Arealtapet og potensiale for nytt areal
Hilde Olsen,
Skog og landskap
Direktør
Landskaps- ressurser
4 seksjoner RK Nord Norge
Skogressurser
4 seksjoner
Biologi og miljø
4 seksjoner RK Vest Norge
Arealinformasjon
3 seksjoner RK Midt-Norge
Genressurs- senteret
Interne tjenester
- Ca. 220 ansatte LMD
Norsk institutt for skog og landskap
Jordvern globalt
30 fotballbaner med fruktbar
matjord forsvinner per minutt….
VG 25. juni, Mange år med krig og flom har ført til en ny sultkrise i Pakistan.
Jordvern - miljøvern - naturvern
Kan et bedre arealbruk gjøre oss mer
robuste mot endringer i klimaet?
Fulldyrka jord i prosent av totalt landareal
0 5 10 15 20 25 30
Norge Sverige Finland Japan USA Storbritannia Spania
Kilde: Verdensbanken
Ny landskapsfane på Kilden
Endring i
jordbruksareal i drift 2001 – 2011 %
Kilde: SLF
Prosjektet «Plan og endring»
> Analysert endringer i arealbruk og
arealdekke basert på kart
> Lest kommunale plandokumenter
NFR prosjekt ved
Wenche Dramstad mfl.
Per kommune = 13,3 daa/år
Det vil si en P- plass på 100 x 133 meter
Eller 828 m vei enkleste firefelts standard på lange strekninger (16 m veibredde)
1 % 16 % 56 %
27 %
skog
bebygd
samferdsel
anna jorddekt
1 % 16 % 56 %
27 %
skog bebygd
samferdsel anna jorddekt
Det tapte
jordbruksarealet
er blitt til
Nedbygging og jordbruksareal
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45
Hobøl Spydeberg Rygge Våler Moss
%
Andel (%) av
nytt bebygd
areal som
kom på
jordbruks-
areal
Arealendringer i Sarpsborg
1978-2003
http://www.skogoglandskap.no/publikas jon/arealbruksendringer_i_sarpsborg_og _sandnes_fra_ca_1980_til_2003
God matjord veksles ut mot dårligere matjord
9,2
61 25,7
4,1
Nydyrket jordbruksareal
1 2 3 4 9,2
13,7
71,5 5,6
Nydyrket jordbruksareal
1 2 3 4
10,3
78,3 11,2
0,2
Nedbygd jordbruksareal
1 2 3 4 19,5
25,2 55,3
0,1
Nedbygd jordbruksareal
1 2 3 4
Sandnes
Sarpsborg
Hvis nedbygging er uunngåelig, bygg da
ned de dårligste jordbruksarealene.
Eksempel: Lierskogen vs Lierstranda
Jordkvalitetskart
Begrensende årsak:
Dybde til fast fjell
Grønnsakskart for Vestfold
Grønnsakskart for Vestfold
Jordsmonn
påvirker smak…
> Edel-løk dyrkes på den spesielle jordarten
Cambisol, en sjelden jordart som kun dekker 13% av jordbruksarealet i Vestfold.
Jord som kulturminne
Menneskeskapt jordsmonn,
med et tykt matjordlag (Anthrosol)
Anthrosol i Stange
Anthrosol
Anthrosol i Asker
Jordvernstiltak
Unngå nedbygging av dyrka/ dyrkbar mark
- Regional arealplanlegging på tvers av kommunegrenser - Fortetting av byer og tettsteder fremfor ekspansjon
- Ny bruk av gamle industriområder og transportarealer - Utvikling av urbant landbruk
Ressursbevarende tiltak ved nedbygging - Permeable overflater
- Flytte matjord
Kompenserende tiltak
- Nydyrking, avgifter på nedbygging av god jord etc.
Økt «public awareness» (mer enn folkeopplysning!)
Flytting av matjord
Delijordet
Delijordet
Vestby
Hvitvasket leirjord
Drenering via sprekker og
meitemarkganger
Ap
Btg
Cg Eg
Albeluvisol, 4500 (+)år
Godt egnet til korn og grasdyrking
Egnet til flytting?
Potensiale for nydyrking
Prosjekt: Oppdatert informasjon om dyrkbar jord med informasjon fra arealressurskart AR5
Analyser
- Avstand til veg og dyrka mark (fulldyrka, overflatedyrka)
- Avstand til nærmeste driftsenhet (tun) som er tilskuddsberettiget - Konsentrasjon av dyrkbar jord
Rapport fra Bioforsk, Arne Grønlund m.fl. 01.12.13
Sør- og Østlandet
13 %
Innlandet 37 %
Vestlandet 9 % Trøndelag
20 %
Nord-Norge 21 %
Dyrkbar jord per landsdel
Sør- og Østlandet 1 676 850 daa Innlandet 4 647 574 daa Vestlandet 1 058 765 daa Trøndelag 2 546 612 daa Nord-Norge 2 628 851 daa
Dyrkbar jord per landsdel og arealtype (daa)
0 500000 1000000 1500000 2000000 2500000 3000000 3500000
Sør- og Østlandet
Innlandet Vestlandet Trøndelag Nord-Norge
Anna jorddekt Innmarksbeite Myr
Skog
Dyrkbar jord per klimasone (%)
Sone 1 2 % Sone 2
10 %
Sone 3 16 %
Sone 4 26 % Sone 5
25 % Sone 6
21 %
1 Godt egna for matkorndyrking
208 193 daa
2 Marginal for matkorndyrking
1 255 674 daa
3 Godt egna for fôrkorndyrking
2 031 538 daa
4 Marginal for fôrkorndyrking
3 273 066 daa
5 Godt egna for grovfôrdyrking (to høstinger)
3 139 160 daa
6 Godt egna for grovfôrdyrking (ei høsting)
2 651 021 daa
Potensiale for nytt areal
Dyrkbar jord (daa)
Anna jorddekt
Innmarks-
beite Myr Skog Sum
991 624 368 858 4 267 232 6 930 939 12 558 653
Dyrkbar jord med klare interesse- konflikter
Årsak Areal (daa)
Myrjord 4 267 232
Skog med svært høy og høy bonitet 2 550 338 Omfattet av vernebestemmelser 654 352
Mindre egnet dyrkbar jord
Dårlig jordkvalitet på mineraljord 503 681 Avstand til nærmeste driftsenhet > 2500 m 3 964 661
Foto: Oskar Puschmann
