STYRESAK
GÅR TIL: Styremedlemmer FORETAK: Helse Stavanger HF
DATO: 11.06.2018
SAKSBEHANDLER: Hilde Norvik, Monica Nordhus, m.fl.
SAKEN GJELDER: Virksomhetsrapportering per mai 2018
ARKIVSAK: 2018/2
STYRESAK: 47/18
STYREMØTE: 19.06.2018
FORSLAG TIL VEDTAK
Styret i Helse Stavanger HF tar rapportering fra virksomheten per mai 2018 til orientering.
1 Oppsummering
Ventetid for ventende har vist en fin utvikling de siste måneder og er nå rett på måltallet. Andel fristbrudd viser også en fin fallende kurve. Antall fristbrudd er fremdeles størst på barne- og ungdomsklinikken, men nå med en klar fallende tendens over måneder.
Andelen epikriser sendt innen 7 dager for somatikk og psykiatri samlet sett viser et stabilt nivå rundt 80%, men med store variasjoner mellom avdelinger.
Antall korridorpasienter har de siste måneder ligget stabilt høyt og på høyeste nivå målt siden september 2015. Andel korridorpasienter har vært direkte korrelert til andel utskrivningsklare pasienter til kommunehelsetjenesten.
Mai 2018 viser et negativt resultat på ca. 1,6 mill kr og et negativt budsjettavvik på ca. 8,3 mill kr.
Akkumulert viser regnskapet et positivt resultat på ca. 4,4 mill kr ved utgangen av mai, noe som gir et negativt budsjettavvik på ca. 29 mill kr hittil i 2018.
2 Medarbeider
2.1 HMS/ansattskader
Ansattskader med fravær og skader med medisinsk behandling (H1/H2)
Fraværsskadefrekvens/H1og Personskadefrekvens/ H2 verdi er basert på brutto timeverk basert på 37,5 t uke.
Fraværsskadefrekvens/H1 verdi: Antall fraværsskader per million arbeidstimer.
Personskadefrekvens/H2 verdi: Antall fraværsskader, antall skader med behov for tilrettelagt arbeid og antall tilfeller av skader med medisinsk behandling, eksklusiv førstehjelpsskader per million arbeidstimer.
Beskrivelse av fraværsskader og medisinske behandlingsskader 2018
2018/Mnd. Enhet Beskrivelse
Januar Prehospital klinikk Skulderskade i forbindelse med forflytning Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for alvorlig vold fra pasient Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for alvorlig vold fra pasient Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Fall på glatt/vått underlag ute
Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for vold og alvorlige trusler fra pasient Februar Klinikk psykisk helsevern voksne Utsatt for vold fra pasient
J17 F17 M17 A17 M17 J17 J17 A17 S 17 O 17 N 17 D 17 J18 F18 M18 A18 M18 Ant fraværsskader 1,0 0,0 2,0 0,0 2,0 2,0 2,0 1,0 1,0 1,0 2,0 1,0 1,0 3,0 2,0 1,0 1,0 Tot.ant personskader 1,0 0,0 2,0 0,0 2,0 3,0 2,0 1,0 2,0 1,0 2,0 1,0 1,0 6,0 2,0 1,0 2,0 H1 hittil per år 2017/2018 1,1 0,5 1,1 0,8 1,1 1,3 1,4 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,1 2,1 2,1 1,9 1,7 H2 hittil per år 2017/2018 1,1 0,5 1,1 0,8 1,1 1,4 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,5 1,1 3,7 3,2 2,7 2,6
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0
0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 14,0 16,0
Frekvens
Antall
Helse Stavanger 2017 og 2018 Frekvens H1 og H2 hittil per år
Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i somatiske enheter, Driftsservice og stab- støttefunksjoner
Antall skader og månedlig H1/H2 verdi siste 12 mnd. i psykiatriske enheter
J17 J17 A17 S17 O17 N17 D17 J18 F18 M18 A18 M18
Ant. fraværskader 0 0 1 1 0 0 1 1 0 1 1 0
Tot. ant. personskader 1 0 1 2 0 0 1 1 0 1 1 0
H1 0 0 1,37 1,4 0 0 1,41 1,42 0 1,4 1,4 0
H2 1,43 0 1,37 2,8 0 0 1,41 1,42 0 1,4 1,4 0
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Antall skader
Somatiske enheter, Drifts service og stab/støtte Månedlig oversikt siste 12 mnd
Frekvens
J17 J17 A17 S17 O17 N17 D17 J18 F18 M18 A18 M18
Ant. fraværskader 2 2 0 0 1 1 0 0 3 1 0 1
Tot. ant. personskader 2 2 0 0 1 1 0 0 6 1 0 2
H1 8,49 7,8 0 0 4,22 4,16 0 0 12,8 4,33 0 4,33
H2 8,49 7,8 0 0 4,22 4,16 0 0 25,6 4,33 0 8,67
0 5 10 15 20 25 30
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10
Antall skader
Psykiatriske enheter Månedlig oversikt siste 12 mnd
Frekvens
Ansattskader og HMS saker fordelt på hendelsestyper
De siste 12 månedene er det registrert 1725 saker med sakstype HMS/ansattskader i Synergi. Av disse er 1217 registrert som hendelsestype ansattskader (alle typer skader, både med og uten konsekvens) og 303 som hendelsestype HMS per rapport tatt ut 05.06.18. De resterende er foreløpig ikke valgt hendelsestype på.
0 100 200 300 400 500 600
Elektrisk spenning Fall Forflytning/løft - skyv/dra Høy/lav temperatur Kjemikalier/medikamenter/gasser Klemt/fanget Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient Mobbing/trakkasering Sammenstøt/påkjørsel/velt Smitteeksponering (ikke kutt/stikk) Sprut/søl fra biologisk materiale Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient Stikk, påvist smitte hos pasient Strålebruk Støt/treff av gjenstand Trussel om vold/verbal sjikane Voldsskade
Ansattskader siste 12 måneder fordelt på hendelsestype
2017 06 2017 07 2017 08 2017 09 2017 10 2017 11 2017 12 2018 01 2018 02 2018 03 2018 04 2018 05
Avfall Brannvern Elektromedisinsk utstyr Ergonomi Gravide Inneklima/Støy/Belysning Kjemikalier Medikamenter/cytostatika Organisatorisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Renhold Smitte/Biologiske faktorer Systematisk HMS-arbeid Utstyr/Arbeidsutstyr
HMS saker siste 12 måneder fordelt på hendelsestype
2017 06 2017 07 2017 08 2017 09 2017 10 2017 11 2017 12 2018 01 2018 02 2018 03 2018 04 2018 05
2.2 Sykefravær
Helse Stavanger HF hadde et samlet sykefravær på 6,9 % i april 2018. Dette er 0,1 % høyere enn samme periode i fjor. Korttidsfraværet (egenmeldt fravær) har økt med 0,2 % og langtidsfraværet (sykemeldt fravær) har gått ned med 0,1 % sammenlignet med april 2017.
Klinikk-/enhetsvise oversikter:
Divisjon for drifts- service
Klinikk for Medisinsk service og
ABK
Kvinne- og barne-
klinikken
Klinikk psykisk helsevern
barn, unge og
rus- avhengige
Klinikk psykisk helsevern
voksne
Kirurgisk klinikk
Klinikk for hode-hals og rehab- ilitering
Klinikk A Mottaks- klinikken
Pre- hospital
klinikk
Adm.dir.
stabs- avdelinger
april 2017 8,3 5,2 5,9 7,6 7,0 8,0 6,0 7,1 7,2 9,0 4,4
april 2018 7,2 6,1 6,6 6,4 8,4 7,0 6,6 6,7 7,2 7,1 5,0
0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0
Prosent sykefravær
Sykefravær pr. divisjon/enhet - 2017 versus 2018
Grafen under viser utviklingen i sykefravær fra januar 2017 – april 2018 for helseforetakene i Helse Vest RHF.
2.3 Kostnadsfordeling
Figuren under viser trendutvikling i variabel lønn målt i kroner fra 2014 og hittil i 2018. Årlige variable lønnskostnader har hatt en prosentvis nedgang, men går opp i juni på grunn av feriepengeutbetaling. Mertid- og overtidsprosenten holder seg stabil.
7,7 % 7,5 % 7,2 % 7,3 %
6,9 %
2,9 % 2,7 % 2,6 % 2,9 % 2,7 %
2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,7 % 2,5 %
0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 % 9,0 %
2014 2015 2016 2017 2018
Prosent av utbetalt lønnskostnader (kroner)
Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)
Figuren under viser variabel lønn målt i kroner for hele året 2016 og 2017, samt hittil i 2018.
2.4 Timefordeling
Hittil i år er 92,2 % av alle arbeidede timer i foretaket timer som er planlagte og utbetalt som fast lønn.
Fordelingen av de resterende 7,8 % viser at foretaket har brukt flere mertidstimer enn overtid.
0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % 50,0 %
jan.16 feb.16 mar.16 apr.16 mai.16 jun.16 jul.16 aug.16 sep.16 okt.16 nov.16 des.16 jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17 okt.17 nov.17 des.17 jan.18 feb.18 mar.18 apr.18 mai.18
Prosent av utbetalt lønnskostnader (i kroner)
Variabel lønn som en prosent av total Overtid Mertid/timelønn (OU)
Fast lønn inkl.
faste tillegg 92,2 %
Overtid 2,2 %
Mertid 5,3 %
Annen variabel lønn 0,3 % Annet
7,8 %
2.5 Månedsverk
Brutto månedsverk gir en indikasjon på hvor mange månedsverk foretaket betaler for, inkl. ferie, sykdom og permisjoner.
Brutto månedsverk i mai 2018 er 118 høyere enn samme periode i fjor.
Netto månedsverk i april 2018 er 43 høyere enn samme periode i fjor.
Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
2016 4 908 4 834 4 989 4 959 5 013 4 627 3 383 4 401 4 913 4 759 4 904 4 830 2017 5 014 4 938 4 910 5 018 4 985 4 758 3 354 4 376 4 949 4 845 4 952 4 853 2018 5 087 4 886 5 006 5 061
Endring % 1,5 % -1,0 % 2,0 % 0,9 % 3 000
3 500 4 000 4 500 5 000 5 500
Netto månedsverk
3 Aktivitetsutvikling
Aktivitetsutvikling hele foretaket, målt mot de to foregående årene.
Mai 2018
Døgnopphold
Antall døgnopphold i mai 2018 har en nedgang på 5,9 % i forhold til mai 2017.
Dagopphold
Det er en økning på 4 % i mai 2018 sammenlignet med samme periode i fjor.
Poliklinikk
Antall polikliniske konsultasjoner viser en økning på 2,3 % denne måneden, sett i forhold til mai 2017.
Dersom vi deler aktiviteten opp etter funksjon, ser utviklingen slik ut:
Somatikk
Dagopphold og poliklinikk viser en økning i forhold til fjoråret, mens døgnopphold har en marginal nedgang.
Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)
Målt mot fjoråret har BUP hatt en nedgang i all aktivitet per mai 2018.
Psykisk helsevern for voksne (VOP)
I mai 2018 viser VOP hittil en liten nedgang i polikliniske konsultasjoner. Sum DRG-poeng og døgnopphold er på et høyere nivå sammenlignet med samme periode i 2017.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Aktiviteten innen TSB består i hovedsak av polikliniske konsultasjoner. Mot fjoråret er det en økning i polikliniske konsultasjoner, samt også økning i DRG-poeng og døgnopphold.
Realisert Budsjett
Avvik i antall mot
budsjett
Avvik i % mot budsjett
Resultat hittil i år
Budsjett hittil i år
Avvik i antall mot
budsjett
Avvik i % mot budsjett
Resultat hittil i fjor
Endring fra i fjor
Endring fra i fjor
% Somatikk
Døgnopphold 3 836 4 009 -173 -4,3 % 19 903 20 254 -351 -1,7 % 20 079 -176 -0,9 %
Dagopphold 1 639 1 633 6 0,4 % 8 279 8 256 23 0,3 % 8 188 91 1,1 %
Polikliniske konsultasjoner 29 539 27 986 1 553 5,5 % 145 726 140 706 5 020 3,6 % 141 000 4 726 3,4 % BUP
Døgnopphold 16 24 -8 -33,3 % 92 120 -28 -23,3 % 141 -49 -34,8 %
Polikliniske konsultasjoner 4 870 4 595 275 6,0 % 23 098 22 977 121 0,5 % 24 795 -1 697 -6,8 %
Sum DRG-poeng 1 701 1 605 96 6,0 % 8 194 8 025 169 2,1 % 8 577 -383 -4,5 %
VOP
Døgnopphold 237 247 -10 -4,0 % 1 084 1 226 -142 -11,6 % 1 042 42 4,0 %
Polikliniske konsultasjoner 7 197 7 278 -81 -1,1 % 36 357 35 997 360 1,0 % 36 979 -622 -1,7 %
Sum DRG-poeng 1 156 1 091 65 5,9 % 5 791 5 391 400 7,4 % 5 542 249 4,5 %
TSB
Døgnopphold 14 24 -10 -41,7 % 66 120 -54 -45,0 % 57 9 15,8 %
Polikliniske konsultasjoner 2 584 2 253 331 14,7 % 12 363 11 268 1 095 9,7 % 10 345 2 018 19,5 %
Sum DRG-poeng 541 283 258 91,2 % 2 350 1 414 936 66,2 % 1 424 926 65,0 %
Mai
4 Ventetider og fristbrudd
4.1 Samlet ventetid, alle fagområder
Fra 2017 er kravet i styringsdokumentet angående ventetid blitt strammet til. Det er endret til under 60 dager i somatikken (tidligere 65 dager). I løpet av de neste år vil kravet bli ytterligere senket til 50 dager. Tilsvarende er det for TSB og BUP endret til mindre enn 35 dager (tidligere 40 dager), og for VOP til mindre enn 40 dager (tidligere 45 dager).
Figuren nedenfor viser utvikling i ventetid per helseforetak for alle pasienter som fortsatt venter.
Alle nye pasienter har iht. pasient og brukerrettighetsloven rett til prioritert helsehjelp.
Pasienter som allerede stod på venteliste uten rett til prioritert helsehjelp, har beholdt denne statusen.
Gjennomsnittlig ventetid ventende viser nå et fall i retning gjennomsnittet til de andre 3 helseforetakene i Helse Vest.
4.2 Somatikk
Gjennomsnittlig ventetid for ventende er ved utgangen av mai under målkravet om < 60 dager for ventende, men økt til 71 dager for avviklet ventetid. Variasjonen fra måned til måned synes å følge de regionale og nasjonale variasjonene. Helse Stavanger HF ligger fremdeles høyest, særlig for avviklet ventetid hvor det også er betydelig variasjon mellom avdelinger.
Antall ventende viser likevel en litt fallende kurve.
Avdelinger med de største volum av ventende og relativt lange ventetider er som foregående måneder Øre- nese- hals avdelingen og Hudavdelingen.
Krav<60
4.3 Psykisk helsevern for barn og unge
For ventende pasienter er ventetidene i mai fremdeles over det regionale kravet på < 35 dager. For behandla pasienter har ventetiden i tillegg vist en jevn stigning siste halvår. Utviklingen over måneder følger stort sett samme kurve som de andre helseforetakene i regionen, men med høyere verdier for gjennomsnittlig ventetid hos oss.
Figuren til høyre viser at antall ventende likevel er lett fallende den siste måned.
Krav<35
4.4 Psykisk helsevern for voksne
Den gjennomsnittlige ventetiden for ventende og for avviklet ventetid er i mai fremdeles stigende og over målkravet. Utviklingen over måneder følger stor sett samme kurve som for de andre
helseforetakene i regionen, men Helse Stavanger HF ligger hele veien høyest.
Figuren til høyre viser likevel en tydelig fallende tendens i antall ventende de siste måneder.
Krav<40 -
--
4.5 Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblem (TSB)
Innenfor TSB har den gjennomsnittlige ventetiden for ventende vært lav og godt under kravet om
< 35 dager gjennom hele det siste året, dog med en betydelig stigning de siste måneder.
4.6 Langtidsventende
Figuren under viser utviklingen i antall langtidsventende fordelt per helseforetak.
Selv om reduksjonen fra første halvår 2016 fortsetter, så kan de 24 langtidsventende trolig reduseres ved individuell plan.
Krav<35
4.7 Fristbrudd
Målet er at fristbrudd ikke skal forekomme. Antall fristbrudd i mai viser et fint fall og er nå likt med samme tidsperiode i 2017.
Flest fristbrudd finner vi i Kvinne -og barneklinikken med Ortopedisk avdeling (Klinikk A) på andreplass. Ingen fristbrudd i Mottaksklinikken. I Klinikk A har man allerede satt inn flere
korrigerende tiltak som mer dagkirurgi og anestesi-ressurser, samt ekstra operasjonsstue og utlån operatør til annet sykehus (Lister). Andre tiltak i Kvinne og Barneklinikken, som tidligere beskrevet, fortsetter i 2018 til situasjonen er under kontroll. I tillegg har man i mai startet et samarbeid på klinikknivå med HV Alle Møter med tanke på forbedre både situasjonen for fristbrudd og ventetider.
Man ser spesifikt på om bedre oppgaveplanlegging kan løse problemet, eller om det i stor grad kan skyldes manglende kapasitet. Regner med at denne innsatsen vil kunne gi en betydelig effekt og flere avklaringer.
Figuren til høyre viser at Helse Stavanger har hatt en betydelig større andel fristbrudd enn andre helseforetak i Helse Vest etter
sommeren 2017, men at andelen har vært fallende og nå er på nivå med Helse Bergen og Helse Fonna. Man jobber med analyser og tiltak i hele helseforetaket, med hovedfokus i
fagområdene som har flest fristbrudd.
I tillegg benyttes ulike rapporter som kan gi rask oversikt over sentrale nøkkeltall for å unngå fristbrudd.
4.8 Pasientskader
Antall pasientrelaterte hendelser meldt i Synergi
Antall pasientrelaterte hendelser som registres i Synergi har variert fra måned til måned, men trenden viser en økning.
Pasientrelaterte hendelser meldt til Helsedirektoratet (Meldeordningen)
Ifølge «Meldeordningen etter § 3-3 i Spesialisthelsetjenesteloven» skal helsepersonell, uten hinder av taushetsplikten, straks sendes melding om betydelig skade på pasient som følge av ytelse av
helsetjeneste, eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig pasientskade.
Trenden viser nå en liten reduksjon i antall saker oversendt Helsedirektoratet, se graf under. Årsaken kan være en bedre forståelse av hvilke hendelser som er meldepliktige til Helsedirektoratet.
Årsrapport fra Meldeordningen for 2017, viser at det nasjonalt ble registrert betydelig skade i ca. 11 % av mottatte meldinger, hvor ca. 5 % var dødsfall. Ca. 35 % av dødsfallene var selvmord. Forsinket diagnose og feil behandling var de kategoriene med størst andel alvorlige hendelser.
Umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn
I følge spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a skal helseforetakene varsle umiddelbart til Statens
helsetilsyn om betydelig skade på pasient, hvor utfallet er uventet i forhold til påregnelig risiko. I 2016 ble det sendt 23 umiddelbare varslinger til Statens helsetilsyn om alvorlig skade på pasient fra Helse Stavanger. Det tilsvarende tallet for 2017 var 33. Ved utgangen av mai måned er det sendt 17
varslinger fra foretaket. Om denne trenden holder seg vil tallet for 2018 bli høyere enn i 2017.
Hendelsene fordeler seg nokså jevnt mellom psykiatriske og somatiske avdelinger.
4.9 Antall pasientopphold med skade målt ved systematisk journalgjennomgang (GTT)
Fig.1
GTT-resultater fra 2017 viser at andel opphold med skade er redusert kraftig fra et jevnt nivå de siste år. Tallet er nå 10,4 % og ligger under målet for 2018 (fig.1). Resultatene viser signifikant endring fra 2011, men ikke fra 2012.
GTT-granskning ble gjennomført på 240 opphold og gjennomgangen viste at 25 opphold hadde tilsammen 27 skader. De hyppigste skadetypene vises i fig.2
Fig.2
Skadetype Antall
2017 27
Postoperativ sårinfeksjon 5
Postoperativ blødning/ hematom 5
Nedre luftveisinfeksjon 5
Legemiddelrelatert skade 4
UVI 4
Annen kirurgisk komplikasjon 2
Trombose/Emboli 1
Organskade 1
Totalsum 27
5 Utnyttelse av kapasitet mm.
5.1 Korridorpasienter
Figuren nedenfor viser totalt antall pasientdøgn på korridor per måned per klinikk.
Nivået for korridorpasientdøgn viste en jevn stigning utover høsten 2017 til rundt 400, men steg så brått i januar 2018 til over 600, som er det høyeste antallet målt siden januar 2016. Februar og mars har hatt et noe lavere tall med ny økning i april før tallet endte på 500 for mai. De fleste pasientene tilhører Mottaksklinikken, men også andre klinikker viser økende tall, deriblant PHV. Man jobber kontinuerlig med å unngå korridorpasienter, som i det alt vesentlige skyldes en stadig økende
pasientpågang i akuttmottak kombinert med stadig flere utskrivningsklare pasienter og økende behov for isolering (smitteavklaring)Det er økt fokus på samhandling med kommunehelsetjenesten om felles tiltak for å bremse denne utviklingen.
5.2 Korridorpasienter og utskrivningsklare pasienter somatikk
Figuren nedenfor viser antall pasientdøgn på korridor og betalingsdøgn for nye utskrivningsklare somatiske pasienter registrert i Dips pr uke.
Det fremkommer tydelig av figuren hvordan antall korridorpasienter følger antall utskrivningsklare pasienter til kommunehelsetjenesten. Dette har blitt formidlet til alle kommuner og flere tiltak i utvikling
5.3 Belegg
Figuren under viser gjennomsnittlig beleggsprosent per måned, basert på måletidspunkt kl. 11:00, for klinikkene ved Helse Stavanger HF, og for Helse Stavanger HF samlet. For de fleste somatiske klinikker ligger beleggsprosenten fremdeles svært høyt og den er i mange tilfeller over 100%. Også Psykisk helsevern voksne har svært høy og stigende beleggsprosent rundt 90%. Det er igangsatt mange forbedringsprosjekter med tanke på bedre og raskere pasientforløp og tidligere avklaring med tanke på om innleggelse er nødvendig og ønskelig («døgn til dag»). Stor pasientpågang og økende antall utskrivningsklare pasienter forklarer både flere korridorpasienter og den høye beleggsprosenten.
De første 5 månedene i 2018 er ca 24% av pasientene som kommer til akuttmottak avklart/ferdigbehandlet der.
Intensiv, hotell og pasienter på permisjon, samt postene Føden FA, Fødeloftet/spesialpost 7H og Nyfødtintensiv 3D, er ikke inkludert i beregningen av beleggsprosent.
5.4 Epikrisetid
Andelen epikriser sendt innen 7 dager for Helse Stavanger HF samlet sett og for somatikk er i april på samme stabile nivå rett over 80%. Innen psykisk helsevern voksne nærmer andelen seg også 80%, noe som er en klar forbedring.
Epikrisetider. Prosentandel sendt innen 7 dager - Somatikk og psykisk helsevern.
5.5 Tvangsvedtak
Figuren under viser antall tvangsvedtak innenfor psykiatri (ekskl. BUPA). Trenden i 2017 og de fem første måneder av 2018 indikerer et betydelig fall i bruk av mekanisk tvang, ellers stort sett samme bruk eller noe redusert bruk. Unntaket er paragraf 4-3 (skjerming) og 4-6 (undersøkelse).
Utfyllende kommentarer:
Bruken av §4-4 tvangsbehandling med legemidler og ernæring uten eget samtykke og §4-8a vedtak om bruk av mekanisk tvang er begge fallende. For §4-4 vedtakene kan det være nytt lovverk som slår inn. For mekanisk tvang (§4-8a) så har PHV jobbet systematisk med det over tid.
Tvang i barne- og ungdomspsykiatrien (BUPA)
For BUPA viser tallene at man frem til og med mars hadde 19 tilfeller av kortvarig fastholding (§4-8d) og bruk av legemiddel (§4-8c) vedtak (på 3 sengeposter og 17 innleggelser). Tallene for antall
tvangsinnleggelser er også lave og vil derfor bli oppdatert for hele perioden til neste styrerapport.
6 Helsefaglige tiltak
Overordnede tiltak
Det arbeides videre på mange områder i helseforetaket for ytterligere å bedre effektiviteten i pasientbehandlingen med samtidig bevart kvalitet. Det arbeides langs flere akser ved å fjerne
flaskehalser, effektivisere pasientforløp, overføre fra innleggelse til dagbehandling og poliklinikk osv.
Man jobber også tett med Alle Møter prosjektet i Helse Vest RHF for å redusere og helt unngå
fristbrudd, samt redusere ventetiden gjennom bedre oppgave planlegging og bruk av tentative timer.
Hovedmålsettingene er å unngå pasienter på korridor og unngå fristbrudd.
Aktivitet
Både innenfor somatikk og psykiatri er det igangsatt mange tiltak for å øke kapasiteten på poliklinikk, samt endre forløp "fra døgn til dag". Målet er å forhindre unødvendige innleggelser, sørge for raskere avklaring og fortrinnsvis behandle pasienter der det er mulig som dagpasienter, enten de er
indremedisinske, kirurgiske eller tilhører andre fagfelt. Sykehuset har betydelige sesongsvingninger i aktivitet, noe også denne perioden viser. Trenden synes dog å være en betydelig økning i
pasientpågang via akuttmottak og stadig større utfordringer med utskrivningsklare pasienter.
Ventetid
Poliklinikkene er i ferd med å implementere endringer med optimal ressursutnyttelse og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter" (inkludert Tentativ Time). Arbeidet trappes ytterligere opp i mai måned ved at Helse Stavanger HF prioriterer egne ressurser til å rydde i lister og til organisering av planleggingsarbeidet. Dette skjer også med betydelig assistanse fra Helse Vest.
Målet er å skille hva som skyldes feilregistrering, utilstrekkelig planlegging og underkapasitet for deretter å sette inn målrettede tiltak tilpasset klinikk og situasjon med tydelige ansvarsområder og lederforankring.
Epikrisetid
Det er fortsatt ganske stor variasjon i måloppnåelsen mellom de forskjellige enheter, og mellom somatikk og PHV. Målsettingen er fremdeles at pasienter skal få "epikrisen i hånda" når de forlater sykehuset. Innen PHV er det også stor variasjon mellom avdelingene, og de som jobber mest akutt kommer dårligst ut. Dette følges nå opp med den enkelte avdelingssjef på månedlig basis.
Korridorpasienter
Det pågår flere prosjekter i helseforetaket for å redusere bruk av korridorpasienter, blant annet ved å sørge for bedre kapasitet og kompetanse i akuttmottak, og "tavlemøter" på sengepost for å sikre gode og raske beslutninger. Likevel var beleggsprosenten høy på mange av klinikkene og trenden vil sannsynligvis fortsette i 2018. Hovedårsaken er stadig større pasienttilstrømning. Se for øvrig
7 Økonomi
7.1 Resultatutvikling Mai 2018
Avvik per klinikk:
Mai 2018
Regnskapsmessig resultat er negativt med ca. 1,6 mill kr i mai. Avvik ligger i det alt vesentlige på lønn.
Driftsinntekter
Samlede inntekter er ca. 4,1 mill kr høyere enn budsjettert.
Merinntektene på ca. 5,9 mill kr knyttet til andre inntekter stammer fra eksternfinansierte prosjekter og utskrivningsklare pasienter. Det positive budsjettavviket på ca. 1,2 mill kr relatert til andre
aktivitetsbaserte inntekter omhandler i hovedsak gjestepasienter somatikk. ISF-inntektene viser et negativt budsjettavvik på ca. 3 mill kr, hovedsakelig som følge av at aktivitetsnivået, målt ved antall døgnopphold og polikliniske opphold, er lavere enn budsjettert denne måneden.
Driftskostnader
Totale driftskostnader er ca. 14 mill kr høyere enn budsjettert.
Merforbruket kan i all hovedsak henføres til personalkostnader inkl. innleie (ca. 19 mill kr). Klinikkene med de største negative resultatavvikene på lønn er mottaksklinikken (ca. 3,8 mill kr), klinikk A (ca. 3,2 mill kr) og klinikk for medisinsk service og ABK (ca. 3 mill kr).
Denne perioden Hittil
-8 293 -28 945
2 069 22 514
-3 506 -3 965
-5 920 -25 566
-2 019 -6 938
-1 380 -9 620
-4 066 -16 439
-6 303 -15 061
-4 346 -13 058
246 302
-982 -5 051
17 914 43 938
(2326S) Klinikk psykisk helsevern voksne
(2327S) Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (2376S) Prehospital klinikk
Staber og fellesområdet (2294S) Mottaksklinikken (1632S) Divisjon for driftsservice
(1633S) Klinikk for Medisinsk service og ABK (1741S) Kvinne- og barneklinikken
(2286S) Kirurgisk klinikk
(2289S) Klinikk for hode-hals og rehabilitering (2292S) Klinikk A
Helse Stavanger Resultatavvik
(1306S) Helse Stavanger HF
Variabel lønn:
Lønnsavviket til mottaksklinikken ligger i hovedsak på sengepostene (ca. 3,3 mill kr), mens avviket hos legene er på ca. 0,5 mill kr. Av klinikkens lønnsavvik kan ca. 2,3 mill kr henføres til overtid og ekstrahjelp, mens resten av avviket er knyttet til variable tillegg og innleie fra bemanningssenteret.
Avviket hos klinikk A er fordelt mellom ortopedisk avdeling (ca. 1,1 mil kr), anestesiavdelingen (ca. 0,9 mill kr) og intensivavdelingen (ca. 0,9 mill kr). Lønnsavviket omfatter hovedsakelig variabel lønn og ekstern innleie.
Hos klinikk for medisinsk service og ABK ligger lønnsavviket i hovedsak på avdeling for blod -og kreftsykdommer (ca. 2,4 mill kr), hvorav etterbetaling av legestillinger ved palliativt senter utgjør ca.
1, 8 mill kr.
Avviket knyttet til varekostnad er negativt med ca. 4,9 mill kr. Det negative avviket på varekostnad omfatter i hovedsak medikamentkostnader. Avviket på medikamenter er størst hos klinikk for medisinsk service og ABK (ca. 2,8 mill kr, hvor hovedandelen omfatter avdeling for blod -og kreftsykdommer). H-resept er om lag på budsjett.
Andre driftskostnader viser et positivt avvik på ca. 9,1 mill kr, mens avskrivninger er om lag på budsjett.
Netto finansresultat
Positivt avvik på ca. 1,5 mill kr skyldes hovedsakelig at renteinntektene er høyere enn budsjettert.
Hittil 2018
Akkumulert viser regnskapet et negativt budsjettavvik på ca. 28,9 mill kr hittil i 2018. Det negative resultatavviket stammer primært fra kvinne - og barneklinikken (ca. 25,6 mill kr) og klinikk A (ca. 16,4 mill kr). Det positive resultatavviket til divisjon for driftsservice på ca. 22,5 mill kr skyldes salg av leilighetene i Solåsveien.
Driftsinntekter
Samlede driftsinntekter er ca. 61,7 mill kr høyere enn budsjettert.
Av det positive inntektsavviket knyttet til andre inntekter på ca. 39 mill kr, er ca. 19,6 mill kr relatert til gevinst ved salg av leilighetene i Solåsveien. Merinntektene vedrørende andre aktivitetsbaserte inntekter skyldes i hovedsak gjestepasienter somatikk og lab/røntgen inntekter. Positivt avvik på ISF- inntektene på ca. 8 mill kr er hovedsakelig en konsekvens av høyt aktivitetsnivå samt høy indeks på døgnopphold.
Driftskostnader
Driftskostnadene viser et negativt budsjettavvik på ca. 97,8 mill kr ved utgangen av mai.
Overforbruket kan i hovedsak henføres til personalkostnader inkl. innleie (ca. 69,5 mill kr).
Lønnsavviket er størst hos mottaksklinikken (ca. 16,8 mill kr), klinikk A (ca. 11,9 mill kr) og kvinne- og barneklinikken (ca. 11,1 mill kr). Avviket gjelder primært annen vikarlønn, overtid, innleie fra
vikarbyrå og variable tillegg. Høyt aktivitetsnivå, fravær samt influensasesongen er medvirkende faktorer til lønnsavviket flere steder i foretaket.
Netto finansresultat
Positivt avvik på ca. 5,6 mill kr skyldes primært at renteinntektene er høyere enn budsjettert.
7.2 Omstilling
Det er iverksatt flere tiltak i Helse Stavanger for å forbedre det økonomiske resultatet til foretaket.
Samtidig foregår det en kontinuerlig prosess med å sikre forventede effekter av disse igangsatte tiltakene.
Virksomhetsovergripende tiltak
Virksomhetsovergripende jobbes det aktivt med å redusere postoperativ sårinfeksjon. Dette er et kvalitetsforbedringsprosjekt som også vil ha økonomisk effekt.
Endelig beslutning knyttet avvikling av sengepost 2 Øst i Eigersund ble vedtatt i styremøte i mai.
Avviklingen gir mulighet for en styrking av rehabilitering i tråd med de nasjonale føringene der spesialisthelsetjenesten i langt større grad skal ha en utadrettet virksomhet med ambulante tjenester og samhandling med kommunehelsetjeneste for å sikre kontinuerlige og helhetlige forløp for
pasienten. Foretaket vil ha en årlig økomisk besparelse på om lag 12 mill kr knyttet til dette vedtaket.
Effekten vil intre fra januar 2019.
Foretaket har over en lengre periode hatt utfordringer med høyt sykefravær. Ledelsen jobber aktivt med både tillitsvalgte, HMS og BHT for å bedre situajsonen. En reduksjon i kortidsfraværet på 1%
poeng har en stipulert verdi på om lag 15 mill kr.
Klinikkspesifikke tiltak
Under presenteres i korte trekk et utvalg av de tiltak som klinikkene har iverksatt for å forbedre den økonomiske situasjonen.
Kvinne- og barneklinikken
• Følge systematisk plan for sykefraværsoppfølging for å få ned fravær og få opp elektiv aktivitet.
• Redusere bruk av vikarleger.
• Redusere forbruk av vikarbyrå og EFO-timer gjennom å:
• Etablere rolle som bemanningskoordinator som i samarbeid med leder fortløpende vurderer bemanningsbehov. Strukturert ordning for koordinering etableres også i helg.
• Hjelpe hverandre på tvers i avdelingen.
• Bemanning vurderes og justeres bedre i tråd med aktivitet og beredskap.
• Justering av turnus for å bidra til reduksjon i behov for EFO.
• Samarbeid med andre klinikker for å øke tilgang til operasjonsstuer og dermed økt antall operasjoner innen eksisterende bemanning.
Mottaksklinikken
• Etablert «Grønn vakt» i akuttmottak 8-16 mandag, tirsdag og torsdag fra 16. mars 2018.
• Utrede prosjekt med «Fleksibel bemanning» med oppstart september 2018 med effekt på variabel lønn.
• Etablert en atrieflimmer poliklinikk på ettermiddager for å unngå innleggelser av pasienter som trenger elektrokonvertering til sengepost med effekt på variabel lønn.
• Bedre turnusplanlegging.
• Etbalere buffersenger – øke med 4 senger i vinterhalvår – redusere overbelegg og overtid/innleie.
Klinikk for medisinsk service og ABK
• Unngå unødvendig rekvirering (rekvireringspraksis radiologi).
• Unngå unødvendig rekvirering (rekvireringspraksis blodprøver medisinsk biokjemi).
• Utvidet åpningstid mikrobiologi– redusere behov for smitteisolering ved mottak og sengeposter.
• Oppfølging ved sykefravær
• Kontinuerlig kontroll av serviceavtaler (medisinsk teknisk utstyr), for å forebygge unødvendige kostnader.
Prehospital klinikk
• Oppfølging ved sykefravær
• Ny merkantil ressurs ambulanse - frigjøre stasjonslederne til å ha større fokus på drift av egen stasjon og koordinering av vakter og fravær forventes å komme de neste månedene.
• Unngå unødvendige reiser i forbindelse med prosjekter.
• Pasientreiser - økt fokus på rekvireringspraksis i primærhelsetjenesten som vil bidra til mer riktig bruk av rett transportmiddel, for å redusere kostnadene.
Kirurgisk klinikk og klinikk for hode-hals og rehabilitering
• Korrekt kodepraksis.
• Prosjekt lavere liggetid innenfor urologi startet opp.
• Avdelingssykepleierne har ukentlige møter for å redusere bruk av EFO-timer.
• Øke teamarbeid både på post og operasjonssalen (bedre utnyttelse av stuene Klinikk A
• Dagkirurgi-prosjekt med bruk av flere operasjonsstuer og mer hensiktsmessig fordeling av operasjonsstuer mellom DK-Hillevåg og DK-Syd (økt aktivitet) uten tilsvarende oppbemanning av anestesi- og operasjonssykepleierressurser.
• En stue mer ukentlig til proteseoperasjoner uten økning i bemanning,.
• P18 prosjekt i forhold til akutt ambulante tjenester og ettervern - redusere overbelegg som i neste omgang vil føre til redusert behov for innleie/overtid og politivakt
• P18 prosjekt i poliklinikkene - redusere ventetid, avvisningsrate og utnytte kapasiteten bedre enn i dag.
• Bedre pasientflyt for å redusere overbelegg, som er kostnadsdrivende.
I sum har tiltakene en budsjettert helårseffekt på om lag 30 mill kr. I tillegg tilkommer nedleggelsen av 2 Øst, Egersund med effekt på om lag 12 mill kr. Fra og med neste virksomhetsrapport vil foretaket rapportere på realisert økonomisk effekt målt mot prognostisert effekt.
7.3 Prognose
Helse Stavanger HF sin resultatprognose for 2018 er 80 mill kr.
7.4 Investeringer
Foretaket har investert for ca. 23 mill kr i løpet av mai og akkumulert ca. 121,2 mill kr hittil i 2018.
Både denne måneden og hittil 2018 er mesteparten av investeringene relatert til SUS 2023.
Investeringsprognosen for 2018 er lik budsjett.
7.5 Likviditet
Kontantstrømanalysen til Helse Stavanger HF viser en bank -og kassebeholdning på ca. 1,222 mrd. kr ved utgangen av mai 2018. Likviditetsbeholdningen er redusert med ca. 140 mill kr i løpet av mai 2018. Dette kan i stor grad henføres til nedbetaling av kortsiktig forfalt leverandørgjeld.
Driftskreditten i foretaket er null og man forventer at likviditeten i juni vil øke noe, sammenlignet med mai.
Hittil
Resten av året
Estimat 2018
Budsjett 2018 Bygg:
Nytt sykehus - SUS 2023 76 135 321 715 397 850 397 850 Øvrige bygg 12 885 24 017 36 902 36 902
Sum bygg 89 019 345 733 434 752 434 752
MTU 30 967 131 781 162 748 162 748
Anna 1 205 45 275 46 480 46 480
SUM 121 191 522 789 643 980 643 980
