((Det kom som
et sjokk... )}
Tillitsvalgte innen fagbevegelsen har med økende bekymring vært vitne til en fusjons- og fisjonsbølge innen norsk næringsliv fra midten av 1980-tallet.
I denne rapporten reiser vi problemstillingen: Hvordan kan fagbevegelsen spille en mer offensiv rolle ved fusjons-ogfisjonsprosesser?
Rapporten retter søkelyset mot ulike offentlige
reguleringer som kan knyttes til endringer på eiersiden, samt de tillitsvalgtes erfaringer. Ilys av erfaringene drøftes fagbevegelsens ulike handlingsrom Stikkord i denne forbindelse er bedriftsdemokratiet ved
eierendringer, fabevegelsens egen kompetanse og konsernfaglig samarbeid.
FAFO-rapport nr. 095 ISBN 82-7422-032-3
Fagbevegelsens senter for forskni ng, utredning og dokumentasjon Fossvn. 19, 0551 Oslo 5,
Torunn Olsen
((Det kom som
et sjokk...))
Fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner
FAFO
"Det kom som et sjokk... "
Fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner
Torunn Olsen
FAFO-rapport nr. 095
© Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1989
ISBN 82-7422-032-3
Omslag og trykk: Otto Falch NS
Innhold
Forord 5
Sammendrag 8
1 Innledning . . . .. 10
2 Begrepsavklaring... 17
2.1 Fusjon . . . • . . . 17
2.2 Fisjon . . . • . . . 21
2.3 Konsern, morselskap, datterselskap 24 3 Omfang og utvikling 26 3.1 Omfang 26 3.2 Utviklingstrekk 29 4 Offentlige reguleringer . . . .. 37
4.1 Prislovens fusjonsbestemmelse 39 4.2 Industrikonsesjonsloven 42 4.3 Aksjeloven 48 4.3.1 Flaggingsplikten 48 4.3.2 Videreutviklinen av bedriftsdemokratiet . . . .. 49
4.4 Rammevilkår . . . .. 52
5 Tillitsvalgtes erfaringer i forbindelse med eierendringer 54 5.1 Innflytelse og bedriftsdemokratiet 55 5.1.1 Representasjon 56 5.1.2 Informasjon 59 5.1.3 Kompetanse . . . .. 64
5.1.4 Virker bedriftsdemokratiet? 66 5.2 Når lynet slår ned. . . .. 67
5.2.1 Omstillingspress fra ledelsen 68 5.2.2 Presset fra egne rekker . . . .. 73
5.3 Kontaktnettverket innen fagbevegelsen 76 5.3.1 Konsernfaglig samarbeid . . . .. 76
5.3.2 Kontakt med forbundene og LO 81 5.4 Oppsummering . . . .. 83
6 Hvilken vei framover? 85 6.1 LO-nettverket... 87
6.2 Gråsonen 88
6.3 Strategiske beslutninger . . . • . . . 91 6.4 Mulige handlingsrom for fagbevegelsen - bilde nr. 2 93
6.5 Bedriftsdemokratiet og styringsretten 98
Litteratur 101
Forord
ForprosjektetFagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner i næringslivet kom i gang etter en henvendelse fra Orklafondet, Bygningsindustriarbei- derforbundet og Arbeidsmandsforbundet Henvendelsen hadde sitt utspring i de raske eierskift mange fagorganiserte har blitt utsatt for i de seneste år. Det ble framsatt ønske om at de tillitsvalgtes erfaringer skulle kartlegges, og at denne kunnskapen skulle danne utgangspunktet for en bredere diskusjon om fagbevegelsens rolle ved strukturendringer på eiersiden.
Siktemålet med forprosjektet har vært å få en grov oversikt over omfanget og utviklingen av fusjoner og fisjoner, sammenfatte erfaringer fra utvalgte klubber og foreninger som har vært igjennom en fusjons-I fisjonsprosess de siste årene, og definere og presisere problemstillinger som er knyttet til dette saksfeltet
Rapporten er skrevet for ulike grupper og søker derfor å møte ulike formål. Først og fremst er rapporten skrevet for fagbevegelsen, hvor det er håp om at den vil inspirere til diskusjon og handling. På enkelte steder i rapporten går vi forholdsvis detaljert tilverks og dette kan virke unødvendig i forhold til argumentasjonen. I disse tilfellene har vi først og fremst tenkt på de lokale tillitsvalgte, hvor denne type informasjon kan være til stor nytte.
Kapittel 1 presenterer den sentrale problemstillingen og tankeskjemaet som vil danne rammen for rapporten.
I kapittel2 ser vi på begrepene fusjon og fisjon. Begrepene tillegges ulik betydning i selskaps- og skatterettslig henseende. Vi ser for øvrig på begrepene konsern, morselskap og datterselskap, siden disse begrepene
går igjen i diskusjoner om bedriftsdemokrati, multinasjonale selskaper og konsernfaglig samarbeid.
I kapittel3 ser vi på omfanget av fusjoner og fisjoner på SO-tallet Statistikken på området er mangelfull, men de kildene vi har tilgang på, tyder på at man kan snakke om enfusjonsbølge i siste halvdel av 80- årene. Videre forsøker vi å si noe om fusjonsbølgens videre ferd. På bakgrunn aven økende tendens til markedskonsentrasjon og økt internasjonalisering i flere sektorer, hevder vi at fusjoner og fisjoner ikke vil avta i omfang de nænneste år.
I kapittel4 ser vi på hvordan norske myndigheter og fagbevegelsen har søkt å påvirke drivkreftene bak eierendringer. Vi tar spesielt for oss den nye fusjonsbestemmelsen i prisloven og industrikonsesjonsloven. Til slutt i dette kapittelet forflytter vi oss til bedriftsnivå, hvor vi ser pA hvordan fusjons-/fisjonsprosessen blir regulert av det offentlige. Her vil aksjeloven og bestemmelsene om bedriftsdemokratiet stå sentralt
I kapittelS ser vi på de tillitsvalgtes erfaringer med strukturendringer pA eiersiden. Kapittelet bygger pA intervjuer med 15 tillitsvalgte. Vi ser pA hvordan de ansatte og tillitsvalgte blir infonnert og tatt med i arbeidet.
Vi ser ogsA pA hvilke konsekvenser strukturendringene fAr pA bedrifts- demokratiet, tillitsvalgtapparatet og LO-nettverket.
I kapittel6 trekker vi trådene fra de foregAende kapitlene og presenterer to bilder. Det første bildet representerer hvilke virkemidler fagbevegelsen benytter seg av i en fusjons-/fisjonsprosess i dag. Det andre er et framtidsbilde hvor vi har forsøkt å skissere opp mulige handlingsrom for fagbevegelsen. MAlet er at disse bildene skal danne utgangspunktet for en bredere diskusjon innad i fagbevegelsen for utforming av strategier.
6
Til rapporten hører det et vedlegg, som er en detaljert gjennomgang av de ansattes og tillitsvalgtes rettigheter i forbindelse med fusjoner og fisjoner.
For lesere med begrenset tid anbefales kapittel 1 hvor analyserammen presenteres og kapittel 6 hvor konklusjonene trekkes. Kapittel 3 til 5 inneholder argumentene og erfaringene for å kunne fylle ut analyseram- men i kapittel 6. Kapittel 2 kan brukes som et oppslagskapittel idet det er et verktøy for de øvrige kapitlene.
Prosjektarbeidet ble påbegynt november 1988 og sluttført oktober 1989.
Følgende forbund har stått som oppdragsgivere: Fellesforbundet, Handel og Kontor, Norsk Arbeidsmandsforbund, Norsk Elektriker- og Kraft- stasjonsforbund, Norsk Forbund for Arbeidsledere og Tekniske Funk- sjonærer, Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund, samt Orklafondet.
Referansegruppa til forprosjektet har bestått av Magne Brekstad, FF, Pål Gundersen har møtt for Anders Kristoffersen, NEKF, Yngve Halvorsen, HK, Kjell Holst, NAF, Magnus Midtbø, NFATF, Harald Nilsen, Orklafondet, og Trond Rostad, NKIF. Tor Andersen, Arbeidslivsavde- lingen, LO, har deltatt på ett møte.
Avslutningsvis ønsker jeg å takke medlemmene av referansegruppa for et godt samarbeid. Jeg ønsker også å takke samtlige av de jeg intervjuet, både i forbundene og blant de tillitsvalgte. Jeg ble tatt imot med stor imøtekommenhet overalt. Ved FAFO vil jeg takke Jon Erik Dølvik, Tom Pape og Arild Steen for lesing og kommentering, og Bente Bakken og Kristine Nergaard for hjelp av mer praktisk karakter.
FAFO, november 1989 Torunn Olsen
Sammendrag
Rapportens sentrale problemstilling er:Hvordan kan fagbevegelsen spille en mer offensiv rolle ved fusjons- og jisjonsprosesser? Problemstillingen har sitt utspring i tillitsvalgtes bekymring i forbindelse med struktur- endringer på eiersiden. Bekymringen er knyttet til både eierendringenes omfang og følger. Tilgjengelige kilder tyder på at man kan karakterisere omfanget på slutten av SD-tallet som enfusjonsbølge. På bakgrunn aven økende tendens mot markedskonsentrasjon og økt internasjonalisering i flere sektorer, hevder vi at fusjoner og fisjoner ikke vil avta i omfang de nærmeste år.
For at fagbevegelsen skal stå bedre rustet for denne utviklingen, søker vi svar på hvilke virkemidler ulike aktører innen fagbevegelsen kan ta i bruk i ulike faser av fusjons-/fisjonsprosessen. Vi inndeler prosessen i tre faser. Den første fasen, sonderingsfasen, kan karakteriseres som en modningsperiode der eierne/ledelsen vurderer ulike løsninger og strategier i lys av næringslivets rammebetingelser. I den andre fasen,forberedelses- fasen, forhandles det, og grunnarbeidet for strukturendringen legges. I den siste fasen, iverksettingsfasen, blir formelle vedtak fattet, bindene avtaler inngått, og strukturendringene gjennomført. Drivkreftene bak og forløpet til prosessen må dessuten ses i sammenheng med rammebetingelsene til næringslivet.
LO sentralt og forbundene har søkt å påvirke ulike incentiver og barrierer som har betydning for strukturendringer på eiersiden. Fagbevegelsen har ønsket å ivareta bedriftsdemokratiske hensyn både gjennom hørings- uttalelser og gjennom kontakt med myndighetene. Ved revisjonen av industrikonsesjonsloven og aksjeloven, fikk fagbevegelsen lite gjennom- slag for sine forslag om å videreutvikle bedriftsdemokratiet ved eierskifte.
De tillitsvalgtes erfaringer tyder på at fagbevegelsen står helt utenfor prosessen i sonderings- og forberedelsesfasene. Først ved iverksettings- fasen blir klubber og fagforeninger involvert. Selv om de ansatte er representert i styre og bedriftsforsamling, påpeker de tillitsvalgte at de har liten innflytelse på strategisk viktige beslutninger som tas i til- knytning til strukturendringer på eiersiden. Utilstrekkelig og sen informasjon var et vanlig ankepunkt. Det kom tydelig fram at de tillitsvalgte og ledelsen tolket hovedavtalens § 9 uliktmed tanke på når det skal informeres og hvilke saker det skal informeres om. Erfaringene viser også at de tillitsvalgte ofte blir stående mellom barken og veden
S
ved strukturendringer, hvor det utøves press både fra ledelsen og fra egne medlemmer. Selv om fusjoner/fisjoner krever mye tid og ressurser av tillitsvalgtapparatet, har det i enkelte tilfeller hatt en positiv effekt ved å aktivisere det lokale nivået Eierendringer har også vist at fagbe- vegelsen kan etablere nye og utvidede samarbeidsformer på tvers av yrkes- og forbundsgrenser, noe oppblomstringen av det konsernfaglige samarbeidet er et eksempel på.
Tillitsvalgte har i enkelte tilfeller lykkes i å få gjennomslag for viktige krav ved endringer på eiersiden, men disse eksemplene er snarere unntaket enn regelen. I lys av de tillitsvalgtes erfaringer er det tre problemstillinger som peker seg ut: (1) Hvordan kan nettverket innen fagbevegelsen styrkes for å hAndtere spørsmål om eierendringer? (2) Hvordan kan fagbevegelsen komme med i sonderings- og forberedelses- fasen der premisser og retningslinjer fastlegges? og (3) Hvordan kan ansatte og tillitsvalgte få større innflytelse over de strategiske be- slutningene som treffes i forbindelse med strukturendringer på eiersiden?
Rapporten peker på en rekke mulige handlingsrom for fagbevegelsen for å styrke de ansattes stilling ved eierendringer. Ved siden av å bruke de virkemidler som allerede er i bruk, kan et informasjons- og ressurssenter være et nyttig bidrag til å styrke fagbevegelsens egen kompetanse og nettverk. Videre viser rapporten at LO sentralt må arbeide for li styrke avtale- og lovverket slik at fagbevegelsen får klarere retningslinjer å holde seg til. Interessefeltet fagbevegelsen engasjerer seg i, kan utvides slik at man får en prinsippdiskusjon om ulike incentiver og barrierer som påvirker prosessen. Konsernfaglig samarbeid kan også åpne nye veier for fagbevegelsen. Vi har sett eksempler på ulike former for konsernfaglig samarbeid innen Norden, men det gjenstår en rekke spørsmål i for- bindelse med videreutviklingen av dette arbeidet. Ved valg av ulike løsninger er det viktig li tenke utover etablerte strukturer og framgangs- måter. Enten-eller løsninger er sjelden formålstjenlige, samtidig som det er ønskelig med en enhetlig strategi der ulike løsninger kan inngå.
Rapporten understreker at en diskusjon om bedriftsdemokratiet og strukturendringer på eiersiden også vil bli en diskusjon om styringsrettens grenser. Fagbevegelsen må bl.a. avklare hvilke forventninger og mål den har til bedriftsdemokratiet.
1 Innledning
"Det kom som et sjokk. ..", "Lyn fra klar himmel", og "Vi ble regelrett overkjØrt" er reaksjoner vi ofte hører i forbindelse med fusjoner og fIsjoner. Slike sterke reaksjoner gjenspeiler ikke bare de ansatte og tillitsvalgtes manglende kjennskap til fusjons-/fisjonsprosesser, men også deres usikkerhet og frykt for hva som følger i kjølvannet av struktur- endringene. Initiativet til strukturendringer kommer fra ledelsen, og fagbevegelsens rolle er å reagere. Imidlertid har stadig flere tillitsvalgte sett seg misfornøyd med både ledelsens og fagbevegelsens rolle ved strukturendringer på eiersiden. De tillitsvalgte hevder at de får liten innflytelse i spØrsmål som ofte har omfattende konsekvenser for arbeids- takerne og arbeidsplassene.
Fusjoner og fisjoner er ikke noe nytt fenomen. Det som har fått tillitsvalgte til å reagere nå er det økende omfanget. Knapt en dag går uten at fusjon eller fisjon er nevnt i dagspressen.
"Fusjonsvinden blåser over Europa mens klokkene tikker mot 1992."
"1987 var et rekordår for fusjoner. Rekorden ble solid slått i 1988. Få tviler på at 1989 vil bli nok et rekordår."
"Sverige kjøper Norge. Japan kjøper England. England kjøper USA. EF-landene kjøper hverandre"!.
Ved siden av styrken av denne bølgen, kan vi også lese om fusjons- bølgens tapere og vinnere. Vinnerne er selskapene som overlever, bedriftslederne som legger under seg nye titusener arbeidstakere og nye milliardverdier. Det blir også hevdet at vinnerne er forbrukerne og Europas næringsliv, som vil bli mer rasjonelt og konkurransedyktig.
Taperne er bedriftslederne som blir overflødiggjort og arbeidere som
I Dagens Næringsliv, 11.1.89.
mister sine arbeidsplasser. EF har anslått at hundretusener av arbeids- plasser vil gå tapt i første runde i restruktureringsprosessen, før eventuelle stordriftsfordeler slår ut i økt veksf. Percy Bamevik, toppsjefen i Asea Brown Boveri, tror likevel at det ikke er noen vei tilbake. De virkelige problemene vil komme hvis fusjonstoget mister sin fmf.
Etter at stadig flere fagorganiserte blir berørt av eierendringer, har en rekke tillitsvalgte framsatt ønske om at fagbevegelsen må stå bedre rustet til å håndtere slike saker. Denne rapporten skal ta for seg fagbevegelsens rolle ved fusjoner og fisjoner, synliggjøre svakheter i dagens system og definere problemstillinger og mulige handlingsrom. Den sentrale problemstillingen er: Hvordan kan fagbevegelsen spille en mer offensiv rolle ved jusjons- og jisjonsprosesser?
Ålage strategier og velge vei er sjelden en enkel oppgave. Ågjøre dette i forbindelse med fusjoner og fisjoner er spesielt vanskelig fordi selve saksfeltet er komplekst og det ofte spilles ut mange kort samtidig. Innen forretningsverden har man nå en eksplosjonsartet veksti eksperter, som har til oppgave å gi selskaper juridiske og økonomiske råd.
For fagbevegelsen samlet, og for de lokale fagforeningene, kan veivalge- ne i spørsmål om restruktureringer på eiersiden være minst like vanskelige. Fagbevegelsen har ikke et nettverk av eksperter som støttespillere, og fusjoner og fisjoner er ofte uoversiktlige og kompliserte prosesser hvor det til tider kan være vanskelig å vite hvor man skal ta fatt. For å synliggjøre alternative virkemidler fagbevegelsen har til rådighet, har vi tenkt å ta i bruk et forholdsvis enkelt tankeskjema som vil danne rammen for rapporten.
~ The Ecorwmies of1992 (The Cecchini Report), European Commission, 1988.
, Dagens Næringsliv, 11.1.89.
Den analytiske rammen
Analyserammen bestftr' av dimensjonene tid, aktører og virkemidler.
Fusjoner og fisjoner kan forstås som prosesser med ulike faser. Vi har valgt å dele opp prosessen i tre faser; sonderingsfasen, forberedelsesfasen og iverksettingsfasen. Inndelingen sier ikke noe om det faktiske tidsintervallet til fasene.
Sonderingsfasen innledes ved at eierne/ledelsen definerer et problem som muligens kan løses ved strukturendringer på eiersiden. Fasen kan karakteriseres som en modningsperiode der ulike løsninger og strategier vurderes i lys av næringslivets rammevilkftr. I de tilfeller fusjon blir vurden, er dette en periode hvor man også lukter på ulike samarbeid- spartnere. I mange tilfeller vil prosessen ikke komme lenger enn denne fasen. I de tilfellene prosessen fortsetter, vil sonderingsfasen ofte avsluttes ved at en intensjonsavtale inngås.
Forberedelsesfasen kan karakteriseres som en forhandlingsperiode. Etter at en intensjonsavtale er inngått, vil man ved fusjon innlede en periode med forhandlinger mellom de ulike fusjonspartene, hvor bl.a. felles strategier for det framtidige selskapet legges. Ved fisjon kan det også være aktuelt å inngå forhandlinger med den gruppen som skal skilles ut Enkelte eiere/ledere vil ogsåtakontakt med finansieringsinstitusjoner og offentlige myndigheter for å drøfte de framtidige endringene i løpet av denne fasen.
I iverksettingsfasen fattes vedtak om fusjon/fisjon i de formelle beslutningsorgan (styre, bedrifts- og generalforsamling), bindende avtaler inngås, og selskapene søker om de nødvendige konsesjoner og lisenser.
Etter den formelle godkjenningen og gjennomføringen innledes en omfattende tilpasningsperiode der de nye selskapene finner sin form. Det er vanskelig å stadfeste når iverksettingsfasen avsluttes, idet ringvirk- ningene av strukturendringene har ulik tidshorisont Ofte vil prosessen
være kontinuerlig idet en fusjon/fisjon avløses aven ny runde med strukturendringer.
Drivkreftene bak og forløpet til fusjons-/fisjonsprosessen rna. imidlertid ses i sammenheng med rammevilkårene til næringslivet Offentlige reguleringer er en form for rammevilkår som griper inn for a. ivareta ulike interesser. Eksempler pa. rammebetingelser som kan fa. innflytelse pa. hvorvidt eiere/ledere vurderer a. igangsette en fusjons-/fisjonsprosess, er skattesystemet, ulike finansieringsformer, valuta- og verdipapir- bestemmelser, tollbarrierer, lisensplikter, konsesjonsvilkår og fusjonskon- troller. Etter fusjons-/fisjonsprosessen har kommet i gang, vil offentlige reguleringer og avtaleverket kunne pa.virke hvordan man skal ga. fram i prosessen. Her er det først og fremst aksjelovens og hovedavtalens bestemmelser om informasjonsplikt og medbestemmelse som vil være aktuelle. rammebetingelser.
Figur 1.1 Offentlige reguleringer som rammevilkår for fusjons-lfisjons- prosesser
INCENTIVER/BARRIERER
~~
PROSEDUELLE REGULERINGER
Når det gjelder aktør-dimensjonen, har vi valgt ~ konsentrere oss om fagbevegelsen, og deler opp aktørene i LO sentralt, forbundene, og lokale aktører. Lokale aktører utgjør tillitsvalgte, lokale klubber og fagforeninger.
Hvilke virkemidler fagbevegelsen kan ta i bruk, vil variere med de ulike aktørene og hvilke rammevilkår man ønsker ~ p~virke. Ønsker man ~
p~virkeincentivene og barrierene i næringslivet, er det forbundene og LO sentralt som er aktørene overfor offentlige myndigheter og politikere. LO sentralt er imidlertid den tyngste aktøren i kraft av sin rolle som interesseorganisasjon for nesten 790.000 medlemmer. Deltakelse i høringsrunder, utvalgs- og komitearbeid, samt direkte kontakt overfor sentrale aktører er mulige innflytelseskanaler.
Ønsker man ~ p~virke de proseduelle reguleringene (lov- og avtaleverk som regulerer framgangsm~ten ved fusjons-/fisjonsprosesser), er det forbundene og LO sentralt som er de aktuelle aktørene. Idet den selskapsrettslige og bedriftsdemokratiske framgangsm~ten først og fremst er regulert av aksjeloven og hovedavtalen, vil fagbevegelsens ønske om
~ påvirke disse rammebetingelsene måtte rettes mot offentlige myndig- heter og arbeidsgiversidens hovedorganisasjoner.
Ønsker man ~ p~virke en konkret fusjon-/fisjonsprosess, kan alle tre nivåene innen fagbevegelsen koples inn. Forbundene og LO sentralt kan uttale seg overfor offentlige myndigheter i konsesjonssøknader, samt være støttespillere for de lokale aktørene i kontakten overfor selskapet De lokale aktørene kan søke å påvirke prosessen gjennom de formelle representasjonsordningene som er etablert i selskapet, og gjennom direkte kontakt med selskapsledelsen i ulike samarbeidsformer.
Figur 1.2 illustrerer hvordan de ulike aktørene kan søke ~ p~virke
rammevilkårene og prosessen. Figuren kan karakteriseres som skjelettet til rapporten, idet de etterfølgende kapitler skal bidra til ~ belyse de ulike feltene. Hvilke utviklingstrekk og drivkrefter som har nær
tilknytning til fusjoner og fisjoner, skal vi se pA i Kapittel3 Omfang og utviklingstrekk. IKapittel4 Offentlige reguleringerskal vi se pA hvordan offentlige myndigheter og fagbevegelsen har søkt A pflvirke ulike rammebetingelser. I Kapittel 5 Tillitsvalgtes erfaringer i forbindelse med endringer i eierstrukturen er det bedriften/selskapet som er analysenivA- et Her er vi først og fremst opptatt av hvordan fagbevegelsen pAvirker fusjons-/fisjonsprosessen. I Kapittel 6 Hvilken vei framover? vil vi presentere 10 bilder. Det første bildet er analyserammen utfylt i forhold til dagens situasjon, og det andre bildet antyder hvordan man kan forbedre det første bildet
Figur 1.2 Hvilke virkemidler har fagbevegelsen tilåpåvirke en jusjons-ljisjonsprosess?
AKTØRER
LO sentralt
For- bundene
Lokale aktører
*Høringsinstans vJlovreformer
*Utva!gs- og komitearbeid
*Direkte kontakt m/sentrale aktører
*Forhandlinger m/arb.glverslden
*Høringsinstans vJlovreformer
*Utvalgs- og komitearbeid
*Direkte kontakt m/sentrale aktører
*Forhandlinger m/arb.glverslden
*Høringsinstans vJkonsesJonssøknader
*Støtteapparat til forbund og lokale aktører
*Høringsinstans vlkonsesJonssøknader
*Støtteapparat til lokale aktører
*Formelle representasjonsordninger
*Direkte samarb. miledeisen
' - - - + - - - -
>
TJO Rammevilkår Fusions-/fisionsprosessen- sonderingsfasen - forberedelsesfasen - iverksettingsfasen
Før vi begir oss i kast med utfyllingen av tankeskjemaet, skal vi i Kapittel2Begrepsavklaringse på hva fusjoner og fisjoner er. Da kapittel 2 kan være vanskelig å lese på grunn av det juridiske språket, kan det godt brukes som etoppslagskapittel.
2 Begrepsavklaring
Til daglig blir fusjon og oppkjØp brukt synonymt Tilsvarende er tilfelle med fisjon og salg. Språkforvirringen kan virke uskyldig, men for arbeidstakere og bedriftsledere som berøres av strukturendringer p~
eiersiden, kan nettopp distinksjonene være avgjørende for hvilke rettigheter og forpliktelser man har. For arbeidstakere vil det være avgjØrende om en overdragelse er en fusjon eller et oppkjøp. Er det en fusjon ifølge aksjeloven, vil arbeidstakere automatisk f~ overført sine rettigheter og avtaler til det overtakende selskap. For aksjonærer og bedriftsledere kan det være avgjørende ~ f~ overdragelsen eller avhen- delsen definert som fusjon eller fisjon ihht skattelovene for å Urnlg~
beskatning. I det følgende skal vi se nærmere på de ulike begrepene som knyttes til fusjon, fisjon, konsern, morselskap og datterselskap.
2.1 Fusjon
Fusjon betyr sammensmelting. Innen økonomisk litteratur finnes forskjelligejusjonstypologier:
Horisontal: Et selskap slår seg sammen med selskap som har enten likt
produktomr~de eller forretningsomrAde. Partene slår seg sammen for å stå sterkere og for å få større markedsandel.
Vertikal: Et selskap tar opp i seg ett eller flere selskap som er ett ledd nærmere kunden eller nærmere råvarekildene.
Konglomerat: Et selskap tar opp i seg ett eller flere selskap med helt nye produktområder. Selskapet ønsker flere bein ~ ståp~
Geografisk: Et selskap søker å få kontroll over større geografiske områder ved å ta opp i seg ett eller flere selskap fra
bestemte områder. Ønsket om
åkomme
innpå nye markeder
kan gjelde bAde innenlands og overfor utlandet
Fusjon er ogs~ omhandleti lovverket Fusjon brukes i de nye fusjons- bestemmelsene i "Lov om kontroll og regulering av priser, utbytte og konkurranseforhold av 26.6.53" (prisloven § 42 a) som trMte i kraft 1.11.88. Fusjon er ikke uttrykkelig definerti prisloven, men blir gitt som eksempel p~ en type bedriftserverv som loven omfatter.
Fusjon er imidlertid definert i aksjeloven av 4.6.76. Ifølge aksjeloven innebærer en fusjon at to, eller flere, aksjeselskaper smelter sammen til ett selskap. Loven stiller tre vilk~ som m~ oppfylles:
Det første vilk~et krever at eiendeler, rettigheter og plikter overdras som helhet. Dersom enkelte eiendeler eller rettigheter holdes utenfor overdragelsen, foreligger det ikke fusjon ifølge aksjeloven.
Detan~re vilk~etkrever at overdragelsen skjertilet annet aksjeselskap.
Det foreligger ikke fusjon i lovens forstand om eiendeler eller rettigheter overdras til samvirkelag eller andre selskapsfonner enn aksjeselskap.
Overdragelse til utenlandske selskap regnes ikke som fusjon.
Det tredje vilk~et krever at aksjeeierne i det overdragende selskap f~
vederlag i form av aksjer i det overtakende selskap eller aksjer med et tillegg av andre betalingsmidler som ikke overstiger 20%av det samlede vederlag. Overstiger andre betalingsmidler med 20 % av det samlede vederlag, blir overdragelsen regnet som salg.
Overdragende selskap betegner det aksjeselskap som smeltes inn i et annet aksjeselskap, og overtakende selskap betegner det aksjeselskap som tar opp i seg et annet selskap.
Følgende typer fusjon er beskrevet i aksjeloven:
1. Fusjon ved opptak: Ett selskap tar opp i seg ett eller flere selskap (aksjeloven § 14-1).
2. Fusjon ved nydannelse: To eller flere selskap sluttes sammen til et nystiftet selskap (aksjeloven § 14-7).
3. Fusjon mellom mor· og datterselskap: Dersom morselskapet eier samtlige aksjer i et datterselskap, kan eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet bli overtatt av morselskapet (aksjeloven
§ 14-8).
Ved fusjon ved opptak overføres hele det overdragende selskap til det overtakende selskap.
Fusjon ved nydannelse gjennomføres ved at de opprinnelige selskapene overfører eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet til et nystiftet selskap. Aksjonærene i de opprinnelige selskapene mottar aksjer i det nye selskapet, eventuelt med et tilleggsvederlag som ikke overstiger 20 %.
Her vil man ha minst to overdragende selskap, mens det nystiftede selskap regnes som det overtakende (Skåre & Knudsen, 1987:220-221).
Fusjon mellom mor- og datterselskap kan skje ut fra morselskapets ønske om A oppløse et heleid datterselskap. Morselskapet tar ut eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet, og fører disse opp i sin balanse, mens aksjene i datterselskapet slettes. Det blir her ikke snakk om A utstede nye aksjer i morselskapet som fusjonsvederlag.
Aksjelovens § 14-1 annet punktum regulerer fusjoner hvor det over- takende selskap selv er et datterselskap i et konsern. I dette tilfelle kan fusjonsvederlaget til det overdragende selskap bestA av aksjer i det overtakende selskaps morselskap.
I motsetning til aksjeloven, gir skattelovene ikke noen definisjon av fusjon, men begrepet forekommer i enkelte skattebestemmelser. Bl'lde Vinje (1988:219) og en innstilling avgitt fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementetl, peker pA at det er forskjeller mellom det selskapsrettslige og det skatterettslige fusjonsbegrep. Vinje viser til at det skatterettslige fusjonsbegrepet tolkes strengere enn det selskapsretts-
I Fusjon. Fisjon. Lovfesting av regler for beskatning. hmstilling avgitt 19.12.84 fra en arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet mai 1982.
lige, dvs at enhver fusjon som gjennomføres etter aksjelovens regler ikke automatisk er en fusjon ihht skattereglene.
Det finnes ingen enkle tommelfingerregler for å avgjøre om en over- dragelse er en fusjon ifølge skattebestemmelsene. Sammenslutninger av selskap som faller utenfor det skatterettslige fusjonsbegrep, skal beskattes som et betydelig aksjesalg. Det er derfor betydelige skatteøkonomiske interesser så vel for bedriften som for det offentlige, knyttet til hvordan sammenslutninger organiseres.
Utgangspunktet i skattelovene er at fusjon i seg selv ikke utløser beskatning, verken av selskapene eller deres aksjonærer. Den skatteretts- lige praksis om skattefrihet ved fusjon utviklet seg før aksjeloven fikk regler om fusjon. Vinje hevder at for at en fusjon skal behandles som en reellfusjon i forhold til skattereglene, må man stille som tilleggskrav til aksjelovens bestemmelser at det drives virksomhet i selskapene før fusjonen finner sted, og at denne virksomheten fortsetter i det over- takende selskap. Vinje bygger sin påstand på Finansdepartementets praksis og tolkning av prinsippet om skattefrihet ved fusjon. Virksom- hetskravet er imidlertid omdiskutert og regnes for å være et av de vanskeligste spørsmål vedrørende skattefrihet ved fusjoner.
I innstillingen avgitt til Finansdepartementet argumenterer arbeidsgruppen med at et generelt krav til virksomhet i selskaper før og etter en fusjon hviler på et usikkert grunnlag. De henviser til at aksjeloven ikke har stilt et tilsvarende krav og at man i praksis godtar holdingselskaper som fusjonspartnere, selv om disse ikke nødvendigvis driver virksomhet i skattelovens forstand2•
Kvisli uttrykte følgende i Innføring i skatteretten (1962:109):
, Fusjon - Fisjon. Lovfesting av regler for beskatning. Innstilling avgitt 19.12.84fraen arbeidsgruppe nedsatt av Finansdepartementet mai 1982, s. 12.
"Det vil neppe i noe tilfelle være tilstrekkelig å påvise at en transaksjon er fremkalt av skattemessige hensyn. Men jo mer formålsløs transaksjonen vil bli hvis de skattemessige hensyn kuttes ut, jo sterkere vil preget av arrangementet være. Har transaksjonene ikke en viss egenverdi med hensyn til økono- miske realiteter, vil de skatterettslig sett ligge i faresonen selv om de privatrettslig sett er uangripelige"
Vinje (1988:235-237) har hevdet at hvor et utenforstående selskap går sammen med et datterselskap og fusjonsvederlaget består av aksjer i det overtakende selskaps morselskap (aksjeloven § 14-1 annet punktum), faller fusjonen utenfor det skattemessige fusjonsbegrep. Finansdepar- tementet har i to saker uttalt at slike fusjoner skal beskattes etter skattelovens § 54 annet ledd. Man kan eventuelt søke om fritak for beskatning for denne type fusjon etter lov av 9. juni 1961 nr. 16.
2.2 Fisjon
Fisjon betyr deling eller oppsplitting. Som ved fusjon finnes det ulike typer av fisjon. Reve (1986:75-81) har definert 3 hovedtyper:
Den første typen betegnes som bolagisering, dvs et foretak/konsern blir oppdelt i flere selvstendige datterselskap. Ved denne type oppdeling beholdes eierskapet innen samme selskapsgruppe. Bolagisering kan karakteriseres som en videreutvikling av divisjonsorganisasjonen til flere selvstendige selskaper samlet under en felles paraply.
Den andre typen betegnes som knoppskyting. Ved knoppskyting blir
"avlegger-bedrifter" utskilt fra morselskapet ved at man etablerer ny virksomhet i randsonen aven eksisterende bedrift eller ved at man skiller ut en avdeling som eget selskap. Ofte er det noen få personer (eller en gruppe, f.eks. ledere eller eksperter) som forlater morbedriften. Etabler- ingen kan skje etter avtale med, elleri konkurranse med, morforetaket.
Den tredje typen er oppsplitting. Oppsplitting er en langt mer vidtgående fonn for fisjon enn bolagisering, og medfører endringer i eierforholdet for de utfisjonerte selskapene.
I tillegg til disse tre typer kan nevnes ufrivillig oppsplitting eller slakting. Ufrivillig oppsplitting karakteriseres ved at investorer kjøper opp en stor aksjepost i et selskap for deretter å dele opp selskapet i tIere enheter, avhende eller legge ned de ulønnsomme enhetene, og utvikle eller overta de mest lønnsomme.
I motsetning til fusjon, er fisjon ikke definert i norsk lov, men det er allikevel fullt mulig å gjennomføre en fisjon innenfor rammen av lovens alminnelige bestemmelser (Skåre & Knudsen, 1987).
Det opprinnelige selskap kalles det delende eller fisjonerende selskap, mens det nye selskap kalles det fradelte eller utfisjonerte selskap (Thorsen, 1986; Wille, 1988).
Ifølge aksjeloven kan fisjon gjennomføres på to måter. Ved den første måten skiller man ut bare deler av det fisjonerende selskap til et eller tIere andre aksjeselskaper. Det fisjonerende selskapet lever videre etter fisjonen. I dette tilfellet går man fram etter reglene om kapitalnedsettelse i aksjelovens kapittel 6:
"Fisjonen gjennomføres på den måten at det fisjonerende selskap nedsetter sin aksjekapital med et bestemt beløp, dvs.
en bestemt andel av den totale aksjekapitalen, samtidig som det overfører en like stor andel av sin totale nettofonnue til det utfisjonerte selskap. De aksjonærene som går inn i det ut- fisjonerte selskap, får erstattet aksjer i det fisjonerende selskap med aksjer i det utfisjonerte selskap. Overføringen av verdier til det utfisjonerte selskap gjelder som innbetaling av aksjekapital i dette selskapet" (Wille, 1988:248).
Ved den andre måten oppløses og likvideres det delende selskap.
Samtlige aktiva og passiva blir fordelt på to eller flere andre aksje- selskaper, og man går fram etter aksjelovens kapittel 13 om oppløsning og avvikling for det delende selskap (Wille, 1988).
Fisjonsbegrepet er ikke regulert i skattelovgivningen, men gjennom praksis er det utviklet særskilte vilkår. Oppfyller avhendelsen følgende betingelser kan oppsplittingen gjennomføres uten skatteplikt, og regnes som fisjon skattemessig:
1. Det må skje en overføring av eiendeler, evt også passiva, fra et aksjeselskap til et annet aksjeselskap, hvor det ikke gis vederlag for de avslåtte nettoverdier til selskapet som avgir verdier.
2. Det andre selskap må være nystiftet i forbindelse med fisjonen.
3. Fisjonen gjennomføres ved en kapitalnedsettelse i det delende selskapet.
4. Det må foreligge en regnskapsmessig kontinuitet mellom det fisjonerende selskap før fisjonen og de nye selskaper etter fisjonen.
5. I skattemessig henseende må det foreligge kontinuitet. Det opprinnelige selskaps skatteposisjoner deles ved at en del overføres til det nye selskap3.
Som ved fusjon, er virksomhetskravet omdiskutert. Innstillingen fra arbeidsgruppen reiser spørsmålet om hvorvidt man skal stille krav til kontinuitet i næringsvirksomheten før og etter fisjonen. Dersom årsaken bak en fisjon er ønske om driftsomlegging, vil det være uheldig å kreve fortsatt drift av. samme type og nivå som forut for fisjonen.
Høyesterett omgjorde en dom som hadde begrunnet sin avgjørelse ut fra virksomhetskravet. Høyesterett fant at den skattemessige vurderingen måtte bygge på den formelle gjennomføringen av fisjonen, med overføring av verdier direkte fra det fisjonerende selskapet til det
3 Fusjon - Fisjon. Lovfesting av regler for beskatning.Innstilling avgitt 19.12.84fraen arbeidsgruppe nedsatt av Fina.'lsdepartementeti mai 1982, s. 29.
utfisjonerte selskap4. Ut fra en slik synsvinkel blir overføring eller ikke overføring av næringsvirksomhet irrelevant for spørsmålet om beskatning.
Wille (1988) hevder at følgelig kan man si at det ikke gjelder noe krav om deling av næringsvirksomheten i det fisjonerende selskap for at aksjonærene skal være unntatt fra utbyttebeskatning.
Wille undres over hvorfor man ikke stiller tilsvarende krav tilvirksomhet forut og etter en fisjon som ved fusjoner, etter som beskatningen av fusjoner blir brukt som argument for at fisjon i utgangspunktet ikke skal beskattes. Han stiller spørsmålet om man ikke bør begrense skattefriheten ved fisjon til de reelle fisjoner der virksomhet overføres fra det fisjonerende til det utfisjonerte selskap.
2.3 Konsern, morselskap, datterselskap
Konsern er uttrykkelig definert i aksjeloven og hovedavtalen. Hoved- avtalens definisjon er mindre presis enn aksjelovens. Ifølge hovedavtalen Kap. XIV er et konsern en sammenslutning av juridisk og/eller admini- strative selvstendige enheter (f.eks. aksjeselskap og/eller divisjoner) som finansielt, og delvis også administrativt og kommersielt, danner en enhet.
Fordi aksjeloven har som siktemål å forhindre misbruk innen aksje- selskaper, har loven klare defmisjoner av konsern, morselskap og datterselskap. Lovverket forsøker på denne måten å hindre at datter- selskapet brukes som redskap for å gjennomføre noe som morselskapet ikke selv kan gjøre, f.eks. ved at datterselskap ikke kan kjøpe aksjer i
• I Grecon-saken ble ikke virksomhet i det fisjonerende selskap overføntildet utfisjonene selskap. Ligningsnemnda, overligningsnemnda. et flenall i byretten og i lagmannsretten kom framtilat fisjonen ikke kunne være skattefri siden det ikke hadde funnet sted noen overføring av næringsvirksomhet. Høyesterett omgjorde denne avgjørelsen og la til grunn at det ikke gjelder noe generelt prinsipp om overføring av næringsvirksomhet for at skatteplikt etter aksjeselskapsbeskatningslovens §3 skal unngås.
morselskapet (aksjeloven § 7-1 første ledd annet punktum). Det er også nyttig å ha klare begreper å forholde segtil når man har med komplekse selskapsstrukturer å gjøre, idet de ansattes representasjonsrett er knyttet til begrepene konsern, morselskap og datterselskap.
Konsern, morselskap og datterselskap er definert i aksjelovens § 1-2.
Mor og datterselskap utgjørtil sammen et konsern, og loven skisser opp fem mulige morldatterforhold:
1. Eier et aksjeselskap så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses det førstnevnte selskap· som morselskap og det sistnevnte som datterselskap.
2. Eier morse/skap sammen med datterselskap så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses det sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet.
3. Eier ett eller flere datterselskap til sammen så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene, anses sistnevnte selskap som datterselskap til morselskapet.
4. Har et aksjeselskap som eier aksjer eller selskapsandeler i et annet selskap, bestemmende innflytelse over dette selskap og en betydelig andel i dets driftsresultat, anses det sistnevnte selskap som datterselskap og det førstnevnte som morselskap.
5. Har et aksjeselskap gjennom avtale bestemmende innflytelse over et annet aksjeselskap og en betydelig andel i dets driftsresultat, anses det sistnevnte selskap som datterselskap og det førstnevnte som morselskap.
3 Omfang og utvikling
3.1 Omfang
Ønsker man svar på grunnleggende spørsmaI omkring fusjoner og fisjoner, vil man raskt oppdage hvor utilstrekkelig norsk statistikk på dette området er.
Statistisk Sentralbyrå (SSB) registrerer endringer av eierform, dvs fra ikke-aksjeselskap til aksjeselskap, og omvendt. Fusjon er en sammen- slåing av to eller flere akjeselskap til ett aksjeselskap, og fisjon er en oppsplitting av ett aksjeselskap i to eller flere aksjeselskap. Ingen av disse endringene vil medføre en endring i eierform, og vil derfor ikke fanges opp av SSBs foretaksregister.
Ihht aksjeloven skal Foretaksregisteret i BrØnnøysund underrettes når en fusjonsavtale er godkjent av generalforsamlingen i det overdragende selskap (aksjeloven § 14-5). Tilsvarende skal fusjoner mellom morselskap og datterselskap meldes til Foretaksregisteret (aksjeloven § 14-8).
Foretaksregisteret i BrønnØysund ble opprettet 1.1.1988 og tidligere registreringer var foretatt ved de lokale handelsregisterene, som er spredt over hele landet.
Selv om man overkom problemet med å innhente data fra de lokale handelsregistrene, vil man for fusjoners vedkommende måtte lese gjennom vedleggene til endringsmeldingene for åfå stadfestet om det er fusjon som er årsaktilendringsmeldingen. Siden det var registrert 19.048 endringsmeldinger i løpet av 1988, vil det være en omfattende oppgave å kartlegge antall fusjoner.
En fisjon vil medføre at et nytt selskap blir stiftet og må registeres ved Foretaksregisteret. Imidlertid finnes det pr. i dag ingen lett måte å skille
26
mellom utfisjonerte selskap og andre nystiftede selskap. Igjen er man henvist til meldingens vedlegg. I løpet av 1988 var det registrert 15.830 meldinger om nystiftede aksjeselskap'.
Oslo Børs' oversikt over forandringer i bØrsnoterte selskapers aksjekapital er det nærmeste man kommer statistikk over fusjoner i Norge. Pr.
31.12.86 var 161 norskregistrerte aksjeselskap notert p1\ Oslo Børs, hvorav 125 var notert p1\ BØrs 1 og 36 p1\ Børs 2. I tillegg var det notert 9 utenlandske selskap.
Hvorvidt de bØrsnoterte selskapene er representative for den private sektor, kan diskuteres. Av de 50 største bedriftene i Norge2 ihht antall ansatte (postverket, Televerket og NSB er medregnet i dette utvalget), er 44 av disse aksjeselskap, hvorav 24 er notert p1\ Oslo Børs pr. 31.12.86.
Tabell 3.1 Antall fusjoner ved opptak på Oslo BØrs 1978 - 1988
Antall fusjoner v/opptak v/Oslo Børs
40 - . - - - - 38
36
34 (31)
32 30 28 26 24 22 20 18 16 14 12 10 8 6 4
2O ...L- Ar
1975 1979 1960 1981 1962 1963 1964 1965 1966 1967
I TelefoninterVju med Foretaksregistereti Brønnøysund ved Arne Lund, 25.4.89.
1 Norges Største Bedrifter1988-89, 22. utgave, Oslo.
27
Som det framgAr av tabell 3.1 har antall fusjoner ved opptak pa. Oslo Børs økt kraftig fra 1984. Fusjon ved nydannelse gAr ikke fram av statistikken, idet kun endringer i etablerte selskap registreres. Fusjonen som for eksempel førte til at Fokus Bank ble opprettet, er derfor ikke tatt med.
Årsberetningen til Oslo Børs for 1987 bekrefter at børsen er inne i en periode som er preget av strukturendringer.
"Fusjoner og oppkjØp samt strategiske posisjoneringer bidro bMe til kursoppgang og høyt volum gjennom 1987"3.
Det vises bl.a. til storfusjoner Mde i norsk og utenlandsk mMestokk.
Noras fusjon med Nidar og Akers fusjon med Norcem er eksempler pa.
det førstnevnte. mens fusjonen mellom Asea og Brown Boveri er et eksempel pa. det sistnevnte.
I en delrapport til den svenske Agarutredningen av 1988. tar Berrefjord
& Dahl (1988:27) for seg aksjonærforholdene i toppen av norsk næringsliv. Av denne rapporten gAr det fram at
"antallet store transaksjoner i aksjemarkedet har økt de siste Arene. Grovt sett var hvert annet børsnotert selskap involvert enten som kjøper og/eller oppkjøpsobjekt i løpet av 1986. Dette kommer i tillegg til den omfattende fusjons- og fisjonsaktivite- ten de siste Arene. Det synes også å være mer vanlig enn før at selskapene selger større eller mindre deler av sine aktiva, og at det er intet som tyder på at disse formene for omstilling og restrukturering pa. produksjonssiden skal avta i intensitet".
S.M. Bryde A/S fører et foretaksregister hvor det pr. 14.2.1989 var registrert 76.809 aksjeselskap. Selv om redaksjonen ikke har sikre tall, anslAr de at det i løpet av 1988 har vært ca. 650 fusjoner og ca. 350 fisjoner (dvs at man har hatt gjennomsnittlig fire fusjoner/fisjoner pr.
• Oslo Børs' Årsberetning for 1987, s. 22.
ukedag i løpet av 1988!). I perioden 1.1.-14.2.89 har man hatt en Økning på ca. 5.000 aksjeselskap i forhold til samme periode i 1988. Denne økningen skyldes bl.a. at flere personlig selskap går overtilaksjeselskap4.
Selv om statistikken på dette området er mangelfull, kan vi si at det har vært en markert Økning i eierskifter i lØpet av andre halvdel av 1980- årene. Man har hatt en økning i salg og kjØp, men også en økning av fusjoner og fisjoner, fisjoner i noe mindre omfang enn fusjoner.
3.2 Utviklingstrekk
På hvilket grunnlag kan man forutsi om fusjons- og fisjonsbølgen kommer til å fortsette? Studerer en fusjoner og fisjoner som isolerte fenomen, kan en si noe om hvordan arbeidstakere og fagforeninger blir berørt av endringene. Ønsker en å forutsi noe om utviklingsbanen framover, må en ta utgangspunkt i at fusjoner og fisjoner er ledd i en større endringsprosess. Analysen må kople mikro- og makro-nivå, og målet må være åkartlegge utviklingstrekk som har sammenheng med fusjoner og fisjoner.
Brubakken-utvalgets analyse av utviklingen innen næringslivet de neste 10-20 år (NOU 1985:1) viser til tre utviklingstrekk som er av interesse, dersom man ønsker åforutsi noe om fusjoners og fisjoners framtid.
For det første forutsier utvalget at stadig flere arbeidsplasser vil knyttes til komplekse selskapsstrukturer, enten i form av konserner eller andre former for sammenslutninger. For det andre vil stadig flere arbeids- plasser knyttes til internasjonale selskapsdannelser ved at utenlandske aktiviteteri Norge øker, og ved at norske selskap etablerer datterselskap o.l. i utlandet Utvalget peker på at det riktignok er bransjevise og
• Telefonintervju med BjørnGrini i S.M. Bryde NS, 14.2.89.
næringsvise forskjeller, men den generelle utviklingen går i retning av konsentrasjon og internasjonalisering.
For det tredje forutsier utvalget at som konsekvens av økt konsentrasjon og internasjonalisering, vil vi i økende grad få mer fleksible selskap. De argumenterer ved å påpeke at fordi konserner ofte er ressurssterke, gir de muligheter for omstruktureringer og tilpasninger, der konsernet stadig kan endre sammensetningen av selskapene for å få best mulig samlet resultat på konsernnivå. Større konserner vil ofte ha ressurser til å kjøpe opp vekstbedrifter og skalle av bedrifter som er mindre levedyktige eller som passer dårlig i konsernets bedriftstrUktur. Konserner kan på denne måten sikre seg en meget langsiktig eksistens ved stadig overgang til de mest levedyktige etableringene.
La oss se nærmere på hvilke indikatorer Brubakken-utvalget har lagt til grunn for sine betraktninger, og om deres forutsigelser holder så langt.
Konsentrasjon
Når det gjelder utviklingen mot økt konsentrasjon, har utvalget lagt vekt på den økende internasjonale liberalisering av handel og industri, samt at framtidig utvikling i stadig større grad blir forskningsbasert. Disse to forholdene gir fordeler til internasjonale/flernasjonale selskap som bl.a.
har økonomisk styrke til både ådrive egen forskning samt internasjonal markedsføring.
Brubakken-utvalget bygger delvis sine argumenter på delundersøkelsen Om konsentrasjon av makt og markedsmakt (NOU 1978:3). I denne rapporten slo forskerne fast at etterkrigsårenes konsentrasjonsprosess har styrket de aller største foretakene, og at utviklingen trolig ville fortsette.
Maktutredningens undersøkelse fra 1978 har supplert dette datagrunnlaget.
Konklusjonen fra 1978 undersøkelsen var at
"norsk næringsliv gikk inn i 1980-årene med et topplag preget av stor eierkonsentrasjon, relativt stabile eiermønstre, og med institusjonelle eiere i det "administrative førersetet"" (Berrefjord
& Dahl, 1988:20).
På grunn av aktiviteten i aksjemarkedet i perioden 1983-85, var det forventet at eierstrukturen i toppen av norsk næringsliv ville endre seg.
I 1986 foretok Berrefjord & Dahl (1988) en undersøkelse blant de 335 største aksjeselskapene i ulike hovedbransjer. Undersøkelsen viste at man har fått færre store eiere i toppen av norsk næringsliv, men til gjengjeld har de større kontroll. De institusjonelle eierne har styrket sin posisjon vis a vis de personlige. Det har også vært en økning i antall en-aksjonær selskap, og forskerne forklarer dette ut fra en økning av fusjoner og fisjoner på produksjonssiden. Flere selskap blir heleide datterselskap innenfor en selskapsgruppe (konsern). Videre påpeker forskerne at det pågår en konsentrasjonsprosess på eiersiden i toppen av norsk nærings- liv.
"Fåtallsdominansen man kunne spore i de tidligere under- søkelsene har forsterket seg ytterligere de siste årene, og det er nærliggende å sette dette i samband med fusjons- og fisjons- operasjoner - hvor kjøp og salg av store eierposter er et vesentlig instrument" (Berrefjord & Dahl, 1988:46).
Utviklingen mot økt konsentrasjon vil ytterligere forsterkes ettersom EFs indre marked tar form, framholder Euro-LOs forskere. Deler av den planlagte EF~lovgivningen støtter direkte samarbeid mellom selskap, og en rapport fra Euro-LOS viser at den økende konsentrasjonen på eiersiden ikke foregår gjennom økte investeringer, men gjennom en markant økning i fusjoner6• Euro-LO tolker dette dithen at multinasjonale selskap vil få en mer dominerende rolle innenforEF fram mot 1992.
5 The Social Dimensions of the Internal Market. Second part: Workers' Rights in European Companies.European Trade Union Institute, Brussels, 1988.
6 En undersøkelse blantdetusen største bedriftene innen EF viste at antall fusjoner økte fra 155i 1984til303 i 1987.
I et intervju medDagens Næringsliv 19.4.89 uttaler Onarheim, toppsjefen i Nora, at vi
"er bare midt i konsentrasjonsprosessen i norsk industri. Etter 1992 er spørsmålet hvor mange norske bedrifter som vil overleve".
Når det gjelder spørsmålet om hvor forskningen kommer til å være basert, viser Tandero (1988:7) til at det i Norge er gjort svært lite for å kartlegge de flernasjonale selskaps forsknings- og utviklingsaktiviteter i forhold til norske selskap. Tandero peker på at man til nå i Norge ikke har stilt strenge nok krav til FoU-virksomhet når utenlandske interesser overtar norske selskap. Blir det ingen endring på dette felt vil man risikere at utenlandske interesser i økende grad bestemmer i hvilket omfang, på hvilke felter, og hvor FoU skal foregå.
Internasjonalisering
Brubakken-utvalget peker på at dersom man ønsker at norske bedrifter i større grad etableres i utlandet, er det urealistisk å føre en restriktiv nasjonal politikk overfor utenlandske selskap i Norge. Hovedbegrunnelsen for aksept av utenlandske selskap i et vertsland er at de bl.a. ventes å tilføre teknologi, kapital og adgang til internasjonale markeder, som igjen vil gi nasjonal sysselsetting og økonomisk utvikling. Gjensidighetskravet i tilpasningen til EFs indre marked vil ytterligere forsterke dette.
Utvalget viser til at norsk politikk på enkelte sektorer har vært relativt restriktive når det gjelder utenlandske etableringer i Norge. Dermed har en rekke næringer eller deler av næringer vært skjermet mot utenlandsk konkurranse. Videre peker de på at fra begynnelsen av 80-tallet har det vært ført en politikk med vekt på avvikling av konkurranseregulerende samarbeid og friere etableringsrett for utenlandske og norskeide virksomheter i landet Myndighetene har gjennom Behovet for inter- nasjonalisering av norsk næringsliv (NOU 1981:47) og i St.prp.nr. 87
(1984-85) oppmuntret til økt satsing i utlandet (Carlsen & Rasmussen, 1988:19).
For å begrense investeringer i utlandet som gjøres ut fra skattemessige hensyn, innførte Finansdepartementet i 1987 lisensplikt for nordmenn som kjøper aksjer eller andeler i utenlandske børsnoterte selskap og fond.
Men samlet sett har det norske valutamarkedet gjennomgått en om- fattende deregulering. Utenlandske selskap tas nå opp til notering på Oslo BØrs på grunnlag av norske depotbevis og kursnoteres blant øvrige norske selskap'. Den norske regjering vedtok i september 1988 å øke konsesjonsgrensen for utenlandsk overtakelse av norske selskap fra 20 til 33 %. Dette vil øke det utenlandske engasjementet i norsk næringsliv vesentlig. Det er også tegn som tyder på at dereguleringen av penge- og kredittpolitikken vil fortsette. Et kreditt- og finanspolitisk utvalg ledet av Per Kleppe har på oppdrag av Finansdepartementet nettopp avgitt sin vurdering om prinsippielle retningslinjer for utformingen av penge- og kredittpolitikken. Forslagene går ut på å avvikle valutareguleringen og kredittlovens bestemmelser, og vurdere om Norge skal knytte seg til det europeiske monetære samarbeid (EMS).
Av tabell 3.2 går det fram at det har vært en økning av utenlandske eierinteresser i norsk næringsliv fra 1981 til 1986. I 1986 sto utenlandske selskap for 15 % av sysselsettingen innen industri. og handel i Norge.
Tandero (1988:12) hevder at den utenlandske eierandelen i norsk næringsliv trolig er en av de høyeste i OECD-området; selv om det ikke foreligger utførlig statistikk på dette området de senere år.
, Oslo Børs Årsberetning1987,s. 17.
Tabell3.2 Aksjeselskap i Norge med utenlandsk eierinteresser
Antall aksjeselskap med: 1980 1981 1985 1986 Utenlandske eierinteresser
(alle bransjer) 1739 1824 2308 2838
Mer enn 50 % av sine
aksjer på utenlandske 1326 1400 1759 2151
hender (alle bransjer) 1980-og 1981-tallse NOU1985:1
1985-og 1986-tallSSB, se TanderO (1988)og Ot.plp.nr.5 1988-89:9-1<1
Brubakken-utvalget peker på at norske etableringer i utlandet historisk sett har vært beskjedne. men man har sett en betydelig utvikling de siste tiår både innen industri, tjenesteyting, finansiering og skipsfart. Utvalget forventer at denne utviklingen vil akselerere. Utvalget viser til en rapport fra Norges Banks valutaavdeling om norske investeringer i utenlandske næringsvirksomheter (Hansen & Rotbæk, 1983). Rapporten viser til at norsk deltakelse i utenlandsk næringsvirksomhet siden slutten av 1970- årene har økt betydelig i omfang. Pr. 31.12.82 var det i alt 2145 aksjeselskap hvor den norske eierandelen var over 10 %. Dette er nær en fordobling av antallet fra 1978. Norsk næringsvirksomhet i utlandet sysselsatte ved utgangen av 1981 til sammen 44.872 arbeidstakere. Dette var en økning i sysselsettingen på 6.775 (17,8 %) fra 31.12.77. I perioden 1981-1985 har det også vært en klar tendens til økende norske investeringer i utlandet. Direkte investeringer i utlandet i prosent av investeringer i alt økte fra 1,1 % til 7,5 %9.
I Næringsdepanementet bemerker atde reelletallfor1986er trolig langt høyere enn SSBs beregninger viser. Statistikken registrerer kun aksjer som er direkte eid fra utlandet. F.eks.
blir datterselskap av norske utenlandske eide bedrifter derfor ikke inkluderti statistikken.
9 Penger og Kreditt, Nr. 1.mars 1988.
Et ferskt eksempel på at norske selskap satser på internasjonalisering, er Kværner-konsernet I de senere år har Kværner-konsernet etablert en rekke produksjonsbedrifter i utlandet; Tune Eureka Espanola i Nord- Spania, Kværner Eureka Singapore, Kværner Turbin AB i Sverige, og Govan-verftet i Glasgow, Skottland. Kværner er ikke alene om slike framstøt, det kan like gjeme vises til Norsk Hydro,Dyno-industrier, Aker, Jotun-gruppen, Elkem og Mustad.
Fleksibilitet
Det tredje utviklingstrekket Brubakken-utvalget viste til var selskaps Økende grad av fleksibilitet som følge av økt konsentrasjon og inter- nasjonalisering. Tar en utgangspunkt i at fusjoner og fisjoner er to mulige framgangsmåter til å restrukturere på eiersiden, kan vi se på fusjons- og fisjonsbølgen fra siste halvdel av 1980-årene som bekreftelse på dette utviklingstrekket
Men er det ikke en motsigelse at man ser både en økning i fisjoner og en økning i eierinteressenes konsentrasjon samtidig? Vil ikke en økning i fisjoner føre til en nedbryting av eierinteressenes konsentrasjon?
Fisjoner er ofte et virkemiddel i en konsolideringsprosess. Konsern kan gjennom fisjon skalle av ulønnsomme enheter, eller enheter som ikke passer inn i selskapets øvrige portefølje. I de tilfellene utfisjonerte selskap forblir "frie", dvs ikke innlemmes i en annen selskapsgruppe, vil det føre til en nedbryting av eierinteressenes konsentrasjon. Et eksempel på sistnevnte er ved generasjonsskifte, der arvinger ønsker å dele opp ett selskap.
Men fisjon kan også forklares ut fra ønske om å foreta en selskaps- rettslig omorganisering uten at man får endringer i eierforholdet I disse tilfellene forblir det utskilte selskapet innenfor selskapsgruppen og man får ingen svekkelse av eierinteressenes konsentrasjon. Det er derfor ikke
35
nødvendigvis et motsetningsforhold mellom en økning i fisjoner og en økning i eierkonsentrasjon.
Drivkrefter
Den utviklingen Brubakken-utvalget trakk opp tyder ikke på at fusjoner og fisjoner vil avta i omfang de nærmeste år. Hvorvidt utviklingsbanen vil flate ut eller øke, og i så fall i hvilken retning og takt, er det imidlertid vanskelig å si noe om. Sentrale aktører spår en økning i de nærmeste år, og det vises spesielt til posisjonering over EF og 1992.
økt konsentrasjon og internasjonalisering er drivkrefter som gjør seg gjeldende. For å møte dette er fleksible former for å organisere seg en overlevelsesstrategi selskap og konsern tar i bruk. Fusjoner og fisjoner inngår som ledd i denne strategien. Imidlertid opererer ikke selskap og konsern fritt i markedet. Offentlige reguleringer griper inn for å ivareta nasjonale og samfunnsmessige hensyn. Eksempler på offentlige regulerin- ger er skattesystemet, valutabestemmelser, tollbarrierer, importvern, konsesjonsbestemmelser, lisensplikter og konkurransekontroller.
I det neste kapittelet skal vi se på en rekke norske offentlige regulerin- ger, hvor siktemålet nettopp er å regulere markedet for å motvirke uheldige sider ved konsentrasjon og internasjonalisering. Vi skal også se på hvordan fagbevegelsen har forsøkt å påvirke disse reguleringene og hvilke effekter det har hatt.
4 Offentlige reguleringer
Offentlige reguleringer er med pA A danne rammebetingelser for næringslivets beslutninger om eierendringer. Fagbevegelsen kan søke A pAvirke disse rammebetingelsene ved A Øve innflytelse pA offentlige myndigheter og sentrale aktører. Det kan være ønske om Afjerne, endre eller etablere nye incentiver og/eller barrierer. For A illustrere dette kan vi innledningsvis vise til to eksempler pA incentiver som fagbevegelsen kan ha interesse av A pAvirke. Det første eksempelet viser hvordan dagens skattesystem kan stimulere næringslivet til A bruke fusjoner for A unngA beskatning ved salg av aksjer, og det andre eksempelet viser hvordan nye finansieringsfonner kan stimulere til hyppigere struktur- endringer pA eiersiden.
Eksempel l: Enkelte strukturendringer pA eiersiden er skattemotiverte.
Vinje (1988:238-240) hevder at enkelte fusjoner kan være et forberedende ledd i Aselge aksjer uten at skatteplikt ihht skattelovens § 54 annet ledd utløses. Følgende tenkte eksempel illustrerer problemstillingen: Fire aksjonærer eier hver 25 % av aksjene i SelskapA. Overdrar de samtlige av aksjene til andre, vil overdragelsen betraktes som et aksjesalg og beskatning utløses. Fusjonerer imidlertid Selskap Amed et større selskap, Selskap B, vil hver av aksjonærene fA byttet inn sin andel pA 25 % av aksjene i Selskap A mot 1 % av aksjene i Selskap A+B. Vil de fire aksjonærene d kunne selge samtlige av sine aksjer uten at skatteplikt utløses? Norsk rettspraksis er fortsatt uklar nAT det gjelder hvordan slike saker skal hAndteres skattemessig.
Dette eksempelet viser bare til ett av skattebestemmelsenes svak·
hetspunkter som kan virke motiverende for enkelte aksjonærer og bedriftsledere.
Eksempel2: I det siste har visse former for finansiering av fusjoner og bedriftsoppkjØp kommet i søkelyset, nemlig Management Buy Outs (MBO)l og Leveraged Buy Outs (LB0)2. I USA og Storbritannia bl.a.
har disse formene for finansiering blitt tatt i bruk de siste fem-seks årene3• Norsk næringsliv har stort sett et positivt syn pil denne utvik- lingen" selv om det innrømmes en rekke ulemper forbundet med disse finansieringsformene!. Hvorvidt det skal etableres nye reguleringer for Il motvirke denne utviklingen, er en problemstilling som kan fll direkte innflytelse pil omfanget og type strukturendringer pil eiersiden i framtiden.
I det følgende skal vi se pil to offentlige reguleringer som kan karakte- riseres som barrierer. I 4.1 ser vi pil prislovens nye fusjonsbestemmelse som skal regulere markedet for uheldige sider av konsentrasjon, og i 4.2 ser vi se pil industrikonsesjonsloven som skal regulere utenlandske selskaps etablering i Norge. I 4.1 og 4.2 er det forholdet mellom eierne/ledelsen og det offentlige som stllr sentralt. Fagbevegelsen mil gil via offentlige reguleringer eller offentlige aktører for Il pIlvirke eierne!
ledelsen. Til slutt skal vi i 4.3 forflytte oss til bedrifts-!selskapsnivll og se pil hvordan selve endringsprosessen er regulert gjennom aksjeloven.
I MBO er en fmansieringsform der ledelsen og ansatte kjøper opp og overtar kontrollen i selskapet der de selv arbeider. OppkjØpet finansieres normalt med lite egenkapital og store lån som selskapet betaler(Økorwmisk RapportNr. 17/89, s.50).
2 LBO er oppkjøp av selskap der fmansieringen skjer gjennom opplåning og med et minimum av egenkapital. Verdiene i selskapet som kjøpes opp, skal sammen med inntjening i selskapet brukestilå betjene/nedbetale lånene(Økorwmisk RapportNr. 17/89, s. 50).
, "Buy-outs feel the strain" var lederartikkelen iFinancial Times 21.8.89, hvor det vises tilet økende antall bedrifter i USA og Storbritannia somnåer under økonomisk press pga for stor gjeld i forbindelse medlånefinansierte oppkjøp.
• Økorwmisk RapportNr. 17/89, ss.44-47.
, Fra en undersøkelse blant 28 bedriftsledere var 26 enig i at 1ånefmansiene oppkjØp gjeme medfører oppsplitting og salg av deler av selskapet; 17 mente at disse finansierings- formene er uproduktive ved at en stor del av bedriftens inntektervil gå medtilå betale gjeld utenat produksjonskapasiteten øker; og 14 mente at lånefinansierte oppkjøp som regel er spekulative (ikke alle la en negativ betydning i begrepetspelculatiw).
38
Fagbevegelsens påvirkningsmuligheter overfor eieme/ledelsen er her direkte.
4.1 Prislovens fusjonsbestemmelse
Ifølge Pristidende (1988:10) har flere land i de senere år innført ulike former for fusjonskontroll. Canada, Japan, Storbritannia, USA, Australia, Frankrike, Vest-Tyskland, Irland, New Zealand og Sverige har fusjons- kontroll, og OECD har anbefalt de av sine medlemsland som ikke har slike regler å innføre det.
For Norges vedkommende kan det vises til en rekke bestemmelser som setter offentlig samtykke som vilkår for å gjennomføre en fusjon.
Finansdepartementet må gi sitt samtykke for sammenslutning av sparebanket', forretningsbanker' og finansieringsselskaps, mens For- sikringsrådet må gi sin tillatelse for sammenslutning av livsforsikrings- selskap9. Næringsdepartementet må gi sitt samtykke der en eller flere av partene i en fusjon eller fisjon er konsesjonspliktigelO, og prismyndig- hetene kan gripe inn overfor ethvert bedriftserverv, inkludert fusjonerlI.
På midten av BO-tallet observerte myndighetene at omfanget av fusjoner og bedriftsovertakelser steg, med økt konsentrasjonen på en rekke markeder som følge. I Ot.prp.nr. 78 1986-B7:5, som omhandler lovfor- slaget om fusjonskontroll, går det fram at myndighetene var betenkt over
6 Sparebankloven av 24.5.61 nr. 2§31.
7 Forretningsbankloven av 24.5.61 nr. 2§31.
• Lov om fmansieringsvirksomhet av 11.6.76 nr. 71 §7.
9 Forsikringsselskapsloven av 29.7.1911 nr. 1§94.
10 Den alminnelige konsesjonslov av 31.5.74 nr. 19 §4 og Lov om erverv av vannfall og annen fast eiendom m.v. av 14.12.1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven).
Il Lov av 26.6.1953nr. 4 om kontroll og regulering av priser. utbytte og konkurransefor- hold, §42a
at fusjoner og bedriftsovertakelser kunne føre til at det pa. flere omrMer blir et fa.tall bedrifter med dominerende markedsmakt der en ikke har konkurranse fra utlandet. Prisloven av 1953 hadde fullmakter til a. gripe inn overfor karteller og konkurransebegrensende· avtaler, men manglet hjemmel for a. gripe inn overfor eller forhindre fusjoner.
Forbruker- og administrasjonsdepartementet la fram ønske om at det burde utarbeides utkast til lov som gir adgang for prismyndighetene til a. føre kontroll med og gripe inn mot fusjoner i Stortingsmelding nr. 59 (1984-85). I meldingen gikk det fram at man ønsket kontroll med fusjoner enten ut fra konkurransehensyn eller ut fra mer allmenne hensyn. Dette hensynet endret seg til konkurransemessige hensyn og allmenne hensyn i proposisjonen, men det gå.! ikke fram hvilke allmenne hensyn departementet har i tankene og hvordan de skal ivaretas.
Departementet pa.peker imidlertid at det ikke vil være naturlig eller hensiktsmessig a. søke a. dekke behovet for kontroll med fusjoner ut fra mer allmenne hensyn ved en fullmakt i prisloven (Pristidende, Nr.
10/88:7).
Prislovens nye fusjonsbestemmelse trMte ikraft 1.11.88 (§ 42 a) og gir prismyndighetene adgang til a. gripe inn overfor ethvert bedriftserverv.
Med bedriftserverv menes bl.a. fusjon, men ogsa. erverv av aksjer eller andeler og andre former for erverv· av bedrifter. Forbruker-og admini- strasjonsdepartementet har understreket at de i hovedsak har et positivt syn pa. fusjoner i norsk næringsliv.
Ved høringsrunden uttalte LO seg til fordel for den nye bestemmelsenl2•
I sin uttalelse tok LO opp spørma.Iet om meldepliktsordninger, situasjonen for konsem som driver virksomhet innenfor bMe konkurranseutsatt og skjermet virksomhet, og arbeidstakernes rett til a. være høringsinstans ved eventuelle inngrep. LO tok ikke opp spørsma.Iet om hvilke allmenne hensyn som eventuelt kan gjøre seg gjeldende.
u Brev av 2.4.86 til Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
