Bygningsindustriens ønsker med hensyn til dimensjoner og lengder for trelast til trehusbyggingen

NORGES TEKNISK -NATURVITENSKAPELIGE FORSKNINGSRAD

BYGGETEKNISK UTVALG S.tERTRYKK NR. 4.

BYGNINGSINDUSTRIENS 0NSKER

MED HENSYN TIL DIMENSJONER OG LENGDER FOR TRELAST

TIL TREHUSBYGGINGEN

Av Hans Granum og fJivind Birkeland

,

OSLO 1952

Srerrrykk av Norsk Skogindustri I kommisjon: Johan Grund, Tanum ForJag

Bygningsindustriens 0nsker med hensyn til dimensjoner og lengder for trelast til trehusbyggingen.

Hans Granum og 0ivind Birkeland, Kontoret for byggforskning.

Av sivilingeni0rene

The increase in production of new building materials, combined with an acute shortage of timber, h:\s given immediate importance to :l number of new buildin.L; methods for timber frame houses.

These methods set new standud requirements for dimensions and cutting of timber.

The Building Research Department of the Royal NorwcHian Coun- cil for Scientific and Industrial Rcsc:ltch has, therefore, made :l

study of the desirable lengths :md sizes best suited to the new demands.

The dcsir:lblc sizes for floor joists :lrc I%"x 6" - 1Y.z" xS" :lnd 2" x 6" - 2" x 8", with lengths according to fil-:. 1. Desirable standard framing sizes :trc 2" x 4" and IY::" x 4" with lengths as shown in fi].;. 2.

Dimensions for rafters and tie beams as for floor joists, with lengths as shown in fig-. 3.

Fi£. 4 shows which lengths are bcst suited to interior shcathing

d f 5 the lengths suitable for exterior vertical siding. It is only in the use of joists, studs, rafters and

~n. ^Ig.. to obt:tin the appropriate leng-ths. The assortment of timber for this use is shown in fig. 6.

ISImperative . .

tie beams that it

1lIlIlcdlling.

I de siste 20-30 ar har reisverk ag bindingsverk vxrt den vanligste byggemate for smahus i Norge.

Reisverkshusene hal' vanligvis vxrt utf~rtmed veg- ger av 3" (far lettvegger 2") _pl~yde planker ag med sviller av 4" x 5". Bindingsvcrkshusene hal' va:rt bygd med 4" x 4" cller 4"x 5" stolper og sviller og med losholter av 2" x 4". I lettveggel' hal' ofte vXl't brukt 3" bindingsvcrk (3" x 3" clIer 2" x 3").

Ved begge byggemater har man narmalt brukt bjelkelag med stubblaft ag tung leirfylling. Dette krcvel' bjelkedimensjonel' av 3" x 7" til 8" for de vnnligstc spcnnvidder. Spcrrcr og takstolcr hal' of- tcst vxrt utf~rtav 4" x 5", el. lign. Sagbruksindu- stricn hal' ctter hvcrt innstilt seg pa a Ievere disse dimcnsjoner i de kvalitetcr og lengdel' sam tl'engs.

I dag har vi imidlertid fltt en lang rekke nyc mnterialcr sam muliggj¢r en omlegging av kon- st1'uksjollcnc. Samtidig cr vi tvunget til

a

^strckkc

den trclast vi hal' til flest mulig hus. Vi 1113 ga over til mer lettbygde og trebesparende byggemiiter.

Vcd Qvcrgang til mer lcttbygde og trespal'cnde bindingsvcrkshus, hvo!' panclene i star utstrckning crsmttcs av plater og !ctte isolasjonsmatcrialer, CI'

ct ;lV pl'Oblcl11cne at det passcr:'i bruke andre trclast- dil11cnsjoner cnn de foran nevnte, og ogS:1 andrc lengdel' enn de i dag vanlige. Del' har deriar hittil

VXrt I11cgct vanskelig :'i skaffc de dimcnsjoner og lengdcr som de nyc byggem:'iter krever for :1 kommc til sin fulle I'ett.

Nar panelcne i l'askt ~kcnde utstrekning crstattes av andre mntcri:llel', er dette i _h~y gr3d bctinget av den vanskeligc trelastsituasjon vi hal' i

~yeblikket.

Selv om mange nyc klednings- og isolasjonsmatcria- IeI' h 'a1' Sll1e Sva {, 1cter, spesielt hv:t fasthetcn ang-ar,II ⁰

har de en hel del bade tekniske ag_~konamiskefor- deler sammenlignet med tre. Dc fleste har f. eks.

langt bedre isolasjonsegenskaper enn tre, og gil' en gunstigere overflate. Dessuten fafler mange billigere enn tre. Det el' derfor sannsynlig at den nevnte ut- vikling aldri vii

ga

tilbake, selv om tresituasjonen bfir lettere.

I den utstrekning det lar seg gj¢rc av rent sag- brukstekniske grunner, el' det derfor ~nskelig at trelastproduksjoncn til passes ettel' de nyc krav som stifles.

Kantoret far byggforskning har derfar _fars~kt

a

skaffe en oversikt over de dimensjoner og de Ieng- der som er ~nskeligeunder de nyc farhold. Under- s~kelsenav lengdene er gjennomf¢rt noksa improvi- sert, men SkllJIC likevel gi et bildc :tv forholdcne.

T1"elcH!diwell SjOll(,".

Bindingsvcrkct er husets skjclett og hal' bxrcndc ogst~ttendefunksjanel'. I de tradisjanefle bindings- verkskonstruksjoner med flere lag paneIer i veggcne, panel i him!ingen, bordtak, osv., ble det en kraftig skivcvirkning i aile flatcr, slik at pnnclene i hs:>y grad virkct s:tmmen med bindingsverket vcd opptagelscn av krcftene. Dennc skivevirkning, cller «flatevirk- ningJo, bidro til 5. gj¢re eventuelle mangler ved bin- dingsvcrket mindrc skadelige for husets stabilitet og utsecndc. I visse hcnsecnde far man noenlundc sam me effekt vcd de nyerc konstruksjoner, mcn start sett viI bindingsverket her fa st~rre selvstendig betydning far husets kvalitet enn ved den tradi- sjanelle byggemate. Det er derfor n~dvel1diga vxre mer omhyggclig med riktig dimensjonering, og frel11for alt med lltf0relsen av detaljenc. P5 cnkcltc

Tabell J. Slprsle sellierflvslfllld iem l/Iell01l/. slelldere i billdillgsverl<.

120 90 140 180 I JO 300

60 45 70 90 65 110

41 JJ

"

^{70 50 110}

40 10 80 60 70 165

.~----_.

3,0 3,5 4,0 4,S 5,0

S"x7" ... ⁷⁷ 60 50 )J

3"x 9" ....... 78 62 10 40

3"x 8" . . .

. .

. . . 80 GO 49 37 JO 3"x7" ... ... 60 46 36 30

- - - -

Etter gjeldendc byggcforskriftcr (sml. NS 4U4,

§ 34) skal bjelkenes senteravstand ved

"l,"

gulv- bard ikke averstige 55 cm. I praksis har dette Illal va:rc tpyet til 60 cm. Erfaring viser at man lean

ga

til atskillig hpyere bjelkeavstand uten aH ubehage- lig svikt eller knirk i gulvene, ag yare byggefar- skrifter viI bli farandret pa dette punkt. Det blir tillatt

a

^{bruke 1"} gulvbard app til 60 cm bjclkc- avstand,

T'I."

app til 90 cm bjelkeavstand ag 1

y,"

app ril 12U em. Man ma ga ut fra at 1" gulvbard vii bli atskillig brukt i smahus, ag at den norma Ie bjelkea vstand blir amkring 60 cm. I de tunge leir- fyIre bjelkclagene passet det a bruke 3" x 7" eller 3" x 8" i vanlige hus. Som det vii fremgi av tabcJ- Jene, passer det imidlcrcid bedre :1 bruke mindrc dimensjaner for lette bjclkclag, spesiclt hvis de gj~­

res kontinuerlige. Hvis man Slil1skcrIi utnytte bxrc- evncn helt, vii det bare unntagelsesvis passe _~ bruke 3" x 7" og )" X 8".

For /aldwlJstrllksjolJer i smahus passer store sett de samme dimcnsjoner sam for bjclkelagcne. Dc tid- ligere brukte dimcnsjoncr av 4" x 5" boks el. lign.

er ikke ¢konomiske. Ved sperrer scar man vcd valg av dimcnsjoner mer hite, dOl sperrea vstandcr kan varicrcs innen vidcl'c grenser enn bjelkcavstandel", og underst¢ttclsesmRten ogsa kan bli meget forsk:jcl- lig.

For h¢vellastens vedkommende blir det ikkc store cndringcr i de dimensjoner som rrcnges. Dec cr imidlerrid sannsynlig at man viI gil over til tynncrc gulvbard enn tidligere. Selv med IO';!> slitasje er 1"

bard fullt farsvarlig app til 60 C111 bjclkeavsrand.

Det ville dedar vxre bra am det kunne fremstil- les pkende mengder av smale (1") bard. Disse bard ma vxre kantskiirne ag av god kvaliter. Bredden bpr ikkc vrere over 3".

Det ville agsa v;cre l'inskelig am listverksprofiler etter Narsk Standard kunne bli mer anvendt enn hittiI. Dette gjclder s;crlig gulvlistene. Ved de ma- derne kanstruksjaner harman afte darlig feste for en gulvlist i veggen. Den bpr derfar urfarmcs slik at den kan spikres i gulvet.

Trelrlsflmgder.

Forutcn av de anvendte konstruksjoner bcstem- mes de Jengdcr man trenger til crchusbyggingen av de hustypcr som bygges. Den vesendigste statistiskc oversikt man kan fa over detre, er statistikk fra Naregs Smabruk- ag Bustadbank ag Den narske stats husbank. Tilsammen belal1er disse banker over

%

av det sam bygges. A v det coealc aneall Ieilig- heter sam belanes i dissc banker, hal' Husbanken ca.

80% ag Bustadbanken ca. 20% .

Den prosentvise fordelingcn Fa hustyper val' 1950 (prosent av antall leiligheter):

5I

57

61 52 70 74

3,S 3,0 4,5 4,U

+

4,5

+

5,0

+

4,5

+

5,0 Bjdkc3vsund c/c vcd spcnnviddc

i m for hvcrc felt

3,S 3,0 4-

+

3,5

+

4,0

+

4

8jclkc- Bjclkedimcnsjon ele ^{i em}

dimensjon "cd Iys"idde i m 'v

3,0 3,J 3,6 4,0 4,3 .,6 5,0

2"x6" 63 12 4.

2"x7" 60 49 4j

2"x8" 62 56 50 42

21~"x7" .. ^{61 53 46}

}" x6" 6' 14 4'

}" xi" ^{61 57 47}

3"x8" 63

Tabell 3. J3jr-llwlilllellsjOlll'r 015 bjr-lkl'rlvsfrllldl'r fur b ·.//U!la" lIIed lett" isolnsjollsstoffer.

I' ⁰ k / "

(Fritt applagte bjelker, p

=

150 g m-, g = 60 1

kg/m", f

=

200 I.)

bpyning 200-1. Den andre er en tabell for lett1 bjelkelag med fritt applagte bjelker, nyttelast 150 kg/m", egenvekt 60 kg/m" ag Illaks nedbpyning

2~0

^I.Den siscc er utdrag av en tabell for kaneinu- erlige bjelker med amlegg over midtveggen, bereg- net for nyttelast 150 kg/ln", egeBvekt 60 kg/m"

og maks. nedbpyning

2~0

^1.

Bjelker etter tabell 4 vil fii nae stprre lengde enn fritt applagte bjelker. Mcd den vanlige spenninn- deling pa 3 m - 5m vil det trenges lengder fra 3,5 m til' ca. 5,5 lll. (St~rste dimensjon i st~rste feltl minste dimensjon j minste fcIt.)

Tabell 4. Bjell<edilllCllsjoller 015 bjl'lkcrrvstrllldl'r for b;ell<c1ng -med lette isoll/sjoosstoffer.

(Kantinuerlige bjelker, p

=

150 kg/lll", g

=

60 kg/m", f

= _2~0

^I.)

lljclkc- dime-mojon

1~"x6"

"

^{50 40}

I~"x7" 74 67 15 51 44 H

1%"x8"

71 66 58 57

2" x6" 7J 66 54 50

2" x7"

2" 7J 68 60 _{I '}

x8'"

2~"x 6" 91 88 77 76

92 83 67 63

"

^5J

2~"X7"

91 81 74 73

Iy'!"x7'"

+

2"x7"')) 84 19 55

1~"x8"

+

2"x 8"*) 78 71

f ,^*) St~rs[edimcnsjon i sqlrStc felt, minstc dimensjon i minuc or .

Bjclkc:l.vsund c/c i em ved lysviddc i m ::IV

l-ct:lsjcs hus mcd loft

Yttcr- Bjclkcbxrcndc skillcvcggcr

"c~l-:cr Mcd uk!. Uten (:lId.

._.

__

. _ - - - -

Tabell 2. B;t'lkt'dillll'llS;nI/(T ng /Jjr·lkr·rll'.'ftllldr·r fill' fl'<lllisjollr-lt /Jjt'lkt'lag lIIt'd Il'irfyllillg.

(Fritt applagte bjelker, p = 20ll kg/m", g= 230 1

kg/m', f

=

200 I.)

Bjclkc- dimcnsjon

dingsverk vil svillcne normalt bli utfs;jrt av 2" x 4", cller eventuelt del vis bli erstattct med ribord av 1" x 6" e1. lign. I lett bindingsverk viI det derfar bli et redusert behav for 4" x 4" ag et pkt behav for 2" x 4" og 1~" X 4/1 til ytterveggcr. I bjelke- bxrende inncrvcgger vii 3" x 3/1 vrere den Slikono- misk fordelaktigstc dimensjon. I lettvegger vii

1~" x 3" va:re passende.

For a kunne skjpre plater a. I. over stendere ag sviller ma disse sma dimensjoncr ha forholdsvis god kant, i hven fall minst

'lJ

kant. For a kunne bruke ribordkonseruksjon (Amcrikansk bindingsverk av typen .Ballan Frame.) for rene 2-etasjes hus (f.

eks. 4-mannsbaliger) er det pnskelig a kunne bruke 2" x 4" i lengder app til ca. 5,5111 (18'). For hus som er planlagt med sikte pa dcnnc konstruksjon, er ¢Ballon Frame» et meget hensiktsmessig og billig bindingsverk.

Det ville s",edes vxre pnskclig 0111 trelastbrukene kunne holde lager av 2" x 4" (eventuelt ogsa

1

y,"

x 4") app til 18' lengde.

For bjell<enes vedkammende vii behavet for di- mensjoncr i mcget hSliY grad avhenge av spennvid- den. Dessuten avhenger det:'tv am man bruker £rite applagre eller kantinuerlige bjelker.

Til sammenligning gjengis i tabellene 2, 3 ag 4 ut- drag av 3 farskjellige bjelkelagstabeller. Den fprste av disse er den tidligerc brukte dimcnsjonerings- tabell for leirfylte bjelkelag beregnet for nyttelast 200 kg/m" ag egenvekt 230 kg/m" og maks. ned-

2-ct:lsjcs hus mcd loft

Yttcr- lljclkcbxrcndc sltiJlcvc~~cr

vcg,l;cr Mcd uld. Ute" nit!.

-t" x""

2"x-4"

1%."x4"

J"x )"

Sccndcr- dimension

omradcr pker ogsa kravct til m:ncrialencs k.valircc, bl. a. kravet til vankant.

De rene statiske krav til bindingsverket (bereg- net vesentlig etter reglene i farslag til NS 446) gir fplgende kansekvenser:

For 'veggelles vedkammende blir sqlrste tilrade- lige senteravstander for stendere pa hel yegg ved vanlig etasjehpyde (2,50 m) ag husbredde inntil ca. 9 IIIsom viseicabell 1.

Etter gjeldende byggefarskrifter skal det brukes 4" sccndere mcd senteravstand hpyst 12 gangerStCll-

dernes tykkelse i veggens lengderetning bade for ytterveggen ag bjeIkebxrende veggcr, altsa for 4" x 4" - 120 em, og for 2" x 2" - 60 em. Forc- eatte undcrsj:ikeIser viser at manidec cnkcltc tilfcllc ikkc !tan

ga

over disse avstander uten :1. forct:'! s:er- skilce sc:tciske beregninger.

VaIg aV stendere ag svilleri yttervegger bpr bera

pa

hva slags isobsjonsmateriale og klcdningsmatc- riale som brukes i veggen. Hvis det brukes sracndc ytterkledning, ma man ha horisontale spikcrslag mellom cller utenpa stenderne for

a

feste panelet.

I slike tilfelle kan det vxre pkanamisk fardclakrig a bruke 4" x 4" veggstalper. Men afte vil det agsa i slike tilfelle vxre riktig a bruke mindre scolpedimen- sjoner av hcnsyn til isolasjonsmaterialene og kled- ningsmaterialene innvendig. Hvis det brukes lig- gende ytterkledning, er det i aile tilfelle riktig a bruke 2" x 4" el. lign. til stolper. Stolper av 4" x 4"

gil' for star avstand for spikringcn ·av panelet, hvis man skal oytte ut bxrevnen. I hjprnestolpene og ved brede vinduer vii det like vel ofte VHe hensik ts- mcssig

a

bruke 4" x 4". For

a

spare innlegging av ekstra spikerslag i veggen yed bruk av tynne kled- ningsmaterialer (9~~ mm Gipsonit cllcr 6,5 mm halvharde plater) kan det vxre hensiktsmessig i en- kclte tilfelle a bruke 1

y,"

x 4" veggstalper med

~cntcravstand 40 em. En slik litcn scntcravstand kan agsa gi andre fordcler, f. eks. mindre kapp pa ut- vendig, liggende kledning. En brukbar dimensjan til lashalter a. 1. er agsa 1

y,"

x 4".

Med korterc avstand mellom veggstolpcnc kan mao ogsa. ga ned mcd svilledimensjoncne. Tlett bin-

2 3

Tabell J. Slprsle sellierflvslfllld iem l/Iell01l/. slelldere i billdillgsverl<.

120 90 140 180 I JO 300

60 45 70 90 65 110

41 JJ

"

^{70 50 110}

40 10 80 60 70 165

.~----_.

3,0 3,5 4,0 4,S 5,0

S"x7" ... ⁷⁷ 60 50 )J

3"x 9" ....... 78 62 10 40

3"x 8" . . .

. .

. . . 80 GO 49 37 JO 3"x7" ... ... 60 46 36 30

- - - -

Etter gjeldendc byggcforskriftcr (sml. NS 4U4,

§ 34) skal bjelkenes senteravstand ved

"l,"

gulv- bard ikke averstige 55 cm. I praksis har dette Illal va:rc tpyet til 60 cm. Erfaring viser at man lean

ga

til atskillig hpyere bjelkeavstand uten aH ubehage- lig svikt eller knirk i gulvene, ag yare byggefar- skrifter viI bli farandret pa dette punkt. Det blir tillatt

a

^{bruke 1"} gulvbard app til 60 cm bjclkc- avstand,

T'I."

app til 90 cm bjelkeavstand ag 1

y,"

app ril 12U em. Man ma ga ut fra at 1" gulvbard vii bli atskillig brukt i smahus, ag at den norma Ie bjelkea vstand blir amkring 60 cm. I de tunge leir- fyIre bjelkclagene passet det a bruke 3" x 7" eller 3" x 8" i vanlige hus. Som det vii fremgi av tabcJ- Jene, passer det imidlcrcid bedre :1 bruke mindrc dimensjaner for lette bjclkclag, spesiclt hvis de gj~­

res kontinuerlige. Hvis man Slil1skcrIi utnytte bxrc- evncn helt, vii det bare unntagelsesvis passe _~ bruke 3" x 7" og )" X 8".

For /aldwlJstrllksjolJer i smahus passer store sett de samme dimcnsjoner sam for bjclkelagcne. Dc tid- ligere brukte dimcnsjoncr av 4" x 5" boks el. lign.

er ikke ¢konomiske. Ved sperrer scar man vcd valg av dimcnsjoner mer hite, dOl sperrea vstandcr kan varicrcs innen vidcl'c grenser enn bjelkcavstandel", og underst¢ttclsesmRten ogsa kan bli meget forsk:jcl- lig.

For h¢vellastens vedkommende blir det ikkc store cndringcr i de dimensjoner som rrcnges. Dec cr imidlerrid sannsynlig at man viI gil over til tynncrc gulvbard enn tidligere. Selv med IO';!> slitasje er 1"

bard fullt farsvarlig app til 60 C111 bjclkeavsrand.

Det ville dedar vxre bra am det kunne fremstil- les pkende mengder av smale (1") bard. Disse bard ma vxre kantskiirne ag av god kvaliter. Bredden bpr ikkc vrere over 3".

Det ville agsa v;cre l'inskelig am listverksprofiler etter Narsk Standard kunne bli mer anvendt enn hittiI. Dette gjclder s;crlig gulvlistene. Ved de ma- derne kanstruksjaner harman afte darlig feste for en gulvlist i veggen. Den bpr derfar urfarmcs slik at den kan spikres i gulvet.

Trelrlsflmgder.

Forutcn av de anvendte konstruksjoner bcstem- mes de Jengdcr man trenger til crchusbyggingen av de hustypcr som bygges. Den vesendigste statistiskc oversikt man kan fa over detre, er statistikk fra Naregs Smabruk- ag Bustadbank ag Den narske stats husbank. Tilsammen belal1er disse banker over

%

av det sam bygges. A v det coealc aneall Ieilig- heter sam belanes i dissc banker, hal' Husbanken ca.

80% ag Bustadbanken ca. 20% .

Den prosentvise fordelingcn Fa hustyper val' 1950 (prosent av antall leiligheter):

5I

57

61 52 70 74

3,S 3,0 4,5 4,U

+

4,5

+

5,0

+

4,5

+

5,0 Bjdkc3vsund c/c vcd spcnnviddc

i m for hvcrc felt

3,S 3,0 4-

+

3,5

+

4,0

+

4

8jclkc- Bjclkedimcnsjon ele ^{i em}

dimensjon "cd Iys"idde i m 'v

3,0 3,J 3,6 4,0 4,3 .,6 5,0

2"x6" 63 12 4.

2"x7" 60 49 4j

2"x8" 62 56 50 42

21~"x7" .. ^{61 53 46}

}" x6" 6' 14 4'

}" xi" ^{61 57 47}

3"x8" 63

Tabell 3. J3jr-llwlilllellsjOlll'r 015 bjr-lkl'rlvsfrllldl'r fur b ·.//U!la" lIIed lett" isolnsjollsstoffer.

I' ⁰ k / "

(Fritt applagte bjelker, p

=

150 g m-, g = 60 1

kg/m", f

=

200 I.)

bpyning 200-1. Den andre er en tabell for lett1 bjelkelag med fritt applagte bjelker, nyttelast 150 kg/m", egenvekt 60 kg/m" ag Illaks nedbpyning

2~0

^I.Den siscc er utdrag av en tabell for kaneinu- erlige bjelker med amlegg over midtveggen, bereg- net for nyttelast 150 kg/ln", egeBvekt 60 kg/m"

og maks. nedbpyning

2~0

^1.

Bjelker etter tabell 4 vil fii nae stprre lengde enn fritt applagte bjelker. Mcd den vanlige spenninn- deling pa 3 m - 5m vil det trenges lengder fra 3,5 m til' ca. 5,5 lll. (St~rste dimensjon i st~rste feltl minste dimensjon j minste fcIt.)

Tabell 4. Bjell<edilllCllsjoller 015 bjl'lkcrrvstrllldl'r for b;ell<c1ng -med lette isoll/sjoosstoffer.

(Kantinuerlige bjelker, p

=

150 kg/lll", g

=

60 kg/m", f

= _2~0

^I.)

lljclkc- dime-mojon

1~"x6"

"

^{50 40}

I~"x7" 74 67 15 51 44 H

1%"x8"

71 66 58 57

2" x6" 7J 66 54 50

2" x7"

2" 7J 68 60 _{I '}

x8'"

2~"x 6" 91 88 77 76

92 83 67 63

"

^5J

2~"X7"

91 81 74 73

Iy'!"x7'"

+

2"x7"')) 84 19 55

1~"x8"

+

2"x 8"*) 78 71

f ,^*) St~rs[edimcnsjon i sqlrStc felt, minstc dimensjon i minuc or .

Bjclkc:l.vsund c/c i em ved lysviddc i m ::IV

l-ct:lsjcs hus mcd loft

Yttcr- Bjclkcbxrcndc skillcvcggcr

"c~l-:cr Mcd uk!. Uten (:lId.

._.

__

. _ - - - -

Tabell 2. B;t'lkt'dillll'llS;nI/(T ng /Jjr·lkr·rll'.'ftllldr·r fill' fl'<lllisjollr-lt /Jjt'lkt'lag lIIt'd Il'irfyllillg.

(Fritt applagte bjelker, p = 20ll kg/m", g= 230 1

kg/m', f

=

200 I.)

Bjclkc- dimcnsjon

dingsverk vil svillcne normalt bli utfs;jrt av 2" x 4", cller eventuelt del vis bli erstattct med ribord av 1" x 6" e1. lign. I lett bindingsverk viI det derfar bli et redusert behav for 4" x 4" ag et pkt behav for 2" x 4" og 1~" X 4/1 til ytterveggcr. I bjelke- bxrende inncrvcgger vii 3" x 3/1 vrere den Slikono- misk fordelaktigstc dimensjon. I lettvegger vii

1~" x 3" va:re passende.

For a kunne skjpre plater a. I. over stendere ag sviller ma disse sma dimensjoncr ha forholdsvis god kant, i hven fall minst

'lJ

kant. For a kunne bruke ribordkonseruksjon (Amcrikansk bindingsverk av typen .Ballan Frame.) for rene 2-etasjes hus (f.

eks. 4-mannsbaliger) er det pnskelig a kunne bruke 2" x 4" i lengder app til ca. 5,5111 (18'). For hus som er planlagt med sikte pa dcnnc konstruksjon, er ¢Ballon Frame» et meget hensiktsmessig og billig bindingsverk.

Det ville s",edes vxre pnskclig 0111 trelastbrukene kunne holde lager av 2" x 4" (eventuelt ogsa

1

y,"

x 4") app til 18' lengde.

For bjell<enes vedkammende vii behavet for di- mensjoncr i mcget hSliY grad avhenge av spennvid- den. Dessuten avhenger det:'tv am man bruker £rite applagre eller kantinuerlige bjelker.

Til sammenligning gjengis i tabellene 2, 3 ag 4 ut- drag av 3 farskjellige bjelkelagstabeller. Den fprste av disse er den tidligerc brukte dimcnsjonerings- tabell for leirfylte bjelkelag beregnet for nyttelast 200 kg/m" ag egenvekt 230 kg/m" og maks. ned-

2-ct:lsjcs hus mcd loft

Yttcr- lljclkcbxrcndc sltiJlcvc~~cr

vcg,l;cr Mcd uld. Ute" nit!.

-t" x""

2"x-4"

1%."x4"

J"x )"

Sccndcr- dimension

omradcr pker ogsa kravct til m:ncrialencs k.valircc, bl. a. kravet til vankant.

De rene statiske krav til bindingsverket (bereg- net vesentlig etter reglene i farslag til NS 446) gir fplgende kansekvenser:

For 'veggelles vedkammende blir sqlrste tilrade- lige senteravstander for stendere pa hel yegg ved vanlig etasjehpyde (2,50 m) ag husbredde inntil ca. 9 IIIsom viseicabell 1.

Etter gjeldende byggefarskrifter skal det brukes 4" sccndere mcd senteravstand hpyst 12 gangerStCll-

dernes tykkelse i veggens lengderetning bade for ytterveggen ag bjeIkebxrende veggcr, altsa for 4" x 4" - 120 em, og for 2" x 2" - 60 em. Forc- eatte undcrsj:ikeIser viser at manidec cnkcltc tilfcllc ikkc !tan

ga

over disse avstander uten :1. forct:'! s:er- skilce sc:tciske beregninger.

VaIg aV stendere ag svilleri yttervegger bpr bera

pa

hva slags isobsjonsmateriale og klcdningsmatc- riale som brukes i veggen. Hvis det brukes sracndc ytterkledning, ma man ha horisontale spikcrslag mellom cller utenpa stenderne for

a

feste panelet.

I slike tilfelle kan det vxre pkanamisk fardclakrig a bruke 4" x 4" veggstalper. Men afte vil det agsa i slike tilfelle vxre riktig a bruke mindre scolpedimen- sjoner av hcnsyn til isolasjonsmaterialene og kled- ningsmaterialene innvendig. Hvis det brukes lig- gende ytterkledning, er det i aile tilfelle riktig a bruke 2" x 4" el. lign. til stolper. Stolper av 4" x 4"

gil' for star avstand for spikringcn ·av panelet, hvis man skal oytte ut bxrevnen. I hjprnestolpene og ved brede vinduer vii det like vel ofte VHe hensik ts- mcssig

a

bruke 4" x 4". For

a

spare innlegging av ekstra spikerslag i veggen yed bruk av tynne kled- ningsmaterialer (9~~ mm Gipsonit cllcr 6,5 mm halvharde plater) kan det vxre hensiktsmessig i en- kclte tilfelle a bruke 1

y,"

x 4" veggstalper med

~cntcravstand 40 em. En slik litcn scntcravstand kan agsa gi andre fordcler, f. eks. mindre kapp pa ut- vendig, liggende kledning. En brukbar dimensjan til lashalter a. 1. er agsa 1

y,"

x 4".

Med korterc avstand mellom veggstolpcnc kan mao ogsa. ga ned mcd svilledimensjoncne. Tlett bin-

Tabell 5. Den prusCl1!vise furdelillg ^<IV Irel<lslell Iii bJlggillg wv !reblls.

(KUlivellsjullelle kUllslruksjoller, furddi/l.g po bllslJlper som i /950.)

l.ruxdrr /ikrgyltliK ... _... 6I,flj~,

Ved beregningen av fordclingen for den samlede trehosbyggingen er det pa grunn av den foran an- fpree statistikk antatt at hustypene fordelte seg med 12% pa I-etasjes hus, 42'}'0 pa I v,-etasjes hos, 4,57- po IJI,I-etasjes hus og 41,57-, pa 2-etasjes hus.

P5 grunnlag hcrav er dec regnct uc hvor mcget trelast det gar til de forskjellige fonnaI i trehus- byggingen hvor riktige lengder cr av avgj¢rende be- tydning eller en forde!. Resultatet er gitt i l'Obrik- ken merket Trehusbyggingen i alt i tabell 5. Det trelastforbruk som man p5 denne I"n;ltc kommer til, beh¢ver imidlertid ikkeisin helhet a ha riktige leng- der, ider man som f~r nevnt kan sjaltc ut Icngdcr under 2,2 m og over 6,0 m.

35%

3M';,.

Sum

[.ct/gdl·r likCJ~J'ldiK

Tas hensyn til denne korreksjonen, fas f¢lgende prosentvise fordeling av trelast til trehusbyggingen

1950 i konvensjonelle konstruksjoner.

Som nevnt i innledningen, forcgar det bl. a. pa grunn av dcn gjcldende arealbcgreilsiling cn f01"- skyvning i den prosentvise fordeling av de forskjel- lige hustyper, slik at det bygges Lerre I-etasjes hus og flere 1Y.-etasjcs hus. Det er vanskelig a gjette

pa

hvor langt utviklingcll her kOllll11cr til 3.gao 50111

grunnlag for den viderc bercgning er fOl'utsart f¢l- gende fordeling: I-etasjes hus S%, I v,-etasjes hus 36%, I%-etasjes hus IS}!, og 2-etasjes hus 3Sr-oo J-Ivis dc samme hustyper som foran utfj1Sres i mo- derne kOllstruksjoncr, (2° x 4" bindingsverk, ett

Sum

Ri/:.ligt'/t·"Klh·,. t'/I fon/f·f . . . .. }5_~!~

(Skurhst 9% 0,1; hllvcl:dst 26%)

Listvcrk 2fil,

Gulvbord 16fYr.

Innv. p:lncl (kj\lldtcn, bad, trapp H'f"

Sdcndc utv. pancl ~%

Tabell S.

f{;/~/ig(' ^{fellXlfn Ill'}IfI',t:jprmdc bdyd"illg (1t1l'iIfId:,cllfft· .1/:..1"-

fflsl) .

Gulvbjclkcr . . . .. . . . .. 13"f~,

Srcndcrc 7%

Spcrrcr 0H hancbielkcr ....•.•... 7%

12%

6%

4%

22%

1,5%

10,5%

4,5'/r.>

16,5%

GulvbjcJkcr .

Slcndcrc ...•••...

Spcrrci 0b hanebjclkcr . Sum

Sum ...•••...

Riklixt' /ruKdl'r I'll fordef . (Skurbst 4,5% ub hpvclast 12%.)

Listvcrk , .

Gulvbord , .

Sdcndc utvcndig panel .

Tabell 6.

RikJigc /rIIgdrr IJII "I'gjprmdr bd)'dlliu,t:

hlJl) :

For gulvbjelker, sperrer ug hanebjelkers vedkom_

mende, er det talt opp et sqlrre antall hus (ca. 500) i Husbanken og Smabrok- og Bustadbanken.

For den ¢vrige trelast Iwor lengden har betyd- ning, er det bare foretatr opptelling

pa

^{et mindrc}

antall typiske hus av de forskjellige hustyper. (For stendere i 1v,- og I'v.-etasjes hus dog ca. 200 hus).

Sam grunnlag er bcnytlet typetegninger fra Bolig- direktoratet og Norske Boligbyggelags Landsfo r- bund.

En dellengder er sa karte at man bn bruke kapp.

Disse er holdt utenfor ved beregning a v fordelingen.

Som grensc for disse korte stykker cr satt 2,2 m. Pit tilsvarendc mate er det sjaltet ut sts:>rre Iengder cnn 60

,

111

,

ider man ikke fant

a

kunne rcgne med

a

^H

sa srorc Icngdcr.

Den trelast som brukes til de forskjellige deler av byggcr, viI under forutsetning av konvensjoncll ut- f¢relse (4" x 4" bindingsverk, tungt bjelkelagsfyll, 3 lag panel og en trcfiberplate i yttervegger) for de forskjellige hustyper fordele seg som angin i tabell 5. I denne er det foretan en skjjlnnsmessig fordeling av staende og liggende panel. Sam grunnlag er be- nynet det antall leiligheter som bygges i de for- skjellige str¢k i Iandet. (Sraende panel for 70'j" og liggende panel for 3010 av leilighetsantallet.) I 1951 val' fordelingen:

j-Iusbankcn .... 7,IfYrJ 40,2% 52,7%

Smiibruk- og

Bustadbankcn ~,0'1;, ^{7S ,OfYr,} 16,0%

Bcggc b:tnkcr

s:tl1lrncn 7,0% 4K,OtjfJ 45,0%

J-ctasjcs hus JV!-ctasjcs hus 2-ct:lsjcs hU5

Husb:lOkcn 12,0% 42,2% 45,8%

Sm5bruk- og

Bust:\dbanken 12,0% 66,0% 22,0%

Bcgge banker

sammcn 12,0% 46,5% 41,5%

I disse call viscr dc[ seg allerede en tcndcns i reC- ning av fa:rre l-ccasjcs hus, noe som man

ma

^anra

at de gjcldende byggerestriksjoner viI fremskynde.

I det f¢lgende s¢kes trelastlengdene f¢rst bereg- net pa grunnlag av de husryper sam ble bygd i 1950, idet det forutsettes at disse ble bygd i konvensjonelle konstruksjoner. Dernest sbl det s¢kes gitt en frem- stilling av forholdene hvis husene ble bygd i mo- derne konstruksjoner og med den sannsynlige for- deling

pa

hustyper som rna ventcs i tiden frcI11ovcr.

Lengder pa trelast, f. eks. til sperrer, hanebjelker, utvendig st:i.endc panel) osv. er fasrsl&tt vcd 0PP- telling pa utf¢rte hus.

- - - -

Rikti1.CJl!flKda1111al'gjprCtlde be/Jdl/iug:

1Y1cusjc ¹ctujc 1~cnsjc 2ctasjc Trchusbyggingcn i alt

Tabell 7. Dell I,rusell!vi,e furdelillg ^<IV Irclas!ell Iii byggillg av Ireb"l.

(Moderne konstruksjoner og et antatt fremtidig byggepl'ogram.)

RikligcIcuKtlrrav avgjprt·IU!t.· brlyduill,\{.

Sum hj1vellast 12,3 15,3

St;icndc utv. panel (skurIast)_:...:....~:.._,.~.... .!.!...~

RiIL/igc lellgdcf0/ fOl'dc/.

Listvcrk .. . . . l,r. 1,7 Gulvbord .... , . . . . 10,7 13,6

Sum hj1vcllast ...•.••... 42,6

--- _._

^..

_._-_._---_._---

Sum (alt skurl:tst) 20,9

---_.~-

-

^{- _ --}--_.^_..-

1],40 6,80 2,60 26,95

2,20 17.30 10,15 30,10 11,60

12,65 5,10 2,20 3,10 7,95 18,])

5

2,2 17,4 10,] 5 29,95 2,4

9,'J 14,35

5,1 '.,2

2,1 J,75

4,1 3,6

9,0 7,95

17,5 12,1

32,0

11 ,8 9,8

20,3 17,5

l-Y-jclasjc 2 Ct:lsjc TrchusbygginHcn i alt

11,1 10,9 17,0

6,2 8,4 6,6

S,+ 6,6 _4,~5

-..

_-_._--

---

25,7 25,9 2H, 55

lS,4 4,8 2,9 },I 6,}

2,7 19,4

8,7 - - - - ' -

}0,8 11,0

17,1 26,0

13,6

18,6

1}~cusjc 1crasjc

Sum (skurl:tst)

Gulvbjclkcr . . . • . . . . 11,4

Stcnderc 6,7

Spcrrer, hancbjelkcr ....• , 7,~

Rik.ligr JC/1gda CI1 fordc/o

Listvcrk ,.... 3,1

Gulvbord ...••••... 16,8 Innvcndig panel ...••...•... 9,4

Sum hpvcllast 29,3

Sdcndc utvcndig panel

- ---_.

^'--.._._-.

--

^{~- _.}

__

^{. - - ...}

Sum skurlast Lrltgder Jikrgy/dig.

T:lkbord, loftsgulv (hpvclbst) 11,,6

Utvcndig ligbcndc panel 6,1

Taklcktcr 2,5

Rckkcr i lcttvcggcr . .. .. 2,1 SvilIcr, losholtcr . . . • . . . . 7,9 12,35

6,25 4,20 23,00 16,8

5,45 3,4 25,65

9,75 K,60

31,25 H,lO

41,0 42,00

2,85 3,25

6,6 7,30

1,25 1,90

2.4 1,90

---

^>-~~---

n,I 14,] 5

13,5

1.7 1,5 1,60

12,1 11,9 11,65

13,8 n,4 13,15

7,8 6,7 7,SS

---

---

14,6

9,8 9,6

6,~ 6,0

1,4 4,}

- ----

22,1 19,9

~,9 6,5

31,6 38,8

41,5 45,3

},I 3,3

7,0 6,5

2,5 1,3

2,0 2,4-

-_.- ._--'----

15,6 7,3 H,3

Gulvbjelkcr 9,4

Stcndcrc . . . • . . . . 6,9 Spcrrcr,hancbjclk~r. . . .. .. . . .. . 4,6

Lmgdcr Jilugyldig.

Takbord, loftsgulv Innv. 0,1) utv. p;a.nel

Utv. liggcnde panel... ....••.. .. . 3,7 Svillcr, spikcrslag .. ...•.. . K,I

Taklckter, slpyfcr 2,5

~~~~cr^0,1) Ic~~c.~gcr ^..''':.".:~ ~'.' :.' .. '~1,3 Sum skurl:lst

4

Tabell 5. Den prusCl1!vise furdelillg ^<IV Irel<lslell Iii bJlggillg wv !reblls.

(KUlivellsjullelle kUllslruksjoller, furddi/l.g po bllslJlper som i /950.)

l.ruxdrr /ikrgyltliK ... _... 6I,flj~,

Ved beregningen av fordclingen for den samlede trehosbyggingen er det pa grunn av den foran an- fpree statistikk antatt at hustypene fordelte seg med 12% pa I-etasjes hus, 42'}'0 pa I v,-etasjes hos, 4,57- po IJI,I-etasjes hus og 41,57-, pa 2-etasjes hus.

P5 grunnlag hcrav er dec regnct uc hvor mcget trelast det gar til de forskjellige fonnaI i trehus- byggingen hvor riktige lengder cr av avgj¢rende be- tydning eller en forde!. Resultatet er gitt i l'Obrik- ken merket Trehusbyggingen i alt i tabell 5. Det trelastforbruk som man p5 denne I"n;ltc kommer til, beh¢ver imidlertid ikkeisin helhet a ha riktige leng- der, ider man som f~r nevnt kan sjaltc ut Icngdcr under 2,2 m og over 6,0 m.

35%

3M';,.

Sum

[.ct/gdl·r likCJ~J'ldiK

Tas hensyn til denne korreksjonen, fas f¢lgende prosentvise fordeling av trelast til trehusbyggingen

1950 i konvensjonelle konstruksjoner.

Som nevnt i innledningen, forcgar det bl. a. pa grunn av dcn gjcldende arealbcgreilsiling cn f01"- skyvning i den prosentvise fordeling av de forskjel- lige hustyper, slik at det bygges Lerre I-etasjes hus og flere 1Y.-etasjcs hus. Det er vanskelig a gjette

pa

hvor langt utviklingcll her kOllll11cr til 3.gao 50111

grunnlag for den viderc bercgning er fOl'utsart f¢l- gende fordeling: I-etasjes hus S%, I v,-etasjes hus 36%, I%-etasjes hus IS}!, og 2-etasjes hus 3Sr-oo J-Ivis dc samme hustyper som foran utfj1Sres i mo- derne kOllstruksjoncr, (2° x 4" bindingsverk, ett

Sum

Ri/:.ligt'/t·"Klh·,. t'/I fon/f·f . . . .. }5_~!~

(Skurhst 9% 0,1; hllvcl:dst 26%)

Listvcrk 2fil,

Gulvbord 16fYr.

Innv. p:lncl (kj\lldtcn, bad, trapp H'f"

Sdcndc utv. pancl ~%

Tabell S.

f{;/~/ig(' ^{fellXlfn Ill'}IfI',t:jprmdc bdyd"illg (1t1l'iIfId:,cllfft· .1/:..1"-

fflsl) .

Gulvbjclkcr . . . .. . . . .. 13"f~,

Srcndcrc 7%

Spcrrcr 0H hancbielkcr ....•.•... 7%

12%

6%

4%

22%

1,5%

10,5%

4,5'/r.>

16,5%

GulvbjcJkcr .

Slcndcrc ...•••...

Spcrrci 0b hanebjclkcr . Sum

Sum ...•••...

Riklixt' /ruKdl'r I'll fordef . (Skurbst 4,5% ub hpvclast 12%.)

Listvcrk , .

Gulvbord , .

Sdcndc utvcndig panel .

Tabell 6.

RikJigc /rIIgdrr IJII "I'gjprmdr bd)'dlliu,t:

hlJl) :

For gulvbjelker, sperrer ug hanebjelkers vedkom_

mende, er det talt opp et sqlrre antall hus (ca. 500) i Husbanken og Smabrok- og Bustadbanken.

For den ¢vrige trelast Iwor lengden har betyd- ning, er det bare foretatr opptelling

pa

^{et mindrc}

antall typiske hus av de forskjellige hustyper. (For stendere i 1v,- og I'v.-etasjes hus dog ca. 200 hus).

Sam grunnlag er bcnytlet typetegninger fra Bolig- direktoratet og Norske Boligbyggelags Landsfo r- bund.

En dellengder er sa karte at man bn bruke kapp.

Disse er holdt utenfor ved beregning a v fordelingen.

Som grensc for disse korte stykker cr satt 2,2 m. Pit tilsvarendc mate er det sjaltet ut sts:>rre Iengder cnn 60

,

111

,

ider man ikke fant

a

kunne rcgne med

a

^H

sa srorc Icngdcr.

Den trelast som brukes til de forskjellige deler av byggcr, viI under forutsetning av konvensjoncll ut- f¢relse (4" x 4" bindingsverk, tungt bjelkelagsfyll, 3 lag panel og en trcfiberplate i yttervegger) for de forskjellige hustyper fordele seg som angin i tabell 5. I denne er det foretan en skjjlnnsmessig fordeling av staende og liggende panel. Sam grunnlag er be- nynet det antall leiligheter som bygges i de for- skjellige str¢k i Iandet. (Sraende panel for 70'j" og liggende panel for 3010 av leilighetsantallet.) I 1951 val' fordelingen:

j-Iusbankcn .... 7,IfYrJ 40,2% 52,7%

Smiibruk- og

Bustadbankcn ~,0'1;, ^{7S ,OfYr,} 16,0%

Bcggc b:tnkcr

s:tl1lrncn 7,0% 4K,OtjfJ 45,0%

J-ctasjcs hus JV!-ctasjcs hus 2-ct:lsjcs hU5

Husb:lOkcn 12,0% 42,2% 45,8%

Sm5bruk- og

Bust:\dbanken 12,0% 66,0% 22,0%

Bcgge banker

sammcn 12,0% 46,5% 41,5%

I disse call viscr dc[ seg allerede en tcndcns i reC- ning av fa:rre l-ccasjcs hus, noe som man

ma

^anra

at de gjcldende byggerestriksjoner viI fremskynde.

I det f¢lgende s¢kes trelastlengdene f¢rst bereg- net pa grunnlag av de husryper sam ble bygd i 1950, idet det forutsettes at disse ble bygd i konvensjonelle konstruksjoner. Dernest sbl det s¢kes gitt en frem- stilling av forholdene hvis husene ble bygd i mo- derne konstruksjoner og med den sannsynlige for- deling

pa

hustyper som rna ventcs i tiden frcI11ovcr.

Lengder pa trelast, f. eks. til sperrer, hanebjelker, utvendig st:i.endc panel) osv. er fasrsl&tt vcd 0PP- telling pa utf¢rte hus.

- - - -

Rikti1.CJl!flKda1111al'gjprCtlde be/Jdl/iug:

1Y1cusjc ¹ctujc 1~cnsjc 2ctasjc Trchusbyggingcn i alt

Tabell 7. Dell I,rusell!vi,e furdelillg ^<IV Irclas!ell Iii byggillg av Ireb"l.

(Moderne konstruksjoner og et antatt fremtidig byggepl'ogram.)

RikligcIcuKtlrrav avgjprt·IU!t.· brlyduill,\{.

Sum hj1vellast 12,3 15,3

St;icndc utv. panel (skurIast)_:...:....~:.._,.~.... .!.!...~

RiIL/igc lellgdcf0/ fOl'dc/.

Listvcrk .. . . . l,r. 1,7 Gulvbord .... , . . . . 10,7 13,6

Sum hj1vcllast ...•.••... 42,6

--- _._

^..

_._-_._---_._---

Sum (alt skurl:tst) 20,9

---_.~-

-

^{- _ --}--_.^_..-

1],40 6,80 2,60 26,95

2,20 17.30 10,15 30,10 11,60

12,65 5,10 2,20 3,10 7,95 18,]) 2,2

17,4 10,] 5 29,95 2,4

9,'J 14,35

5,1 '.,2

2,1 J,75

4,1 3,6

9,0 7,95

17,5 12,1

32,0

11 ,8 9,8

20,3 17,5

l-Y-jclasjc 2 Ct:lsjc TrchusbygginHcn i alt

11,1 10,9 17,0

6,2 8,4 6,6

S,+ 6,6 _4,~5

-..

_-_._--

---

25,7 25,9 2H, 55

lS,4 4,8 2,9 },I 6,}

2,7 19,4

8,7 - - - - ' -

}0,8 11,0

17,1 26,0

13,6

18,6

1}~cusjc 1crasjc

Sum (skurl:tst)

Gulvbjclkcr . . . • . . . . 11,4

Stcnderc 6,7

Spcrrer, hancbjelkcr ....• , 7,~

Rik.ligr JC/1gda CI1 fordc/o

Listvcrk ,.... 3,1

Gulvbord ...••••... 16,8 Innvcndig panel ...••...•... 9,4

Sum hpvcllast 29,3

Sdcndc utvcndig panel

- ---_.

^'--.._._-.

--

^{~- _.}

__

^{. - - ...}

Sum skurlast Lrltgder Jikrgy/dig.

T:lkbord, loftsgulv (hpvclbst) 11,,6

Utvcndig ligbcndc panel 6,1

Taklcktcr 2,5

Rckkcr i lcttvcggcr . .. .. 2,1 SvilIcr, losholtcr . . . • . . . . 7,9 12,35

6,25 4,20 23,00 16,8

5,45 3,4 25,65

9,75 K,60

31,25 H,lO

41,0 42,00

2,85 3,25

6,6 7,30

1,25 1,90

2.4 1,90

---

^>-~~---

n,I 14,] 5

13,5

1.7 1,5 1,60

12,1 11,9 11,65

13,8 n,4 13,15

7,8 6,7 7,SS

---

---

14,6

9,8 9,6

6,~ 6,0

1,4 4,}

- ----

22,1 19,9

~,9 6,5

31,6 38,8

41,5 45,3

},I 3,3

7,0 6,5

2,5 1,3

2,0 2,4-

-_.- ._--'----

15,6 7,3 H,3

Gulvbjelkcr 9,4

Stcndcrc . . . • . . . . 6,9 Spcrrcr,hancbjclk~r. . . .. .. . . .. . 4,6

Lmgdcr Jilugyldig.

Takbord, loftsgulv Innv. 0,1) utv. p;a.nel

Utv. liggcnde panel... ....••.. .. . 3,7 Svillcr, spikcrslag .. ...•.. . K,I

Taklckter, slpyfcr 2,5

~~~~cr^0,1) Ic~~c.~gcr ^..''':.".:~ ~'.' :.' .. '~1,3 Sum skurl:lst

kontinuerlige bjelker er fordelaktige. Defte vii pi"

bjcllwlellgdelle '/lied ca. '/" i forhold til det .lOll/. cr allgilt pi! fig. J.

De ¢nskeligc dimcnsjoncr cr 1~" x 6" - 8", 2^{11 X} 6" - 8" og 2

Y2"

^X 6" - 8", mcd

'is

kant.

M

f-ll-

I 1 j

n

~ ^-

~ =

^.

"

,=

"

f -

"

,

'--

-I~:

-

_-'r-r

UfiVUU»~UUU~~VUMUUP

Lellgden pii den vesentligste del av trelasten bestem- mes av etasjeh¢ydell. Noe fordelet· seg pii forskjel- lige lengder langs trappen.

Fig. 4.

Shlellde lI./-vClJdig jJallel.

Ved konvensjonelle konstruksjoner utgj¢r dette panel 4,5

%

og ved modcrnc konstruksjollcr 9%

av trclasten.

Fordelingen er gitt pii fig. 5. Den er blitt noe forskjellig i de to tilfelle, idet 1

Y4

-etasjes hus i det siste tilfelle kommer inn med atskillig st¢rre tyngde cnn tidligere. Samtidig cr dct blicr mindrc av 1- ctasjcs hus.

Den girte fordeling er noe mangelfull, idet antall

!

^~~

I

_~

I ^,

^{~~N ~,,----....flp}

^_.

"

~ ,

~

~ ."

f~-r~)"'l

,

"

"",,,,,,,,,,==,-

-+ ^I

^r1~1l'

-=R:'

^{I :}

~i=r--

^{! - j}

,

_{I I ·}

I

^{I j}

I 1 1

1.

mL~R:~·

--f.-

_{,.1- .".j}

,.. i

^{I II}

-m--:..

^"

U~.~~J~~~~~I~~~~UUPVft~UC~UMU

.

Fig. 3.

Glllvbord.

Gulvbord utgj¢r ved konvensjonelle konstruksjo- ncr 10,5~~)og ved moderne kOilstruksjoner 16% av trclastforbruket til tl·ellUS.

Det cr foretate en opptelling av lengdene, men matcrialet er sa pass lite at det ikke er mulig

a

^angi

noen fordelingskurve. Man lean imidlertid si at gulvbordene i alminnelighet vii fOl'dele seg mellom 2IIIog 5 m, en del mer av de lange enn av de leortc lengder. Lengdenc omkring 3,30 m og 4,30 m syncs R bli vcsentlig mer bruin enn andre lengder, sxrlig

CI' Icngdene omkring 3,3 111 av stor bctydning.

Gulvbord av 1" viI bli mer anvcndt cnn tid- ligere.

Fordclingcn cr den S;lmme for kOl1vcIlsjoncIlc og for modernc konstruksjoner. Dc tidligere brukte dimensjoner av 4" x 5" o. 1.vii bli erstattet av sma- Jere ogh~ye!'ctverrsnitt, omtrent som gulvbjelkcne.

Jllllvelldig pallel (i kj¢kken, bad og trapp).

Ved l110dcrne konstruksjoner utgj¢r dette panelet ea. 8ey" av trelasten. Fordelingen blir sam p" fig. 4.

List /ll'rk.

Listvcrk utgj¢r vcd konvensjonclle konstruksjo- ncr 1,5

7(J

og vcd moderne konstruksjoner

210.

Noen s",rskilt unders¢ltelse av lengdefordelingen cr ikkc foretatt. Dc store lengder bcstemmes av de vanlige romdimcnsjoncr. Dec cr bruk for en hel del i kortc lcngdcr til gcriktcr rundt dprer, vinduct"

111. 111. Det er ¢nskelig med profiler S0111 <1ngitt i Norslt Standard.

fig. 2.

i

i "1 _ _ ~,

:---1 _:-

' j ,

f l ...1 ~~'''1 +H

-1.

¹

_I ~ _{I n : .} -1·'F1· J~I~l: _d

--~=;,~

-+-

I

i

, -

Stelldere.

Stendere utgj¢r tilsvarellde henholdsvis 6 og 7'/0 av trelastforbruket. Fordelingen er gitt pit fig. 2.

Den blir forskjellig vcd anvendelse av konvensjo·

nelle og moderne konstruksjoncr. V cd de modernc konstruksjoncr er det regnet med gjcnnomga.ende stendere ved 1!12 og 1

%

-etasjcs hus, mens det for 2-etasjes hus cr forutsatt benyttet svillcr.

Den opptegncdc kurvc har nOCI1 ¢huller~, sam sannsynligvis11111.skrive seg fra at det cr medtatt for fa hus i opptellingen. Men den gil' iallfall et bilde av forholdene.

Dc ¢nskcligc dimensjoncr cr 2" x4/1 og 1

Y2"

x 4"

med

73

kant.

S/JeITel' og hillJebjellw·.

Tilsammen utgj¢r sperrer og hanebjelker 47<. ved konvcnsjoneIle, og70/0 ved modernc konstruksjoner.

For spelTer alene er fordelingen henhoIdsvis 3,2 og og 5,6%, og for hallebjclker0,8og 1,4%. Fordclin·

gen er gitt pit fig. 3.

- - - ; ' , '

1;-

_~-

~-

Ved moderne konstruksjoller blir det av st¢rre betydning enll tidligere • fa riktige lengder. For- delingell av trelastell til de forskjellige form.l blir imidlertid en annen cnn tidligere.

I 1951 var ca.

y,

av de hus det ble gitt bygge- tillatelse for, forutsatt oppf¢rt i moderne konstruk- sjoller. Samtidig foregikk det en kraftig forskyv- ning i fordelingen

pa

^{hustyper i retning av den}

foran antattc fremtidige fordeling. Vi befinner ass i dag i mellomstilling, sam hurrig forskyvcr seg i rcening av overveicnde moderne konstruksjoncr.

Fordelingen av de trelastlengdene under de to alternative programmer vil fremg. av det f¢lgende:

Fig. 1.

lag utvendig panel, innvendig pallel bare i kj¢kken, bad og trapperom, lett bjelkelagsfyll), og med den ovcnfor angitte fordeling p:'l hustypenc, fas en £01'-

deling av trelasten 50m er angitt i tabell 7.

Hvis man

sa

ytterligcre trekker fra lengder under 2,2In og over6,0ll1 , leommer mantilfplgende pro- sentvise fordeling av trelast til trehusbygging under ct fremtidig byggeprogram i modernc konstruk- sjoner (tabell 8).

Glllvbjelker.

Ved konvensjonellc konsrruksjoner og den sam- mensetning av husbyggingen man haddc ^jl 1950, gikk det til dette fonnal 12

%.

Med moderne kon- struksjoner (og et forutsatt fremtidig byggepro- gram) vil det til dette formal ga 13

%

av trelast til trehusbyggingell.

Fordelingen er gitt pa fig. 1, og blir den sallllne vcd kOllvensjonelle og Jette konstruksjoner.

I tillegg til dette viI det foregii en videre utvik- ling henimot lengre bjelker, idet det viser seg at

"

"

^{II I}

~

^{I II I}

i

l T i^{I I I}

"

^I U

I I

I

I I

,

^{1+1-1 1}

-LU LL

I I U 1.:1

~ U t i

i-I

-;:::r[ . H--j-H

^II

i i

ZIi tIf.J.6U .!D 1.1M'II1.1-u-U++~,.-u.{~4;1.t;~4;1 414~. L"VlIHJG U 2.,^II~1.1JJJ'^{JlJ'~I1'1"t'Il7 1J}rt!Jn 41 H 41U 8J£UrLD'f&C{/2

I·

6 7