16. SEPTEMBER 1971 - 57. ÅRGANG

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

37

fi~K{J~ GANG

16. SEPTEMBER 1971 - 57. ÅRGANG

37

A V l N N H O LD ET l D ETT E N R.:

Side

Fiskerilovgivning . . . 675 Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 675 Foreløpige oppgaver oyer fisk om-

satt av Norges Råfisklag pr. 29.

august 1971 . . . 675 Mengde- og verdiutbytte av det

norske fisket jan.-mai 1971 . . . 680 Utførselen av viktige fiskeproduk-

ter jan.-juli 1971 fordelt på land 681

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse;

Fiskeridirektoratet Postboks 185/86

5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgirokonto 69181, eller på bankgirokonto 8301/08/01474 Bergens Kreditbank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 40,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 11. september 1971.

Det var forholdsvis bra driftsforhold unntatt i slutten av uken. l Finnmark gikk fisket en del tilbake i forhold til fore- gående uke, mest for torsk og hyse. l Troms var fisket om- lag som før med mest sei. Sei dominerer også i fangstbilledet for Trøndelag- Nordmøre. Ban.kfisket fra Møre- Vestlandet går sin gang og båtene fra Sogn og Fjordane får nå pent med pigghå på Doggerbank. l den pelagiske sektor var tilgangen på fangst beskjeden. En mindre mengde makrell og hestema- krell ble landet til mel og olje fra farvann nord for 59°N.

Nordsjøsilden er fredet. På kysten taes det en del feitsild på Helgeland og i Trøndelag. På sørøstkysten er det bra med fjordsild.

Fisk m. v. utenom sild, brisling, øyepål og lodde.

Finnmark: Det mddes om ukefangst på i alt 2 682,6 tonn fisk •og 6,8 tonn reker sammenlignet med 3 822,4 tonn og 7,2 tonn foregående uke. I frsket deltok det 699 båter, hvorav 29 trålere, 640 motorfarkoster og 30 åpne båter med bes·etning på 2 121 mann. Uken før deltok i alt 758 fadcoster med 2 353 mann. Av ukens fiskeparti hle 586 tonn tatt med trål, l 022,6 tonn med garn og not,

564,7

tonn med line og 509,3 tonn med snøre. Fangsten furdelte seg slik på fiskesortene: T

¹

orsk 784,6 tonn, hyse 524,0 tonn, sei l 297,1 tonn, brosme 10,6 tonn, kveite 2,8 tonn, flyndre 7, l tonn, steinbit

5

tonn, uer

4,5

tonn og blåkveite 46,9 tonn. Av lever ble det landet 4 70 hl. Det ble produsert 2211 hl tran.

Trmns: L2.ndingene i fy]kets kystkommuner utgj'Orde i henhold til Fiskeriinspektørens oppgave denne uke l 37 5,5 tonn fisk og reke eller

prakt·~sk

talt som u•ken før. Det ble landet 132,2 tonn torsk, l 126,5 tonn sei, 9,1 tonn brosme, 10,7 tonn hyse,

0,5

tonn kveite, 62,1 tonn b'lå!kveite, 8, 7 tonn uer og reke 25,8 tonn, hvorav imidlertid som ·korri- gering fra tidligere 21 tonn.

Andenes: Fisket i uken ble en del redusert av dårlige strøm- og mindre bra værforhold. Det ble landet 53 tonn, hvorav 41 tonn blå:kveite, l O tonn sei og 2 tonn torsk.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det

i uken som endte 4. september landet 770 tonn fisik,

hvorav 48 tonn torsk, 692 tonn •sei, l tonn lyr, 4 tonn

lange, 7 tonn brosme, l tonn hyse, 7 tonn kveite, l tonn

rødspette,

5

tonn uer og 4 tonn annen fisk. Det foregår

fortsatt en del seinotfiske, og i beretningsuken ble det

låssatt fangster på tilsammen 135 tonn og håvet fangster

(ti'! salting) på 40 tonn.

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 11. september 1971.

Anvendt til Fiskesort Meng- Ising og

de frysing Sal- Hen-

Rund

l

Filet ting ging tonn tonn tonn

l

tonn tonn Skrei ... 219 284 1379 10 41016 432 1063 Loddetorsk . 330 554 2152 18 615 7 026 2 761 Annen torsk. ₁₄₁₅₂ 889 1125411 822 187 Hyse ... 17 287 1240 16 012 16 19 Sei ... _{12 973 667} 9 079 2 858 369

Brosme ... ₁₇₅

-

^-

-

¹⁷⁵

Kveite ... _{94 94}

- - -

Blåkveite ... 1089 1089

- -

^-

Flyndre .... _{68 68}

- - -

Uer ... _{491 491}

-

^-

-

Steinbit .... _{667 667}

- - -

Reke ...

5791 579

l - -

=l

Annen fisk .. _{- l}

- -

Her- me- tikk tonn

- - - -

- -

- - - - - - -

I alt 1¹97 413j9 315 !65 370118 154j⁴ 4 5741 -

l

«pr. 12/9-70 110587319 777 177 177110 2761 8 6431 -

l

«pr. 13/9-69 j99 676j7 453 j74 653j 3 775j13 795j -

l

Opp- mal-

ing tonn

- -

-

-

-

-

- - - - - -

-

1 Lever 43378 hl. ² Rogn 2399 hl, hvorav 460 hl saltet, 1939 hl fersk. Tran 4 943 hl. ³ Tran 10 190 hl. Rogn 397 hl, hvorav saltet 358 hl, fersk 39 hl. ⁴ Herav 164 tonn rotskjær.

Levendefisk:

Bergen/Hordaland mottok fra Le- vendefisklagets distrikt 8 tonn levende torsk, mens det innen Hordaland av levendefisk ble ilandført l tonn torsk og 20 tonn småsei. I Rogaland var levendefiskHlgangen på 6 tonn.

Størjefisket.

Det ble i ukens løp fisket 166,5 tonn størje, som fordeler seg på fangster på i alt 499 styld<er utfor Bulandet og 100 stykker ved Branda- sund. Fiskens gjennomsnittsvekt oppgis til 278 kilo.

Møre og R01nsdal:

På Nordmøre ble det i uken som endte 4. september landet 533 tonn Hsk, hvorav 8 tonn torsk, 442 tonn sei, l tonn lyr, 40 tonn lange, 8 tonn blålange, 26 tonn brosme, 4 tonn hyse, l tonn kveite og 3 tonn uer. I uken til 11. september var notfisket etter sei så som så; der var vanskelige strømforhold. Det ble låssatt 11 {angster på 3-15, i alt

85

tonn, håvet 7 notfangster på 1-25, i alt 60 tonn samt landet to trålfangster på

5

og 15 tonn.

De håvete notfangster og tralfangstene gikk til sal- ting.

Sunnmøre og Romsdal: Her ble ·det denne uke fra kyst og hanker landet 304,4 tonn f,isk, nemlig 4 tonn torsk, 63 tonn sei, 115 tonn lange, 12,5 tonn blålange, 45 tonn brosme, 9 tonn hyse, 13,5 tonn

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 11. september 1971.

l

Anvendt til

Fisker01t Meng-de Ising og frysing Sal-

l

Hen-

l

^Her-

me- Rund

l

Filet ting _l ging l tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... 126 510 772 6462 17 419 1857

-

Annen torsk. _{20 811} 686 13 031 6 454 640 - Sei ... _{9 795 2} 44181 5140 235 - Lange ... ₂₄

-

-l

²⁴

^-

^-

Brosme ... _{762 - 10 642 110}

-

Hyse ... _{1834 67 1765 2 -}

-

Kveite ... _{31 31}

128,1

- - -

Blåkveite ... 2 737 1450 -

- -

Flyndre ....

- -

^-

- - -

Uer

...

₅₈₆ 23 563

- - -

Steinbit .... _{177 3 174 - -}

-

Annen ... _{1 1} -

-

^-

-

Reke ... 21490 1444

- - -

⁴⁶

I alt j64 758j4 479 j27 710j29 68112 842

l

46

l

«pr. 12/9-70 js9 55817 062 132 37sj1s 956j4 1so

l

¹⁵

l

«pr. 13/9-69 Iss 3o7j8 336 j31 847! 7 194j7 868

l

62

l

Dyre- for tonn

-

-

- - -

-

- - -

-

- - -

1 Tran 14716 hl. Rogn 9299 hl, hvorav saltet 6871 hl, fersk 2458 hl. Lever 1622 hl. ² Av rekekvantumet er 21 tonn frosset korr.

for tiden 18/7-22/8-71.

kveite, 0,4 tonn gullfilyndre, 5 tonn hå, 2 tonn skate og 35 tonn ·diverse fisk.

FabrikkskifJenes virksomhet:

SaJltfisktråleren «Gra- nit» kom i uken til Ålesund med 380 tonn 'Saltfisk.

Fryseritråleren «Gadus» leverte vel

500

tonn frossen filetert fisk i Haugesund og fryseritråleren «Longva»

420 tonn frossen filetert fisk i Ålesund. Fartøyene hadde fisket i det nordøstlige Atlanterhavsområde - Barentshavet, Bjørnøya og Finnmarkskysten.

Sogn og Fjordane:

Pigghåfisket er kommet i gang på Dogge1lbank (ca .. 160 'kvartmil av Skudenes) og fangstene er bra. Fisketilgangen ·denne uke beløp seg til 545,4 tonn ·og hadde følgende sammensetning:

T'Orsk 4,2 tonn, sei 3,7 tonn, lange 62 tonn, brosme 4 tonn, hyse 2,2 tonn, lysing 0,7 tonn, kveite 1,3 tonn, pigghå 331 tonn, størje 130 tonn og diverse fisk 6,2 tonn.

Hordaland:

Ukefangsten på i alt 158 tonn innbe- fatter de omtalte 21 tonn

!~vende

fisk, enn videre 25 tonn sløyd rundfrsk, 11 O tonn pigghå og 2 tonn reke.

Rogaland:

Man hadde landinger av sløyd Hsk på

56 tonn og av levende fisk på 6 tonn.

fisk brakt i land i Vesterålen - Nord-Helgeland 1. januar - 28. august 1971.1

tiden Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar- 4. september 1971.1

--

Uken 28/8 I alt p r. 21/8 I alt pr. 28/8 I alt pr. 29/8 1970

Anvendt til

Mengde ^Sal~ Heng- Her-

Fersk Fryst

l

^{ting ing me-tikk}

tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

^l

^tonn

l 482'

1491

^{785 527 14 -}

l

^l l

l

_l

-l

129 670 8 226 37 851 52 986 30 386

12 13115)

-l

l l l ^l

7 792 40 270 27 947 19 109

Opp- mal-

ing tonn

7

221

228

238

Fiskesort

Skrej l • • l • • • • •

Annen torsk ...

Sei ...

Lyr ...

Lange ^{l l . l • • • •} lålange ^{l l l • • l} rosme ...

B B H l

yse ...

(veite ...

R ødspette ^{l • • l l}

l

Anvendt til

-

Mengde Ising

Sal- Her-

i

^Fiske

og fry- Hen- mel o

l

sing ting ging ^~e- Dyre- tikk for

g

tonn tonn tonn

l

^{tonn tonn tonn}

. . . . . ^.

114~; ^{.. . .}

6 734 3 217 l 910 150

-

5 831 3 294 2198 309 30

-

90 85 4 1

- -

305 15 188 102 - -

11 2 7 2 - -

515 15 280 219 l

-·

131 131

-

^-

- -

121 121 -

-

^{- --}

3 3 -

-

^-

-

1 I følge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær. M areflyndre ...

- -

^{- -}

-

^-

2 Dessuten av sjøltilvirket fisk: U er • • l . l • • • l l 84 80 4 - - - pr. 21/8 322 tonn saltfisk, 361 tonn tørrfisk. S

pr. 28/8 322 tonn saltfisk, 383 tonn tørrfisk. S

teinbit ...

kate og rokke.

10 10

4 4

- -

^{- -}

- -

- -

Skagerakkysten:

Her ble det landet 20 tonn fisk og levert 6 tonn ål.

Oslofjorden:

Det ble landet 6 tonn fisk og levert l O tonn ål.

Makrellfisket:

På kysten foregår det bra makrell- fiske med harp og dorg og det taes også enkelte not- fangster. Av

~disse

ble det i ukens løp levert 990 tonn til bedre anvendelse. Fra felt nordenfor

59°

N i Nordsjøen ble det i

~distriktene

nordenfor Stad lan- det 4 291 hl maJkrell ti'l meL og olje. Ennvidere ble det fra

N~or~dsjøen

landet 17 653 hl taggmakrell. Sør for Stad utgjorde landingene av makrell og taggma- krell 31 000 hl. Det er nå vanskelig å finne større mengder makrell nord for

59°

N. Por de fredete områder sør for denne breddegrad er det fra 13. sep- tember gitt dispensasjon for konsumfangst med not.

Det kan leveres

50

tonn pr. tur.

Skalldyr: Krabbefisket

i Norges Levendefisklags distrikt er begynt, og avhenting av makrell fra fis- kerne ble satt igang fra 13. s·eptember. I uken b'le det av

reke

i

Fjordfisl~s

distrikt landet 12 tonn kokte og 15 tonn rå, S

¹

kagerakfisk hadde 10 og 8 tonn og Rogaland Fiskesalslag 15 og 2 tonn. Ennvidere mel- der Hordaland om 2 tonn reke, Troms om 25,8 tonn (innld. ettermelding) ug Finnmark om 6,8 tonn.

Sild, brisling, øyepål og lodde.

Feitsild-

og

småsildfisket:

I Troms og Nordland ble det i uken opptatt 4 235 hl sild, alt feitsild

H åbrann ...

p igghå ...

akrellstørje

..

M

A nnen fisk ...

- -

-

107

-

-

^-

-

- -

--

^-

- -

-

^-

96 ^l - 11

-

I alt ... 1 ² 13 946 j7 073 ! 4 591

l

2 101

l

181

l

« s;9 t97o 1 1o 112 l 1 os1 11 819 11 s18

l

21s

l - - - -

« 6/9 1969 l 11487 16 477 l1 887 13 616

l

189

!

118

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 2 115 hl. Rogn l 203 hl.

gruppe l. Troms hadde på Gratangen 630 hl, Kve- fj'ord 574 hl. I Nordland ble det tatt opp 130 hl i Sortland, 483 hl i Steigen og 2 418 hl på Helge- land. En del fangster er blitt låssatt, især i Helge- landsdistriktet.

Nord-Trøndelag: I Rørvil{1drstrildet ble det i uken opptatt l 140 hl sild, hvorav til salting l 021 hl, frysing 62 hl og innenlandshn.rk 57 hl.

Buholnzsråsa-Stad:

Det ble tatt opp 991 hl feit- si1d, hvorav saltet 170 hl, levert til agn 416 hl og tri innenlandsbruk

405

hl. Av

små~sild

ble det levert 6 hl til hermetikk.

Sør for Stad hle det tatt 42 hl småsild, som ble levert til hermetikk.

Fjordsildfisket.

Det fiskes ganske bra i Skagerak-

fisks distrikt ved Grimstad, Kragerø, Stavern, mest

i området ved Stavern. Ukeutbyttet utgjorde 160

tonn, hvorav eksportert iset 96 tonn, salltet 39 tonn

og solgt fersk innenlands 25 tonn. I Fj'Ordfisks di-

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 4. september 1971. ¹

Fiskesort

Skrei

...

Annen torsk ....

Sei ...

Lyr ...

Lange

...

Blålange

...

Brosme ...

Hyse ...

Blåkveite ...

Kveite ...

Rødspette ...

Mareflyndre ...

Ål ...

Uer

...

Steinbit ...

Skate og rokke . Håbrann ...

Pigghå ...

Makrellstørje .. 1

A nnen fisk ...

Hummer ...

Reke

...

Krabbe ...

I alt ... . Herav:

Nordmøre ...

Sunnmøre og Romsdal ....

I alt 5/9 1970

l

« 6,9 1969

l

Anvendt til

Mengde Ising Her-

Sal- Hen-

og fry- me-

sing ting ging tikk

l

tonn

l

tonn tonn

l

^tonn

l

^tonn

5 7 021 2141 3 556 32 l 292 17 572 2 654 146751 53 190 21461 8130 12

4531

^{541 290}

139 124 - 15

8 723 1503 6 394 _l 826 -

438

-

4381

- -

4 722 6 4 703 13 -

l

1233 l 210 2 - 20

326 326

-l

^-

=l

690 690

-

^l

-

15 15 ^- -

-

2 2 - -

-

2 2 - -

-

349 348 1 -

-

69 ^l 69 - -

-

234 ^l 2341 ^- -

-

lO lO

-

^-

-

91 91 -

-

^-

-

^-

-l

^-

^-

252 248

l

- 4

5 5

- -

l 1 -

-

- - - l _l - -

2 63 355 ⁶17 809 42 222 1465 l l 811

l

l

l

^l

16 974 6 880

l'

^{9 3791 270 422}

46 381 10 929 ⁴32843 1195 l 389 70 773 122 042 46 034' l 821

l

820

l

60 825 118 071 38 642i 2 564 ^l 1 305

l

Fiske- mel og

dyre- for tonn

-

- 47 -

- -

- 1

- -

-

-

- -

-

- - - -

- -

- -

48

23 25 56 243

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 110

%.

² Lever 4649 hl. ³ Herav 781 tonn saltfisk ::>: 1639 tonn råfisk. ⁴Herav 6418 tonn saltfisk, ::>: 13475 tonn råfisk.

5 Tran 2370 hl, Rogn 5290 hl, herav saltet 394 hl, fersk 4896 hl.

6 Herav 1106 tonn filet.

strikt ble det tatt 33 tonn fjordsild, hvorav ekspor- tert 18 tonn, solgt innenlands 15 tonn.

N ordsjøsild: Denne er fredet sør for 62° N og øst for 4

^o

V.

Brisling: Fisket er smått. I uken ble det i distrik- tene sør for Stad tatt opp 2 768 skjepper, hvorav

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane tiden 1. januar~

11. september 1971.¹

Fiskesort I alt

tonn Torsk... 1230 Sei ... .

Lyr ... . Lange ... . Brosme .... . Hyse ... . Uer ... . Kveite .... . Flyndre ... . Blåkveite .. . Skate ... . Pigghå .... . Lysing .... . Kolmule ... . Steinbit ... . Makrellstørje Hummer .. . Reke ... . Krabbe ... . Annen fisk ..

3 455 115 1 371 584 95 6 48 10 40 48 6 285 4 7 l 130

3

86 I alt ... 1 13 518

« pr. 12/9-70/ 15 948

« pr. 13/9-69: 15 916

j Av dette til

l ^Isin~

^og

l

^{Sal- ,,}

Heng-~

Her-

l

^Fiske-

frysmg ting ing metikk mel tonn tonn tonn tonn tonn

695 535

3 2 737 718 115

95 6 48 10 40 48 6 285 4 7 1 130 3

24

1190 181 584

10 248

i

² 3 0271 181

l

13 207

l

2 6061 -

l

13 254 l 2 2711 -

l

62

- l

62

-l

¹³⁵

13

l

378

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Herav 213 tonn saltfisk, ::>: 448 tonn råfisk.

3 Herav 564 tonn til filet.

614 skjepper til ansjos og 2 154 skjepper til herme- tikk. Nord for Stad ble det tatt opp l 830 skjepper, alt til hermetikk.

ØyejJål: Man hadde nord for Stad landinger på

l

208 hl øyepål, hvorav

l

186 hl til mel og olje og 22 hl tH for. Sør for Stad ble det landet

35

346 hl, hvorav 268 hl til for og

35

078 hl til mel og olje.

Lodde: Det ble landet 246 hl lodde på Bjørnøy- feitet.

Summary.

The operational conditions were mostly good

during the week ending Septem,ber 11th. In Finn-

7nark 2

683

tons of groundfish were landed com-

jJared with

3

822 tons the fJreceeding week. Troms

had landings of

l 376

tons or the same amount as

last week. The longlinefishing for dogfish are

underway and take place on Doggerbank. About

400

tons were landed this week.

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken 6/9-11/9 og pr. 11/9 1971 Brukt til

I uken I alt Fersk, ising

l

^Frvsing _Salting Herme-r Dyre-og

l

^{Mel og}

Eksport

l l

Feitsildfiskernes Salgslag Hl Hl Hl

Harstadkontoret ^l

(GrenseJakobselv-

26 29J

Buholmsråsa)

Feitsild ... 7 172

Småsild

...

^- _l

9781

Lodde • • o • • • • • • • • 125481~ 26 589 Øyepål ...•...

Polartorsk

...

169 9321

I alt

... l

7 1721127463271 26 589J eitsildfiskernes Salgslag, /

l

Trondheims kontoret

l

(Buholmsråsa- Stad)

Nordsjøsild

...

- 389 8831 67 Feitsild ... 991 11470 -

Småsild

...

6 2 770 -

Øyepål ... l 208 109 026 - To bis ^{• • • o} • • • • • • • • - -

=l

Kolmule • • • o • • • • - - - - ---+----·--

I alt ...

l

2 2051 513 1491 671

l

^l

Norges Sildesalslag l ^l

(Sør for Stad)

_l

1493 649

Nordsjøsild 39 690

Feitsild ...

-1 550

^-

Småsild • • • • • • • o • • 42 lO 447' - Øyepål ... 353461 983521 - Lodde • • • • • • • • l o. - 1620451 ^- To bis • • • • • • • • o • • o

-l

^{91675 -}

I alt ... J 35 38814 200 293j 39 690/

I alt:

Nordsjøsild • • • o • • •

Feitsild ...

Småsild

...

Vintersild

...

Islandssild ...

Fjordsild ... l Stld 1 alt¹ . . • • . • • • .

l

» »pr. 12/9-70 ¹ Lodde • • • • • • • • o • •

l

Øyepål ...

To bis ^{• l} • • • • • • • • • •

Polartorsk ^{• o} • • • • • •

Kolmule • • • o . o l • •

I alt ... ^'J

» pr. 12/9-70 .. . .J!Iakrell (tonn) Norges Makrellag SJL, Feitsildfiskernes Salgslag

Makrellt alt, tonn 4/9 r

» pr. 5/9-70 ....

Brisling, skjepper .. ,

» pr. 12/9-70 ..

l

l

- l 883 532 39 757 8 163 38 311 -

6 15 195 -

- 74 133 5 556

- - -

2 074 20 425 9 976, lO 24312 031 5961 55 2891

l 2 726 255 269 150 - 14168577

36 554 1092 547 - 91 675 - 169 932

- -

36 554115 522 7311 136793611 7 455 168 325J

l

l 975 32 835i 9 43_0, 201 1601 102 920 4 59_81 399 1571 528 945

26 589 -

- 265~1

=l

l 730 - l 7301 2 368

7 739/

Innenl. Konsum

l

Agn tikk fiskefor olje

Hl Hl

2 338

-l

2 3381

-l

l

- 2 146 3 719 l 218

619 203

- ^-

- -

- -

4 338/ 3 5671

- 91659

371 -

794 -

- -

- -

- -

l 1651 91 6591

l

l - !

64281

_{l 413}

4 800 8 4501 21 0911 23 434

- - - -

-

2 6111

55/

2 6661 2 7301

=l

93 805 l 218 203 - - - 95 2261 85 170

- - - - -

- l

-l

9 896 - 9 8961 8 512

-l -,

Hl Hl Hl

6 634 9 201 2 989

15~1

^{l 978}

8 1961 9 2011 4 9671

l

l 600 9 996 ^-

3 048 3 0231 8

368 32 l 548

-

=l

-

- -

-

-l

5 0161 13 0511 l 5561

l ^l

l

0~1

3~1

^{12 908} 179

=l

^{--- 9 653}

_=l

-l

^-

385/ 13 0871 10 7301

l 985 22 904 9 682 12403

368 32

130 ³ 63 491 -

l 9991 -

12 1651 100 8291 41665; 130 752

l 562 - - -

- l 5621

170

6251

386/

-l

=l

-!

=l

2321 _,

l 077 2 997 13 179 156 - -l 17 40911 36 388

-

-

- - -

=l

718 - _l

Hl l Hl

5 129 2 795 12517180 169 932 2 795112692241

- 376 074

- 454

- -

234 108 792

- -

- -

2341 485 320

l

=i

^{1347 930 -}

- -

5 528 977 993 - 1620451

- 91675

5 52814 038 049

- 1724 004

- 5 583

- -

- -

- -

- ! -

-,1 729 587 524 2 139172

l

2 795 14 137 631 5 762 l 086 785 - 91 675 - 169 932

- -

8 557115 486 023 28 887113 650 284

39 152 474 - 32 394 l 0111

l 618, 2321 7181 391 ⁴ 184 868

326 597, 295 86 474

222341 396~7=5~3~1 ---~----~1=50 201

l 195! 3 503 515 6431 - 865

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdenr under de oppførte omsetningslag. ² Til ansjos. ³ Herav 648 hl til røking. ⁴ Herav 13 233 tonn taggmakrell

The pelagic fishing offered only small landings.

The Norwegian regulations forbid landings

o~

mackeTel for fishmeal production from waters south of 59° North. North of this lattitude the mackerel 674

stocks are at present small. This week' s landing

anwunted to 53 444 hectolitres of which at least

20 000 hectolitres were horsemackerel. The herring

and sfJrat fishing in Norwegian waters is poor.

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 29. august 1971.

¹

Råfisk pr. 29/8 1971 Råfisk Sjøltilvirket fisk pr. 29/8 1971 Små- Distrikter (prissoner)

l

pr. kval-

Fersk Frys-

l ~eng-l

^Salt-

l Op~ ^l

^{I alt 30/8 Tørr-}

l

^{Salt- kjøtt}

ing mg ing maling 1970 fisk fisk

l

tonn tonn

l

tonn tonn

l

tonn tonn

l

tonn tonn tonn

l

tonn Varanger, Vardø og Tana sorensk.r. av Finn-

47 4221 61 7261 mark fylke (prissone l) ... l 172 42 3831 712 3 119' 36 73i

71

-

Hammerfest og Alta sorensk.r. av Finnmark fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorensk.r.

av Troms fylke og den del av Trondenes

l

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... 2 296 55 309 6 376' 45 309 168 109 459 96 980 766 31

-

Resten av Troms fylke og Nordland unntatt

8 587138 669 30 410153 574

Brønnøy sorensk.r. (prissoner 4-5-6) ... 228 131 468 99 828 477 397

-

Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-

12 889110 493

delag (prissoner 7 -8)

...

_{3 1101 4 2051} l 654 3 920 -

13~1

²⁴

-

Nordmøre (prissone 9) ... l 276 5 583 l 034 6 561 336 14 792 21 891 924 182 I alt pr. 29/8 1971 ...

l

16 4411146 149i 40 186i112 4831 ² 768j316 030j X

l

l 4591 l 3831

l 8721 2 0211 182 I alt pr. 30/8 1970 ... j 15 5721171 3731 34 6181 67 9921 l 363j X j290918j 236

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn til laget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 411 tonn dyrefOr.

Forskrifter om fisket ved utløpet av en del elver Namdal laksedistrikt, Nord- Trøndelag.

Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske har den 2. september 1971 fastsatt tillegg til for- skrifter av 14. april 1967 om fisket ved utløpet av en del elver i Namdal laksedistrikt, Nord-Trøndelag fylke. Forskriftene er utvidet til også å omfatte et nærmere angitt område ved Oksdølas utløp.

Forskriftene kan fås ved henvendelse til Direkto- ratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske, Trondheim.

BYGGING AV FISKE- OG FANGSTFARTØY ALT l SKIPSREPARASJONER

•

VRIPROPELLERE FRA

• 300-35000

HK

Regulering av makrellfisket i 1971

Fiskeridepartementet har den 7. september 1971 meddelt at det ikke kan påregnes at det blir gitt til- latelse til fangst av makrell for oppmaling sør for 59°

n.br. og ost for 2° v.l. i den gjenværende del av inne- værende år.

Det hollandske sildefiske.

Etter landinger i uken som endte 28. august har totallanddn- gene under sesongens hollandske silde:fiiske nådd 105 867 tØnner sammenliknet med 140 870 tønner i samme periode i fjor. Årets produksjon fordeler seg med 71 330 tØnner på matjessiLd, 20 322 tØnner på fullsild og 14 215 tønner på rundsaltet vare.

Heller ikke nordmennene kan levere makrell.

På Danmarks fliskeeksportørers 90. årsmøte d. Vejle beklaget formannen, direktør W. Barrnberger, KØbe111havn, at bare få danske fiskere og etterhånden også færre svenske lander sin kon- sumsild i Danmark. Behovet har i år vært dekket av islandske og færøyske skip, som ha:r landet forholdsvis store kvanta, slik at eksportørene har kunnet dekke etterspørselen.

Fiskeekspo11tØrforeningen får 52 prosent av sitt behov ifor kon- sumfisk dekket av danske fiskere. Utenlandske fiskere leverer 17 prosent, den kommersielle import utgjØr 17 prosent, Grøn- land 7 prosent, og Færøyene 6 prosent.

Direktør Bamberger uttalte seg også om råvareforsyningen og sa blant annet: Ma- krellfisket er et stort problem for danske ekspoxtøxer og xøkexier: Gaxnbåtene er helt holdt opp og bare få bunntrålere fisker etter makxell. Noen store kjøletanklaster blir landet i Skagen og Hhtshals, men en stor del av forbruket må impnrteres så langt velde fra som Japan og Polen.

N ordtnennene som tidligere har levert meget makrell, kan heller ikke tHfredsstille etterspørselen. (Fra en artikkel i Dansk Fiskeri tidende 9 j9).

St. Pierre og Miquelon.

Følgende rapport er utarbeidet av A.

Proulx og Jean Frechet, Canadas fiskeri- og skogdepartement, etter en visitt de ny- lig avla til øyene St. Pierre og Miquelon.

St. Pierre og Miquelon som ligger uten- for sydkysten av Newfoundland, har et innbyggerantall på ca. 5 000, hvorav de aller fleste bor i byen St. Pierre. Økonomi- en er hovedsakelig basert på fiskeindustri, turisme, aktiviteten på havnen og på den nylig opprettede karantene for Charo- laiskveg, som blir importert fra Frankrike, bestemt for Canada og USA.

Øyene administreres av en guvernør og hans stab, som er oppnevnt av den franske regjering, samt av 14 medlemmer i kom- munestyret som velges av innbyggerne.

En representant til den franske nasjonal- forsamling og en senator blir også valgt av innbyggerne. Øyene kan bare få bud- sjettet til å balansere ved de bevilgninger de mottar fra den franske regjering, og disse beløper seg til noen få millioner dol- lars hvert år.

Det etterfølgende oppsummerer dagens situasjon når det gjelder fiskeindustrien og havneutviklingen. Andre mulige frem- skritt, og disses effekt på den kanadiske fiskeindustri og på hovedhavnene på At- lanterhavskysten, blir også diskutert.

Fiskeindustrien

Fiskeindustrien er hovedsakelig basert på utnyttelsen av «Groundfish». I 1969 fisket 39 båter ut fra St. Pierre og 28 fra Miquelon, i alt 67 båter. Båtene er dories med to mann ombord som fisker med håndsnøre. De 67 ·båtene landet i alt 3 2 mill pund fisk, l ,8 mill. fra St. Pierre

~g

1,4 mill; fra Miquelon. Fangstene som blir landet i St. Pierre blir alt solgt til den eneste foredlingsfabrikken som finnes på stedet, og som eies av Societe de peche et de congelation (SPEC). Fisken som !an- des på Miquelon blir for det meste saltet av fiskerne om bord. Tallet på båter har gått tilbake over de senere år, fra 120 i

Tabell l. Anløp av fartøyer i St. Pierre 1969

Trålere Lasteskip Oljetanker Andre Total 12 545 20 2 Frankrike ... .

Spania ... . Polen ... . Hellas ... . Canada ... . Jugoslavia ... . Sverige ... . Panama ... . Danmark ... . Japan ... . Norge ... . Finland ... . USSR ... . Tyskland ... . Israel ... . USA ... . Holland ... . St. Pierre ... . Total ... .

3 545 20 25

12 7 8 2 107 5 87 822

2 47 6 3 3 13 3 4 2 l 13

19 116

9

58 66

2

6

59 84

196 6 3 3 25 10 12 2 6 121 l 11 19 87 l 081 Tabell 2. Anløp av utenlandske fiskefartøyer i Nova Scotia havner l. mai-31. des

1969

Halifax Sydney Yarmouth Shelburne Total

Polen . . . 73

USSR... 49

Spania . . . 18

Øst-Tyskland . . . 9

Vest-Tyskland . . . . 6

USA... 5

Norge . . . 2

Danmark... 2

Færøyene... 3 Portugal ... .

Japan ... . Hellas ... . Romania ... . Bulgaria ... .

171 1962, 87 i 1965, 67 i 1969 og omkring 60 i 1970.

I tillegg til kystfartøyene opererer tre trålere, ca. 120 fot lange, ut fra St. Pierre, og lander fangstene sine ved SPEC-fabrik- ken. Fangstene utgjør ca. 12-15 mill.

pund årlig og gir arbeid til ca. 45 mann.

Der er muligheter for en fjede tråler i nærmeste fremtid.

SPEC-fabrikken eies av et «societe mixte», d.v.s. et eierforhold hvor både staten og private har finansiell interesse. I SPEC-fabrikken har staten over 50 pro- sent av aksjene.

Fabrikken som beskjeftiger ca. 7 5 per- soner ble bygget for en rekke år tilbake som et varehus, og er på tre etasjer. Den ligger ved inngangen til havnen, omkring l mile fra den gamle havn. Kaien som be- tjener fabrikken er helt og holdent ube- skyttet for øst- og nordøstvind.

5 78

l 50

3 3 15 39

12 21

9 15

5 2 12

5 3 10

3 5

3

3 3

35 17 17 240

Fabrikkens utbytte av ferdige produk- ter er omkring 4 mill. pund, mest torsk, flyndre og uerfileter i frosne blokker eller i 5lbs. pakker. Innmat og avfall blir brukt til fiskemel. Fabrikkens kapasitet er større enn det som blir produsert, men på grunn av mangel på arbeidskraft er det vanske- lig å få økt produksjonen.

Fabrikkens produksjonskostnader synes å være ganske høye, og den nåværende US-pris for torskeblokker (29 cents) er ikke tilstrekkelig til å oppnå fortjeneste.

Mesteparten av produksjonen blir eks- portert til USA. I 1969 utgjorde ekspor- ten hertil 3,1 mill. pund, hvorav 2,2 mill.

pund fileter og 0.9 mill. pund blokker.

Havnen

Havnen slik den eksisterte før ombyg- gingen, som har foregått de siste 6-7 år, og .som nå blir referert til som «gamlehav- nen>>, gir bare begrenset plass til fartøy-

ning. Fortøyningslengden utgjør ca. 900 fot, med en vanndybde på fra 12 til20 fot.

Adkomsten er imidlertid begrenset på grunn av dybden i den trange innseilings- kanalen, som er ca. 13 fot.

Forbedringer på de forskjellige områ- der som ble påbegynt i 1963, besto hoved- sakelig i å skape en ny havn på nordøst- siden av den gamle.

Den nye havnen er utstyrt med l) en bølgebryter, 1300 fot lang, mot sydøst, uten fortøyningsmuligheter.

2) en bølgebryter, 2 000 fot lang, mot nordøst, med en kai (mole du commerce) på 500 fots lengde og 27 fots vanndybde hvor fartøyene kan fortøye. To store vare- skur er satt opp på kaien.

3) en kai, «mole du frigorifique, som har ca. l 050 fot fortøyningsplass, 400 fot med en vanndybde på 23 fot, 250 fot med en vanndybde på 20 fot og 400 fot med en vanndybde på 18 fot. Det nye fryseriet er pl:;tssert på denne kaien.

Dette utstyr, som tilsammen gir om- kring l 500 fot fortøyningsplass (ca. l/ l O av den plassen St. Johns Harbour kan tilby), er plassert slik at det sammen med en gammel bølgebryter omfatter et sjø- område som danner den nye havn. Sjø~

området er relativt lite. Når en tar i be- traktning den del som er minst 19 fot ( 6 meter) dyp utgjør det et område på ca.

1000 fot i bredde og l 300 i lengde.

Den nye havnen gir dårlig vern når det blåser fra øst- nord-øst, da bølgene bryter inne i havnen og reflekteres fra den ene utstikkerkaien til den andre.

Fartøyer på 110 meter (355 fot) er de største som kan komme inn i havnen, men i dårlig vær blir det nesten umulig da det ikke finnes taubåter.

Den totale tonnasje som la til i havnen i 1968 var 964 000 tonn. Den øket med 12 prosent i 1969 til l 079 000 tonn.

Det totale anløp av alle typer fartøyer utgjorde i 1968 l 228. I 1969 gikk antallet ned med 12 prosent til l 081. Fordelingen på type fartøyer og land i 1969 er vist i tabell l, som også viser at når det gjelder fiskefartøyer er Spania og Tyskland de land som bruker havnen mest. Disse to land, pluss de lokale fartøyer utgjorde 90 prosent av fiskefartøyene som anløp St.

Pierre i 1969. Til sammenlikning viser tabell 2 utenlandske fiskefartøyer som har anløpt havnene i Nova Scotia.

Der er ingen restriksjoner når det gjel- der utenlandske fiskefartøyers anløp til St. Pierre.

Ftyseanlegg

Som nevnt er det bygget et stort fryse- anlegg på kaien «mole du frigorifique».

Anlegget, som nå nærmest er fullført, vil bli nyttet som fryseri og lager for alle slags produkter, men hovedsakelig for fiskeri- produkter. Anlegget som sådant eies av den franske regjering, men blir admini- strert av et nyopprettet selskap, La Soci- ete frigorifique de Saint Pierre and Miqu- elon. Dette selskap som har en kapital på l mill. franske francs, (ca. $ 200 000) eies av flere franske, hollandske og britiske selskaper, men blir kontrollert med mer enn 50 prosent av aksjene av Compagnie des Entrpots et Gares Frigorifiques (CEGF). Dette selskap, som har sitt ho- vedkvarter i Paris, er en del av Rotschild- gruppen som bl.a. opererer en hel del sto- re fryseanlegg i mange europeiske land, (Frankrike, Tyskland, Holland, Italia og Storbritannia) .

Anlegget i St. Pierre har tre store fryse- lagre med en total kapasitet på 500 000 fot³ (ca. 15 mill. pund), og to luftfrysere hver på 10-12 tonn pr. dag. De to fryse- lagre, det ene på 250 000 fot³ og det andre på 125 000 fot³, er monterte og vil snart tre i funksjon, mens det tredje (også 125 000 fot³) vil bli utstyrt senere, anta- gelig når situasjonen tilsier det. Frysetun- nellene er montert, men vil først begynne å fungere senere. En temperatur på -;- 220F vil bli holdt i fryselagrene.

Varehuset har fått status som «duty free», med hvilket menes at det ikke vil bli betalt toll for gods som bringes inn for frysing og/eller lagring når dette skal skipes ut igjen. Fabrikkbestyreren mener det ikke vil by på vanskeligheter å få eu- ropeiske fartøyer som fisker i nordvest- Atlanteren inn til St. Pierre for å losse den fisken de har frosset om bord. Det har imidlertid ikke vært mulig å finne ut om det er gjort avtaler med eierne av de uten- landske fartøyer eller om hvilke tiltak som er gjort for å oppmuntre til at de tjenester som tilbys blir tatt i bruk.

Service

De nye kaiene er utstyrt med pumper for vann og brendselsolje. Oljen blir inn- kjøpt fra Canada og lagringskapasiteten er stor nok til å møte etterspørselen. Van- net kommer fra de mangfoldige vannene på øya, og selv om det er litt farget er det nok av det.

Nesten alle matvarer blir importert fra Canada da det blir produsert meget lite lokalt. Mulighetene for reparasjoner er begrenset. En slipp ble bygget for noen år siden og denne er l 00 fot lang og har en kapasitet på 500 tonn. Da den imidler- tid er bygget i inderste ende av havnen kan den ikke brukes av fartøyer som stik- ker dypere enn 6 fot.

Utenom slippen er der få andre repara- sjonsmuligheter. Der er noen få sveise- og maskinverksteder, men noen større repa- rasjoner kan ikke foretas. Reservedeler for mekaniske reparasjoner og for elektro- nisk utstyr er meget begrenset, og en for- sto det slik at faglært arbeidskraft som kunne utføre reparasjonene ikke fantes.

Det ble fortalt at der var få havnear- beidere og at disse var ineffektive når det gjaldt å behandle de forskjellige typer last.

Den videre utvikling.

Det var vanskelig å oppnå presise in- formasjoner om myndighetenes planer når det gjaldt den videre utvikling av hav- nen og fiskeindustrien. Grunnene ble opp- gitt å være at tilretteleggelsen av «Den sjette plan» (som begynte i 1971) fremde- les var under arbeid. De lokale myndig- heter hadde enda ikke gjort ferdig planene som må godkjennes av den franske regje- ring. Det følgende må derfor sees på som antakelser.

Når det gjelder fiskeindustrien ble det nevnt en mulighet for at det kunne byg- ges et tilvirkningsanlegg i tilknytning til fryseriet. Det ville bli et integrert anlegg med egne trålere og markeds-facilities i konkurranse med SPEC-firmaet. Dette var et av de forslag som ble lagt frem alle- rede i 1963 eller 64 av en komite sammen- satt for å studere mulighetene for utvik- ling av fiskeriene i St. Pierre. Ideen ble avslått av myndighetene som bestemte at det skulle bygges et nytt fryseri som kunne tjene de europeiske fiskeflåter. Tiden vil vise om forslaget blir akseptert denne gang. En av faktorene som synes å gå i mot forslaget er den alvorlige mangel på arbeidskraft både for tilvirkningsanlegget og for fiskeflåten.

Det er blitt foreslått en ny kai innen de nærmeste år, og at denne skal være 600 fot lang og ha en dybde langs med på 28 fot. Det er ikke kjent hvor den i tilfelle skal ligge.

Det ser ut for at servicen til fiskeflåten vil bli utvidet. Det ble nevnt en slip som kan ta fartøyer inntil l 500 tonn. Dette vil i tilfelle svare til en tråler på 200 fot.

I tilknytning til slippen skal det bygges et verksted hvor hovedreparasjoner kan foretas. Likeledes et lager for reservedeler.

Det er ikke kjent når disse anlegg kan på- begynnes, men dersom planene blir god- kjent vil byggingen ta noen få år.

Alminnelige bemerkninger.

Utbyggingen av havnen i St. Pierre kan med kanadiske øyne sees fra to sider - den effekt dette kan ha på fisket uten- for den kanadiske kyst av utenlandske

fartøyer og den konkurranse disse forhold vil få for de kanadiske havner, spesielt for St. J ohn's og Halifax.

Konstruksjonen av de nye kaiene og bølgebryteren for et par år siden synes ikke å ha resultert i at et større antall fiske- fartøyer har anløpt havnen, selv om far- tøyene har vært noe større. Som tidligere nevnt var anløpet av fiskefartøyer (alle typer) i 1969 (1081) 12 prosent færre enn i årene før. Det foreligger ikke eksakte tall for anløp i tiden før de nye kaiene ble bygget, men en kilde antyder at de i be- gynnelsen av 60-årene varierte mellom l 000 og l 200. Fryseriet i St. Pierre kan kanskje bidra til en øking i fangstintensi- teten fra utenlandske fartøyer i nord-vest- Atlanteren idet operasjonene blir mer lettvint og kanskje billigere. Frysetrålere fra de vesteuropeiske land kunne bringe sine produkter til St. Pierre for lagring og siden skipe disse til Europa med lastebå- ter, og dermed få mer tid til å fiske. Dette ville antagelig gi større profit. Vest-Tysk- land, og i mindre grad Storbritannia, er de to viktigste vest-europeiske land som har frysetrålere i ICNAF -området. De andre, Portugal, Spania og Frankrike, er hovedsakelig, eller helt og holdent opp- tatt med saltfiskproduksjon, selv om de kanskje gradvis kunne gå over til «fersk- fisk».

De øst-europeiske land er godt organi- sert og med sine moderskip synes de å være helt uavhengige av anlegg på land.

Om det vil være til deres fordel å benytte fryseriet for «transhipment» istedetfor overføring på sjøen er ikke mulig å si.

Det er verd å merke seg her at de to viktigste øst-europeiske land som fisker i nord-vest-Atlanteren, USSR og Polen, har avtale med USA om at de i retur for å fraholde seg fra å fiske spesielle arter i spesielle områder og til spesielle tider i året får tillatelse (unntatt om sommeren) til å bruke noen områder langs den midt- Atlantiske kyst innenfor USA's 9-mils fiskerigrense til lossing og overføring av fangst. De to regjeringer har avtale om anløp av et visst antall fiske- og forsynings- fartøyer i bestemte havner for det annet land.

I en avtale, undertegnet nylig, ble an- løpene for polske fiskefartøyer i bestemte US havner utvidet. (Press Release, De- partment of State, juni 1970).

Det er ikke tvil om at St. Pierre i noen grad er en konkurrent overfor nyfund- landske og Nova Scotia havnene, spesielt for St. John' og Halifax, når det gjelder forsyninger av proviant, olje og vann til utenlandske fiskefartøyer. Det er mulig at konkurransen kunne øke dersom de pla-

ner en nå har for utvidelse kan realiseres. havnen i St. Pierre tillater heller ikke at Konkurransen tilsier at fiskeflåten ville alle utenlandske fartøyer som fisker uten- få den beste betjening på de beste betin- for den kanadisk-atlantiske kyst kan bli gelser. Det behøver nødvendigvis ikke si betjent der. I 1969 hadde St. Pierre 822 at alle utenlandske fartøyer vil gå inn til anløp av fiskefartøyer og til tider, særlig St. Pierre selv om betingelsene kan være sommer og høst, ble trafikken ganske litt mer fordelaktige der. Tradisjonen er hard. Det er tvilsomt om anløpene kan sterk og det er tvilsomt om portugiserne f. multipliseres 2 eller 3 ganger og at sirku- eks. ville gi opp St. J ohn's for St. Pierre. lasjonen fremdeles ville bli mulig i havnen.

Områdene det fiskes i utgjør også et vik- Det synes derfor som om der er rom for tig ledd når det gjelder valg av havn. Far- mer enn en havn som kan betjene uten- tøyer som fisker på Georges Bank, utenfor landske fartøyer som fisker utenfor den Nova Scotiakysten, vil, f.eks. heller gå til kanadisk-atlantiske kyst. ( «Fisheries of Halifax enn til St. Pierre. Størrelsen av Canada» no. 4, 1971).

Fisket i England og Wales juni 1971.

Fisket i England og Wales juni 1971. Ilandbrakte mengder fisk i tonn (ikke med- tatt sild, makrell og skalldyr).

Juni Januar-juni

1971 1970 1971 1970

I alt

...

45 729 51 787 229 354 238 5.34 Av dette tatt i:

Barentshavet

...

5 503 15 401 20 062 50 355

Bjørnøya og Spitsbergen

...

475 2439

Norskekysten ... 1602 945 38 365 47 381 Islandske farvann ... 18294 17 680 83 989 60 564 Torsk i alt i disse farvann

...

20 280 30643 101 905 120 485

Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i juli 1971.

Nedenfor gis en oppgave over Sveits' innførsel av fersk og frossen saltvannsfisk i juli 1971 og i tiden januar/juli 1971:

Norge ... . Norge 1970 ... . Danmark ... . Vest-Tyskland ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbritannia ... . Portugal ... . Spania . . . Marokko ... . Ceylon ... . Singapore ... . Filippinene ... . Kanada ... . Belgia/Luxembourg Hellas ... . Etiopia ... . Kenya ... . Senegal ... . Diverse land ... . Totall971 ... . Total 1970 ... .

tonn 66,1 (80,9 222,9 19,1 20,8 45,9 36,0 3,5 9,0 0,1 0,3 0,01 0,01

0,04 423,6 479,5

juli sv.frs.

201 001 195 610 l 028 348 90824 108 987 111 989 306 129 20 722 24200 2 920 2 205 2497 7 140

717 l 907 679 2 113 837

januar/juli tonn sv.frs.

489,5 l 473 166 515,2 l 281 099) 2 274,7 10 060177 140,0 713 123 222,2 l 296 862 282,0 765 619 327,3 2 830 870 17,0 94 726 18,0 49 670

0,1 2 920

1,3 7 387

0,05 11 450

0,06 28431

0,4 22 206 15,2 109 183

0,5 3 467

4,8 18 364

0,03 4 849

0,02 6 041 15,3 06 740 3,2 123 386 3 811,5 17 628 643 3 929,3 16 150 893 Dessuten kom det fra Norge i juli 1971 5 037 kg annen fisk til en samlet verdi av sv.frs. 30 114,-.

Han behøver ikke

tenke mer på fiskekasser- før nærmere år 2000.

Plast er et materiale med imponerende egen- skaper. Ved å benytte fiskekasser av plast holder fisken seg lenger. Strømbergs føringskasser har et sikkert stablesystem, er hygieniske og lette å holde rene.

Strøm bergs føringskasser har en meget lang leve-

tid, og de trenger ikke noen form for vedlikehold ..

Det er bare å spyle dem rene. Kassene tåler kok- ende vann og temperaturer ned til +40° C. De trek- ker ikke vann, råtner ikke, er slagseige og korro- derer ikke. Kassene leveres fra lager.

Skriv etter nærmere opplysninger.

lVEIN STRBMBERI:i l [~.Å/{

Leiraveien 12, 2000 Lillestrøm -Tlf. (02) 71 67 60- Telex 18974 «Svein»

Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i mai 1970 og januar-mai 1970 og 1971.

Quantity and Value of the Norwegian Fisheries in JYiay 1971 and January-ll1ay 1970 and 1971.

---~--- lising og

Av dette til Of whichfor Fiskesorter og salgslag

Species and sales organisations

Fiskesorter Species :

Ål Eel ... . Strømsild og vassild Silver smelt ..

Lodde Gapelin ... . Laks, sjøaure Salmon, Sea traut . . . Kveite Halibut ... . Blåkveite Greenland halibut ... . Rødspette Plaice ... . Annen flyndrefisk Flaifish, other . . Brosme Torsk ... . Hyse Haddock ... . Skrei Spawning cod ... . V årtorsk Finnmark young cod ... . Annen torsk God, other ... . Øyepål Norway pout ... . Polartorsk Polar God . ... . Hvitting Whiting ... . Lyr Pollack ... . Kolmule Blue whiting ... . Sei Saithe ... . Lysing Hake ... . Blålange Blue ling ... . Lange Ling . ... . Skreilever Liver, spawning cod .. . Vårtorskelever Liver, Finm.y.cod . . Annen torskelever Liver, other cod.

Seilever Liver, saithe ... . Skreirogn Roe spawning cod Annen torskerogn Roe, other cod . Vintersild Winter herring ... . Feitsild Fat hen·ing ... . Småsild Small herring . ... . Fjordsild Fjord herring ... . Nordsjøsild North Sea herring ... . Islandssild lcelandic herring ... . Sardinella ... . Brisling Sprat ... . Makrell ]Vlackerel ... . Pir Young mackerel ... . Makrellstørje Tuna ... . Størjelever, Liver, tuna ... . Tobis Sandeel ... . U er Redfish ... . Steinbit Gaifish ... . Horngjel Gaifish ... . Breiflabb }donk ... . Pigghå Dogfish ... . Håbrann Porbeagle ... . Brunhai Brown Shark . ... . Sverdfisk Swordfish ... . Diverse haiarter Shark, other . ... . Skate, rokke Skate, ray ... . Krabbe Grab ... . Hummer Lobster ... . Sjøkreps Norway lobster ... . Reke Deep water prawn ... . Akkar Squid ... . Hoder Heads ... . Tang og tare Seaweed, dried .... . Annen torskefisk Other cod species.

Annen fisk Fish, other ... . Annen lever Liver, other ... .

Jan.-mai 1970

Tonn 1000 kr 19 138

45 8

968 652 125 024

4

99 502 2 727 l 935 2 460 173 306 48 Ill 4 606 4 993 8 375 Il 886 101 329 131 097 42 789 50 328 41 603 48 621 39 307 8 190 5 286 658

45 44

602 776 33 089

239 124 3 348 9 726 940 l 302 76 3 690 512 20 266 l 058 2 197 361 35 435 14 976 388

2 4 273 23 l l 254

480 l 208 Il 820 48 7 47 230

21 108 527 141 6 502 3 134 302 459 15 5 288 906 23 134 703 878 490 16 528 5 285 235 3 532 66 l l 104

394 2 620 9 101

20~1

176 254 19 665 14 171 3 687 19 948 702

Mai 1971

fersk Jan.-mai 19

71 bruk frysing henging salting Jresh freezing drying salting

l

cons.ump-

l

tzon

Tonn 1000 kr Tonn 1000 kr Tonn

l

Tonn Tonn Tonn

29 255 40 361 40 - - -

56 15 59 18 -

- - 1299794 249 388 2 758

6 124 6 124 6

92 598 428 2 607 393 924 l 562 l 048 l 785 2

2 3 127 241 121

8 21 62 147 52

l 264 l 852 4 122 6 304 133 3 418 5 549 10 036 16787 2 061 - - 158 179 250 744 10 083 8 237 12 356 27 021 41957 1839 15 055 24 320 41 641 68 665 3 073 19 120 5 098 46 889 12 363 - 12 075 l 354 12 075 l 354 -

l l 28 28 28

85 133 634 974 587

-

35 -

1

o4o -

6 -

o -

171 497 7 772 78 35 809 32 826 16 888 8 l 957 19 375 2 622

-

12 3

o

3 312 20 78 146 6 337 14 602

12 9 010

117 32 l 487

7 880 32 066 30 343 l 001 281 9 175 7 404 799 l 179 31 9 513 l 272 13 297

2 952 Il 883 2 606 14 226

567 751 16

409 209 99 61 4 510 l 7 022

178 338 308 l 34 2 404 l

37 21 l l 119

281 388 44 170 238 313 5 75 275 108 138 3 697 3 704

- 16 263 l 803 2 566 103 5 829 949 6 894 l 223 381 19

l 419 2 214

798 183 l 568 l 499 l 592 l 7 194 6 068

l 170 146

5 041 ³ 50 260 20 400

52 386 360

o·

113 2 152 6

-

51

-

596 Il 5 326 103

58 449 l 545 500 l 182 7 644 16 58 67 186 4 33 19 4 116

207 131 l 684

593

o

617 6 760 76 200 281 230 7 l 045 173 23 213 l 044

383 4

18

4

. 563 13

l 270 665 963 139 26 l 390 851 4 l 180

492 42 l 156 4 898 16

135 33 17 908

122 8 6 693

l 088 58 l 041 447 26 2 746 58 67 51

-

2 750 6 506

-

o

-

142 2 622

3 208 21 5 905 190 3 23 144 14 11

8

-

2 861 784 97 32 967 297 96 l 5 -

949 272 32 9 320 94 31 o l -

384 119 169 59 572 193 - - - -

her- opp- meti- maling sering reduction canning

Tonn Tonn

- 59

- 1296884

9 86 l 315

6 10

o

19 l 787 182 - 46 889 - 12 075 16 356

o o

4 4·3

o

l

- 16 263 l 803 2 566 103 l 351

14 197 333 71

263 77

o

l 419 - 17 194

151 -

20 47 675

o o

o

4 2 424

o o

35 449

4 11

o

865 288 572 134

agn ba it

Tonn 152

12 498 lO

o

36 l 286

34

Annen rogn Roe, other ... . I alt Total ... .

279 455 Ill 284 354 501 119 11 55

1369632\511 682\ 89 546\ 82 488\1762876!796 150\ 38 524\102 185\ 41 107\129 001\ 6 171\---~----~----~----~----~----¹1444859\ l 029 Salgslag Salesorganizations :

Fjordfisk S/L ... . Skagerakfisk S

fL ... .

Rogaland Fiskesalgslag S/L .... . S

fL

Hordafisk ... . Sogn og Fjordane Fiskesalslag ..

Sunnmøre og Romsdal

Fiskesalslag ... . Norges Råfisklag ... . Norges l\tfakrellag S /L ... . Håbrandsfiskernes Salslag Norges Levendefisklag S /L .... . Noregs Sildesalslag ... .

822 2 617¹ 2041 935 1 876 5 oo51 1 696 - - -

l 836 4 883 402 l 138 2 325 7 24611 539 195 - 288 3 416 7 518 l 906 3 4·77 5 979 11 982 2 636 2 372 - 923 l 628 l 861 479 675 2 144 2 667 l 382 632 - 126 15 264 13 473 2 593 3 009 13 865 15 8601 4 680 3 725 886 4 251 21 401 25 282

227 1521257 831 2 063 2 779 102 389

12'976 28 105 48 129 42 814·266 852 385 739 3 440 2 668 3 600

6 199 764

3 856 3 155 12 856 4 690 205 399 53 581 739 6 642 l 773

5 641 14 472 l 155 16 530 l 822 144 2811

2 055 88 515 l 094 183 2 591 684 139

555 16 999 3 9 666 l 00 146

- 12

6 063 49 144

140 286 30

40 17 48 4 293' 2 179 676 2 750 21 303 20 101 163 196 619 329 5 716 2741155227 - 64 8151

286 34 48 265 Feits.fiskernes Salg., Trondheim. 396

Feitsildfiskernes Salgslag, Harstad Omsatt utenom salgslagene ....

3 292 12 773 88 984 46 966 10 372 2 618 976 130 126 633 17 170 6 059

6 528 32 802 2 494 l 909 17 138 2 700 12 370 9 020

l 550 1158852 224 078 3 183 64 8151 22 870

1 alt Total . . . ll36'9_6..--3:c2 - - ^{.c ..} \5- '1'1 "6 -~8-·2~\ '8 ~·9~--5 c'4 '6~·~--8 ~=24 '8~'0-.8i"'l7-6''2~.8~7-6=\=7~96::o-:;-15-;;;-0_"'I---c3=-=8:--::--:52=-4:-o\:;-;IO:;-;c2o-~18 -~5; '\ 4' "l ·1·0 ·=7;-;-:ll;-o;2:-;:-9-;0:-::0--::-l-.-l ----=-6-:::l-=7:c:-l=\¹1::-:4-:-44-:-8-:--c5:-=9-;-\----c:-l-=oc::-:29

1 Av dette 1937 tonn til dyrefor. Ofwhich 1937 tons used as animalfeedingstuffs.

2 Av dette 2194 tonn hestemakrell. Of which 2194 tons Horse 111ackerel.

Utførselen av viktige fisk og fiskeprodukter januar-juli 1971 Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave

fordelt på land.

Vare og land

Fersk sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Ferskfisk ellers Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... , ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .

Fryst sild og brisling, unnt. fileter

Belgia, Luxembourg ..

Nederland ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . l alt ... .

Fr_ystfisk ellers, unn t. fileter

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . U.S.A . . . ... . Andre land ... . l alt ... .

F1yste fileter av fisk unnt. sild

Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Sovjetunionen

Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A . . . . ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . l alt ... '

u 1

J r

l

^{Tonn J l .}

^{lJan.-~ T~n}

¹

ⁿ

447 26 176 648

188 610 14 34 20

12

91 88 l 057

525 24

47

12

607

80 22 9 90 30

lO

42 265 50 706 33 l 337

436 754 562 103 143 2 362 222 658 232

98

306 3 866 178 40 9 962

2 351 494 799 599 l 4 245

959 2 818 255 l 221 286 216 l 979 656 9 8 400

98 682

729

293 l 802

556 231 288 390 136 276 l 128 l 561 52 3 249 19 2 841 10

726

3 219 6 372 2 638 653 l 093 159 14 267 2 173 2 497 2 346 843 l 589 726 24 766 l 245 341 64 926

Vare og land

Saltet sild

Danmark ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Israel ... . U.S.A . . . ... . Andre land ... . I alt ... .

Saltetfisk ellers Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Hellas ... . Italia ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Jamaica ... . U.S.A . . . ... . Andre land ... . I alt ... .

Tørrfisk

Sverige ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Kamerun ... . Liberia ... . Nigeria ... . Spanske bes. i Afrika . lVIexico ... . U.S.A ... . Chile ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

KlifJ/Ifisk

Belgia, Luxembourg ..

Hellas ... . Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Vest-Tvskland ... . Kongo,· Dem. Rep. . ..

Port. Vest-Afrika ....

Port. Øst-Afrika Canada ... . Cuba ... . Domingo-Republikken Panama ... . Trinidad og Tobago U.S.A . . . ... . Argentina ... . Brasil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt . ... .

Røykt sild og fisk Sverige ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Kongo, Dem. Rep. . ..

Liberia ... . Domingo-Rep u blikk en

uh

J i·

l ^{J .} l Jan-~

Tonn

T~n~

18 17

31

3 69

7 434 533 192

276 l 442

35 275 l 5 14 61 29

121 541

11 195 2 085 30 29 14 198 70 25 261 99 150 34 l 507 40 5 105 357

8

208 l 324 40 68 88 745 109 2 581

88 2 894 l 751 6 439 5 090 799 294 77 154 5 278 22 863

321 l 951 15 49 27 925 147 l 403 657 70 4 l 433 40 6 043

117 l 131 7 894 284 499 265 l 298 559 189 2 919 405 240 533

11 872

959 2 746 218 32 129

33 52 8 4 6 30

Vare og land

Franske Antiller .... . U.S.A . . . ... . Andre land ... . I alt ... .

Krepsdyr og bløtdyr, ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt . ... .

Fisk, tilberedt eller konser- vert, herunder kaviar og kaviaretterlign. i ltifttett lukte kar

Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Sør-Afrika ... . Japan ... . Canada ... . U.S.A . . . ... . Austral-Sambandet New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... .

Krepsdyr og bløtdyr, tilbe- redt eller konservert Sverige ... . Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Sør-Afrika ... . U.S.A . . . ... . Austral-Sambandet ..

Andre land ... . I alt ... .

Sildemel

Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg ..

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Nederland ... . Polen ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . U.S.A . . . . ... . Andre land ... . I alt •...

l

Juli Tonn

12

29 51

21

14

30

o

65

o

lO

129 32 l 61 16

22

70 11 19 712 Ill

12

52 l 257

3 18 6

o

5 32

o

l 023 2 122 l 123 l 935 300 230

o

5 277 2 802 l 115 60

l

Jan.- Juli Tonn

54 175

21

382

205 278 6 24 321 25 31 889

100 l 229

372

38 124 l 865 248 3 l 253 131 7 549 426 927 506 15 288 517

23 24 124 7 13 l

22

215

2 181 6 906 17 628 8 641 11 114

2 500 2 375 l 014 7 471 36 855 17 920 l 115 539 2 012 9 012 17 999 125 270