv og kunnskaps- og kompetansemiljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt

ƒ Styrke livslang læring og bedrifters evne til å omsette kunnskap til nyskapende praksis

ƒ Fremme kommersialisering av forskningsresultater

ƒ Stimulere til bedre samspill mellom kunnskapsinstitusjoner og næringsliv

(18)

Nettverk og økt kunnskapsflyt viktig

• Kunnskap og kompetanse i

innovasjonsmiljøer må utnyttes

• Internasjonalisering er

viktig – tenke lokalt

og globalt

(19)

Samarbeid mellom Centres of Expertise og andre offentlige og private aktører

ƒ Samarbeid på tvers av

- Politikkområder - Forvaltningsnivåer

- Virkemiddelinstitusjoner

ƒ Videre utvikling fra eksisterende tiltak, som ARENA

ƒ Nasjonal satsing?

(20)

En politikk for fremtiden

• Norge trenger et mer innovativt næringsliv

• Dette krever et felles løft og et bredt engasjement!

• Regjeringen tar

pådriverrollen

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I absolutt stør- relse er den norske instituttsektoren med andre ord ikke spesielt stor, men den ut- gjør en større andel av det totale FoU-vo- lumet sammenliknet med andre

FoU-intensive bedrifter har også høyere vekst 5 , men disse forskjellene er ikke så sterke, selv om bedrifter med vesentlige FoU-kostnader har signifi- kant høyere vekst

• For det tredje er det særlig for tradisjonelle små og mellomstore bedrifter viktig at det finnes et regionalt innovativt miljø, det vil si andre lokale bedrifter,

 …skal Rådet i større grad bidra til møter og nettverk mellom norske forskere, bedrifter og myndigheter og deres motparter i andre land... Dette er en strategi

Gjeld brukes til å finansiere både materielle eiendeler og FoU i tradisjonelle bedrifter, mens i innovative selskap gjeldsfinansieres forskning og utvikling i langt

Ifølge anslag gjort av Norsk Romsenter får norske bedrifter kommersielle oppdrag for over 4 ganger den summen det offentlige investerer i romvirksomhet. Begrunnelse: I forelig-

Norske barn i lavinntektsfamilier har dermed bedre levekår og flere forbruksgoder enn fattige barn i mange andre land.. Det er langt mindre enn åtte prosent av norske barn som

Norske bedrifter er aktive i utbygging av vindkraft til havs i andre land, med utgangspunkt i erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar