Norsk FysioterapeutForbuNds 24. LaNdsmøte
Hamar 27.–29. NoVember 2013
Bilag til Fysioterapeuten nr 9 • 2013
2
Innhold
Forbundsleders forord side 2
Fakta om NFF side 2
Tilbakeblikk på
lands møteperioden side 3 Eilin Ekeland
– Resultatene teller mest side 10 Unio – tariffaktør og
politisk medspelar side 13 LM-sak 3.1:
Fysioterapi for samfunnet side 14 LM-sak 4.1:
Sterk, stolt og synlig side 15 Valg 2013:
Kandidater side 17
Kjære NFF-medlem
I dagene 27.–29. november avholder NFF sitt 24. Landsmøte på Hamar. I dette bilaget får du et tilbakeblikk på noen områder og hendelser som har preget NFFs arbeid i inneværende landsmøteperiode. I tillegg omtales de største sakene som skal behandles av Landsmøtet, og kandidatene som er innstilt til verv i forbundsledelsen, eller foreslått til slike verv uten å være innstilt av valgkomiteen, presenteres nærmere. Saksdokumentene finner du på www.fysio.no/ORGANISASJON/Landsmoetet-2013.
På Landsmøtet samles delegater fra hele landet for blant annet å behandle et forslag om ny organisasjonsmodell for NFF, og hva forbundet skal arbeide for i neste landsmøteperiode.
Arbeidet med forberedelser og innspill til Landsmøtet startet allerede med vedtaket på Landsmøtet i 2010 om en organisasjonsgjennomgang. Organisasjonsprosjektet ble født.
Klarhet i struktur, myndighet, roller og arbeidsoppgaver er en nødvendig forutsetning for å styre prioriteringer og ressurser, men ikke tilstrekkelig. Det nye forslaget til visjon og hovedmål fyller organisasjonen med innhold og fokuserer NFFs arbeid for å fremme fysioterapi og fysioterapeuters interesser.
NFFs Landsmøte er forbundets øverste myndighet, og dermed en svært viktig arena for debatt og engasjement blant medlemmene og i organisasjonen. Jeg er overbevist om at Landsmøtet også i 2013 vil fylle sin viktige demokratiske funksjon på en god måte!
Eilin Ekeland forbundsleder
Fakta om NFF
Alle tall per 6. september 2013 9855 medlemmerAntall medlemmer Andel av medlemsmassen
Offentlig sektor 2462 25 %
Privat ansatte (inkl. sykehus) 2034 21 %
Selvstendig næringsdrivende 2627 27 %
Øvrige medlemmer 1652 17 %
Studenter 1080 11 %
• 536 tillitsvalgte
• 20 avdelinger
• 12 faggrupper og tre fagforum
• Økonomiske interessegrupper: Privatpraktisende Fysioterapeuters Gruppe (PFG) og Unge Fysiotera- peuters Fellesskap (UFF)
Forbundet er medlem av World Confederation for Physical Therapy (WCPT).
Økonomi
Forbundets budsjettramme i 2013 er 57,4 millioner kroner (revidert årsbudsjett). For fullt betalende medlemmer er medlemskontingenten i 2013 kr 5880. NFFs inntekter kommer i hovedsak fra medlems- kontingenten og Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.
Leder og nestleder
NFFs forbundsleder, Eilin Ekeland, arbeider full tid i lønnet verv.
Nestleder, Elin Engeseth, har halv stilling.
Sekretariatet
NFFs sekretariat har 32 ansatte, medregnet ansatte i Fysioterapeuten. I tillegg kommer forbundsleder og nestleder. Sekretariatet ledes av generalsekretær Tor Tvethaug. Oppgavene som utføres i sekretariatet, bestemmes av retningslinjer og pålegg gitt av Sentralstyret.
Fysioterapeuten
NFF eier og utgir tidsskriftet Fysioterapeuten. Tidsskriftet har fire ansatte.
Utgitt av:
Norsk Fysioterapeutforbund Postboks 2704, St. Hanshaugen 0131 OSLO
www.fysio.no Ansvarlig redaktør:
Informasjonsleder Vidar Rekve, NFF Redaksjonen avsluttet
17. september 2013 Layout:
SIGNUS Trykk:
Merkur-Trykk
Bilag til Fysioterapeuten nr. 9/2013
3
Sentralstyret i NFF leder forbundets virksomhet i overensstemmelse med gjeldende lover og vedtak gjort av Landsmøtet og Representantskapsmøtet. Her er Sentralstyret 2011–2013 under en møtepause i februar 2012. Fra venstre: Eirik Helgesen, Janiche Helen Pedersen, Åse Tillier, Britt Strømme, Elin Engeseth, Birgitte Holt Olsen, Eilin Ekeland, Jan Kattenberg, Anne Riiser Svensen. Eirik Helgesen tok høsten 2011 over som leder av Privat råd, etter at Håkon Hellenes måtte trekke seg av helsemessige årsaker.
Landsmøtevedtakene i 2010 om gjennomgang av organisasjonen og revisjon av NFFs spesialistordning satte sitt preg på perioden. Det samme gjorde det vedvarende arbeidet for å fremme fysioterapi og synliggjøre fysioterapeuters kompetanse på etablerte og nye områder og arenaer: offentlig spesialistordning, samhandlingsreform, fysioterapiårsverk i kommunene, hverdagsrehabilitering, folkehelse, Arendalsuka og fysisk aktivitet i skolen, for bare å nevne noen.
Noen av NFFs hovedmål og satsingsområder – som målet om en offentlig spesialistordning for
fysioterapeuter – har en lang historie i forbundet. Andre blir dominerende i noen år, før det blir funnet en løsning.
I forrige landsmøteperiode (2008–2010) var det endringen i finansiering av avtalefysioterapi som krevde særlig oppmerksomhet. I inneværende periode ga takstoppgjørene heldigvis ingen videre omlegging fra takster til driftstilskudd. Derimot dukket en ny utfordring opp, i form av at Helse- og omsorgsdepartementet gikk bort fra forhandlingsavtalen som var inngått med NFF for takstoppgjøret i 2013. En annen ny utfordring var endringene i
turnusforskriften, som fikk konsekvenser for studentene som skulle begynne sitt turnusår fra høsten 2013.
Nedenfor kan du lese om NFFs aktiviteter og måloppnåelse på et utvalg av satsingsområdene som ble vedtatt av Landsmøtet i 2010. Andre saker som dukket opp på den politiske dagsordenen i løpet av perioden, er også omtalt. Et utvalg nøkkeltall og annet er dessuten oppsum- mert i fire tekstbokser.
Innenfor rammen av denne artikkelen er det ikke mulig å gi et fullstendig bilde av noen del av landsmøteperioden. Frem- stillingen nedenfor er derfor begrenset til saker, arbeidsområder og fakta som vi mener fortjener særlig omtale.
NFF under lupen
Landsmøtet i 2010 vedtok at det skulle foretas en total gjennomgang av NFFs organisering i landsmøteperioden 2011–2013, og at forslag til framtidig organisering av forbundet skulle behandles av Landsmøtet i 2013. Målsettingen med gjennomgangen var at medlemmene skulle oppleve at NFF har en struktur som frem- mer politisk handlekraft, har høy kompe-
Organisasjonsgjennomgang, innføring av NFFs nye spesialistordning, arbeid for en offentlig spesialistordning, verdsetting av kompetanse, samhandlingsreform, hverdagsrehabilitering, «Hva er fysioterapi», turnusordning. Noen eksempler på de mange oppgavene og utfordringene for forbundet i inneværende landsmøteperiode.
NFFs ressurser har i stor grad vært konsentrert om å gjennomgå organiseringen av forbundet, utvikle faget, synliggjøre fysioterapeutenes kompetanse og sikre medlemmenes arbeids- og inntektsvilkår.
Tekst og foto: Vidar Rekve
Tilbakeblikk på landsmøteperioden
4
Ett forbund – én økonomi
tanse, profesjonalitet og høyt servicenivå i organisasjonens utøvende ledd, som bidrar til å skape medlemsengasjement, og der medlemskontingenten oppleves som effek- tivt forvaltet.
styring og involvering
Arbeidet i prosjektet har vært gjennom- ført som en prosess. NFFs ledermøter i perioden har fungert som en utvidet refe- ransegruppe, og det har vært tre hørings- runder i NFFs organisasjonsledd. Status for prosjektet ble lagt frem på alle NFFs representantskapsmøter i perioden.
I mai 2011 godkjente Representant- skapsmøtet prosjektplanen, og nedsatte en styringsgruppe ledet av nestleder Elin Engeseth. Det første målet for prosjek- tet var å gjennomføre en kartlegging av nå-situasjonen i organisasjonen og se dette opp mot ønsket fremtidsbilde. Det ble gjennomført en grundig analyse med spørreundersøkelse til medlemmer og organisasjonsledd, samt intervjuer og gjen- nomgang av nettsider og annet eksisteren- de materiale. Analysen av organisasjonen ble sammenfattet i en rapport og lagt frem for Ledermøtet i november 2011.
Vinteren og våren 2012 ble det arbeidet frem en skisse til ny organisasjonsmodell.
Denne ble sendt på høring i organisa- sjonen og diskutert på Ledermøtet våren 2012. Organisasjonen ga sin tilslutning til foreslåtte demokratiske prinsipper og behovet for et politisk mellomledd. Inn- spillene fra Ledermøtet ble bearbeidet, og et nytt utkast til organisasjonsmodell ble sendt på høring høsten 2012.
støtte til regionmodell
I høringen ga organisasjonen sin støtte til etablering av regioner. Sammen med en en rekke andre innspill fra Ledermøtet ble dette lagt til grunn for videre bearbeiding av modellen høsten 2012.
Etter Ledermøtet samme høst laget prosjektgruppen en oppsummering som sammen med høringsinnspillene ble lagt til grunn for det videre arbeidet i prosjek- tet.
Revidert utkast til ny organisasjonsmo- dell for NFF ble sendt på høring i organi- sasjonen i midten av mars 2013. Innspil- lene fra høringen inngikk i grunnlaget for en ytterligere bearbeiding av forslaget til ny organisasjonsmodell.
Endelig forslag fra styringsgruppen er publisert som sakspapir til Landsmøtet, under «ORGANISASJON/Landsmøtet 2013» på NFFs nettsider.
En helt spesiell sak …
Arbeidet med å få opprettet en offent- lig spesialistordning for fysioterapeuter har hatt et betydelig politisk og faglig trykk fra NFFs side i lang tid. Prosessen har gått over flere landsmøteperioder, og med flere omdreininger, den siste i 2009.
Da fastslo Regjeringen at de ønsket en vurdering av om offentlig spesialistgod- kjenning skulle etableres for flere utdan- ningsgrupper, og ga Helsedirektoratet i oppdrag å utrede dette. I oppdragsbrevet ble fysioterapeuter nevnt særskilt som en av de aktuelle gruppene. NFF ble i 2011 invitert til et samarbeid omkring direktoratets arbeid med denne saken, og har deltatt på flere møter i 2011 og 2012, på ulikt nivå i direktoratet.
NFF har gitt mange innspill til Helsedirektoratets oppdrag. Det gjelder blant annet argumentasjon for samtlige spesialiteter i forhold til kriteriene Helse- direktoratet la til grunn: særlig selvstendig yrkesutøvelse, pasientsikkerhet, helse- tjenestens særlige behov for kompetanse på et avgrenset felt, utvidede oppgaver i helsetjenesten, rettighetsutløsning og hen- synet til fagmiljøets størrelse og robusthet.
Direktoratets to delutredninger i spe- sialistsaken kom tidlig på året i 2012. NFF
Av Norsk Fysioterapeutforbunds lover framgår at «forbundets organer er en integrert del av forbundet som helhetlig organisasjon og skal sammen virke for dets felles formål.» NFFs offisielle regnskap består derfor av et sammenstilt regnskap fra avdelinger, faggrupper, interessegrupper og NFF sentralt.
NFF har i dag en virksomhet på over NOK 60 mill. i omsetning i året. Kostnadene er særlig knyttet til aktiviteter som kurs, opplæring, møter og samlinger. Lønn og drift av organisasjonsapparatet utgjør vel halvparten av de totale kostnadene.
Medlemskontingenten utgjør to tredeler av forbundets samlede inntekter. En annen betydelig inntektskilde er Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, som gjør det mulig for NFF å gi et godt etterutdanningstilbud med høy kvalitet.
Generalsekretæren kommenterer at de positive årsresultatene i perioden har vært nødvendig for å imøtekomme intensjonen om styrking av forbundets økonomi. Den jevne økningen av medlemstallet har gitt NFF en positiv inntektsutvikling, og muliggjort styrking av forbundets konfliktfond og rettshjelpfond.
Streikene i landsmøteperioden og de mange utfordringene på rammeverket som omfatter NFFs selvstendig næringsdrivende medlemmer bekrefter nødvendigheten av å ha et tilfredsstillende nivå på forbundets konfliktfond og rettshjelpfond. Takket være disse fondene har NFF klart å gjennomføre planlagt aktivitet, til tross for disse nevnte utfordringene.
I forslag til rammebudsjett for 2014, 2015 og 2016 har Sentralstyret prioritert å opprettholde dagens nivå for medlemskontingent i NFF.
Videre økonomisk vekst forutsetter at NFFs positive medlemsvekst fortsetter.
Til Landsmøtet 2013 foreligger forslag til endret organisasjonsstruktur i NFF. Inntil en har høstet erfaring med ny organisasjonsmodell gir dette noe mindre sikkerhet i forhold til framtidig kostnadsutvikling for forbundet. Modellforslaget gir imidlertid Sentralstyret bedrede forutsetninger for økonomistyring, slik at generalsekretæren oppfatter forslaget til ny organisasjonsmodell som økonomisk forsvarlig og i tråd med intensjonen om å bidra til mer effektiv forvaltning av medlemskontingenten.
Økonomisk utvikling i landsmøteperioden:
År Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Finansposter Årsresultat
2010 59 196 660 61 141 445 -1 944 785 722 330 -1 222 454
2011 60 176 314 58 926 579 1 249 735 647 415 1 897 150
2012 64 216 710 64 319 658 102 948 941 861 838 913
5 bidro sterkt til innholdet i delutredning 1:
Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning.
Direktoratet anbefalte i denne utrednin- gen at det skulle opprettes to spesialiteter, innen manuellterapi og psykomotorisk fysioterapi. I den andre delutredningen konkluderte direktoratet også med – i tråd med NFFs syn – at det ikke burde innføres en egen autorisasjon for fysioterapeuter med videreutdanning på masternivå i manuellterapi.
Etter at Helsedirektoratet leverte sine utredninger til Helse- og omsorgsdepartementet i 2012, har NFF gjentatte ganger tatt kontakt med departementet for å etterlyse en politisk avklaring. Per august 2013 hadde Regjeringen fremdeles ikke offentliggjort noe standpunkt i denne saken. Fortsatt er altså spesialistsaken virkelig en svært spesiell sak, både på grunn av utstrekningen i tid og omfanget av faglige utredninger med klare anbefalinger som ikke blir fulgt opp av politiske vedtak.
NFFs nye ordning i rute
Vedtaket på Landsmøtet i 2010 om å innføre en revidert forbundsintern spesialistordning er gjennomført. I løpet av perioden er det utarbeidet kompetansemål for alle spesialitetene. Gjennomføringen av veiledet spesialistpraksis er forberedt gjennom et eget hefte, og i 2012 startet den første kandidaten på sitt veiledningsår.
NFFs nettsider for spesialistord ningen ble revidert og oppdatert i perioden, slik at vilkårene i den nye ordningen og i
overgangsordningen trer klart frem. Det er også lagt inn informasjon om spesialist- ordningen i en ny underside «Ofte stilte spørsmål», opprettet under menypunktet
«FAG» på www.fysio.no.
uttelling for kompetanse
NFF arbeider for at det skal lønne seg å ha spesialistkompetanse. I drifts- og takst- forhandlingene i 2011 oppnådde NFF å få innført en egen takst for spesialistene – «A2k». I hovedtariffoppgjøret i 2012 i Spekter fikk NFF for første gang sentralt gjennomslag for et høyere generelt tillegg til spesialistene enn til øvrige fysioterapeu- ter. I perioden har også flere kommuner tatt i bruk masterkoden i sitt lønnssystem, noe stadig flere av NFFs spesialister vil dra fordel av i fremtiden.
Kvalitet i fysioterapi
I perioden ble det satt i gang en politisk prosess for å beskrive hva NFF mener fysioterapi er og hva kunnskapsbasert fysioterapi er, samt for å avgrense fysio- terapi mot ikke-fysioterapi. Til sammen uttrykker dette hva NFF forstår som kvalitet i fysioterapi. Beskrivelsen ble vedtatt på Sentralstyrets møte i mai 2012, og dokumentet «Hva er fysioterapi?» ble publisert under «FAG» på NFFs nettsider som en kortversjon og en utdypet versjon.
Kortversjonen ble dessuten trykt som A4-plakat, «Fysioterapiplakaten», som ble distribuert til alle medlemmer sammen med Fysioterapeuten nr. 4/2013. Den kan også skaffes fra NFFs nettbutikk.
Den viktige hverdagen Fra høsten 2011 har NFF rettet betydelig oppmerksomhet mot
«hverdagsrehabilitering», et nytt begrep i norsk sammenheng. NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg omfatter deler av det som i Danmark gjennom flere år er blitt kalt hverdagsrehabilitering. I Norge vektlegger samhandlingsreformen forebygging og rehabilitering, og i omsorgstjenesten handler dette ikke minst om å endre fokus fra pleie til trening. Hverdagsrehabilitering er en tilnærmingsmåte som er tilpasset dette, og fysioterapeutenes kompetanse er en forutsetning for å lykkes. Det er per august 2013 en økende politisk interesse for hverdagsrehabilitering, og stadig flere kommuner velger denne arbeidsformen.
samarbeidsprosjekt
I perioden ble prosjektet «Hverdagsrehabi- litering i Norge» satt i gang i et samarbeid mellom KS, NFF, Norsk Sykepleierfor- bund og Norsk Ergoterapeutforbund.
NFF involverte seg sterkt for å påvirke inn holdet i prosjektet. Prosjektet fikk økonomisk støtte fra Helse- og omsorgs- departementet. I tildelingsbrevet støtter departementet «et grunnlag som kan forberede forsøk, utvikling og utbredelse av gode modeller for hjemmerehabilite- ring i de kommunale omsorgstjenestene.»
I september 2012 ble så prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabi- li tering oversendt Helse- og omsorgs- departementet.
Ved siden av Fagdager var temadagen om hverdagsrehabilitering NFFs betydeligste fagarrangement i 2012. Her lytter de mange deltakerne til fysioterapeut Sylvi Sand.
6
I november 2012 arrangerte NFF en temadag om hverdagsrehabilitering for fysioterapeuter, med 130 deltakere. I 2013 har NFF arbeidet med å søke støtte til fase 2 av prosjektet og med å planlegge en erfaringskonferanse og en ny temadag for fysioterapeuter.
Sammen om helse
Den største helsereformen i nyere tid har vært forberedt av Regjeringen og helse- myndighetene gjennom flere år, og ble iverksatt fra 1. januar 2012, da ny kom- munal helse- og omsorgstjenestelov og ny folkehelselov trådte i kraft. Samhand- lingsreformen er en politisk og økono- misk-administrativ reform med en rekke faglige og yrkesmessige konsekvenser for fysioterapeuter og andre helsefaggrupper.
Ikke minst er forebygging og rehabili- tering, nevnt ovenfor i forbindelse med hverdagsrehabilitering, sentrale elementer i reformen.
Samhandlingsreformen og den nye helselovgivningen har vært tema på tre egne samlinger og i en rekke andre NFF- sammenhenger. I perioden ga NFF en rekke høringsuttalelser knyttet til refor- men, blant annet til de nye helselovene og Regjeringens helse- og omsorgsplan. NFF hadde også en rekke møter om samhand- lingsreformen med brukerorganisasjoner, Helsedirektoratet, politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og stortingspo- litikere. På samme måte som for offentlig spesialistordning og hverdagsrehabilitering har NFF lagt vekt på å synliggjøre fysiote- rapeutenes kompetanse.
merkbar reform
I 2012 gjennomførte NFF en spørreunder- søkelse blant store grupper av medlemmer,
basert på resultatene fra Helse- og om- sorgsdepartementets Agenda-undersøkelse i 2009. Undersøkelsene i 2012 viste økt ventetid hos selvstendig næringsdrivende fysioterapeuter, og en økende andel pasi- enter som var henvist fra spesialisthel- setjenesten. Ventetiden var uendret hos ansatte fysioterapeuter, som i økende grad prioriterer eldre og forebyggende arbeid, så som frisklivssentraler.
NFFs ulike innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité resulterte blant annet i at et samlet komité i sin bud- sjettinnstilling uttrykte bekymring for at ventetidene for fysioterapi øker.
Nye tanker – nytt konsept I 2013 er det gjort et nybrottsarbeid i NFF for å utvikle et nytt forslag til «Visjon og hovedmål». Forslaget skal behandles på Landsmøtet i 2013. NFF har valgt et nytt konsept for dokumentet, med en ny visjon, strammere målsetning og en helt annen struktur enn i inneværende og foregående landsmøteperioder.
Dokumentet finnes i en lang versjon og en kortversjon. Sistnevnte ble drøftet på Ledermøtet i 2013, har vært på høring i organisasjonen, og utkast er behandlet i flere omganger i Sentralstyret.
Formålet med NFFs arbeid er formulert slik i forslaget til nytt
«Visjon og hovedmål»: Styrke
fysioterapeuters posisjon og betydning i helsetjenesten. Utvikle fysioterapifaget og profesjonsutøvelsen basert på samfunnsutvikling og behov. Fremme kvalitet og høy etisk standard i utdanning og utøvelse av fysioterapi og fysioterapirelatert forskning. Ivareta og styrke inntekts- og rammevilkår for selvstendig næringsdrivende medlemmer.
Ivareta og styrke lønns- og arbeidsforhold for ansatte medlemmer.
Nyutdannede på vent I 2012 ble turnusforskriften foreslått endret slik at det skulle være mulig for myndighetene å opprette venteliste for turnus. Forslaget innebar at studentene i verste fall måtte vente i opptil ett år for å få komme i gang med turnusåret sitt.
NFF og FYSIO reagerte med stor uro på dette forslaget. En rekke innspill ble sendt NFF fra NFFs tillitsvalgte i KS og Spekter samt fra medlemmer i NFFs forum for ledere i kommunehelsetje- nesten og spesialisthelsetjenesten. NFF hadde også møte med departementet før høringsfristen gikk ut. Forslaget til for- skriftsendring ble i liten grad endret, men Helsedirektoratet har beholdt sin adgang til å gi pålegg til regionale helseforetak og kommuner om å ta imot turnuskandi- dater. NFF ga også innspill til revisjon av retningslinjer for ventelisteordningen.
Venteliste i 2013
Endringen i turnusforskriften slo inn med stor kraft for studenter som skulle begynne turnusåret sitt i 2013. Ved påsketider så det ut til at hele 20 studenter ikke fikk begynne på turnusåret sitt fra august 2013.
Det viste seg heldigvis å dukke opp en god del ekstra helårs og halvårs turnusplas- ser gjennom våren og sommeren. Per 15.
august 2013 stod det igjen én person som ønsket å starte turnusåret etter sommeren, men ikke fikk tilbud om plass før i februar 2014.
Lønn for strevet
Utdanning skal lønne seg, også for ansatte i offentlig sektor. Dette har
• I alt 77 fagkurs med i alt 1975 deltakere ble holdt i 2011 og 2012. Første halvår 2013 ble det holdt 17 kurs. Fagdagene i juni samlet totalt ca. 408 deltakere de tre årene. I tillegg deltok 130 personer på NFFs temadag om hverdagsrehabilitering i november 2012.
• I perioden ble flere nye kurs utviklet og revidert på grunnlag av kursstrategien for 2011–14. Strategien ble gjennomgått første halvår 2013.
• Etterutdanningsvirksomheten i NFF og arbeidet i NFFs fagseksjon finansieres i hovedsak av midler fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter.
• 54 veiledningsgrupper med totalt 329 deltakere startet opp i perioden, til og med første halvår 2013.
• 154 nye spesialister MNFF ble godkjent i perioden.
• Kompetansemål for den nye spesialistordningen ble fastsatt.
• NFF bidro sterkt til innholdet i Helsedirektoratets delutredning i 2012 om offentlig spesialistgodkjenning, der en offentlig spesialistordning for manuellterapeuter og psykomotorikere ble anbefalt.
• Dokumentet «Hva er fysioterapi?» ble vedtatt i Sentralstyret i mai 2012. Det uttrykker blant annet NFFs forståelse av fysioterapi, og hva som ligger til grunn for kvalitet i fysioterapi.
Nøkkelfakta 1: faglig aktivitet
7 vært NFFs og Unios ledestjerne i de tre
tariffoppgjørene i landsmøteperioden.
Uttellingen for utdanning og kompetanse har generelt vært bra i tariffoppgjørene, med reallønnsvekst hvert år for NFFs medlemmer. I tillegg fikk fysioterapeuter med spesialistkompetanse særskilt uttelling i de sentrale forhandlingene i Spekter i 2012. Imidlertid er det fortsatt et betydelig lønnsgap mellom utdanningsgruppene i offentlig sektor og sammenliknbare grupper i privat sektor.
Vanskelig hovedoppgjør
Mellomoppgjørene i 2011 og 2013 kom i havn uten konflikt, og i 2013 ble det dessuten oppnådd enighet i alle forhandlingene uten at partene måtte ty til mekling. Hovedtariffoppgjøret i 2012 viste seg derimot å være minst like vanskelig som oppgjøret i 2010. I tariffområdene stat, KS og Oslo kommune lyktes det ikke å oppnå enighet i meklingen.
Unio gikk ut i en storstreik, og på det meste var henholdsvis 40, 227 og 27 av NFFs medlemmer tatt ut i streik i de tre tariffområdene. I KS og staten varte
streiken et par uker, i Oslo kommune ca.
én uke.
Resultatet i KS ble en totalramme som var noe høyere enn utgangspunktet da Unio gikk ut i streik. Tilsvarende ramme ble oppnådd i Oslo-oppgjøret, og senere i Spekter-oppgjøret. I det statlige tariff- området ble streiken avsluttet ved frivillig lønnsnemnd.
Et webbasert streikesystem ble benyttet i alle tariffområdene fra og med hoved- oppgjøret i 2012. Dette fungerte svært bra, og var arbeidsbesparende for NFFs sekretariat.
• NFF avga 30 høringssvar i 2011 og 2012, samt en rekke innspill til Unio som høringsinstans på vegne av NFF.
• NFF markerte sitt 75-årsjubileum i 2011 i forbindelse med årets største arrangement, NFFs fagdager. Jubileet ble markert med festlunsj, taler og underholdning. Det var ca. 200 deltakere til stede.
• Representantskapsmøtet i 2011 vedtok en strategi for vern av fysioterapeuters omdømme i utfordrende situasjoner.
• Organisasjonsseminar for nye sentrale tillitsvalgte ble holdt i januar 2011, med 36 nye deltakere.
• Hvert år oppsøkte NFF 1. og 6. semesters studenter på studiestedene. Ni av ti fysioterapistudenter blir NFF-medlemmer i løpet av 1. semester. I 2012 ble det arrangert informasjonsseminar for FYSIO, med 13 deltakere.
• Sosiale medier: NFF sentralt tok i bruk Twitter i 2011 og Facebook i 2012. Henholdsvis 929 og 1827 følgere per 19. august 2013.
• NFF har hatt en positiv medlemsutvikling i perioden. Fra 1. januar 2011 til 6. september 2013 økte medlemstallet fra 9369 til 9855 medlemmer. 76 prosent av medlemmene er kvinner, 24 prosent menn. 51 prosent er under 40 år.
Heller ikke i hovedtariffoppgjøret 2012 var det mulig å komme til enighet gjennom forhandlinger og mekling i flere av tariffområdene. Unio gikk til streik, og mobili- serte til store markeringer i flere byer. Her ser vi Unio-medlemmer fylle Oslos paradegate Karl Johan 30. mai 2012.
Nøkkelfakta 2: politikk og organisasjon
8
Takst i bero
For NFF har det vært spesielt viktig å unngå en videre omlegging av finan- sieringsordningen fra takst til driftstil- skudd. Det ble oppnådd i perioden. Som tidligere nevnt fikk NFF også innført en ny kompetansetakst «A2k» for fysiotera- peuter med NFFs spesialistgodkjenning eller tilsvarende. Som for resultatet i Spekter-området i 2012 innebærer dette ikke bare en verdsetting av spesialisert kompetanse hos fysioterapeuter, men også en anerkjennelse av kvaliteten på NFFs spesialistordning.
NFF avviste i 2011 en rapport som omhandlet endringer i takstsystemet. Det skjedde etter klare meldinger fra både organisasjonsledd og enkeltmedlemmer om at endringene var uakseptable. Det var
for øvrig ubetydelige endringer i takst- strukturen i perioden, den viktigste var at utstyrstakstene ble slått sammen til én takst i 2011.
Forkastet avtale med NFF
I 2013 ble NFF varslet om at Helse- og omsorgsdepartementet ville gå bort fra forhandlingsavtalen som var inngått med NFF for takstoppgjøret i 2013. Denne typen avtale, som gir NFF som den suve- rent største organisasjonen forhandlings- rett på vegne av alle fysioterapeuter med driftsavtale, har vært inngått hvert år i en årrekke. Før forhandlingene i 2013 hevdet departementet at avtalen var lovstridig og dermed kunne settes til side, noe NFF var sterkt uenig i.
Fra Unios stand på Arendalsuka, august 2013. Forbundsleder Eilin Ekeland og leder Bas van del Beld i NFF avd. Aust-Agder kom i kontakt med både politikere og publikum.
Resultatet av uenigheten var at depar- tementet besluttet at det ikke skulle føres drifts- og takstforhandlinger i 2013. Opp- gjøret skulle i stedet gjennomføres som en vanlig forskriftshøring, med høringsmøter for interesserte organisasjoner. NFF, PFF og NMF hadde separate høringsmøter med myndighetene og KS.
Penger og politikk
NFF har i mange ulike sammenhenger understreket behovet for fysioterapeutenes kompetanse i helsesektoren, og
behovet for bedre fysioterapidekning i kommunehelsetjenesten. Det har blant annet skjedd gjennom innspill til statsbudsjett, revidert nasjonalbudsjett og politiske partier, i komitéhøringer i Stortinget og i ulike medieutspill. NFF har vært i dialog med brukerorganisasjoner i forarbeidene til aktuelle høringer, og det har vært lagt vekt på å synliggjøre forsking som viser effekt av fysioterapi.
NFF har særlig lagt vekt på behovet for fysioterapeuters kompetanse for å nå målene i samhandlingsreformen.
Kommunefysioterapi: Årsverksutvik- lingen siden 2002 og resultatene fra NFFs medlemsundersøkelser i juni 2012 er brukt i hele organisasjonen til å skape oppmerksomhet omkring den svake fysioterapidekningen i mange kommuner.
Det ble referert til NFFs undersøkelser i innstillingen til statsbudsjettet for 2013 fra Stortingets helse- og omsorgskomité.
I 2012 fikk vi et oppslag i NRK Møre og Romsdal som var basert på KOSTRA- tall, og Bergens Tidende hadde et oppslag som viste til NFFs undersøkelse blant avtalefysioterapeuter. I 2013 brukte NRK Østlandssendingen KOSTRA-tall til å vise den store forskjellen mellom Akershus-kommunene når det gjaldt fysioterapi for sykehjemsbeboere.
ISF: Arbeidet med å få på plass innsats- styrt finansiering (ISF) for poliklinisk fysioterapi i spesialisthelsetjenesten har pågått gjennom hele perioden. ISF-refu- sjon har vært ett av NFFs tema i dialog med Stortinget, og tema i NFFs innspill til nye lover og Helse- og omsorgsplanen 2011–2015. Det ble avholdt to møter med Helsedirektoratet i 2012. NFF har vært i jevnlig dialog med stortingspolitikere, brukerorganisasjoner, Helse- og omsorgs- departementet og Helsedirektoratet. Myn- dighetene har i perioden vært opptatt med å skaffe seg oversikt over tjenestene. Per august 2013 er det uklart når en eventuell ISF-refusjon for poliklinisk fysioterapi kan bli innført.
9 IA: Gjennom perioden har NFF deltatt
aktivt i Unios arbeid for et inkluderende arbeidsliv (IA). Dette arbeidet har blant annet vært knyttet til utarbeidelse av Unios håndbok i IA-arbeid for tillitsvalgte, og utviklingen av konferanseprogram for Unios IA-konferanser. NFFs faggruppe for manuellterapi har deltatt i Helsedirek- toratets arbeid med utarbeidelsen av en faglig veileder for sykemelder, og bidratt på andre måter. NFF har arrangert flere kurs om fysioterapeutenes rolle i sykefra- værsarbeidet, og denne rollen var også et hovedtema på Fagdager i 2012.
Samarbeid og nye arenaer I samarbeid med interesseorganisasjoner arrangerte NFF høsten 2011 lokalpolitiske helsedebatter i Oslo og Bergen. Temaet i Oslo var «Kronisk syke – helsetapere i Oslo?», i Bergen «Samhandlingsreformen – hva nå? Konsekvenser for kronisk syke og personer med funksjonsnedsettelse».
I 2012 ønsket NFF sentralt å bidra særskilt til lokale markeringer av Verdens fysioterapidag. Materiale og ideer til markering av Verdens fysioterapidag ble derfor gjort tilgjengelig for medlemmene.
Forbundets bidrag bestod av informasjon om formålet med dagen, produksjon av nedlastbart grafisk materiale, distribusjon av «Min medisin»-t-skjorter, og omtale av arrangementene landet rundt.
aktive skolebarn
Fra 2011 har NFF samarbeidet med Kreftforeningen, Legeforeningen, Idrettsforbundet og Nasjonalforeningen for folkehelsen om «En time fysisk aktivitet i skolen». I 2012 utarbeidet
organisasjonene en felles politisk plattform, som ble sendt til alle de politiske partiene. Et frokostseminar om temaet ble arrangert på Litteraturhuset i Oslo, med sentrale politikere i panelet og ca. 100 deltakere. Initiativet ga mange medieoppslag. Det ble sendt ut invitasjon til flere organisasjoner om å støtte dette arbeidet, og i alt 27 organisasjoner har per august 2013 sluttet seg til den politiske plattformen.
arendalsuka
I 2013 deltok NFF og Unio på den såkalte Arendalsuka. Dette er en årlig politisk møteplass som skal bidra til at organisa- sjoner og enkeltpersoner kommer i direkte kontakt med sentrale nasjonale aktører innenfor politikk og organisasjons- og næringsliv.
NFF disponerte Unios stand i fire timer, og NFFs to avdelinger i Agder fylte dem med innhold. Avdelingslederne, forbundsleder og nestleder og andre fra NFF sentralt og lokalt utnyttet muligheten til å informere om fysioterapi, demonstrere øvelser og dele ut treningsstrikk og frisbee med NFFs logo og mottoet «Bevegelse for bedre helse». NFF var også til stede på flere av debattmøtene, fremførte budskap og tok flere politiske kontakter underveis.
En av målsetningene med NFFs delta- kelse var å utforske mulighetene for synlig- gjøring av fysioterapi og for politisk på- virkning som ligger i et slikt arrangement.
En entydig konklusjon både hos NFF og Unio var at standopplegget og egen deltakelse helhetlig sett var engasjerende og vellykket. Erfaringene vil NFF bruke til å utnytte enda bedre det potensialet for
synliggjøring og politisk påvirkning som finnes i dette ukelange arrangementet.
sosialt og nytt
Flere av NFFs organisasjonsledd har dratt nytte av sosiale medier i perioden.
Forbundet har brukt Twitter aktivt siden etter vinteren 2011, og Facebook siden mai 2012. Det er utarbeidet en strategi for bruken av begge. Forbundet har også opp- rettet en Facebook-side med frisklivssen- traler som tema, og oppfordret medlem- mene til å bidra i den tverrprofesjonelle gruppen «Hverdagsrehabilitering».
NFFs nettsider har fått et utvidet innhold i perioden, med blant annet nye sider om etikk og samhandlingsreformen, og med fysioterapifaglig funderte råd til publikum. I tillegg er spesialistsidene re- vidert, og «Ofte stilte spørsmål» er lagt til både under «FAG» og «KURS». Innholdet i «PRIVAT PRAKSIS» er også utvidet, blant annet med NFFs kommentarutgave til ASA 4313.
Jubileum
NFF ble stiftet 28. august 1936 som Norske Sykegymnasters Landsforbund.
Forbundet markerte sitt 75-årsjubileum i forbindelse med NFFs største arrangement i 2011, NFFs fagdager. På programmet stod festlunsj, taler og underholdning.
Det var ca. 200 deltakere til stede. I tillegg til deltakerne på Fagdagene deltok NFFs æresmedlemmer, representanter fra Sentralstyret, representanter fra avdelinger, fag- og interessegrupper og hele sekretariatet. n
• I 2011 fikk 61 tillitsvalgte grunnopplæring, og 51 deltok på temakurs. I 2012 deltok 41 på grunnopplæring, og 202 på kurs i lokale forhandlinger. Første halvår 2013 deltok 20 på grunnopplæring, og 23 på temakurs.
• I 2011 og 2012 ble det holdt 18 kurs for kontaktpersoner, med totalt ca. 360 deltakere. Første halvår 2013 ble det holdt slike kurs for i alt 47 personer.
• I 2012 ble det holdt 19 kurs/seminar om selvstendig næringsdrift for fysioterapeuter, med ca. 700 deltakere totalt. Første halvår 2013 ble det holdt sju slike kurs, med 202 deltakere totalt.
• NFF har deltatt med et bredt program på alle seminar for turnuskandidater i perioden.
• To milepæler ble nådd i arbeidet for uttelling for kompetanse: I takstforhandlingene i 2011 forhandlet NFF frem en kompetansetakst for spesialister (A2k), og i Spekter-oppgjøret i 2012 fikk spesialistene større lønnsøkning enn andre fysioterapeuter.
• Fysioterapeutene oppnådde reallønnsvekst i alle tariffoppgjørene i perioden. Totalrammen for oppgjørene varierte mellom 4 og 4,3 % i 2011, havnet på rundt 4,1 % i 2012, og rundt 3,5 % i mellomoppgjøret i 2013.
• NFFs undersøkelser i 2011 og 2012 viste at ni av ti ferske fysioterapeuter hadde fysioterapirelevant arbeid det første året etter avsluttet turnus. En stor andel var imidlertid undersysselsatte, og de færreste hadde fast stilling. Andelen helt ledige blant ferske fysioterapeuter var 5,2 prosent i 2012.
• Det skjedde ingen videre omlegging fra takster til driftstilskudd i perioden.
• 29 søknader om rettshjelp ble behandlet i 2011 og 2012
Nøkkelfakta 3: inntekt og arbeid
10
Da Eilin Ekeland stilte til gjenvalg som forbundsleder på Landsmøtet i 2010, var det i visshet om at mye var ugjort, og at hun fortsatt brant for oppgaven. Noen belastninger og flere gevinster senere kan NFFs avtroppende forbundsleder konstatere at mye er oppnådd i enkelte vanskelige saker for NFF, og at det på andre områder har vært en positiv utvikling.
Likevel gjenstår en del.
Resultatene
teller mest
– Fysioterapidekningen er stadig for dårlig i altfor mange kommuner, og dette under- graver de gode intensjonene i samhand- lingsreformen, sier Ekeland. Hun legger til at det mest frustrerende også for henne har vært den politiske labyrinten som en of- fentlig spesialistordning for fysioterapeuter havnet i. Andre påkjenninger i vervet har NFFs forbundsleder også fått erfare.
Likevel mener hun at målrettet innsats har gitt fremgang på viktige områder for store medlemsgrupper, og i enkeltsaker som betyr mye for de medlemmene det gjelder.
Finne løsninger
– Resultatene teller mest, ikke minst for en forbundsleder. Noen ganger er resulta- ter å unngå en negativ utvikling, andre ganger er resultater å få til forbedringer.
Det handler om å finne løsninger, og det handler om å ha gjennomslagskraft for å nå prioriterte mål. Derfor er det så viktig at forbundet har vokst med flere hundre medlemmer i den siste landsmøteperio- den, at vi har godt skolerte tillitsvalgte i virksomhetene og kontaktpersoner blant selvstendig næringsdrivende, og at vi har kompetente tillitsvalgte og ansatte i forbundet.
– Resultater kommer sjelden av seg selv. NFF er ikke større enn at vi må jobbe hardt for å synes og få gjennomslag. Vi
kan ikke bruke den såkalte kjøttvekta, men faglige argumenter, samfunnsøkonomisk fornuft og forhandlingsstyrke for å oppnå resultater,sier Eilin Ekeland. I tillegg har vi Norges nest største arbeidstakerorgani- sasjon i ryggen.
Mye er oppnådd
Vi ba NFFs forbundsleder kommentere noe av det NFF har oppnådd i perioden.
Stans i flyttingen av penger fra takster til driftstilskudd dukker raskt opp.
– Dette var noe av det viktigste vi opp- nådde, spesielt i lys av at omleggingen var politisk bestemt. Her hadde vi en grundig og systematisk argumentasjon som frem- hevet de negative konsekvensene. Vi fikk gehør for at en omlegging fra takster til driftstilskudd var feil medisin for å oppnå det vi var enige med staten om: at kom- munene må betale for den tjenesten de får.
Dette var en viktig defensiv sak for oss, der poenget var å unngå en negativ utvikling. I tillegg oppnådde vi en viktig offensiv seier for våre avtalefysioterapeuter da vi fikk innført en forskrift som gjør det enklere for kommunene å redusere omfanget av deltidshjemler.
– Et resultat jeg vil fremheve som et stort steg i riktig retning, er at alle våre spesialister med driftsavtale får uttelling for sin spesialistkompetanse. Beløpene er
ikke store, men prinsippet om at kompe- tanse skal lønne seg også i avtalefysiote- rapi, er innført. Det teller mye. Vi ser også at det er stadig flere arbeidsgivere, både kommuner, sykehus og private arbeids- givere, som belønner kompetanse. Vi er på vei, men på ingen måte i mål på dette området!
Udekte behov
Det står mer på Ekelands liste over om- råder der noe er oppnådd. Likevel vil hun helst fokusere på noen av utfordringene som gjenstår.
– Jeg ikke fornøyd med utviklingen av arbeidsmarkedet for fysioterapeuter, og befolkningens tilgang til fysioterapi. Vi har fått mer oppmerksomhet om manglende fysioterapidekning, både i media og ikke minst på Stortinget. «Alle» snakker nå om at fysioterapikapasiteten må opp. Så vi har definitivt oppnådd noe. Problemet er at det fortsatt er altfor mange kommuner som ikke følger opp. Her ligger det en stor utfordring til NFF i neste landsmøtepe- riode, og jeg har tro på at en regionmodell vil gjøre oppgaven noe enklere.
– Den manglende oppbyggingen av fysioterapitjenesten gjør det også vanskeli- gere for våre nyutdannede å få jobb, og nå siste år også å få turnusplass. Det er få ting som har opprørt meg mer enn kampen
11 for turnusplasser. Samarbeidet med
studentene i denne saken gjør meg likevel optimistisk med tanke på fremtiden: De unge fysioterapeutene ER virkelig kremen av norsk ungdom. Engasjerte, strukturerte, grundige, reflekterte og kritisk tenkende!
– Når det gjelder offentlig spesialist- ordning, er jeg på ingen måte fornøyd med resultatene. Vi har lagt ned en betydelig innsats, både saksforberedende arbeid, møter og politisk påtrykk, uten at det er kommet til noen avklaring. Jeg vil hevde at NFF ikke kan lastes for dette. Denne saken har havnet i en politisk labyrint, og behandlingen av den er simpelthen ikke det norske demokratiet verdig!
Jobb nr. 1
Vi forstår at det er litt av hvert å ta fatt i for NFFs nye ledelse, når ansvaret faller på deres skuldre etter Landsmøtet.
– Jeg har mange ganger brukt Arbei- derpartiets slagord for mange år tilbake når jeg har snakket om hva som har vært viktigst: Jobb til alle er jobb nr. 1. Begrun- nelsen er ikke at det skal være en mennes- kerett for alle som vil bli fysioterapeut, å få jobb der man ønsker seg. Begrunnelsen er enda viktigere: Vi har en rett til nødvendig helsehjelp i Norge, og retten til fysioterapi fungerer for dårlig for mange pasienter.
Dessuten er kommuner og arbeidsplas-
ser pålagt å jobbe for å fremme helse og redusere risikoer. Det gjøres også for dårlig mange steder, og fysioterapeutkompetanse blir ikke brukt. Når vi nå fikk samhand- lingsreformen, har det vært svært viktig å påvirke innholdet i den slik at det faktisk blir en bedre helsetjeneste i fremtiden. Da er fysioterapeutenes rolle vesentlig.
Ekeland vil også fremheve spesialist- saken, fordi den betyr svært mye for NFFs spesialister, kanskje særlig for manuelltera- peutene og psykomotorikerne.
Utgjøre en forskjell
Vi drister oss til å stille det vanskelige spørsmålet: Hva mener Eilin Ekeland har vært hennes egne bidrag til positive resultater i landsmøteperioden?
– Ingen av resultatene er oppnådd på grunn av én persons bidrag. Vi har et sekretariat med svært dyktige medarbei- dere, et Sentralstyre som vil noe, og mange dyktige tillitsvalgte i organisasjonen. Mitt personlige bidrag handler kanskje om det nettverket jeg etter hvert har opparbeidet, og mitt oppriktige engasjement. Så forsø- ker jeg å ha en form som gjør det vanskelig å ikke høre på oss: tydelig, saklig og løsningsorientert. Med en argumentasjon som har en liknende karakter. Så får andre vurdere om denne analysen stemmer.
Fysioterapi for samfunnet Ekelands interesse for kvalitet i utdanning, forskning og fagutøvelse synes å være like sterk etter alle årene på forbundslederkon- toret. Vi er nysgjerrige på drivkraften.
– Jeg er overbevist om at vi har en viktig oppgave i samfunnet, og jeg er stolt av faget. Da vil jeg så fryktelig gjerne bidra til at vi får den plassen fysioterapi fortjener. Skal vi greie det, må fysioterapi bygge på forskning og annen kunnskap, og kvaliteten i tjenesten må være høy.
Fondet har gjort det enklere å finansi- ere etter- og videreutdanninger, opprette mastere og finansiere forskning. De som velger fysioterapiutdanning, har dessuten måttet ha gode skoleresultater. Alt dette har bidratt til en kultur i fysioterapimil- jøet der kunnskap, grundighet og vilje til å utvikle seg er viktig. Når jeg er ute og møter medlemmer, opplever jeg at denne kulturen lever på mange arbeidsplasser.
Dette er grunnlaget for at vi kan hevde at det er samfunnsøkonomisk lurt å satse på fysioterapi.
Ansvar og læring
Vi spør hvordan Ekeland har opplevd å utøve vervet sitt i denne landsmøteperio- den sammenliknet med den foregående.
Større erfaring og sakskunnskap har vel betydd en del?
Hverdagen til forbundsleder Eilin Ekeland har de siste ni årene i stor grad dreid seg om helsepolitikk, påvirkning av beslutningstakere, og fysioterapeuters arbeids- og inntektsforhold. Hennes in- teresse for kvalitet i utdanning, forskning og fagutøvelse er likevel stadig like sterk, ikke minst takket være inspirerende kon- takt med NFFs medlemmer og fagmiljøer.
Foto: Håvard Sæbø.
››
Spesialtilbud på strøm til medlemmer av NFF - Norsk Fysioterapeutforbund Les mer om avtalen Topp 5 Garanti
på fjordkraft.no/nff eller ring oss på 06100.
Strøm med prisgaranti
Over 800.000 har oss i stikkontakten 12
– Denne perioden har vært preget av arbeidet med ny organisasjonstruktur i NFF.
Det har tatt tid og ressurser, og var et bevisst valg på for- rige Landsmøte. Og et helt riktig valg, mener jeg. Men en konsekvens av det har vært noe mindre ressurser til utadrettet virksomhet. På den annen side har to perioder gitt et kontaktnett på Stortinget, i departement og direktorat, hos brukerorganisasjoner og arbeidstaker- og arbeidsgi- verorganisasjoner. Dette har gjort det enklere å vite når og hvordan vi skulle nå frem med våre budskap. Jeg opplever jo også at mer erfaring gir større trygghet og dermed også mer gjennomslagskraft.
– Internt i organisasjonen har nok denne perioden hatt noe høyere temperatur enn forrige. Representantskaps- møtet i 2011 viste det. Enkelte saker til behandling i råd og Sentralstyret har også vært vanskelige. Men det er kanskje slik det blir når man har frontet en organisasjon såpass lenge?
Noe du ville ha gjort an- nerledes?
– Ja, å sitte i en slik posi- sjon fører nok til at man ikke
bare gjør kloke vurderinger og reflekterte handlinger. Jeg har forsøkt å lære underveis, særlig av de tingene jeg ikke helt fikk til. Om det har vært sentralstyremøter som kunne vært ledet bedre, møter med eksterne beslutningstakere som ikke ble gode og tydelige nok, etc. Noen ganger ser jeg hva jeg skulle gjort annerledes, andre ganger er det vanske- ligere. Men jeg er nå slik laget, at jeg sjelden ser meg så mye bakover. Gjort er gjort, så får man forsøke å gjøre det bedre neste gang.
Nytenkning – Landsmøtet skal nå ta stilling til hva som nå skal prioriteres i neste periode, og jeg har ikke stemmerett der.
Jeg vil likevel si at vi til nå har brukt litt for lite energi på nytenkning, på videreutvikling av faget. Eksempelvis å få flere grupper med henvisnings- og sykmeldingsrett, og utvidede oppgaver og roller for fysio- terapeuter. Mange ønsker at vi greier å prioritere dette. Derfor har Sentralstyret lagt det inn i sitt forslag til Visjon og hoved- mål for 2014–2016. n
NFFs avtroppende forbundsleder har mye å skilte med som er knyttet til NFF: forbundsleder i tre perioder fra 1. januar 2005, medlem av Unios styre i samme tidsrom, styremedlem i Rehabilitation International Norge 2009–2013, Vice President i WCPTs faggruppe for barnefysioterapi 2008–2012, leder av NFF avd. Buskerud i fire år, og leder og medlem i Faglig utvalg i fire år. Annet organisasjonsarbeid omfatter ansvar for barne- idrett i svømmeklubb i ti år, og ti år som leder av menighetsråd.
Ekeland har tatt videreutdanning som spesialist i barnefysio- terapi og master i folkehelsevitenskap, og har dessuten idrett og pedagogikk grunnfag. Hun har 13 års erfaring som kom- munefysioterapeut, og har dessuten vært avdelingsleder ved Hjelpemiddelssentralen i Buskerud og konstituert sjeffysiote- rapeut i Drammen kommune. Hun var rådgiver ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i de siste fire årene før forbundsledervervet i NFF.
Ekeland har vært hoved- eller medforfatter for flere faglige arbeider, blant annet systematiske oversikter i Cochrane Library.
Eilin Ekeland bakgrunn
13
Tariffaktør og politisk medspelar
10. september, Stortingsgata 2.
Landet får ny regjering og mange nye ansikt på Stortinget. Det er ein realitet Unio er godt budd på å møte. Foto: Vidar Rekve.
Vi opna med å be Folkestad om ein kom- mentar til NFFs vektlegging av ekstra utteljing for spesialistar. For dersom kom- petanse skal lønne seg, er det vel rimeleg at ekstra kompetanse skal lønne seg ekstra?
– Ei utfordring for Unio-forbunda er den samanpressa lønnsstrukturen i det norske arbeidslivet. Den gjer det vanske- legare å få gjennomslag for at utdanning, kompetanse og ansvar skal få så stor vekt i lønnsdanninga som Unio meiner, poengte- rer Folkestad.
Unio-leiaren synest at alle typar særskild kompetanse kan bringast inn som argument i ein tariffsamanheng. Ei formalisering av den typen NFFs spesia- listordning inneber, er likevel det beste fundamentet.
– Får vi utteljing i tariffoppgjera for spesialistane, blir vegen kortare til også å få løfta dei som har særskild kompe- tanse utan å ha spesialiststatus. Det som er viktig for Unio, er at ein kan møte til forhandlingsbordet med klare kriterium for og krav til spesialkompetanse.
Sjølvstendig næringsdrivande Unio arbeider på mange frontar, men tarifforganisasjonen er mest synleg for medlemmene. Dermed vil nok sjølvstendig næringsdrivande medlemmer ikkje føle den same tilknytinga til
hovudorganisasjonen som tilsette medlemmer gjer. Vi spurde difor Anders Folkestad om kva tankar han har om samspelet mellom Unio og NFF når det gjeld inntekts- og arbeidsvilkåra til dei sjølvstendig næringsdrivande fysioterapeutane, og rolla dei har i helsevesenet.
– Eg forstår posisjonen til dei sjølvsten- dig næringsdrivande medlemmene. Vi må bli meir offensive i samarbeidet om denne medlemsgruppa. Det dreiar seg både om helsepolitikk, velferdspolitikk og nærings- politikk. NFF må bringe det spesifikke ved denne gruppa inn i Unio, og Unio må setje dette inn i dei politiske samanhengane, og gjere sitt for å påverke rammevilkåra for denne gruppa generelt.
– Når det gjeld inntekts- og arbeidsvil- kåra: Det er strekt nokre hovudlinjer i den norske inntektspolitikken. Inntektene til dei sjølvstendig næringsdrivande fysio- terapeutane kan ikkje lausrivast frå den generelle lønnsdanninga. Politikken vår på dette området må likevel få sin eigen karakter, sin eigen dynamikk, understrekar Unio-leiaren.
Folkestad legg til at utsiktene til at ei ny regjering kanskje endrar finansie- ringsmodellen, gjer det ekstra viktig med eit samspel mellom NFF og Unio for å påverke utviklinga.
Inkluderande arbeidsliv
Anders Folkestad har klare oppfatningar om kva betydning NFFs bidrag har hatt for Unios IA- og sjukefråværsarbeid dei siste tre åra.
– Forbundet har vore ein viktig leve- randør og samarbeidspartnar, spesielt når det gjeld arbeidet knytt til IA-avtalen. Eg meiner at NFF på dette området har tilført Unio energi og kreativitet i partssamar- beidet, og større påverknad.
– Faggruppa for manuellterapi har spela ei spesielt viktig rolle når det gjeld sjukefråværsarbeidet, og Unio har lagt vekt på den kompetansen manuellterapeutane har. Faggruppa har vore aktive, pågåande og kreative, og har ein stor del av æra for at «sjukmeldar» no også blir assosiert med andre behandlarar enn legar.
Ny felles arena
Arendalsveka er ein ny arena der Unio og NFF kan vere synlege saman. Vi spurde Unio-leiaren om kva potensial han såg for synleggjering og politisk påverknad i dette arrangementet.
– Både NFF og dei andre forbunda tok viktige kontaktar og gav gode innspel til politikarane. Vi blei synlege i ein større samanheng. I Unio er vi fornøgde med det vi oppnådde dette første året vi deltok.
Likevel ser vi at det er meir å hente på å kartleggje organisasjonslandskapet betre, både når det gjeld standaktivitetar og del- takarar, og vere meir offensive i å ta poli- tiske kontaktar og vere synlege i debattane, avsluttar Unio-leiar Anders Folkestad. n
Dagen etter stortingsvalet møtte vi Unio-leiar Anders Folkestad til ein
samtale. Om temaet på ein slik dag verken var partipolitikk eller storpoli-
tikk, var vi likevel innom saker som er viktige både for NFF og Unio.
14
Ny visjon, tydeligere målsetninger, fagets plass og fysioterapeutenes muligheter i fremtidens helsetjeneste, perspektiver på samfunnsutvikling og helsepolitikk. Dette er stikkord som gir et riss av NFFs visjon og hovedmål for neste landsmøteperiode: en plattform for analyse, strategiske valg og praktiske tiltak.
Landsmøtet i 2013 skal holdes i konferansesalen (innfelt) på Scandic Hotel Hamar i dagene 27. til 29. november. Foto: Rogier van ’t Kruijs
Landsmøtet i 2013 skal behandle et forslag til nytt «Visjon og hovedmål»- dokument som er mangfoldig, spennende og omfangsrikt. Sentralstyret har ønsket å se NFFs mål og rolle i et langsiktig per- spektiv, og å fremlegge et gjennomarbeidet og helhetlig styringsdokument.
Nytt konsept
Både i innhold og form er det tale om langt mer enn en videreføring av «Visjon og hovedmål 2011–2013» og «NFFs politiske standpunkter», som ble vedtatt på Landsmøtet i 2010. Rett nok rokker forslaget ikke ved bærebjelkene i NFFs arbeid for å fremme fysioterapi og fysioterapeuters interesser. Landsmøtet og medlemmene vil gjenkjenne NFFs politikk. Konseptet er likevel nytt, særlig fordi et betydelig innslag av fakta og analyse gir helt nye perspektiver. I hvert kapittel er det gitt rikelig plass til grundige
resonnement, slik at bakgrunnen for NFFs innsatsområder og andre konkrete, strategiske valg trer tydelig frem. Det er altså ikke bare konklusjonene som skal gjøre dette til et godt styringsdokument.
Også klargjøringen av premissene for dem skal bidra.
Ny visjon – skjerpet formål Sentralstyret foreslår en ny visjon for neste landsmøteperiode: «NFF – sterk, stolt og synlig». NFFs målsetninger blir skjerpet i en revidert, fempunkts formålsparagraf.
Den slår fast at Norsk Fysioterapeutfor- bund er et partipolitisk uavhengig forbund som skal:
- styrke fysioterapeuters posisjon og betydning i helsetjenesten nasjonalt og internasjonalt.
- utvikle fysioterapifaget og profesjonsutø- velsen basert på samfunnsutviklingen og befolkningens behov.
- fremme kvalitet og høy etisk standard i utdanning og utøvelse av fysioterapi, samt i fysioterapirelatert forskning.
- ivareta og styrke inntekts- og ramme- vilkår for selvstendig næringsdrivende medlemmer.
- ivareta og styrke lønns- og arbeidsfor- hold for ansatte medlemmer.
Oppbygningen av «Visjon og hovedmål 2014–2016» har forbindelseslinjer til punktene i formålsparagrafen. Dokumen- tet er inndelt i fem kapitler, de tre siste med en rekke underkapitler: «1. NFF – en organisasjon for fremtiden», «2. Helsetje- nesten og fysioterapeuters samfunnsman- dat», «3. Satsingsområder for styrking av fysioterapitjenestene», «4. Selvstendig næ- ringsdrivende» og «5. Lønns- og arbeids- forhold for ansatte fysioterapeuter». n
LM-sak 3.1: Visjon og hovedmål 2014–2016
Fysioterapi for samfunnet
15
LM-sak 4.1:
Ny organisasjonsmodell
Å samle hovedtrådene i styringsgruppens forslag er en god leseguide til dokumentet.
Vi spør derfor Engeseth hva hun mener er de viktigste kjennetegnene ved forslaget til ny organisasjonsmodell.
– Hovedgrepet i forslaget er å samle NFFs lokalpolitiske krefter i fem regi- oner. Regionleddet er innrettet for å drive lokalpolitisk påvirkning. Med fem valgte, fullt frikjøpte regionledere møter vi mål- setningen om økt politisk handlekraft og profesjonalisering. I forslaget er dessuten de samme demokratiske prinsipper lagt til grunn i alle ledd. Statistisk representasjon – der antall medlemmer er lagt til grunn – og representasjon fra arbeidstilhørighet er gjennomgående, understreker Engeseth,
og nevner NFFs selvstendig næringsdri- vende medlemmer spesielt.
– Selvstendig næringsdrivende har fått en spesiell posisjon ved at representantene til dette organet velges av og blant egne medlemmer, og at organet har innstillings- rett til Forbundsstyret i egne saker.
Slik du ser det, hvordan bidrar modellen til å realisere NFFs nye visjon – «sterk, stolt og synlig»?
– Den nye beslutningsstrukturen innebærer årlige landsmøter og et styre som består av både lokalpolitiske og sen- tralpolitiske tillitsvalgte. Styret har ansvar for å utforme NFFs politikk på bakgrunn av landsmøtevedtakene. Dette innebærer
samling av krefter og tydeliggjøring av NFFs politiske standpunkter. Det skal løfte NFF, og vi strekker oss etter visjonen!
I mange organisasjonsprosjekter endrer forutsetninger seg underveis. Vi er derfor nysgjerrige på om forslaget også inne- holder svar på utfordringer som først ble tydelige underveis i prosjektet.
– I arbeidet har vi sett mange utfor- dringer som ikke kan sies å ha en struk- turell årsak. Noen ganger har vi påpekt slike, men ikke tatt dem med i forslaget til ny modell. Et eksempel er at vi har sett at NFFs sekretariat må tilpasses nye behov og en endret politisk struktur.
– En annen sak er at en endret beslut- ningsstruktur har fått mange til å peke på Det har gått med noen tusjer, blanke ark og
klistrelapper i prosessen, og selv om målsetnin- gene tidlig pekte ut en hovedretning, er langtfra alt blitt servert på et sølvfat. Å balansere ulike hensyn – representasjon, handlekraft, kompetanse, profesjonalitet, service, økonomi m.m. – har vært en hovedutfordring for Elin Engeseth som leder av styringsgruppen for NFFs organisasjonsprosjekt.
Foto: Vidar Rekve.
Forslaget til ny organisasjonsmodell for NFF er et omfattende dokument, med mange detaljer som er
finpusset etter runder i organisasjonen. Det er derfor viktig å ikke tape av syne helheten når forslaget vurderes i lys av formålet med å gjennomgå og endre NFFs organisering, sier NFFs nestleder Elin Engeseth. Hun har ledet styringsgruppen for organisasjonsprosjektet siden den ble oppnevnt av Representantskapsmøtet i 2011.
Sterk, stolt og synlig
bakgrunn Elin Engeseth
16
behovet for å vurdere faggruppenes rolle og plassering i NFF. Styringsgruppen har besluttet å foreslå at det blir satt i gang et arbeid om faggruppenes rolle og funksjon etter at organisasjonssaken er behandlet av Landsmøtet. Vi mener det er en egen oppgave å vurdere hvordan faggruppene kan komme i godt samspill med regionene, og hvilke endringer faggruppene selv ser behov for innenfor en mulig ny organisa- sjonsmodell, poengterer Engeseth.
Dette er et gjennomarbeidet, helhetlig forslag som er grundig forankret i organisasjonen.
Tror du likevel Landsmøtet kan finne noen løse tråder?
– Skillet mellom oppgavene i regi- onene og i sekretariatet er overordnet, og vil gi klarere linjer i organisasjonen. Det har knyttet mange løse tråder, etter min oppfatning. I andre tilfeller tror jeg nok Landsmøtet vil være med på å diskutere hva som er viktigst av prinsipielle eller mer pragmatiske grunner for representasjon eller beslutningsmyndighet. Et eksempel er forslaget om å videreføre et Næringspo- litisk råd med innstillingsrett overfor For- bundsstyret. Andre utvalg er foreslått som rådgivende organer, uten innstillingsrett.
Vi regner med at dette og lignende forhold blir gjenstand for debatt og tilpasninger på Landsmøtet.
Du har gitt uttrykk for at selve prosessen i organisasjonsgjennomgangen har vært meget viktig. Kan du utdype det?
– Dette har vært organisert som et reelt prosjekt, med tydelige faser, årlig rapportering til Representantskapsmøtet og involvering av både medlemmene og organisasjonsleddene. Steg for steg har disse resultatmålene gitt oss grunnlag for å gå videre. Selve prosessen er et tiltak for å fremme medlemsengasjement, ett av effektmålene i prosjektet. Både for prosjektet og for NFF som organisasjon har det dessuten vært en styrke at vi i mer enn to år har hatt gode debatter om viktige veivalg.
Å balansere ulike hensyn – representasjon, handlekraft, kompetanse, profesjonalitet, service, økonomi m.m. – må ha vært en hovedutfordring i prosjektet. Hvordan bidro prosessen til å holde denne balansen, slik du ser det?
– Vi måtte skille forhold som kan påvirkes av strukturelle endringer, fra ad- ministrative og ressursmessige forhold. For det første var den økonomiske rammen gitt. For det andre krever økt handlekraft og profesjonalitet en slankere organisa- sjon. Derfor var det viktig å få på plass prinsipper for en ny modell, og avklare krav til demokrati og representasjon ut fra medlemmenes identitet og arbeidstilknyt- ning. Vi mener at dette har vært styrende for avveiningene gjennom hele perioden.
Bredden i innspill og involvering fra orga- nisasjonen gjorde bildet stadig mer kom- plett for oss. Dermed ble vi tryggere på de avveiningene vi måtte ta, sier Engeseth.
Styringsgruppens leder ser noen sider ved prosessen som kunne ha vært for- bedret.
– Det var vanskelig å dra i gang dialogen med medlemmene og organisa- sjonsleddene om en analyse av situasjonen før den reelle modellbyggingen kunne begynne. Mange ville ha mulighet til å fremme løsningsforslag raskt. Så ble analysedelen kanskje noe fjern når mo- dellbyggingen kom godt i gang. Skulle vi ha åpnet for endringsforslagene fra starten av? Et annet aspekt er tidsbruken. På den ene siden har det vært nødvendig å ta seg god tid for å skape et godt grunnlag for endring. På den andre siden blir det lett å glemme utgangspunktet, hva medlemmer og organisasjonsledd faktisk sa om nåtid og ønsket fremtid da de svarte for to år siden. Kanskje kunne vi ha funnet bedre arbeidsmåter her?
Ved siden av den formelt uttrykte målsetnin- gen med organisasjonsgjennomgangen, har du hatt en personlig visjon for arbeidet?
– Ja, fremfor alt at organisasjonen skal kjennetegnes av en samlende kultur, som
et uttrykk for styrken i mangfoldet av fag- lige retninger og ulike arbeidsforhold.
Hva mener du har vært dine viktigste kvalifikasjoner i ledelsen av organisasjons- prosjektet?
– Jeg er så heldig at jeg har fått være med som sentral tillitsvalgt i NFF i flere roller gjennom nesten 20 år, og kjenner derfor organisasjonens ulike grupper og kulturer rimelig godt. Jeg var også med i debattene og beslutningene om den store organisasjonsendringen i 1995, da råds- strukturen ble etablert, og kjenner godt bakgrunnen for nåværende struktur. Som sentral tillitsvalgt har jeg også representert NFF mot samarbeidende organisasjoner og myndighetene.
Prosjektet går mot slutten, og du er avtrop- pende nestleder i NFF. Ser du likevel for deg at du kan ha en rolle i gjennomføringen av den nye organisasjonsmodellen?
– Nye tillitsvalgte jobber i nye former, og nye ansvarslinjer blir opprettet. Slik skal det være. Likevel kan jeg bidra i organisa- sjonen med nettverk og kunnskap om hva de enkelte oppgavene krever av kompe- tanse. Den bakgrunnen kan komme til nytte også utenfor Valgkomiteen, som jeg har takket ja til å stille som kandidat til, avslutter Elin Engeseth. n
NFFs avtroppende nestleder har solid erfaring fra ulike verv i forbundet. Hun har vært nestleder gjennom fem perioder, og medlem av Sentralstyret og leder av Privat råd i to perioder. Hun har også vært styremedlem i NFFs faggruppe for psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi.
Engeseth ble spesialist i psykiatrisk/psykosomatisk fysioterapi i 1995, og har blant annet også videreutdanning i arbeidsliv, organisasjon og ledelse. Hun har flere tiårs erfaring som selvstendig næringsdrivende fysioterapeut, og har også vært ansatt og leder på sykehus.
17
VALG 2013:KANDIDATER
17 Valgkomiteens helhetsvurdering:
Sentralstyret (nåværende organisasjonsmodell): 9 medlemmer:
- forbundsleder, nestleder, 3 rådsledere, 4 styremedlemmer
Forbundsstyret (ny organisasjonsmodell): 11 medlemmer - forbundsleder, 5 regionledere, 1 rådsleder, 2 utvalgsledere, 2 styremedlemmer
Valgkomiteen har i år hatt en spesielt krevende oppgave i å skulle finne kandidater til to forskjellige organisasjonsstrukturer.
Arbeidet ble omfattende og krevende, men også svært oppløftende, fordi vi denne gangen hadde flere foreslåtte, gode kandidater til mange av ledervervene.
Med forestående total utskiftning i den politiske ledelsen ble det spesielt viktig for komiteen å finne en lederkandidat med god kunnskap om for- bundet, en som med uttalte lederegenskaper kan være en samlende leder innad. Samtidig ønsket vi en kandidat som kjenner de politiske prosessene, og som kan være en tydelig frontfigur utad. Når valgkomiteen har gjort sin innstilling, er det i trygg forvissning om at dette er den rette personen til å lede forbundet i den kommende, svært viktige perioden.
Mange av styrekandidatene er felles i de to organisasjonsmodellene, og dette er ingen tilfeldighet. Valgkomiteen har i begge modeller vektlagt å finne kandidater som har utmerket seg på forskjellige områder innen orga- nisasjonsarbeid, internt eller eksternt, og som samtidig har erfaring fra sine ansvarsområder. Når vi også har funnet kandidater med en ganske god fordeling ut fra geografisk tilhørighet, alder og arbeidstilhørighet, føler vi oss sikre på at styrearbeidet i begge modeller vil bli preget av høyt engasje- ment og spennende prosesser.
FRED HATLEbREKKE
Innstilt som forbundsleder i NFF (ny) – ny og nåværende organisasjonsmodell Alder: 53 år
bosted: 1185 Oslo
Stilling: privatpraksis, manuellterapeut Tlf. privat: 934 04 037
Tlf. arbeid: 22 99 31 40 E-post: [email protected] Utdanning:
1980 examen philosophicum, Universitetet i Bergen 1982 psykologi grunnfag, Universitetet i Bergen 1985 Statens Fysioterapihøgskole i Oslo 1993 Spesialist i manuellterapi MNFF
1994 Autorisert idrettsfysioterapeut, faggruppen for idrettsfysioterapi 2000 Veiledningspedagogikk, Høgskolen i Oslo
2000 cand. mag.
Yrkeserfaring:
1986 Turnustjeneste
1987 Holtet fysikalske institutt, Oslo 1987–1989 Strømmen Trim og Fysioterapi 1989–1991 Stovner Fysioterapi, Oslo
1986–1990 Fysioterapeut, Norges Svømmeforbund
1991–1992 Fysioterapeut, slalomlandslaget herrer, Norges Skiforbund 1992–1993 Aarflots fysikalske institutt, Volda
1993–1995 Toppidrettssenteret (deltid)
1993–1995 Sentralstasjonen fysikalske institutt, Oslo 1995–2013 Hans og Olaf Fysioterapi, Oslo
Organisasjonserfaring:
1994–1998 styremedlem i faggruppen for manuellterapi 2003–2005 styremedlem IFOMPT Norge
2006–2013 leder i faggruppen for manuellterapi Kandidatens egen beskrivelse:
Jeg har vært leder i faggruppen for manuellterapi fra 2006 til 2013, og har vært en aktiv deltager innad i NFF. På den måten kjenner jeg organisasjonen svært godt. Som leder er jeg opptatt av å arbeide målrettet for å nå de målene som organisasjonen vedtar. Jeg har stor arbeidskapasitet og engasjement for organisasjonsarbeidet, og mener å ha både evnen og viljen til å ivareta bredden i forbundet.
Gjennom arbeidet som faggruppeleder har jeg fått gode kontakter både på Stortinget, i offentlig forvaltning og ikke minst i Unio. Gjen- nom dette arbeidet har jeg fått god kunnskap om partssammenset- ningen i arbeidslivet, der vi gjennom vårt medlemsskap i Unio er nær beslutningsprosessene for et mer inkluderende arbeidsliv.
Jeg mener at fysioterapeuter har unike kunnskaper som må løftes fram til nytte for befolkningen. Jeg har derfor klare mål for fysiotera- pifaget, og ønsker å utvikle dette i tråd med samfunnets behov for helsetjenester. Med en sterk organisasjonsstruktur skal vi greie dette i et fellesskap preget av entusiasme og kunnskap.
Forbundsledelsen
Forbundsleder
