PRESSEN MENER ... •

l

~

((.) ,-J

\,f) .

IV

HVA ----

PRESSEN MENER ... _•

Utsnitt fra avisledere Norge rundt

om Norges Statsbaners rasjonalise-

rings- og moderniseringsplan

Dagen - Rergen 8/9-58.

skriver bl. a.: Planen skal fepra dei norske statsbanone over på lepns- emdnivå, me! skal burt frå dei veldige millionunderskoti. Den investe- ringi som no er på pale er soieis ei utIaga som skal skapa varande inri- koma, eller rettare: ei invest(>>:ing som skal gjera slutt på underskoti.

Det ligg visseleg eit grundig arbeid attom tilrådingi frå hovudstyret, og det er gode gnmnar sorn er fq,rde fram for moderniseringsplanen.

Men det m å vera grunn til å. gjera den merknaden at eit land sOrn Noreg aldri kan rekna med å få b e r r e r ekning s svar ande jarnvegal' . Til det er landet for grisgrendt, og til det har me altfor stor skyldnad andsynes folk som bur ulagleg til. Det er med jarnvegar som med båt/og bilrutor:

Dei rn& ver.J. fo:c alle, ikkje C'insidig for byar og tettgrender.

Leder en setter sprpr små1stegn ved Flåmsbana og Granvinbane og skriver tilslutt:

Om rasjonaliseringsplanen kan me nok venta oss stort ordskifte. Men i vurderingi av han må det synspunktet koma fram at me ikkje kan leggja ned alt som gjev underskot. Det og kan stundom verta for kostesamt, for di det går ut over vitale interessor.

NSB' s stor (; plan

Morgenbladet - Oslo 5/9-58.

m ener at NSB burde få Stortingets klare ja på den storstilte investerings- plan, rnen tviler på det. Lederen fortsetter:

Det blir aldri skikk på nor sk jernbanepolitikk fcpr den blir befridd fra distriktsinteressene. De felte også ingenicpr Riebers plan for Bergens- banen. Vil de kunne frigjcpre seg fra de hensyn som hittil har besternt dem? Det er nesten utenkelig.

Likevel må man håpe at det kan skje. For det er jo nesten skremm ende at for å b'Pte på fortidens synder m å det i en tiårsperiode investeres e.rlig mer enn det hittil er investert i jernbaneanlegg pr. år.

Bortsett fra fjerntogene og tog i tett befolkede distrikter er jernbanen for stiv og tungvintfior vår tid. Konsekvensen må bli den plan Hovedstyret har fremlagt. Det speprs om m an ikke like godt burde gå enda lenger i f'Pr ste omgang og skille J ernoanene ut som en egen statsbedrift . . . . Krever samfunnets interesser at bedrifts'Pkonomiske hensyn settes til

side, så blir det en sak for samfunnet å lepse ved siden av Jernbanenes drift" slutter 1''/10r genbladet.

NSB på offensiven

Gudbrandsdg>lcn og Lillehammer Tilskuer (h) 6/9 -58

Lederen bygger på Hg>ires Pressekontors utsendte leder. Avisen mener at R-planen er et av de vektigste dokumenter som er utarbeid- et på området siden Hovedjernbanen ble åpnet i 1854. Den fortsetter: Det går som en tråd gjennom hde rasjonaliseringsplanen og i Hoved- s,tyrets gener elle bemerkninger at NSB må komme over på lrpnnsom - hetsnivået. Med andre ord: man må komme bort fra konflikten mel- lom bedrifts1'konomiske hensyn p&den ene siden og sosiale og nærings- politiske hensyn ps. den annen side.

Etter å ha pekt på a~: opplagte underskuddsaffærer ikke bg>r belastes NSB, men bevilges direkte over statsbudsjettet, fortsetter avisen: Statsbanenes hovedstyre gjg>r et klokt resonnement gjeldende. For det står ikke til å nekte at de årvisse underskudd på Statsbanene må ha gitt ledelsen preg av håplrpshet og almenheten inntrykk av uduelig- het. Sarnmenblandingen av forr etning smes sig drift og samfunnsme s- sige hensyn kan og ss. ha virket som en sovepute for NSB. Ved å gi Statsb2_nene en friere stilling, oppnS.r m.an å komme bort fra disse tilstander.

Hovedstyret presiserer selv at det naturlige grunnlag for driftspoli- tikken må bli omko stning san svar sprinsippet.

Det heter tilslutt:Planen forutsetter upopulære tiltak som nedlegging av linjer og endringer i takstpclitikken.IIPå dette felt vil nok planen mrpte sterk motstand på de steder og blant de befolkningsgrupper som blir rammet. Det blir i frprste rekke Stortingets sak å vurdere disse sP9>r smål, men vi tror ikke man kommer utenom slike tiltak. Vil man m å l e t , mS. man og<lå ville rn i d l e ne. I1

Ra sjonalis ering splanen Stavangeren (h) 8/9- 1958.

sier at R-planen er et godt resultat av et grundig og bredt anlagt arbeid. Leder en forts etter:

Hovedpunktene kjente vi langt ps. vei fra fg>r - fra de foredrag som er holdt av generaldirekts'>ren og fra beretninger og redegjrprelser som Statsbanene legger fram på en så utmerket måte. . . . . ..

Rasjonaliseringsplanen som er godkjent av Hovedstyret, brpr ha stor slagkraft overfor departement og storting.

Etter å ha redegjort for de veier Hovedstyret foreslår å gå, skriver avisen: Et viktig punkt i planen er også at toggangen blir raskere og enklere, med færre stopp for gjennomgående tog og bedre sam- ordning med lettere togsett og busser.

Der vil neppe være dissens om at Statsbanenes ledelse her peker på den riktige veien. Sprprsmålet er hvor langt - og fremfor alt hvor raskt - den skal få anledning til å gjennomfrpre sine planer.

Lederen slutter slik: Vi kan bare h&pe at Regjeringen og Stortinget vil finne vilje eg vei til det.

Vi andre kan i all beskjedenhet bidra ved ti anerkjenne de bestrebelser som blir gjort og avstå fra å hyle opp straks IT.an fjerner en eller annen

"service" som vi er vant til ITlen som i.kke lenger er ncpdvendig eller rasjonell. Jo bedre kan den aktuelle service bli, idag og i sær i årene som kommer.

Et dristig opplegg

Fremtiden, Drammen (Ol) 5/9-58.

ilDet er et dr istig avspark [;OrL er gjO:::-::l1 skriv:.:r 2_viC3m i sin f9rstc leder , og"ballen går nå over til de politiske myndigheter".

Det heter eller s:

lvi'ill rasjonaliseringsplanen er noe langt rner enn et vanlig investerings- program. Det koster ikke bare enonne surnmer å gjennomfif>re Hoved- styrets opplegg, men også mot og vi.lje til å skjære gjennom hele vå.r tradisjonelle jernbanepolitkkk. Hovedstyret s:>nsker kort (;g go:lt at jern-o banene sk.al drives etter sunne for retning sme s sige prinsipper. Slik for- holdene er i dag, stå.r man overfor en uJ.9selig konflikt mellom bedrifts- 9konoHliske hensyn på den ene siden og sosiale og næringspolitiske hen-- syn på. den andre siden. Her ligger en vesentlig del av forklaringen på de store under skuddene.

Men det er ikke bare gjort m.ed at Hovedstyret legger fram rasjonalise- ringsplanen. F9r den har passert de avgjr,'lrende instanser - Regjeringen og Stortinget - m e. den nok betraktes som en q>nskeliste, ganske visst en solid underbygd sådan, lnen dog en 9'mskeliste. Det er ikke bare sp9rs- må.l Oln å få de penger som trengs til rasjonaliseringsprogralnmet, rnen også å få Stortinget til å godta Jen radikale omlegging av jernbanepolitikk- en som antydes og il:ke minst å få Stortinget m ed på de m er ubehageli.ge be slutning er.

La oss håpe at Stortinget vil være i stand til å foreta en nq,ktern beds'Jm- m eIse av disse ting. Det er ikke bare sP9rsmål om å få statsbanenes under skudd r edusert m ed anslag svis 150 millioner i år et, men å legge grunnlaGet for C:l. rasjonell og c;>konomisk. utnyttelpc av v~rp. ~~:Or:'_:erdsels­

midler sett fra en helhetsvurdering. Selvsagt er det smertelig for distrikter som mister sin jernbane. Men i ikke liten utstrekning har di5triktenc selv medvirket til å gj9re jernbanedriften så ulqmnsom at det oppstår et fullstendig misforhold mellom utgifter og inntekter, Vi tenker her både på konsesjon til bilruter og overf9ringen av varetrans- porter til landeveiene.

Og til slutt: Ved å yte direkte tilskudd vil Stortinget fcrtsatt ha muligheter.

åpen for å sikre drift som samfunnslnessig er sJnskelig, selv om den ikke kan skje forretningsmessig. Men NSB som etat må bli kvitt denne konflikt og kunne basere seg på fOIT<.:'!tningsmessige prinsipper, hvi:3, elet overhodet skal være mulig å drive våre jernbaner på en forsvarlig måte.

•

F eilgrep og unnlatelse

Fr em tiden, Drammen (a) 6/ 9 -58

skriver at R-planen r9rer ved et problem som er brcl1n<'lkluelt for en rekke av statens bedrifter: Hvor b9r gr ensen trekkes opp rnellom de politiske mynJighctcr s og dell for retnillG SIll e s sige bedriftsledelse s korn- petanse ?

Det står fast at det er statens plikt å s9rge fbr en rimelig spredning av de samfunnsgoder som de nevnte statsbedrifter har som sin oppgave 8.

formidle. Dette m å n9dvendigvis sette sitt sterke preg på bedriftenes m ålsetting og virl;:somhet. Men innen denne samme b9l' bedriftene ha mest n1ulig selvstendighet eg hitt armslag.

Deretter hevder avisen at "det kan neppe være tvil om at den detaljinn- blandingen som dc politiske myndigheter har foretatt i forretningsnlC~ssige

spt;)rsrrtål, er av det onde. Når StGrtinget skal avgj9re likt og ulikt, er det ht;)yst begr enset hva bedriftsledelsen kan gj9re for il skape s unne 9ko- nomiske forhold, Dette f9rer igjcn til en uheldig pulverisering av ansvar et.

Vi kan bare se hvor vanskelig det er 8. sl8. fast h vern som har skyld i det 9konorniske uf)'lre statsbanene Cl' kornrnet op:? i.

"

Deretter hevder avisen at "vi anser det hevet over enhver tvil at den tvang strs'>ye som Storting et holder vedkommende sta tsbedr lfter i, og ikke minst feilaktige og uheldige avgjt;)r elser i nasjonalfor samlingen, har vært en alvorlig ykonomisk belastning for en bedrift som NSB.

Bedriftsledelsen har vært avskåret fra

u

^{foreta forretningsD'1essige}

disposisjoner som kunne rette opp skjevhetene, og sarntidig har Stor- tingets jernbanepolitikk ofte is'>rt direkte til nye og str;>rre skjevheter. "

Den slår fast at myndighetene aldri har skjelnet tilstrekkelig m ellom for- retningsmess:ge og sosiale he"'1.syn, at det ikke har vært foretatt noen analyse av jcrnbanene som et ledd i hele vår samferdselsvesen. Den fort- setter s3.:

"I hvert fall har det aldri lykkes 8. få samferdselspolitikken sarr,ordnet ut fra en helhetsvurdering. Her går Hovedstyret nå inn for klare linjer, Stortinget skal ha anledning til å pålegge NSB c.e oppgaver som man finner sosialt og samfunnsmessig n9dvendige, selv om de kolliderer m ed bedrifts- 9konomiske interesser. Men da skal Stortinget også vite hva det gjf,'lr i hvert enkelt tilfelle, og ikke la elet hele drukne i totalbudsjettet.

Hovedstyret oppfordrer Stortinget til ti. godta en radikal omlegging av jern- banepulitikken etter moderne forr etning smes sige og samfunnsrne s sige prinsipper og med trafikantene s interes ser for 9ye. Hvis dette skulle lykkes, tror vi det vil sette enda dypere spor enn de nyinvesteringer, nedleggelser og innskrenkninger som foreslåes eller antydes i rasjonali-

sering splanen".

Statsbanene må rasjonaliseres og moderniseres Fl'edli~stacl Blad . (1'1) 5/9.-5(3

bygger på H)"')ires :;':::Jress8kontors leder , men f9yer tii.:

Vi synes forslaget til nedlegging av trafikksvake baner er svært drastisk, Sær skilt vii. vi peke p& banestrekningen Horten-Skoppum. Kan det i det hele tatt la seg gj~H'e 3. legge ned denne strel~ningen ? Bc::.ndt i:·:.-~;;:e stats-- m yndighetene 3eg til 3. "ppt'etLlolde trafikken her den gang da Vestfold- banen ble orr:.bygge~ ti::' b:,' e(~t spor ?

Den slutter slil~:

Vi tror ikke man komrner utenom omfattene og gj ennomg1'ipende til'cak ved NS:S. Vil ,rl'ln !l'lillet, l"nil h,;::m også. n'lidJe::-.e. Det blir i 19rste yckl-:e Stortingets ::Jak å VUl'C:el'l.~ disse sP9rcm11, Vi må tilGd at vi ikke har den hele og rUlle tiltro til at St::Jrtinget l-l<:.r evnen til 3. se klart og r'9kternt på den del av planene som angår 1'as,ionaliseringen. Sporene skremmer. Det er ikke så lett ~. glemn'le hestebyttepolitikken i forbindelse m ed jc:;:n- baneutbyggingen.

En c:ristig jernbaneplall Oph:'lcl Arbeiderblad 679 .. 58

Her roses Hovedstyret fordi planen ikke bærer preg av valne hender. Det heter videre: Pla.ner;, for modernisering og rasjonalisering av driften

sont Hovedstyret i NSB n8. har lc:,gt fran'l, er silvidt en kan fOl' strl det solideste men også det mest radikale forslag til l?sning av problemet som er ditt forelagt Stortinget til avgj9relse.

Det h8~er tilslutt: Det er ikke m angelen av helhetssyn fra de sakkyndiges side som er skyld i planl?sheten, men de folkevalgtes svakhet ;01' (lis 't:: ik,:;-·

interesser, Men vraker Storh.'1get den moderniserings-.og ^rasjon2.~ise ... ^-i~lg:;"-' plan son-1 hovedstyret for NSB har lagt frem, b?r representantene for

framtiden være rner varsomme i sin kritikk over statsbanenes ^drir:,~~­ resulta ter.

En s'fil'nl(~nclc pla:1.

Drammens Tidende (h) 5

/C) --

58.

Det heter her bl. a.: Den r2,sjonaliseringsp1an som er frern12.gt, er jo også i seg sch et bedq,>velig hiIJ.ede av alt det som er fors9mt, av det v(3ldige kapitalbehov man har sa:n1et opp fordi man gjennOln rnange, maILg~

år har avspist Statsbanene.:! med bevilgning 'Gr som hverh:.en Vill' til 8. le'/c , av o11e.:!r til 3. d9 2V, - såvidt store nok til pÆ. sette og vis ?, ho1c.~e vir·k-

somheten gtlende fra dag til dag. Stort sett har det jo vært slik at de be-o vilgenee rnync1ighete::.· kuttet av på nesten hver eneste sum i de budsjctt- fors.ag jernbanens ledelse 12', frem - tenk bare på dobbeltspor et lnellom Sandvi!<.a og Asker.

Når" vi tenker på disse og mange andre av Statsbanenes jammersminner, kan vi ikke hjelpe for at vi fc;'>ler svimmelhet ved synet av den gigantiske rasjonaliseringsplan som nå :er frem ~agt, Men om vi frykter det verste, vil vi håpe det beste, HS.pe at den bringer de bestemmende statsmakter, Regjeringen og Stortinget, til S. innse tidligere tiders forsc;'>mmelser og forsyndelser og til å forstå situasjonens alvor, Og i betraktning av at Statsbanenes underskudd er kommet opp i halvannet hundre millioner om s.ret må det vel, endog for dem som stadig påberoper seg de bud- sjettmessige hensyn, fortone seg som en såkalt bydende nc;'>dvendighet å se kjensgjerningene i c;'>ynene og innrette seg deretter, Det nytter ikke med å klatte litt her og litt der, med å nedlegge en og annen håplc;'>st

ulc;'>nnsom sidelinje, spare inn noen stillinger her og der, - hele jernbane- stellet må i stc;'>peskjeen, sorr. det fremgår av planen, det må rasjonali- seres og moderniseres, tilpasses tidens behov og hrav så det kan mc;'>te konkurransen fra flyene i luften og bilene på landeveiene. Det blir av- skrekkende dyrt å gjc;'>re det te, men det blir enda dyrere å la det være, Visstnok er det tvilson'lt om jernbanens driftsregnskap noensinne kan bringes helt i balanse, men det er jo innlysende at kan man fjerne nesten alt av et ellers permanent underskudd ps. mellom 150 og 200 millioner pr, år, vil det være en særdeles god forretning å gjennomfc;'>re planen.

Avisen gleder seg over dobbeltsporet Asker-Hokksund, formoder at an- leggsperioden er av rimelig varighet og slutter dette avsnitt med

"og dermed får vi da håpe at det blir slutt på den systematiske uvennlig- het dette prosjekt har vært omfattet med av Samferdselsdepartementet", Tilslutt heter det: Jernbaneadministrasjonens forslag reiser ellers en lang rekke problemer som vil vekke heftig debatt ps. det lokale plan,

og som det sikkert blir rikelig anledning til å diskutere ved mange senere anledninger. - Som sp c;'> r smålet om å nedlegge en rekke ulc;'>nnsornme

rnindre baner - Numedalsbanen er en av dem som er nevnt! -- og spc;'>rs- målet om å slc;'>yfe snesevis a-- jernbanestasjoner med ubetydelig trafikk, Man får i hvert enkelt tilfelle veie de samfunnsmessige hensyn mot hen- synet til jernbanenes driftsc;'>konomi, og det skal innrc;'>mmes at i den for- bindelse reiser det seg mange spc;'>rsmål, som ikke uten videre bc;'>r eller kan avgjc;'>res ut fra en rent forretningsmessig vurdering. Men det er både nyttig og nc;'>dvendig at man ser alle disse problemer i sammenheng og på grunnlag aven slik altomfattende plan som den Statsbanene har fremlagt,

Radikalt for slag

Bergens Tidende 5/9-58.

omtaler fc;'>rst at det er 10 år siden Stortinget påla Regjeringen å legge fram en ny jernbaneplan. Den kom i 1953. Så heter det:

Siden har skiftende statsråder i sac;'>ferdselsdepartementet lovet å lE:!gge fram regjeringens plan for Stortinget, men det er ikke skjedd hittil.

Derimot har vi fått en " ve kk-med-dampen-plan" som Stortinget har tatt standpunkt til. I går kom imidlertid den rasjonaliseringsplan hovedstyret har arbeidet rrLed en tid. Og den er vel noe av det lnest radikale som noen gang har vært foreslått i norsk jernbanepolitikk. Planen bryter nær sagt på alle punkter med den jernbanepolitikk vi har f c;'>rt hittil.

Avisen fortsetter:

F or f9rste gang blir det opplyst at underskuddet siste år et var 180 mill.

kr. Legger en kapitalutgiftene til - de har ikke vært tatt med de senere år for at regnskapet skulle ta seg bedre ut - kommer vi opp i et årlig underskudd på en kvart milliard kroner. En skulle tro at vi dermed var nådd grensen for det den arme stat kan makte av subsidier til dette ene transportmiddelet. Det koster dobbelt sæ.. meget å holde jernbanen i drift som vi bruker til veibygging, som for sJvrig m er enn finansieres av bil- trafikken.

Vi vet ikke hvor meget regjeringen vil absorbere av hovedstyrets plan, og hvor meget den vil avvise. Men det er vel grunn til å komplimentere hovedstyret med at det nå har gjort et alvorlig fors9k på å finne fast grunn i den s'>konomiske hengemyren jernbanen etter hvert er blitt.

Planen bærer i seg så mange radikale tanker og ideer at den m å være et brukbart diskusjonsgrunnlag. Men vi håper at den ikke blir diskutert s9nder og sammen, og at det ikke vil ta nye år f9r regjeringen kan be- stemme seg og legge saken fram.

Jernbaneanalysen

Norges Handels-og Sj9fartstidende 9/9-58.

(Red! s bemerkning: Avisen har antakelig bragt det fyldig ste utdrag av R-planen) .

Det heter her: R-planen bekrefter til fulle svakhetene som lenge har vært åpenbare ved denne landets st9rste forretning. Ja, mer enn det. Den av- dekker forhold som er verre enn hva kritikken i mange år har hevdet.

Der er mulighet:er for enda sts>rr e under skudd, hvis det ikke blir tatt radikale skritt til å rette på svakhetene ved systemet.

Hovedstyret må sies å ha atskillig å. fremholde til sitt for svar. Landet er 11 tungrodd" hva jernbanedrift angår. Det har det alltid vært og med tiden er andr e og mer elastiske kommunikasjoner kommet til, fremfor alt bilen.

Så nevnes Sentralstasjonen sorrt har stått på papiret i en lnenneskealder, og blir dyrere og dyrere å realisere. Avisen fort setter:

For menigmann må den naturlige konklusjon bli at alle ansvarlige parter har latt det drive. Hovedstyret må for sin del lenge ha sett hvordan

manglene så å si formerte seg og det lå derfor nærmest for det å synge ut som det nå om sider gj9r. Kostbar tid gikk tapt og sta ten brukte lner enn under noe tidligere styre penger til meget av mindre viktighet enn

jernbanen(~ og for den saks skyld hele samferdselssektoren.

Man kan ikke bortse fra at ikke alle baner i vårt vidstrakte la.nd kan for- rente seg. Men totalt kan systemet gj9res mer effektivt. Og det er hva det i. hovedsaken gjelder. Hovedstyret anviser klart en rekke reformer i den retningen. Det nevner belastninger, som i virkeligheten h9rer hjem - me p.t!. andre budsjetter som veibudsjett og militærbudsjett. Takstsystem- et er for stivbent med enhets takster over hele landet.

. . . Kontroll med og regulerin g av andre ikke rutegående transportmidler antydes og m eningen er vel å skape like konkurransevilkcir. Men når

meningen ikke skal være å forbeholde jernbanen transporter er inngrep m ot dens konkurrenter neppe noen effektiv l<;Jsning.

• • • j Ordet forretningsmessig drift går som en rt;jd tråd gjennom analysen,

Nytt er dette kravet utvilsomt ikke, Vi erindrer fra 1920-årene den så- kalte "direktfj'lrstreiken" ved Statsbanene. Gencraldirekt<;Jr Platou

tg

stor- parten .av Hovedstyret nedla dengang sine verv da deres krav om stfj'lrre forretningsm essighet ikke ble imfj'ltekommet. Generaldirekt<;Jr Stokke og hans Hovedstyre setter ikke saken så på spissen. Men prinsippet for- retningsmessighet er blitt enda m er nfj'ldvendig med tiden.

· .. . Avsetningene har stadig ,vært utilstrekkelige og en gjenkjenner, i stats- bedriftens skarpe kritikk av dette forhold private forretningers helt

rasjonelle krav til prismyndighetene om priser og avsetninger basert på gj enan skaff el s e sve rdien.

· . . . . En tanke som også fremholdes er å "sette bort" rner av enkeltopera- sjoner til private. Og likeså, at NSB s~)ker kapital utenom budsjettet på det ordinære lånemarked. Det ffj'lrste tfj'lr anbefale seg uten videre. Men lånemarkedet er som kjent kresent m, h. t. ls'mnsomhet. Bringes fj'lkonomi- en m er på fote vil det imidlertid vær e en vei 8. slå inn på, særlig hvis staten også gjfj'lr mer for å <;'Jke sparing og kapitaldannelse her i landet enn den gj fj'lr.

· •... Jernbanen er nok trengt tilbake i konkurransen, m en av analysen får man et sterkt inntrykk av at den ville stått seg bedre om den var

blitt sett m er som en forretning enn tilfelle har vært.

"På forretningsmessig basis".

Nationen, Oslo, 5/9-58.

Avisen "foretrekker å vente med hurraropene". "Det er nå engang en viss forskjell på å barbere seg og 8. skjære haken av seg, og denne forskjellen

syne s ikke planiorfattcrne cl ha vært tilstrekkelig oppm erksom på. Det er lettvint og sikkert i f9r ste omgang effektivt å peke på alle de millioner som kan spares ved å sl~)yfe bortimot et snes "trafikksvake" jernbane- linjer og et utall av stasjoner. Og det bringer os s sikkert nærmere "den forretningsrnessige basis" om vi ffj'llger planen og innstiller oss på 10 års

stagnasjon i jernbanebyggingen, bortsett naturligvis fra "flaskehalsen"

Oslo. Det sp<;Jrs bare om ikke det vi på den måten vinner inn på gyngene, det taper vi på karusellen. Enten i form av dårligere kommunikasjoner eller i tilskudd til de trafikkrnidler som i tilfelle skal er strttte jernbanen".

Ellers heter det at det er vel 0g bra m ed forretningsmessig basis, men

"en må bar e ikke glemme at Statsbanene og så har en srtrnfullo ~lnes sig opp- gave, eller s var det jo ikke nfj'ldvendig m ed statsbaner i det hele tatt, for den forretningsmessige side av saken ville andre sikkert kunne greie vel så godt. Men det er nettopp dette samspill rrlellom den forretningsmessige og den samfunnsmessige side av virksomheten som Statsbanenes ledelse har hatt vanskelig fal:' å finne fram til. Både ffj'lr og nå. Dermed vil vi på ingen m,:\.te ha tatt avstand fra alt det den nye plan inneholder. Rasjcnali- sering er jo tidens l~sen, 0f': mange av de rasjonaliseringstiltak det pekes på har sikkert framtiden for Seg".

Plan med prutning smonn

Adresseavisen (h), Trondheim

Etter 6. ha summert opp planen skriver avisen:

Planen inneholder så mye godt og fornuftig at vi håper den blir til li kjenne igjen når den har avsluttet sin vandring gjennom de bestemmende politiske instanser. Og denne vandringen burde helst ikke ta ror lang tid heller.

For selv om det kanskje kan sies at det helhetssynet rasjonaliseringsplan- en representerer, virker nytt og frisk, er dens enkelte bestanddeler gamle og velkjente, gjennomdiskutert som de er år etter år, noe ^SOln og så

gjelder sp<;'Jrsmålet om hva vi skal ha av jernbaner.

Avisen advarer nlOt tanken på Ilcdleggelse av Raumabanen og skriver:

Når Hovedstyret i sin c;'Jkonomiske storopprydning går inn for det, går det for langt. Forhåpentlig betyr det bare at man gjerne vil ha prutningsmonn. Hvorom allting er så kan Raumabanen i hvert fall ikke likestilles med en hvilken som helst ul<;'Jnnsom banestump i distrikter som har fått både i pose og sekk. Man kan kalle den sidelinje så rnye nlan vil, men det for- hindrer ikke at den er et ledd i å:ambanenettet.

Sp9rsmålet om subsidiering av linjer som blir oppretthold uten å vær e direkte ls'mnsomm e, rnå l<;'Jses på en slik m åte at ue respektive distrikter ikke har f<;'Jlelsen av å motta almisser.

Rc>.sjonalisering splanen vil bli le st på m ange måter , og den kan og så tas som en betimelig advarsel mot at Staten utvider sin forretningsdrift til onHåuer hvor det offentliges bistand ikke er blitt påkalt. Det veldige problemkom- pleks som er lagt frem i planen, syne s i den henseende å vitne onl en realistisk erkjennelse. Slik oppfatter vi det når Hovedstyret klokelig nok unnlater ti foreslå at jernbanen overtar flere private bilruter.

Samlet syn på transport - Stavanger Aftenblad 6/ 9-58.

Det er et krafttak ledelsen for landets st,?r ste bedrift - Norges Statsbaner- har tatt for Et skape klarhet i jernbanens stilling og sette fram for slag om hvilke tiltak som er n<;'Jclvendige for å skaffe et mer tilfreds stillende driftsresultat enn det nåværende. Et underskudd på 180 millioner kr. er avskrekkende .

. . . . Kan under skuddet reduseres meu 150 mill. kr. i tiret vil det ikke bare

bety en s'Jkonomisk avlastning tilsvarende uette bel<;'Jp. At Statsbanene i sitt r egnskap kan vise til bedre resultater og får anledning til ti arbeide ut fra bedrifts<;'Jkonomiske prinsipper uten i samme grad som nå også å m fhtr:' ta de særbelastninger som f<;'Jlger av sosiale og næringspolitiske hensyn, vil dessuten stimulere bedriften og de ansatte på en måte som i neste om gang vil gi y tterligere <;'Jkonomiske forc.eler både i og utenfor Statsbanene .

. . . . . . Forslaget fra Statsbanene vitner om en n<;'Ji<:tern vurdering av jern- banens plas s i landets samlede transport-apparat.

· . . • Typisk i s&. m&.te er bem_erkningen om at det ikke r egnes lued at Statsbanene i den kommende ti &.1' s-periode skal ta over nye bilruter .

. . , ,Sarnordningen av de forskjellige transport.-midler er den absolutte

forutsetning fGr at jernbanedriften skal kunne bli tilfredsstillende - b&.de trafikkmessig og 9konomisk. Det har vist seg - og det har vi ugs&.

lokale eksempler p&. - at de n&.værende bestemrne:lser, som særlig fins i Samferdselsloven av 1947, ikke har vært tilstrekkelige :or &. gjennom- f9re en saluordning elh~r at de organer som skulle sette bestemmelsene

om samordning ut i livet, ikke har evnet sin oppgave,

· .. ,Rasjonaliseringsforslaeets framtidige skjebne avhenger i f9rste rekke av om en ved den videre behandling i departemenrer og i Stortinget kan makte å se det i relasjon til andre trafikkmleler og finne fram til

samordning og om det lykkes b&.de &. f&. de enkelte distrikter og de av- gj9rende myndigheter til &. se forbi de spesielle lokale hensyn og legge et nasjonalt enhetsm&.l pil saken.

Vil generaldirekt9ren avvikle jernbanene?

--- - - 7 ( ---.--- .- - .. ---.

Sunnmr,;rsposten (V) 8/9-58

Avisen rnener at mye av det som stå.r i planen er kjente ting. N&.r det gjelder el-og diescldrift er det ikke spr,'n·sln&.l om hvorvidt disse ting skal gjennomfs'JYcs, men om vi har råd til å la det g&. sil sakte med gjennomf9ringen. Avisen håper villere at en slipper il vente for lenge p&.

Ilforslaget om en mer effektiv organisasjons-GB finansieringsform for jernbanene. Det er etter vår mening et viktig ledd i hele rasjonaliserings- prossessen, og det ville vært 9nskelig at det ble lagt fra,m samtidig med hovedpla nen. Og s&. langt er alt vel og bra, , .. , m en fasittcn av det hele

er jo at statsbanenes hovedstyre- det vil etter den organisasjonsform statsbanene har idag si generaldirekt9r Stokke - ber OlU 2. 5 milliarder kr, for å 8anere v&.r jernbanedrift oS; bringe regnskapet ned til en tilnær- m et balanse i 19pet aven 10-&.rs peri ode. Selv i dagens Norge er 2. 5 millizuder en ganske nett surn, IT1en dette er langt fra hele prisen. For at regnskapet sk.al holde vil han ha kuttet ut av jernbanenettet ikke m indre enn 19 såkalte trafikksvake baner, blant disse baner ^SOlU Raurr.abanen og Valdresbanen.

· •. . . Det er karakteristisk at nilr det gjelder Oslo-området er det . funnet plass egs&. til dobbeltsporet Asker-Braker9ya, som vil falle uhyre kostbart il bygge, og som mange fagfolk idag m ener vil kunne dekke s like godt ved bilruter. Men sil ligger heller ikke denne banen i utkant-Norge.

Begrunnelsen for hovedstyrets, eller generaldirekt9rens, drastiske ned- skjæringsplan er at n&. skal jernbanene drives på forretningsrnessig basis. En m å da få lov til il. sp';:Jrre: Hvorfor stoppe p&. halvvegen ? P å forretnings- messig basis må vel bety at driften regnskapsmessig skal l)J:1nc seg.

Hvorfor da for eksempel fortsette med &. bygge Nordlandsbanen fram til Bed9 ? Er det noen sen1 tror at den vil 1119nne segll i generaldirckt9:: .. ens tyding av ordet I1 og hvordan er det med de andre banene ? 19nner de seg om en skal bokf9re det de koster på en forretningsmessige m &.te ?

Skal vi tenke forretningsmessig i den forstand vil elet si at vi avvikler jernbanedriften her i landet.

. . . Men rasjonaliseringsplanen stiller Stortinget et ultimatum. Hoved- styret fralegger seg det 9konomiske ansvar fer driften av disse banene, og Stortinget felr, om det vil holde dem oppe, gi direkte tilskott til hver enkelt av dem.

Det er nel en gnir seg i 9ynene pel nytt og fristes til el kalle denne rasjona- liseringsplanen den mest assosiale samf8rdselsplan som noen gang er lagt fram i Norge. Jernbanens eppgave og plikter sanlfunnsmessig sett er helt

koplet ut. Nå skal det tenkes forretningsmessig og b a r e forretningsmes- sig .

. . . . H::)Veduppgaven med rasjonaliseringsplanen var vel el rasjonalisere så langt som mulig slik at under skottet i alle fall kom ned på et rimelig nivå, samtidig som en tok omsyn til berettigede krav, ikke bare når det gjelder flaskehalsene i Oslo-distriktet, lnen hele landet.

Hadde planen holdt denne rammen, hadde vi blant annet slu?pet det diskri- minerende fur slag cm. at distrikter som har baner som viser underskott,

skal gå tiggergang til Stortinget for å få dekket underskottet, fordi hoved- styret anser det som seg uvedkommende. Det virker SOln en uforskammet- het og har ikke noe med rasjonalisering 8. gj9re.

NSB rasjonaliserer

Rom.sdals Budstikke (V) 5/9- 58.

Avisen sldr fast at planen dreier seg om sp?rsmålet om hvorvidt NSB skal drives som ren forretning eller med vekt på "såkalte samfunnsmessige hensyn" . Den nlener vider e at planen er et svar på den kritikk som har vært reist m ot underskuddene, en kritikk som den sier "delvis er kommet fra de samme hold som med neblJ og k19r har kjempet for en jernbanepoli- tikk etter gamle retning sretning slinjer. " Den fremhever at en for svarlig forretningsmessig drift i det lange 19P vil være den som tjener samfunnet

be st. Når de t gjelder Raumabanen, heter det at banen ikke har vært i stand til å konkurrere med bilene, m en banen kan ikke legges ned f9r veiene er utbygd. For persontrafikken mo.. man si at en nedleggelse i alle fall i f9rste omgang vil bety et trafikkmessig tilbakeskritt, men avisen våger ikke å påstcl at dette er tilstrekkelig grunn fOT NSB til å opprettholde banen.

Den gir uttrykk for at en omfattende rasjonalisering som må til, betyr at disse lokale interesser blir rammet. Videre heter det "det kan ikke være i dette fylkes interesse å være m ed på et underskudd på.180 mill. kr. bare for å beholde Raumabanen. Man kan nemlig ikke forlange at andre trafikk- svake baner skal vekk, m ens vi skal få beholde Raumabanen. Dersom man virkelig 9nsker dette, må trafikanter m ed stor e godsfersendelser s?rgc for å bruke banen i st9rr e utstrekning" .. . . . ... "men trafikantene har funnet bilene mer hensiktsme s sig og det er ikke urimelig at NSB som og så b9r drive forretningsmessig, tar konsekvensen aven slik utvikling."

Sunnm9rsposten polemiserer mot Romsdals Budstikke 8/ 9 under overskrift- ene "RoITlsdals Budstikke villig til å oppgi Raumabanen! ¹¹ Avisen gjengir Budstikkens leder for synt med en innledning der det heter: ... ... "Rcclak- tr;>ren har bitt på det digre agnet sem ble hengt ut, nemlig at NSB skal drives forretningsrnessig . Men han har ikke festet seg ved betingelsene, nemlig at de jernbane19se distrikter f9rst skal være med på en milliard- investering, hvoretter de skal avskrive sine jernbanekrav for evig og alltid".

Til dette svarer Romedals Budstikke den

9/9 : . . ..

Er det Sunn, m?rspo:..;tl..m~' rneninc at det ^031' sunn ko.mmunikasjonspolitikk å betale dette stii!.cEde

under::;kuddet, mens vi lar våre veier forfalle? og ikke har de n~dvenui8e

midler til h9yst påkrevet utvidelse av vårt veinett? Disse ting må ses i samnlenheng heter det, og mener at det er " u hyre lettvint når S~nnm9rs-­

posten karakteriserer planen som et digert agn. I1 Avisen gjengir så. de korrekte tall fra planen og konkluderer med at sJkingen blir etter dette gjennomsnittlig 62.5 mill, kr. pr, år. En merutgift man mil. regne med vil bli oppveid aven reduksjon av under skuddet i 19pe t av neen få ilr.

Det er jo forutsetningen for rasjonaliseringsplanen, slutter avisen.

For 9vrig skriver Budstikken en leder Il den

8/9.

Det heter her ilt " v i selvsagt var klar over at vil.re synsmåter ikke ville fil. enstemmig tilslut-

',..)1 . Y'd d "kk o ' f l'k

nlnb' . . . • . , ... ^l ere sp9r : en om Vl l e pa sett og V1S er ^O;:P_l tet til 8. se det hele i en noe st9rr~ silm:nen]-,eng oC slllt1;c!" sEk: ilDet e:- mu- lig at det kan legges frem så avgj9r ende argurnenter for å beholde Rauma- banen at Stortinget i sin tid vil la seg overbevise av dern. Derscm man mener å ha slike argumenter, b9T de ~)yeblikkelig samles og over sendes Hovedstyret. 11

NSB og politikerne

Rogalands Avis, Stavanger (a) 5/9-58.

På to felter har vilre stortingsmenn gjennom generasjoner kommet til kort, veipolitikken og jernbanepolitikken. Her har politisk taktikk, distriktsinteresser og mi.sforståtte sosiale hensyn fs'>rt Stortinget galt avsted. Resultatet er blitt et UhyggRlir, spill av penger ryg krefter . ...

Og våre statsbaner er p8, grunn av Stortingets anleggs-og takstpolitikk kommet i den situasjon at de belaster statsbudsjettet med henimot 200 mill. kr .

. . . . Avisen Hlener at Stortil gets holdning til Sentralstasjonen er typisk for den vonde ånd sorn lenge nok har her sket i nor sk samferdselspolitikk.

Til tross for denne fL'lskC'halsen har jet ikke vært mulig å få. StortinESet til å bevilge et 9re for å rette på. dette. Og den kan ikke finne annen for- klaring cnn at sentralstilsjo::1en ligger i Oslo oG der har de det så godt fra f9r. Som OlTl det val' Oslo-folks sky~d stasjonen skulle bygges.

Er det sosialpolitikk? sp9r avisen. I jcrnbanepoE~ikken snakkes det om sosiale hensyn. Låge takster og underskuddslinjer holdes av sosiale grunner, heter d.:;t. ::-Iva sJags sosialpolitikk el' det HorD l-. ..)mmer delTI mest til gode som reiser mest med jernbanen og som de som reiser mindre, eller ikke har noen bLLne i det hele tatt, pent får være meu å betale for over statsbudsjettet. Det heter til slutt: "NSB I S ledelse har også sunget ut. Planen viser veien en m.å gå , hvis Stortinget enda ikke vil gå den veien, får politikerne sjS.il ta ansv:l.l' et for at jernbaneunder-

skuddet blir en stadig tyngre belastning på statsbudsjettet. ^It

Lcpnnssomhetsdrift og sanl.funnshensyn Haugesunds Avis )V) 5/ 9-58

Hovedstyret og dets sakkyndige har imidlertid funnet en utveg -- b l' ::>':\

vidt en gamm.el utveg - til å forlike de to prinsipper. Hvis Stol"tinget

"av samfunnsmessige hensyn!1 vil opprettholde en bane sorrl Hovedstyret av lq>nnsomhetsgrunner mener bl!>r legges ned, så bt;>r det kunne ordnes ved at Stortinget dekker underskottet ved særskilte bevilgninger.

Det er etter vår m ening et gr eitt og sunt prinsipp. Så sunt at det i!1.nbyl' til å strekkes vi dere enn til det som NSB I s plan omfatter.

Det står til' r egjering og storting å avgjq>r e hVil vi av samfunnsmessige hensyn skal yte på de enkelte områder , også sarrtferdselen. enten nå hensikten er av rent id~:ell karakter eller det er en samfunnss'>konornisk investering som har materielle m ål. Men da er elet også riktig at de baner som q>nskes opprettholdt trass i at Statsbanenes ledelse av 19mn- somhetsgrunner vil legge dem. ned, få:: sitt undereKott dek1,ct ved bevilg-- ninger i hvert sær skilt tilfelle.

Mellom linjene

Arbeiderbladet, Oslo, 6/ 9-58

· .. Det er frprstc gang Stortinget og det nor.3ke foJk får' "eg foreb.gt e~ 8.0- kllment som gir uttrykk for et helhetssyn innenfor norsk samferdsel og som sarrltidig gir anvisning på konkrete l'f>sninger. Den rpkonomiske ram- m en el' tilstrekkelig virkelighetsnær til å danne grunnlaget for en alvor- lig diskusjon .. .. . .

· , . Det Statsbanene ber om er at Stortinget qJker sine nåvære1'1de bevilg- ninger til jernbaneformål med gjennom snittlig 62. 5 m illioner kr. pr . år over en lO-år speriode. Det er hva ett eneste tankskip k05tec Til gjen- gjeld mener Statsbanene at 0,~t blir noen trafikks'>king og at det kan spares

150 mill. kr. pr . år på driften når moderniseringen og :ca sjonaliseri!1.gen

21' fulJf s'>1" t.

De 150 m illirmene er penger som Stortinget i hvert fall rne. regne med å skaffe til veie når den tid komm er. De Jigger gjemt i under skuddet som inger: ai:0rc .:cnn stetten le:"" d~~d(c, ,')~ ·'..!>~n eYJ. GjennomGripende n,oderni.- s er ing er det neppe noen grunn til cl tro at: under SKuddet blit rrL i n d l' e etter hver t.

• • > • Det antydes at Stortinget åpent - i vedtaks {orrrt - b?r subsidiere ikke

lqmnsomme banestrekninger.

Både i dette 013 i forbindelse m ed en rekke andre foys12.g, ligger det et rpnske om sts'>rre effektivitet og en klarere an.:varsford(~liEg" Mellom linjene står det ofte i Hoveclstyrets betraktninger: Vi hs:>r ha en bedre oversikt over hva vi gj9'Jr. Det vil skape str;;rre kla:-het i j'3rnbanepolitikk- en. Nettopp i dette utgangspunkt og i de formuleringer ^SOlT, er bbtt r p.- sultatet, ligger kanskje den st~rstc verdien av rasjonaliseringsplanen. Den r eiser et overveldende stoff til ettertanke.

Jernbanen i st9peskjeen.

Varden, Skien (Uavhengig) 5/9-58.

· . . . Det er en dristig plan, som bryter med mange garnle fores'.:illinger og den kan nok komnle ut i hardt vær så sterkt som mange lokalint~resser

her blir engasjert, m en det er en plan som peker fremover mot en lcpsning på et problem som syntes å vokse bude jernbanen og samf'.mn8t over hod,::;t.

Det SlRr da også rnye at Hovedstyret for Norges Statsbaner ensternrnig h;:'.r sluttet seg til den.

· . . . . Ma'n mel kunne tro at hovedretningslinjene i planen vil fu en bred ti!··

slutning.

· ... Stortinget vil drr?fte hver enkelt av disse "dcpdsn1erkede " ^ba~~2ne (E idenger -Br evik, Kragers'J-Tl' eungen) og avgj9r e hver enkdt:s sl~.j ::;bn ,"o

Det blir altså ingen automatisk massenedlegging av jernbane~injer.

Mange h~nsyn gNr seg gjeldende ved vurderingen av slike rasjonaliscrings- tilt2.k rnan her stelr overfor. Men det b 9r vær e klart a t sam.Eunne';: ikke lenger kan opprettholde jernbanelinjer i områder hvor trafikkbehovet dekkes eller kan dekkes tilfreds stillende av andr e samferdselsmidler.

Aftenposten, Oslo, har 3 ledere.

Ras,ionalisering splanen 5/9-·58.

Lederen gir NSB honncpr for raskt og effektivt arbeid som avisen haj' inr~·

trykk av er grundig og vel gjennomarbeidet. Det tjener Hovedstyret til. ærc at."man denne gang kan legge fram en enstemmig innstilling, og at man ikke har fortapt seg i distriktshensynets jungel. Når Hovedstyret nu k?,n legge frem. en innstilling som tar sikte på i fepT ste omgang eS. redusere Statsbanenes underskudd fra 180 tIl 30 rnillioner kroner elrlig, er aet meget prisverdig.

Etter el ha bernerket at det feprst og fremst er trafikantenes interessel.' NSB Skill ivareta, heter det: "Samfunnet mel her til en viss grad påta seg utgifter for u tjene det nlan kan kalle et felles beste. Det blir de ansvar- lige myndigheters sak å trdfe den endelige avgjc;>relse og trekke den rik- tige grense mellom NSBs mul som er å komme ned på l(;mnsomhetslinjen,

o~ de ut~ifter samfunnet:mel påta scg.

Vi vil gjerne gi NSB honn9r for at man er villig til pel fritt grunnlag

e.

^ta

opp til vurdering hvilke transportmidler det i de forskjellige tilfelle er riktig å bruke. Her synes vi å spe.re den kloke oppfatning at tog alene ikke er seg selv nGk. ^Il

N ed på jorden 8/9-.1958.

· . .. Men som ventet er man ikke overalt i landet like begeistret for hva Hevedstyr et sier. Det var man jo heller ikke alle steder den gang dE-n så- kalte Iversenkom.itc la frem sin innstilling. Og enda steprre va:..' misn9yen i en rekke distrikter da departementet etter 8.~:s ventetid b. frem b2.re en stortingsmcldiag og ikke en ny iernbaneplan, sem ler.ge hadde vær~ bebudet og mange h::tdde satt sitt håp til.

Forts.

Nei, Samferdselsdepartementet8 melding lovet så visst ikke meget. Den var tvertimot i sitt innhold en innrs)mmelse av at forsl)'>mmclsene nelr det gjelder jernbanebygging og -drift hel' i landet er s& store at vi ikke har reld til å prl)'>ve el komrne på hl)'>yde med kravene.

Men jernbaner mel vi ha her i landet, og de ansvarlige myndigheter m&

i sin kornrnur~ikasjonspclitikk fl)'>lge med utviklingen og prs'>ve å gi oss kcnkurransedyktige befordring smidier .

G3.mle jernbaneplaner cppgis. Ida6 eI' rasjonalisering og innskrenknin~

tidens ll)'>scn. Men tror noen at det betyr at vi kan slippe billig fra de for- pliktelser sorn samfu~met har nclr det gjelder j-.;rnbanedrift, tar (.2 skam- mdig feil. Den plan som Ste: tsbanenes hovedstyr e har fr emlagt er fak- tisk en enkel plan i forhold til de faf'tomdr~nnme:::- som mange tidliger e har næret. Gjennomfi)'>relsen av denne rasjonelle plan forutsetter imid- lertid en investering på henimot to tusen fern hundre millioner kroner i l;,>pet aven tiår s-periode.

Det dreier seg alts& om veldige beli)'>p. Men vil ikke Stortinget være med på & sla inn på den linje som Statsbanenes Hovedstyre ha:::- t~ukk(;t opp i sin rasjonaliseringsplan, kan det kornrne oss enda dyrere

o .

sUL

Den nye jernbanepoli:ikk 12/9-1958.

L\~deren handler om Oslo Sentralstasjon og sjalusien mellom distrikts- interessene .

. . . Men det er blitt mer og mer nc>dvendig

e.

^{fcl jernbanekraven}e li)'>st et- ter et samlet helhet ssyn. Det vil med det samme si at det er blitt rEel' og mer ni)'>dvendig å f& vekk den flaskehals i vårt jernbane system scr~~

stasjonsforholdene i Oslo representerer.

-";i el' kb.r over at det vil kreve r esignasjon på m.ange kanter. Det vil cet:

ogs& gjl)'>r e nElr det nu efter den nye jernbaneplan blir foreslått å nedlegg.:

en rekke små jernbaner som ikke har svart til sin hensikt, Men skal v&re jernbaner fylle sin oppgave, så er distriktshensynene ikke nc<:

brukbart grunnlag for deres videre utvikling. Man m el sl)'>ke å finf'.(o l~)s­

ninger som tjener hele landet. Men derfor er det også n9dvendig at den nye jernbaneplanen som nu legges frem, blir samarbeidet med l)laner for utviklingen av v&re veier og andre kommunikasjonsmuligheter) så.

ikke de e:nkeltt; landsceh~r blir ni)'>dlidende ved den nye jernbanepolitikk som må gjennomf9res.

Jernbanens rasjonalisering

Samhold, Gj9vik (Bondep. ) 8/9- 58.

Bladet spår at det blir diskusjon, for ikke å. si slagsmål, om bade nær'v og fjernet og hi)'>gt og låJ t. I plå.nen skjuler. det seg sel mye konfliktstoff av både lokal, kornrnunikasjonslnessig og politisk art at det vil engasjere en anselig mengde interessenter .. . . Det viktigste ved denne nye pL .. n er ikke den investering den opererer med, men det markerte kravet orn å gjennomfi)'>re et radikalt brudd med det gamle og trcJisjcnelle synet på jernbanen sorn en kombir:asjon av forretning og sosial-og nærings ..

poE ti s k in;3 titu sjon.

Jernbaneplanen

SaTpsborg Arbeiderblad 6/9-58.

" .. . Sett ut fra et jernbanesynspunkt er det lite il si til plc::.rten. Men det slår en straks at den bar e omfatter den delen av kommunikasjons- problemet sorn jernbanen ^l' epr es enter er. Det er en jernbaneplan og ingen kommunikasjonsplan sorn foreligger.

· . .. men forutsetningen e:;:- ai; ~eiene settes i en slik stand at de tiller tungtrafikk hele året. Skal d2t l)li tale om å legge ned jernbanedriften pA visse strekningp.r, nlf!. en Vi.-cre forberedtpi å ofre langt mere pEi veiene enn C1-:!t gj(:HCS nå, eg om StortinGet gEir med pEi nedlegging, vil det utvilsomt sUlle som en ufravikelig betingelse at det kornpenseres ved bedre vei,::r . Or.r ,~ de:: vil ~.":ke koste så rent lite.

. . c.e.: kan heHer ikke r eises noen saklige innvendinge:", mot at jern- banen får sl'?n"e frihet 03 disposi.5jonsrett dl'iftsIllcssig, -)'lkonomisk og crganisatcrisk. Men er er n)~J(lt til å se kommunikarjensprcblernene i :::alnmenhen).; .

· . . . Men samferdselsdepartem entet kiJ.n neppe legge planen fram for

Stortinget med tanke på reaEtetsbehandline uten at jernbaneplane:1.s for- skjelJigc deler blir samordnet n1.ed andre kommunikasjonssP9rsmål og vludert i lys av

c , e

^konsekvenser den vil f9re med seg.

Statsbanenes m illiard-drl)'>m.

Verdens Gang, Osle (uav!1.. ) (./9-.50.

Lederen gir med clen ene hånden og tar med den andre . .. . . 'iGjennom lange tieler har det vært bren1.set på sterkt pEi fornyelsen både av fast og rullende ut!J·~Y}: c;;; de': ikle! har v ^I)'> 1'': rnulij fer Statsbanene å fl)'>lge med i utviklingen".

· .. . Likevel ville det være fullstendig uriktig ei hevde at det er statens altfor sterke nedsl~jæring på jer!lbanens utgift:sbudsjett som alene 81' 8.-r- saken.

, . .. En fs'r dessverre et bekleluluende inntrykk av at innenfor St2.tsbane-

ne har altfor mye gått sin skjeve gang uten at cet er ;;j-:::n-t noe virkelig energisk fOl's·?k ptl e_ rette pel forholdene. Og hvis verdjfuHt det enn er at vi nEi har fått denne rasjonalisel'ingsplan, er det grunn til å sp9r1'e hvorfor ikke en sli k er lagt frarn for lenge siden.

Avisen etterlyser Mr. Browns rappert og sier videre: "Nå er det altså omsider kommet fart i sakene og en m.å da kunne vente at ledels-::n for Statsbanene 9yeblikkelig går i gang med all den rasjonalisering eg ef- fektivisering sorn det på noen m Eite er mulig Ei gjennomfl)'>re utert eks~·ra

millionuttelling . . . Det er utvilsomt viktig at Statsbanenes ledelser får den stimulans son1 ligger i at en energisk innsats for å f!l bedre

skikk på jernbanedriften gir seg klar utslag i driftsreg:1skapet.

Om nedleggelsen av trafikksvake linjer heter det: Men det avgj9rendlO i de enkelte tilfelle kan ikke være hva som svarer seg eller ikke for Stats- banene. SP9r smålet vil ofte være om andre trafikkmidler uten urimelig store utgifter kan overta trafikken på en jernbanen. Det er vel f. eks. 2t sP9 r smtll om det overhodet er mulig å la jernbanen slutte med sin le- kaltrafikk, sdv on1 den går n1.ed :-;tort unden :kudd.

Svaret fra NSB.

Sc?rlan~et, Kristiansand (A) 9/9--58.

Lederen viser seg enig m ed Sarpsborg Arbeiderblad (side 16) som hevder at det sett ut fra et jernbanesynspunkt neppe er særlig mye å utsette på.

planen .

. . . . Geir Stortinget IneQ på nedlegging, vil det utvilsomt stille som en u- fravikelig betingelse at det kompenseres ved bedre veger. Det vil ikke koste så rent lite, og jernbanesturnpene ligger nå engang der.

Avisen skriver at Hovedstyret ikke har lagt fram noen .samlet kommunika- sjonplan, naturlig nok. Det har bare med jernbanen å gj9re. liMen Sam- ferdselsdepartementet kan neppe legge planen fram for Stortinget, mt:d tanke på l' ealitetsbehandling, uten at jernbaneplanen Ei for skj ellig e deler blir sarnordnet med andre kommunikasjons Spl?r smål, og vurdert i lys av de konsekvenser den vil fc?re med seg. Det gjelder i f9rste rekke vegsp9 rs- målene. En kan ikke vente at Stortinget vil gå med på å stanse> ett kom- munikasjonsmiddel uten at andre settes i stedet.

Lederen synes det er påfallende - ^Ilog mange vil vel også si meget glede- lig - at så.kalte provinsaviser og stortingsmenn fra provinsen er ~c sterke ste talsmenn for en ny sentralstasjon i Oslo. Det styreker unektelig

kravet som uvtilsomt b9r ha h9Y prioritet sorn den landssak det etter vår cppfatning virkelig er. Men på. den annen side må vi få lov til å

lufte vår skuffelse over at ikke sP9rsmålet om å. treffe tiltak for å unngå opphoping av trafikk over Oslo er reist lTIed like stor tyngde. ^Il

ilDet er ganske sikkert riktig il karakterisere NSB-planen som en begiven- het i samferdselssektoren som kan få den st9rste betydning for hele vårt jernbanestell. Men dens betydning for s a m f unn e t kan bare rnå.1es når den er vurdert i sammenheng med eg som en del av hele vårt kommunika- sjonss)Stem, ^Il slutter avisen.

Rasjonaliseringsplanen for NSB

Arbeider-Avisa, Trondheim, 11/9-58.

Lederen holder seg til Arbeidernes Pressekontors leder og nevner bl, a. : Det forutsettes irnidlertid at ingen av de ansatte blir sagt opp, men)1t c2et overtallige per sonale blir 110ms kolert". Videre tar planen sikte på at NSB blir en mer selvstendig og selvstyrt bedrift, noe vi tror de fleste vil innse riktigheten avo Il

Ellers siteres Sarpsborg Arbeiderblad.

En samlet samferdselsplan.

Haugesunds Avis (v) 11-9-58,.

"Diskusjonen om Statsbanenes rasjonaliseringsplan er i full gang over hele landet - som en m.å.tte vente. S;'l sterkt som planen bryter med vaner og praksis i vår jernbanepolitikk, måtte den utfordre til en omfattende menings- utveksling. Og det trengs også at planen blir grundig diskutert ft;Jr den blir

t;:J.tt upp ;:J.v stortinget til ;:J.vgj9r elsc. Den r9Jer jo ved forhold som direkte angar hvert eneste menneske i landet - enten en ber nær eller langt fra jernbanen. I1

Avis",n mener en får god tid til 8. tenke og sier: Hvis vi skal legge noen vekt pa det som II'sarpsborg Arbeiderblad ll gir uttrykk for i denne saken,

0F~

c

^{et bl,)r vi sikkert, etter som en av} Arbeiderpartiets toppfigur er, H\)11 sV;:J.ld, er red.:.kt~~)Y i bladet - s<'t vil neppe samferdselsdepartementet lCG:jC' planen frarn fer stcrtingt..:t nlcd det f~)rste. Bladet mener nemlig at

rJc~;} .. rtement(;t ikke kan legge planen fram til realitdsbehandling uten i f"rb.inclelse lDCcl en s,nn.let kcmmunikasjonsplan for landet.

L, 'l)r,,;l1 lufter sPsJrsm;:il'2t OD1 et eget san,Jerdselsc~ircktc:rat p8. faglig

gr U "1!l;.3.'s, ca t::l.nkc sen, ikke er cvcrflyJiggjort ved (jpprcttclscn avSarn-

fl..n~s .:::ls,kj)arterncntct.

DeL heter til~;lutt: Det skulle derfor synes nokså rimelig at en så snart som mulig fikk en sarnlct kommunikasjonsplan for hele landet og for de for-

skjc:.ligc kuin.TI1....nikasjonsl'nidler - ikke bare en jernbaneplan.

Invic:.lsjon til ny jc:rnb;:J.ncpolitikk.

Dagblu.det, O slo (v) 8/Y - 38.

Planen gir kraftig uttrykk for at J ernbanen må finne sin nye plass i dagens - o,~~ morgendagens - samferdselsbilde. Grunnlaget må være samferdsels- b e h ⁰ v ^l; t, (lt'. Jernbanen må få kvitte seg lllllcd de særytelser den gir av rent samfunnsmcssig~ grunner og SOlD ofte har karakter av sosiale sub- sidier. M(~ncr Hovl.!dstyr et.

Her i landet vil den s:lmfunnsmessige betydning alltid telle når en skal vudcre jcrnbanctlriftl:n. Det el' vanskelig å innse at hensynene til kroner og rprer i det rC11,~ driftsbudsjett skal betinge en omlegning fra saDlfunnrom- syn til direkte businl.!sspreget vurdering. Men en helt annen sak er :lt Jern- banen son, ftpl.gc av konkurransen

rna

få en selvstendig og uavhengig ledel- se, SOEl ,~ffl;ktivt og ra:3kt kan nyttiggjrpre gode ideer, lansere og IlselgelI nye tj.:;ncster o,l olD3tille raskt til presserende oppgaver.

Det har vært rnangc planer orn en forbedret jernbanedrift de siste årene, Dl,e.11 rnan har savnet ^(:11 klar og konstruktiv jernbanepolitikk fra regjer- ing.cns side, fra Salnferdselsdepartementets side. I Stortinget, som skal av!;jy)l'(: sakene og b,:~vi.lg<; lJengenc, h:.lr distriktshensynene fortsatt domi- nC'rt, og den sarnrnc ranlmen for budsjett-oppstilling og drift har vært lagt

til grunn .. . . .. , SOIn det eneste store lyspunktet hittil til beste for en bcvi sst rasjon~Esering Inå vi nevne an:..;kaffelsen av de 18 diesel-loko- motivene som idag crsti'.tter 50-60 damplokomotiver .

. . . . F lanen mi), strak3 f~jlgl~s opp av initiativ fra regjering til storting, med konkr,..'!te tiltak son.! 2"~SUltL~t. Det er nok av startpunkter i den nye planen.

IIVL'kk-med-D;:J.n!pl;::-lllpro~~ram.met m å sluttftpl'es, slik at elektrifiseringen og dieseliseringen Ilmtpte;sll så snart råd er, Et annet ng>kkel-utgangspunkt er Oslo Sentralst;:J.sjon

J el'nbaner og under skott.

Tr~ncler-Avisa, Steinkjer (B og V) 6/9-1958.

Hovedstyret er konunet inn på de rlktige prinsipper , nemlig ::t.t jernbanen bcpr bc::.s er ² s på for:::-ctniug ^SLl.e) s ::ag dri.ft. Der som sarnfunnshen syn tilsieJ~

at dd m il 0ppl' ettholdes jernbanedrift utover dette, så blir det en bevilg- ning '-i sak for Stor tinG ~t.

M:,l". b-i'1.n vel her si at Hovedstyret inviterer Stortinget til å ta konsekvens-

,~n ::.'..v si.n egen jcrnb:mcpolitikk gjennorn årcl':e. Det er neppe noen gang, ved anlegg av jernbal1,cr blitt tatt forn~tni.ngslnessi8e standpunkter. Jern- ban"n c ^l; r blitt til v8d politiske vedtak hvor sarnfunnsrne s sige omsyn, tau- treKking mdlom distrik.ter og landsdeler har vært rådende.

Det sl'.)r seg selv at i et land som vårt må det ved utbygging av kommunika- sjonene tas sosiale hensyn. Spif>rsmålet er hvorvidt jernbanedrift eller vegtr<lnsport er det riktige i dae:,.

Så nevnes Namdalsbnn(:-~n, d ns5kjebne som avhenger ::l v om Grongkisen sk3.l fr::t.ktcs til N<lmsos eller et <lnnet sted . • • • • "En sn::trlig avgj~relse

på dette punkt er nrpdvendig. Folket i dalen er ikke tjent med en jernbane

for

:Fl ..

lv drift. D<l er d~t bedre at den nedlegges helt."

Te:lcrr'ark Arbcidcrblad, okien, har 3 ledere. den 6., 8. og 11. sept. 58.

!

el'l," .. b1.11Cn fl); s;unfunnct.

Den .:;Llr b"st 2.1. bå.de ,icrnbanell. og vegbyggingen har vært hcrruuct i sm uevlklin.3 av .:t sLgs lni:;;fcl' stått iolkestT~c, slik det bEr når faglig inn-

sik.t bliL fcrtrcnc;t.

Stcrti,"lg,-;t har :lldri Va::~l·t villig til d. ,P:i. je^r nb::l1lo11 den handlefrihet den lTIå

h,-~ ;"01' å v::t:ret::t sin sarn.iunnsml!ssigc: 0PP[2.Vi...! på en fOl'svLlrlig ntå.tc.

T .)rtimo"c har det bb.ildet ~:cg inn i altfor rn-mge detalj..;r, og ikk0 vært

h -i {Ol:" å. bruke jGElbLl~H;linjer og veistumpel" til partipolitiske formål.

Så. Cl' rcsultLlt~t blitt et noe sk.Llkkj~rt jcrnbLlncsysccm. som er Uluodcrnc,

8[1, ikke k-~'tl blfrcdsstille ri.ludige krav .

• • • #o • • ! . .. ;. • ' .... ' • • • • • • • • ;r. . l. ~. ^{I.. ...} ~.,'. ^{,', u} ItDet el"

tvingend~ TlIpclvcndig for jernbanen å overveie hvilke strekninger den er fortrengt fra av biltrafikken, fordi denne kan bedro og billigere betjene distriktet, og så ovcrbte den trafikken til veiene. Vi mtl. ikke i bilens tids2.ldcr holde på jernbLlnen for dens egen skyld.

Avisen n'~vClC::''' statsbedrifter i jern-og aluminiumsindustrien. De er statens egne, mon nokså. sj~lstendigc forretninger. Og slik m å de fortsatt drives. Det er farlig il" kople forretningsdl'ift sarrunen rned statsadministrasjon.

M'::n jernbarllm el' i. stor utstl ckning det i dag, f. e. når det gjelder lif>nns- politikken. 08så dette fcrholdet bcpr bli tatt opp i sin fulle bredde. Vi må

PilS:;:',; uss for å. luisfcrstå ocmokrLltiot dit hen at vi gj~r samfunnet in- cf"ckLivt.

•

•

Le:. ess j,ll'rpve.

Her sier lederen seg enig i at underskuddet på trafikksvake sidebaner brpl' direkte dekkes ved ei tilskottsordning, og ikke som nå, frpres på jernbanens budsjett (Kanskje også distriktet brpr skyte til i slike hrpve) . Det er et rirnclig krav sarn gir gl'unnlag for en saklig, forretningsmes- sig vurdering ilV jernbanens drift . . Imidlertid, avgjrprendc må jo være, nEtT deth; skal IJærm.cre vurderes, orn trilfikken med fordel kan avvik- les E1.~d busser eg laslebiler. Det vil kCl.Ilskje være slik ^SOD1 oftest.

Nclr det gjelder TclcIDZlrks 3 banestumpcr som er i farc,sonen, heter det spesielt om. Eid<:mger-Brevik:

Mt::n denne lckilltrafikken er for tida lite srnidig, nesten stivbeint ·kunne en si, og jernbanen strekker ses ikke langt for c'l vinne den heller. Stats- banenes ansatte i distriktet er ogs.i av den oppfatning at temmelig mye kunne gjrpres. La gå med det - og la oss få en virkelig prcpve.

F'ill1cr den heldig ut, taler det for seg sjcpl. Gj~r den det ikke, skal vi være med pil il lette hovedstyret når det nlener at banesturnpene bcpr legges ned, og stqJtte det strevet. Kan det ikke b l i bedre, så

synes vi (let h a s t e r med å leGge denne trafikken ned. Det ville i så fall vær,; en fordel for distriktene også at de hurtigst omstiller seg på en

sterkere biltrafikk . . . .

· .. Og prcf>vetida behcf>vde ikke strekke seg ove:!:." svært mange måneder, ethalv8.r ville være nok til cl avgjcpr e diskusjonen. Noe mer uril~;jonelt og kC!i:,tbart cnn ilt 'Il skal fortsette ei krangle p3. begge sider, uten ei t:l

avr:.i\')rcnue :-,kritt, kan elet neppe bli. Det passer ikke inn i ~n rasjonali- s e:rine splan .

Distriktsir,teresscnc s:msker mest mulig trafikkrnidlcr, jernbanen må sjrj)Lagt se 1-:''1 dem ~)konumiskc side av tingen. Så let da en pr9ve, hver bl:gf;c parter Jeolt3.r ^j opplegget, avgjq>,l; hva vi skal fortsctt~ rned, enten l:ancsturnpCl sen1k~_Ln Lnsvarc sin plass, eller biltrafikk. Opplagte:

un,ler skCJttsf::;rrctnin,3l:l' hZlr ikke noen hcnsikt for ncen av partene. Lokaltrafikkcll (J'; }·o_sjollaliscring.

Her heter det: D'..!rsUrYl ;;n har jernbancsturnpcr hvis oppgave er strengt lokal, men som volder store underskutt, så er det ikke noe urimelig i at distrikten~ sj~)l må være med il betale for det, onl de da fortsatt for- langer drift. Sjylsai~t uneler den forutsetning at drift ellers m ed fordel kunne utf<;>res av busser og lastebiler. En annen side av denne saka er at de:rsom slike banestumper m å legges ned, s3. bq>r jernbanen bli i det minste delaktig i den videre bilJrift.

· •.. Vi rn& frj oss fra den gamle forestillingen orn at vi absolutt skal ha el jernbane, koste hva den vil. .

· .. . Hovedstyret rekner med at under skottet på lokaltrafikken mellom Skien og Brevik lSiJper opp i nær en halv rnillion kr., Såvidt vi kjenner til, kan det .ikke Il;L;gcs fram noen fakta SOli, bestrider dette. Men cl i s t r i k t e t ^SeDt sokner til denne banen rn8. da være interessert i :1. rette skjevheten c.pp. Vi g8.1' ut fra at elet c.lerimot ikke 9nsker å være

m~~ l)å Q Gekke '_~n lortsatt under skottsdrift. Det vil jo lett komme på tale n:lr eventuelle unueyskott på sidebaner .mil dekkes over statsbudsjettet

S('F l cksL'a tilskctt.

..

,

Ir liJlc:l'tic! den sem rCISe ... · pil denne strekningen hol.:!: ikke kjensle av at jernbanen sj~~l gjs)r så. sture.: anst:!:engclser for 8. vinne trafikken heller. Det skyldes ikke fi~nksjon~r8n(;, (~...; innTymmer elet, og fcrargcs over det.

Men de: har lite Lld:t\- S.3. scntralisert sorn ledelsen av statsbanene er, er Jet ikke al:ticl/nyttcr ;1 [;j~)rc Jncl'ksom pn. ting som kunne bli bedre hE!ller, sier de.

Avisen ber Hovedstyrd lytte til hva distriktene har 3. si, inklusive

fur..k:::jcmærene og skriver : Det cr m.ulig statsbanenes ledd se vil fremme rasjonaliseringspIanen sin

}Ja

en smidig milte ved å gå. slik fram ogs8..

Det man8lcn<2e nlellomlcdc. FrelTlOVer, Narvik (A) 9/9- 58.

Det heter at (:n skal vente i 10 S.r med nye anle[w, og avisen fS'lle:r seg ovc!rb'-.:vist om at l:;'Cluskc blir Nordlandsbanens ncrclliigste endepunkt:

Det heter videre:

Av .flere grunner tror vi elct ville være best om ^arb,~idet rned hoveJlinjen i Ncrd-Ncrge fortsatte _. i hvertfall fram til Narvik. lv1ed r ette kan .:::n kalle strekninrsen F auske-Narvik som det manglende mcllornlccld, for det

o f o o

er nec sa u erc~ig ovel: (~cnne landsbancll som stanser pa Fauske. A knytte Ofotbanen samnlcn rllC:Cl Jet 9vrige innenlandske jernbanenett, ville være av st~):: ste bcty<..lnin!j.

H.:::nsynet til arbci'.lcrnc 'V cd. Fauskebanel1 b~')r si)ille en rolle 08 "kunne denne arbeiC::sstyrken ~;(~tt(;s inn i)

c,

^{strckn.ingcI:' Fauske-Narvi}k ville et

stort beskjcftigc1sespr,.~b:Lcrn væ::-(:. 19st.

Vi tror (~ettc nyanlegset fur jCl-nb~lIlcn b9r vurcleycs n9ye f9J: ,2et blir satt en stO?P {or all ny linje:bygt) ng.

Avisutklippene kan utlånes ved henvendelse til f'ressekontoret, tlf. 308.