Visning av Misjonærens plass i Afrikas kirke

MISJONiERENS PLASS I AFRIKAS KIRKE

av

PER HASSING

Misjon<erens plass i dagens Afrika er el ston personlig og admi·

nislralivl problem. To eksempler viI belyse problemcl.

DCl f¢rslc eksempel er henteL fra \/eLOdistkirkens slore mi·

sjonsstasjon Old Unllali i Rhodesia. I 1959 val' dcn store kirken fullsall "cd en s~ndagsfonniddagsgudsljenestc. Tilslcde val' clever fra bibelskolen, l<ererskolen, middelskolen og folkeskolen. Eleve·

ne val' heIst tInge mennesker i tyve-femogl),ve aI'S alderen.

Ivlange av dem val' giftc, med familier. Det val' ogsa en slor skare mcd gutter

og

jemcr i normal skoJealdcr. Til slede val' ogsa fa·

miliene lil dem som arheidet i misjonens sykehus, trykkeri, jord·

bruk o.s.v. Mange folk fra naholaget kom med sine familier. Til shat val' det en gruppe misjona:::rer p,l. tyve-fclllogtyve personcr til steele, oele med mangemisjoll<erbarn.

I 1967 val' forholdene helt andre. Lererskolen er nedlagl;

den skal slalen O\'erta. Bibelskolen er nedlagl, fordi man skal styrke prestcutdannelsen. Elevenc vcd middelskolen er smagutter og -jCl1lCr i v3nlig skolealder.

Pa

^{gnmn av} de endrcde Em"hold er folkel fra naholaget ulehlitt. Av misjon<erer er del hare lre stykker igjen, og de er egendig ikke Ilf}dvendigc, for afrikanerne klarer godt slasjonen alene. Kirken er bare lill mer enn halv·

full. Deue store misjonssclllru111 har tolah forandrct karakter, - et symplom pa den strukturforandring som hele MeLOdislkirkens arbeide i Rhodesia hal' gjennomgatt.

Del andre cksempel er helllet fra luthersk misjonsarheide.

I en rappon fra den sLOre Afrika·konferansen i Marangu i 1956 kunne biskop H. \/eyer skrive at neppe en av Afrikas lutherske kirker hal' en afrikansk presidcnl. I beste fall hal' de en visepresi.

dent sam bare spiller annen fiolin og kommer med slike intet-

sigende )'o"inger som vrntes av ham. De IlVite dominerer, og afrikanerne reagere1' med tallshcl eller h~nige bemcrkninger.

[ 1967 er alt dette [orand ret. De lutherske kirkene i Tanzania, med en midlertidig lIIHllagelse, ledes aile 3V aFrikanske biskoper og tilsynsmenn. "cd synodeforsamlingen i del Nord-Vestre bispe- dpmmet i Kigarama \"ar del ingen t\'iI om at biskop

J.

^Kibira

var lederen, og taus var hverken han cller delcgatene. Ivlisjo- n::erene salt bakerst - og var tausel

Slik er situasjonen [ullstendig [orandret P~l bare noen fa ~Ir,

ikke bare for metodister og lutheranerc, men for aile andre Kirker ogsil: anglikanere, presbyterianere, katolikker. Siaende var det

a

se at mcdlcmmene av den store katolske misjonsorganisasjonen

~(Dc Hvile Fedre», som hal' misjon<:erer fra hele den vestlige ver- den, bpyer seg og kysser den afrikanske kardinalens ring. 0111- veltningen er fullstendig.

Deue er gledelig. Delle er det misjoll<:erene hal' arbeidet for i artier. Idag mti kirke1edelscll ligg"e i hendene pa afrikancrnc. Dc mil ha det avgjl'lrende ordet. Hvor det enna ikke helt har skjedd, er det bare et lidsspl'lrsmill. Det er ogsil helt naturlig at de nye a[rikanske stater 16nsker ,i ha [ull konlroll over skolevesen, syke- hus og sunnhetsvesen. Hvor staten enna ikke hal' tatl over disse funksjoner, cr det vesentl ig pa gTull1l av pengemangel. 1 prin- sippet gar de aller fleste stater inn for dette. Og ingen kan vel klandre dem for det?

l\Ien dermed Kommer spprsmalet am misjol1<crcns plass opp.

Det er vel ingen misjomcr som viI ta til takke med

a

^{vo:erc en}

biskops·sekret"'r mer enn et ar eller to. Fa eller ingen har Iyst Iii iIarbeide under forhold hvor de i /JriJlsi/J/Jel er salt pa bakerste bellk og hvo1' de npler med

a

uttalc seg. Nlan 111,1 spsJrre seg selv hvorfo1' en kirke S0111 hal' frembragt sa pass mange dyktige inn- f0che menn og kvinner pa forholdsvis kort tid, ellna trengcr folk lltenfra.

~fisjoll",relleselv [I'ller problemeL [ noen lilfeller samler de seg i de store byer ogindllstristr~k.Aile landdistrikter er «okkupert»;

der har ledelsen lenge ^Jigget i hendene pa afrikanske prester og evangelister. j\len storbyene vokscr over aile grcnser.

Fa

arrikane-

re forst'r hva som her hender, sa storbyen appellerer til m.s)o- n::erene og de ssiker seg til demo ~Ien mange drar hjelll. Det val' noksa forbJlIsenclc

a

merke hvor Hi protestantiske misjon~rer

pa

over ffDrtL ;h man traff, og mange av clem man trafL skul1e shiue. ~'fangc misjon~rcrvirker bare en periode. Rasll~sheten

og llsikkerheten val' umiskjennelig.

Afrikanerne selv var klar O\'er problemet. Sp¢rsm,\let om Afrika fremdeles trengle misjollxrer ble rettet til mange protcsLantiske og katolske kirkeJedere: kardinal, biskop, prest, legmann. Uten

• n¢le svarte aile bekreftende pa sp¢rsmalet, men alltid med en viss begTcnsning. De sa: «Ja, men». Alclri val' en helt sikker pl om svaret ble gilt pa gTlIll11 a\' medf~dL afrikansk hpflighet cller av overbevisning. Nar en S~l pressel spprsmalCl om hvorfor de ville ha misjonxrer, ble det stor usikkerhet. :'\oen ville ha dem Fordi de "a1' villige til fl gj~)re pionerarbeidesam del val' vanskelig it fa afrikanske prester til; noen ville ha dem fordi de \'ar billige, - deres Is;nn kom lltenfra og belastet ikke det lokale budsjettet.

EnkelLe ganger kom del frem at misjonxrer val' nyttige, £ordi ele bragte penger til kirken. lngen afrikaner val' sa freidig somell indisk kirkelecler som bent frem sa: «Vi trenger ikke misjonzerer lenger, men vi beholder dem, for ellers far vi ikke penger.» Et av de I11est periferiske svarene val' at de trengte noen til ;, under·

vise i fransk i middelskolen. Det dypeste og fineste svaret kom fra en legmann. Han hevdel at i lang tid fremover vii den afrikanske kirken trenge misjonxrer i den teologiske undervisningen, i £or- kynnelsen av evangeliet, i forstaelsen Ut fra evangeliet av del som hender i dagens Afrika, og for a fahjelp til a na den stadig voksen- de bybefolkningen.

Nesten uten unntagelse la disse afrikanske kristne til et «men»

nar de sa de ville ha misjonxrer. De ville ha dem, men ikke hvem som heist! lkke bare maue de kunne noe spesielt, men de matte ha en viss innstilling. De afrikanske kristne spsbr ikke om misjonxrene er rett-troencle, om kirkesyn eller bibeltroskap, men de sps;r om misjonxrenes innstilling til den afrikanske befolkning- og til de afrikanske medarbeidere.

Enkelte steder er samarbeidet mcllom misjollxrer og afrik:tnske

kolleger megel godt, hjertclig og apent. Del merkel' en besf,lkende ganske snarl. Nlen nar kollegaforholdet er [ylt av mistanke og konflikter, kommer detog>~fort opp pa overflaten. Uten at man sl:>s;)r om det, kommer saken [rem av seg sel\'.

Afrikanerne reagerer for Liden meget sterktpadet de fpler som paternalisme, overlegenhetsf~lelse.eller rase-fordommer hos mi- sjon<:erene. De lolererer ikke lenger Boen som i sin oppfSilrsel £rtr afrikanerne til

a

^f~le seg underlegne. Det er det sallllllC hvem han er, hva slags faglige kvalifikasjoner han har, 11\'01' hall kom·

mer fr<l, enten han er ung eller gammel, - hvis han i sin opp' f\'lrsel ydmyger afrikanerne, blir han ikke tolerert. Heller ikke blir han lolerert om han legger seg app i Ling han ikke hal' not:

~ gjl'lre med, f. eks. politikk. Dene sisle puukt gjelder ikke bare slike laud som S(1r-Afrika og Rhodesia! Det val' [orbl\'lffende det man fra nere hold kunne h('lre i 1967 om innstilling og oPP' ff,lrsel til, ofte unge, misjonxrer. Som en meget Fremtredende leg- mann uttrykle det: «Vi er sa nylig bElt fri fra kolonialismen at Vt klarer illtel. sam minner oss mTI den,}) Ogsa her viser den afri- kanske kirken sin selvstendighet. De er ikke sene med f, si: «S!ike som deg hal' vi ikke bruk for, elu ma reise hjem!» Det spiller ingen mile om i sf. fall prekestolen blir uten prest, sykehuset uten lege, skolen uten lxrer.

I kirkens historie hal' misjon~rens stilling v;en lilt av en g?lte, Pf, den ene siden er det soleklan at uten misjonxrene ville det ikke vxn noen kirke i Ah·ika i dag. Uten misjonxrene ville det egentlig ikke v(Crt noe kirkenes verdensrad.

Pa

den annen side harman flere eksempler p~ at det ikke hal' vxn til skade for kir- ken at misjon<:erene hal' bliu sjaltet ut eller penger v~rt for- hindret fra

a

na frem. I Liden omkring den siste verdenskrig' ,'ar misjon(Crene fra Hermannsburg i ti ar forhindret fra

a

^{arbeide i}

Etiopia. Da de kunne "ende til bake. ranl de at kirken v;tr vokset [ra 14 medlemmer til 8 000 medlemmer. I Nigeria hal' Sudan Inland Mission en veldig stab av misjon<:erer, men [5. kristne;

i Etiopia har de fa misjonxrer, men en sterk kirke. I mange ar hal' de kriste i Sudan ,,<crt under trykk og forf\'llgelse fra den arabiserte, muslimske befolkningen i nord. Misjon",rene ble

lllvist i 1959. ~lcn dcn anglikanskc kirkc vokscr mcd 10000 nyc mecllemmcr Iwert

ar.

Siden ID61 hal' ele protestantiske kristne i Angola \/;Crt gjen- stand for offisiclt prcss; mangc protcstantiskc kristnc ble drcpt av pOrlugiserne, [arcH de ble betraktet som oppr¢rere, mange andrc flyktct fra landct. ~'fcn MClodistkirken i Angola, mcd bare to misjonxrpar igjen, vokser som den ikke hal' gjort

pa

flere 5r.

At en kirke ikkc hal' misjon((~rer, er altsa ikke lltcn videre (tV det ollele. Og misjona:renes na::rv;:er betyr ikkc n¢dvendig-

"is veksL

Deue betyr ikke at man ¢nsker en kirke med martyrtilstander, mcd mord og llndertrykkelse. Men dct betyr al man b¢r bctraktc sJX6rsmalct am misjon<ercnes plass i et visst realistisk perspektiv.

Det e1' nemlig ogsa ling sam tyder pa at i visse situasjoner kan misjon<.erens blotte n<erv<er virke hindrende

pa

del lokale initiativ.

:Mange misjoll<erer er sa dykLige, 511 vel utdannet, sa energiske at dc ikkc ser at de tar Invcn fTa dc lokale krefter. Mang"c afrikancre er redde for

a

ta personlig initiativ forcli misjon::crene gj¢r alt sa mye bedre og gnmdigere. ~,[isjol1;:erenesn:erv<er kan ogsa skare en farefnl! a"hengighetsf¢lelse hos afrikanske kristnc. Dcn kristne misjon ma vokte seg for a undergrave nadegavene i menighetene.

:Misjon~rerkan ha en viss tendens til a tro mer pa seg selv og' sin egen visdom enn pa den Hell ige r\ncls ledeJse av menig- hetens liv.

Sp¢rsmalet er vanskdig, ikkc bare for kirkcne i Afrika, men og-sa for kirkene i Europa og Amerika. Neir misjon(Crens stilling er Sfl prekcer og ll\liss, harman cia rett til

a

appellere til unge mennesker 0111

a

gi sitt Iiv og sin fremtid til misjanen? Hva skat sa aile misjansarganisasjonene gj¢re? Kan de fartsctte med

a

appcl!crc til folket om " gi? Vii dct bety cn ntaldig pakjcnning far kirkens Iiv i Europa og Amerika am hele misjansarbeidet ag misjonstcnkningen kam inn i nye baner? ~1enman mtl ogsa sp¢r- rc: Skal vi fdlge de gamIc stiene bare forcE de er gamIe, selv om de ikkc f¢rcr til malet?

For a I¢se problemcl hal' dct VXrt alllyclct at misjonxrenes plass er pa fcltcr som frcmdcles cr nbesaltc (regions beyond). Dct-

te er en besllxrende lankegang, men vanskelig a anta helt lit.

For det f~rste er det ,·anskelig a finne slike nokkupene felter.

En misjon:er i Zambia sa at kirker fins det over hele landet, - kristelig sett er det [ullt besatt. Det samme kan sics onl mange andre land i Ahika. For det andre ma mansp~rreom ikke Afrikas evangelisering ikkc na bpr bli hovedoppgaven for disse selv- stendige afrikanske kirkene. Hal' Vestens kirker rett til, om det overhodet er mulig, a ta fra de afrikanske kirkene de res misjons- oppgave? Kan det yxre Cuds mening at kirkene i Europa og Amerika skal gj¢re deres misjonsgjerning for dem? Star man ikke igjen i fare for a ta Illven fra dem, a overvelde dem med vart organisasjonsapparat og ,'are finansielle ressurser?

En kan ikke komme bon fra en meget sterk kjensle av at mi- sjonsfolket iUe er klar over at det er over hundre ar siden David Livingstone d¢de, og" at misjonsledelsene i de forskjellige land ikke er villige til a ta konsekvcnsen av, hva de lItCn lvil vet, at kolonialismens lid er a\"gjon forbi. 1AfTika kommer vi aldri til- bake til tiden f~r 1960.

Kirken i Afrika er ling, meget ling. De sam na er biskopel' og kirkeledere, er sv:en oEle spnner av de aller fprste kristne pa hjemstedet. Kirken vokste seg fon star. I en nylig utkommet bok anslas den kristne befolkning til 60 millioner. Det er et tall som vitner am store resultater. ~/[en det er 170 millioner igjen.

av hvilke 55 millioner er mllslimer. Sa kirkens oppgave er tHen Lvii star, og det er en direkte misjonsoppgave! Det ser og"Sa lit til at Afrikas kirke star overfor en helt nl' epoke, hvor umhelig star kraft ma settes inn

pa a

frel11me kirkens indre vekst ogvi nne kirkens medlemmer for et kristenli, bygd pa en le,-ende tro. For

a

fremme kirkens \'ekst innad og fullFere misjonsoppga\'en utad trenger Afrikas kirke hjelp.

Men for a bli istand til a hjelpe m> vi i Europa og Amerika

fa

en ny innstilling. Vi ma erkjenne at Liden cr ny, vi ma

pa

^en

gang bli bade l'dml'ke og dristige! For det fprste ma vi ta afri- kanerne al\'orlige som mennesker. Vi ma handle lit fra at de er og vii vxre ansvarlige mennesker i ansv3rsbevisste kirker. Det ma bli direkte sOl11tale om sentrale sp~rsmal. Hvis aErikanerne ikke

ser Sill misjollsoppgave, ma vi hjelpe clem til a se dell i he1e dens bredde og dybde. Det ma ogs,'\ gj¢res klan for dem at kirkene i Vesten ogsa har etansvar, ogat detLeansvar ikke kan forenes med

a

sette store pengesummer inn i Kirkersam ikke er \'illige til

a

ta

et stort med-ansvar. Vestens Kirker har ansvar bade o\'crfor Gud og givere for hvordan de forvalLcr penger og personale. St¢tten til Afrikas kirker ma ikke bli soveputer eller krykker. Pengene sam misjonen gil',

ma

ikke brukes til

a

^gi en liten gruppe av kirkeledere en llforholdsmessig stor levestandard.

Det andre sam kan gj0res, er

a

Ja Afrikas Kirker [orsta at nar del gjelder l~sningel1 av misjonsoppgavene, er Vestens kirkervil- Jige og ivrige ctter (; sIll sam111en med clem i arbeidet. Poenget ligger i ordet sam men. Til tross for all snakk om «partnership in mission. i de siste tyve ar (siden Whitby-m¢tet i Canada i 1947), har man en f¢le1se av at virkelig samarbeide har man enna ikke oppnadd. Man har v"'rt a!tfor redd for a talc om sann- helen i kj;erlighet, og del har \/(Crt en sterk tendens til

a

^lyue

h~flig til afrikanerne, og sa ta bestemmelsen i Europa eller Amerika lit ha den u-uttalte innstilling at den som betaler, hal' ogsa rett til a bestemme. Resllltatet av clette er ikke s",rJig opp- mllntrende, og viI aldri bli det.

Afrikas kirker );an ikke I¢se misjonsoppgavene i .\Crika alene.

:Men kirkene er der som levencle realiteter, og hvis Vestens kir- ker forspker a Ipse misjonsoppgaven i Afrika uten i fullt sam- arbeide med de allerede eksisterende kirker, viI det bli en ulykke for Afrika. Bare i apentog",rlig samarbeicle viI Gud Iede oss inn pa cle radikalt nyc veiene som den nye sit1l3sjonen h-ever.

Sp¢rsmalet er ikke leu, og ingen hal' noen patentl¢sning. ~fen

det opptar aile tenkende misjonsarbeic1ere i hele clen evangeliske leir sa vel som i den katolske. Sp¢rsmiUet om misjon",rens plass og kirkens oppgave i AFrika idag er megeL brennende. Er Val'

tids kristne like dristige og like llkol1vensjonelle som vare for- fedre var det da de i sin tid satte den moderne misjonsbevegelse igang? Har vi de andelige, teologiske. intellekluelle og finansielle reSSllrser til en nytenkning av kirkens totale oppgave i AfTika?

Det cr ingen tyil om at den nye tid kt-ever nyc vcier!