POLITISKE ARGUMENTER FOR OG I MOT FRITT SKOLEVALG
I et frihetsperspektiv
Torger Larsen
29. APRIL 2021
INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING – FOU SAMFUNNSFAG Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Innhold
Innhold ... 1
Forord ... 2
Innledning ... 3
Perspektiver og metode ... 4
Perspektiver ... 4
Metode ... 5
Teoretisk rammeverk ... 5
Frihet ... 5
Empiri ... 8
Sosialistisk venstreparti og fritt skolevalg ... 8
Venstre ... 9
Arbeiderpartiet ... 10
Høyre ... 10
Presentasjon av empiri/politiske argumenter ... 12
Analyse: Argumentene i frihetsperspektiv ... 13
Et kritisk blikk ... 13
Høyre ... 14
Arbeiderpartiet ... 16
Sosialistisk venstreparti ... 17
Venstre ... 19
Oppsummering av de politiske argumenter i et positivt- eller negativt frihetsperspektiv ... 20
Litteraturliste ... 22
Forord
Takk Per! Frihet er viktig, men komplekst.
Innledning
«Hva er Høyre, Arbeiderparti, Venstre og Sosialistisk Venstrepartis argumenter for og imot fritt skolevalg, og kategoriseres disse argumentene som positiv-, eller negativ frihet i lys av Isaiah Berlins syn på frihet?». Jeg skal gjøre rede for politiske argumenter Høyre,
Arbeiderparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti har for og imot fritt skolevalg på
videregåendenivå, for så å kategorisere disse innenfor negativ eller positiv frihet. Grunnen til at jeg har valgt å se på akkurat disse fire partiene, er fordi Høyre og Arbeiderpartiet blir sett på som de store partiene på hver sin side i politikken, mens SV og Venstre ofte blir ansett av mange som partiene med størst kontrast når det kommer til skolepolitikk blant partiene over sperregrensen.
Fritt skolevalg er et omstridt og omdiskutert tema blant de politiske partiene, både på kommunalt-, fylkes- og nasjonalt nivå. For grunnskolen ble ordningen av høyresiden ofte begrunnet med at foreldre kan velge skole som er best egnet til dem, mens konkurransen mellom skolene vil være «en måte å sørge for at det ikke blir A- og B-skoler, men bar A- skoler» (Fredriksen i Wolden, 2016). Dette sitatet ble i 1996 gitt av leder av finanskomiteen og senere skolebyråd, Bård Folke Fredriksen som argument for et friere skolevalg, med ideen om at konkurranse skaper kvalitet.
Strukturen på oppgaven blir som følger: Jeg vil kort presentere temaet, begreper og metoden som er brukt i oppgaven, før jeg tar for meg det teoretiske rammeverket, mer presist Isaiah Berlins teori om positiv- og negativ frihet. Videre vil jeg i empirien presentere politiske argumenter de fire partiene har brukt innenfor emne, hvor jeg tar utgangspunkt i partiartikler fra partiets hjemmeside, kronikkartikler fra partileder, det nasjonale partiprogrammet og bystyreprogrammene fra disse partiene i Oslo. I analysen tar jeg for meg alle partienes politiske argumenter, og analyserer disse i Isaiah Berlins frihetsperspektiv. Avslutningsvis presenterer og kategoriserer jeg argumentene i lys av frihetsperspektivet.
Perspektiver og metode
Perspektiver
Fritt skolevalg og nærskoleprinsippet
Temaet er aktuelt som aldri før, da nærskoleprinsippet for videregående skole er i ferd med å bli skrotet, og fritt skolevalg blir innført som norm på videregående skole i alle landets fylker (Kunnskapsdeprtementet, 2019). Hva som regnes som nærskole avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringsloven forarbeider, jf NOU:18 1995 og Ot-prp nr 46 (1998-1999), og tas hensyn til geografi, men også forhold som topografi, farlig skolevei og mer subjektive forhold som at eleven har søsken på skolen (Utdanningsdirektoratet, 2014). Fritt skolevalg handler derimot om at elever skal kunne søke seg inn på den skolen de ønsker å gå på. Saken er oppe til høring, og hvordan modellen blir seende ut er uklart. Tidligere har regjeringen argumentert for innføring av fritt, karakterbasert skolevalg for alle elever i videregående skole innenfor et fylke. Udir har derimot foreslått en modell om fritt skolevalg kun for studiespesialiserende innenfor et fylke (Almendingen, 2021). Hvordan forskriften blir, og i hvilken grad skolevalget blir «fritt», er ikke vedtatt.
Perspektiv på fritt skolevalg
Ideen om fritt skolevalg kan på mange måter bunne ut i fra valgfrihet, og en liberalistisk ideologi om at folk flest må ha frihet til å gjøre egne valg, noe Høyres Børge Brende påpekte under valgkampen i 1995 (Balas, 1995). «Valgfriheten» var slagordet til Høyre i
valgkampen, og et «åpnere og mer forbrukervennlig velferdstilbud i skolen», der pengene skulle følge eleven og det skulle skapes konkurranse mellom skolene ble en av kjernesakene.
Ideen er at konkurranse mellom skolene skal skape det beste tilbudet, der skolene elevene velger seg bort fra, og skolene ville ifølge Brende skjerpe seg. Ifølge Brende ville alle skolene bli bedre (Balas, 1995).
Bjordal (2016, s. 161) konkluderer i sin doktorgradavhandling om markedsretting i en urban skolekontekst at det frie skolevalget skaper sterk segregering innenfor skolene, der skaper privilegerte og marginaliserte skoler. Marginaliserte skoler er her beskrevet som en skole med elever fra økonomisk ressurssvake hjem, flere minoritetsspråklige elever enn naboskolene, og en høyere andel elever med vedtak om særskilt språkopplæring (Bjordal, 2016, s. 169).
Privilegerte skoler blir på sin side beskrevet med elever med ressurssterke foreldregrupper, færre minoritetsspårklige elever, og mindre særskilt språkopplæring (Bjordal, 2016, s. 170).
Metode
Jeg skal gjøre en kvalitativ tekstundersøkelse, og ta for meg et utvalg politiske tekster, for så å trekke ut politiske argumenter for og i mot fritt skolevalg i lys av to frihetsperspektiv. Jeg vil ta for meg den politiske argumenter om fritt skolevalg blant fire politiske parti, for å se hvordan partiene argumenterer for frihet i skolevalget.
Metoden er ideanalyse, og skal kartlegge hvordan ideen om frihet kan tolkes, som er
fremtredende i de politiske tekstene. Jeg skal spore ideer som utgjør tekstens essens, og fange opp og filtrere ideer i partienes tekster. Mer presist å analysere partienes ide om frihet, i lys av argumentene deres om fritt skolevalg.
Jeg skal kartlegge og kategorisere politiske argumenter. Analysen blir deskriptiv – og
uttrykker en antagelse om hvordan verden ser ut – eller mer presist hvordan partiene forholder seg til fritt skolevalg i et frihetsperspektiv.
Det vil bli tatt tekstutdrag og utgangspunkt i kronikker av partileder, artikkel på partiets hjemmeside, det nasjonale partiprogrammet og Oslo bystyreprogram fra de forskjellige partiene. Jeg vil lage kriterier for negativ- og positiv frihet i lys av min subjektive tolkning av fenomenene, for så å kartlegge ut i fra disse kriteriene.
Teoretisk rammeverk
For å analysere politiske argumenter for og imot fritt skolevalg, har jeg valgt å se dette gjennom et frihetsperspektiv, mer presist gjennom positiv- og negativ frihet, et sett begreper presentert av Isaiah Berlin (1961). Jeg skal se på frihetsbegrepet, deretter på positiv- og negativ frihet, for så å senere analysere de politiske argumenter gjennom dette perspektivet.
I empirien vil vi tydelig se at samtlige partier og partiledere hevder å tro på frihet, og
viktigheten av frihet, som igjen tyder på at folk flest ikke alltids har de samme tankene når de snakker om begrepet.
Frihet
Isaiah Berlin (1961, s. 10), betrakter frihet som
«fravær av hindringer for mulige valg og aktiviteter – fravær av hindringer på veier et menneske kan velge å gå. Slik frihet avhenger i siste instans ikke av hvorvidt jeg vil gå på eller hvor langt, men om hvor mange dører som er åpne, hvor åpne de er, deres relative betydning i livet mitt.»
I en viktig passasje skriver han
«Omfanget av et menneskes, eller et folks, frihet til å velge som det ønsker, må veies opp mot kravene fra mange andre verdier, der likhet eller rettferdighet eller sikkerhet eller offentlig orden kanskje er de viktigste. Av den grunn kan det ikke være
ubegrenset» (Svendsen, 2019).
Vi ser derfor at Berlin beskriver frihet som fravær av hindringer for mulige valg, men også som at krav om likhet og rettferdighet, sikkerhet eller offentlig orden. Berlin har derfor todelt begrepet: negativ- og positiv frihet.
Negativ frihet
Isaiah Berlin (1961, s. 12) beskriver det negative frihetsbegrepet som at mennesket er fri i den grad av at ikke mennesket griper inn i individets handlinger. Politisk frihet i denne betydning er område hvor et menneske kan gjøre det han har lyst til. I det mennesket blir hindret i å gjøre det mennesket har lyst til, er mennesket innskrenket av andre, og lever under tvang eller slaveri. Bare om du hindres av andre mennesker i å nå ditt mål, mangler du politisk frihet.
Isaiah Berlin (1961, s. 16) knytter negativ frihet til et optimistisk syn på menneskenaturen, og med tro på muligheten for en harmonisering av menneskelige interesser, som Locke eller Adam Smith, eller på visse måter, Mill, at sosial harmoni og fremstkritt var forenelig med det prinsipp å reservere et stort område for privatlivet som verken staten eller noen andre kan krenke.
Isaiah Berlin (1961, s. 19) beskriver videre at en del naturgitte rettigheter aldri bør krenkes, og beskriver det som frihet fra «Fravær av inngripen innenfor en grense som fortjener sitt navn, er frihet til å søke sitt eget beste på sin egen måte».
Helt presist dreier negativ frihet seg om fravær av hindringer for å gjøre det en ønsker. Skillet mellom positiv og negativ frihet kan i kortform oppsummeres som forskjellen mellom «frihet til» (positiv) og «frihet fra» (negativ). Hvis noen hindrer deg i å gjøre noe du ønsker å gjøre, eller hvis noen tvinger deg til å gjøre noe du ikke ønsker, så er det negativ frihet du mangler (Åm, 2011). Det mest opplagte tilfellet av mangel på negativ frihet, vil være når noen fysisk hindrer deg i å bevege deg fritt rundt, for eksempel ved å sperre deg inne. Det kan også være hindringer vi selv – som demokratiske medborgere – indirekte har vært med å pålegge oss selv gjennom lov. For eksempel det å kjøpe en pakke sigaretter, noe som ikke er lov for de under 18 år, og de mangler negativ frihet til å handle sigarettene (Åm, 2011).
For så å få frem forskjellen mellom positiv og negativ frihet mer tydelig, kan vi stille spørsmålet om hvorfor en i utgangspunktet ønsker å kjøpe sigaretter. Man kan spørre om hvorvidt man handler fritt om en nikotinavhengig handler røyk. Kanskje ønsker man å slutte, men evner ikke det (Ek-sempel fra Åm, 2011). Dette leder oss inn i begrepet positiv frihet.
Positiv frihet
Isaiah Berlin (1961, s. 25) mener det «positive» i frihetsbegrepet springer ut av individets ønske om å være sin egen herre. Avgjørelsene skal avhenge av seg selv, og ikke av ytre krefter av noen art. Det handler om å være et subjekt, ikke et objekt i staten; å bli drevet av grunner, av bevisste hensikter som er mine egne, ikke årsaker som er påvirket utenfra. Å være positivt fri, er frihet til å kontrollere seg selv. En person kan uansett ha mangel på selvkontroll selv når han ikke hindres av andre.
Isaiah Berlin mener det er naturlig å snakke om seg selv i to nivå, et lavere selv og et høyere selv (Berlin, 1961, s. 30). Det lavere selv er irrasjonelt og impulsivt, mens et høyere selv er rasjonelt og seende. En person er positiv fri når hans høyere selv er dominerende.
For å forklare dette enkelt og spissformulert, kan vi ta utgangspunkt i eksempelet med røyking. Kanskje ønsker personen å slutte å røyke, men evner ikke å gjøre dette. Man kjøper tobakk, selv om man egentlig ikke ønsker å røyke. Eksempelet viser hvordan det positive frihetsbegrepet stiller spørsmål ved hvilken interne grunn en har for å gjøre noe og hvorvidt handlingene er noe man har kontroll over. Det positive frihetsbegrepet handler om hvilke grunner man har for å handle som man gjør – og om disse grunnene er de riktige grunnene eller ikke (eksempel fra Åm, 2011).
Positiv og negativ frihet i min oppgave
I empirien vil vi se at samtlige av de politiske partiene argumenterer for sitt syn i lys av frihet, noe som viser at frihetsbegrepet er nyansert. Å se de politiske argumentene i lys av et positivt- og negativt frihetsperspektiv vil derfor kunne gi oss et innblikk i partienes syn på
inntaksmodell til videregående skole i lys av det nyanserte frihetsbegrepet. Jeg vil se på om det argumenteres for frihet til å gå på en god skole for de fleste elevene, eller frihet fra hinder, her statlige inngrep, gjeldende skolevalget som begrenser elevens mulighet til fritt å søke seg til en skole uten påvirkning fra andre enn seg selv.
Empiri
Empirien i oppgaven vil være som følger: Jeg skal finne politiske argumenter for og imot fritt skolevalg. Jeg tar utgangspunkt i partiprogrammet til de fire partiene, kronikker som er skrevet av partileder, artikkel på partiets hjemmeside om temaet, og Oslo bystyreprogram for de fire partiene. Med å ta utgangspunkt i disse kanalene, finner vi et bredt utvalg av data som gir en presis fremstilling for hvordan partiet argumenterer for saken, og hvilken holdning de har i lys av frihetsbegrepet som senere skal analyseres. Grunnen til at partienes Oslo
bystyreprogram også skal være med i oppgaven, begrunnes i at Oslo er episenteret for debatten, mye på grunn av de store forskjellene som har forekommet i Oslo-skolen.
Sosialistisk venstreparti og fritt skolevalg
Sosialistisk Venstrepartis innledning på partiprogrammet, står det mye om rettferdighet, likhet, kampen om små forskjeller og fellesskapet som skal fungere (Sosialistisk Venstreparti, 2021). Det står blant annet at et av deres mål er å skaffe arbeid og bolig til alle, og fordele godene til folk flest. Trekker vi tråder mot teorien, altså positiv og negativ frihet, er det tydelig at partiets politiske filosofi er nærmere den positive friheten – altså med tanken på å ha en reel mulighet til å realisere sine valg og muligeheter. Dette begrunnes i det som beskrives som «små forskjeller i fremtiden, og en politikk som sikrer alle mennesker like muligheter til både å lykkes og til å få hjelp når vi trenger det» (Sosialistisk Venstreparti, 2017), eller slagordet «For de mange – ikke for de få».
I SVs arbeidsprogram: Oppvekst og kunnskap, for perioden 2017 – 2021 (Sosialistisk
venstreparti, 2017) står det eksplisitt skrevet «Ha et opptakssystem som sikrer rett til å gå på nærskolen, og stanse fritt skolevalg mellom fylker. SV vil at opptaket til videregående
opplæring ikke bare skal avgjøres av karakterene fra ungdomsskolen.». Det argumenteres i partiprogrammet for nærskoleprinsippet, men ikke nødvendigvis en motstander av fritt skolevalg, men fritt skolevalg på kryss og tvers av fylker. Uansett står det eksplisitt «rett til nærskole».
Audun Lysbakken, partileder i Sosialistisk Venstreparti, skrev sammen med SV’s skolebyråd i Oslo i 2019 (Lysbakken, Thorkildsen, 2019) en kronikk i Dagbladet om høyresidens politikk rundt fritt skolevalg. Lysbakken argumenterer for at begrepet «fritt skolevalg» er villedende, og at det i realiteten er bare de med beste karakterer som får velge, mens resten sitter igjen med «restplassene». Lysbakken påpeker også at en av fem elever har gode nok karakterer til å velge fritt. Videre forklares det om at forskningen viser om sammenhengen mellom
karaktersnitt og foreldres utdanningsnivå, og hvordan noen spesifikke skoler har søkere til ca 10 prosent av plassene deres. Som en løsning foreslår Lysbakken en skroting av
stykkprisfinansieringen i Oslo, der pengene heller burde følge klassen i stedet for eleven.
Videre Argumenterer Lysbakken for en inntaksordning som sikrer valgfrihet. Han avslutter med «Skolen skal bidra til å utjevne forskjeller, ikke forsterke dem.» (Lysbakken,
Thorkildsen).
I partiprogrammet for SV Oslo presiseres «en inntaksmodell som gir en jevnere fordeling på den enkelte skole når det gjelder kjønn og sosial bakgrunn», og «Som i større grad skaper mangfold i elevmassen» (Oslo SV, 2019).
Venstre
Venstre et sosialliberalt parti, og tilhører den borgerlige blokken, og ønsker ifølge deres hjemmeside «aktivt å bekjempe sosial urettferdighet i samfunnet. Samtidig ønsker vi å unngå at statens utvalgte interesseorganisasjoner får for stor makt på bekostning av enkeltmennesket og mangfoldet i det sivile samfunnet» (Venstre, 2021). De skriver også at «Friheten skal gjelde overalt, for alle», og at «Den liberale staten er upartisk, sterk og begrenset» (Venstre, 2021). Det er derfor tydelig at partiets frihetsfilosofi ligger nært den negative friheten – frihet fra tvang eller ytre påvirkning, ut i fra partiets liberale ideologi.
Kommunikasjonsrådgiver i Venstre, Idunn Helle (2020), skriver som en artikkel på partiets hjemmesider at fritt skolevalg er den foretrukne inntaksmodellen for videregående skoler, på grunnlag av «at fritt skolevalg er viktig for at ungdom skal kunne skape et bedre liv enn foreldrene sine». Hun fortsetter med at det er elvens innsats, ønsker og drømmer som skal telle, og ikke hvilken videregående man bor nærmest. Hun argumenterer også for friheten til å skifte miljø, men at modellen burde ha lokale tilpasninger fra hvert fylke. Hun avslutter med at modellen burde ivareta hensynet til valgfriheten, men også en desentralisert skolestruktur.
Partileder i Venstre, Guri Melby (2020), har skrevet en kronikk på utdanningsnytt.no, hvor hun argumenterer for større frihet for elevene, men samtidig med makt til fylkeskommunene.
Hun formidler videre at «med flere valgmuligheter og mer frihet, kommer også mer
konkurranse. Elevene må ta et aktivt valg på hva de vil i livet, og hvor villig de er for å jobbe for det.»
I bystyreprogrammet for Oslo Venstre (2019) argumenterer Venstre for å beholde fritt skolevalg, for å sikre unges valgfrihet og for å unngå at foreldres økonomi og bosted avgjør hvilke muligheter den enkelte har.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk politisk parti, med en sosialistisk idetradisjon. Partiets formål er nedfelt i vedtektene, som innledes med «Arbeiderpartiet vil skape et rettferdig samfunn, som sikrer alle mennesker likeverd. Vi bygger på verdiene frihet, likhet og solidaritet.» (Arbeiderpartiet, 2021)
Det står ikke eksplisitt skrevet noe om inntaksmodell, fritt skolevalg eller nærskoleprinsippet i Arbeiderpartiets forslag til partiprogram 2021-2025 andre utkast, eller partiprogrammet av 2017 – 2021. Uansett har partiet en tydelig politikk de fremmer innenfor tema, blant annet på partiets hjemmeside hvor standpunkt i deres politikk blir fremmet. Overskriften lyder
«Karakterbasert opptak – såkalt «fritt skolevalg»: Arbeiderpartiet vil la fylkene selv
bestemme hvordan opptak til videregående skoler skal foregå.» (Arbeiderpartiet, 2021). Her brukes argumenter om at det regjeringen kaller fritt skolevalg, egentlig er ufritt skolevalg for de fleste. Det fremmes at «Elever med svakere karakterer må ta til takke med de plassene som er ijgen, og risikerer å måtte flytte på hybel i stedet for å få muligheten til å gå på skole i nærmiljøet. Det høyre kaller fritt skolevalg, er altså et ufritt valg for de fleste». De fortsetter med at det skaper segregering etter foreldres inntekt, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. Det snakkes også om hvordan det fører til nedleggelser på distriktene, og fraflytt fra bygdenorge.
Også et Facebookinnlegg på Jonas Gahr Støres offentlige profil formidles de samme argumentene» (Støre, 2020).
I bystyreprogrammet 2019-2023 for arbeiderpartiet (Oslo Arbeiderparti, 2019, s. 6), beskrives det at alle elever i Oslo, kan søke seg til den skolen de vil. De er uansett kritiske til at
inntakssystemet har skapt for store skiller med tanke på karakternivå for opptak, og at noen skoler ikke blir fylt opp. De påpeker at de ønsker å finne andre inntaksordninger for å sikre mangfold på den enkelte videregående skole, samtidig som de ønsker å sikre elevens valgfrihet.
Høyre
Ifølge partiets egne sider, er Høyre et liberalkonservativt parti, som setter tillit og respekt for enkeltmennesket høyt, ifølge dem selv. De påpeker at «Sammen skal vi bygget et samfunn
preget av tillit, åpenhet og små forskjeller» (Høyre, 2021). De påpeker tilliten til
enkeltmennesket, samt om friheten og ansvaret for å forme sitt eget liv og sin egen fremtid.
Erna Solberg har ikke skrevet en kronikk eksplisitt om fritt skolevalg, men på Høyres nettside (Inan, Lerøen, 2018), ligger det en artikkel med overskrift «Høyre er garantisten for fritt skolevalg». De argumenterer for at det ikke bør være foreldrenes postnummer som avgjør skoleplassen, men elevens egne valg. De påpeker at de vil utjevne sosiale forskjeller, og at eleven ikke bør begrenses ut i fra hvor mange bøker foreldrene har i bokhylla hjemme. De skriver så at fritt skolevalg ikke er en perfekt inntaksordning, men den mest rettferdige. Ifølge artikkelen ønsker de å innføre fritt skolevalg i alle fylker.
I andreutkast til høyres partiprogram 2021-2025 (Høyre, 2021), skrives det kort og konkret
«Innføre modeller for fritt skolevalg i alle fylker». For å begrunne dette utdypes det at utformingen av tilbudet i videregående skole må ta høyde for at elever har ulike forutsetninger, og at fritt skolevalg er en måte å tilrettelegge for elevene.
I Oslo-Høyres bystyreprogram 2019-2023 (Oslo Høyre, 2019) skriver partiet at fritt
skolevalgsordningen ikke er perfekt, men at elever søker seg bort fra nærskolene. De ønsker fritt skolevalg på grunnlag av sosial mobilitet og et rettferdig opptakssystem for elevene. De mener derimot at det må gjøres endringer på finansieringsmodellen, slik at alle videregående skoler får forsvarlig og forutsigbare rammer.
Presentasjon av empiri/politiske argumenter
Høyre Arbeiderpartiet Sosialistisk venstreparti
Venstre
Partiartikler Ikke foreldrenes postnummer, men elevens egne valg, Utjevne sosiale fortskjeller, ikke begrenses av foreldre.
Mener fritt skolevalg egentlig er ufritt for de fleste. Elever med svakere karakterer må ta til takke med restplasser, må ofte flytte.
Ikke aktuelt Fritt skolevalg skal kunne gi et bedre liv enn foreldrene sine.
Mulighet til å skifte miljø. Ønsker fleksibel modell:
Lokale tilpasninger.
Nasjonale partiprogram
Fritt skolevalg tar høyde for at elever har ulike
forutsetninger. Dette tilrettelegger for elever.
Ikke aktuelt Rett til nærskole.
ikke fritt skolevalg på tvers av fylker.
Ikke aktuelt
Oslo
bystyreprogram
Fritt skolevalg er ikke perfekt, men kan gjøre at elever kan søke seg bort fra nærskolene. Fritt skolevalg på grunnlag av sosial mobilitet og rettferdig opptakssystem.
Arbeiderparti vil sikre at eleven skal få søke til skolen de vil, men karakterbasert inntakssystem fører til store skiller. Ønsker ny inntaksordning for å sikre mangfold og valgfrihet.
En inntaksmodell som gir en jevnere fordeling på den enkelte skole når det gjelder kjønn og sosial bakgrunn.
Ønsker å skape mangfold i elevmassen.
Beholde fritt skolevalg, for å sikre unges valgfrihet og unngå at foreldres økonomi og bosted avgjør hvilke muligheter den enkelte har.
Kronikk partileder
Ikke aktuelt Viser til segregering på foreldres inntekt, fraflytt for
bygdenorge. Viser til restplasser
Fritt skolevalg kun for eliteelever, restplasser for resten.
Ønsker en
inntaksordning som sikrer valgfrihet, utjevner forskjeller.
Makt til
fylkeskommunene, men samtidig stor frihet til elever. Med flere valgmuligheter og mer frihet, kommer mer konkurranse. Elevene må ta et valg på hva de vil.
Analyse: Argumentene i frihetsperspektiv
Jeg skal i analysen ta for meg hvert parti og deres argumenter, og kategorisere argumentene som enten negativ frihet, eller positiv frihet i lys av Isaiah Berlin teori om frihet.
Avslutningsvis vil jeg presentere argumentene for hvert parti i en tabell, hvor de kategoriseres som enten i retning av negativ frihet, eller positiv frihet.
Et kritisk blikk
Det at undertegnede kategoriserer politiske argumenter ut i fra sin egen subjektive tolkning, gir oppgaven en lav validitet. Dette fordi argumentene tolkes av meg alene, og ikke kan måles i talldata. Uansett så er reliabiliteten høy, da alle argumenter er etterprøvbare, enkel og spore, og kan omplasseres ut i fra andres subjektive mening. På den andre siden skal det lages kriterier for både den positive og den negative friheten, som virker som holdepunkter i plasseringen av argumenter i frihetsperspektivet, i lys av Isaiah Berlins teori om negativ og positiv frihet. Dette virker forsterkende på oppgavens validitet. Uansett er kriteriene laget av undertegnedes subjektive forståelse av positiv og negativ frihet i lys av Isaiah Berlins teori om positiv og negativ frihet.
Kriterier for negativ frihet er som følger:
1. Politisk frihet i et negativ frihetsperspektiv er at mennesket kan gjøre det han har lyst til 2. Ikke være pålagt tvang i valg av videregående skole, og valg ut i fra sin frie vilje
3. Det er elevens ansvar å få gode nok karakterer til å komme inn på skolen han ønsker Kriterier for positiv frihet
1. Utgangspunkt i at elever skal kunne realisere seg selv, selv elever med et dårligere utgangspunkt
2. Statlige intervensjoner i skolevalget med hensikt i at eleven skal få kontroll over ens liv.
3. Positive alternativer som er tilgjengelig for alle
Høyre
Jeg skal analysere det politiske partiet Høyres argumenter for/mot fritt skolevalg i et negativ- eller positiv frihetsperspektiv, Isaia Berlins teori om frihet. Jeg tar utgangspunkt i en
partiartikkel på Høyres hjemmeside, det nasjonale partiprogrammet og Oslo bystyreprograms argumenter for/mot fritt skolevalg. Erna Solberg har ikke skrevet en kronikk om emnet.
Høyre partiartikkel
Høyre argumenterer for at det ikke er foreldrenes postnummer, men elevens frie vilje som skal være målet for inntaksmodell til videregående skole. De snakker også om at det frie skolevalget skal utjevne sosiale forskjeller, og at det ikke er bokhylla hjemme som skal avgjøre dette. De påpeker også egneinnsats fra eleven, og sier at det er den mest rettferdige ordningen vi har (Inan, Lerøen, 2018).
Det er tydelig at høyres argumenter for fritt skolevalg som inntaksordning for elever i
videregående skole tilhører kriteriene for negativ frihet i et frihetsperspektiv. Under ingressen i partiartikkelen står det spesifikt skrevet «Det er eleven, og ikke politikerne som vet best hvilken skole eleven vil gå på» (Inan, Lerøen, 2018). Dette har sammenheng med det første kriteriet for negativ frihet, nemlig at mennesket skal kunne gjøre det han har lyst til. Også argumentet om at det ikke er foreldrenes postnummer som skal være gjeldende understreker det samme. Under artikkelen beskrives også egeninnsats som viktig, som også støtter opp under det tredje kriteriet – elevens ansvar. Partiartikkelens argumenter er derfor for negativ frihet.
Det finnes ingen argumenter som helt tydelig fyller kriteriene for positiv frihet, men i
artikkelen understrekes det at inntaksordningen ikke er perfekt, bare rettferdig. De viser derfor til at det finnes svakheter med fritt skolevalg, men at pålagt tvang ikke er en løsning rettferdig for alle.
Høyres nasjonale partiprogram
I høyres partiprogram 2021-2025 (Høyre, 2021), skrives det kort og konkret «Innføre modeller for fritt skolevalg i alle fylker». De skriver litt mer generelt under «Videregående skole», ikke eksplisitt mot fritt skolevalg, at de mener at elever har ulike forutsetninger og at utformingen av tilbudet burde ta høyde for dette. Uansett er det vanskelig å trekke ut
argumenter ut i fra punktet om å innføre modeller for fritt skolevalg. Dette blir derfor ikke med i vurderingen av om argumentene dras mot positiv eller negativ frihet.
Oslo Høyre bystyreprogram
Under bystyreprogrammet til Oslo Høyre (Oslo Høyre, 2019), skrives det at de ønsker fritt skolevalg på grunnlag av sosial mobilitet og rettferdig opptakssystem for elver. Det å argumentere for sosial mobilitet, må tolkes som kriterier under negativ frihet, som at mennesket skal få gjøre som det vil, og at det ikke pålegges tvang til valg av videregående skole.
Videre så argumenterer Oslo Høyre med at det bør gjøres endringer i finansieringsmodellen, slik at videregående skoler får forsvarlig forutsigbare rammer (Oslo Høyre, 2019). Dette kommer frem i samme avsnitt som argumentet for fritt skolevalg. Dagens finansieringsmodell i Oslo er såkalt stykkprisfinansiering, som betyr at pengene følger eleven (Ruud, 2019). Dette har ifølge Ruud resultert i at de minst populære videregående, de med færrest søkere og størst frafall, har kommet dårligst økonomisk ut. Det at Oslo Høyre argumenterer for endringer i denne finansieringsmodellen som er sterkt knyttet til det frie skolevalget, kan virke at det fyller kriteriene for positiv frihet. På grunnlag av at fritt skolevalg kan ha svakheter på grunn av en finansieringsmodell som følger eleven, kan deres ønske om å endre denne
finansieringsmodellen være at fyller kriteriet om positive alternativer som er tilgjengelige for alle. Dette ses derfor som et steg i retning av positiv frihet, i lys av at det blir et mer regulert fritt skolevalg, og at det er et positiv alternativ som er tilgjengelig for alle skoler.
Konklusjon høyre
Høyre argumenterer for det som kan tolkes som hovedsakelig negativ frihet – politisk frihet der mennesket kan gjøre det han vil, ikke pålagt tvang, men valg ut i fra egen vilje. De viser også til egenansvar, som er typisk for negativ frihet i lys av Isaiah Berlins teori om frihet.
Tydeligst kommer det frem i Høyres partiartikkel (Inan, Lerøen, 2018), men også i Oslo Høyre bystyreprogram (Oslo Høyre, 2019). Uansett kan det tenkes at de i noen grad oppfyller kriterier for positiv frihet i lys av endringer i finansieringsmodellen, da dagens
finansieringsmodell har store svakheter på grunn av det frie skolevalget. Uansett argumenterer høyre for negativ frihet i stor grad, der personlig frihet uten pålagt tvang fra myndigheter kommer sterkest til uttrykk.
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet har ikke tatt utgangspunkt i fritt skolevalg i sitt nasjonale partiprogram. Det tas derfor utgangspunkt i partiartikkelen, Oslo Arbeiderpartis bystyreprogram, samt
partileders kronikk.
Partiartikkel
I partiets hjemmeside (Arbeiderpartiet, 2021) argumenteres det for en sterk urettferdighet når det kommer til fritt skolevalg, og at det fungerer som ufritt for de aller fleste. Dette begrunnes med at det er fritt for de med gode karakterer, mens de uten må ta til takke med restplasser.
De argumenterer videre for en sterk segregering som følge av det frie skolevalget etter
foreldrenes inntekt, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn. I lys av argumentene som fremmes i artikkelen, er det tydelig at det trekkes i retning positiv frihet. Elever med et dårligere
utgangspunkt, her nevnt ut i fra foreldres inntekt og elevers etniske bakgrunn, rammes hardt av karakterbasert skolevalg, argumenterer arbeiderpartiet for. Dette kan knyttes til statlige intervensjoner i skolevalget med hensikt i at eleven skal få kontroll over ens liv. Argumentene som brukes i partiartikkelen er derfor i retning positiv frihet, i lys av Isaia Berlins teori om positiv og negativ frihet.
Oslo Arbeiderpartis bystyreprogram
I bystyreprogrammet 2019-2023 for Oslo arbeiderparti (Oslo Arbeiderparti, 2019, s. 6) beskrives det at Arbeiderpartiet vil sikre at eleven kan søke seg til den skolen de vil. De er uansett kritiske til inntakssystemet, med tanke på at det skaper for store skiller, og at skoleplasser ikke blir fylt opp. De snakker også om segregering.
De understreker at elever skal kunne søke seg til den skolen de vil. Det at de argumenterer for at elever skal få søke seg til den skolen de vil, kobles til en negativ frihet, nemlig at
mennesket kan gjøre det han har lyst til. På den andre siden så argumenteres det i
bystyreprogrammet for at det må vurderes andre inntaksordninger enn fritt skolevalg, for å sikre et større mangfold og mindre segregering, men samtidig ivareta elevenes valgfrihet. Det er derfor vanskelig å fastslå om Oslo Arbeiderpartis bystyreprogram heller mest i retning av negativ og positiv frihet, da de argumenterer for både valgfriheten til eleven, men også det kritiske blikket på fritt skolevalg, som de kaller «karakterbasert inntakssystem». Det tolkes uansett som om partiet er kritisk til fritt skolevalg i sitt rene prinsipp, og at
bystyreprogrammet derfor legger til rette for statlige intervensjoner i skolevalget, med hensikt i at eleven skal få bedre kontroll over ens liv. Her blir dette sett som positiv frihet.
Kronikk partileder
Kronikken (Støre, 2020) gjenspeiler de samme argumentene som i partiartikkelen
(Arbeiderpartiet, 2021). Dette forsterker derfor at Arbeiderpartiets politiske argumenter står i et positivt frihetsperspektiv.
Konklusjon Arbeiderparti
Partiartikkelen kritiserer fritt skolevalg i høy grad, og viser til at det er ufritt for de fleste.
Kritikken går på at bare de med de beste karakterene karakterene har frihet, mens resten må ta til takke med restplasser. Argumentene er tydelige i retning positiv frihet. Partileders kronikk understøtter de samme argumentene.
Arbeiderparti Oslos bysttyreprogram er derimot mer tosidig i sine argumenter, da de ønsker både for at elever skal kunne søke seg til den skolen de vil, men samtidig gir til ordet for andre inntaksmodeller for å sikre mangfold og mindre segregering.
Arbeiderpartiets syn og argumenter om saken er hovedsakelig i retning av positiv frihet, med statlige intervensjoner for å skape likhet for alle elever. Argumentene fyller kriteriene for positiv frihet i all hovedsak, uansett om Oslo Arbeiderpartis bystyreprogram har argumenter for valgfriheten.
Sosialistisk venstreparti
Sosialistisk venstreparti har ingen partiartikler om saken. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i det nasjonale partiprogrammet, Oslo bystyreprogram og en kronikk av Audun Lysbakken.
Nasjonale partiprogram
SV argumenterer for et opptakssystem som sikrer rett til å gå på nærskolen, og stanse fritt skolevalg mellom fylker. Argumentasjonen er uklar, men de presiserer at det ikke bare skal være karakterene som er gjeldende, samt «rett til nærskole». Det kan derfor virke som argumenter for rett til nærskole, men også fritt skolevalg innenfor fylket.
Argumentene er lite presis, og det er vanskelig å konkludere i noen særlig grad ut i fra det nasjonale partiprogrammet. Det argumenteres uansett for at det ikke bare er karakterene som skal være gjeldende i skolevalget, noe som virker å fylle kriteriet om positive alternativer som
er tilgjengelig for alle. Det er uansett litt uklart va som menes, og vektlegges ikke i stor grad når det skal konkluderes om Sosialistisk Venstrepartis argumenter om saken er i retning av positiv eller negativ frihet, i lys av Isaia Berlins teori om frihet.
Oslo SV’s bystyreprogram
Oslo SV’s bystyreprogram presiserer presiseres «en inntaksmodell som gir en jevnere
fordeling på den enkelte skole når det gjelder kjønn og sosial bakgrunn», og «Som i større grad skaper mangfold i elevmassen» (Oslo SV, 2019). Her argumenterer Oslo SV for en
inntaksmodell med statlige intervensjoner i skolevalget, med hensikt i at elevene skal få bedre kontroll over eget liv. Argumentene fremmes også som positive alternativer som er tilgjengelig for alle, som tolkes som argumenter i retning av positiv frihet.
Det at de vil ha inntaksmodeller for bedre mangfold i elevmassen, står i kontrast til den politiske friheten hvor mennesket kan gjøre det han har lyst til. Oslo SVs bystyreprograms argumenter er derfor klart og tydelig argumenter som kategoriseres som positiv frihet.
Kronikk partileder
Lysbakken argumenterer klart og tydelig at det såkalte frie skolevalget ikke er fritt for 4/5 elever, og at det bare er fritt for elever med toppkarakterer. Han ønsker også å skrote stykkprisfinansieringen slik den er i dag. Han avslutter med «skolen skal bidra til å utjevne forskjeller, ikke forsterke dem» (Lysbakken, Thorkildsen, 2019).
Ser vi disse argumentene og meningene i lys av positiv og negativ frihet, er det klart at argumentene kategoriseres i retning av positiv frihet. Solbakken argumenterer for å utjevne forskjeller, som her fyller kriteriet om «positive alternativer som er tilgjengelig for alle», og et godt tilbud for elever med et dårligere utgangspunkt. Det er også en statlig intervensjon i skolevalget med hensikt til at eleven skal kunne få større (positiv) frihet, da også de med ikke fult så gode karakterer skal få et likeverdig skoletilbud.
Oppsummering Sosialistisk Venstreparti
Sosialistisk Venstreparti har argumenter som tydelig kan kategoriseres i et positivt frihetsperspektiv, i lys av Isaia Berlins teori om frihet. Dette kommer i til syne gjennom argumenter om retten til nærskole, en inntaksmodell som gir større mangfold og en inntaksordning som sikrer valgfrihet og utjevner forskjeller. Alle disse argumentene
kategoriseres i et positivt frihetsperspektiv, da det tar utgangspunkt i at alle elever skal kunne realisere seg selv, selv de med dårlige utgangspunkt. For å oppnå dette, viser SV til at det må
en statlig intervensjon til for å skape positive alternativer som er tilgjengelig for alle, nemlig en inntaksmodell som skaper mangfold og mindre forksjeller.
Venstre
Venstre har ingenting skrevet om fritt skolevalg i sitt nasjonale partiprogram. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i en partiartikkel på partiets nettside, Venstre Oslos bystyreprogram og
partileders kronikk for å kategorisere argumentene i Isaia Berlins syn på positiv- og negativ frihet.
Partiartikkel
Artikkelen (Helle, 2020) argumenterer for fritt skolevalg gjennom påpekninger at elevens innsats, ønske og drømmer skal være tellende, ikke hvilken videregående man bor nærmest.
Argumentet kategoriseres som negativ frihet med tanke på den politiske friheten som gjør mennesket i stand til å gjøre det hen har lyst til, og ikke være pålagt tvang i valg, men ut i fra sitt eget ansvar og frie vilje. Her påpekes også at det er elevens ansvar å få god nok karakter til å komme inn på skolen han ønsker. Partiartikkelens argumenter er derfor kategorisert som negativ frihet.
Oslo bystyreprogram
I Oslos bystyreprogram står det at Venstre vil «beholde fritt skolevalg, for å sikre valgfrihet og unngå at foreldres økonomi og bosted avgjør hvilke muligheter den enkelte har» (Oslo Venstre, 2019). Argumentet om valgfrihet knyttes til å ikke være pålagt tvang i valget av videregående skole, og valg ut i fra fri vilje. Argumentet kategoriseres derfor som negativ frihet.
Partilederkronikk
Partileder Guri Melby (2020) kronikk argumenterer for frihet til eleven, men også makt til fylkeskommunen. Argumentet om at elevene må ta et aktivt valg på hva de vil i livet, og hvor villige de er for å jobbe for det, kan helt klart kategoriseres som et argument for negativ frihet.
Dette begrunnes i at valget kommer ut i fra sin egen frie vilje, og at eleven selv er ansvarlig for å få gode nok karakterer. Ingen av argumentene i partilederkronikken kan kategoriseres innenfor positiv frihet, i lys av kriteriene som er gitt.
Oppsummering Venstre
Venstre bruker stort sett argumenter som kategoriseres innenfor negativ frihet. I
partilederkronikken snakker Melby om at eleven selv er ansvarlig for å få gode karakterer, og derfor et godt liv. I bystyreprogrammet for Venstre Oslo, argumenteres det for lignende, nemlig valgfriheten til eleven. Også i partiartikkelen på Venstres hjemmeside argumenteres det for menneskets frie vilje og innsats skal være styrende for skolevalgsordning for eleven.
Uansett åpner Melby opp for at fylkeskommunen kan eller bør få bestemme hvordan inntaksmodell som passer best for sitt fylke. Det kan derfor være at nærskoleprinsippet kan være aktuelt, eller andre inntaksmodeller som kan virke å ha mer statlig intervensjon i skolevalget, enn det frie skolevalget.
Oppsummering av de politiske argumenter i et positivt- eller negativt frihetsperspektiv
Arbeiderpartiet Høyre Venstre Sosialistisk venstreparti Negativ frihet Oslo AP
bystyreprogram argumenterer for elevers valgfrihet
Egenansvar for eleven. Personlig frihet.
Elevers innsats, ansvar og frie vilje
Ingen tydelige argumenter
Positiv frihet Fritt skolevalg er ufritt for de fleste.
Ønsker
intaksmodeller som sikrer mangfold, mindre segregering
Finansieringsmodellen har svakheter, skaper segregering.
Selvbestemmelse for
fylkeskommunen
Rett til nærskole, inntaksmodell for større mangfold, utjevne forskjeller.
Det kommer tydelig frem at Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderparti, som begge har en sosialistisk idetradisjon, bygger sine meninger og argumenter på positiv frihet, som her blir sett som mulighet til å realisere sine valg og muligheter. Argumentene bærer tydelige preg om en frihet for alle, og at de karaktersvake elevene ikke skal ende opp som tapere. De
argumenterer også tydelig for å sikre frihet til mangfold og mindre frihet. Uansett har Oslo Arbeiderparti et argument for elevers valgfrihet som inntaksmodell for videregående skoler i Oslo.
Det kommer tydelig frem at Høyre, med en konservativ idetradisjon, og Venstre, med en liberal idetradisjon, bygger sine meninger og argumenter på negativ frihet, som her blir sett på som fravær av hindringer for å gjøre det de ønsker, nemlig å velge videregående skole fritt.
Begge partiene snakker om egenansvar, egen innsats og den frie viljen som grunnlaget for inntaksordning til videregående skole. Venstre gir uansett til ordet for selvbestemmelse i fylkeskommunen. Uten å ha kunnskap om hvorfor, kan det tenke seg at tanken er at elever som bor i desentraliserte områder i landet burde få muligheten til å gå på nærskolen, i stedet for å ta transport timevis for å komme seg inn på en skole, da de kanskje ikke hadde
karakterer nok til å komme inn på nærskolen.
Litteraturliste
Almendingen, B. (2021). Udir: Fritt skolevalg skal kun gjelde studiespesialiserende. I Kommunal Rapport. Hentet 22.03.21 fra https://www.kommunal-rapport.no/videregaaende- skole/udir-fritt-skolevalg-skal-kun-gjelde-studiespesialiserende/129370!/
Arbeiderpartiet. (2021). Karakterbasert opptak – spåkalt «fritt skolevalg». I arbeiderpartiet.no. Hentet 11.04.21 fra
https://www.arbeiderpartiet.no/politikken/karakterbasert-opptak-sakalt-fritt-skolevalg/
Balas, G. (1995). God skole for alle og fritt skolevalg. I Aftenposten. Hentet 11.04.21 fra https://www.nb.no/items/1302328c071e1becdba6ecbb5fac5809?page=6&searchText=fritt%2 0skolevalg
Berlin, I. (1961). Frihetens grenser. Cappelen: Oslo.
Bjordal, I. (2016). Markedsretting i en urban norsk skolekontekst – Et sosialt
rettferdighetsperspektiv. Doktorgradsavhandling, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU: November 2016.
Helle, I. (2020). Skolevalg – frihet til eleven. I Venstre.no. Hentet 24.03.21 fra https://www.venstre.no/artikkel/2020/11/24/skolevalg-frihet-til-eleven/
Høyre. (2021). Utkast til høyres stortingsvalgprogram 2021-2025: Vi tror på Norge. Hentet 06.04.21 fra https://hoyre.no/politikk/partiprogram/forslag-nytt-partiprogram/
Inan, M, K., Lerøen, T, E. (2018). Høyre er garantisten for fritt skolevalg. I Høyre.no. Hentet 06.04.21 fra https://hoyre.no/arkiv/hoyre-er-garantisten-for-fritt-skolevalg/
Kunnskapsdepartementet. (2019). Fritt skolevalg i hele landet (Pressemelding 207). Hentet 28.01.21 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/fritt-skolevalg-i-hele-landet/id2666146/
Lysbakken, A., Thorkildsen, I, M. (2019). Høyres skolepolitikk øker forskjellene. I
dagbladet.no. Hentet 23.03.21 fra https://www.dagbladet.no/kultur/hoyres-skolepolitikk-oker- forskjellene/71521100
Melby, G. (2020). Fritt skolevalg gir elevene mer frihet og større muligheter: Elevene må velge hva de vil i livet og hvor mye de er villige til å jobbe for det. I Utdanningsnytt.no.
Hentet 24.03.21 fra https://www.utdanningsnytt.no/fritt-skolevalg-guri-melby-karakterbasert- inntak/fritt-skolevalg-gir-elevene-mer-frihet-og-storre-muligheter/264099
Oslo Arbeiderparti. (2019). Oslo arbeiderparti bystyreprogram 2019-2023. Hentet 06.04.21 fra
https://res.cloudinary.com/arbeiderpartiet/image/upload/v1/ievv_filestore/ccffec23f4e7454bb bbde8b0753c176121738298d8e14e01b40686130f85ba41
Oslo Høyre (2019). Oslo Høyres Bystyreprogram 2019-2023. I Oslohøyre.no. Hentet 06.04.21 fra https://www.oslohoyre.no/wp-content/uploads/2019/02/Oslo-H%C3%B8yres- bystyreprogam-2019-2023.pdf
Oslo SV. (2019). Valgprogram Oslo SV 2019-2023. I sv.no. Hentet 08.04.21 fra https://www.sv.no/oslo/wp-
content/uploads/sites/2/2019/08/oslosv_valgprogram_2019_web.pdf
Oslo Venstre. (2019). Bystyreprogram 2019-2023: Oslo venstre. I venstre.no. Hentet 06.04.21 fra https://www.venstre.no/assets/Vedtatt-bystyreprogram-Oslo-Venstre-2019-2023.pdf Ruud, M. (2019). Ren stykkprisfinansiering i videregående i Oslo blir historie. I
utdanningsnytt.no Hentet 07.04.21 fra https://www.utdanningsnytt.no/ren-stykkpris- finansiering-i-videregaende-i-oslo-blir-historie/224022
Sosialistisk venstreparti. (2017). Arbeidsprogram: Innledning. Hentet 23.03.21 fra https://www.sv.no/arbeidsprogram/
Sosialistisk venstreparti. (2017-2021). Arbeidsprogram: Oppvekst og kunnskap. 2017-2021.
Hentet 25.02.21 fra https://www.sv.no/arbeidsprogram/oppvekst-og-kunnskap/
Sosialistisk Venstreparti (2021). Politikken. I sv.no Hentet 11.04.21 fra https://www.sv.no/politikken/
Svendsen, L, F. (2019). Berlin Isaiah – forfatterskapet. I Civita.no Hentet 11.04.21 fra https://www.civita.no/politisk-bokhylle/berlin-isaiah-forfatterskapet
Utdanningsdirektoratet (2014). Nærskoleprinsippet og skolegretsgrenser. Hentet 22.03.21 fra https://www.udir.no/regelverkstolkninger/opplaring/Narskole-og-
skolekretsgrenser/Narskoleprinsippet-og-skolekretsgrenser/
Venstre. (2021). Om Venstre. I Venstre.no. Hentet 24.03.21 fra https://www.venstre.no/om/
Wolden, G. (2016). Markedsretting gir A- og B-skoler. I forskning.no. Hentet 11.04.21 fra https://forskning.no/innvandring-partner-skole-og-utdanning/markedsretting-gir-a--og-b- skoler/378752
Åm, I, G. (2011). Frihet gjennom fellesskap. I Masterbloggen.no. Hentet 29.04.21 fra https://masterbloggen.no/blog/2011/05/27/frihet-gjennom-fellesskap/
