fra 1996

ARSMELDING o

1996

fra

FISKERIRETTLEDEREN

I

Lyngen, Kåfjord og

Storfjord

1.0 1.1 1.2 1.3 2.0 2.1 2.2 2o3 3.0 3.1 3.2 3.3 4.0 4.1 4.2 4.3 5.0 5.1 6.0 6.1 6.2 6.4 6.5 6.5 7.0 7.1 7.2 7.3 8.0 8.1 8.2 9.0 9.1 9.2 9.3 9.4 10.0 10.1 10,2

BESKRIVELSE AV KOMMUNENE/TJENESTEDISTRIKTET Lyngen kommune

Kåfjord kommune Storfjord kommune

RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET/FUNKSJON Fiskerikontoret

Fis~erinemndene/sammensetning

Møtevirksomhet i nemndene FISKARMANNTALLE1.'

Fiskarmanntallet i Lyngen - statistikk Fiskarmanntallet i Kåfjord - statistikk Fiskarmanntallet i Storfjord - statistikk FISKERIREGISTRERTE FARTØYER I KOMMUNENE Antall fiskefartøyer i Lyngen - statistikk Antall fiskefartøyer i Kåfjord - statistikk Antall fiskefartøyer i Storfjord - statistikk KONSESJONER I FISKET/FARTØYKVOTER

Statistikk - Lyngen, Kåfjord og Storfjord FISKEFPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - LYNGEN Fiskebedriftene

Kvantumsutvikling

Selvtilvirket tørrfisk

Antall årsverk rekeindustrien

Antall årsverk konvensjonell fiskeindustri FISKEPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - KÅFJORD Selvtilvirket tørrfisk

Råstofflevering utenfor kommunen Fiskebedrifter

FISKEPRODUKSJON/KVANTUMSUTVIKLING - STORFJORD Selvtilvirket tørrfisk

Fiskebedrifter

OPPDRETTSVIRKSOMHETRN - LYNGEN Antall konsesjoner

Anleggs typer

Kvantum laks og settei:isk Ansatte og årsverk

OPPDRKTTSVIRKSOMHE.TEN - KÅFJORD Antall konsesjoner

Anleggs typer

l l l l 2 2 2 3 3 3-5 5-7 7-8

8

8-10 11-12 13-14 14 14 15 15 15-17 17 17 18 18 18 19 19 20 20 20 21 21 21 21 22 22 22 22

10.2 Anleggs typer ₂₂

10.3 Kva~tum laks og setteiisk ₂₃

10.4 Ansatte og årsverk ₂₃

11.0 OPPDRETTSVIRKSOMHETEN I STORFJORD KOMMUNE

11.1 Antall konsesjoner ₂₄

11.2 Anl~ggstyper 24

11.3 Kvaptum laks og settefisk ₂₄

12.0 ØKONOMI 25

12.1 Lån i Statens Fiskarbank - Lyngen ₂₅ 12.2 Lån/tilskudd i næringsiondet - Lyngen ₂₅ 12.3 Lån i Statens Fiskarbank - Kåfjord ₂₅ 12.4 Lån/tilskudd 'i næringsiondet - Kåfjord ₂₆ 12.5 Tilskudd i samisk utviklingsfond - Kåfjord ₂₆

13.0 S~NDRAG/SLUTTORD 27-29

1.1 LYNGEN KOMMUNE.

Kommunens innbyggertall pr. 31.12.96 er ca 3472. Plastindustri, fiske/fiskeindustri og jordbruk er hovednæringer.

Kommunens største fiskeriaktivitet på sjø- og landsiden, befinner seg i kommunens ytterdistrikt, Nordlenangen og Lenangsøyra.

Kommunen grenser til Storfjord og Tromsø fra landsiden, og Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Karlsøy fra sjøsiden.

l . 2 ·. KÅFJORD KOMMUNE .

Kommunens innbyggertall pr. 31.12.96 er 2542. Offentlig og privat sektor, jordbruk og fiske/fjordfiske er hovednæringer. Fjordfisket drives i kombinasjon med annen virksomhet/næring. For øvrig har kommunen en betydelig pendlervirksomhet innen bygg og anlegg.

Kommunen grenser til Storfjord og Nordreisa fra landsiden, og Lyngen fra sjøsiden.

l. 3. STORFJORD KOMMUNE.

Kommunens innbyggertall pr 31.12.96 er ca 1916. Offentlig sektor, handel, service og småindustri er hovednæringer. For tiden er fisket/fjordfisket en liten næring i kommunen.

Kommunen grenser til Kåfjord, Lyngen, Balsfjord, Tromsø og Målselv fra landsiden, og Lyngen og Kåfjord fra sjøsiden.

,2. RETTLEDNINGSTJENESTENS VIRKSOMHET OG FUNKSJON

2.1 Fiskerikontoret.

Fiskerirettlederkontoret har tilhold i forretningsbygget til Giæver på Lyngseidet. Kontoret er enmannsbetjent.

2.2 FISKERINEMNDENE/SAMMENSETNING

Lyngen fiskerinemnd:

Medlemmer:

Terje Rørbakk, 9068 Nordlenangen Milly Pedersen, 9068 Nordlenangen Arnold Eliassen, 9064 Svensby Gunnar Fagerborg, 9060 Lyngseidet Ivar Hansen, 9068 Nordlenangen Kåfjord fiskerinemnd:

Medlemmer:

Bjørn I. Mo, 9074 Samuelsberg Karl A. Karlsen, 9074 Samuelsberg Birgit Hansen, 9070 Olderdalen Ruth Pedersen, 9072 Birtavarre Einar Storslett, 9070 Olderdalen Storfjord fiskerinemnd:

Medlemmer:

Sigmund Figenschou, 9046 Oteren Edmund Henriksen, 9048 Skibotn Johnny Løkås, 9046 Oteren

Øistein Steinlund, 9046 Oteren Arvid Lilleng, 9046 Oteren

2

Varamedlemmer:

Rolf Gemert, 9060 Lyngseidet Tommy Wikerøy, 9068 Nordlenangen Turid Risnes, 9064 Svensby

Jonny Brose, 9068 Nordlenangen Erling Hammervold, 9060 Lyngseidet

Varamedlemmer:

Jarle Myrhaug, 9072 Birtavarre Beate Andersen, 9074 Samuelsberg Ednar Hansen, 9072 Birtavarre

Ingeborg Mo, 9074 Samuelsberg Haldis Dahl, 9072 Birtavarre

Varamedlemmer:

Eilif Pedersen, 9046 Oteren Tor Ø. Gamst, 9048 Skibotn Trond J. Nilsen, 9046 Oteren Roy J. Stark, 9048 Skibotn Reidar Hansen, 9046 Oteren

Det ble avviklet 5 møter i Lyngen fiskerinemnd i 1996, 5 møter i Kåfjord og 3 møter i Storfjord. Ellers ble en rekke saker behandlet administrativt og referert i fiskerinemndene.

FISKARMANNTALLET I KOMMUNENE

Tabell 3.1. Fiskar.manntallet i Lyngen- utvikling de siste år.

Årstall ~ 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Blad B ~ 185 130 132 124 120 125

Blad A ~ 57 51 52 58 58 61

Totalt A + B~ 242 181 184 182 178 186

Kommentarer:

Antall fiskere på blad B med fiske som ene- og hovedyrke hadde netto økning på 5 sammenlignet med 1995, og fiskere på blad A økte med 3.

I løpet av 1996 ble det foretatt 22 nye opptak på blad B og 4 på blad A.

Tabell 3.1.1. Antall fiskere pr. 31.12.96.

Fordelt etter aldersgrupper og kategori.

Alder ~ 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 > 70 _Tot. 1J

Blad B ~ 6 27 18 41 26 7

o

Blad A~ l l 3 4 9 15 28 61

Kommentarer:

Antall fiskere på blad B i aldersgruppen 15 ^- 29 år økte sammenlignet med 1995, nedgang mellom 30 -39 år, uendret mellom 40

-

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad B er 40,5 år (41,2 i 1995) . Gjennomsnittsalder for fiskere på blad A er 64,2 år (63,8 i 1995).

Tabell 3.1.2. Antall fiskere pr. 31.12.96.

Fordelt etter sted, kategori og gjennomsnittsalder.

Sted .lJ. Kategori => ^{Blad B Jj. Alder .lJ. Blad A .lJ. Alder .lJ.}

Lyngseidet 11 44,9 år

o

Nord og Sør-Lenangen 85 39,9 år 26 63,4 år

Lenangsøyra lO 43,0 år 14 66,0 år

Jægervatn l 52,0 år 2 68,5 år

Svensby 2 38,0 år 3 75,6 år

Kval vik ^- Oksvik 4 27,7 år 2 56,5 år

Koppang en - Årøybukt 4 48,0 år

o

Kjosen - Storsteinnes 3 45,0 år 8 59,3 år

Pollen-Sandvik 4 35,2 år 2 66,5 år

Elvejord - Rottenvik l 45,0 år 3 70,0 år

Furuflaten

o

o

Totalt => ^{125 40,5 år 61 64,2 år}

4

Økning av antall fiskere i kommunen skjedde hovedsakelig i Nordlenangen og omegn. Ellers skjedde det lite endringer i kommunedistriktene.

3 . 2 . FISKARMANNTALLE T I KÅFJORD

Tabell 3.2.1. Fiskar.rnanntallet - utvikling de siste år.

Årstall ^~ 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Blad B ^~ 44 34 37 33 31 31

Blad A ~ 55 61 70 72 78 77

Totalt A + ^{B~ 99 95 107 105 109 108}

Kommentarer:

Antall fiskere på blad B med fiske som ene- og hovedyrke forble uendret sammenlignet med 1995, mens fiskere på blad A med fiske som binæring ble redusert med l.

Som det framgår av tabellen/statistikken, er antall fiskere på blad A i Kåfjord større enn blad B. Dette kommer av at størsteparten av registrerte fiskere i Kåfjord driver fjordfiske og har dette som binæring i tilknytning til annen virksomhet. Blant disse er det

personer.

mange yngre

Tabell 3.2.2. Antall fiskere pr. 31.12.96.

Fordelt etter aldersgrupper og kategori.

Alder ~ 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 > 70 Tot.

JJ

Blad B ~ l 5 6 12 4 3

o

Blad A~

o

Totalt~ l 7 17 29- 18 17 19- 108

Kommentarer:

På blad B skjedde det økning i aldersgruppen 20 - 29 år og 40 - 49 år, og noe nedgang i de øvrige aldersgrupper.

På blad A skjedde en viss økning i aldersgruppen over 50 år og l i t t nedgang ellers.

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad Ber 41,9 år (43,1 i 1995).

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad A er 55,8 år (53,8 i 1995).

Tabell 3.2.3. Antall fiskere pr. 31.12.96.

Fordelt etter sted, kategori og gjennomsnittsalder.

Sted

JJ

JJ

JJ

JJ

JJ

Djupvik 3 41,6 år 12 65,5 år

Normann vik

o

Olderdalen 5 49,2 år 16 56,6 år

Bjerkli - Langnes 2 40,0 år 9 51,7 år

Troll vik

o

Birtavarre 8 44,2 år 8 57,0 år

Skardalen

o

Mann dalen 13 38,1 år 20 50,1 år

Totalt 31 41,9 år 77 55,8 år

6

Antall fiskere på blad B økte mest i Manndalen. Størst nedgang skjedde i Olderdalen og omegn. Blad A økte noe i Olderdalen og lite endringer ellers i kommunen.

3.3. FISKARMANNTALLET I STORFJORD

Tabell 3.3.1. Fiskarmanntallet - utvikling de siste år.

Årstall ~ 1991 1992 1993 1994 1995 1996

Blad B ~ 16 14 12 12 13 14

Blad A ~ 4 6 9 13 9 8

Totalt A + B ~ 20 20 21 25 22 22

Tabell 3.3.2. Antall fiskere pr. 31.12.96.

Fordelt etter aldersgrupper og kategori.

Alder ~ 15-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 ov.70 Tot.

JJ

Blad B ~

o

o o

Blad A~

o o

Totalt~

o

Tabell 3.3.3. Antall fiskere pr.31.12.96.

Fordelt etter sted, kategori og gj.snittsalder.

Sted

U

u

^U

^JJ

^U

Oteren 5 44,4 år 3 41,3 år

Skibotn 7 36,4 år 3 51,6 år

Hatteng - Rasteby 2 45,5 år 2 57,0 år

Totalt => ^{14 40,5 år 8 49,1 år}

Kommentarer:

Det forekom lite endringer totalt i kommunen. Blad B økte med l fra 1995.

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad Ber 40,5 år (44,4 i 1995).

Gjennomsnittsalder for fiskere på blad A er 49,1 år (49,0 i 1995).

,4. FISKERIREGISTRERTE FARTØYER I KOMMUNENE

Tabell 4.1. ···Antall fiskefartøyer i Lyngen pr.31.12.96 og foregående år.

Fordelt etter størrelse.

Fartøylgd.

u

< 6,00 m => ^{- 80 78 61 63 61}

6,01 - 9,99 => ^{- 46 49 39 39 34}

10,00 - 14,99 => ^{16 15 15 15 15 18}

15,00- 19r99 => ^{11 lO lO 9 9 lO}

20,00- 24,99 =>

o o o

> 25,00 m =>

o

Totalt =>

-

8

Registrerte fiskebåter totalt i kommunen hadde nedgang på 2 sammenlignet med 1995. Det ble ialt foretatt 6 nyregistreringer og 8 slet tinger av fiskefartøyer i kommunen i løpet av 1996. Nyregistreringene omfattet 3 brukte kystfiskefartøyer på h.h.v. 66, 56 og 48 fot, og resten gjaldt mindre fartøyer.

Slettinger omfattet 4 sjarker og små åpne båter.

Tabell 4.1.1. Antall fiskefartøyer pr.31.12.96.

Fordelt etter byggeår og størrelse.

Lengde.

u

< 6,00 m ~ 2 12 16 26 5 61

6,01 - 9,99 ^~ 8 4 14 7 l 34

10,00 - 14,99 ~ 6 3

o

15,00 - 19,99 ~ 2 3 3 2

o

20,00 - 24,99 ~

o

o o o

> 25,00 m ~ l l

o o o

Totalt ~ 18 25 33 42 8 127

Kommentarer:

Størst antall fiskefartøyer, er bygd etter 1960 og vesentlig i tidsperioden 1970 - 1990. Gjennomsnittsalderen på fartøyer over 40 fot 24 ialt, er 26,5 år. Dette må ansees å være en høy gjennomsnittsalder i denne fartøygruppen.

Tabell 4.1.2 Antall fiskefartøyer pr.31.12.96.

Fordelt etter distrikt og størrelse.

Sted

U

u

9,99 14,99 19,99

Lyngseidet ~ 2 2

o

o

Nordlenangen ~ 36 13 15 7 2 73

Lenangsøyra ~ 8 lO 3 l 2 24

Jægervatn ~ 2

o o o o

SVensby ~ 3 l

o o o

Sandvik/Pollen ~

o

o o o

Kvalvik/Oksvik ~ l

o o o o

Storsteinnes/Kjosen ~ 6 l

o o o

Koppangen/Årøybukt ~ l 3

o o o

Elvejord/Rottenvik ~ 2

o o o o

Furuflaten ~

o

o o o

Totalt ~ 61 34 18 lO 4 127

Kommentarer:

Størst antall fiskefartøyer befinner seg i ytre Lyngen som er Nordlenangen, Sørlenangen og Lenangsøyra. Ellers er det jevn spredning av sjarker og småbåter i kommunen. Utenom ytre Lyngen, tilhører to

mellomstore kystfiskefartøyer Lyngseidet.

lO

Fartøylgd.

U

=>

< 6,-00 m

=>

6,01 - 9,99

=>

lO,DO - 14,99 ==> ^{2 2}

o

15,00- 19,.99

=> o o o o o o

20,00- 24,99

=> o o o o o o

> 25,00 m

=>

o o o o o

Totalt=>

-

Kormnentarer:

Registrerte fiskebåter totalt i kommunen økte med 4 sammenlignet med 1995. Det ble ialt foretatt 9 nyregistreringer og 5 slettinger av fiskefartøyer i kormnunen i løpet av 1996. Nyregistreringene omfattet 7 sjarker, og 2 åpne båter. Av sjarkene var l over 8 m lengste lengde.

Slettinger omfattet 2 sjarker og 3 åpne båter.

Tabell 4.2.1. Antall fiskefartøyer pr. 31.12.96.

Fordelt etter byggeår og størrelse.

Lengde.

U

=>

< 6,00 m

=>

6,01 - 9,99

=>

10,00 - 14,99

=> o o

o

> 15,00 m

=> o o o o o o

Tabell 4.2.2. Antall fiskefartøyer pr.31.12.96.

Fordelt etter distrikt og størrelse.

Fartøy lengde => ^{< 6 m 6,01 - 10,00- 15,00 -} > 20 Tot.

9,99 14,99 19,99 m

.u

Sted

JJ

Djupvik => ^{8 5}

o o o

Normannvik => ^{1 1}

o o o

Olderdalen => ^{lO 7}

o o o

Bjerkli-Langnes 9 2

o o o

=>

Troll vik => ³

o o o o

Birtavarre => ^{6 4 l}

o o

Skardalen => ⁴

o o o o

Mann dalen

.

o o

Totalt=> _- ^{49 35 2}

o o

Kormnentarer:

Størst antall småbåter og sjarker er bygd etter 1970. Av totalantallet på 86 er 12 båter bygd før 1960. Gjennomsnittsalderen for sjarkene over 7 m er 17,9 år(27 totalt), som er en forholdsvis høy gjennomsnittsalder.

Størst antall sjarker/ småbåter er registrert i Manndalen, Olderdalen, Djupvik og Birtavarre. Forøvrig er båtantallet jevnt spredt i kommunen.

12

Fordelt etter størrelse.

Fartøylgd.

U

< ^6,00 m => ^{- 6 8 5 5 6}

6,01 - 9,99 => ^{- 7 8 8 9 lO}

lO,DO - 14,99- => ^{2 4 4- 4 5 5}

> ^15r00 m =>

o o o o o o

Totalt => ^{- 17 19 17 19 21}

Tabell 4.3.1. Antall fiskefartøyer pr. 31.12.96.

Fordelt etter byggeår og størrelse.

Lengde.

JJ

< 6,00 m => ^l

o

o

6,01 - 9,99 => ^{l 4 3 2}

o

10,00- 14,99 => ^{l l l}

o

> 15,00 m =>

o o o o o o

Totalt => ^{3 5 6 5 2 21}

Tabell 4.3.2. Antall fiskefartøyer pr. 31.12.96.

Fordelt etter distrikt og størrelse.

Fartøylgd.

=>

JJ

9,99 14,99 Sted

JJ

Skibotn

=>

o

Oteren

=>

o

Hor snes

=> o o

o

Bens jord

=> o

o o

-stubbeng

=> o o o o o

Storeng

=> o

o o

Totalt

=>

o

Kommentarer:

Registrerte sjarker/småbåter totalt i kommunen økte med 2 sammenlignet med 1995. Det ble ialt foretatt 2 nyregistreringer og O slet tinger av fiskebåter i .. kommunen i løpet av 1996. Nyregistrering gjaldt l sjark og l åpen båt.

l'- s_._~_o_N_s_E_s_.J_o_NE_R_r_F_r_sKE_T_I_F_:AR_T_ØY_~_o_T_E_R

__..I

Tabell 5.1. Konsesjoner/fartøykvoter torsk i Lyngen, Kåfjord og Storfjord kommuner i 1996.

Konsesj. m.m.

=>

Kommune

JJ

JJ

JJ

JJ

JJ

Lyngen l 2 19 24

Kåfjord

o o o

Storfjord

o o o

14

fartøykvoter på båter over 13 m lengste lengde (ca 42 fot) .

Lyngen kommue hadde tilgang på 2 fartøykvoter sammenlignet med 1995.

Kåfjord ble redusert med l fartøykvote.

6. FISKEPRODUKSJON, KVANTUMSUTVIKLING I LYNGEN KOMMUNE

Tabell 6.1. Fiskebedriftene i Lyngen. Bedriftstyper og beliggenhet.

Uniprawn Industrier A/S, No-rdlenangen Rekeproduksjon Lenangen Seafood A/S, Nordlenangen Rekemottak Strømmen Fisk A/S, Nordlenangen Konvensjonell Bendix Olsen Eftf. A/S, Lenangsøyra Rekeproduksjon Olsen Fisk A/S, Storsteinnes Konvensjonell

Koppang en Fiskemottak

Tabell 6.2. Ilandført kvantum fiskeråstoff i 1996 og tidligere Oppgitt i tonn.

Kilde: Fisk_ebedriftene t i l og med 1995.

Kilde: Fiskeridirektoratet i 1996.

Fiskeslag => ^{Torsk Sei Hyse Uer Annet Reker}

Årstall

JJ

JJ

JJ

JJ

JJ

JJ

JJ

1992 => ^{793,0 30,0 126,}

o

1994 => ^{- - - - - 5679}

Kommentarer:

Kvantumsstatistikken for 1996 utenom reker inneholder både hjemmeflåten og fremmedflåtens leveringer t i l fiskebedrifter i Lyngen. Tallene foreligger fra Fiskeridirektoratet og er kjørt ut på et foreløpig datagrunnlag pr mars 1997, og som dermed ikke er kvalitetssikret.

Som det framgår av statistikken for 1996, ble det ilandført lite fiskeråstoff totalt. Ut I?å året viste det seg at to av konvensjonelle bedrifter fikk problemer som medførte t i l opphør.

Rekeindustrien/produksjonen gikk normalt.

Tabell 6.3. Råstoffleveringer borte av Lyngen-flåten i 1996.

Kvantum oppgitt i tonn. Førstehåndsverdi i tusen kr.

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Fiskeslag => ^Antall Torskeart Sild Annet Reker Verdi Fartøylgd.

JJ

u

^U

u

u

u

u

< ^{7,9 m} 22 88

o

o

8,0- 12,9 21 657

o

13,0 ^- 24,9 15 2785 970 54 109 19683

> 25,0 m - - - -

Totalt => ^{60 4316 970 134 248 31310}

Kommentarer:

Kvantumsstatistikken inneholder hjemmeflåtens leveringer borte. Tallene foreligger fra Fiskeridirektoratet og er kjørt ut på et foreløpig statistikk pr mars 1997, og som dermed ikke er kvalitetssikret.

Som det framgår av tabellen, fiskes og landes mesteparten av torsken utenfor kommunen, mens mesteparten av rekeråstoffet landes og produseres i kommunen.

Sild fiskes og produseres for det meste i Ofoten og Lofoten området.

16

Årstall =>

Fiskeslag jj Torsk

Sei Hyse Brosme

Diverse fisk Hau

Totalt =>

Kommentarer:

Kvantum oppgitt i tonn.

Kilde: Norges Råfisklag 1991 1992 1993 Tonn

JJ

JJ

3,3 8,2 8,1

0,1 0,5 0,8

1,6 3,0 1,2

1,1 0,5 1,5

2,0 3,7 1,6

19,5 29,4 27,9

1994 1995 jj _Tonn

JJ

JJ

6,0 7,2 2,2 7,3 0,5 0,5 0,3 0,3 0,1 0,8

o o

9,2 16,0

1996 Tonn

JJ

.14,

o-

4,0 0,1 0,2 0,1

o

18,5

Kvantum selvtilvirket tørrfisk økte l i t t sammenlignet med foregående år, og økningen omfattet torsk.

Verdien på tørrfisken totalt i 1996 er oppgitt t i l kr.713.401, og verdien i 1995 var kr.453.045.

Tabell 6.5. Antall årsverk i rekeindustrien totalt i Lyngen

Årstall => ^{1991 1992 1993 1994 1995 1996}

Årsverk => ^{95 112 102 91,5 87 66}

Tabell 6.6. Antall årsverk i konvensjonell fiskeindustri totalt.

Årstall => ^{1991 1992 1993 1994 1995 1996}

Årsverk => ^{28,5 30 24}

-

-

7. FISKEPRODUKSJON, KVANTUMSUTVIKLING I KÅFJORD KOMMUNE

Tabell 7 .1. Selvtilvirke·t tørrfisk i Kåfjord kormnune.

Årstall =>

Fiskeslag

u

Torsk Sei Hyse Brosme

Kvantum oppgitt i tonn.

Kilde: Norges Råfisklag.

1991 1992 Tonn

U

U

17,0 15,9 3,6 5,2

o

0,5 0,8 Diverse fiskeslag 0,2 0,2

Hau 4,6 5,3

Totalt => ^{26,3 28,1}

Kormnentarer:

1993 1994

·Tonn

U

U

13, 6 5,2 7,6 1,1 0,2 0,2 1,1 O, l

0,1

o

2,9

o

25,S 6,7

1995 Tonn

U

5,6 11,1 0,3 0,3 0,4

o

17,6

1996 Tonn

U

24,7 7,0 1,1 0,2 0,3

o

33,3

Kvantum sel vtil virket tørrfisk økte bortimot dobbelt sammenlignet med foregående år, og økningen omfattet mest torsk. Kvantumet økte også noe på de øvrige fiskeslag unntatt sei.

Verdien på tørrfisken totalt i 1996 er oppgitt t i l kr.1.232.464, og verdien i 1995 var kr.438.706. En kraftig økning fra foregående år.

18

Fiskeslag ~

Fartøylgd. 1J

< 7,9 m

8,0- 12,9 Uoppgitt Totalt =>

Kommentarer:

Kilde: Fiskeridirektoratet.

Antall Torskeart Annet Verdi fart. 1J Tonn

JJ

44 153 l 912

11 152 11 921

3 9

o

58. 314 12 1882

Kvantumsstatistikken inneholder hjemmeflåtens leveringer borte. Tallene foreligger fra Fiskeridirektoratet og er kjørt ut på et foreløpig statistikk pr mars 1997, og er dermed ikke kvalitetssikret.

Hjemmeflåtens leveringer i kommunen utgjorde 8 tonn torskeartet fisk.

Tabell 7.3. Fiskebedrifter i Kåfjord. Bedriftstype og beliggenhet.

Djupvik Fiskemottak BA Mottaksstasjon for fisk

8. FISKEPRODUKSJON, KVANTUMSUTVIKLING I STORFJORD KOMMUNE

Tabell 8.1. Selvtilvirket tørrfisk i Storfjord kommune.

Årstall =>

Kvantum oppgitt i tonn.

Kilde: Norges Råfisklag

1992 1993 1994 1995 1996

Fiskeslag

JJ

JJ

Torsk 1,9 4,3 0,8 0,2 3,5

Sei 3,4 1,4 0,5 0,3 -

Hyse

o o o o

Annet 0,6 0,2

o o

Total.t => ^{5,9 5,9 1,3 0,5 3,6}

Kommentarer:

Kvantum sel vt-il virket tørrfisk i 1996 økte sammenlignet med foregående år. Verdien på tørrfisken i 1996 utgjorde kr.159.171, og kr.10.727 i 1995.

Tabell 8.2. Fiskebedrifter i Storfjord. Bedriftstype og beliggenhet.

Norfra A/S, Skibotn Omlasting- og eksportterminal for fisk Skibotn fiskemottak Mottaksbygg for fisk på kaia i Skibotn

Kommentarer:

Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk, utgjorde hjemmeflåtens leveringer borte totalt 147 tonn torskeartet fisk og 6 tonn annet. Verdien totalt utgjorde kr.948.000.

Hjemmeflåtens leveringer i kommunen utgjorde totalt 25 tonn torskeartet fisk og 13 tonn annet. Verdien totalt utgjorde kr.176.000.

20

Tabell 9.1. Antall konsesjoner/volum totalt i kommunen.

Laks ~ Antall 2 24000 m3 volum Settefisk ~ Antall l 500000 stk

Torsk m.m.=> Antall 2 2000- m3 volum Skalldyr ~ Antall l 4 dekar

Tabell 9.2. Anleggstyper og lokalisering av anleggene.

Fagerlaks A/S, TL 0002, Lyngseidet lakseoppdrett - sjø Løkvoll Fisk A/S, TL 0005,. Svensby lakseoppdrett - sjø Dåfjord Laks A/S, TL 0001, Kjosen settefiskoppdrett Koppangen Havbruk, TL 0007 andre arter - sjø Årsand Fisk A/S TL 0006 andre arter - sjø Artic Shell, TL 0303, Lyngseidet skjelloppdrett - sjø

Tabell 9.3. Solgt kvantum laks og settefisk.

Årstall

JJ

U

U

1992 438 tonn 300.000 stk

1993 575 tonn 183. 000- stk

1994 366 tonn 250.000 stk

Tabell 9.4. Antall fast ansatte og årsverk totalt.

LAKSEOPPDRETT SETTEFISKPRODUKSJON

Årst.

JJ

JJ

JJ

JJ

JJ

1992 5 8 2 2,5

1993 6,5 14 2 2,5

1994 ·5 11,5 - 2

·1995 5 6,5 3 3

1996 8 ^a 11,5 5 6

OPPDRETTSVIRKSOMHETEN I KÅFJORD· KOMMUNE

Tabell 10.1. Antall konsesjoner/volum totalt i kommunen.

Laks => ^{Antall 2 24.000 m3 volum} Settefisk

=>

Tabell 10.2. Anleggstyper og plasseringen av anleggene.

Løkvoll Fisk A/S, T KD 0003, Samuelsberg lakseoppdrett-sjø Kåfjord Fisk A/S, T KD 0001,. Djupvik lakseoppdrett-sjø Kåfjord Fisk A/S, Djupvik lakseslakteri Wilsgård Settef. A/S, T KD 0002, Skardalen settefiskanlegg

a 3 ansatte tilhører kontoret t i l Dåfjordgruppen på Lyng-seidet 22

Årstall 1J Art

=>

U

lJ

1992 385 tonn 250.000 stk

1993 33(} tonn 270-. 000 stk

1994

o

1995 351 tonn 241.00D stk

1996 300 tonn 300.000 stk

Tabell 10.4. Antall faste ansatte og årsverk totalt.

LAKSEOPPDRETT SETTEFISKPRODUKSJON

Årst. 1J Fast· ansatte

JJ

u

u

u

1992 4 15 4 4,5

1993 4 15 4 4,5

1994 2 7,5 ·5 5

1995 3 5 5,5 5,5

1996 4 6 7 7

Kommentarer:

I tillegg $ysselsatte lakseslakteriet Kåfjord Fisk A/S i Djupvik ialt 11,4 årsverk, som inkluderer 2 fast ansatte i 1996.

Ill.

Tabell 11.1. An·tall konsesjoner/volum totalt i kommunen.

Laks ^·~ Antall

o o

Settefisk ~ Antall l 500.000 stk

Tabell 11.2. Anleggstyper og plasseringen av anleggene.

Akvafarm Elvevoll A/S, T SD 0004, settefiskanlegg Storelva, Elvevoll

Kommentarer:

Etter mange års uvirksomhet, er lokaliteten tatt i bruk av Akvafarm Elvevoll A/S for klekking av rogn og produksjon av settefisk. Tillatelsen ble gitt av Fiskerisjefen i Troms 03.07.96. Anlegget kjøpte og satte ut settefisk i 1996, et antall nesten tilsvarende

ingen salg av settefisk forekom i 1996.

Anlegget sysselsetter 3 personer på heltid.

Tabell 11.3. Solgt kvantum laks og settefisk.

Årstall

JJ

JJ

JJ

1996

o o

24

konsesjonsvolumet. Men

Tabell 12.1. Lån i Statens Fiskarbank.

Lyngen kommune.

Prosjekter

U

u

^U

Brukt fartøy 3 2.765.000 ^X

Diverse utstyr 3 535.000

Sn.vadutstyr, ombygging 1 700.000

Motor 1 100.000

Totalt ~ 8 4.100.000

Tabell 12.2. Lån/tilskudd i næringsfondet.

Lyngen kommune .

Prosjekter

U

u

^JJ

Brukt fartøy 3 520. 0-00 b 210.000

Ny motor 2

·o o

Sjøhus l ^{) 15.000

Utrustning l .100. 000 30.000

Fiskecontainer l ^(}

o

Totalt~ 8 620.000 255.000

KÅFJORD KOMMUNE :

Tabell 12.3. Lån i Statens Fiskarbank.

Kåfjord kommune.

Prosjekter

JJ

JJ·

JJ

Motorreparasjon l 78.700

Totalt =>- ^{1 78.700}

JJ

Innvilget

U

JJ

2.315.000 83

335~000 62 700.000 100 100.000 100 3.450.000 84

Tilskudd

JJ

u

50. 000 b 15.000 50.000 10.000 20.000 5.000

o o

5.000 5.000 125.000 35.000

Innvilget

JJ

7

s.

75.000 95,3

Tabell 12.4. Lån/tilskudd i næringsfondet.

Kåfjord kormnune.

Prosjekter

u

u

^U

Båtslipp l

o o

Fiskemottak 2

o o

Brukt sjark 4 97.700 77.000 43.000 Totalt => ^{7"- 97.700 77-.}

oøo

Tabell 12.5. Tilskudd i Samisk Utviklingsfond~

Kåfjord kormnune.

Prosjekter

u

u

u

u

Brukt båt ^{5 c} 269.000 190.000

Fiskemottak l 230.000 230.000

Havneutbygging l 175.000 175.000

-'Båtverksted l 97.000 ? d

Kornb.næringer 4 ? ^e _138.000

Totalt => ^{11 674.000 733.000}

c To av båtsøknadene forelå i 1995

d Res ul tat på søknaden .fo.r.eli.gge1:. ikke ennå.

Jj Innvilget 10.500 230.000 10.000 250.500

e Det foreligger ikke oversikt på søknadstallene, da disse ikke er behandlet av fiskerinemnda og fiskerikontoret

26

u

Når det gjelder utvikling på fartøysiden, registrerte fiskere, mv. i kommunene, vises det til kommentarer i tabellene.

Låneaktiviteten i Statens· Fiskarbank var liten for alle kommuner i denne regionen i 1996, som også var tilfelle foregående år. Investering og lån t i l nybygg forekom ikke i 1996. En viss interesse var tilstede, men det stopper opp når finansieringen skal gå i hop. ·Det er li ten egenkapital

·tilstede og tilskuddsordninger som tidligere er fallt bort (kontraheringstilskudd unndratt) . Driftsgrunnlaget på nybygg er heller ikke garantert på det tidspunkt byggekontrakt inngåes.

Trenden er, at det tenkes brukte fartøyer. Det investeres i eldre eller gamle fartøyer. Disse er enklere å realis·ere finansieringsmessig. I tillegg kan kvote søkes overført ved kjøp av brukte fartøyer. Dermed er driftsgrunnlaget i stor grad sikret ved kjøp av brukte fartøyer.

Ulempen ut~n fornying av fiske·flåten er gitt. Den allerede eldre flåten blir enda eldre, og ønske· om t i l vekst av· ny og moderne f-iskeflåte blir kun teoretisk og skjøvet ut i tid. Dette gjelder også sjarkflåten.

Rekruttering til fisket kan også bli hemmet i og med at flåten ikke fornyes.

Torskefisket var gj-ennomgående god i 1996 for den mest mobile kystflåten, selv om det oppsto leveringsproblemer for torsk i vintersesongen. Den minste del av ·fiskeflåten ble hemmet, ikke bare grunnet leveringsvansker men også p.g.a. mindre mobilitet og tidvis dårlig vær.

Det ble i løpet av mai gitt kvoteøkninger, ·og fartøyer tilhørende Finnmark og Nord-Troms fikk fortsette fisket innenfor sine maksimalkvoter selv om gruppekvoten var fisket opp. Dette gjaldt båter under 10 m.

På Lyngenfjorden og i nærområdene oppsto det et usedvanlig godt rekefiske utover vinteren og våren/forsommeren. P.g.a. leveringsproblemer på torsk, tidvis dårlig vær og god tilgang på fjordreker, var det mange fartøyer som la om · t i l fjordreketrål. Derfor kom mange sent ·igang ·med torskefisket, og disse fartøyene forutsatte å ta opp torskekvoten senere på året. Det viste seg at noen fartøyer ikke fikk oppfisket 100 % av sin andel av torskekvoten, og speielt den minste gruppen av fiskeflåten ble berørt av dette.

Fjordfisket og innsig av torsk i fjordene var normal·i 1996. Imidlertid var nærsagt samtlige fjordfiskere tvunget til å henge fisken på hjel l

(selvproduksjon), da det ikke eksiste-rte kjøperne og dermed heller ikke leveringsmuligheter i området. Kjøpere av fisken befant seg for langt unna. Noen fiskere organiserte seg slik at de fraktet .. fisken med egen bil. Og dette måtte enkelte fiskere gjøre som en nødløsning.

Fiskeindust;r-ien (konvensjonell) i Lyngen var uvirksom praktisk talt hele året. I løpet· av året ble det igangsatt arbeid med reorganisering av

Fiskemottak i Storfjord ble igangsatt i begynnelsen av september.

Bedriften Norfra A/ S åpnet for mottak av alle typer fersk fisk. Ved starten av mottaket var det hovedsakelig fjordfiskerne fra Storfjord kommune som dro nytte av dette. Det tas sikte på å ta imot fisk fra Kåfjord kommune når de praktiske problemer er løst. Problemet gjelder først og fremst frakt av fisk og kostnadene ved dette.

Den 23. oktober ble det i regi av Fiskerisjefen i Troms avholdt møte om mottaksproblemene, der kommunene i hele regionen var representert.

Rekeindustrien hadde produksjonsstopp· fra ferien og utover august måned.

Imellomtid ble ilandbragt reker lagret uten oppgjør til "fisker p. g. a.

priskonflikt mellom kjøper/markedet og salgsapparatet·.

Ellers i året ·var rekeproduksjonen ·normal i ·konrrnunens bedrifter Uniprawn Industrier A/S og Bendix Olsen Eftf·. A/S. Produksjonen i Uniprawn Industrier A.l S i Nordlenangen pågikk med ett redusert ettermiddagsskift.

Rekeråstofft±lgangen fra havgående flåte var tilfredsstillende.

Salgsmarked~t ··var bra, ·men priskonkurransen i· ·markedet ·var stor. Det ··var en li ten tilførsel av russereker til bedrift·en i Nordlenangen.

Sysselsettingen i 1996 var opprettholdt.

Ungdomskvotefisket:

Til Fisker~sj e-.f en var det innkommet 3 påmeldinger fra Lyngen og 2 -.fra Kåfjord. Det beskjedne antallet påmeldinger sammenlignet med 1995 var forårsaket av dårlig ·eller ingen mottak av fisk i kommunene i tidsronrrnet når åpning av ungdomskvotefisket ble iverksatt.

Fiskeoppdrett:

På oppdretts siden "for laks ·i sjø ·er produksjonen ·etterhvert blitt 1nere effektiv og forbedret. Likevel var total slakte kvantumet noe mindre i 1996 enn 19"95. Dette skyldes ikke effektiviseringen, men ·i stor grad av liten utsett av smalt· i 1994. Dette gav seg utslag i mindre slaktekvanturn i 1996 enn -forventet. Salg og produksjon av sette-fis·k økte sammenlignet med 1995, med årsak i at Lyngen Settefisk· hadde null produksjon i 1~~5.

Oppdretts fri sone ·-.for lakseoppdrett på Lyngen-.fj orden , medvirker· t i l at det også er stopp for videre ekspansjon i oppdrettsnæringen i Lyngenfj orden inntil ··videre. ·Generasj onsutskilling med ·tiltrengte nye avlastningslokaliteter er også vanskelig å oppdrive p.g.a. nevnte sone.

Havner:

Utenom Nordlenangen ha~, er·ingen registrerte havnekrav·i disse koTIIDuner realisert og prioritert av fylket i siste havneplanperiode 1993 - 1995.

Kystsoneplan i Lyngen:

Arealdelen -.for kystsoneplan i Lyngen ble igangsatt på vårparten. I tillegg til arealdelen med registreringer og temakart, skal planen være offensiv. D~v. s. at planens ·innhold også tilknyttes· tilt·aksrettet virksomhet. Dette med tanke på å gjøre planen dagsaktuell i forhold til næringsutvikling og vekstpotensialet innen fiskerinæringa i kommunen.

28

opphold i virksomheten. Verkstedet og slippen er kun beregnet for mindre fartøyer, og betjener lokalmarkedet og ·nær li·ggende områder. Verkstedet oppgraderes med nytt slipoverbygg.

Ut fra årsmeldingens innhold , håper en at spesielt interesse-rte får et brukbart innblikk i utviklingen av regionens/distriktets aktivitet i fiskerinæringen i 1996.

Lyngseidet, 11.04.97

(}!f:;f/~ ^fi::n7e'n

fiskerirettleder