Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet STUDIEPLAN

(1)

STUDIEPLAN

Grunnleggende etterforsking av miljøkriminalitet

15 studiepoeng

Godkjent i høgskolestyret 5. juni 2019

Revisjon godkjent av avdelingsleder 20. mai 2020

(2)

Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 1

1. Grunnleggende utdanning i etterforsking av miljøkriminalitet

1.1 Innledning

Miljøkriminalitet er overtredelser av ulike lover som rammer både det ytre

(eksempelvis kriminalitet mot natur) og det indre (eksempelvis arbeidsmiljø) miljø.

Miljøkriminalitet kan innebære uopprettelige skader og kjennetegnes ofte av at de lovstridige handlinger finner sted innen en virksomhet som i seg selv er lovlig.

Norge er gjennom flere internasjonale konvensjoner forpliktet til å ivareta og håndheve nasjonalt og internasjonalt lov- og regelverk knyttet til denne type kriminalitet.

I Riksadvokatens sentrale prioriteringer er alvorlig miljøkriminalitet et prioritert område. Prioriteringen krever at politiet og tilsynsmyndighetene innehar høy faglig kompetanse til å undersøke og/eller etterforske disse sakene. Dette krever

hensiktsmessig samarbeid mellom politiet og relevante tilsyns- og kontrolletater.

Miljøfagfeltet dekker totalt sett omtrent 45 ulike spesiallover med tilhørende forskrifter. Denne grunnleggende utdanningen tar for seg hvordan og hvorfor politiet og tilsynsmyndigheter kan, skal og bør undersøke og/eller etterforske miljøkriminalitet. Studiet gir en innføring i forurensings-, kulturminne-, og naturkriminalitet herunder dyrevelferdskriminalitet.

1.2 Formål

Utdanningen skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten får grunnleggende kompetanse til å forebygge, avdekke og etterforske miljøkriminalitet med høy kvalitet. Videre skal utdanningen fremme hensiktsmessig samarbeid med tilsynsmyndigheten.

(3)

1.3 Organisering og emner

Videreutdanningene innen ytre miljøkriminalitet er organisert i to studier:

 Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet, 15 stp.

 Spesialisering i etterforskning av miljøkriminalitet, 15 stp.

Studiet Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet består av to emner:

Emne 1: Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet (5 stp.).

Emnet gir en innføring i noen viktige miljø- og forvaltningsrettslige prinsipper i norsk og internasjonal sammenheng. Vi ser videre på rammene for tverretatlig samarbeid og noen etiske grunnprinsipper og gir en kort innføring i noen viktige etterforskningsmetoder som forebygging, tvangsmidler og etterretning.

Emne 2: Tverretatlig samarbeid og innføring i etterforskning av miljøkriminalitet (10 stp.).

Emnet vil omhandle praktisk samarbeid med forvaltningen, og lovforståelse innen sentrale utvalgte miljølover, på et innføringsnivå. Studiet vil videre vise den praktiske bruken av noen utvalgte etterforskningsmetoder sett i sammenheng med ulike fenomenområder av miljøretten f.eks. hvor vi finner elektroniske spor.

Studiet vil videre gi en økt kunnskap om noen ulike former for åsted, bevissikring, samt opptreden og egensikkerhet i forbindelse med disse åstedene.

(4)

1.4 Målgruppe og opptakskrav 1.4.1 Målgruppe

Målgruppen er ansatte i politiet og påtalemyndigheten som har eller kan få

befatning med miljøkriminalitet. Studiet er åpent for ansatte i statlig og kommunal miljøforvaltning.

1.4.2 Opptakskrav

Søkere må dokumentere følgende formelle krav Utdanning:

 bestått bachelor i - / 3-årig politiutdanning eller annen relevant utdanning minimum på bachelornivå

Ansettelse, praksis og andre krav:

 ansettelse i Politi- og lensmannsetaten i Norge eller i et annet nordisk land eller ansettelse hos samarbeidende statlig eller kommunal tilsynsmyndighet i Norge

 minimum 1 års praksis etter fullført utdanning

Søkere som ikke tilfredsstiller de formelle kravene må dokumentere følgende:

 bestått 2-årig etatsutdanning og

o enten minimum 60 studiepoeng/1680 timer etterutdanningskurs o eller 5 års praksis i egen etat

erstatter kravet til bachelor.

(5)

1.5 Godskriving og faglig godkjenning (innpassing) Følgende godskrivinger kan gjøres etter søknad:

 studiet Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet (2009, 2010, 2012, 20 stp.) og/eller studiet Videreutdanning i bekjempelse av

miljøkriminalitet, Modul 2A natur- og forurensingsstudiet (2015, 20 stp) erstatter Studiet Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet (15 stp.)

 studiet Videreutdanning i bekjempelse av miljøkriminalitet, modul 1 Felles for miljøstudiene (5 stp.) erstatter Emne 1 Prinsipper og metoder i

forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet (5 stp.)

 dokumentert praksis de siste 5 årene som spesialist som miljøetterforsker, miljøjurist, eller koordinator innen miljøsaker i minimum 50 % stilling kan erstatte Emne 2 «Tverretatlig samarbeid og etterforskning av

miljøkriminalitet» (10 stp.).

(6)

2. Emne 1. Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet (5 stp.)

2.1 Læringsutbytte Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomført utdanning

 identifisere og drøfte aktuelle etiske utfordringer innenfor miljøkrimområdet

 se betydningen av etterretning innen natur-, forurensings- og kulturminnekriminalitetsområdet

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført utdanning kunnskap på innføringsnivå om

 miljøinformasjonsloven og sentrale rundskriv på miljøområdet

 utvalgte relevante traktater og konvensjoner

 internasjonal miljørett

Studentene har etter gjennomført utdanning grunnleggende kunnskap om

 allmennprevensjon innen miljøkrimområdet

 utvalgte viktige miljørettslige prinsipper

 alminnelige forvaltningsrettslige regler og prinsipper sett i sammenheng med miljøretten

 sentrale tilsynsmyndigheter innen natur-, forurensing- og

kulturminnekriminalitetsområdet og deres organisering, myndighetsområder og sanksjonsmidler

 rammer for samarbeid med tilsynsmyndighetene

 tvangsmidlene (ransakning, pågripelse, beslag, utleveringspålegg og heftelse)

(7)

Studieplan: Videreutdanning i grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet 2019 Side 6 Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført emne

 anvende metode for de forebyggende prinsippene inn mot ulike miljøkrimområder

 redegjøre for samt forklare utvalgte sentrale miljøprinsipp

 beskrive rammene for når og med hvem politiet kan samarbeide med i forvaltningen innen natur, forurensing og kulturminneområdet

 gjøre rede for, drøfte og begrunne bruken av de sentrale tvangsmidlene 2.2 Organisering og arbeidsmåter

Emnet er organisert som et 100% nettbasert deltidsstudium uten samlinger, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 3 måneder. Emnet er anslått til ca. 140 timer. Læringsmaterialet omfatter podcaster, quizer, filmer, øvingsoppgaver, individuelt arbeid, og litteraturstudier. Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i miljøkrimarbeidet.Det blir organisert veiledning og oppfølging av læringsarbeidet. Læringsplattformen CANVAS benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

 en individuell skriftlig oppgave der studentene skal vise innsikt i

pensumslitteraturen og anvendelse av denne i praksis (inntil 2000 ord).

2.3 Vurdering

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i beskrivelsene av læringsutbytte.

Emnet avsluttes med en individuell flervalgseksamen på inntil to timer. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått.

For å bestå studiet Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet, 15 stp., må eksamen i begge studiets emner bestås.

(8)

2.4 Litteratur

2.4.1 Obligatorisk pensum (totalt 397 sider)

Andenæs, J. & Myhrer, T.-G. (2009). Norsk straffeprosess (4. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: Kap. 34-41 og Kap 43 (s. 276-325 og 336-339). I alt 52 sider.

Backer, I.L. (2012). Innføring i naturressurs- og miljørett (5 utg.). Oslo: Gyldendal.

Pensum: Kap. II og VI, side 29- 52 og 141-163. I alt 45 sider Bugge, H.C. (2019). Lærebok i miljøforvaltningsrett (5. utg.). Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum side 15-127 og side 247-205. I alt 170 sider Knutsson J. & Søvik K. E. (2005). Problemorientert politiarbeid i teori og praksis

(PHS Forsking, 2005:1). Oslo: Politihøgskolen. Pensum s.11-20, 29-33, 45-47, 59-60, 65-68, 75-78, 87-88. I alt 23 sider

NOU 2019:5. (2019). Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Oslo:Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Pensum: Kap. 19 s. 272-302. I alt 30 sider Politidirektoratet (2014). Etterretningsdoktrine for politiet v.1.0. Oslo:

Politidirektoratet. Pensum: Kap. 3, i alt 16 sider.

Stub, M. (2011). Tilsynsforvaltningens kontrollvirksomhet. Oslo:

Universitetsforlaget. Kap.: 2.2.1 – 2.2.4 (s. 42-59), Kap. 9 og 10 (s. 393-437).

I alt 61 sider

(9)

3. Emne 2. Tverretatlig samarbeid og innføring i etterforskning av miljøkriminalitet (10 stp.)

3.1 Læringsutbytte Generell kompetanse

Studentene kan etter gjennomført utdanning:

 utøve sin yrkesrolle med økt innsikt og trygghet

 ta ansvar for undersøkelses- og etterforskningsoppgaver innen fagfeltet

 forstå sammenhengen mellom forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og egen praksis

Kunnskaper

Studentene har etter gjennomført emne kunnskap på innføringsnivå om:

 å se miljøkriminalitet i en større sammenheng og der en og samme handling kan rammes av flere forhold

 utvalgte lover, forskrifter og rundskriv innen særlovgivningen (natur-, dyrevelferds-, forurensing- og kulturminnekriminalitet).

 taktiske og tekniske etterforskningsmetoder for avdekking av utvalgte typer miljøkriminalitet

 hvordan og hvorfor politiet og forvaltningen kan, skal og bør samarbeide om forebygging og etterforsking av miljøkriminalitet

 inndragning og rettighetstap Ferdigheter

Studentene kan etter gjennomført emne

 identifisere ulike former for miljøkriminalitet

 foreta begrunnede valg av relevante etterforskningsmetoder

 identifisere potensielle bevis og vurdere bruken av disse

 drøfte, begrunne og anvende reglene på et konkret faktum

 anvende grunnleggende teknikker for praktisk fotografering og utarbeide illustrasjonsmapper med tilhørende åstedsrapport

 utarbeide aksjonsplan og anvende straffeprosessens regler om tvangsmidler i den praktiske etterforskingen

 gjøre rede for og anvende reglene om inndragning og rettighetstap

(10)

3.2 Organisering og arbeidsmåter

Emnet er organisert som et deltidsstudium med samlinger og studiearbeid utenom samlingene, og skal som hovedregel gjennomføres i løpet av 6 måneder.

Utdanningen er anslått til ca. 280 timer og gir sammen med emne 1 Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet en helhetlig

grunnleggende innføring i etterforsking av miljøkriminalitet. Samlingene utgjør inntil 75 timer som kan fordeles over kortere og lengre tid. Det er obligatorisk deltakelse på samlingene.

Arbeidsmåtene i studiet skal bidra til å gi studentene godt læringsutbytte, og det legges vekt på fleksible og varierte arbeidsformer med stor grad av

studentaktivitet. Utdanningen organiseres rundt sentrale problemstillinger og utfordringer i etterforskingen av miljøkrimarbeidet. Studiearbeidet omfatter individuelt arbeid, gruppearbeid, nettbasert arbeid, litteraturstudier og deltakelse i undervisningen. Det blir organisert veiledning knyttet til arbeidskravene.

Læringsplattformen CANVAS benyttes i administrering og pedagogisk gjennomføring av studiet.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studentene får avlegge eksamen:

 en presentasjon (inntil 20 minutter) med utgangspunkt i et gitt emne eller case

 en individuell oppgave med utgangspunkt i et gitt emne eller case (3000 ord) 3.3 Vurdering

Studentene blir vurdert underveis gjennom arbeidskrav og andre oppgaver, og får tilbakemeldinger på disse etter nærmere oppgitte kriterier forankret i

beskrivelsene av læringsutbytte.

Emnet avsluttes med en individuell åtte timers skriftlig hjemmeeksamen. Det benyttes karakterene bestått/ikke bestått.

For å bestå studiet Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet, 15 stp., må eksamen i begge studiets emner bestås.

(11)

3.4 Litteratur

3.4.1 Obligatorisk pensum (798 sider)

Aarli, R., Hedlund, M.-A- & Jebens, S. E. (Red.) (2015). Bevis i straffesaker:

Utvalgte emner. Oslo: Gyldendal Akademisk. Pensum: s 195-225, Åstedundersøkelsen. (30 sider).

Andenæs, J. Rieber-Mohn, G. F. & Sæther K. E (2016). Alminnelig strafferett (6.

utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Pensum: kap. 25 (s. 273-288 kap. 40 (s.

427-438), kap. 47 (s. 512-533). (47 sider)

Backer, I. L. (2010). Naturmangfoldloven: Kommentarutgave. Oslo:

Universitetsforlaget. Pensum: s 130-146, og 596-617 (37 sider).

Bahus, V. B, (2019). Dyrevelferdsrett. Oslo: Fagbokforlaget. Pensum: s.37-97 og 129-205 (136 sider)

Michalsen, V. (2016). Bevissikring og prøvetagning i forurensningssaker. Miljøkrim, 19(1),18-23. (5 sider).

Holdø, H.H. (2016). Viltloven: Kommentarutgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Pensum: s 55-84, 185-194 og 222-237. (53 sider).

Holme, J. (Red.). (2005). Kulturminnevern: lov, forvaltning, håndhevelse (2. utg.) (Økokrims skriftserie; 12). Oslo: Økokrim. Pensum: Bind I (s32-62 og s 168- 211) og Bind II s. 24- 89 og 102-226 totalt (261 sider)

Istad, T. (2010). Etterforskning og påtale i saker etter plan- og bygningsloven.

Miljøkrim, 13(2), 30-33. (3 sider).

Reusch, M. (2012). Allemannsretten: Friluftslivets rettsgrunnlag. Oslo: Flux.

Pensum: s 105-243, 281-288 og 414-419 (150 sider)

Wang, Ø. (2015). Forurensningsloven: Med kommentarer. Oslo: Gyldendal. Pensum:

16-27, 47-87, 130-143, 209,254-266 (76 sider)

3.4.2 Forutsettes kjent Pensum fra studiet:

- Grunnleggende etterforskning av miljøkriminalitet, emne 1 - Prinsipper og metoder i forebygging og etterforskning av miljøkriminalitet (5 stp.).