sfb14515-videregaende-regnskap-med-teori

(1)

Sensorveiledning emnet videregående regnskap med teori høsten 2019.

Sensorveiledningen skal sikre en faglig forsvarlig og upartisk vurdering. Det bør derfor blant annet sikre at sensor har innsikt i hva som har vært fokus i undervisningen, og at sensor er kjent med hvilke deler av emnets innhold og undervisning som er særlig relevant for vurderingen. Ved klage på karakter har sensorveiledningen en særlig viktig funksjon:

den skal bidra til at klagesensor så langt mulig har samme informasjonsgrunnlag som første sensor.

Emnekode: SFB14515 Tittel: Videregående regnskap med teori

Semester: 3.

Læringsutbytte for emnet:

Emneplan med beskrivelse av læringsutbytte følger vedlagt (se vedlegg 2).

Det er spesielt forelesningene som omhandler kapitlene 6 (regnskapsloven og god regnskapsskikk), 9 (grunnleggende regnskapsprinsipper), 20 (varer), 23 (kortsiktige investeringer), 27 (skatter), 31.2.2 (generelt om opptjening av inntekt) og 41 (små foretak) som er relevant for eksamen.

Fra læringsutbyttet i emnebeskrivelsen er det dette som er relevant for denne eksamen:

Kunnskap Studenten

 forstår de grunnleggende regnskapsprinsippene

 forstår de mest sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemene

 forstår de mest sentrale skattereglene for virksomheter

 har innsikt i regelverket for små foretak

 har forståelse for og kan reflektere rundt brukergruppenes informasjonsbehov og behov for det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god

regnskapsskikk.

Ferdigheter Studenten

 kan avslutte et årsregnskap i samsvar med regnskapslovens- og skattelovens regler for AS.

 kan anvende reglene om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene

 kan beregne skattepostene i et årsregnskap for AS Generell kompetanse

Studenten

 har tilegnet seg nødvendig kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat og offentlig sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene og bygger på studentens kunnskaper i finansregnskap, finansiering og investering fra studiets første del

 kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer

(2)

 kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god praksis

 kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser

 kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget

 kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv.

Pensum/litteraturliste:

Emneplan med hva som er obligatorisk pensum følger vedlagt (se vedlegg 2).

Det er kapitlene i læreboken ovenfor, som er relevant for denne eksamen.

Undervisning:

Framdriftsplan i emnet følger vedlagt (se vedlegg 3).

I dette temaet i undervisningen er det tradisjonell undervisning med oppgaveløsning, arbeidskrav, tester og veiledning av faglærer og hjelpestudent.

Forventning til besvarelsene:

ECTS‐karakterskala følger vedlagt (se vedlegg 4).

Til klagesensur vedlegges løsningsforslag.

Vedlegg til sensorveiledning (legges ved av administrativt ansvarlig):

1. Oppgavesett

2. Emnebeskrivelse med pensum/litteraturliste

4. Forelesningsplan og/eller timeplan for undervisningen

5. Forklaring av karakterskala, nasjonalt fagråds generelle beskrivelser/krav

(3)

Vedlegg 1 til sensorveiledning emnet videregående regnskap med teori høsten 2019

Oppgave 1 (37,5 % - 90 minutter)

Proxy AS er et selskap som tilvirker og selger produkter til kunder innen skipsfart.

Foreløpige opplysninger foreligger:

Resultatregnskap for 2018

Salgsinntekter 43 500 000

Andre driftsinntekter (gevinst salg av kontormaskiner) 100 000

Materialkostnader 20 000 000

Lønn og sosiale kostnader 9 900 000

Avskrivninger 2 000 000

Nedskrivning 3 500 000

Andre driftskostnader 4 700 000

Sum 40 100 000 40 100 000

Driftsresultat 3 500 000

Renteinntekter 80 000

Rentekostnader 900 000

Ordinært resultat før skattekostnad 2 680 000

Foreløpig balanse per. 31.12.18

Anleggsmidler Egenkapital

Tomter og bygninger 40 000 000 Aksjekapital 6 000 000

Biler, inventar og maskiner 6 850 000 Annen egenkapital 4 000 000

Resultat før skatt 2018 2 680 000

Omløpsmidler Langsiktig gjeld

Varer 1 800 000 Utsatt skatt (saldo 1.1.18) 1 104 288 Kundefordringer 2 500 000 Langsiktig pantegjeld 37 365 712 Bankinnskudd 4 200 000

Kortsiktig gjeld

Leverandørgjeld 1 600 000

Betalbar skatt ‐

Skyldig off. avgifter 1 200 000

Annen kortsiktig gjeld 1 400 000

Sum 55 350 000 Sum 55 350 000

Tilleggsopplysninger:

Varelager

Den regnskapsmessige verdien på varelageret var pr. 31.12.17 kr 1 740 000 og er pr. 31.12.18 k. 1 800 000. Tilsvarende skattemessige verdier var pr. 31.12.17 kr 1 800 000 og er pr.

31.12.18 kr 1 725 000.

(4)

Kundefordringer

I andre driftskostnader inngår konstaterte tap på kr 225 000. Pr. 31.12.18 er regnskapsmessig avsetning for usikre fordringer kr 200 000. Tilsvarende regnskapsmessig avsetning var pr.

31.12.17 kr 190 000. Pålydende verdi kundefordringer pr. 31.12.17 var kr 2 400 000. I 2017 var de konstaterte tapene kr 195 000. Pr. 31.12.17 var skattemessig avsetning

kr 50 400. Kredittsalg i 2017 var kr 38 000 000 og i 2018 kr 42 000 000.

Varige driftsmidler

Sum regnskapsmessig verdi pr. 31.12.2017 på varige driftsmidler var:

 Tomter, kr 2 000 000

 Bygninger og andre avskrivbare driftsmidler, kr 49 750 000.

Sum skattemessige verdier pr. 31.12.2017 på varige driftsmidler var:

 Tomter, kr 2 000 000

 Bygninger og andre avskrivbare driftsmidler, kr 44 949 200.

Kontormaskiner

Skattemessig saldo pr. 01.01.2018 var kr 2 450 000.

Det ble 2.2.2018 solgt en kopimaskin for kr 3 600 000.

Varebiler

Selskapet kjøpte 1.3.2018 en varebil for kr. 600 000.

Maskiner

Det har ikke vært kjøp eller salg av maskiner i 2018.

Produksjonsbygg

Tomt

Tomta tilhørende produksjonsbygget, har en regnskapsmessig og skattemessig verdi på kr 2 000 000.

Andre driftskostnader

I regnskapslinjen andre driftskostnader inngår det

representasjonskostnader, hvor det er servert vin til maten, totalt kr 40 000. De aktuelle representasjonskostnadene er ikke skattemessig fradragsberettiget.

Øvrige opplysninger

I det oppgitte regnskapsmessige resultatregnskapet for 2018 og den regnskapsmessige balansen pr. 31.12.18, er all bokføring frem til årets skattekostnad foretatt. Endelig ordinært resultat før skattekostnad er dermed kr 2 680 000. Det er således kun skattemessige

beregninger og utregninger som gjenstår for å besvare spørsmålene nedenfor.

Hvis det er valgmuligheter i skattereglene, ønsker aksjonærene å velge det eller de alternativ som gir lavest mulig alminnelig inntekt.

Vedlagt følger skatteloven §§ 14-43 og 14-44.

(5)

Spørsmål 1

Hva blir skattemessig tap på fordringer i 2018 og hva blir skattemessig verdi på kundefordringene per 31.12.18?

Spørsmål 2

Hva blir skattemessige avskrivninger for varige driftsmidler per avskrivningsgruppe for 2018?

Spørsmål 3

Ut fra tilleggsopplysningene ovenfor, skal du foreta ytterligere nødvendige skattemessige beregninger og deretter regne ut selskapets alminnelige inntekt for 2018. Hva blir betalbar skatt, skattekostnaden og årsresultatet for 2018? Skatteprosent i 2018 er 23, mens den i 2017 var 24 %.

Oppgave 2 (25 % - 60 minutter)

Selskapet AS Aluminium produserer to produkter X og Y.

Pr. 31.12.17 hadde selskapet 40 ferdigproduserte X og 10 ferdigproduserte Y på lager.

Varelageret ble pr. 31.12.17 verdsatt til full tilvirkningskost i årsregnskapet. Balanseført verdi pr. 31.12.17 var totalt kr 120 000 for X og kr 360 000 for Y. Påslaget som er gjort for faste kostnader utgjorde 15 % av balanseført verdi pr. 31.12.17. Selskapet hadde ingen

halvfabrikata på lager pr. 31.12.17.

Produksjonen av de to produktene skjer i to tilvirkningsavdelinger, avd. 1 og avd. 2.

Pr. 31.12.18 har selskapet 80 ferdigproduserte X og 20 ferdigproduserte Y på lager. I tillegg har selskapet 10 Y på lager som er ferdigbehandlet i avd. 1, men som ikke har blitt behandlet i avd. 2.

Kapasitetsutnyttelsen i selskapet har i året 2018 vært normal.

Tilleggssatsene for indirekte faste tilvirkningskostnader er basert på normal kapasitetsutnyttelse.

Du har følgende informasjon om kostnadene for selskapet for året 20118.

X Y

Materialkostnad pr. enhet (påløper ved produksjonsstart i avd. 1) Kr 1 500 Kr 4 500 Direkte (variabel) tilvirkningskostnad avd. 1 pr. enhet Kr 250 Kr 1 800 Indirekte (fast) tilvirkningskostnad avd. 1 i % av materialkostnad 10 % 20 % Direkte (variabel) tilvirkningskostnad avd. 2 pr. enhet Kr 700 Kr 3 000 Indirekte (fast) tilvirkningskostnad avd. 1 i % av materialkostnad 30 % 20 % Salgskostnadene utgjør for produktene gjennomsnittlig 20 % av full tilvirkningskost. Virkelig verdi er vurdert høyere enn full tilvirkningskost for produktene pr. 31.12.18.

(6)

Spørsmål 1

Hva blir balanseført verdi for varelageret per 31.12.18 når det fortsatt skal vurderes til full tilvirkningskost?

I februar 2019, før regnskapet er avlagt, får selskapet kunnskap om at en konkurrent som har begynt å importere to produkter som i det alt vesentligste er like de to produktene AS

Produksjon produserer. AS Produksjon antar at kundene vil velge leverandør ut fra pris på produktene. Konkurrenten til byr produktene til kundene for hhv. (eksklusiv mva.) kr 4 000 for X og kr 17 000 for Y.

Spørsmål 2

Får de nye opplysningene betydning for regnskapsavleggelsen for regnskapsåret 2018?

Oppgave 3 (25 % - 60 minutter)

Aksjeselskapet Spekulanten AS er et lite foretak iht RL § 1-6. Selskapet plasserer til tider deler av overskuddslikviditeten kortsiktig i børsnoterte aksjer. Ved inngangen til 2018 hadde selskapet ingen aksjeplasseringer. Kjøp og salg av aksjer og kjøps- og salgsmåned framgår av følgende oversikt:

Aksjer i Alfa ASA

Mars Kjøp 900 aksjer à kr 140 = 126 000 April Kjøp 600 aksjer à kr 160 = 96 000 Juni Salg 600 aksjer à kr 170 = 102 000

Aksjer i Beta ASA

April Kjøp 500 aksjer à kr 80 = 40 000

Juni Salg 300 aksjer à kr 75 = 22 500

September Kjøp 400 aksjer à kr 68 = 27 200

Pr. 31.12.18 er virkelig verdi kr 120 pr aksje i Alfa ASA og kr 65 pr aksje i Beta ASA.

Spørsmål 1

Hvordan påvirkes resultat før skattekostnad for 2018 og hva blir balanseført verdi for aksjene når RL § 5-8 legges til grunn for vurderingen?

Spørsmål 2

Hvordan påvirkes resultat før skattekostnad for 2018 og hva blir balanseført verdi for aksjene når RL § 5-2 legges til grunn for vurderingen?

(7)

Oppgave 4 (12,5 % - 30 minutter)

Som vi alle vet er den norske regnskapsloven resultatorientert og bygger på 10 grunnleggende regnskapsprinsipper.

Spørsmål 1

Forklar transaksjons- og opptjeningsprinsippet i tilknytning til inntektsføring av konsulenttjenester.

Det er inngått en avtale med en kunde om levering av et konkret prosjekt. Selskapet fikk dette prosjektet etter et anbud på totalt 2 millioner kroner (som betales når prosjektet er ferdig).

Ifølge avtalen skal prosjektet være ferdig i slutten av desember 2019. Arbeidet startet 1.

september 2018. På dette tidspunkt forventet Heskestad Consulting AS totalt 1 000 timer for å sluttføre prosjektet. Pr. 31. desember 2018 var det ifølge konsulentselskapets interne

økonomisystem faktisk påløpt 400 timer, mens det estimerte timeforbruket for å sluttføre avtalen i 2019 ble vurdert pr. 31. desember 2018 til 600 timer.

Spørsmål 2

Hva skal inntektsføres i 2018 og vis relevante poster i balansen. Begrunn din løsning.

NB! For alle oppgavene: Ta dine nødvendige forutsetninger.

(8)

Vedlegg til oppgave 1

§ 14-43.Avskrivningssatser

(1) Saldo for driftsmidler m.v. som nevnt i § 14-41 første ledd kan avskrives med inntil følgende sats:

a. kontormaskiner og lignende – 30 prosent b. ervervet forretningsverdi – 20 prosent

c. vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjebiler og kjøretøyer for transport av funksjonshemmede – 24 prosent

d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 20 prosent.

e. skip, fartøyer, rigger m.v. – 14 prosent f. fly, helikopter – 12 prosent

g. anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft og elektroteknisk utrustning i kraftforetak, og slike driftsmidler benyttet i annen virksomhet – 5 prosent

h. bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder mv. – 4 prosent i. forretningsbygg – 2 prosent

j) fast teknisk installasjon i bygninger – 10 prosent.

(2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for bygg med en så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 10 prosent. Det samme gjelder for anlegg med en brukstid på ikke over 20 år fra det er nytt.

(3) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for husdyrbygg i jord- og skogbruk. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 6 prosent. Når de enkelte delene av et bygg kan henføres til forskjellige avskrivningsgrupper eller avskrivningssatser, eller ikke er avskrivbare, kan bygget avskrives med forhøyet sats for husdyrbygg dersom 50 prosent eller mer av

bygningens areal benyttes til dette formål. Departementet kan gi forskrift om avgrensning av husdyrbygg i jord- og skogbruk.

(4) Forhøyet avskrivningssats gjelder for varebiler som bare bruker elektrisitet til framdrift og som er ervervet fra og med 20. desember 2016, herunder varebil hvor elektrisiteten er

produsert i brenselsceller. Dette gjelder likevel ikke varebil hvor batteri under kjøring kan tilføres strøm ved bruk av en ekstern forbrenningsmotor. Saldo for slike kjøretøy kan avskrives med inntil 30 prosent. Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av dette ledd.

0 Endret ved lover 17 des 1999 nr. 94 (f o m inntektsåret 2000), 15 des 2000 nr. 95 (f o m inntektsåret 2000), 15 juni 2001 nr. 44 (f o m inntektsåret 2000), 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 20 des 2002 nr. 99 (f o m inntektsåret 2003), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009). 27 feb 2009 nr. 9 (for inntektsåret 2009), 9 des 2011 nr. 52 (f o m

inntektsåret 2012), 13 des 2013 nr. 117 (f o m inntektsåret 2014), 19 des 2014 nr. 80, 19 des 2014 nr. 80 (f o m inntektsåret 2015, se dens XIII), 20 des 2016 nr. 111 (med virkning fra

(9)

inntektsåret 2017), 20 des 2016 nr. 111 som endret ved lov 19 des 2017 nr. 129 (ikr. 26 jan 2018 med virkning f o m inntektsåret 2017 iflg. res. 26 jan 2018 nr. 107).

§ 14-44.Gevinst og tap ved realisasjon m.v. av driftsmiddel som saldoavskrives

(1) Ved realisasjon av driftsmiddel som saldoavskrives, kan skattyteren ta hele eller deler av vederlaget til inntekt i realisasjonsåret. Tilskudd til investering og bedriftsutvikling i

landbruket etter forskrift av 19. desember 2014 nr. 1816 innenfor det geografiske området som omfattes av § 3 i forskrift 17. juni 2014 nr. 807 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme forskrift, regnes som en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år etter at det ble ervervet.

(2) Ved realisasjon av driftsmiddel mv. i saldogruppe a til d, samt j, jf. § 14-41 første ledd, skal vederlaget så langt det ikke er inntektsført, nedskrives på saldoen for driftsmidlet. Ved realisasjon av egenutviklet forretningsverdi nedskrives vederlaget på saldoen for ervervet forretningsverdi så langt beløpet ikke er inntektsført.

(3) Ved realisasjon av driftsmiddel i saldogruppe e til i skal gevinst eller tap føres på gevinst- og tapskontoen, jf § 14-45. Også negativ saldo på saldogruppe b føres på gevinst- og

tapskontoen. Ved beregning av gevinst eller tap holdes beløp inntektsført etter første ledd utenfor.

(4) For gevinst på driftsmiddel i saldogruppe e til i realisert ved brann eller annen ulykke eller ved ekspropriasjon m.v. gjelder § 14-70 så langt den passer. For driftsmidler i saldogruppe j gjelder reglene om betinget skattefritak så langt de passer for eventuell negativ saldo som oppstår som følge av nedskrivning av saldo for driftsmidlene. Hvis skattyteren ikke oppfyller vilkårene for gjenanskaffelse, skal 20 prosent av gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j), eller en forholdsmessig del av den, skattlegges i det inntektsåret fristen løper ut. Den resterende gevinsten (evt. negativ saldo i saldogruppe j) skal i samme inntektsår føres på gevinst- og tapskontoen, jf. § 14-45.

(5) Første til (4) gjelder tilsvarende ved uttak av driftsmiddel som avskrives etter §§ 14-40 til 14-48 og 18-6.

(6) Gevinst ved realisasjon av hel buskap på gårdsbruk ved opphør av driftsgren kan legges til gevinst- og tapskontoen etter reglene i § 14-45.

0 Endret ved lover 21 des 2001 nr. 112 (f o m inntektsåret 2002), 12 des 2008 nr. 99 (f o m inntektsåret 2009), 19 juni 2009 nr. 54 (f o m inntektsåret 2009), 9 des 2011 nr. 52 (f o m inntektsåret 2012), 19 des 2014 nr. 80 (ikr. 1 juli 2014), 18 des 2015 nr. 115 (f o m inntektsåret 2015).

(10)

Vedlegg 2 til sensorveiledning emnet videregående regnskap med teori høsten 2019

SFB14515 Videregående

finansregnskap med teori (Høst 2019)

Innholdsfortegnelse

 Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

 Anbefalte forkunnskaper

 Undervisningssemester

 Studentens læringsutbytte etter bestått emne

 Innhold

 Undervisnings- og læringsformer

 Arbeidsomfang

 Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

 Eksamen

 Sensorordning

 Evaluering av emnet

 Litteratur

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

T.o.m. kull 2018:

 Obligaotirsk emne i bachelorstudiet i regnskap og revisjon

 Valgfritt profileringsemne i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon - profilering i Økonomisk analyse og profilering i Regnskapsfører

 Valgfritt videreføringsemne i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, øvrige profileringer

Anbefalte forkunnskaper

Bygger på emnet Finansregnskap (10 studiepoeng).

Undervisningssemester

 Bachelorstudiet i regnskap og revisjon: 3. semester (høst)

 Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, profilering Økonomisk analyse: 3. eller 5.

semester (høst)

 Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, profilering Regnskapsfører: 3. eller 5.

semester (høst)

 Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, øvrige profileringer: 3. eller 5. semester (høst).

(11)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap Studenten

 forstår de grunnleggende regnskapsprinsippene

 forstår de mest sentrale regnskapsmessige måle- og vurderingsproblemene

 forstår de mest sentrale skattereglene for virksomheter

 forstår prinsippene for konsernregnskap

 kjenner til regelverket for noter og årsberetning

 har innsikt i regelverket for små foretak

 har forståelse for og kan reflektere rundt brukergruppenes informasjonsbehov og behov for regnskapsregulering det konseptuelle rammeverk til IFRS resultat- og balanseorientering, det teoretiske grunnlaget for de grunnleggende regnskapsprinsipper og god

regnskapsskikk.

Ferdigheter Studenten

 kan avslutte et årsregnskap i samsvar med regnskapslovens- og skattelovens regler for AS.

 kan anvende reglene om innregning og måling av de viktigste regnskapspostene

 kan beregne skattepostene i et årsregnskap for AS

 kan utarbeide et enkelt konsernregnskap (uten skatt og minoritetsinteresser)

 kan bokføre og foreta årsoppgjørsposteringer i regnskapsprogrammet som er presentert i emnet.

Generell kompetanse Studenten

 har tilegnet seg nødvendig kunnskap om teorifundamentet, lover, forskrifter og andre sentrale regler innenfor regnskap i privat og offentlig sektor for å kunne utarbeide regnskap med utgangspunkt i regelverkene og bygger på studentens kunnskaper i finansregnskap, finansiering og investering fra studiets første del

 kan formidle sentralt fagstoff gjennom relevante uttrykksformer

 kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre fagpersoner og bidra til å utvikle god praksis

 kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser

 kan reflektere over etiske problemstillinger innenfor faget

 kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv.

Innhold

 Innføring i det teoretiske grunnlag for regnskapsføring: reguleringspraksis og teori, forhold mellom finansregnskap og bedriftsøkonomisk teori og begreper og deres innhold

(12)

 Videregående innføring i de viktigste problemene knyttet til utarbeiding av årsregnskap, herunder konsernregnskap, verdivurderingsregler, eiendeler og gjeld, regnskapsmessig og skattemessig, egenkapital, disponering av overskudd, innføring i sentrale

regnskapsstandarder, konsolideringsprinsipper.

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger og selvorganisert gruppearbeid med øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver.

Studentene skal aktivt bruke Sticos Oppslag og lære Visma eAccounting.

Arbeidsomfang

Det forventes at studenten bruker om lag 280 timer på dette emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Én innleveringsoppgave i gruppe.

Oppgaven må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig firetimers eksamen.

Tillatt hjelpemiddel: godkjent kalkulator og lovsamling til eksamen (se litteraturlisten).

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

En intern og en ekstern sensor, eller to interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres fortløpende i dialog med faglærer og gjennom skriftlig emneevaluering. Resultatene behandles av studieleder i dialog med studenttillitsvalgte og faglærere. Lokalt utvalg for utdanningskvalitet (LUKU) følger opp studentevalueringene ved avdelingen.

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 19.06.2019

Hans Robert Schwenke, Dag Olav Haugen, Kjell Magne Baksaas, Tonny Stenheim, Erik Avlesen-Østli, Årsoppgjøret i teori og praksis 2018, Oslo Gyldendal Akademisk

(13)

Kjell Magne Baksaas og Tonny Stenheim, Regnskapsteori (siste utgave), Cappelen Damm Revisors Håndbok 2019, Fagbokforlaget

Alt materiale som publiseres på høgskolens læringsplattform er også pensum.

(14)

1 Vedlegg 3 til sensorveiledning emnet videregående regnskap med teori høsten 2019

Videregående finansregnskap med teori høsten 2019

Foreleser: Høgskolelektor Asbjørn O. Pedersen Obligatorisk litteratur:

 Hans Robert Schwenke, Dag Olav Haugen, Kjell Magne Baksaas, Tonny Stenheim, Erik Avlesen-Østli, Årsoppgjøret i teori og praksis 2018, Oslo Gyldendal Akademisk

 Kjell Magne Baksaas og Tonny Stenheim, Regnskapsteori (siste utgave), Cappelen Damm

 Revisors Håndbok 2019, Fagbokforlaget

 Alt materiale som publiseres på høgskolens læringsplattform er også pensum.

Informasjon om emnet finner du her:

https://www.hiof.no/studier/emner/oss/2019/host/sfb14515.html Obligatorisk arbeidskrav

For å kunne avlegge eksamen må man ha besvart 1 case (innleveringsoppgaver), og ha fått denne godkjent. Disse skal besvares i grupper, og skal være innlevert senest fredag 1. november kl. 1500 i resepsjonen,

Dere velger selv gruppe. Minimum 3, maksimum 5 studenter i hver gruppe.

Hjelpestudenter

Dere får to hjelpestudenter som vil bistå dere med å veilede og hjelpe dere med oppgaveløsning i tillegg til faglærer.

Kontaktinfo:

Mohammad Reza Allahdadi [email protected] Nettressurser

Emnet har eget rom på CANVAS.

(15)

2 Dere har også tilgang til Sticos.

Hvor er faglærer å treffe?

Faglærer treffes på telefon:

91 11 71 18 (mobil)

eller på mailadresse [email protected] Forelesningsplan

Forelesningene vil foregå på fredager kl. 1215 – 1500.

Hvilke oppgaver som er obligatoriske øvingsoppgaver vil bli opplyst om i de enkelte forelesninger.

(16)

3 Egenlesning –

ingen

undervisning i disse to kapitlene

Regnskapsteorii Kjell Mage Baksås &

Tonny Stenheim,

Regskapsteori, 1. utgave, 1. opplag 2016, Cappelen Damm Akademisk

 Se læringsmål foran del I og del II Regnskapsteori – del I og del II

Forelesnings- dag

Dagens tema Læringsutbytte Temaer i lærebok og

oppgaver Fredag 23.

august Auditorium 4 Kl. 0815 - 1100

Konsernregnskap  Vite hvordan konserndannelser kan skje

 Kjenne til minoritetsinteresser

 Kunne sette opp et konsernregnskap på oppkjøpstidspunktet og 1 år etter

oppkjøpstidspunktet

 Forstå hvorfor virkninger av konserninterne transaksjoner må fjernes fra

konsernregnskapet, og kunne gjennomføre de elimineringer som er nødvendig

Årsoppgjøret i praksis kapittel 15 og 40 + forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe konsern

Fredag 30.

august Auditorium 4 Kl. 0815 - 1100

Konsernregnskap  Se forelesning foran Årsoppgjøret i praksis kapittel 15 og 40 + forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe konsern Fredag 6.

september Auditorium 3 Kl. 0815 - 1100

Skatt  Forklare hvorfor utsatt skatt oppstår, og hvordan skatter skal regnskapsføres

 Vite hva midlertidige og permanente forskjeller er

 Kunne forklare hva som menes med skatteøkende og skattereduserende

Årsoppgjøret i praksis kapittel 27 og 41 + forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe skatt

(17)

4 midlertidige forskjeller, og hvorfor de gir

opphav til utsatte skatteforpliktelser og utsatte skattefordeler

 Kunne angi den korrekte sammenhengen mellom skattekostnaden, betalbar skatt og årets endring utsatt skatt og forklare hva beregningsgrunnlaget for disse tre skattepostene er

 Kjenne til de vanligste reglene som skaper midlertidige forskjeller, og kunne gi enkelte eksempler på permanente forskjeller

 Forstå hvorfor regnskapsmessig resultat før skatt kan bli forskjellig fra skattemessig resultat

Fredag 13.

september Auditorium 4 Kl. 0815 – 1100

Skatt  Se forelesningen foran Årsoppgjøret i praksis kapittel

27 og 41 + forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe skatt Fredag 20.

september Auditorium 4 Kl. 0815 - 1100

Skatt  Se forelesningen foran Årsoppgjøret i praksis kapittel

27 og 41 + forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe skatt Fredag 27.

september Auditorium 4 Kl. 0815 - 1100

Varer (inkl. varekontrakter)  Kunne forklare hvordan spesifikk tilordning, FIFO-metoden, LIFO-metoden og

gjennomsnittsprismetoden virker, samt redegjøre for forskjellen på periodisk og løpende avregning

 Kunne vedsette varelageret i henhold til regnskapslovens ordinære regler (ROR) og regnskapslovens forenklingsregler (GRSS),

Årsoppgjøret i praksis kapittel 12, 20, 21 og 41 + forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe varer

(18)

5 dvs. måle anskaffelseskost/tilvirkningskost

og virkelig verdi

 Kunne anvende fullført kontraktsmetode og løpende avregningsmetode på

anleggskontrakter Fredag 11.

oktober Auditorium 4 Kl. 0815 – 1100

Varer (inkl. varekontrakter)  Se forelesningen foran Årsoppgjøret i praksis kapittel 12, 20, 21 og 41 + forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe varer Fredag 18.

oktober Auditorium 4 Kl. 0815 - 1100

Varer (inkl. varekontrakter Varige driftsmidler

Nedskrivning av anleggsmidler

 Se forelesningen foran

 Kunne forskjellige avskrivningsmetoder, nedskrivning, endring av avskrivingsplan, dekomponering og grensedragning påkostning/vedlikehold

Årsoppgjøret i praksis kapittel 12, 20, 21 og 41 + forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe varer Årsoppgjøret i praksis kapittel 12, 14, 16, 17 og 41 +

forelesnings materiale Oppgaver: Mappe anleggsmidler Fredag 25.

oktober Auditorium 4 Kl. 0815 - 1100

Varige driftsmidler Nedskrivning av anleggsmidler

 Se forelesningen foran Årsoppgjøret i praksis kapittel 12, 14, 16, 17 og 41 +

forelesnings materiale Oppgaver: Mappe anleggsmidler

(19)

6 Fredag 1.

november Auditorium 4 Kl. 0815 - 1100

Aksjer  Kunne foreta vurderinger av aksjer og påvirkningen på resultatregnskapet

Årsoppgjøret i praksis kapittel 18, 23 og 41+ forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe aksjer Innlevering av casen innen 1.

november kl. 1500 Fredag 8.

Fordringer

Inntektsføring  Se forelesning foran

 Kunne redegjøre for opptjeningsprinsippet og vurdere når inntekter skap

regnskapsføres

 Foreta vurdering av kundefordringer

Årsoppgjøret i praksis kapittel 22, 31 og 41 forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe

kundefordringer og mappe inntektsføring

Fredag 15.

Usikre forpliktelser og hendelser etter

balansedagen

 Kunne redegjøre for hva som er usikre forpliktelser, betingede eiendeler, hendelser etter balansedagen og redegjøre for

hvordan prinsippendringer skal regnskapsføres

Årsoppgjøret i praksis kapittel 11, 29 og 41+ forelesnings materiale

Oppgaver: Mappe gjeld og hendelser etter balansedagen, mappe usikre forpliktelser og mappe prinsippendringer Fredag 22.

Repetisjon 

(20)

Vedlegg 4 til sensorveiledning emnet videregående regnskap med teori høsten 2019 1) ECTS‐karakterskala:

F – stryk. Svarer ikke på oppgaven; ingen bedriftsbeskrivelse, problemstilling, løsninger eller refleksjon; eller kan masse, men om et helt annet fag; svært ufullstendig. Mangler attest eller referanseliste. Kommer ikke til muntlig.

E ‐ akseptabelt. Svært generelle betraktninger, store mangler, som: overfladisk bruk av teori rotete bedriftsbeskrivelse, ulogisk problemstilling, overlappende løsningsforslag, ingen drøfting mellom løsninger, foretar ikke noe begrunnet valg; i del C ingen refleksjon, mer mer en fortelling om ”så gjorde vi så…..”; de ulike delene av oppgaven henger ikke sammen. (Prestructurual: The student has not understood the point). Har med sluttattest. Dårlig referanseskikk.

D ‐ nokså godt. Generelle betraktninger; ubalansert og gjennomgående svak, men glimter til i noen deler av oppgaven slik at ikke alle delene preges av følgende: overfladisk bruk av teori, rotete bedriftsbeskrivelse, ulogisk problemstilling, overlappende løsningsforslag, ingen drøfting mellom løsninger, foretar ikke noe begrunnet valg; i del C ingen egentlig refleksjon, mer en fortelling om ”så gjorde vi så...”; de ulike delene av oppgaven henger ikke sammen (Unistructural: One or a few aspects of the task are picked up and used (understanding as nominal). Har med sluttattest. Dårlig referanseskikk.

C‐ godt. Godt gjennomført, men med noen svakheter; kan gjengi relevant teori og i noen grad bruke den til en informert drøfting; konsis bedriftsbeskrivelse med informasjon som er relevant for

oppgaven; avgrenset og tydelig problemstilling, løsningsforslag og valg, noe ujevn i argumentasjon og drøfting; stort sett sammenheng mellom de tre delene; i del C i det minste enkelte gode innsikter om egen læring. (Multistructural: Several aspects of the tasks are learned, but are treated separately).

Har med sluttattest. Stort sett gode referanseskikk.

B ‐ meget godt. Stor bredde, dybde, og relevans av teori og evner å bruke den, ikke bare

gjengi/parafrasere; konsis bedriftsbeskrivelse med informasjon som er relevant for oppgaven; klar, interessant og bedriftskritisk problemstilling, løsningsforslag og valg; logisk og uttømmende drøfting;

integrasjon mellom de tre delene; i del C gjennomgående refleksjon om egen læring, av hva og på hvilke måter. (Relation: The components are integrated into a composed whole, with each part contributing to the overall meaning, (understanding as appreciating relationships). Har med sluttattest. Feilfri referanseskikk.

A – fremragende. Stor bredde, dybde, og relevans av teori og selvstendighet og original bruk av den i drøftingen; konsis bedriftsbeskrivelse med informasjon som er relevant for oppgaven; klar,

interessant og bedriftskritisk problemstilling, løsningsforslag og valg; logisk, uttømmende og velfundert argumentasjon og drøfting; integrasjon mellom de tre delene; i del C gjennomgående refleksjon om egen læring, av hva og på hvilke måter. (Extended abstract: The integrated whole at the relational level is reconceptualized at a higher level of abstraction, which allows generalization to a new topic or area or turned reflexively on oneself, (understanding as far transfer or metacognition).

Har med sluttattest. Feilfri referanseskikk.

(21)

(Kriterier på engelsk fra Biggs, J. 1996. Enhancing teaching through constructive alignment. Higher education 32: 347‐364).