Fra plan til handling, erfaringer fra
vannområde Morsa
Oversikt over planarbeidet fra den statlige
veilederen
Enighet før eller etter plan?
Morsa før VRD Morsa etter VRD - 1. planfase
1 Tiltaksanalyse 2001 1 Tiltaksanalyse
2 Sektorbeslutninger
f eks kommunedelplaner 2002/03 og RMP (2001)
2 Forvaltningsplan med
«tiltaksprogram» alle gode ønsker
3 Handlingsplan 2003 3 Sektorbeslutninger
Vannforvaltningens VVV
• Viten
• Verktøy
• Vilje
Viste vei og vilje til handling!
Helhetlig vannforvaltning
• Samstyring/Governance • En måte å håndtere vannforvaltningens fragmentering
• Alle myndigheter i
vassdraget samarbeider på tvers av sektorer og innen sektorer
• Brukerinteressene
involveres
Morsas forvaltningsstrategier
• Kunnskapsbasert forvaltning – ”allmenn” aksept og enighet
• Partsnøytral tiltaksanalyse – Miljøforskningsinstituttene 2001 – Tilstand, mål, tiltak og kostnader
• Kommunedelplaner/tiltaksplaner i kommunene 2002
• Miljøprogram for jordbruket 2002 (Morsa) og 2005 (FM)
• Handlingsplan for Morsa- sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003
KUNNSKAP - PLAN - HANDLING
Morsas forvaltningsstrategier
Tiltaksanalyse 2001
Handlingsplan Morsa 2002-2008
• Vannmiljømål
– Elver og innsjøer skal tilfredsstille egnethet til bading, fiske og
jordvanning og drikkevann (Storefjorden)
– God økologisk tilstand innen 2015 (Vanndirektivet)
– Skal oppnås i to etapper
• 2010
• 2015
• Tiltaksmål
– 65% av menneskeskapte tilførsler dvs 9,5 tonn fosfor må fjernes.
Vansjøs tålegrense!
– 2,3 tonn P avløp og 7,2 tonn P jordbruk
Norsk institutt for vannforskning Bioforsk jord og miljø, 2001
Kunnskapsbasert forvaltning
Tiltaksanalyse for Morsa 2001
Tiltaksanalysen for Morsa 2001 NIVA og Jordforsk
fokus på P, biotilgjengelig-P, bakterier, organisk materiale og erosjon
• Generelt kommer jordbrukstiltakene (red jordarb i de meste erosjonsutsatte områdene, fangdammer, etc) ut med en gunstig kostnadseffektivitet og desidert størst totaleffekt i form av antall kg redusert total fosfor. Dette skyldes dels at tiltakene forutsettes konsentrert til de arealene hvor effektene forventes å være spesielt store, og dels at dette er tiltak som gjennomgående krever moderate investeringer eller som medfører moderate utslag på avling. I tillegg til gir
jordbrukstiltakene gunstig effekt på partikkelforurensningen av vassdraget.
• Vi vil likevel poengtere at tiltak mot kloakkutslipp fra spredt bebyggelse vil ha like stor effekt som jordbrukstiltakene når man ser på (umiddelbart) biotilgjengelig fosfor. Dette er dessverre kostbare tiltak med dårlig kostnadseffektivitet. Det er likevel nødvendig å gjennomføre disse skal man nå miljømålene for Vansjø. Tiltak på kommunale ledningsnett, som f.eks.
utbedring av feilkoblinger vil ha vesentlig bedre kostnadseffektivitet. Tiltakene mot kloakkutslipp vil også ha en viktig tilleggseffekt ved at de vil gi reduserte utslipp av tarmbakterier (og organisk stoff min tilføyelse), noe som er viktig for å bedre vassdragets egnethet for de fleste brukerinteressene.
• Tiltakene i jordbruket vil i tillegg ha gunstig effekt på partikkeltransporten i vassdraget, og gi mindre nedslamming av vassdraget, noe som kan være gunstig både for fisk og kreps, og vil kunne øke det biologiske mangfoldet i vassdraget (fastsittende alger og bunnfauna). Hvorvidt dette også vil gi bedre lysforhold i Vansjø er usikkert, både pga. vindindusert resuspensjon av sedimenter i gruntområdene, og pga. mulig økt algevekst som følge av mindre leirpartikler i overflatevannet i dypområdene. Nettoeffekten av redusert partikkeltransport for den økologiske tilstanden i innsjøene er derfor usikker. I verste fall kan redusert partikkeltransport gi økt algevekst, slik at man ikke oppnår noen forbedring i algebiomasse selv om fosforkonsentrasjonen går ned. Dette kan skje dersom algeveksten i Vansjø er lysbegrenset pga. stor tilførsel av leirpartikler og stort sirkulasjonsdyp
.
Morsas avløpsstrategier – Fase I
Fra ORD (planer)…
• Kartlegging GIS avløp 1999-2000
• Tiltaksanalyse – NIVA/Bioforsk 2001
• Kommunedel/tiltaksplaner i 2002
– Hvilke områder skal til forbli spredt og hvor skal kommunen føre fram offentlig avløp
• Lokale forskrifter/retningslinjer i 7 kommuner 2002
• Handlingsplan for Morsa -
sammenstilling av kommunenes og jordbruket planer
– Enstemmig vedtatt i 8 kommunestyrer 2003
2001
Morsas avløpsstrategier – Fase II … til handling
• Pålegg om opprydding starter 2002/03
• Felles gebyrpolitikk - dagbøter
• Pilotprosjekt Husbanken
– Startlån og eller tilskudd til vanskeligstilte
2006
…til handling - eksempel fra
Våler 2002-2008
Inndeling i 5 soner: 1 Svinna, 2 Vestre Vansjø, 3 Hobølelva, 4 Veidals/Mørkelva, 5 utenfor Morsa Informasjonsmøter ifm varsel om pålegg:
- Info-brev/appell fra ordfører
- Prosjektleder med på alle møter (6 stk) - Flere fagpersoner fra kommunen tilstede
- Meget viktig med det faglige grunnlaget og den politiske forankringen
Påleggsbrev til ca 80-120 oppsittere per påleggsrunde med 1,5 års frist
Ved fristens utløp – påminning med ny 3 mnd frist og varsel om dagbøter
Oppdager sosiale problemer etc – heftelse på eiendommen eller Husbanken Hvis ikke gjennomføring eller sosiale problemer – Dagbøter (200 per/dag)
Ved start 2002/3 ca 600 boliger – 2009 17 boliger (14 utsettelse)
Spredte avløp til Vansjø –Måloppnåelse 2010
700
270 2 300
0 500 1000 1500 2000 2500
P 2001 P nå P når alle anlegg er
oppgradert
• Ca 1800 kg fosfor fjernet
– Forutsatt 90% rensing
• Ca 35 tonn organisk materiale i 2001, fjernet 25 tonn?
• Biologien gir svaret på effekt i elvene av avløpstiltakene
• Forbedring økologisk tilstand for bunndyr 2001-2007
Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig
0 0.1 0.2 0.3 0.4 0.5 0.6 0.7 0.8 0.9 1 1.1
TangenelvaTangenbru feb08 Hobølelva Utløp1Mjærnov01 Hobølelva Utløp2Mjærnov07 . . HobølelvaÅråsnov07 . . . HobølelvaKurefossennov01 HobølelvaKurefossennov07 . . . KråkstadelvaBruRV120nov01 KråkstadelvaBruRV120nov07 . . . VeidalselvaBruRV115nov01 VeidalselvaBruRV115nov07 . . MørkelvaBruRV115nov01 MørkelvaBruRV115nov07 . . . SvinnaBruRV115nov01 SvinnaBruRV115nov07 . . Sæbysjøenutløpnov07 . . . MosseelvaKrapfossbrunov07 Blindingen Utløpnov07 RavnsjøbekkenBruF282nov07
EQRverdi
Jordbruk
Hva var utfordringene i starten?
MYE høstpløying ca 70%
Få miljøtiltak var gjennomført
INGEN forståelse for behov for redusert gjødsling
Løsning?
Større fokus på flom- og
erosjonsutsatte samt vassdragsnære arealer
Få til fangdammer, buffer- og kantsoner Redskap?
Bedre og mer samordna
juridiske/økonomiske virkemidler Involvering av bondelagene
Miljøprogram og Miljøplanråd
700
270 2 300
0 500 1000 1500 2000 2500
P 2001 P nå P når alle anlegg er
oppgradert
0 20 40 60 80 100 120
Ski og Ås Rygge, Råde og Moss
Våler Hobøl og Spydeberg
Enebakk
% stubb
Gode erfaringer
• Vi har sluttet å fordele skyld – alle tar et felles ansvar for vassdraget
• Alle sektorer må bidra
• Begynn med det viktigste først i hver sektor
• Kommuner og enkeltpersoner går foran med godt eksempel! – så kommer de andre etter!
• Når innbyggerne har bidratt opptrer de som vaktbikkjer for vassdraget !
Foto: Moss avis
«Noen sier det ikke nytter…»
På tross av tiltak for over 500 millioner – fortsatt store
utfordringer
Tilstand innsjøer 2011
Årsaker -TTT?
• Ikke ferdig med tiltakspakkene (avløp/jordbruk)
• Klimaendringer, økt nedbør sommer
• Ras og erosjon i elver
• Forsinkelser i effekt i elver og innsjøer
• Store fosforlagre i jordbruksjord, fører til forsinkelse
Vassdrag med og uten avløpstiltak
0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000
Hølen Hobøl v Kure Kråkstad
antall / 100 ml
E-coli
09.aug 24. aug.
20. sept. 18.okt
15.nov
Vestre Vansjø- fra algesuppe til badevann
Felles løft for bedre vannmiljø!
Les mer på:
www.morsa.org www.vannportalen.no
Vann-nett og Tiltaksbiblioteket
• Tiltaksbiblioteket
• Datasystem for å
– lagre data/informasjon om status og fremdrift i arbeidet med
tiltaksgjennomføring i regi av vannforskriften – Rapporteringsverktøy- standardisering
• Rammene ferdig utviklet i løpet av 2012:
– Ivareta nasjonale og EU-rapporteringskrav
Påvirkning/tiltakstype Prioritet Status/kommentar Bidrag
Avløp 1 Det meste ferdig Klif/Norsk Vann
Vannkraft /regulering,
vannuttak 1 2. Generasjon oversikt NVE, DN, Energi
Norge Miljøgifter-forurenset sjøbunn
1 Forurensede sedimenter – Klif Fase 1 Tiltaksbiblioteket
Påvirkning/tiltakstype Prioritet Status/kommentar Bidrag Landbruk
2
SLF - Samordne data fra
BIOFORSK prosjekt SLF - BIOFORSK Overgjødsling
Fysiske inngrep 2
Akvakultur 2 Utkast Klif
Forurensing 2 Fiskeridir
Rømming, lakselus m.v. Mattilsynet
Samferdsel
Utkast Vegdirektoratet
Forurensing 2 Bioforsk?
kulverter 2 NGU
Biologisk påvirkning 2 Utkast Mattilsynet
Beskatning 2 DN
Sykdom 3 NIVA?
Invasive arter m.v.
Andre fysiske inngrep Lite marint hittil NVE
Flom/forbygninger 2 Kystverket
Kystvann 2
Miljøgifter
fra Deponier 2
fra forurenset grunn 2
Klif
Fase 2 Tiltaksbiblioteket
Påvirkning/tiltakstype Prioritet Status/kommentar Bidrag Industri (bransjevis) 3 Noen utkast
eks. gruveavrenning
Annet 3 Utkast DN
Sur nedbør/kalking 3 Innspill fra svenskene SLF
Skogbruk Nordisk
Klif, Norsk Industri Fase 3 – data som skal inn i Tiltaksbiblioteket
Data om tiltakene – kolonner i tiltakstabellen
• Tiltaksgruppe
• Tiltak + tiltaks ID
• Kvalitetselementer som påvirkes
– Biologiske: fisk, bunndyr, vannplanter,
– Hydromorfologiske, strandsonen, bunnsubstrat, vannføring, vannstand
– Fysisk-kjemiske: temperatur, pH, oksygen, isforhold, miljøgifter, biocider, næringsstoffer
• Miljøeffekter av tiltaket på kvalitetselementene (flere mulige)
• Tilleggseffekter, eks. bedre fiske, landskap, båtliv, positive og negative
• Investerings- og driftskostnad (vanskelig, trenger innspill fra utbygger)
• Kostnadseffektivitet, økonomisk levetid, forhold som har betydning for kostnad og effekt (vanskelig, trenger innspill fra utbygger)
• Referanser (bl.a. rapporter, veiledere)
• Juridiske virkemidler (lover, konsesjonsvilkår)
• Ansvarlig myndighet
• Finansiering og tiltakshaver (eks. tiltakshaver, kommune, elveeierlag, interesseorganisasjoner)
