Vårsamling for Buskerudskogbruket 2018

(1)

Vårsamling for Buskerudskogbruket 2018

Tid: Torsdag 3. mai, kl 08.30 - 15.30 Sted: Planteskolen på Langebru (Semsveien 44) Arrangør: Kontaktutvalget for landbruket i Buskerud 08:30 Fremmøte, kaffe og en matbit

09:00 Velkommen og innledning - Aktivitet - skogstrategi

- Status omstilling hos Fylkesmannen

Helge Nordby Fylkesmannen i Buskerud

09:15

09:50

Sertifisering og kontroll som driver for skogkultur

- Foryngelsesplikt ved sertifisering og som forretningsområde

- Presentasjon av ny kalkulator for skogkulturøkonomi

Foryngelse

- For å holde avvirkningen opp hogges det også furu.

Hvordan påvirker ulike foryngelsesformer kvalitet, tilslag og ventetid? Vil økte bestander av hjort kunne gi mer beiteskader?

Erling Bergsaker Skogsjef

NORSKOG

Kjersti Holt Hanssen Forsker

Norsk institutt for bioøkonomi

10:25 Pause

10:40 Frivillig vern og andre aktuelle registreringer – status

- Frivillig vern – registrering – oppdrag/avgrensning - Kalkskog

- Skogbruksplanlegging i Buskerud.

- Metodikk for revisjon av MiS i 2. omdrev

- NiN- kartlegging i Buskerud i 2017 og 2018

Olav T. Haaverstad Rune Groven Fylkesmannen i Buskerud

11:00 Aktuelt fra skogforvaltningen

- Skogsbilveier

- Skoglovgivningen i områder regulert etter Plan og bygningsloven

Olav Granheim Rune Groven Fylkesmannen i Buskerud

11:15 Nyheter og aktuelt fra planteskolen, Norgesplanter og Skogselskapet i Buskerud

Lars Kihle Daglig leder, Norgesplanter Karl Henrik Berke Skogselskapet i Buskerud

11.30 Lunsj

12.15 Omvisning i nytt vokse- og planteanlegg Lars Kihle

Daglig leder, Norgesplanter

13:00 Statkraft/Sødra har besluttet å bygge et

demonstrasjonsanlegg for biodrivstoff på Tofte

- Hva vil denne etableringen si for avsetning av tømmer og verdiskaping i Buskerud?

- Hvilke utfordringer ligger i logistikk for effektiv utnyttelse av fabrikken?

Rune Gjessing Adm. dir

Silva Green Fuel

13:45 Pause

14:00 Hva slags betydning har landbrukskontoret og skogeierorganisasjonen for skogeiere og deres skogaktivitet

Ole Anton Røyne skriver masteroppgave om temaet og vil legge fram sine foreløpige funn på samlingen. Masteroppgaven skal forsvares 11. juni så her er det mulighet til å gi gode innspill!

Ole Anton Røyne Fylkesmannen i Buskerud

14.30

Hvordan står det til hos tømmerkjøperne i fylket?

Lars Tore Woie, Torkel Vindegg, Knut Esbjørnsen og Lars Kristen Haug orienterer om situasjonen i sine selskaper.

Lars Tore Woie Regionsjef, Glommen Skog

Torkel Vindegg Skogsjef, SB Skog AS Knut Esbjørnsen Regionsjef Buskerud, Nortømmer AS Lars Kristen Haug Skogsjef, Viken Skog SA

15.30 Avslutning

(2)

Erling Bergsaker - NORSKOG 3. mai 2018

Sertifisering og kontroll som drivere for skogkultur

• Foryngelsesplikt ved sertifisering og som forretningsområde

• Presentasjon av ny kalkulator for skogkulturøkonomi

(3)

Norsk PEFC skogstand ble endret i 2016 og planteaktiviteten øker,

- har det en sammenheng?

Norsk PEFC skogstandard (2016),

Kravpunkt 14. Langsiktig virkesproduksjon:

Ved planlegging av hogst skal foryngelsesmetode og behovet for markberedning vurderes. Valget skal dokumenteres.

… På arealer der en har planlagt planting eller såing etter hogst, skal det plantes eller såes så snart det er forsvarlig og praktisk mulig og senest innen 3 år, gitt at det ikke er gitt dispensasjon fra

myndighetene.

(4)

Kravet fra 2016 forutsetter oppfølging.

15.05.2018 3

I hogstdokumentasjonen I virkeskjøprutinen

Nedre del av

virkeskontrakt

(5)

Videre oppfølging

15.05.2018 4

Internkontroller Internrevisjoner

Begge omfatter både dokumentasjonsgjennomgang og

feltkontroller, - risikobasert utvalg.

(6)

Konsekvens

15.05.2018 5

Manglende etterlevelse

1. Henvendelse med påpeking av forholdet;

• Skogfaglig anbefaling

• Henvisning til lov og sertifiseringskrav.

• Tilbud om gjennomføring.

2. Varsel om suspensjon fra sertifisering ved

manglende oppfølging (lukking av avvik).

(7)

Effekt

15.05.2018 6

NORTØMMER har vesentlig øket sitt salg av planter og plantetjenester ^.

Solgt 3,5 mill planer i 2017, økning på 35 % fra gjennomsnitt for 2015 og 2016.

Tilvarende erfaring i Glommen.

Solgte i 2017 ca. 6 mill. planter.

Flere årsaker:

• Økt avvirkning

• Økt fokus på salg av skogkultur med tilsvarende økt markedsføring.

• Tilskuddsdordninger og klarere anbefalinger om tettere plantinger.

(8)

Trenger vi både sertifiseringskontroll og resultatkontrollen?

15.05.2018 7

Foryngelsesontrollen

• Noe høyere frekvens?

• Tilfeldig utvalg.

• Fokus på lovkrav.

• Grunnlag for statistikk.

Serifiseringskontrollen

• Risikobasert

• Fokus på

sertifiseringskrav.

Dekker ulike behov

(9)

Ikke bare kontroll, - -

Skogkulturtilbudene må være;

• Lønnsomme for skogeier

• Lønnsomme for utfører

• Aktivt markedsført

• Enkle å bestille

Aktivt salg er en viktig driver for aktiviteten

15.05.2018 8

(10)

Hva med ungskogpleie?

Vi har ikke hjemmelsgrunnlag.

Når ungskogpleie gjøres skal det legges vekt på å utnytte arealenes muligheter for kvalitetsproduksjon, skape stabile bestand, og å bygge opp en skog som gir grunnlag for variasjon i avvirknings- og foryngelsesmetoder.

Følges opp med

– Anbefalinger

– Dokumentasjon av lønnsomhet

– Aktivt salg

(11)

Skogkulturkalulatoren

Resultat av «Prosjekt skogkulturøkonomi»

Fellesprosjekt mellom SKOGURS, Norges Skogeierforbund og NORSKOG.

Arbeidet gjøres i hovedsak av SKOGKURS og NORSKOG.

Finansiert av:

• Skogbrukets Utviklingsfond,

• Skogbrukets Verdiskapingsfond

• Partene

(12)

Formål

15.05.2018 11

Bidra til økt og bedre prioritert innsats i

skogkultur i Norge, gjennom utarbeiding av pedagogisk tilrettelagt verktøy for

lønnsomhetsvurderinger av ulike

skogkulturinvesteringer, både som nettbasert informasjon og kalkulatorer.

Verktøy for å kunne svare på spørsmål som:

Hvor lønnsomme er ulike skogkulturinvesteringer, under ulike forutsetninger?

Hvilke investeringsmuligheter skal prioriteres?

(13)

Kalulatoren er nå klar og tilgjengelig

15.05.2018 12

Kan fra og med i dag lastes ned fra Skogkurs.

www.skogkurs.no.

EXEL-fil som den enkelte lagrer på egen PC.

Blir løpende oppdatert

(14)

Forklaringer

15.05.2018 13

(15)

Regnemodell

Investeringsalternativet 0-alternativet Investeringskostnad

-ev. offentlig bidrag

-spart skatt (inkl. stattefordel av skogfond)

=> Netto investeringskostnad (a)

Ingen investeringskostnad

Forventet videre kostnader og produksjon.

Forventet produksjon og ev. kostnader.

Forventet inntekt ved høsting -skatt på høstingsinntekt

=> Netto ventet høstingsinntekt

Forventet inntekt ved høsting -skatt på høstingsinntekt

=> Netto ventet høstingsinntekt Diskontert forventet netto

høstingsinntekt (A)

Diskontert forventet netto høstingsinntekt (B)

Forventet diskontert økt netto inntekt (A-B)

15.05.2018 Skogforum 2017 14

(16)

Utfordringer

• Hvor godt vil et bestand vokse uten den aktuelle investering.

• Hvor mye bedre

virkeskvaliteter/vireks- priser får vi med

investeringen.

• I hvilken grad påvirker investeringen hogst- tidspunktet.

15.05.2018 Skogforum 2017 15

(17)

Hvor godt vokser et bestand med varierende tetthet?

Angitt i % av full produksjon for boniteten.

Gran Bonitet H40

Treantall/d

a 6 8 11 14 17 20 23 26

250 100 100 100 100

240 99 99 99 99

230 99 99 99 99

220 98 98 98 98

210 98 98 98 98

200 100 100 97 97 97 97

190 98 98 95 95 95 95

180 96 96 93 93 93 93

170 94 94 91 91 91 91

160 92 92 89 89 89 89

150 100 100 90 90 87 87 87 87

140 96 96 86 86 84 84 84 84

130 92 92 83 83 80 80 80 80

120 88 88 79 79 77 77 77 77

110 85 84 76 76 73 73 73 73

100 81 80 72 72 70 70 70 70

90 74 77 69 69 67 67 67 67

80 68 74 67 67 65 65 65 65

70 62 71 64 64 62 62 62 62

60 56 68 62 62 60 60 60 60

50 49 66 59 59 57 57 57 57

40 43 63 56 56 55 55 55 55

30 37 60 54 54 52 52 52 52

15.05.2018 Skogforum 2017 16

Utgangspunkt i Svendsrud 2001; Tabeller for beregning av verdien i skogbestand

Hjelpetabeller gir defaultverdier for produksjon og

priser.

(18)

Foryngelse

15.05.2018 Skogforum 2017 17

(19)

Ungskogpleie

15.05.2018 18

(20)

Gjødsling

15.05.2018 19

(21)

Oppstart

D:\Skogkulturkalkulatoren_1_4_2018 .xlsx

15.05.2018 20

(22)

Prioritering

15.05.2018 Skogforum 2017 21

Internrente av gjødsling ved ulike skattesats

(23)

www.norskog.no

Kontakt:

Takk for oppmerksomheten

Erling Bergsaker (Skogsjef) [email protected] 91511467

(24)

Foryngelse av furu Hjort og beiteskader

Kjersti Holt Hanssen

Vårsamling for Buskerudskogbruket 3. mai 2018

(25)

Foryngelse av furu

– Naturlig foryngelse

– Såing (etter markberedning) – Planting

15.05.2018 2

Foto: John Y. Larsson, NIBIO Foto: Dan Aamlid, NIBIO

(26)

Naturlig foryngelse

Fordeler:

• Billig (hvis den lykkes)

• Kan gi høyt plantetall→ bedre kvalitet

• Tilvekst på frøtrærne

• Mindre snutebillegnag Ulemper:

• Risiko for mislykket foryngelse, tar tid

• Risiko for vindfall

• Kan ikke benytte foredlet materiale

• Avvirkning i flere steg kompliserer

• Kan bli dyrere ungskogpleie

15.05.2018 3

Foto: John Y. Larsson, NIBIO

(27)

Såing

– Brukes svært lite i Norge (< 0,5 %) – I Finland skjer ca. 20 % av

foryngelsen ved såing, i Sverige 5 % – Markberedning en forutsetning – Kan bli mer aktuelt, med utvikling

av foredlet frø

15.05.2018 4

Foto: Erik Normark, Holmen

(28)

Planting

15.05.2018 5

– Ca. 0,6 mill

norskprodusert furu plantet i 2016 – Omtrent like mye

ble importert

Kilde: Skogfrøverket

(29)

Planting

– I dag har vi bare to frøplantasjer for furu i Trøndelag, ingen på Østlandet

– Planting må enn så lenge baseres på frø sanket i bestand

– Skogfrøverket/NIBIO har startet opp

prosjektet «Bedre frø til furuskogbruket»

– Skal sikre frøforsyning til produksjon av 10 mill. furuplanter årlig

– De første resultatene kommer om 5 år

15.05.2018 6

(30)

Genetisk gevinst av foredling, furu

15.05.2018 7

Dagens frøplantasjer:

1. generasjon

Frøplantasjer i 2050:

1 ½. generasjon 2. generasjon + Gevinst

volum (%)

Andel av

frøforbruk (%)

Gevinst volum (%)

Andel av frøforbruk (%)

Finland 15 20‐75 25 45‐70

Sverige 10‐12 90‐100 22 100

Norge 10 Kun Midt‐Norge ? ?

Kilde: Arne Steffenrem, Skogfrøverket/NIBIO

(31)

Planting

Fordeler:

• Nokså sikker metode, rask etablering

• Kan bruke foredlet frø (hvis tilgang)

• Enkelt – alt i ett steg

Ulemper:

• Kostnad

• Større fare for snutebilleskader

• Lavere plantetall, dårligere kvalitet?!

15.05.2018 8

Foto: Bjørn Bækkelund, Skogmuseet

(32)

Markberedning før planting

– Bedrer vekst og overlevelse for både planting og naturlig foryngelse

– Planting:

Forsøk i Fennoscandia (Sikström et al.

2018, manuskript) viser for furu:

– 15‐30 % bedre overlevelse etter markberedning

– 10‐30 % høyere trær etter 5‐15 år

15.05.2018 9

Foto: Kjersti Holt Hanssen

(33)

Markberedning før naturlig foryngelse

15.05.2018 10

– Gir økt tilslag, særlig på mark med tjukt/seigt råhumuslag:

– Røsslyngmark, blåbærmark m/tjukk humus

– Fordel å markberede rett før gode frøår

– Kun nødvendig med avflekking av humusen

Karlsson & Örlander 2000. Forsøksfelt i Siljanfors, Sverige

(34)

15.05.2018 11

Naturlig foryngelse etter markberedning på lavmark, Trysil

Foto: Kjersti Holt Hanssen Foto: Kjersti Holt Hanssen

(35)

Effekter av markberedning på tilslag ‐ Resultatkontrollen

Resultatkontrollen 2009‐2016:

– 1/3 av furuarealet med naturlig foryngelse er markberedt

– Kontrollørene vurder dem som like mht. vellykkethet

– Ulikt utgangspunkt for markberedte arealer?

15.05.2018 12 0

10 20 30 40 50 60 70

Markberedt Ikke markberedt

Prosentandel av areal

Plantetall som anbefalt eller bedre Færre enn anbefalt + under minste lovlige

Data fra Resultatkontrollen 2009‐2016. Vurdering av plantetall, Østlandet og Sørlandet. Naturlig foryngelse av furu.

(36)

Foryngelsesmetode/tetthet vs. kvalitet hos furu

15.05.2018 13

– To studier fra 1996, yngre furuskog:

– Større kvistdiameter etter planting enn naturlig foryngelse i en av studiene

– Stor variasjon i tetthet etter naturlig foryngelse

– Kvistdiameter relatert til andre kvalitetsparametre også

– Tetthet er viktigere enn plantemetode

Aktuelt fra Skogforsk nr. 12‐96

Planting Naturlig

(37)

Foryngelsesmetode/tetthet vs. kvalitet

Persson 1976:

• «Oberoande av sorteringsmetod erhölls en med stigande planteringsförband sjunkande kvalitet hos rotstockarna»

• Diameter for groveste grein 1,5 m over bakken ga best sammenheng med sagtømmerets kvalitet

15.05.2018 14 Persson, A. 1976. Förbandets inverkan på tallens sågtimmerkvalitet. Rapp. 42, Skogshögskolan.

(38)

Hvor tett må vi plante?

– Avhenger av hvilken kvalitet vi ønsker, og hvor mye naturlig foryngelse som kommer i tillegg

– Men 2 m forband (250 pl/daa) ser ut til å være et minimum for OK kvalitet

15.05.2018 15 Fahlvik et al. 2005. Influence of precommercial

thinning grade on branch diameter and crown ratio in Pinus sylvestrisin southern Sweden.

Scandinavian J. of Forest Research 20: 243‐251.

F23 F20 F17 F14 F11 F8

350 310 260 215 170 120

Anbefalt plantetall i Skogkurs’ resymé nr. 4:

(39)

Oppsummering – foryngelse av furu

– Naturlig foryngelse er på noen års sikt fortsatt den dominerende foryngelsesformen i furuskog

– Bedre tilgang på (foredlet) frø vil gjøre såing og planting av furu mer aktuelt

– Markberedning er en fordel for etablering, overlevelse og vekst – Studier viser at plantetallet bør være ≥ 250 pr dekar for å få god

tømmerkvalitet (men må også tenke bonitet/produksjon, økonomi)

15.05.2018 16

(40)

Hjort og beiteskader

– Hvor mye hjort og hvor store skader er det på skogen i Buskerud?

– Hva slags skader kan hjorten gjøre?

15.05.2018 17

Foto: Volda kommune

(41)

Blir det mere hjort(edyr)?

15.05.2018 18 0

50 100 150 200 250 300 350 400 450

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Sum felte hjort ‐ Buskerud

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

Sum felte elg og hjort ‐ Buskerud

Sum felte hjort Sum felte elg

Kilde: Hjorteviltregisteret.no, tall basert på «sett hjort/sett elg»‐skjemaer

(42)

Beiteskader registrert i Landsskogtakseringen

15.05.2018 19

Data for Buskerud, Landsskogtakseringens 10. og 11. takst. Beitetrykket ble målt som andel beita fjorårsskudd. ROS = rogn, osp, selje.

I: Solberg et al. 2017. Hjortevilt 1991–2016: Oppsummeringsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt. NINA Rapport 1388.

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45

10. takst, 2010‐14 11. takst, 2015‐16

Andel beita fjorårsskudd, %

Beitetrykk ROS Beitetrykk bjørk Beitetrykk furu

(43)

Hva slags skader gjør hjorten?

– Beiter på småplanter av gran og furu – Feier og beiter ungskog av gran og furu

– Gnager bark på grantrær, særlig h.kl. 3 og 4

15.05.2018 20 Foto: Lars Sørdal Foto: Inger S. Fløistad, NIBIO

(44)

15.05.2018 21

Pågående prosjekt: «Verknad av hjortebeiting i plantefelt og ung

produksjonsskog av gran og furu», NIBIO

Ikke bare billeskader i snutebilleregistreringene høsten 2017… Foto: Inger S. Fløistad, NIBIO

(45)

Barkskader er inngang for råtesopper

15.05.2018 22 Foto: Dan Aamlid, NIBIO

Veiberg & Solheim 2000:

– Undersøkte 88 trær med barkskader etter hjortegnag for 5‐20 år siden

– Sopper funnet i 95 % av trærne – Sammenheng mellom

sårstørrelse og utbredelse av misfarging pga sopp

– Hvor stor del av omkretsen som er skadd er også viktig

Veiberg & Solheim 2000. Råte etter hjortegnag på gran i Sunnfjord. Rapport fra skogforskningen 18/00.

(46)

Hvorfor gnager hjorten bark?

Teorier:

– Mest barkskader på senvinter og tidlig vår, når tilgangen på alternativ føde er liten

– Bark inneholder viktige sporstoff, vitaminer m.m.

– Høyt lignininnhold i bark kan virke regulerende på vomfunksjonen

– Bark har et høyt vanninnhold

– Stressrespons etter menneskelige forstyrrelser?

– Noen individer spesialiserer seg på barkgnag

15.05.2018 23

Kilde: Austarheim & Urstad 2006 Foto: Inger S. Fløistad, NIBIO

(47)

Skader ved høy hjortepopulasjon

Austarheim & Urstad 2006:

– Undersøkelse av 38 granbestand i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane

– Skader på 0‐85 % av trærne. Kun tre bestand uten skader.

– Mer skader nær kysten, i bratt terreng, i nord/østhellinger

– Skadde enkelttrær hadde lavere diameter, tynnere bark, mindre kvister og større avstand mellom kvistene enn uskadde trær

15.05.2018 24

Fordeling av skadeandel i 38 granbestand i Fjaler kommune.

Austarheim & Urstad 2006. Barkgnag av hjort på granskog i Fjaler kommune. Masteroppgave, Institutt for naturforvaltning, UMB.

(48)

Oppsummering

– Landsskogtakseringens tall tyder så langt ikke på at beiteskader av hjorte‐

dyr har økt i Buskerud de siste åra – Men økt hjortebestand kan føre til

«nye» typer skader i form av barkgnag – Økt avgang i h.kl. 3 og 4

– Mer råte, lavere skurandel – Hjortebestanden bør holdes på

fornuftig nivå!

15.05.2018 25 Foto: Dan Aamlid, NIBIO

(49)

Frivillig vern og andre aktuelle registreringer

Olav Thøger Haaverstad

Rune Groven

(50)

Nasjonalt mål om skogvern

«Stortinget ber regjeringen sette et mål om vern av både offentlig eid skog og frivillig vern av privateid skog til 10 pst. av

skogarealet»

Frivillig

vern

(51)

Status

Buskerud :

 Andel vernet skog i Buskerud:

 5,3 % (N50)

 4,1 % produktivt

 Høy andel lavproduktivt og høyereliggende

 Gammel barskog, bekkekløfter og

kalkfuruskog har god dekning.

Norge totalt:

 Andel vernet skog:

 4,0 %

(landskogstakseringen)

 5,0 % ^(N50)

 6343 km2 “igjen” for å

nå 10% nasjonalt

(52)

Prioriteringer for nytt skogvern i Buskerud

 Kalklindeskog, kalkfuruskog (ink. sandfuruskog), kalkgranskog, bekkekløfter, rik edellauvskog, gråor- heggeskog og rik sumpskog – min regional verdi (**/B)

 Gammel granskog, gammel furuskog og rike

barblandingsskoger – minst regional verdi (**/B)

 Skog på høy/svært høy bonitet og på produktiv mark i boreonemoral/sørboreal sone

 Storområder – dvs over 10 km ²

(53)

(54)

(55)

(56)

(57)

Kontaktpersoner frivillig vern

 Svein Ekanger

 Atle Veddegjerde

 Elling Tryterud

 Erling Bergsaker

 Eldfrid Engen

 32 26 68 09

 Olav Thøger Haaverstad

 32 26 68 28

(58)

Skogbruksplan

Skogbruks-

planlegging med

miljøregistrering

(59)

(60)

2015-2020:

3 millioner dekar

(61)

2015-2020:

3 millioner dekar

(62)

NiN kartlegging i Buskerud i

2017 og 2018

(63)

Informasjon om kartlegging av viktig natur finner du på Miljødirektoratets nettsider:

http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2018/Mars-2018/Kartlegging-av-viktig-natur-i-2018/

(64)

AR5 FKB

(65)

(66)

30.6.2017 ‐ Retningslinjer for Fylkesmannens arbeid med revisjon av miljøregistreringer

1

Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Innledning

Bakgrunnen for at MiS / nøkkelbiotoper må ajourholdes er at de er basert på et dynamisk system, at det er kommet ny kunnskap fra forskningen og at det kan være behov for å kontrollere kvaliteten på registreringene. Det er også kommet revidert PEFC Norsk Skogstandard og nye lover og forskrifter som krever tilpasninger i registreringsopplegg.

Den reviderte skogstandarden medfører at kartlagte truete naturtyper og truede arter kan inngå i nøkkelbiotoper. Andre tiltak, som skogvern, kan også påvirke både

prioriteringen av livsmiljøer i MiS og behov for avsetting av areal i nøkkelbiotoper.

Økende kunnskap om arter og arters levesteder vil kunne føre til at nye livsmiljøer kan være aktuelle for registrering etter MiS-metodikk, og kan også kunne endre prioriteringen av eksisterende livsmiljøer som skal forvaltes i nøkkelbiotoper.

Miljøregistreringer i skogbruksplanen er siden 2001 i all hovedsak foretatt med MiS- metodikk. Det finnes imidlertid noen kommuner der SisteSjanse-metoden (SiS) er brukt, og hvor disse dataene er konvertert til MiS-livsmiljøer og lagt inn i SBASE ved NIBIO. Eksisterende data i skogbruksplandatabasen SBASE inneholder derfor data med ulik kvalitet og informasjon om livsmiljøer. Dette har betydning for hvordan data kan brukes når det blir aktuelt med revisjoner.

I Kilden er det i prinsippet kun to objekttyper som presenteres, livsmiljøer og nøkkelbiotoper. Livsmiljøene er definert og har opphav etter MiS-instruks.

Nøkkelbiotoper kan være basert på ulike grunnlag, og skal i prinsippet inneholde informasjon om opphav og kvalitet. I presentasjon av nøkkelbiotoper i Kilden inngår nå tidligere MiS-forvaltningsfigurer samt tidligere nøkkelbiotoper registrert etter Siste Sjanse-opplegg og nøkkelbiotoper definert etter revidert PEFC-Skogstandard.

Dette dokumentet gir retningslinjer for Fylkesmannens arbeid med revisjon av miljøregistreringer i skog der det er aktuelt for myndighetene å gi tilskudd til skogeierne. Retningslinjene er gitt for å sikre en enhetlig vurdering av behov for revisjon og gjennomføring av revisjonsarbeidet.

Landbruksdirektoratet og PEFC Norge har samarbeidet og er omforent om

metodikken for vurdering av behovet for revisjon. Dette for å sikre en harmonisering mellom krav i hhv. PEFC Skogstandard og forskrift om tilskudd til

skogbruksplanlegging med miljøregistrering.

(67)

2

Ansvar, roller og organisering

Formålet med tilskuddsordningen til skogbruksplanlegging er å stimulere

skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk, og omfatter utarbeiding av skogbruksplaner og ressursoversikter, samt registrering av skog- og miljøinformasjon i denne forbindelse.

Dette innebærer at tilskudd kan gis til revisjon av miljøregistreringer der dette foretas i tilknytning til skogbruksplanprosjekter, mens løpende ajourføring av nøkkelbiotoper som av ulike årsaker ikke er intakte lenger, er ikke tilskuddsberettiget.

Det er Fylkesmannen som fastsetter tilskuddssatser, og må i denne sammenheng vurdere arealkostnader og tilskuddsandel i forhold til en effektiv virkemiddelbruk.

Ved skogbruksplanlegging der det gis tilskudd skal fastsatte standarder og metoder følges. For miljøregistreringer innebærer dette MiS-metodikken. Videre skal

prosjektet utformes slik at det ivaretar nødvendige krav til kvalitetssikring og stimulerer til medvirkning fra den enkelte skogeier

Produktene skal være i samsvar med krav i tilskuddsforskriften, og opplegget som skal brukes må være godkjent av Fylkesmannen på forhånd.

Fylkesmannen fastsetter etter samråd med kommunene og relevante

samarbeidsparter en hovedplan for skogbruksplanleggingen i fylket. Denne skal legges til grunn for fordelingen av tilskuddsmidler.

Planen skal angi en grov skisse for framdrift og årlig planleggingsomfang i den nærmeste 10-årsperioden. I tillegg skal planen inneholde et konkret

handlingsprogram for de nærmeste 3-4 år.

Bruk av tilskuddsmidler forutsetter at Fylkesmannen - i forbindelse med utarbeiding av hovedplan for skogbruksplanlegging i fylket har godkjent at

skogbruksplanprosjektet kan inngå i hovedplanen.

Sertifikatholdere kan i henhold til skogstandarden stille krav til skogeierne ved

vurdering av behov og gjennomføring av revisjon, og PEFC Norge sine retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer sier at «Vurdering av behov for revisjon av

nøkkelbiotoper kan skje når sertifikatholder(e) mener det er nødvendig og skal senest gjennomføres etter 15 år».

Fylkesmannen har ansvar og myndighet for vurdering av grunnlaget for, omfang og utbetaling av tilskudd ved revisjon av miljøregistreringer, og behovene til skogeierne, etter pålegg fra sertifikatholdere må derfor framkomme i hovedplan-

/handlingsplanarbeidet.

Dette innebærer at sertifikatholdere og ev. andre som initierer behov for revisjon og ønsker at skogeier skal få tilskudd til dette må samarbeide med Fylkesmannen om opplegg og organisering.

I henhold til «Forskrift om bærekraftig skogbruk» er også skogeierne forpliktet til å ta miljøhensyn ved gjennomføring av skogbrukstiltak. I den forbindelse skal skogeier kunne gjøre rede for de miljøhensyn som ligger til grunn for planlagte eller utførte

(68)

3

tiltak i skogen, jf. lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven).

Ved gjennomføring av slike tiltak skal skogeieren sørge for at verdiene i viktige livsmiljø og nøkkelbiotoper blir tatt vare på i samsvar med retningslinjene i Norsk PEFC Skogstandard.

Dette innebærer at myndighetene har et selvstendig behov/grunnlag for å vurdere kvaliteten på miljøregistreringene uavhengig av om skogeier er sertifisert eller sertifikatholders vurdering.

Forutsetninger for tilskudd fra myndighetene og krav i henhold til PEFC-skogstandard medfører at data fra revisjonen skal legges inn i SBASE hos NIBIO. Databasen

driftes etter oppdrag fra Landbruksdirektoratet, og det er ingen kostnader for skogeier for å få lagt inn dataene. Det stilles imidlertid krav til innhold, formater og kvalitet

Generelle krav ved vurdering av behov for revisjon.

1. Relevanskrav. Registreringene må fange opp et sett av livsmiljøer i det aktuelle planområdet som ut fra dagens kunnskap finnes i området og er viktige for biologisk mangfold i norsk skog.

2. Arealkrav. Kartleggingen må fange opp et minimum av arealer slik intensjonen i MiS-metodikken er.

3. Dokumentasjonskrav. Det må kunne dokumenteres at MiS-metoden er benyttet og hvilke avvik fra registreringsinstruksen som eventuelt er foretatt.

Avgrensningen av kartleggingsområdet må dokumenteres, og det må gis oversikter over hva registrerte og utvalgte livsmiljøer inneholder, samt informasjon om hvilke kriterier som ble benyttet ved utvelgelse.

Konsekvenser for skogeiere som ikke blir med på revisjon

Hvis det blir dokumentert at kvaliteten på eksisterende nøkkelbiotoper i et område ikke er av tilfredsstillende kvalitet, og sertifikatholder beslutter at det skal

gjennomføres ny kartlegging eller revisjon, er alle sertifiserte skogeiere som ønsker å levere sertifisert virke pliktige til å delta.

For områder hvor sertifikatholderne har vurdert at det er behov for revisjon og satt en tidsfrist for gjennomføring av dette, vil ikke skogeiere som ikke har deltatt i

revisjonen, innen den gitte tidsfrist, kunne levere sertifisert virke.

Skogeiere som har tidligere registreringer av nøkkelbiotoper etter MiS-metodikk eller annen metodikk og som velger å ikke være med på revisjonen, beholder sine gamle registreringer selv om eiendommen ikke lenger er sertifisert. De juridiske

forpliktelsene til å ivareta disse nøkkelbiotoper etter skogbruksloven og forskrift om bærekraftig skogbruk, vil gjelde uavhengig av sertifiseringen.

Ved gjennomføring av revisjon skal alle eiendommer uten tidligere miljøregistreringer gis tilbud om nyregistreringer etter MiS-metodikken.

(69)

4

Metodikk for revisjon

Behovet for revisjon skal baseres på at det gjøres en vurdering av kvaliteten på eksisterende livsmiljøer eller nøkkelbiotoper, og det må gjennomføres en

mangelanalyse for planområdet som ivaretar den komplementære innretningen i MiS-metodikken.

Alle nøkkelbiotopene skal vurderes i tråd med prinsippene i MiS- metodikken. Det reviderte innholdet i nøkkelbiotopene skal ha egenskaper etter MiS-metodikk. Dette gjelder selv om eksisterende registreringer er gjennomført etter annen

registreringsmetodikk.

Der det i henhold til en mangelanalyse er behov for å etablere nye objekter, skal de registreres i henhold til MiS-metodikk. MiS-metodikk skal også benyttes ved

vurdering om det er behov for å avsette arealer på bakgrunn av ny kartlegging av naturtyper eller nye registrerte forekomster av truede arter.

Dersom det vurderes at kvaliteten gjennomgående ikke er god nok, skal det foretas en gjennomgang av alle nøkkelbiotoper med ev. supplering og ved behov

gjennomføres en ny utvalgsprosess i området. Sertifiserte skogeiere er i henhold til PEFC-skogstandard forpliktet til å være med på dette.

Finansiering

Gjennomføring av kvalitetskontroll/evaluering av tidligere registreringer kan organiseres som et forprosjekt i regi av fylkesmannen, finansiert av

tilskuddsordningen for skogbruksplanlegging.

Informasjon til skogeier

Skogeierne skal informeres om hva revisjonen innebærer og gis mulighet for å

komme med innspill på nøkkelbiotoper som skogeier av ulike årsaker ønsker vurdert.

(70)

5

Skisse på prosess

Med utgangspunkt i beskrivelsene ovenfor gir skissen en anbefaling til hvordan prosessen med revisjon kan organiseres og gjennomføres. Skissen er ikke

uttømmende, og det kan være forhold som gjør at organiseringen krever en annen tilnærming.

Arbeid med hovedplan 10 års perspektiv

Forprosjekt:

Innhenting av data Dokumentasjon Analyser

Faglige vurderinger

Konklusjoner

Gjennomgang av alle nøkkelbiotoper og supplere med «mangler»

Data sendes til NIBO Handlingsplaner 3-4 års perspektiv

Ajourføring av eksisterende data

Ikke behov

Samarbeid med kommunen og lokale

prosjektgrupper Samarbeid med næringen/PEFC om

behov i fylket

Initiert av prosjektgruppe/

fylkesmannen

(71)

6

Rutiner for vurdering av behov for revisjon

1. Framskaffe informasjon fra tidligere skogbruksplanprosjekter og kartdata med livsmiljøer/nøkkelbiotoper

 NIBIO/Landbruksdirektoratet

 Takstfirmaet som utførte oppgaven forrige gang

 Sertifikatholder

 Kommunen

 Fylkesmannen

 Skogeier (for større skogeiendommer med egne miljøregisteringer) Kartdata kan finnes i ulike kart-formater. NIBIO, takstfirmaene, Fylkesmannen og kommune kan som regel levere SHAPE-format.

I tillegg til informasjon om de enkelte skogbruksplanprosjektene, vil det også være nyttig å bruke data fra Landsskogtakseringen, både for Norge og regionen (fylke) i analysene. Dataene er ikke direkte sammenlignbare side Landsskogtakseringen foretas på alle arealkategorier, men det kan være nyttig å vite hva som totalt finnes av ulike livsmiljøer og hvordan de fordeler seg som grunnlag for prioritering og justering av inngangsverdier. Sammenstilling av slik informasjon til prosjekter kan gjøres av NIBIO eller Landbruksdirektoratet.

Sertifikatholder kan bidra med dokumentasjon fra løpende ajourføring som ikke er lagt inn i SBASE, samt ev. etterregistrering av nøkkelbiotoper.

2. Analyse og evaluering av data

I en revisjon er det en forutsetning at alle tidligere registrerte data er tilgjengelig, og ikke bare utvalgte livsmiljøer/nøkkelbiotoper. De som ikke ble valgt ut i forrige runde, kan ha verdier som kan være verdifulle i revisjonsarbeidet, og de kan bidra til enklere prosedyre for å finne erstatningsarealer der miljøverdiene av en eller annen grunn er gått tapt.

Nøkkelbiotopene er objektene som danner grunnlag for sertifiseringen av den enkelte eiendom, og de er etablert på grunnlag av livsmiljøer og ev. andre viktige miljøverdier (truete arter, utvalgte naturtyper etc.). Nøkkelbiotoper er ikke entydig definert i

databasen hos NIBIO, og evaluering av tilstanden for registrerte livsmiljøer er derfor helt sentralt i revisjonsarbeidet.

I dette arbeidet er det behov for å involvere person(er) med lokalkunnskap og erfaring med forvaltning.

Aktuelle analyser:

a. Omfang av livsmiljø-arealer og andel som er utvalgt.

Som støtte for vurderingen av hva som er relevant omfang av registreringer og utvalgte andeler, kan en sammenligning med flere kommuner i regionen være

(72)

7

nyttig. Dersom utvalgt andel er svært høy i forhold til normalt for regionen eller sammenlignet med gjennomsnitt for Norge, kan det tyde på at det har vært lite å velge i under prosessen med rangering og utvelgelse.

Analysen kan også gi grunnlag for å vurdere om det er et eller flere livsmiljøer som synes under- eller overrepresentert i forhold til hva man kunne forvente.

Eksempel på analyse i vedlegg a - Analyse av omfang av livsmiljø-arealer og andel som er utvalgt

b. Livsmiljøenes arealdekning.

Arealdekningen for livsmiljøene i forhold til produktivt areal i

kartleggingsområdet og for hele kommunen sier noe om omfanget av registreringene.

Analyse av Landsskogdata for regionen med tanke på hvor mye det totalt finnes av de enkelte livsmiljøene kan gi indikasjon på om det er mulig å finne mer livsmiljøer enn det som foreligger fra tidligere bruttoregistreringer.

Resultatet fra analysen kan brukes til å dokumentere ev. behov for supplering av livsmiljøer, eller for å dokumentere at en ev. lav arealdekning skyldes en generelt lav arealdekning av livsmiljøer i området eller prioriteringer gjort i utvalgsprosessen.

Endringer i andre komplimentære miljøhensyn siden etablering eller forrige revisjon av nøkkelbiotopene kan påvirke hva som er tilstrekkelig aralomfang av nøkkelbiotoper. Eksempelvis kan etablering av naturreservater eller andre former for områdevern som fanger opp konsentrasjoner av livsmiljøer av vesentlig betydning for et område gi grunnlag for å vurdere å frigi

nøkkelbiotoper med livsmiljøer som i stor grad fanges opp i vern. Dette bør kun skje i områder med en i utgangspunktet høy arealdekning eller i områder hvor det suppleres med livsmiljøer av høyere prioritet.

Eksempel på analyse i vedlegg b - Livsmiljøenes arealdekning.

c. Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling - komplementaritet.

Den innbyrdes arealfordelingen av livsmiljøer viser hvilke livsmiljøer det relativt sett er mye eller lite av i et område, og hva som eventuelt bør/kan prioriteres opp eller ned når det settes inngangsverdier ved revisjon. Her vil også analyse av nabokommuner kunne være god støtte for vurderingene.

Data fra Landsskogtakseringen kan også brukes på samme måte som nabokommuner til å vurdere den innbyrdes fordelingen av livsmiljøer ut i fra hva man kan forvente i regionen

Resultatet bør vurderes opp imot råd om prioritering av livsmiljøer i

utvalgsprosessen ved forrige skogbruksplanprosjekt med miljøregistreringer.

(73)

8

Endringer i andre komplimentære hensyn siden etablering eller forrige revisjon av nøkkelbiotopene kan påvirke hvilke livsmiljøer som, ut i fra hensyn til

komplementaritet i miljøhensyn, er viktig å ivareta i gjennom forvaltning i nøkkelbiotoper. Det kan for eksempel være som en følge av etablering av naturreservater eller andre former for områdevern.

Økende kunnskap om arter og arters levesteder vil kunne føre til at nye livsmiljøer kan være aktuelle for registrering etter MiS-metodikk. I en analyse bør det vurderes om det er behov for å inkludere nye livsmiljøer i

registreringene.

Eksempel på analyse i vedlegg c - Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling - komplementaritet

d. Risikoanalyse av tilstanden på livsmiljøfigurer/nøkkelbiotoper.

Ved en revisjon er det behov for å gjøre en risikovurdering av kvaliteten og tilstanden på livsmiljøer/nøkkelbiotoper. Dette kan gjøres som en

stikkprøvekontroll (f.eks 20% av alle livsmiljøer tilfeldig utvalgt.) der man sjekker egenskapsdata i SBASE og tilstanden i forhold til inngrep eller andre forstyrrelser.

Tolking av fly- og/eller satellittbilder vil i stor grad fange opp ulike forhold som har påvirket livsmiljøene/nøkkelbiotopene:

 Berørt av hogst.

 Naturlige forstyrrelser (vindfelling, billeangrep m.m)

 Feil stedfesting

Dersom livsmiljøer som ved forrige runde ikke ble utvalgt skal brukes i revisjonen, må også disse kontrolleres.

Eksempler på forstyrrelser i livsmiljø/nøkkelbiotop i vedlegg d

3. Rapport fra vurderingen av behov for revisjon

Ved avslutning av behovsutredningen skal det lages en rapport som inneholder:

 Beskrivelse av datagrunnlaget som inngår

 Analyser med beskrivelser

 Oppsummering og konklusjon med begrunnelse.

4. Rapport fra revisjonen

Ved avslutning av revisjonsoppdraget skal det lages en rapport som inneholder:

 Beskrivelse av metodikk og praktisk gjennomføring av revisjonen.

(74)

9

 Overordnet beskrivelse av datasettene som er et resultat av revisjonen.

 Dokumentasjon av hvem som har gjennomført arbeidet.

 Dokumentasjon og begrunnelse for endringer som er gjort i miljødatasettene.

 Hovedtall fra det reviderte datasettet presenteres i tabellform.

 Hovedtall for hvilke endringer som er gjort presenteres i tabellform.

 Ved ny utvalgsprosess skal denne dokumenteres, inkl. hvem som har deltatt i prosessen.

Dokumentasjonen utarbeides i form av en standardisert rapport (PDF).

5. Leveranse av data til NIBIO

Det skal leveres nye data til NIBIO for alle skogeierne som er med på revisjonen.

Alle gamle data skal slettes eller lagres slik at de ikke er synlige i Kilden. Dette gjelder også for figurer som har uendret innhold. Alle registreringene skal oppdateres med nytt registrerings-/ajourføringstidspunkt.

Leveranseformat i vedlegg e

Verktøy for å avgjøre ajourføring eller fullstendig gjennomgang av gamle data Det kan være utfordrende å ta beslutningen om å gjennomføre en gjennomgang av alle gamle registreringer. I følge norsk PEFC Skogstandard skal dette baseres på dokumentasjon og en beslutning tatt av sertifikatholder. Fylkesmannen avgjør om revisjonen kan gjennomføres med bruk av tilskuddsmidler.

Et opplegg for rangering av resultatene fra analysene i forprosjektet, som beskrevet under, kan være en støtte for beslutningen.

Modell for rangering:

Dokumentasjonen på kvaliteten vil være analysene som gjennomføres, og

rangeringen tar utgangspunkt i disse og bør være en del av arbeidet i forprosjektet og inngå i rapporten.

Utgangspunktet for rangeringen er en vurdering av kvaliteten i henhold til følgende utsagn:

1 2 3 4

Svært dårlig Litt dårlig God Svært god

Tallverdiene er poeng.

Rangeringen foretas på analysene a, b, c, d og summeres opp til en samlet poengverdi. Laveste mulige poengverdi er 4, og høyeste er 16.

Når poengverdien er under 8, bør en total gjennomgang av alle nøkkelbiotoper vurderes. I tillegg til rangering av analysene, må også en totalvurdering i forhold til oppslutning og andre forhold tas i betraktning.

(75)

10

Verktøyet kan også benyttes på delområder eller de enkelte livsmiljøene. Det gjelder spesielt om det er mistanke om kvalitetsforskjell mellom ulike delområder og/eller livsmiljøer.

Prinsipper for behandling av ajourføringsobjekter

1. Sletting av lokaliteter som i sin helhet skal utgå kan omfatte både livsmiljøer og nøkkelbiotoper.

Livsmiljøer og forvaltningsarealer/nøkkelbiotoper er to forskjellige temaer som kan overlappe med identisk utfigurering. Det er derfor viktig å passe på at alle relevante temaer er slått på under visningen. Ulike livsmiljøer kan også ha fullstendig overlappende figurer, og disse vil alle ha egne unike nummer til bruk ved sletting.

2. Opprettelse av erstatningsareal med livsmiljøer eller nøkkelbiotoper som erstatning for de som i sin helhet er gått ut. Dette innebærer at

forvaltningsarealer eller tidligere nøkkelbiotoper erstattes med nøkkebiotop etter ny definisjon, mens livsmiljøer skal erstattes med registrering av nye livsmiljøer.

3. Endringer i livsmiljøer/nøkkelbiotoper som er påvirket/redusert, men der gjenværende verdier er så gode at områdene skal videreføres, eventuelt suppleres med tilleggsareal. Veiledende kan figurer som beholder mer enn 75% av opprinnelig areal uendret beholde informasjon fra opprinnelig figur, og det er da kun areal og registreringsdato som oppdateres.

4. For alle ajourføringsobjekter må det dokumenteres hvorfor og hvordan endringer er foretatt og ev. hvilke erstatningsfigurer som er opprettet.

Endringer som foretas som løpende ajourføring legges inn med en egen kode (ajourføringsobjekt). På den måten kan man ved vurdering av

miljøregistreringene i neste skogbruksplanprosjekt, lett få oversikt over de endringer som er gjort og analysere hvordan dette ev. påvirker krav til

komplementaritet og areal på en større skala. Etter vurdering og ev. justering i skogbruksplanprosjektet fjernes koden for endring.

(76)

11

Vedlegg:

Vedlegg a - Analyse av omfang av livsmiljø-arealer og andel som er utvalgt

Analysen viser areal med utvalgt og ikke utvalgt i prosent av totalt registrert i eksempelkommune og 3 nabokommuner.

Areal og antall livsmiljøer i eksempelkommune.

Vurderinger: Eksemplet viser at 91% av registrerte livsmiljø i

eksempelkommunen er valgt ut, noe som er ca 10% over gjennomsnittet for Norge. Årsaken til dette er at for flere av livsmiljøene er 100% valgt ut, noe som indikerer at det kan ha vært lite å velge i under prosessen med rangering og utvelgelse.

Sammenlignet med nabokommunene er det i eksempelkommunen ikke registrert stående død ved, noe som bør sjekkes ut. Andelen utvalgt er vesentlig lavere i nabokommunene, noe som indikerer at det er registrert en relativt høyere arealandel med livsmiljøer som grunnlag for prosessen med rangering og utvelgelse.

Livsmiljø

Utvalgt

Totalt

Ja Nei

Dekar Antall Dekar Antall Dekar Antall

Stående død ved 0 0 0 0 0 0

Liggende død ved 407 38 35 6 442 44

Rikbarkstrær 67 5 0 0 67 5

Trær med hengelav 158 15 3 1 160 16

Eldre lauvsuksesjon 141 23 0 0 141 23

Gamle trær 208 18 81 8 288 26

Rik bakkevegetasjon 149 22 0 0 149 22

Totalsum 1 030 121 118 15 1 247 136

Eksempelkommune 3 nabokommuner Livsmiljø

Utvalgt Utvalgt

Ja Nei Ja Nei

Stående død ved 0 % 0 % 91 % 9 %

Liggende død ved 92 % 8 % 79 % 21 %

Rikbarkstrær 100 % 0 % 100 % 0 %

Trær med hengelav 98 % 2 % 75 % 25 %

Eldre lauvsuksesjon 100 % 0 % 94 % 6 %

Gamle trær 72 % 28 % 54 % 46 %

Rik bakkevegetasjon 100 % 0 % 100 % 0 %

Totalsum 91 % 9 % 65 % 35 %

(77)

12

Vedlegg b – Analyse av livsmiljøenes arealdekning

Analysen viser arealdekningen i prosent av produktivt kartleggingsareal i eksempelkommune og 3 nabokommuner.

Livsmiljø Eksempelkommune 3 nabokommuner

Stående død ved 0 % 0,01 %

Liggende død ved 0,12 % 0,19 %

Rikbarkstrær 0,02 % 0,00 %

Trær med hengelav 0,05 % 0,06 %

Eldre lauvsuksesjon 0,04 % 0,21 %

Gamle trær 0,06 % 0,61 %

Rik bakkevegetasjon 0,04 % 0,04 %

Vurderinger: Eksempelet viser at arealdekningen både for de enkelte livsmiljøene og samlet sett er svært lav i eksempelkommunen.

Nabokommunene viser en vesentlig høyere arealdekning, og gjennomsnittet for Norge er ca. 4% på kartlagt areal. Sammenligningen kan også gjøres i forhold til samlet produktivt areal i kommunen. For Norge er gjennomsnittet her ca. 2% på det arealet som er kartlagt til nå.

Dersom det ikke er spesielle forhold i eksempelkommunen, vil konklusjonen her være at registreringsomfanget er for lavt, og at revisjonen bør sette inngangsverdier som fange opp flere livsmiljøer.

Arealfordeling fra Landsskogtakseringen, andel av produktivt areal.

Vurderinger: Selv om Landsskogtakseringen omfatter alle skogtyper, indikerer andelene i fylket at det bør vær mulighet for å øke arealdekningen for de fleste livsmiljøene i eksempelkommunen.

Eksempelregion

Livsmiljø Fylke Norge

Stående død ved 2,8 % 2,6 %

Liggende død ved 17,7 % 14,5 %

Rikbarkstrær 0,3 % 0,2 %

Trær med hengelav 5,9 % 3,0 % Eldre lauvsuksesjon 1,7 % 1,5 %

Gamle trær 2,5 % 1,9 %

Rik bakkevegetasjon 2,3 % 2,9 %

(78)

13

Vedlegg c - Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling

Analysen viser livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling i prosent i eksempelkommune og 3 nabokommuner.

Livsmiljø Eksempelkommune 3 nabokommuner

Stående død ved 0 % 1 %

Liggende død ved 33 % 17 %

Rikbarkstrær 5 % 0 %

Trær med hengelav 13 % 5 %

Eldre lauvsuksesjon 11 % 19 %

Gamle trær 17 % 54 %

Rik bakkevegetasjon 12 % 4 %

Totalsum 100 % 100 %

Vurderinger: Eksempelet viser at det relativt sett er registrert mer av liggende død ved, rikbarkstrær, eldre lauvsuksesjon og rik bakkevegetasjon i eksempelkommunen enn i nabokommunene. Hvis dette er som resultat av at eksempelkommunen har en annen bonitetsfordeling enn nabokommunene, kan dette være forklaringen på

forskjellene. Sett i sammenheng med at nabokommunene har en høyere andel gamle trær, og hvis de befinner seg i lavproduktive områder, bekrefter det at forskjellen kan være naturlig. Hvis det derimot ikke er store forskjeller i bonitetsfordelingen, kan det være grunnlag for å se på hvordan inngangsverdiene er satt, og justere disse ved revisjonen.

Arealfordeling fra Landsskogtakseringen, innbyrdes arealfordeling.

Vurdering: Resultatene fra Landsskogtakseringen sammenlignet med

eksempelkommunen og nabokommunene viser at det sannsynligvis er store lokale forskjeller, og at prioriteringer i forhold til den innbyrdes arealfordelingen må vurderes med utgangspunkt i lokale forhold.

Eksempelregion

Livsmiljø Fylke Norge

Stående død ved 7 10

Liggende død ved 54 55

Rikbarkstrær 0 1

Trær med hengelav 17 11

Eldre lauvsuksesjon 6 5

Gamle trær 7 7

Rik bakkevegetasjon 8 12

Totalsum 100 100

(79)

14

Vedlegg d - Eksempler på forstyrrelser i livsmiljø/nøkkelbiotop Hogst i nøkkelbiotoper:

(80)

15

Hogst på grunn av vindfelling?

Eldre lauvsuksesjon før lauvsprett, kan feiltolkes

Vanskelig stedfesting

Vårsamling for Buskerudskogbruket 2018