Skogkulturens plass i klimapolitikken

(1)

Vårsamling for Buskerudskogbruket 2016

Torsdag 28. april, kl 08.30 - 15.30 08:30 Fremmøte, kaffe og en matbit

09:00 Velkommen og innledning Helge Nordby

Fylkesmannen i Buskerud

09:15 Skogkulturens plass i klimapolitikken

Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk.

Klimatiltak i 2016

Landbruksdirektoratet har etablert to tilskuddsordninger for skogkultur med klimamerkelapp i 2016. Torleif Terum gir en innføring i tilskuddsordningene.

Jon Olav Brunvatne Landbruks- og

matdepartementet

Torleif Terum Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet

10:15 Pause

10:35 Skogbruksplanlegging i Buskerud

Skogen i Buskerud takseres jevnt og trutt og vi er nå godt inne i tredje omdrev med skogbruksplanlegging i Buskerud. Fylkesmannen gir en liten statusoppdatering og orientering om planene fremover.

Skogbruksplanlegging i Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet har fordoblet bemanningen sin på skogbruksplanlegging, og Tord Aasland skal fortelle oss om hvilke problemstillinger de jobber med i

Landbruksdirektoratet om dagen.

Rune Groven Fylkesmannen i Buskerud

Tord Aasland Seniorrådgiver Landbruksdirektoratet

11:00 Noen visjoner for skogbruksplanleggingen i årene som kommer

Svein Dypsund har sett i krystallkula og skal fortelle oss hva han så.

Svein Dypsund Avdelingsleder strategisk planlegging

Viken Skog SA

11.45 Lunsj

12.45 Aktuelt fra Skogselskapet i Buskerud

Siste nytt fra vertskapet, Skogselskapet i Buskerud.

Lars Kihle Daglig leder

Skogselskapet i Buskerud

13.00 Hva skjer på tømmerhavna i Drammen?

Tømmerhavna i Drammensregionen har vært sentral for omsetning av norsk tømmer de siste årene. Jon Gultvedt orienter om status på Drammen havn og planene fremover.

Jon Gultvedt Markedssjef SB SKOG

13.25 Pause

13:45 Utfordringer og muligheter i dagens tømmermarked

I løpet av de siste årene har tømmermarkedet i Norge endret seg mye, og det er stadig i endring. Tor Henrik Kristiansen gir oss siste nytt. Han gir oss også siste nytt fra Viken Skog SA.

Tor Henrik Kristiansen Daglig leder

Viken Skog SA

14.30 Pause

14.50 Hvordan står det

til hos tømmer- kjøperne i fylket?

Glommen, Nortømmer og SB SKOG avvirker til sammen 1/3 av tømmeret i Buskerud. Lars Tore Woie, Erik Nesthorne og Torkel Vindegg orienterer om situasjonen i sine selskaper.

Lars Tore Woie Innkjøper,Glommen Skog Erik Nesthorne

Virkeskjøper, NORTØMMER AS Torkel Vindegg

Skogsjef, SB SKOG

15.30 Avslutning

(2)

Deltakere

Fornavn Etternavn Arbeidsgiver/representerer

Hans Jørgen Aas SB SKOG A/S

Tord Aasland Landbruksdirektoratet

Karin Bang Nortømmer AS

Aashild Bang Nortømmer AS

Einar Beheim Drammen‐Hurum skogeierområde

Anders Bergan Viken Skog SA

Tommy Berget Viken Skog SA

Sverre Bergli Skogeier

Erik Bjøre Krødsherad kommune

Maria Bostrøm Selvik Bruk

Øyvind Felipe Brekke Fylkesmannen i Buskerud

Sven Brun Norskog

Jon Olav Brunvatne Landbruks‐ og matdepartementet

Svein Dypsund Viken Skog SA

Kjell Eidal Viken Skog SA

Svein Ekanger Viken Skog SA

Morten Garaas Øvre Eiker kommune

Halvor Garaas Kongsberg videregående skole, Saggrenda

Olav Granheim Fylkesmannen i Buskerud

Rune Groven Fylkesmannen i Buskerud

Gudbrand Gulsvik Hallingskog

Jon Gultvedt SB SKOG A/S

Ragnar Haga Ål kommune

Arvid Hagen Ringerike kommune

Lars Kr. Haug Viken Skog SA

Hilde Hoff Skinnes Skogselskapet i Buskerud

Even Hoffart Viken Skog SA

Bent Erik Ingesen Viken Skog SA

Eirik Jensen Viken Skog SA

Lars Kihle Skogselskapet i Buskerud

Kjetil Kleiv Viken Skog SA

Eiliv Kornkveen Ringerike kommune

Christer Kornstad Kongsberg kommune

Gunhild Rishovd Korsbøen Sigdal kommune

Tor Henrik Kristiansen Viken Skog SA

Knut Kvale Egen virksomhet

Lars Letmolie Flesberg kommune

Erich Mathiesen Skogeier

Kjell Messenlien Bergene Holm AS

Ingvar Ness Viken Skog SA

Erik Nesthorne Nortømmer AS

Egon Nielsen Skogselskapet i Buskerud

Helge Nordby Fylkesmannen i Buskerud

Dag Præsterud Modum kommune

Britt Redalen Fylkesmannen i Buskerud

Bjørn Ringstad Drammen kommune

Terje Olav Ryd Landbrukskontoret for DLRH

Christer Sandum Fritzøe Skoger

Pål Morten Skollerud Fylkesmannen i Buskerud

Eivind Skurdal Fritzøe Skoger

Ole Kolbjørn Strande Viken Skog SA

Student Kongsberg videregående skole, Saggrenda

Knut Sønju Viken skog Eiker

Toreleif Terum Landbruksdirektoratet

Bjørn Thrane Viken Skog SA

Elling Tryterud Miljø‐ og skogbruksrådgiver Elling Tryterud

Thrine‐Lise Tryterud Ringerike skogeierområde

Torkel Vindegg SB SKOG A/S

Kirsten Agnethe Walhovd Viken Skog SA

Lars Tore Woie Glommen Skog

Hans Otto Øverby Øverby Skog AS

(3)

Landbruks- og matdepartementet

Skogsamling Hokksund 28. april 2016

Skogkulturens plass i klimapolitikken

-Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Jon Olav Brunvatne,

(4)

5. April 2016 Skogkulturens plass i klimapolitikken

2

Over KLDs budsjetter:

Regjeringen foreslår å bevilge 28 millioner kroner til

klimatiltak i skog og myr. 15 millioner kroner settes av til videreføring av pilotordningen for skogplanting. Dette

tiltaket er en oppfølging av klimaforliket. I tillegg bevilges 13 millioner kroner til restaurering av myr. Tiltaket er en forsterkning av klimaforliket. Tiltakene vil øke det

produktive skogarealet, bidra til økt opptak og reduserte utslipp av klimagasser.

Over LMDs budsjetter:

Regjeringa vil i 2016 også følgje opp fleire punkt i

klimaforliket for skogsektoren som tettare planting etter hogst, gjødsling av skog og styrking av

skogplanteforedlinga, og gjer framlegg om ei auka løyving på 33 mill. kroner til klimatiltak i skog. Alle tiltaka vil bidra til auka volumproduksjon og dermed auka CO₂-opptak, samstundes som dei gir grunnlag for auka verdiskaping i skognæringa.

Statsbudsjettet 2016

(5)

3

Regjeringen vil:

• Øke det produktive skogarealet gjennom redusert avskoging og skogforringelse og gjennom en aktiv bærekraftig politikk for økt tilplanting på nye arealer.

• Opprettholde eller øke karbonlagret gjennom aktiv, bærekraftig skogpolitikk blant annet

gjennom styrket innsats innen

skogplanteforedling og økt plantetetthet

• Bidra til økt karbonopptak gjennom målrettet gjødsling av skog. Samtidig må det utvikles miljøkriterier for dette.

Bakgrunn

(6)

Meld St. 13 (2014 – 2015)

• Vektlegger at skog og andre arealer bør inkluderes i en framtidig klimaavtale, og at det bør skapes insentiver for økt

utnyttelse av potensialet og ressursene som finnes i skog.

• Her bør det ses på tiltak som kan ivareta og styrke skogens karbonlager, og tiltak som gjør at trevirke kan erstatte mer utslippsintensive materialer, samt at

fornybar bioenergi fra skogen kan erstatte fossil energi.

• Regjeringen ønsker også å legge til rette for å øke avvirkningen av skog.

4

(7)

Hvorfor er FNs klimapanels hovedrapporter viktige for norsk klimapolitikk?

5. April 2016 Skogkulturens plass i klimapolitikken

5

(8)

FN’s klimapanels 4. hovedrapport om skogbruk:

“ I det lange løp så vil bærekraftig skogbruk som tar sikte på å

vedlikeholde eller øke skogens

karbonlager samtidig som det årlig produseres virke til tømmer, fiber og bioenergi gi størst klimaeffekt.”

6

(9)

Sammendrag 5. hovedrapport:

“The most cost-effective mitigation options in forestry are:

• afforestation,

• sustainable forest management and

• reducing deforestation, with large differences in their relative importance across regions.

7

(10)

Article 4.

"Parties aim…… to achieve a balance between anthropogenic emissions by sources and

removals by sinks of greenhouse gases in the second half of this century,…"

Article 5.

"Parties should take action to conserve and enhance, as

appropriate, sinks and reservoirs of greenhouse gases,…. including forests".

Kilde: Figure 6.8 IPCC AR5 WG I Chapter 6.

8

(11)

Amosfære

Land Hav

(12)

Amosfære

Land Hav

CO₂ Fossile

innsatsfaktorer

(13)

Amosfære

Land Hav

(14)

(15)

13

Kilde: IPCC AR5 WG I, Figure 8.15

(16)

14 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016

(17)

15

Biokull

Bio-CCS (BECCS)

Skogplanting

(18)

Kilde: IPCC SYR AR5, Figure SPM.1 16 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016

(19)

EKSTREME mengder bioenergi behøves for et togradersmål!

100-300 EJ= 30 000-80 000 TWh

Bioenergi vil måtte utgjøre 40-50% av primær energiproduksjon i 2050 80% av bioenergien må tilknyttes CCS i 2100

Kilde: IPCC, AR V, WGIII, Figure 6.20.

17

(20)

Ca 1 TWh tømmer ser slik ut….

420 000 fm3 lagret på Byholma flyplass Ljungby etter stormen Gudrun i 2005.

Tilsvarer 2,1 millioner tømmerstokker.

http://www.aftonbladet.se/vss/nyheter/story/0,2789,677823,00.html

18

(21)

Konklusjon

• Globale klimamål er avhengig av at karbonlagrene i skog og

arealbrukssektoren ivaretas og styrkes ved nye skogkulturtiltak.

• Samtidig må skogen levere enorme mengder fornybar energi og råstoff som kan fortrenge fossile utslipp

• Påregnelige overskridelser av

karbonbudsjettet må kompenseres med negative utslipp. Negative

utslipp kan skje ved storskala skogplanting, lagring av biokull i jord, eller bioenergi kombinert med fangst og lagring av CO

₂

19 Skogkulturens plass i klimapolitikken 5. April 2016

(22)

KLIMATILTAK I 2016

02.05.2016

(23)

Landbruksdirektoratet

KRAV TIL MIN. PLANTETALL FØR DET KAN GIS TILLSKUDD TIL TETTERE PLANTING

Bonitet Forslag til innslag for

tilskudd

26 220

23 220

20 200

17 180

14 160

11 130

8 100

02.05.2016 2

Tilskuddssats 80 % for inntil 50 planter utover innslagspunktet for den enkelte bonitet

Føringer:

• Bare nyplanting

• Ordinær skogproduksjon med krav om foryngelse etter hogst

• Alle treslag

• Kartfesting av arealet

• Søknadsfrister 1. aug. og 15. okt.

• Avkorting av tilskudd?

• Kontroll min. 10 %

(24)

MILJØKRAV – TETTERE PLANTING

Tiltaket skal ivareta miljøhensyn slik det er beskrevet i §5 i Forskrift om bærekraftig skogbruk. Tiltaket vil spesielt omfattes av følgende:

• Registrering av miljøverdier skjer etter gjeldene rutiner i forkant av hogst og skal tas hensyn til ved planting.

• Viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper skal tas vare på

• Tiltaket skal ikke utføres i kantsoner mot vann og vassdrag og mellom skog og annen mark.

• Ved tettere planting i barskog skal det tilstreves et minimum på 10 % lauvtrær

• Tiltaket skal utføres slik at man tar hensyn til friluftsliv, kulturminner og

opplevelseskvalitet, jfr. også Norsk PEFC skogstandard (2015) kravpunkt 5.

02.05.2016 3

(25)

GJØDSLING AV SKOG

• Rapport M174 – 2014 Målrettet gjødsling av skog som klimatiltak legges til grunn for tiltaket.

• Miljøverdier skal på forhånd sjekkes ut mot offentlige databaser og tas hensyn til når gjødslingen utføres.

• Kartfesting av tiltaket

• Tilskuddssats 40 %

• Søknadsfrister 1. aug. og 15. okt.

• Avkorting av tilskudd?

• Kontroll min. 10 %

02.05.2016 4

(26)

SKOG FOR GJØDSLING

Produksjonsskog:

• Ikke flersjiktet

• Lauv < 20 %

• Lavarter < 50% av marksjiktet

• Hogst utsettes ca 10 år Bonitet:

• F8 – F17

• G8 – G20 Prioritet:

• Hkl. IV

• Hkl V veksterlig furu

• Hkl III ferdig tynnet

02.05.2016 5

Bærlyng Blokkebær Blåbær

Småbregne Storbregne

Torvmark med skog

(27)

MILJØVERDIER VED GJØDSLING

• Gjødsles med kalkholdig gjødsel.

• Utføres slik at den ikke påvirker verdifulle miljøforekomster i nærheten av de gjødslede arealene. Det avsettes en

gjødselfri sone på 10-15 meter.

• Det avsettes en gjødselfri sone på minst 25 meter i

nedstrøms retning mot innsjøer, elver og bekker med helårs vannføring.

• Gjødsling med nitrogen skal ikke skje før snøsmeltingen er ferdig.

• Tilpasses gjødseltidspunktet slik at risiko for næringslekkasje blir minst mulig.

• Det skal normalt gjødsles med inntil 15 kg nitrogen per dekar.

• Tilveksten øker i en periode på 6 til 10 år og hogst skal normalt utsettes i om lag 10 år til gjødselvirkningen er avsluttet.

02.05.2016 6

(28)

OMRÅDE MED TAK PÅ SKOGGJØDSLING

• 25.000 dekar i en periode på fem år

• Kommunenummer 1101, 1102,

1111, 1112, 1114, 1119, 1120, 1121, 1122 1124 og 1129 i Rogaland,

Vest-Agder fylke, Aust-Agder fylke, kommunenummer 805, 806, 811, 814, 815, 830 og 831 i Telemark, Vestfold fylke, kommunenummer 602, 624, 625, 626, 627 og 628 i Buskerud, Akershus fylke, Oslo kommune, Østfold fylke

02.05.2016 7

(29)

www.landbruksdirektoratet.no

(30)

(31)

SØKNADSSKJEMA TETTERE PLANTING

02.05.2016 10

(32)

SØKNADSSKJEMA GJØDSLING

02.05.2016 11

(33)

SKOGEIERS SKOGFONDSKONTO

02.05.2016 12

(34)

TEGNING AV KART

• Demo - kartfesting:

• http://guidecloud.se/landbruksdirektoratet/180.guide

02.05.2016 13

(35)

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

02.05.2016 14

(36)

(37)

(38)

(39)

(40)

(41)

(42)

(43)

(44)

(45)

(46)

(47)

(48)

NYTT OM SKOGPLANLEGGING FRA LANDBRUKSDIREKTORATET

28.04.2016

Vårsamling for Buskerudskogbruket Tord Aasland

(49)

ORGANISERING OG ANSVAR

• LDIR har ansvaret for forvaltnings- og myndighetsoppgaver innenfor

skogbruksplanlegging og miljøregistreringer

• Kompetansesenteret for

skogbruksplanlegging ble flyttet fra NIBIO til Landbruksdirektoratet i 2015

• NIBIO vil fortsatt, på oppdrag fra LDIR, ha ansvar for drift og vedlikehold av databaser, kart- og innsynsløsninger for

skogbruksplandata og miljødata

28.04.2016 2

Løpende oppgaver innen skogplanlegging:

• Veiledningsoppgave på teknologiske muligheter og praktisk organisering av arbeidet, blant annet NDH

• Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringene, MiS

• Tilpasse MiS-metodikken til

Artsdatabankens metode for kartlegging etter «Natur i Norge- NiN2.0»

• Forvalte og videreutvikle Skogportalen

(50)

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL (NDH)

• Nasjonalt prosjekt finansiert i statsbudsjettet. Pilot i 2015 der det ble bestemt at dette skal gjennomføres innen 2020.

• I fjellområder skal bildematching brukes.

• Det skannes i utgangspunktet med 2 pkt og der man behøver flere punkt (5 pkt) må det finansieres av parter med behov.

28.04.2016 3

• Forvaltningsbasen for høydedata:

• Alle laserdata og bilder fra

bildematching skal legges ut fritt tilgjengelig. Geodata leverer

løsningen som driftes av Kartverket.

• Innlegging av data har begynt og man starter med de nyeste dataene og fortsetter bakover i tid, løsningen skal være tilgjengelig i løpet av

sommeren 2016.

• Data ligger som LAZ og grid.

Tilgjengelig via WMS og nedlastingsløsninger. WMS visninger: SkyggeTerreng,

HøydeTerreng, LocalRelifModel, Punkttetthet.

(51)

NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL (NDH)

• Hver blokk (prosjekt) er i gjennomsnitt 1300 km2

• Kan bruke eksisterende data dersom de er yngre enn 2010 og inneholder minst 2 pkt/m2 og har en hvis

geografisk utstrekning

• I Buskerud er det bare Kongsberg og Drammen som er i denne kategorien.

Resten av fylket vil derfor få ny

punktsky med x,y,z-informasjon innen 2020

28.04.2016 4

(52)

NDH-DATA TIL SKOGPLANLEGGING

• Skogbruket vil få fri tilgang til veldig mye laserdata fram til 2020

• Disse vil ikke følge vår «skogspekk»

• For mange takstområder vil det

være ulik skannetetthet, 2 punkt per m2 for deler av området og 5 for andre

• Det kan komme data for samme takstområde som er etablert med og uten løv

• Det kan komme data for samme takstområde etablert med ulike instrumenter og 20 graders skannevinkel

28.04.2016 5

(53)

MIS-REVISJON 2016

• MiS-kartlegging ble en del av skogbruksplanleggingen fra 2001

• I områder hvor det er kartlagt MiS er det kvalitetsforskjell på registreringer og behov for supplerende registreringer, oppgraderinger, feilretting og ny-kartlegging.

• Mange av de største skogeierne i Norge har gamle «nøkkelbiotoper». PEFC ønsker at disse nøkkelbiotopene skal presenteres sammen med andre data i Kilden

• Med revisjon tenker vi på periodisk oppdatering av MiS-registreringer som kan skje hvert 10.-15.

år gjennom skogbruksplanlegging og Fylkesmannen sin hovedplan for fremdrift.

• Enkel veileder/mal er under utarbeidelse og Sør-Trøndelag er i gang med et opplegg basert på denne veilederen.

28.04.2016 6

(54)

«NATUR I NORGE» (NIN2.0) VS MIS-METODIKK

• NiN er et system for inndeling og

systematisering av naturen og består av beskrivelser av alle naturtyper, fra de store landskapene og ned til det minste livsmiljø

• LDIR skal tilpasse MiS-metodikken til Artsdatabankens metode for

kartlegging etter «Natur i Norge- NiN2.0»

• Det skal utarbeides instrukser, veiledere og retningslinjer etter en pilot på Hadeland i 2016

28.04.2016 7

(55)

SKOGPORTALEN

• Skogportalen viser informasjon som regelverk og skogsertifisering krever ved planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak.

• Både næring og forvaltning får tilgang på samme informasjon, og får dermed et felles grunnlag for vurderinger og beslutninger.

• NIBIO har utviklet Skogportalen i tett samarbeid med Landbruksdirektoratet og PEFC-Norge.

• Artsdatabanken og Miljødirektoratet har bidratt med tilrettelegging og

leveranse av data fra sine databaser.

28.04.2016 8

(56)

Skogbruksplanlegging, nåtid og visjoner

Hokksund, 2. mai 2016

(57)

Overordnede perspektiver

(58)

Hvorfor kartlegge skogressursene

• Samfunnets behov

• Bærekraftig forvaltning

• Langsiktig

virkesproduksjon

• Biologisk mangfold

3

• Skogeiers behov

• Rasjonell forvaltning

• Skogskjøtsel /

avvirkning /rådgivning

• Biologisk mangfold

Hva med behovet i verdikjeden?

(59)

4

Hvorfor kartlegge

• Hvilke svar skal taksten gi?

• Hvem er egentlig kunden?

• Hvorfor skal DU ha en plan?

• Spurt en tømmerkjøper?

• Hvem er storforbrukeren av plan data ?

• Kan skogeier sub-optimalisere

en planprosess?

(60)

Vår nåtid, din fremtid?

5

(61)

«litt av en plan i papir» 2016

6

(62)

7

Negativ tilvekst = økonomisk tap

(63)

8

Laser i hkl 2

• Ingen feltbefaring i bestand

• Systematisk prøveflatenett

• Kostnadsforhold 1:20

• Objektivt / konsistent

• Høyder 0-7 m i bestand

• Høyder unntatt beregning

• Areal med behandling

• Aggregeres til bestand

• Presenteres?

(64)

9

Treslags klassifisering vha laser

• Prøveflater (gule ringer)

• Takserer prøveflater

• Beregner «resten»

(65)

Teknologisk utvikling og skogbruksplanlegging eller

Skogbruksplanlegging i teknologisk utvikling

(66)

Satellittbilder og endringsanalyser

(67)

(68)

1952 daa hogstflater

(69)

Droner lager ortofoto til nettbrett «on the fly»

14

(70)

Hogstmaskinene tar prøveflater av hele bestand

15

(71)

16

(72)

17

Bonitering med laser

• Fremskriver overhøyden (Ho)

• Sammenligner med nye tre- høyder fra dagens laserdata

• Måler differansen

(73)

18

Bestandsdata etter tynning

• Rett inn i

bestandsregisteret

• Er utviklet i Sverige!

(74)

Skog og bar bakke

(75)

(76)

21

Markfuktighet- og hellingskart

• Treslagsvalg v planting

• Plante plasser

• Etablering av kantsoner med høy økologisk verdi

• Markberedning (RECO)

• Bæreevne på hele arealet?

• Erosjon og rasfare (PEFC)

(77)

22

Vegdeteksjon

• Eksisterende plasseres riktig

• Nyanlegg, stikkrenner

• Områder med behov vha GIS analyser

• Basveg beregnes i skogen

på nettbrett (BestWay)

(78)

Optimalisering av stikkveger ved avvirkning

(79)

2026

• Virkeskvalitet skadefrekvens

• Feltarbeid for spesielt interesserte

• Produseres detaljert informasjon i et bredere produktspekter, koblet til tingenes internett

• Maskinlæring erstatter automatisk bestandsinndeling

24

• Ajourføring systematiseres og automatiseres

• Ny-takst 25. år

• Punktsky bildematching

• Skogtakst 2026 –Automatisert

–Kontinuerlig synkende pris –Bedret nøyaktighet

–Andre og flere produkter

(80)

?

lurærupåno

(81)

26

Takk for oppmerksomheten!

(82)

Vårsamling skogbruket i Buskerud 28.04.16

Planteskolen Skogselskapet i Buskerud Lars Kihle

Daglig leder

(83)

Planteskolen

• 2015

4,6 mill planter Oppnådd

produsjonsestimat -ifh såing

• Våren 2016

3,6 mill. planter

Oppnår prod. Est.

Driftsåret 2015 Første halv år 2016

(84)

Fremtiden?

• Økt kvantum

• Maks i Hokksund 17 mill

• Uten investeringer 5,5 mill.

• Investere:

– Kortdag

– Pakke og voksanlegg

(85)

Info delen

• Kurs nye skogeiere

• Bioenergi

• Velg Skog/ velg naturbruk

• Skoleskogdager

(86)

Takk for oppmerksomheten

(87)

Status tømmerhavn i

Drammensregionen

Jon Gultvedt

Drammensregionens Virkesterminaler AS (DVT)

(88)

DVT

• Etabler 2014

• Etablert og drifter Tømmerterminalen på Lierstranda

• Aksjonærer

– Viken Skog SA – SB Skog AS

– Glommen Skog SA – Nortømmer AS

• Daglig leder Anders Bjurulf

• Driftsentreprenør Virkeshåndtering AS (Sven Ivar Lærum)

• Investert 13,7 mill kr i flytende kaifront (lekter)

• Brukere pt; aksjonærene + Moelven Virke

• Stasjonær FMB-måling + mottakskontroll og tolking for FotoWeb

(89)

Tømmerterminalen

• Leieavtale med Statkraft Tofte AS

• Statkraft Tofte festeavtale til 2029.

• Dispensasjon av Lier Kommune ut året med mulighet for forlengelse i 3 nye år.

– Forlengelse forutsetter grundig prosess for å søke

alternative løsninger etter 2019. Prosjekt er i gang.

(90)

Volumer

2015 B 2016

Rundvirke 304.000 211.000

Flis 40.000 35.000

Totalt fm3 344.000 246.000

2015

Tømmer fra 78 kommuner, fordelt på 7 fylker Ca 60% fra Buskerud

Ca 15 % fra hhv Vestfold og Akershus

(91)

**Lekter for adkomst 4060 m + lekter som kai (6090m)**

(92)

**Lekter for adkomst 4060 m + lekter som kai (6090m)**

(93)

**Lekter for adkomst 4060 m + lekter som kai (6090m)**

(94)

Flislager med flisskrue

(95)

Lossing av bil med LH 60

(96)

Lossing av bil med LH 60

(97)

Lierstranda er ”sikkerhetsventilen” for skogbruk og treindustri i Sør-Norge

Stopp på gjenværende treforedlingsindustri eller stopp på jernbanesystemet ender opp som ekstravolumer på Lierstranda!

SKOGBRUK OG SKOGINDUSTRI ER AVHENGIG AV EFFEKTIV TØMMERHAVN

NÆRMEST MULIG

(98)

Utfordringer og muligheter i dagens tømmermarked

Hokksund 28.4.16

(99)

Viken Skog

• Har aktivitet i hele den skogrike delen av Norge

• Omsetter gjennom Viken Skog og SB Skog rundt 3 000 000 m³ (30% av totalmarkedet)

• Deltar i hele verdikjeden fra skog til industri

• Tømmeromsetningen opp 23% til 2,2 millioner m3

• Eksport:

– En båt hver 3 dag (450’ m3) – Tog (350’m3)

• Markedsandel 2015: 21% (+3,5%)

• Viken Skog-konsernet omsatte for 1,6 milliarder NOK i 2015, en økning på 400 millioner NOK

• Driftsresultat 2015: – 40 MNOK

− Grøntlager: 15 MNOK

− Eksport: 20 MNOK

− Transport: 5 MNOK

2

SB Skog Viken Skog AT Skog

(100)

Utgangspunkt Viken Skog:

mulighetene i bio-økonomien (miljø, klima og fornybart)

3

Skog og trenæringen har ressurs-

og markedsmessige muligheter for vekst og utvikling.

Skog og trenæringen kan bidra vesentlig til økt verdiskapning og sysselsetting, og samtidig bidra til å

løse den globale klimautfordringen.

(101)

Store muligheter - norsk skog har aldri vært bedre !

4

• Norges skogareal er 12 millioner hektar herav 6 millioner hektar økonomisk drivverdig skog.

• På det økonomisk drivverdig skogarealet er det rundt 250 mill./m3 hogstmoden skog.

• Årlig tilvekst er 23 mill./m3.

• Potensialet for bærekraftig uttak av tømmer 10

→ 15 mill./m3 pr år (Skog 22)

• Manglende avvirkning kan tilskrives markedsmessige forhold (avsetning)

(102)

En robust, effektiv og rasjonell verdikjede sikrer konkurransekraft

5

• Effektiv og rasjonell drift fra skog til industri krever tett dialog og samarbeid mellom aktørene og god infrastruktur

• Skala gir forutsigbarhet og muligheter for bedre planlegging og utnyttelse av kapasitet

"Grøntlager"

(103)

Strategiske grep i verdikjeden

Etableringen av Viken AT Market AS sammen med AT Skog

– Tung prosess med konkurransemyndighetene – Selskapet vil omsette ca. 4,3 millioner m³ – Selskapet vil først ta hånd om båteksporten – Etablert med kontor på Hønefoss

6

Kjøp av SB Skog AS

– Oppkjøpet et bidrag til nødvendig strukturrasjonalisering i skogbruket – Synergier på IT/Økonomi på 1,5 millioner

kroner årlig. Vesentlig mer på skog/logistikk – SB Skog som en offensiv aktør i markeder

utenfor Viken Skog

– 34% av aksjene solgt til AT Skog

Etablering av Viken Logistikk AS

– Viken Skog hovedaksjonær med 51%

– Transportorganisering for ca. 120 tømmerbiler – Lokalisert til hovedkontoret til Viken Skog. 3

transportledere ansatt

(104)

Digitalisering av hverdagen et "must"

7

DinSkog DinSkogApp Feltapp

(105)

Verdikjede skognæringen

8

M AR KED

SK O G

Massevirke (40%)

Sagtømmer (50%)

Energivirke (10%)

Papir & masse Trevarer

Energi Biobrensel Kjemikalier

INDUSTRI

Papir/Masse/Kjemi (70%)

Tremekanisk industri Bioenergi Flis, spon,

bark

Sagbrukene må ha lønnsomhet, god råstofftilgang og avsetning bi-produkter!

Kilde illustrasjon: Pöyry

(106)

Samarbeid nødvendig for å bygge fremtidens fastlandsindustri

(107)

10

(108)

Arba Follum AS

Grasmo pilotanlegg

Follum 200 000 tonn/a

• 200 000 tonn biokull/år

• Tilsvarer ca. 1 TWh fornybar energi

• Gir CO₂-reduksjon på 400 000 tonn

• Skogråstoff: 500 000 m³/år

• 15 til 25 nye arbeidsplasser

• Investering (dagens Euro-kurs) – Byggekostnader: 385 mill./kr – Kapitalkostnader: 65 mill./ kr – Totalt 450 mill./kr

• Enova-støtte 138 mill./kr.

(109)

12

(110)

Norwegian Wood - et unikt samarbeid på utnyttelse av hele stokken

13

Trekull (charcoal)

Væske (bio jet fuel)

Gass (varme/

elektrisitet)

(111)

Elkem - et verdensledende selskap innen miljøvennlig produksjon av metaller og materialer.

14

(112)

Treklyngen: Politisk oppmerksomhet → fokus på verdiskaping

15

(113)

Målet er et nasjonalt bidrag til bio-økonomien der kapital, industri, marked, forskningsmiljøer,

myndighetene og skogeierne deltar.

16

(114)

Fokus på grunneiers rettigheter!

Skogeier utsettes for press fra mange kanter

•Naturregistreringer

•Artsregistreringer

•Vern

•Friluftsområder

•Byråkrati

•Skatteregler

•Rovdyr

17

Politisk gjennomslagskraft krever et samlet skognæring!

(115)

Takk for samarbeidet !

18

(116)

Glommen Skog AS rundt Oslofjorden?

(117)

Glommen Skog AS

• Dekker området fra Valdres til Skien

• 5 innkjøpere. Flere på deltid

• Lave administrasjonskostnader

• Bruker lokale entreprenører

• Blant de beste betingelser på tømmer i markedet

• Eksport/norsk

• Et komplett tjenestetilbud på skogtjenester fra planting til hogst

• En times gratis rådgiving i eiendomssaker fra

kompetente medarbeidere

(118)

Glommen Skog AS 2015/2016

• 2015

• Ca 170 000 m³

• Solgte ca 250 000 planter

• TFØ transporterer tømmeret der ikke annet er avtalt med kjøper

• 60-70% eksport

• 2016

• Budsjettert med samme volum, men håper på mer.

• 70% innenlands salg

• Økt plantesalg

• Nye områder?

(119)

Kilde:https://www.slf.dep.no/no/statistikk/

skogbruk/tommeravvirkning

(120)

Kilde:https://www.slf.dep.no/no/statistikk/

skogbruk/tommeravvirkning

(121)

Vårsamling for

Buskerudskogbruket

Erik Nesthorne ,Virkeskjøper NORTØMMER A/S Hokksund 28 april 2016

(122)

Hvordan er situasjon?

02.05.2016 2

- Samme mannskap som foregående år.

- Går nå inn i en spennende skogkultursesong.

- Bra trøkk igjennom vinter og vår på tømmeromsetning.

- Stor pågang fra skogeiere på både tømmerdrift og skogkultur.

(123)

Banditten i bransjen?

02.05.2016 3

- Vi har drevet med eksport i 15 år.

- Vi har åpnet mange kanaler, som næringen har hatt glede av de siste 2-3 årene.

- Vi er best i Norge på tømmer logistikk med båt og tog.

- Eksporten startet fordi avtaler med industrien ikke har vært store nok.

- Lenger avstand til gjenværende Norsk industri gjør det nå nødvendig.

(124)

Hva blir viktig i 2016 ??

02.05.2016 4

-Forsøke og øke

rotnetto

til skogeier.

-Skape nye kanaler for tømmeret.

-Levere kvalitet og volumer som avtalt.

-Sørge for at norsk industri ikke sover i timen.

-Plante/sørge for foryngelse av alt vi hogger.

-SKOGKULTUR

(125)

Konkurranse er bra for skogbruket!

02.05.2016 5

(126)

to mot en er FEIGT.

02.05.2016 6

(127)

www.nortommer.no

Kontakt:

Takk for oppmerksomheten!

Erik Nesthorne [email protected] (+47) 900093219

(128)

Fagsamling Buskerud 2016

Hokksund, den28/4

Torkel Vindegg, SB Skog

(129)

Hvordan står det til hos SB Skog?

(130)

Hvordan står det til hos SB Skog?

• videreføres som eget selskap med ny eier

– ny offensiv eier med fokus på å utvikle verdikjeden skogbruk:

skogeier->drift->tømmer->transport->industri

(131)

Hvordan står det til hos SB Skog?

• videreføres som eget selskap med ny eier

– ny offensiv eier med fokus på å utvikle verdikjeden skogbruk:

skogeier->drift->tømmer->transport->industri

(132)

Hvordan står det til hos SB Skog?

• videreføres som eget selskap med ny eier

– ny offensiv eier med fokus på å utvikle verdikjeden skogbruk:

skogeier->drift->tømmer->transport->industri – synergier mht

entreprenørkapasitet – logistikk - virkessalg

(133)

Hvordan står det til hos SB Skog?

• videreføres som eget selskap med ny eier

– ny offensiv eier med fokus på å utvikle verdikjeden skogbruk:

skogeier->drift->tømmer->transport->industri – synergier mht

entreprenørkapasitet – logistikk - virkessalg – SB Skog landsdekkende

• fortsatt vekt på å være et tydelig alternativ til øvrige

aktører, - både i og utenfor Viken-geografi

(134)