Satanisk symbolbruk i norsk Black metal-kultur

Satanisk symbolbruk i norsk Black metal-kultur

Kim Forsberg

Masteroppgave i religionsvitenskap

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap

Universitetet i Tromsø Våren 2010

Satanisk symbolbruk i norsk Black metal-kultur

Kim Forsberg

Masteroppgave i religionsvitenskap

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap

Universitetet i Tromsø Våren 2010

FORORD

Å arbeide med en avhandling av en slik størrelse er uten tvil en tøff oppgave. I lys av mine erfaringer er jeg av den oppfatning at det ikke bare handler om å unngå å miste oversikt i andres landskap, være seg teori, metode eller empiriske størrelser. Det handler like mye om å ikke miste oversikt i eget landskap. I løpet av prosessen har jeg støtt på en mengde solide hindringer. Og mange av dem har jeg selv skapt. Men det er disse som har brakt meg videre og gitt meg grunnlag og motivasjon til å utfordre min egen forforståelse, erkjenne at enkelte valg ikke har vært de beste, forkaste mine

konklusjoner og la kildematerialet snakke for seg selv. Noe som forhåpentligvis har resultert i bedre innsikt og forståelse. I etterpåklokskapens sursøte refleksjon innser man at all selvkritikk – og kritikk fra kollegaer og veileder(e) – til syvende og sist har endt i et produkt som er særdeles mye bedre enn det eventuelle resultatet av å støtte seg på startfasens umiddelbare intuisjoner og ambisjoner. Denne avhandlingen har ikke bare vært en dannelsesreise i den akademiske kunsten, men også en reise der personlig refleksjon og kritisk sans har eskalert betraktelig!

Gjennom arbeidet med denne avhandlingen har jeg fått god hjelp av flere personer. Jeg vil takke Håvard Rem for tilgang til hans prosjekt Innfødte skrik lenge før

publikasjonsdato, Roy Kristiansen og Imhotep Magazine for bidrag, O.A.A. / Terratur Possessions for tips, Anders Odden for rabattert billett til et sentralt arrangement, Keith Kahn-Harris for sending me his entire bibliography regarding our common topic, Peter Beste for allowing me to use his exquisite photos as illustrations (even though I decided not to), Asbjørn Dyrendal for litteraturtips og Egil Asprem for litteratur.

De ansatte ved instituttet fortjener en takk, spesielt de som på en eller annen måte har berørt mitt prosjekt, som Peter Jackson, Øyvind ”Prestus Papa” Norderval, Roald Kristiansen og Bjørn Ola Tafjord. Jeg vil rette en stor takk til min tidligere veileder Torjer Andreas Olsen som har vært en hengiven og grensesettende

inspirasjonskilde. Og selvfølgelig en stor takk til min nåværende veileder, den ekstremt kritiske og retningsangivende Siv Ellen Kraft, som gang på gang har korrekturlest og påpekt rom for forbedring. Dine bidrag har helt klart vært avgjørende for denne avhandlingen!

Jeg vil takke mine masterkollegaer Einar, Andreas, Astrid, Njål, Thomas, og den sjeldent tilstedeværende ultrabohemen Sturla, m.fl., som på mange måter har bidratt til dette prosjektet gjennom gode diskusjoner, kritiske bemerkninger og god

pauseunderholdning. Min lesesalskollega Monica er selvfølgelig også inkludert! Jeg har på ingen måte glemt min største mot- og støttespiller: Bauta-Brynjar, den største av dem alle! Marit har også vært en konstruktiv støttespiller. Takk til dere alle!

Min gode venn arkeolog Johan E. Arntzen, som har vært en særdeles god diskusjonspartner og som har bidratt med teknisk hjelp ved flere anledninger, fortjener en kjempestor takk! Johan og Knut Eilertsen skal i tillegg applauderes for at de stilte opp som ”informanter” til prøveintervjuene jeg foretok i forbindelse med utforming av intervjuguide til feltarbeidet.

Sist, men ikke minst vil jeg takke mine kjære foreldre som har bidratt med støtte, gode søndagsmiddager og finansielle bidrag! Mine største helter!!!

Kim Forsberg Tromsø, mai 2010

INNHOLDSFORTEGNELSE

FORORD ... iii

INNHOLDSFORTEGNELSE... 1

1. INNLEDNING ... 1

2. HISTORISK BESKRIVELSE OG FORSKNINGSHISTORIKK ... 3

2.1 Black metal – en historisk linje ... 3

2.2 Forskningshistorikk ... 7

3. EMPIRI OG METODE ... 13

3.1 Kildemateriale ... 13

3.2 Empirisk format – fanziner og webziner ... 15

3.3 Egeninnsamlet data... 18

3.4 Sangtekster... 19

3.5 Feltet og metodisk tilnærming til feltet ... 20

3.6 Praktiske valg og utvelgelse av informanter... 22

3.7 Rollebevissthet, personlig perspektiv og etiske betraktninger ... 23

3.8 Metodisk tilnærming til fanzine-/webzine-intervjuer og sangtekster... 25

4. SATANISME, INDIVIDORIENTERING OG ANTIKONVENSJONALISME ... 27

4.1 Satanisme – kategoriseringer... 27

4.2 Teoretisk perspektiv – okkultur... 31

4.3 Fiendekonstruksjon av kristendommen og samfunnet ... 33

4.4 LaVey-satanisme og BM-kultur – paralleller... 34

4.5 Individorientering – å skrive sin egen sataniske bibel... 40

4.6 Tradisjon og innovasjon – konvensjonspreget antikonvensjonalisme ... 45

4.7 Okkulturelle trekk ved symbolbruken blant BM-aktører ... 51

4.8 Oppsummering ... 57

5. SATANISK SYMBOLBRUK OG INDIVIDUELL KONSTRUKSJON AV RELIGIØSE PERSPEKTIVER... 59

5.1 Religiøse narrativer og symbolsk antagonisme ... 60

5.2 Motsand mot sivilisasjonen – skogen og mørkemaktene ... 65

5.3 Religiøs antireligiøsitet? ... 69

5.4 Krigen mot kristendommen ... 70

5.5 Symbolsynkretisme og eklektisisme ... 73

5.6 Okkultur... 75

5.7 Sammenblanding og synonymisering av sataniske og norrøne elementer ... 75

5.8 Forholdet mellom musikk og konsept ... 78

5.9 Individuell religionskonstruksjon – okkulturell bricolage... 84

5.10 Oppsummering ... 87

6. KULTURELLE NØKKELSYMBOLER OG DIALOGISK IDENTITETSKONSTRUKSJON ... 89

6.1 Kulturelle nøkkelsymboler – oppnedkorset som oppsummerende symbol... 89

6.2 Dialogisk identitetskonstruksjon – individuell identitet og anerkjennelse... 92

6.3 Identitet og autentisitet – forholdet mellom undergrunn og mainstream ... 97

6.4 Kontroversialitet og provokasjon ... 99

6.5 Bevisst provokativ symbolbruk – refleksiv antirefleksivitet blant BM-aktører 102 6.6 Dialogisk identitetskonstruksjon mellom undergrunn og mainstream…? ... 103

7. AVSLUTNING ... 105

APPENDIKS ... 111

LITTERATURLISTE... 112

KILDEMATERALE ... 117

1. INNLEDNING

Temaet for denne avhandlingen er satanisk symbolbruk innenfor en av vår samtids kanskje mest kontroversielle bevegelser, nemlig Black metal-kultur.¹ Norsk BM regnes gjerne som den autentiske (jf. Mørk 2002, Bossius 2003, Jakhelln 2003, Søderlind 2008), og jeg har derav valgt norsk BM-kultur som hovedfokus for min undersøkelse.

Det er dessuten denne jeg har mest kjennskap til, samt at jeg selv er norsk. Selv om jeg hovedsakelig forholder meg til norsk BM-kultur vil enkelte sideblikk til Sverige være aktuelt, da band som Marduk og Dark Funeral, m.fl. også er å betrakte som

toneangivende aktører fra BM-scenens tidlige historie og fram mot vår samtid. Svensk BM-kultur er dessuten aktuell i lys av Bossius’ forskning på området (Bossius 2003).

Hovedmålsetningen i denne avhandlingen er å undersøke symbolbruk innenfor norsk Black metal-kultur, med særlig fokus på satanisk/antikristen symbolbruk.

Kildemessig baserer jeg meg på sangtekster, musikalske uttrykk, intervjuer (egne og fanzine-/webzine-intervjuer), samt deltakende observasjon ved feltarbeid. Jeg har valgt å dele analysen inn i tre deler/hovedkapitler med forskjellig fokus. Det teoretiske perspektivet jeg benytter som analytisk verktøy i de første to analysedelene er Christopher Partrigdes teori om occulture, eller okkultur (Partridge 2004).

I første analysedel fokuserer jeg på den sataniske symbolbruken og ”satanisme”² i BM-kultur, og vil forsøke å se dette i lys av moderne satanisme, og da særlig

grunnleggende linjer som representert ved LaVey-satanisme. Målsetningen er å

undersøke om det eksisterer paralleller mellom symbolervervelse- og anvendelse, samt ideologiske hovedlinjer mellom BM-kultur og LaVey-satanisme. Jeg har i denne sammenheng valgt å fokusere på bruken av Satan som symbol for motstand mot kristendom, samt individorientering og antikonvensjonalisme. Videre vil jeg

argumentere for at den religiøse symbolbruken (og enkelte aktørers betraktning av den) preges av en slags søkermentalitet, samt hvordan grenseoverskridende subkulturell kapital kan være et viktig element i måten religiøs symbolbruk utvikles blant BM- aktører (Kahn-Harris 2007).

I andre analysedel vil jeg ta for meg enkelte sangtekster fra BM-band som benytter sataniske konsepter i sine uttrykk. Jeg vil med utgangspunkt i tekstene

1 Heretter forkortet som BM-kultur, og Black metal som BM. (BM blir også kalt svartmetall, jf. Rem 2010:12-13).

2 ”Satanisme” i anførselstegn: et forhold jeg vil belyse videre i avhandlingen.

analysere hvordan sataniske symboler og annen religiøs terminologi framtrer. Flere av tekstene vil bli supplert med fanzie/webzine-intervjuer der de aktuelle aktørene uttaler seg om sitt sataniske konsept, og/eller satanisme / religøse temaer (som f.eks.

okkultisme). Norrøn mytologi og norrøne elementer inngår også i BM-uttrykket, og jeg vil analysere hvordan sammenblanding og synonymisering av religiøse symboler forekommer blant enkelte BM-aktører. Dette knytter jeg opp mot symbolinverteringer og symbolsynkretisme. Jeg vil videre se på hvordan okkulturell bricolage kan være et utgangspunkt for enkelte BM-aktørers individuelle religionskonstruksjon i lys av forholdet mellom musikk og konsept.

I siste analysedel vil jeg så på et av de mest brukte og karakteristiske symbolene i BM-kultur, som er oppnedkorset / det inverterte kristne korset. Jeg vil benytte Sherry B. Ortners teori om oppsummerende symboler for å undersøke hvilke perspektiver oppnedkorset kan sies å oppsummere (Ortner [1973] 2002). Videre vil jeg se på hvorvidt antikonform symbolbruk blant BM-aktører kan betraktes som en dialogisk identitetskonstruksjon i lys av forholdet mellom undergrunn og

mainstream/moderkultur. Det teoretiske perspektivet jeg vil benytte for å analysere dette er Charles Taylors teori om anerkjennelsespolitikk (Taylor 1994), og jeg vil se på hvorvidt BM-kultur kan sies å søke anerkjennelse for sin annerledeshet og opposisjon.

2. HISTORISK BESKRIVELSE OG FORSKNINGSHISTORIKK

Her vil jeg først gi en historisk beskrivelse av BM-kultur i Norge. Innledningsvis presenterer jeg en musikalsk genealogi med eksempler på band som har vært viktige for dannelsen av BM som musikksjanger. Dette innebærer band som har vært forløpere med tanke på bruken av mørke/okkulte symboler i musikken. Videre følger en

forskningshistorikk der jeg vil belyse tidligere forskning. I slutten av denne delen vil jeg gi utdypende presentasjoner av Gry B. Mørk og Thomas Bossius’ avhandlinger om BM, to kilder som jeg i stor grad forholder meg til og bygger videre på i denne avhandlingen (Mørk 2002, Bossius 2003).

2.1 Black metal – en historisk linje

Begrepet Black metal stammer fra tittelen på et album av det britiske bandet Venom fra 1982. Bandets sataniske image var hovedsaklig provokative elementer i en noe punkete innpakning, og bandet hadde en mer rock ’n’ roll-aktig musikalsk profil sammenlignet med BM slik den vokste frem i Norge (Jf. Søderlind 2008:24-6). På 80–tallet ble begrepet gjerne brukt om band som Celtic Frost / Hellhammer, Venom og Bathory.³ På et spilleteknisk grunnlag kan man si at flere av disse bandene kanskje lå nærmere sjangeren thrash metal sammenlignet med tradisjonell Death metal og senere norsk BM (jf. Mørk 2002:2).⁴ Drar man linjen lengre tilbake i tid kan ”djevelens musikk” spores

3 Mørk poengterer at Black metal som sjangermessig begrep sannsynligvis var en kategori som ble opprettet på et senere tidspunkt (Mørk 2002:2, fotnote 1). Gylve ”Fenriz / Fenris” Nagell, fra det norske bandet Darkthrone, hevder også at det eksisterer en musikalsk forskjell mellom det Mørk (ibid:2) kaller den første og den andre fasen i sjangerens historie: ”Venom, som det heter, ”coina the phrase” [skapte begrepet] først med å kalle musikken sin […] Black metal, enda det egentlig var litt sånn rock´n roll […] med litt satanisk staffasje og fandenivoldskhet rundt det hele” (NRK Lydverket 2003). Darkthrone (og særlig Mayhem, pluss andre norske band som Burzum, Emperor, Satyricon, m.fl.) regnes som en av norsk BMs mange fedre, og Fenriz forklarer videre hvordan begrepet har forandret seg fra den opprinnelige konteksten: ”[…] Å mane fram en aura rundt bandet som er spesiell og som kan virke okkult, det må vi si var fellesnevneren for Black metal på 80-tallet. Det førte vi videre på 90-tallet, mens musikken ble mer homogen” (NRK Lydverket 2003). Med homogen menes det musikalske og estetiske uttrykket som kom til å definere norsk BM.

4 Vel og merke er definisjonsdebatten et omdiskutert tema da mange vil hevde at man ikke kan definere BM på annet grunnlag enn det sataniske innholdet, mens andre mener man kan skille mellom sjangerne på et musikalsk grunnlag. Dette er noe mine informanter også hadde delte meninger om, og flere nevnte at begge aspektene samtidig var gyldige kriterier for en definisjon. Definisjonen av BM er med andre ord ingen enkel oppgave. Personlig er jeg av den oppfatning at det sataniske innholdet besitter en essensiell rolle i sjangerens framvekst og identitet, men at man også kan skille sjangermessig på grunnlag av spilletekniske aspekter i lys av elementer som vokalbruk, trommearrangering, gitar-riff, låtstruktur og komposisjon. Mørk kommenterer også dette, og kategoriserer ikke-satanisk (norrøn) BM som BM da ”De lar seg forankre innenfor Black metalscenen, særlig med hensyn til det musikalske, men til dels også når

til bluesen ved Robert Johnson og rocken i form av artister som Elvis Presley og The Beatles. Riktignok var dette en mytepreget framstilling og ikke noe musikerne selv forfektet (Sørdelind 2008:21ff), men snarere et resultat av samtidens

foreldregenerasjoner og deres syn på de musikalske nyskapningene. Flørtingen med det okkulte og det sataniske kom fra flere av rockens pionerer fra 1960–70-tallet gjennom band som Black Sabbath, Led Zeppelin, The Rolling Stones, samt de mindre kjente Black Widow og Coven. Tematikken ble benyttet i en ytterligere provoserende manér der Heavy- og Thrash metal-band som Celtic Frost/ Hellhammer, Venom, Bathory og Mercyful Fate/King Diamond kombinerte dette med en voldsom utsmykning i form av nagler og skinnklær.⁵ Også såkalt corpse paint, eller liksminke, stammer fra flere av disse⁶, et uttrykk det norske bandet Mayhem videreførte og som ble tradisjon i norsk BM-kultur (Søderlind 2008:26). Supplert med effekter som sorte

klær/skinnbukser/kapper, nagler, patronbelter, middelaldervåpen, og personlige pseudonymer var BM-uniformeringen komplett.⁷

Innenfor norsk BM har særlig bandet Mayhem vært viktig for sjangerens utvikling. Hovedmannen bak bandet, og den første ”BM-institusjonen” i form av platebutikken Helvete, var Øystein ”Euronymous” Aarseth, som gjerne betraktes som

”black metal scenens første og fremste ideolog” (Jakhelln 2003:34).⁸ Det musikalske uttrykket som manifesterte seg på de toneangivende Mayhem-utgivelsene ”Deathcrush”

(1987) og ”De Mysteriis Dom Sathanas” (1994) ble stående som grunnmuren i BM,

det gjelder image og mentalitet (Mørk 2002:5-6, samt note 14 side 5). Dette er en oppfatning jeg deler, noe jeg også vil kommentere med tanke på norrøn BMs konstruksjon av kristendommen som fiendebilde.

5 Andre band som har vært aktive i den tidlige fasen kan nevnes: Possessed, Sodom, Destruction, Slayer, Root, Sarcofago, Tormentor, etc.

6 En sentral person innen norsk BM-kultur, Jon ”Metalion” Kristiansen (mannen bak Slayer Magazine), peker på den tidligere Mayhem-vokalisten ”Dead” og hans tidlige bruk av liksminke, og kommenterer videre liksminkens røtter på følgende vis: ”It is impossible to say for sure where corpse paint came from.

Some would say the obvious things like Kiss and Alice Cooper, while others would claim that it came from those cannibal horror movies” (Kristiansen 2008).

7 J.R.R. Tolkiens fantasy-roman Ringenes Herre har gitt navn til mange band (som Burzum og Gorgoroth) og individer/artistnavn/pseudonymer (som ”Shagrath” og ”Count Grishnackh”).

Pseudonymer varierer tematisk og kan innbefatte alt fra gudenavn og mytologiske figurer (”Ares” i bandet Aeternus, ”Fenris” i Darkthrone, ”Satyr” i Satyricon, ”Silenoz” i Dimmu Borgir) til mørke og okkulte navn (”Nocturno Culto” fra Darkthrone, ”Infernus”, ”Tormentor” og ”Pest” fra Gorgoroth), samt også naturkrefter/naturforhold (”Frost” fra Satyricon, ”Nattefrost” og ”Nordavind” fra Carpathian Forest,

”Hoest” [Høst] fra Taake).

8 Mørk nevner at noen av hennes informanter pekte på Helvete som et naturlig samlingspunkt for spredning av Aarseths og andre prominente skikkelsers musikalske og ideologiske visjoner (Mørk 2002:3, se også Kristiansen 2008). Videre synliggjør Mørk de viktigste bandene i den norske scenens oppstartsfase i form av Mayhem, Darkthrone, Immortal og Burzum, samt en rekke andre band (se note 10, side 4), (Mørk 2002:3-4).

både i ideologisk⁹ og musikalsk¹⁰ henseende. Varg ”Count Grishnackh”¹¹ Vikernes var på et tidspunkt også medlem i bandet, og hadde samtidig enmannsbandet Burzum.

Aarseths plateselskap Deathlike Silence Productions ga ut flere Burzum-album, men dette samarbeidet endte som kjent med at Vikernes drepte Aarseth i 1993.¹² I

kombinasjon med rundt 50 kirkebranner og enda et drap (jf. forrige note), ble miljøet sterkt profilert i media. At BM-aktører leflet med kontroversielle symboler og tekster som omfatter krig, hat, tortur, vold, nasjonalsosialisme, satanisme og død underbygget naturlig nok det negative fokuset slik det ble fremstilt i media (Jakhelln 2003). Også tidligere Mayhem-vokalist Per (Pelle) ”Dead” Ohlins makabre selvmord¹³ (i 1991) og omstendighetene rundt dette ble gjenstand for kontroverser.¹⁴

Både når det gjaldt musikken og livsstilen ble satanisme betraktet som det konstituerende elementet for aktørene. Dette var et produkt av Aarseths visjoner med BM, for ”dersom man skulle spille svartmetall måtte man være satanist” (Søderlind 2008:28), en form for satanisme som innebar inverteringer av kristne symboler og verdier. Organiserte satanistiske religioner som Anton Szandor LaVeys Church of Satan ble på lik linje med andre organiserte religioner betraktet som verdiløse, og derav

gjenstand for opposisjon.¹⁵ Satanisme i BM-kultur var med andre ord ikke i organisert form. Tvert i mot handlet det bokstavelig talt om å være ond og dyrke det onde.

9 ”den opprinnelige ideologien til Euronymous, som forkynte at black metal skulle være ond, mørk og underground. Øystein Aarseths visjon er fortsatt normgivende, som et kompass for hva som skaper ekte black metal. Han ville at folk skulle frykte musikken, at svartmetallmusikken skulle forbeholdes sin egen snevre krets” (Jakhelln 2003:37). Denne ideologien og verdisynet skisseres rikelig i tidligere BM-musiker Erlend Erichsens roman Nasjonalsatanisten (2005), der hat, individorientering, sosial isolasjon og opposisjon mot samfunnet generelt beskrives som idealer for BM-individet.

10 Selv om Mayhem regnes som norsk BMs stamfar, poengterer Mørk at hennes informanter identifiserte Darkthrones album ”A Blaze in the Northern Sky” (1991) som toneangivende for det musikalske uttrykket (Mørk 2002:3-4). Kristiansen nevner også denne utgivelsen som essensiell (Kristiansen 2008).

11 Eller ”Greven”, som mediene valgte å kalle ham, som åpenbart emanerer fra ”Count” (Grishnackh).

12 Snorre Ruch ble også dømt for medvirkning til drapet. Enkelte hevder bakgrunnen for dette var økonomiske uenigheter og rivalisering om BM-miljøets høysete (Jakhelln 2003:34, Sørensen 2006:84).

Flere andre BM-musikere er dømt for grove forbrytelser som kirkebrenning, deriblant Varg Vikernes, Jørn Inge Tunsberg, Tomas “Samoth” Thormodsæter Haugen, samt Bård “Faust” Eithun som er dømt for drap.

13 Ohlin hadde kuttet pulsårene på begge armene, og deretter skutt seg selv i hodet. Bildet av det

maltrakterte liket prydet coveret på en Mayhem-bootleg ved navn ”Dawn of the Black Hearts” (Faksimile:

Moynihan og Søderlind 1998:61). Bildet ble tatt av bandkollega Øystein Aarseth, som benyttet anledningen til å gi miljøet en makaber og mytepreget fremstilling (ibid:60).

14 I senere tid (2006) har også den drapsdømte BM-musikeren Jon Nödtveidt (fra det svenske bandet Dissection) fått oppmerksomhet for sitt rituallignende selvmord, men dette vakte relativt liten oppsikt i Norge i sammenligning med overskriftene på nittitallet (jf. VG NETT, 19.08.2006: ”Drapsdømt metal- stjerne funnet død” (http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=127097)).

15 Se Mørk 2002:87, faksimile av en utgivelse fra Aarseths plateselskap: på bildet er LaVey innrammet av en sirkel med en strek over på midten, altså en slags anti-LaVey proklamasjon. Det som kanskje kan

Til tross for at BM i all hovedsak kan betraktes som kunst i form av musikk supplert med en voldsom estetikk, var det også enkelte ekstreme perspektiver som tidlig var sentrale på det ideologiske planet. BM var ikke bare en musikkstil, men også en livsstil for de involverte. Miljøet var undergrunnsorientert og utilgjengelig, en krets for de innvidde som fulgte strenge kriterier for medlemskap gjennom riktige holdninger og uniformering.¹⁶ Aktørene skulle være onde og hadde en symbolbruk som markerte sterk motstand mot kristendommen.¹⁷ Individet sto alene og skulle ikke følge noen form for flokkmentalitet. De kollektive verdiene som ble invertert var gjerne nestekjærlighet og medmenneskelighet, i kombinasjon med ønsket om å spre frykt og markere avstand mot mannen i gata, som ble betraktet som underlagt den kristne kulturarv.¹⁸

Den kontroversielle symbolbruken var ikke bare et resultat av verdiinverteringer, men også av aktørenes ”verdiløshet”, ofte representert gjennom relasjoner til Nietzsches filosofiske perspektiver (Jakhelln 2003:35-6).¹⁹ Allmenne normer ble sterkt utfordret gjennom samfunnsfiendtlige holdninger der handlinger som kirkebrenning,

gravskjending og andre ekstremiteter ble målestokken for respektabilitet innad i miljøet.

Slik var det å ”fremkalle ubehag og angst […] svartmetallens negative plikt” (Jakhelln 2003:36), et slags hån mot samfunnets etos.

Den tidligere antikonforme og opposisjonelle atferden har i ettertiden minsket i styrke blant flere aktører, og de kontroversene som pryder medieoppslagene i senere tid har snarere vært preget av enkelte aktørers voldsomme estetiske uttrykk, for eksempel i konsertsammenheng.²⁰ Kontroversielle holdninger og verdisyn eksisterer kanskje fortsatt, men grunnet større fokus på musikken og mindre på den opprinnelige

framstå som noe tvetydig er at BM-ideologien (i den grad man kan snakke om sådan) gjerne besitter flere fellestrekk med LaVey-satanisme i form av individdyrkelse og nihilisme. Dette vil jeg berøre i analysen.

16 Jf. Fenris (i bandet Darkthrone): ”I starten så var vi et musikkpoliti, vi kunne fryse ut band. […] Hvis vi ikke likte noe, så kunne vi bare ha en generell holdning for vi var jævlig få [personer]. Hvis holdningen var at et av de banda sugde, så var det bare sånn at da var det vanskelig for det bandet å komme gjennom”

(NRK Lydverket 2003). Slik er også tanken om en ”ekthetskodeks” tydelig (Mørk 2002:4-5).

17 Som symbolikk og uttrykk i form av oppnedkors, samt at Aarseth hadde trykt opp t-skjorter med påskriften ”DREP DE KRISTNE”, (jf. www.neseblodrecords.com/rareties.php).

18 Når det gjelder skillet mellom BM-kultur og samfunnet, eller ”hverdagslivet”, benyttet aktørene seg ofte av elementer som dødsforherligelse, som gjerne vekket avsky blant den gemene hop: ”I think that by using corpse paint we were getting closer to the essence of death. By looking like a corpse we withdrew further from everyday life, and deeper into our fantasy world” (Kristiansen 2008).

19 Det norske bandet Gorgoroth har ved flere anledninger benyttet elementer fra Nietzsches perspektiver i sitt konsept, noe platetitler som ”Twilight of the Idols” (2003) og ”Destroyer: Or About How to

Philosophize With the Hammer” (1998) kan vitne om.

20 Som for eksempel Trondheimsbandet Celestial Bloodsheds illeluktende sceneopptreden der gamle dyrelik ble benyttet som scenerekvisitter (Stokka, Pål 2008: ”Utested stengt på grunn av likstank”

(http://www.dagbladet.no/2008/12/01/kultur/black_metal/musikk/3886563)). Det hang også kattelik rundt i lokalet, arrangert via kunstneren Erik Tidemann (VG, 30.11.2008:8-9).

ideologiens handlingsmotiverende aspekter, blir BM gjerne betraktet som en profesjonalisert musikksjanger (Jf. Hansen 2001).²¹ I begynnelsen var det et svært lukket miljø med unge mennesker som tøyde grenser ved å trigge hverandre til å utføre handlinger som ble plassert i en målestokk der kredibilitet og ekthetskodeks var

normgivende.²² Disse ungdommene var uten tvil ekstreme, og resultatet var svært kriminelle eskapader som resulterte i et – spesielt i utlandet – mytepreget syn på BM- kultur og de mothegemoniske retningslinjene.

Til tross for at det enda dukker opp en og annen kontrovers tilknyttet BM-kultur, blir det tydeligvis ikke behandlet med samme skepsis som tidligere.²³ Det framstår snarere som om både myndighetene og musikkbransjen behandler BM-kultur med større grad av aksept.²⁴ Grunnlinjen i BM står likevel i relasjon til sitt historiske fundament i form av en ekstrem og opposisjonell ideologi og symbolbruk. Den aksepterte musikkstilen vi kan lese om i landsdekkende medier betinges fortsatt av en dikotomisk forståelse av samfunnet, dog kanskje mer nyansert og gjennomtenkt enn i den tidlige perioden.

2.2 Forskningshistorikk

BM-kultur er i utgangspunktet en ung subkultur og musikksjanger. Sjangeren har eksistert fra det som karakteriseres som den første bølgen, eller fasen, (fra begynnelsen av 1980-tallet) og fram mot vår samtid, en tidsperiode på rundt regnet 25-30 år.

21 Flere aktører har gitt uttrykk for at de ønsker avstand fra fortiden og fokus på musikken, jf. Aftenposten (v/ Harald Fossberg), 30.08.2009: ”Tilbake til mørkets hjerte” (nedlastet fra www.retriever.no). Se også Rem 2010.

22 Se intervjuet med Snorre Ruch angående Bård ”Faust” Eithuns drapshandling og andre BM-aktørers positive reaksjon på slike ekstreme handlinger (Moynihan og Søderlind 1998:128-29). Faust ble dømpt for drapet på en homoseksuell mann, og omtales i fanzinen Slayer (nr. 11, 1998) som ”our favourite slayer of homosexuals” (sitert i Bossius 2003:100).

23 Selv om overskriftene gjerne kontekstualiseres i form av ”Norsk black metal-vokalist drept”

(Dagbladet.no: Thorkildsen, Joachim 2009:

http://www.kjendis.no/2009/05/05/kjendis/black_metal/dodsfall/celestial_bloodshed/6062267/), så fikk ikke hendelsen på langt nær den samme mediestorm som tilsvarende oppslag gjorde på 90-tallet. Vel og merke var det i dette tilfellet, i følge media, snakk om et uhell, og ikke et hevnmotivert eller kaldblodig drap.

24 Selv om objektive plateanmeldelser gjerne tar for seg det musikalske aspektet og ikke det tekstlige innholdet og tematikken som forfektes: ”Denne konflikten mellom form og innhold løses ofte ved at man ignorerer tekstene til fordel for musikken. Anmelderne skriver mest om lyd og lite om ord” (Jakhelln 2003:36). Når tekstene kommenteres kan det dog være i kritiske vendinger. Når det norske bandet Troll slapp sitt album ”Neo Satanic Supremacy” (2010), ble det vurdert av Dagbladets musikkjournalist Torgrim Øyre. Musikken synes å bli behandlet objektivt, men tekstene beskrives på følgende måte:

”barnehagesatanismen som forfektes i de fleste av tekstene her, er så håpløst banal at selv Gamle-Erik ville ha rødmet” (Øyre, Torgrim 2010: “Barnehagesatanisme”:

http://www.dagbladet.no/2010/02/02/kultur/musikkanmeldelser/musikk/anmeldelser/troll/10208133/).

Musikalske og konseptuelle røtter kan som sagt spores lengre tilbake i tid, men BM er et relativt ungt fenomen, noe som naturlig nok innebærer en ung forskningshistorie. Jeg har valgt å begrense forskningshistorikken til kilder som på en eller annen måte berører BM-kultur, og har derav nedtonet en eventuell overgripende subkulturell og moderne satanistisk forskningshistorie.

Historiske fremstillinger av BM-kultur eksisterer både i form av artikler, hovedoppgaver og populærvitenskapelig introduksjonslitteratur. De fleste kildene som på en eller annen måte behandler temaet inneholder en historisk skildring. Michael Moynihan og Didrik Søderlinds bok Lords of Chaos kan betraktes som

introduksjonslitteratur til BM-kultur, og benyttes av de fleste som tar for seg temaet (Moynihan og Søderlind 1998). Søderlind har også publisert en artikkel om BM, med retrospektive kommentarer som bygger videre på arbeidet i Lords of Chaos (Søderlind 2008). Forfatteren Håvard Rem slapp i 2010 boken Innfødte Skrik, der han detaljert tar for seg norsk svartmetalls historie (Rem 2010).²⁵ Gavin Baddeley, journalist og ordinert prest i Church of Satan, tar i boken Lucifer Rising – Sin, devil worship & Rock’n’roll for seg satanismens historie, og har et avsluttende kapittel om rock og metal-musikk med sataniske elementer (Baddeley 2006). Forfatter, musiker og filosofiutdannede Cornelius Jakhelln har publisert en artikkel med en historisk framstilling om BM i tidsskriftet Humanist, og den kontroversielle fortiden kontrasteres da med den

framvoksende kommersialiserings- og profesjonaliseringsprosessen (Jakhelln 2003).²⁶ Det som ofte karakteriserer de akademiske arbeidene som tar for seg BM-kultur (eller Ekstrem metal) er fokuset på religion. Dette innebærer alt fra norrøn religion eller nypaganisme/nyhedendom, og satanisme, enten i form av moderne satanisme eller en mer konkret ”BM-satanisme”. Kategorier som ungdomskultur og ungdomsopprør er også vanlig i denne sammenheng. Litteratur på dette området dekker både stil og

uttrykk, og ser gjerne på underliggende årsakssammenhenger i form av ungdomsopprør,

25 Jeg fikk vel og merke tilgang til Rems bok flere måneder før den ble utgitt (han sendte meg den i PDF- format slik at jeg kunne benytte den som kilde før jeg måtte levere oppgaven). Sideantallet kan derav være forandret i den endelige, publiserte versjonen, og henvisninger kan derav være noe unøyaktige.

26 Den amerikanske fotografen Peter Beste ga ut en omfattende bildesamling med norsk BM-kultur som tema under tittelen True Norwegian Black Metal, med en historisk introduksjon av mannen bak Slayer Magazine, Jon ”Metalion” Krsitiansen (Kugelberg 2008). BM-kultur er også portrettert i både norske og utenlandske populærkulturelle framstillinger som NRK Lydverket (2003), Metal: A Headbanger’s Journey (2005), Once Upon a Time in Norway (2008), og Until the Light Takes Us (2009). Et enkelt youtube-søk (www.youtube.com, søkeord: Black metal / Black metal documentary, eller søk på titlene) resulterer også i flere lignende varianter, riktignok i varierende kvalitet, som f.eks. Det svarte Alvor (1994), Satan rir media (1998), Black metal: A Documentary (2007), True Norwegian Black Metal (2007), Murder Music: A History of Black Metal (2007).

overgangsriter, sosiale omveltninger og lignende. Forskere som har tatt for seg temaer som disse er Anders Holstad Lilleng (2007), Gry B. Mørk (2002), Thomas Bossius (2003), Keith Kahn-Harris²⁷ (2007), Petter Hansen (2001), Sægrov (1996), Røisli (1996), Alvsvåg (1993) Purcell (2003). I forbindelse med satanismepanikken i media i etterkant av kirkebranner og kriminelle handlinger har BM vært et representert tema i forbindelse med mediekonstruksjoner av satanisme, som f.eks. i Dyrendal og Laps artikkel ”Satanism as a News Item in Norway and Denmark” (2008).

Innen subkulturell forskning dukker BM-kultur ofte opp i forbindelse med

”mørkere” subkulturer som vampyr- eller goth-miljøer/temaer, som et ledd i forskning på Heavy metal-kultur, eller for eksempel temaer som demonologi og satanisme i populærkulturelle formater som film, litteratur, musikk, etc. Forskere som har befattet seg med temaer som dette er blant andre Christopher Partridge og Eric Christianson (red.) i antologien The Lure of the Dark Side (Partridge og Christianson 2009), og i denne er det flere artikler som omhandler BM (Se Dyrendal 2009b, Mercer-Taylor 2009). Christopher Partridge fokuserer også i sitt tobindsverk på hvordan den vestlige verden refortrylles gjennom blant annet populærkulturelle interesser for det okkulte og sataniske (Partridge 2004, vol. 1). I den påfølgende boken berører han både vestlig demonologi og satanisme, samt satanisme i Heavy metal-subkulturer (Partridge 2005, vol. 2). En rekke studier berører temaet som et case-study i forskning på subkultur og musikk, og bygger gjerne på tidligere tradisjoner (som forskning på punk-kultur eller Heavy metal-kultur). Eksempler kan være Bennett og Kahn-Harris 2004, Muggleton og Weinzierl 2003, Muggleton 2000, Gelder 2005, og Weinstein 2000.

BM nevnes også hyppig i forskning som angår moderne satanisme, deriblant Gry B. Mørks artikkel”With my Art I am the Fist in the Face of god”: On Old-School

27 Kahn-Harris har publisert en rekke artikler om Extreme metal: Kahn-Harris, K. 2002: “Death Metal and the Limits of Musical Expression”. I: M. Cloonan and R. Garofalo (red) Policing Popular Music.

Philadelphia: Temple University Press. (81-99) - Kahn-Harris, K. 2004: “The 'Failure' of Youth Culture:

Reflexivity, Music and Politics in the Black Metal Scene”, European Journal of Cultural Studies 7 (1):

(95-111). - Kahn-Harris, K. 2002: “’I Hate This Fucking Country’: Dealing with the Global and the Local in the Israeli Extreme Metal Scene”. Critical Studies, 19: Music, Popular Culture, Identities. (133- 151). - Harris, K. 1999: “An Orphaned Land?: Israel and the Global Extreme Metal Scene”. I: K. Harris (red) New Voices in Jewish Thought, Vol. 2. London: Limmud Publications. (1-21). - Harris, K. 2000:

''Roots'?: The Relationship Between the Global and the Local Within the Global Extreme Metal Scene”. I:

Popular Music, 19 (1). (13-30).

Det eksisterer en del forskning som omhandler musikk og subkultur, og da alt fra Heavy metal til Jazz, Reaggea, Rock’n’roll, Black metal, Death, etc. Kahn-Harris har oppført en svært omfattende (17 sider lang) bibliografi gjennom sin forskning på området, en liste jeg fikk ved å kontakte ham via hjemmesiden hans (http://kahn-harris.org). Listen omfatter forskning fra hele verden og inneholder alle tenkelige temaer og vinklinger, men listen er dog alt for omfattende til å en helhetlig gjengivelse i min avhandling.

Black Metal” (Mørk 2009) i antologien Contemporary Religious Satanism (Petersen 2009). Den norske religionshistorikeren Asbjørn Dyrendal har også skrevet om moderne satanisme, og er et eksempel på hvordan satanisme i norsk BM sammenlignes med LaVey-satanisme (Dyrendal 2009b). Lars Munk Sørensen har i sin bok Satanisme et eget kapittel som tar for seg satanisme i BM-kultur i Danmark (Sørensen 2006).

I min avhandling er det særlig to kilder jeg forholder meg til. Følgelig gir jeg en utfyllende beskrivelse av Gry B. Mørks hovedoppgave i religionsvitenskap som

omhandler BMs norrøne orientering i perioden 1992-95 (Mørk 2002), samt Thomas Bossius’ doktorgradsoppgave i musikkvitenskap der han ser på BM- og Trance-kultur som en del av temaet ”ungdom, musikk og religion i senmoderniteten” (Bossius 2003).

Mørks overordnede fokus er å analysere hvordan den norrøne kulturarven uttrykkes gjennom musikken og symbolikken. Hun belyser også hedendommens mytiske status gjennom begrepet millenarisme, der norrøn BM beskrives både som fortids- og fremtidsorientert, perspektiver hun mener kan forenes under begrepet nasjonalromantikk. Mørk tar empirisk utgangspunkt i de norske bandene Darkthrone, Enslaved og særlig Burzum. Videre behandler hun identitetskonstruksjon i BM i lys av Kevin Hetheringtons identitetsperspektiver. Norrøn BM plasseres i en

nypaganistisk/nyhedensk kategori, og hun viser dens kontrære identitetsposisjon i forhold til kristendommen. Det illustreres hvordan det norrøne uttrykkes både i form av høyrevridd etnosentrisme, og som en natur- og verdiorientert historisk kulturarv på en positiv og ikke-diskriminerende måte. Norge har en særstilling i BM, noe som uttrykkes gjennom glorifisering av den norrøne kulturarven. Bruken av det norrøne varierer aktørene imellom, og da både med og uten faktisk kunnskap om den norrøne

tradisjonen. Mørk peker også på at norrøn BM kan ses i lys av samfunnsstrukturelle prosesser som modernitetens framvekst.

Thomas Bossius tar i sin doktorgradsoppgave i musikkvitenskap (utgitt i bokform) for seg hvordan ungdom knytter og skaper religiøse forestillinger til musikk, hvilke funksjoner musikken og religionen besitter, hvordan de anvendes og hvordan de påvirker hverandre (Bossius 2003). Undersøkelsen er rettet mot BM- og Trance-

kultur.²⁸ Hovedfokuset rettes mot den svenske scenen, men den norske scenen og dens historie framstilles som avgjørende og toneangivende for BM-kulturen som sådan.

28 Den delen av boken som konkret omhandler Trance-kultur har jeg valgt å utelate fra presentasjonen, da den ikke berører mitt tema.

Bossius identifiserer religiøse aspekter i BM-kultur, og både moderne satanisme, paganisme, antikristendom og okkultisme nevnes som sentrale bestanddeler. Satanisme blant BM-aktører beskrives som en egen type satanisme, som har klare religiøse

elementer i seg. Bossius mener at musikken og religionen fungerer som

meningsskapende og identitetsstyrkende for aktørene, og ser dette delvis som et ledd i sosiale omveltninger i Sverige på tidlig nittitall. Selv om BM-kulturen omfatter en ekstrem symbolbruk, ideologi og historie, er den på ingen måte en politisk rettet organisasjon. Det absolutt viktigste er musikken, og de religiøse aspektene som omgir musikken betraktes som sentrale. Det ekstreme uttrykket beskrives som symbolikk, og han konkluderer med at både rasismen og satanismen som forfektes i liten grad er ektefølt og reell. Empirisk sett forholder Bossius seg til internett (hjemmesider)-, TV-, radio- og fanzine-intervjuer, intervjuer han selv har foretatt, og sangtekster. Videre analyserer han også selve musikken, tekstene og bilder på cd-utgivelser.

Jeg betrakter Mørks og Bossius’ arbeid som noe av det beste på området, og hovedgrunnen til dette er kombinasjonen av empiriske data som utgangspunkt for analysene. De belyser viktige aspekter ved BM-kultur, og får på en nyansert måte frem hvordan religion og religiøse elementer er å betrakte som sentrale i aktørenes uttrykk.

Begge kildene har på mange måter vært viktige for min kartlegging og forståelse av feltet, og har resultert i at jeg ønsker å bygge videre på deres arbeid. Med dette mener jeg spesielt kombinasjonen av empiriske størrelser som fanzine-intervjuer, egne intervjuer, og sangtekster. Med utgangspunkt i dette ønsker jeg å belyse hvordan de religiøse elementene framtrer i uttrykket, og da med særlig fokus på satanisk

symbolbruk. Det begynner å nærme seg 10 år siden disse undersøkelsene ble foretatt, og derav mener jeg det kan være aktuelt å sammenligne mine undersøkelser med deres.

Selv om jeg betrakter de respektive forfatterne som viktige utgangspunkt for mitt perspektiv, er ikke det ensbetydende med at jeg deler deres synspunkter i enhver kontekst, noe jeg vil synliggjøre i de tilfeller det er aktuelt.

3. EMPIRI OG METODE

Mitt prosjekt består av intervjuer foretatt av personer tilknyttet BM-kultur (fanzine- / webzine-intervjuer), intervjuer fra to dokumentarer i videoformat, egeninnsamlet empiri i form av intervjuer, og sangtekster fra enkelte BM-album. Jeg vil i det følgende gi en beskrivelse av empirien og synliggjøre mine valg med tanke på kriterier for utvelgelse og kategorisering av data. Jeg vil videre beskrive feltarbeidet jeg gjennomførte under infernofestivalen i påsken 2009. Metodene jeg benyttet som tilnærming til feltet, samt valg av metoder, metodebruk i praksis og utvelgelse av informanter vil bli presentert og forklart. Jeg vil også belyse og drøfte etiske betraktninger vedrørende feltarbeidet og min rolle i feltet. Avslutningsvis vil jeg beskrive min metodiske tilnærming til dokumenter (intervjuer foretatt av andre og sangtekster) i form av en kvalitativ innholdsanalyse.

3.1 Kildemateriale²⁹

I mitt arbeid har jeg kommet fram til at det er mest hensiktsmessig å kombinere flere typer empiri. Siktemålet er sådan å kunne benytte flere forskjellige kildevarianter for å synliggjøre hvordan bruken av religiøse symboler framtrer i forskjellige kontekster.

Denne kombinasjonen av empiriske valg er i lys av tidligere forskning på BM-kultur å betrakte som en vanlig framgangsmåte.³⁰ Jeg har som sagt latt meg inspirere av de framgangsmåtene Mørk og Bossius har benyttet i sine prosjekter, i form av en empirisk kombinasjon av både intervjuer (både egne og andres) og sangtekster.³¹

Det empiriske fundamentet i avhandlingen er som følger:

1) Intervjuer i fanziner/webziner foretatt av personer tilknyttet BM-kultur. Jeg forholder meg i størst grad til de norskbaserte fanzinene Nordic Vision

Magazine og Imhotep Magazine, men enkelte andre vil også være representert

29 Se full oversikt over kildematerialet etter litteraturlisten.

30 Kombinasjonen av forskjellige typer data er noe nesten samtlige av de tidligere arbeidene inneholder, dog med enkelte variasjoner. Noe som kan bevitnes i følgende kilder: Mørk (2002), Bossius (2003), Moynihan og Søderlind (1998), Hansen (2001), Sørensen (2006), Kahn-Harris (2007).

31 Ikke bare kan kombinasjonen av forskjellige typer empiri betraktes som vanlig innenfor forskning på BM-kultur, men også generelt i religionsvitenskapelige studier (Gilhus og Mikaelsson 2001:74).

Min begrunnelse for de respektive prosjektenes betydning og relevans er beskrevet i forskningshistorikken.

(som Painkiller Magazine, Sheol Magazine, Nocturnal Cult Webzine, The

Lodge, Scream Magazine³² og Doomsday Testament). Jeg benytter også et intervju med bandet Beastcraft som jeg lastet ned fra bandets hjemmeside.

2) Mine intervjuer. Uformelle intervjuer foretatt under Inferno-festivalen, påsken 2009.

3) Sangtekster – Jeg har valgt ut sangtekster fra enkelte BM-band, hovedsakelig norske, som benytter konsepter med antikristen, satanisk og/eller mørk/okkult tematikk. De aktuelle bandene er Ragnarok, 1349, Ulver, Kaosritual, Urgehal, Gehenna, Marduk samt Beastcraft og Carpathian Forest.

4) Intervjuer fra Mayhem-dokumentaren Once Upon a Time in Norway (AWE 2008), og NRK Lydverket ”Black metal spesial” (2003). ³³

Den primære empirien består med andre ord av fanzine- og webzine-intervjuene, som jeg vil supplere med innhold fra mine intervjuer ved å kommentere hvordan mine informanter forholder seg til de aktuelle temaene. Disse intervjuene er plukket ut i tråd med de hovedlinjene jeg etablerte i intervjuguiden til mine egne intervjuer, slik at diskursene i de forskjellige intervjuene berører samme tema. Da jeg er av den

oppfatning at ideologi og uttrykk ofte er tett knyttet sammen i BM-kultur, benytter jeg meg av sangtekster som ytterligere kildemateriale. Jeg vil forsøke å synliggjøre

ideologiske perspektiver, og se dette i lys av symbolbruken slik den framtrer i uttrykket, altså i sangtekstene.

Samfunnsvitenskapelige analyser betinges som kjent av den postmodernistiske kunnskapsforståelsens relativistiske premiss. I denne sammenheng vil jeg poengtere at BM-kultur som sådan ikke er helt enkel å definere. Både i lys av et pluralistisk

symbolunivers og flere fraksjonsdannelser og derav kontrasterende konvensjoner, ideologier og sjangerdefinisjoner kan det være problematisk å snakke om BM-kultur

32 Scream Magazine er kanskje mer i retning av et magasin enn en fanzine, da den er mye proffere (med tanke på journalistikk og layout) enn de fleste andre.

33 Jeg hadde i utgangspunktet planlagt å analysere visuelle aspekter ved BM-kultur. Derav hadde jeg opprinnelig en ekstra empirisk størrelse, i form av det visuelle uttrykket slik det framtrer på promo-fotoer, f.eks. på albumcover og i tekstheftene, samt observasjonsnotatene fra den deltakende observasjonen jeg foretok under feltarbeidet. Jeg kontaktet i dette henseende den amerikanske fotografen Peter Beste (som har gitt ut en omfattende bildesamling av norsk BM-kultur, se forskningshistorikken), og fikk tillatelse til å benytte samtlige av hans bilder som illustrasjoner i avhandlingen. Etter hvert som avhandlingen eskalerte i volum, og jeg innså at jeg måtte eliminere enkelte ideer, bestemte jeg meg til slutt for å ikke inkludere de visuelle aspektene. Likevel vil jeg i siste analysedel påpeke enkelte visuelle aspekter (som uniformering) som et ledd i beskrivelsen av bruken av mothegemoniske symboler.

som en homogen størrelse.³⁴ De hovedlinjer jeg identifiserer er derav utelukkende basert på den empirien jeg forholder meg til, samt tidligere forskning. Slik tror jeg enkelte fellesnevnere vil være identifiserbare, og at disse kan danne et utgangspunkt for en drøfting rundt utbredte holdninger og konvensjoner.³⁵ Mine empiriske valg er et resultat av ønsket om å belyse problemstillingen fra flere forskjellige vinkler, med varierende nyanser og med utgangspunkt i forskjellige typer data. Målet har vært å finne fram til den empirien som kan gi innsidepreget informasjon, i form av utøvende aktører og individer som identifiserer seg med BM-kultur (som mine informanter).

3.2 Empirisk format – fanziner og webziner

En fanzine er et forumlignende medium i bladform der redaktøren (fanziner er ofte enmannsforetak) gjerne er personlig fan av aktørene som intervjues. Fanziner er som regel hjemmesnekrede og kvaliteten på utgavene kan derav være av hjemmekopiert standard, f.eks. i svart/hvitt (i alle fall på et tidligere stadium). Da fanziner er av

ideologisk karakter er det som regel ikke kapitalorienterte forretningsforetak. Det synes snarere å handle om å spre budskapet og holde seg innenfor et rammeverk av dedikerte tilhørere for en overkommelig pris for begge parter.³⁶ Videre kan fanziner karakteriseres som subjektive. De besitter ofte et innsiderperspektiv i den forstand at redaktører deler både musikalske interesser og holdninger med både intervjuede aktører og andre

34 Det kan eksistere varierende perspektiver mellom forskjellige sjangere, for eksempel NSBM (nasjonalsosialistisk BM) som benytter norrøn mytologi (og/ eller satanisme) som utgangspunkt for raseideologiske konsepter, satanisk BM som ikke befatter seg med norrøne perspektiver, samt norrøn BM som tar avstand fra satanisk BM (Jf. Mørk 2002, Lilleng 2007). Kontrasterende syn kan som sagt også variere mellom de enkelte aktørene, og de forskjellige ”grupperingene” trenger på ingen måte å ha en unison enighet rundt temaer som disse.

35 Når jeg i denne avhandlingen tar for meg BM har jeg valgt å kalle det BM-kultur, og ikke BM-kulturen i bestemt form entall. Dette pga den nevnte sjangerdefinisjons-problematikken, samt at BM-kultur i stor grad framstår som flytende og svært varierende (se f.eks. forrige note). Enkelte aspekter synes å gå igjen blant flere aktører, og ut i fra dette, samt spilletekniske likheter, mener jeg det er legitimt å kunne snakke om BM-kultur.

36 Eksempelvis kan man bevitne en unnskyldning og rettferdiggjøring av prisen i en av de tidligere utgavene av Imhotep Magazine: ”I am sorry for charging $8/50NKR for each copy. The reason for this is simple enough though: the printing costs are extremely high. I promise you that the next issue will be cheaper (hopefully $6/35NKR)” (Imhotep Magazine #3:1). Imhotep Magazine har åpenbart gjennomgått en profesjonalisering da de seneste numrene framstår i både mer profesjonell layout, samt også i farger, noe som er betraktelig dyrere å trykke. Men prisen er fortsatt ganske lav (40-45 kr. pr stk.), noe som viser interessen for musikken og for å spre informasjonen snarere enn å skape kapital. I denne sammenheng sier Redaktør Roy Kristensen følgende: ”I don’t have any copyright on the stuff in Imhotep [fet tekst:

sic.]. Feel free to use anything (ask me if you need anything, as I have every word written on my computer), I won’t consider it a rip-off or anything. I just want to spread the words” (Imhotep #5:48).

BM-kultur har også har tatt steget inn globaliseringsprosessen i form av økt tilgjengelighet gjennom internett. Fanzinen Imhotep har åpenbart utvidet sin virksomhet, og kan i nettutgaven (www.imhotep.no) tilby intervjuer både i tekst- og videoformat.

innenfor BM-kultur. Personlige refleksjoner vedrørende ting som berører de ansvarliges og de intervjuedes hverdagsliv – eller som på en eller annen måte er knyttet til Ekstrem metal- / BM-kultur – er vanlig. Å benytte fanziner/webziner som empirisk grunnlag anser jeg som fruktbart for å identifisere tanker og holdninger som er ment for

likesinnede, altså i et innsideperspektiv, noe Mørk likeledes påpeker (jf. Mørk 2002:22- 23).³⁷ Det som særlig gjør fanziner aktuelt er at det gjerne stilles spørsmål som angår ideologiske aspekter, i tillegg til musikken.³⁸ Med andre ord er en fanzine et forum der aktørene kan uttale seg om livssyn, politiske betraktninger og andre ting som er med på å forme uttrykket og perspektivene i musikken (sangtekstene). En webzine er en

nettbasert fanzine, der intervjuer, konsert- og plateanmeldelser legges ut på nett, samt videoreportasjer fra festivaler (se f.eks. www.imhotep.no).³⁹

Gjennom en mangeårig interesse for musikken har jeg ervervet meg flere fanziner som inneholder aktuelle intervjuer. I forbindelse med denne avhandlingen har jeg kontaktet to interessante kilder, de norske mediene Imhotep Magazine og Nordic Vision Magazine, og ervervet det som var tilgjengelig. Redaktøren i Imhotep har vært så elskverdig å sende meg flere utgaver kostnadsfritt. Nasjonalbiblioteket har også bidratt ved å kopiere opp enkelte utilgjengelige fanziner. Fanziner med begrenset

tilgjengelighet holder gjerne et høyt prisnivå for brukte utgaver. De to nevnte fanzinene ble valgt ut som primærempiri fordi de har vært tilgjengelige siden tidlig/midten av nittitallet, samt at jeg fra før av er i besittelse av flere numre fra begge aktørene. Andre fanziner vil også være representert, men de nevntes bidrag vil utgjøre det største empiriske kvantum av den utvalgte dataen.

Når det gjelder utvelgelse av fanzine-intervjuer har jeg forholdt meg til de hovedlinjene jeg etablerte i intervjuguiden til mine egne intervjuer, slik at diskursene i intervjuene berører samme tema. Mine kriterier for utvelgelse av intervjuer var at de berører temaer som er aktuelle for denne avhandlingens rammeverk, i form av relevante aspekter som ideologiske betraktninger/mentaliteter, satanisme, okkultisme eller andre

37 Landsdekkende medier har ofte har et mer sensasjonspreget fokus der de ekstreme elementene gjerne blir vektlagt i framstillingen. Særlig det som ble skrevet om sjangeren på nittitallet er illustrerende, men også i senere tid kan man ofte bevitne at den kriminelle fortiden nevnes når albumutgivelser får plateanmeldelser i media. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle kontekster, men den historiske linjen blir som sagt ofte poengtert. Ikke minst er det også med tanke på at betraktninger og uttalelser i

undergrunnsbaserte forumer kan framstå som mer ærlig og tidvis mer kontroversielle enn de intervjuer som kommer på trykk i landsdekkende medier.

38 Som regel intervjues et band i forbindelse med en ny utgivelse.

39 For enkelhets skyld vil jeg videre snakke om fanziner (og ikke fanziner og webziner)..

religiøse elementer, samt spørsmål om bandkonsepter og symbolbruk. Når det gjelder tidsramme for intervjuene vil jeg hovedsakelig holde meg til tidsrommet 2000–2010, med enkelte unntak. Unntakene er et resultat av at jeg fant flere aktuelle intervjuer i tidsrommet 1999–2000, og enkelte intervjuer vil derav gå litt utover tidsrammens nedre grense.⁴⁰

Videre vil jeg kort belyse fanziners format og tilgjengelighet. BM-kultur startet som et miljø der hjemmelagde fanziner og kassettopptak var standard medium, og distribusjonen foregikk hovedsakelig ”hånd til hånd” og gjennom brevkorrespondanse.

Budsjettene var i starten begrenset, og opplagenes kvantum ble naturlig nok preget av dette. I årene etter kontroversene har norsk BM-kultur blitt attribuert en noe mytepreget karakter, og gjenstander som stammer fra ”legendariske” personer blir ofte betraktet som ettertraktede samleobjekter. Dette innebærer alt fra gamle utvaskede t-skjorter som har vært brukt av en kjent person, eller førsteopptrykket av en legendarisk

albumutgivelse, en signert albumutgivelse, gamle pamfletter, fanziner, konsertplakater fra ”den gylne tidsalderen”, etc. En aktuell arena for slike artikler er en butikk i Oslo ved navn Neseblod⁴¹, som jeg besøkte i forbindelse med feltarbeidet, i håp om å komme over aktuell empiri.⁴²

Grunnen til at jeg valgte fanziner som primær empiri er at de gjenspeiler innsidepreget informasjon, altså intervjuer av personer tilknyttet BM-kultur foretatt av

40 Enkelte fanziner er ikke oppført med utgivelsesår, og jeg har i disse tilfellene sett på albumene som omtales i fanzinen, og henviser derav til ”sånn ca.” utgivelsesår. En referanse med manglende utgivelsesår kan se slik ut i denne avhandlingen: (Nordic Vision #16, ca. 2000:39-40). I et tilfelle kontaktet jeg redaktøren for å finne ut utgivelsesår, men redaktøren husket ikke når de ble utgitt!

41 http://www.neseblodrecords.com/. I et utdrag fra den nettbaserte bestillingskatalogen til Neseblod Records kan det bevitnes innenfor hvilket rammeverk empirien faktisk befinner seg. Prisen på attraktive produkter, og beskrivelsen av dem, gjenspeiler deres samleverdi: ”…Ancient-"The Cainian Chronicle"

Original Metal Blade, promo: NOK: 699…”, ”..Darkthrone-"A Blaze In The Northern Sky" Original 1st press black disc NOK: 1200...”, samt ”…Darkthrone-"Rehearsal 2001" Rare limited bootleg in cloth bag, NOK: 699”. Også brukte t-skjorter kan være attraktive objekter. Eksempelvis kan følgende info være illustrerende, der det reklameres med at en nøkkelperson (Euronymous) har vært involvert i varens tilblivelse: ”…BURZUM-PRINTED [t-shirt] BY EURONYMOUS FRONT COVER OF FIRST ALBUM (SLEEVES ARE CUT OFF), NOK: BUD/BID…”. For den rette samleren (gjerne utenlandske fans) kan denne være verdt mye penger. Andre t-skjorter som karakteriseres som rariteter, være seg brukte eller nye, kan variere i pris fra 350-500 kr (og dyrere i enkelte tilfeller). Standardprisen for en ny t- skjorte i en slik butikk (og lignende butikker) er vanligvis mellom 150-200 kroner, noe som kan vitne om at når salgsobjektets ”status” stiger, så stiger også prisen. For eksempel kan følgende vare illustrere at et salgsobjekt stiger i verdi ikke bare hvis det er gammelt og vanskelig å få tak i, men også hvis den er signert av bandmedlemmene: ”…Darkthrone-"Total Death" signed N.Culto+Fenriz NOK: 550…”. Varer fra Aarseths platebutikk Helvete anses som samleobjekter: ”Butikken var rik på produkter som i dag får samlere til å sikle, syvtommere og demokassetter fra den gang unge og ukjente band som Satyricon, Burzum, Mayhem og Nihilist [Entombed][…]” (Jakhelln 2003:34).

42 Enkelte fanziner var tilgjengelig for en overkommelig pris, mens for eksempel utgivelser fra tidlig nittitall (som gjerne eksisterer i et svært begrenset opplag, og som ikke trykkes lengre) lå på et høyt prisnivå.

personer tilknyttet BM-kultur, med en tilsiktet leserskare tilknyttet BM-kultur. Dette berører slik fanzine-materialets representativitet (Grønmo 2004:190). Jeg betrakter fanziner som et godt empirisk utgangspunkt fordi de mer eller mindre utelukkende gjenspeiler emiske perspektiver.

Fanzine- og webzine-intervjuene jeg har benyttet i avhandlingen omfatter følgende band: Darkthrone, Taake, Beastcraft, Carpathian Forest, Orcustus, Marduk, Gorgoroth, Kaosritual, Celestial Bloodshed, Ragnarok, 1349, Eljudner, Satyricon, Gehenna, Dark Funeral, Mayhem, Limbonic Art og Urgehal. Jeg benytter vel og merke intervjuer med enkelte band i større grad enn andre.⁴³

3.3 Egeninnsamlet data

Den egeninnsamlede empirien består av et feltarbeid jeg foretok i forbindelse med Infernofestivalen, påsken 2009. Inferno er en ”Ekstrem metal”-festival som går over 4 dager med totalt 40-50 band. BM er en hyppig representert musikksjanger ved

festivalen, og jeg betrakter derav konteksten som aktuell både med tanke på utøvende aktører og festivaldeltakere. Min metodiske tilnærming til feltet var uformelle intervjuer og deltakende observasjon.⁴⁴ Resultatet av feltarbeidet ble 7 intervjuer, med totalt 9 personer. Intervjuene er av kvalitativ karakter, men ingen direkte sitater vil bli brukt, da mine metodevalg resulterte i notatform (til fordel for opptak).⁴⁵ Under festivalen

intervjuet jeg flere festivaldeltakere. Et av disse intervjuene var et panelintervju der to sentrale aktører ble intervjuet av en journalist. ⁴⁶ En tredje aktør (som i tillegg var konferanseansvarlig) svarte også på noen få spørsmål.⁴⁷ Informantenes betraktninger vil

43 Jeg vil påpeke at i de kontekster jeg omtaler aktører med fullt navn i tillegg til pseudonymer, kan jeg ikke garantere at disse navnene er hundre prosent riktige. For å innhente informasjon om aktørenes navn har jeg benyttet brukerbaserte nettsteder (se litteraturliste), og har heller ikke i alle tilfeller funnet fullt navn på alle aktørene.

44 Både uformell intervjuing og deltakende observasjon vil bli presentert i metodedelen.

45 Et valg jeg vil grunngi i metodedelen.

46 Dette var et offentlig intervju for deltakere på musikkonferansen som ble arrangert av festivalen.

Konferansearrangøren ble på forhånd informert om mitt feltarbeid. Spørsmålene som ble stilt under intervjuet var til min fordel i stor grad svært aktuelle i lys av intervjuguiden.

47Når det gjelder aktørene fra panelintervjuet har jeg valgt å anonymisere dem. Jeg har derav også valgt å inkludere dem i samlekategorien ”informanter” (selv om de ikke er intervjuet av meg) for slik å samle uttalelser som ble innhentet under feltarbeidet. Aktørene fra panelintervjuet har dog ikke samme kildemessige status som mine intervjuer ettersom jeg ikke har intervjuet dem, men siden jeg har

anonymisert samtlige har jeg for enkelthets skyld valgt å henvise til dem som ”informanter” til fordel for å skille mellom ”mine informanter” og ”aktørene i panelintervjuet” i teksten. Etter flere forsøk på å forenkle dette forholdet har jeg kommet fram til at dette er den mest pragmatiske og plassbesparende løsningen. Et av mine intervjuer ble vel og merke gjort via e-mail, da informanten under intervjuet på festivalen mente han ikke klarte å svare godt nok på spørsmålene grunnet alkoholkonsum, og vi ble enige

bli benyttet til å supplere den primære empirien. Dette innebærer at jeg vil kommentere hvordan informantene betraktet de utvalgte temaene, og hvordan deres syn bekrefter eller kontrasterer det skriftlige primærkildematerialet.

3.4 Sangtekster

I tillegg til intervjuene har jeg også valgt ut sangtekster (eller utdrag fra sangtekster) som en del av det empiriske grunnlaget. Med tanke på at den nevnte definisjonsdebatten ofte omhandler kriterier som satanisk konsept eller tekstlig innhold, mener jeg at

sangtekster kan betraktes som viktige konseptuelle markører. Tekstene formidler det

”ideologiske” innholdet i musikken og kan derav betraktes som en essensiell del av uttrykket.

Blant norske bande har jeg valgt ut tekster og tekstutdrag fra Ragnarok, 1349, Ulver, Kaosritual, Urgehal, Gehenna samt Beastcraft og Carpathian Forest.⁴⁸ Jeg har i tillegg inkludert en tekst av det svenske bandet Marduk. Når det gjelder tekstutvalg har ett kriterium vært at tekstene på en eller annen måte preges av et religiøst betont

innhold, være seg et satanisk, okkult eller antikristent/religionskritisk budskap. Dette viste seg å være en overkommelig oppgave da mye av tekstmaterialet blant BM-band inneholder slike temaer. Videre har jeg valgt å tidsbegrense tekstutvalget til perioden 2000-2010, altså til perioden etter kommersialiserings- og

profesjonaliseringsprosessen⁴⁹ for alvor hadde begynt å prege BM-kultur. Enkelte tekster befinner seg dog utenfor denne tidsrammen, noe jeg vil begrunne i de aktuelle tilfellene. Et annet kriterium ved tekstutvalget er at jeg har valgt å forholde meg til såkalte old school-orienterte band. Grunnen til dette er at jeg i mine tekstgranskninger har kommet fram til at undergrunns- og old school-orienterte band ofte har mer direkte aggressive, antagonistiske og kontroversielle tekster enn kommersielle band.⁵⁰

om at han kunne svare via e-mail noen dager senere. Intervjuet var basert på samme intervjuguide som ble benyttet i de øvrige intervjuene. Da informanten åpenbart fikk mer tid til å reflektere over

spørsmålene, resulterte dette i at enkelte svar ble noe mer utfyllende enn i de øvrige intervjuene, mens andre svar ble noe kortere da jeg ikke hadde mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål.

48 Tekstene fra de to sistnevnte bandene vil ikke bli analysert på samme måte som de øvrige, men vil bli dratt fram som eksempler på inverteringer av kristen terminologi og symbolikk.

49 jf. Hansen 2001, Jakhelln 2003, Søderlind 2008.

50 Old school-orienterte band: Band som gjerne har uttalte negative betraktninger rundt kommersialisering og ”hverdagsliggjøring” av BM, og som ofte hevder at BM må være satanisk. Band som disse spiller ofte en mer primitiv form av BM, som står i relasjon til det musikalske uttrykket som preget Norge tidlig på 90-tallet. Dog tror jeg kanskje enkelte personer tilknyttet BM-kultur vil hevde at noen av disse bandene ikke egentlig er å betrakte som undergrunnband da de er kjente band innenfor BM-kultur. Dette betinges

Når det gjelder analysen av det tekstlige innholdet vil jeg også se på fanzine- intervjuer med aktører fra de respektive bandene, der de får spørsmål om temaet satanisme eller sangtekstene/konseptet. Således har jeg valgt ut band som har grei mediedekning i ”undergrunnen”, men lite i offentlige medier. Jeg har også valgt ut flere forskjellige typer BM-tekster, for å synliggjøre hvordan enkelte grunntemaer – som satanisme, antikristendom, okkultisme, mørke, destruktivitet – kan fremstå i forskjellige språkdrakter og konsepter.

3.5 Feltet og metodisk tilnærming til feltet

I forbindelse med denne avhandlingen har jeg planlagt og gjennomført et 4 dager langt feltarbeid. Den aktuelle arenaen for mitt feltarbeid var Norges største

ekstremmetalfestival, Infernofestivalen, som foregår på Rockefeller/John Dee i Oslo hver påske.⁵¹ I løpet av festivalen var det konserter med mellom 40 og 50 band, det var aktører, fans og distributører fra både inn- og utland til stede. Det var salgsboder fra forskjellige butikker og plateselskap, der mye av den aktuelle symbolbruken kunne bevitnes. Mitt hovedfokus var de øvrige festivaldeltakerne, de utøvende aktørene og den symbolbruken som ble benyttet av disse.

Min metodiske tilnærming til feltet var en kombinasjon, eller

metodetriangulering (Grønmo 2004:55-6), av deltakende observasjon og uformell intervjuing.⁵² Metodetrianguleringen ble benyttet for å belyse forholdet mellom det jeg observerte og det informantene uttrykte i intervjukontekst, altså uttrykk og innhold (jf.

Fonneland 2006:224-225). De utvalgte metodene var et naturlig verktøy da jeg anser dem som de mest fruktbare for den aktuelle konteksten, samt at de kan betraktes som vanlige samfunns- og religionsvitenskapelige metoder. Deltakende observasjon (Grønmo 2004:141ff) er en metode der feltarbeideren både deltar i den kulturen/feltet som studeres, og observerer det som foregår. Metoden består videre av 3 typer

feltnotater: observasjonsnotater, analytiske notater, og metodologiske notater

(ibid:148ff). Disse innebærer henholdsvis 1) de observasjoner som blir gjort i feltet, 2) feltarbeiderens egne tolkninger og refleksjoner rundt observasjonene, 3) refleksjoner

sådan av ”grad av undergrunn”, da det eksisterer mange band som er ”mer undergrunn” enn de jeg har tatt for meg. Mitt bandutvalg henger sammen med tilgjengelighet med tanke på intervjuer, samt at tekstene til disse bandene besitter elementer som faller inn under mitt utvelgelseskriterium (som presentert i teksten).

51 www.infernofestival.net

52 Eller deltakende observasjon i vid betydning (Grønmo 2004:125), som innebærer en kvalitativ metodetriangulering gjennom en kombinasjon med uformell intervjuing.