VIRKSOMHET
etter forurensningslovenfor boring av
brønn 35/12-6, SkarfjellTailPL 378
Revision Date Reason for issue Prepared by
Checked by
Accepted by
01 05.08.2015 Issued for Comments IDC ABM SC/ HMG SvdW/ GO
01M 14.08.2015 Accepted ABM SC/ HMG SvdW/ GO
Document Title:
Søknad om tillatelse til virksomheten etter forurensningsloven for Skarfjell Tail PL378
Responsible Party
Wintershall Norge AS Wintershall Norge AS
Kanalpiren Hinna Park Laberget 28 P.O. Box 230, 4001 Stavanger
Security Classification Internal
TAG No. CTR No. External Company Document Number
Registration codes Document Number Contract
No.
Work Package
Project Originator Discipline Document type
Sequence
SK00 WIN D GA 0007
System Area SK00-WIN-D-GA-0007
Co-checked by: Kåre Vargervik, Michael Lima-Charles, Jan Floisvik. Mike Pollard Revision Updates
Revision Changes from previous version
Hold Record Hold
No.
Section Description of Hold
Security Classification
Security Description of Security Classification
Public Information that has already been published (e.g. on the Internet or in brochures) or released for publication by the competent unit shall be classed 'Public'.
Internal Information that may be disclosed to all employees of affiliates of BASF shall be classed 'Internal'.
Confidential Information that may only be disclosed to those employees who require such
information for performing their tasks (e.g. department, project group) shall be classed 'Confidential'.
Strictly Confidential
Information to which only employees identified by name in a distribution list may have access shall be classed 'Strictly confidential'.
1.1 Forkortelser ... 3
1.2 Barrierer... 4
2 Områdebeskrivelse ... 6
2.1 Geografisk lokasjon av brønnen... 6
2.2 Havbunnsundersøkelse... 7
2.3 Fysiske forhold ... 7
3 Aktivitetsbeskrivelse ... 9
3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier... 11
4 Planlagte utslipp til sjø ... 14
4.1 Borevæskekjemikalier ... 14
4.1.1 Borekaks... 18
4.2 Sementkjemikalier ... 18
4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting ... 20
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)... 20
4.4.1 BOP - kontrollvæske ... 21
4.4.2 Vaskekjemikalier ... 21
4.4.3 Gjengefett ... 21
4.4.4 Rensing av oljeholdig spillvann ... 21
4.5 Kjemikalier i lukkede systemer ... 22
4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer... 22
4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 22
5 Utslipp til luft ... 23
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 23
5.2 Utslipp ved brønntesting ... 23
6 Avfallshåndtering... 25
7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak ... 26
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av Skarfjell Tail... 27
8.1 Ankerlegging ... 27
8.2 Utslipp av borekaks... 27
8.3 Utslipp av kjemikalier ... 27
8.4 Testing ... 28
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 29
10 Miljørisiko og oljevernberedskap ... 30
10.1 Akseptkriterier ... 30
10.2 Naturressurser og sårbarhet ... 30
10.2.1 Fiskebestander og gyteområder... 30
10.2.2 Sjøfugl... 31
10.2.3 Marine pattedyr ... 31
10.2.4 Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna ... 32
10.3 Forutsetninger ... 33
10.4 Utslippspotensial... 34
10.5 Resultater - miljørisiko... 38
10.6 Beredskap mot akutt forurensning... 40
11 Wintershalls vurdering av miljørisiko og behov for beredskap ... 43
11.1 Miljørisiko ... 43
11.2 Oljevernberedskap ... 43
12 Oppsummering og konklusjon... 45
13 Referanser... 47
14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering ... 49
14.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing... 55 14.6 Riggkjemikalier ... 57 14.7 Beredskapkjemikalier ... 58
2.2 Strømforhold ved Skarfjell Tail ... 8
3.1 Brønndesign for Skarfjell Tail hovedbrønn ... 9
3.2 Brønndesign for Skarfjell Tail sidesteg... 10
4.1 Skarfjell Tail P&A konsept ... 17
10.1 Høyt miljørpioriterte områder (SVOer) ved Skarfjell Tail, ref. /16/ ... 32
10.2 Emulsjonsmengder. ... 35
10.3 Overflate... 36
10.4 Vannsøyle... 37
10.5 Strand. ... 38
10.6 Sjøfugl i åpent hav. ... 39
10.7 Sjøfugl kystnært. ... 40
1.3 Totalt utslipp til luft under boring av Skarfjell Tail... 3
1.4 Forkortelser brukt i søknaden ... 3
1.5 Barrierer ... 4
2.1 Basisinformasjon for Skarfjell Tail ... 7
3.1 Tidsestimat for boring av Skarfjell Tail ... 11
4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Skarfjell Tail... 15
4.2 Kaks generert under boring av Skarfjell Tail ... 18
4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail ... 18
4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Skarfjell Tail... 20
4.5 Beregnet utslipp av riggkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail ... 20
4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Skarfjell Tail... 22
5.1 Utslipp til luft under normal drift (148 dagers estimat)... 23
5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Skarfjell Tail ... 24
5.3 Utslippsfaktorer for brønntesting ... 24
10.1 Strandingsstatistikk... 36
11.1 Oljevernberedskapsressurser og planer for Skarfjell Tail... 43
12.1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Skarfjell Tail ... 45
12.2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier Skarfjell Tail ... 45
12.3 Totalt utslipp til luft under operasjon på Skarfjell Tail... 45
14.1 Opsjon 1: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - hovedbrønn ... 49
14.2 Opsjon 2: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - hovedbrønn ... 49
14.3 Forbruk og utslipp av VBM 17 1/2" seksjon Skarfjell Tail - hovedbrønn... 50
14.4 Opsjon 2: Forbruk av OBM Skarfjell Tail - hovedbrønn ... 50
14.5 Forbruk av OBM i 17,5" seksjonen Skarfjell Tail - hovedbrønn ... 51
14.6 Opsjon 1: Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail - sidesteg... 51
14.7 Forbruk og utslipp av VBM Skarfjell Tail 17,5" seksjon - sidesteg... 52
14.8 Opsjon 2: Forbruk av OBM Skarfjell Tail - sidesteg ... 52
14.9 Forbruk av OBM 17,5" seksjonen Skarfjell Tail - sidesteg ... 53
14.10 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Skarfjell Tail - hovedbrønn... 54
14.11 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Skarfjell Tail - sidesteg ... 55
14.12 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Skarfjell Tail... 56
14.13 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting Skarfjell Tail... 56
14.14 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier - hovedbrønn ... 57
14.15 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Skarfjell Tail - sidesteg ... 58
14.16 Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Skarfjell Tail ... 58
14.17 Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske ... 59
1 Innledning og oppsummering Omfang
I henhold til lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars 1981 § 11 og Styringsforskriften § 25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønn 35/12-6 Skarfjell Tail i PL378.
Brønnen vil bli boret med den halvt-nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin (Figur 1.1).
Figur 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin
Tidligste forventet oppstart for boringen er i midten av desember 2015. Boretiden er beregnet til 70 dager ved funn, og opp til 148 dager dersom det blir besluttet å utføre to brønntester og et sidesteg i tillegg. Det er også lagt inn en opsjon for boring av en 17 1/2" seksjon ved ustabilitet i borehullet eller hvis det er problemer med å oppnå nødvendig formasjonsstyrke under 20"
foringsrør. Boreoperasjonen medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering.
Brønnen er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i alle seksjoner, også i det potensielle sidesteget. Det er en opsjon for bruk av oljebasert borevæske (OBM) i 12 1/4
" og 8 1/2" seksjonene i både hovedbrønnen og sidesteget. Begge opsjoner er synliggjort i søknaden.
Dokumentet er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning.
Hovedbrønnen vil ha en total dybde på ca. 3200m MD/TVD RT. Utboret kaks fra 36" og 26"
seksjonene vil gå til utslipp på havbunnen. Utboret kaks fra seksjonene 12 1/4" og 8 1/2" og sidesteget vil bli separert over shaker og sluppet til sjø fra riggen ved bruk av VBM, evt.
transportert til land for behandling hos godkjent mottaker hvis seksjonene bores med OBM.
Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1735 tonn (VBM i alle seksjoner, også sidesteg og 17 1/2" seksjonen).
Utslipp av kaks
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63.
Bruk og utslipp av kjemikalier
Det vil bli benyttet kjemikalier i grønn, gul og rød kategori. En oppsummering av opsjon 1 er gitt i Tabell 1.1 og opsjon 2 er gitt i Tabell 1.2.
Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3
Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn 1366,77 936,87 88,53 0,00 106,00 0,00 40,03 0,00 74,10 0,00 0,00 0,00
Borevæskekjemikalier (VBM) - sidesteg 806,70 362,80 90,70 0,00 108,80 0,00 40,90 0,00 49,00 0,00 0,00 0,00
Borevæskekjemikalier (VBM) 17,5" - beredskap 558,60 251,40 60,80 0,00 73,00 0,00 27,40 0,00 32,80 0,00 0,00 0,00
Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 1536,08 147,32 16,08 17,31 0,95 0,00 1,98 1,28 0,01 0,00 0,00 0,00
Sementeringskjemikalier - sidesteg 532,31 16,60 4,64 5,52 562,80 0,00 1,44 0,16 0,01 0,00 0,00 0,00
Riggkjemikalier - hovedbrønn 8,45 8,44 0,06 10,73 0,07 0,00 0,01 7,50 0,00 0,00 0,0004 0,0004
Riggkjemikalier - sidesteg 5,29 5,29 0,04 6,72 0,07 0,00 0,00 4,70 0,00 0,00 0,00 0,00
Testekjemikalier 1356,04 1356,04 157,58 0,28 0,00 0,00 37,58 0,28 0,00 0,00 0,00 0,00
Rensekjemikalier (slop) 4,47 0,45 0,61 0,00 0,00 0,00 0,06 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
Totalt (tonn) 6174,71 3085,20 419,04 40,56 851,69 0,00 149,40 13,91 155,92 0,00 0,0004 0,0004
Utslipp stoff i rød kategori (tonn) 35/12-6 Skarfjell Tail - opsjon 1
VBM i hele brønnen og sidesteget
Forbruk stoff i grønn kategori
(tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori (tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Forbruk stoff i rød kategori
(tonn)
Tabell 1.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail Opsjon 1
Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3
Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn 584,90 584,90 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - hovedbrønn 1173,76 0,00 753,69 57,70 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 13,90 0,00
Borevæskekjemikalier (VBM) 17,5" - beredskap 558,60 251,40 60,80 0,00 73,00 0,00 27,40 0,00 32,80 0,00 0,00 0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) 17,5" - beredskap 505,31 0,00 324,00 0,00 22,40 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6,00 0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg 1209,66 0,00 730,34 57,70 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 14,00 0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg 17,5" -
beredskap 527,89 0,00 319,11 23,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6,10 0,00
Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 1536,08 147,32 16,08 17,31 0,95 0,00 1,98 1,28 0,01 0,00 0,00 0,00
Sementeringskjemikalier - sidesteg 532,31 16,60 4,64 5,52 562,80 0,00 1,44 0,16 0,01 0,00 0,00 0,00
Riggkjemikalier - hovedbrønn 8,45 8,44 0,06 10,73 0,07 0,00 0,01 7,50 0,00 0,00 0,0004 0,0004
Riggkjemikalier - sidesteg 5,29 5,29 0,04 6,72 0,07 0,00 0,00 4,70 0,00 0,00 0,00 0,00
Testekjemikalier (OBM) 433,23 0,00 40,99 1,48 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
Rensekjemikalier (slop) 4,47 0,45 0,61 0,00 0,00 0,00 0,06 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
Totalt (tonn) 7079,96 1014,39 2250,36 180,16 659,29 0,00 30,89 13,63 32,82 0,00 40,0004 0,0004
Forbruk stoff i rød kategori
(tonn)
Utslipp stoff i rød kategori (tonn) 35/12-6 Skarfjell Tail - opsjon 2
VBM i topphull og pilot, OBM i nedre seksjoner og sidesteg
Forbruk stoff i grønn kategori
(tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori (tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Tabell 1.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Skarfjell Tail Opsjon 2
Utslipp til luft
Utslipp til luft under normal drift og under brønntesting er gitt i Tabell 1.3.
Aktivitet CO2
(tonn)
NOX (tonn)
nmVOC (tonn)
SOX
(tonn) PAH PCB Dioxiner
Kraftgenerering boring 7756,24 65,45 12,23 6,85 - - -
Brønntesting (2 tester) 7690,15 11,84 7,27 7,48 0,03 0,00 0,00
Totalt 15446,40 77,29 19,51 14,33 0,03 0,00 0,00
Tabell 1.3 Totalt utslipp til luft under boring av Skarfjell Tail
Basert på gjennomført borestedsundersøkelse i området er det ikke registrert sårbar bunnfauna ved Skarfjell Tail, ref. /1/ og /2/.
Sårbar bunnfauna
Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (ref. /3/) i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger.
Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Resultatene viser at miljørisikoen for Skarfjell Tail er moderat for regionale bestander av sjøfugl i åpent hav, noe høyere for nasjonale bestander av sjøfugl kystnært. Maksimalt utslag i åpent hav er i konsekvenskategori "Betydelig", med 18 % av akseptkriteriet for alkekonge i Norskehavet. Kystnært er det utslag i mer alvorlige skadekategorier i hekkesesongen.
Maksimalt utslag var 23 % av akseptkriteriet i konsekvenskategori "Alvorlig" for gråstrupedykker.
Beredskapsbehovet i åpent hav tilsvarer kapasiteten til 2 havgående NOFO system. Den kystnære beredskapen med en grunnberedskap for 2 utvalgte områder, skal kunne håndtere den dimensjonerende strandet mengde inkludert hensyn til effekten av de foregående barrierer.
Forkortelse Betydning
AFFF Aqueous Film Forming Foam ALARP As low as reasonable practical APN Akvaplan-niva
BAP Best Available Practice (beste tilgjengelige praksis)
BAT Best Available Technology/Technique (beste tilgjengelige teknologi/teknikk) BBS Baroid Surface Solution
BOP Blow Out Preventer
DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser/situasjon DST Drill Stem Test
HI Havforskningsinstituttet
HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format (økotoksikologisk dokumentasjon)
IR Infrarød
LOT Leak-off test
MD Målt dybde
met.no Meterologisk institutt MIRA Miljørisikoanalyse MRDB Miljøressursdatabase
MSL Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå) Tabell 1.4 Forkortelser brukt i søknaden
1.1 Forkortelser
NINA Norsk Institutt for Naturforskning
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass
NVG Norsk vårgytende NØA Nordøst-arktisk OBM Oljebasert borevæske P&A Plug and abandon
PAH Polyaromatiske hydrokarboner PCB Polyklorerte bifenyler
PL Produksjonslisens
PLONOR Pose Little Or No Risk to the marine environment (Kjemiske stoffer som medfører liten eller ingen miljørisiko for liv i havet)
RKB Rotary Kelley Board RT Rotary Table
SEAPOP Seabird populations. Overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler.
sg Specific gravity (egenvekt)
SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter SVO Særlig verdifulle områder
TD Total dybde
TVD Sann vertikal dybde VBM Vannbasert borevæske
VØK Verdsatt Økosystem Komponent
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen.
Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos Wintershall. Basert på dette forholder Wintershall seg til oversikten gitt i Tabell 1.5.
1.2 Barrierer
UTBLÅSNING KJEMIKALIEUTSLIPP
Hindre Mudvekt
Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer
Stengte drain plugger Oppsamlingsbakker/kanter Oppsamlingsutstyr
Låste tankplugger/kraner Vedlikehold
Inspeksjoner
Relevante prosedyrer OppdageSveip hver time når det operers i
reservoarsonen. Stand-by fartøy har MIROS fjernmålingsutstyr
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen
Måleinstrumenter Sveip hver time
Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Sette på plass drain plugger Lukk kraner
Granskning Forbedringstiltak Skifte deler
Oppdatere prosedyrer BegrenseNOFO systemer
Dispergeringsmidler Tabell 1.5 Barrierer
Økt/bedre vedlikehold Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere
Kyst- og strandrensing
Wintershall mener således å ha et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse.
2 Områdebeskrivelse
Letebrønnen 35/12-6 Skarfjell Tail (PL378) er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen.
Nærmeste avstand til land er ca. 45 km (øygruppen Utvær i Sogn og fjordane). Brønnen ligger ca. 15 km sørvest for Gjøa-feltet og ca. 18 km øst for Vega Sør-feltet. I tillegg har Wintershall boret en del brønner i området, bl.a. 35/12-5 S Crossbill lokalisert ca. 4 km øst for brønnen og 35/9-10 S Skarfjell lokalisert 6 km nordvest for brønnen (se Figur 2.1).
2.1 Geografisk lokasjon av brønnen
I I $ 5
"
#
!
!
PL 788 PL 638
PL 373 S PL 373 BS
PL 378 PL 248
PL 153
PL 055 PL 743 S PL 744 S
PL 418
PL 052
PL 787 PL 683
PL 185 PL 055 D
PL 090 B PL 090 C PL 248 B
PL 053 B
PL 055 B
PL 153 B
TROLL OSEB
ERG
GJØA
OSEBERG ØST
OSEBERG SØR
VEGA
Skarfjell Tail
Wintershall Licences
Operator Partner
0 9,5 19
Km Oseberg - 67 km
Troll- 27 km
Utvær - 45 km Gjøa - 13 km
Vega - 15 km
Distances from Skarfjell Tail
0022636_Skarfjell_Tail
Skarfjell (35/9-10 S) - 6 km
Crossbill (35/12-5 S) - 4 km
Figur 2.1 Lokasjon av brønnen Skarfjell Tail
Skarfjell prospektet er lokalisert i produksjonslisens 378. Primærmålene er Oxfordian sandstein og Fensfjord sandstein som forventes å være hydrokarbonførende. Oxfordian sandstein forventes å inneholde olje mens i Fensfjord forventes det gass.
Lisensen ble tildelt i 2006, og Wintershall er operatør av PL378 med 45 % eierandel. Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensen. Fiskeriet i den nordlige delen av Nordsjøen skjer i hovedsak vest for Skarfjell Tail, så fiskeriaktiviteten i området som vil bli berørt av Skarfjell Tail boringen vil være begrenset sammenlignet med områdene rundt, ref. /13/.
Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 2.1.
Parameter Verdi
Utvinningstillatelse PL378
Lisenshavere Wintershall Norge AS - 45 % (operator)
Capricorn Norge AS - 20 %
Repsol Exploration Norway AS - 17,5 % Explora Petroleum AS - 17,5 %
Lengde-/breddegrad 3°45'27,72" Ø / 61°12'50,68" N
UTM koordinater Sone 31N 540704 mØ /6786868,4 mN
Vanndyp 364 meter +/-1 meter
Avstand til land 45 km til øygruppen Utvær
Planlagt boredyp 3200 mMD/TVD
Varighet 56 dager ved tørr brønn og 70 dager ved
funn (148 dager dersom det utføres brønntest og sidesteg i tillegg) Tabell 2.1 Basisinformasjon for Skarfjell Tail
Det ble gjennomført en havbunnsundersøkelse i Skarfjell prospekt-området i 2012 (ref. /1/) og en lokasjonsspesifikk undersøkelse i 2015 (ref. /2/) . Vanndypet er 364 ±1 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt bortsett fra en del fordypninger (pockmarks). Disse er mellom 25 m og 140 m lange, 15 m til 70 m brede og opp til 5 m dype.
Sjøbunnen består av myk, sandholdig leire. Det er flere spor etter trål og ankere. Sedimentet bærer preg av å være forstyrret i nærheten av ankersporene.
2.2 Havbunnsundersøkelse
Ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, har blitt identifisert, ref. /2/.
Det ble ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet, ref. /2/.
PL378 er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og den norske kyststrømmen. Vestfra strømmer det atlantisk vann inn fra nordøst for Shetland. Denne strømmen deler seg deretter i to retninger: Nord for brønnen strømmer det atlantiske vannet nordøstover mot kysten av Norge. Vest for brønnen flyter en gren av det innkommende atlantiske vannet sørøstover og blander seg med overflatestrømmene i Nordsjøen mellom Norge og Shetland. Disse strømmene er også vindpåvirket. Inne ved kysten sørfra går Den norske kyststrømmen nordover langs kysten. Brønnen er lokalisert i et område med nordgående kyststrøm med vann fra sørlige Nordsjøen og Skagerrak. Figur 2.2 viser strømningsmønsteret i området rundt Skarfjell Tail. Det dominerende sirkulasjonsmønsteret i området ved brønnen vil være i nordlig retning.
2.3 Fysiske forhold
Figur 2.2 Strømforhold ved Skarfjell Tail
I Nordsjøen nord for 58°N er det store variasjoner i bølgeklimaet gjennom året (ref. /4/). De største bølgehøyder forekommer hyppigst i høstsesongen. Dominerende vindretning er fra sør og sørvest om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Nærmere kysten blir vindretningen i sterkere grad influert av kystkonturen, slik at vindretninger mot nord og sør blir dominerende. Gjennomsnittlig vindhastighet i januar/februar ligger på 10-10,5 m/s, og tilsvarende tall for juli/august er 5,5-6 m/s. Årsgjennomsnittet ligger på ca. 8,2 m/s.
3 Aktivitetsbeskrivelse Formålet med boringen er å:
• Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Oxfordian reservoaret og/eller Fensfjord formasjonen.
• Mulig brønntester for å vurdere reservoarkvalitet og -grenser.
• Mulig sidesteg for å undersøke olje-vann kontakten i "oil down to" scenario.
• Vurdere og fastsette verdien av Skarfjell prospektet.
Hovedmålet er Oxfordian sandsteiner og Fensfjord sandsteiner i Viking gruppen.
Hovedbrønnen skal bores vertikalt. Brønnen vil bores til TD på 3200 m MD/TVD RT. Brønnen vil plugges og forlates etter endt operasjon. Brønnskisse over hovedbrønnen og sidesteg er vist i Figur 3.1 og Figur 3.2.
Figur 3.1 Brønndesign for Skarfjell Tail hovedbrønn
Figur 3.2 Brønndesign for Skarfjell Tail sidesteg Bores som 600 meters step-out
Brønnen er planlagt boret i følgende seksjoner:
36", 9 8/7" pilothull, 26", 12 1/4" og 8 1/2" seksjon. En 17 1/2" seksjon er lagt inn som beredskap i tilfelle ustabilitet i borehullet eller problemer med å oppnå nødvendig formasjonsstryke under 20" foringsrør.
To brønntester (DST) kan bli utført i en funn situasjon for å kunne teste reservoarkvalitet og grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres.
I tilfelle funn i brønnen, er det planlagt for mulig sidesteg for å verifisere vann/olje kontakten nedflanks av hovedbrønnen. Denne boringen planlegges for 12 1/4" seksjonen eventuelt 8 1/2"
seksjonen, det er også forberedt for en beredskaps 17 1/2" seksjon tilsvarende begrunnelse som for hovedbrønnen.
Kortest varighet av brønnen er 57 dager ved tørt hull. Ved funn i hovedbrønnen antas brønnens varighet å være 70 dager. I et scenario der man inkluderer brønntest og sidesteg vi brønnens varighet kunne bli opp mot totalt 148 døgn. Varighetene for de forskjellige aktivitetene og opsjonene er vist i Tabell 3.1.
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet for brønnen.
Aktivitet Dager
Tørr brønn 56,6
Funn (inkl. WL og kjerneboring) 69,7
DST (opsjon) 21,7
Sidesteg (opsjon - inkl. WL og kjerneboring i sidesteget) 56,8 Maksimalt antall dager ved funn (inkl. test og sidesteg) 148,2 Tabell 3.1 Tidsestimat for boring av Skarfjell Tail
Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Wintershall har en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier.
Leverandørene har også utarbeidet substitusjonsplaner for borevæske- og sementkjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandøren med planlegging av og substitusjon eller utfasing av farlig kjemikalier som går til utslipp.
3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier
Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse utfordringene under boringen av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/barrierefunksjonen. Forskjellige sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før dette blir brukt. Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. forbedring, både for teknisk og miljø.
Borevæsker
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp:
BDF-513: Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20 %. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, men er nær grensen på 10 mg/l som er grensen for svart klassifisering. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og derfor er den på substitusjonslisten.
Performatrol: inneholder et komponent som er moderat giftig for alger, og viser moderat biologisknedbrytning (<60% BOD28). Komponenten har en molekylvekt over 700 MW og har dermed ingen potensiale til bioakkumulasjon. Det er planlagt å bruke og slippe ut relativt liten mengde slik at miljørisikoen totalt sett ansees som moderat miljørisiko.
Sementkjemikalier
Når det gjelder sementkjemikalier er 10 av 20 kjemikalier kategorisert som grønne for Skarfjell Tail. For de gule kjemikaliene finnes det ingen fullgode grønne erstatninger med tilsvarende tekniske egenskaper.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktet utslipp:
SCR-100 L NS: Kjemikaliet inneholder ca. 20 % av et Akrylisk polymer som er ikke giftige eller bioakkumulerbart, men viser moderat bionedbrytbarhet og dermed vil være noe lengre i miljøet uten å kunne beskrives som persistent. De finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare et punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensial nedbrytning. Det er estimert et lavt utslipp av kjemikaliet. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Førevarprinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon.
Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn.
Riggkjemikalier
Borgland Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i det lukkede systemet på boreriggen. Det svarte kjemikaliet Hyspinn AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar 46), det svarte kjemikaliet Hyspinn AWH-M 32 kan ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32, men Borgland Dolphin har ikke gjennomført disse substitueringer enda.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp:
Hyspin AWH-M 46 & Hyspin AWH-M 32: Begge hydraulikkevæskene har komponenter som viser bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftigt for alger. Selv om mye av produktene viser moderat nedbrytbarthet, ligger der et bioakkumulæringspotensial og dermed utgjør disse produkter et høy miljørisiko. Risikoen er redusert fordi kjemikaliene er benyttet i lukkede systemer og spred blant en del seperate systemer så volumene ved uhell er mindre.
Houghto-Safe NL1: Kjemikaliet er klassifisert rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet. Kjemikaliet er imidlertid ikke giftige og ikke bioakkumulærtbart. Kjemikaliet representere et moderat miljørisiko ved å være persistent.
MS-200: Dette kjemikaliet benyttes ved problemer med trykktesting av K/C liner ved kjøring av BOP. Det brukes ikke i normal operasjon, men kun ved feilsøking for å finne lekkasjer. Hvis det blir nødvendig å ta dette i bruk, er det snakk om ca 2 kg. Bruken av dette kjemikaliet var ukjent for Wintershall innen nylig, men det vil settes fokus på å finne et mer miljøvennlig substitutt.
I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinst.
Blant annet så har Borgland Dolphin har substituert Houghto-Safe RAM 2000 i svart katagori med Houghto-Safe NL1 i rød kategori.
Substitusjon
Wintershall er også i dialog med Borgland Dolphin angående Arctic Foam 203 AFFF 3 %, som er kategorisert som svart. Det fins et mer miljøvennlig brannvannskum på markedet kategorisert som rødt. Wintershall wil følge opp dette fortløpende.
Det settes også stor fokus på gul Y3 kategori produkter med bioakkumulativ egenskaper (ingen bruk av Y3 produkter under boring av Skarfjell Tail). I tillegg vurderes også gul underkategori Y2 som en potensielle kandidat for substitusjon som et føre-var prinsipp.
Disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. Selv om enkelte
prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkelte brønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid.
4 Planlagte utslipp til sjø HOCNF
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Skarfjell Tail- brønnen er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og er utført i henhold til aktivitetsforskriften §§ 62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. Unntaket er et rødt riggkjemikalie som brukes ved feilsøking på BOP, men ikke under normal operasjon.
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
Kjemikaliegrupper
• Borevæskekjemikalier
• Sementkjemikalier
• Testekjemikalier
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
• Kjemikalier i lukkede systemer
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.
Forbruk og utslipp
Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønt, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann.
Det planlegges ikke for utslipp av svarte stoffer.
Brønnen 35/12-6 Skarfjell Tail er planlagt boret med vannbaserte borevæsker (VBM), men Wintershall ønsker å bruke noe mer tid på å se på om oljebasert borevæsker (OBM) er mer hensiktsmessig å bruke i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonene, samt i sidesteget. Dermed er det valgt å søke for begge opsjoner slik at vi er forberedt når det endelige valget faller. Ved bruk av OBM reduseres sannsynligheten for tap av borevæske til formasjonen, med dertil fare for brønnspark.
I tillegg forventes boreeffektiviteten å øke ved bruk av OBM. Ved dårlig vær og eventuell frakobling har også OBM bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet reduseres også med OBM.
4.1 Borevæskekjemikalier
Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier.
Hvis det blir konkludert med å bruke OBM, planlegges det å bruke Innovert NS OBM. Denne type borevæske er er svært forskjellig fra konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM.
Fordelene med Innovert NS borevæsken er:
• Ingen organofile materialer;
• Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet;
• Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning;
• God returpermeabilitet;
• Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap;
• Mindre forbruk av borevæske og base olje.
En oversikt over mengder av grønne og gule stoffer som planlegges sluppet ut under boringen 35/12-6 Skarfjell Tail er vist i Tabell 4.1. For detaljer og beredskapskjemikalier, se 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av
grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Hovedbrønn - VBM (opsjon 1) 1560,84 936,87 114,13
Hovedbrønn - OBM (opsjon 2) 2583,96 584,90 0,00
17 1/2" - VBM hovedbrønn - beredskap
692,40 251,40 60,20
17 1/2" - OBM hovedbrønn - beredskap
857,70 0,00 0,00
Sidesteg - VBM (opsjon 1) 1006,20 362,80 89,90
Sidesteg - OBM (opsjon 2) 2011,70 0,00 0,00
17 1/2" - VBM sidesteg - beredskap 711,40 258,40 61,80 17 1/2" - OBM sidesteg -
beredskap
538,80 0,00 0,00
Totalt* 3970,84 1809,47 326,03
Tabell 4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Skarfjell Tail
* Summerer kun VBM inkl.17 1/2" seksjonene, da dette gir størst utslipp til sjø
36" seksjonen er planlagt boret til 470 m RT med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller. Etter boring fylles hullet med 1,50 s.g. vannbasert borevæske (VBM). Et 30" lederør vil bli sementert på plass til havbunn. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen.
36" seksjon
Et 9 7/8" pilothull vil bli boret til 1020 m RT for å ta høyde for eventuell grunn gass eller grunne vannstrømmer. Det er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller. Etter boring fylles hullet med 1,35 s.g. vannbasert VBM. Dersom man skulle påtreffe grunn gass eller vannstrøm så er det en beredskapsplan å fylle hullet med sement for å sikre brønnen.
VBM, borekaks og eventuell overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen.
Pilothull
26" seksjonen vil bli boret til ca 1020 m RT med sjøvann og høyviskøse polymer (PAC RE) piller.
Etter boring fylles hullet med 1,35 s.g. VBM. Et 20" overflateforingsrør vil bli sementert på plass til havbunnen. VBM, borekaks og overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. BOP og riser system vil installeres etter at foringsrøret er på plass.
26" seksjon
17 1/2 "seksjonen er en beredskaps seksjon og vil bli boret kun dersom man ender opp i hullproblemer under boring av 12 1/4" seksjonen, eller 20" LOT er lavere enn forventet.
Seksjonen er antatt å kunne bli boret til maksimalt til ca 1600 m RT i toppen av Shetland 17 1/2" seksjon (beredskap)
Gruppen, ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 13 3/8" foringsrøret vil bli sementert på plass med sement til ca 200 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks vil slippes til sjø.
12 1/4" seksjonen vil bli boret til ca. 2630 m RT ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 9 5/8" foringsrør vil bli sementert på plass med sement til ca 300 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks vil slippes til sjø.
12 1/4" seksjon
Om OBM skal brukes, planlegges det for bruk av med den borevæsken Innovert NS. Borevæske og kaks vil bli da tatt opp til overflaten, separert over shakere og kaks vil bli sendt til land forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet.
Denne seksjonen vil bli noe kortere om en 17 1/2" seksjon bores, dvs. 1030 meter istedet for 1610 meter.
Reservoarseksjonen vil penetrere muligens to reservoarsoner til et endelig dyp på rundt 3200 m MD/TVD RT, og vil bli boret med VBM. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø. En såkalt
"tracer" vil bli tilsatt borevæsken for å kunne identifisere eventuell slaminntrengning i kjærneplugger fra reservoaret. Dette inkluderes i utslippstallene.
8 1/2" seksjon
Hvis denne seksjonen skal bores med OBM, vli den oljebaserte borevæsken Innovert NS brukes. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet. "Tracer"
vil ikke bli tilsatt borevæsken dersom OBM brukes.
Ved et funn er det en opsjon å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7" forlengelsesrør bli installert for å forsegle 8 1/2" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Eventuell overflødig sement vil bli sluppet på havbunnen. dersom OBM har blitt brukt, så vil dette ledes til riggen og fraktes til land for forsvarlig behandling.
Sidesteg (opsjon)
Ved funn er det en opsjon å bore et sidesteg for å avgjøre olje-vann kontakten. Dette gjøres mest sannsynlig ved at man plasserer sementplugger i den åpne 8 1/2" hullseksjonen, kutter og trekker 9 5/8" foringsrør like nedenfor 20" sko og plasserer en sementplugg over kuttet.
Sidesteget vil da bli utført ved at man borer en 12 1/4" seksjon fra 20" sko (på 1020 m) til ca 2820 m MD RT og installerer et 9 5/8" foringsrør med sement til 300 m over sko. En 8 1/2
" seksjon vil deretter bli boret gjennom reservoarene og ned til et endelig dyp på ca 3220 m MD RT. Begge seksjonene planegges boret med VBM, henholdsvis med 1,30 og 1,25 s.g.
slamvekt. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks med vedheng av VBM vil slippes til sjø.
Det er også en mulighet for at disse 2 seksjonene bores med den oljebaserte borevæsken Innovert NS. Borevæske og kaks vil bli tatt opp til overflaten hvor det vil bli separert over shakere og kaks vil bli tatt til land for forsvarlig behandling, mens borevæsken vil bli gjenvunnet.
En 17 1/2 "seksjonen er en beredskapsseksjon, også for sidesteget. Seksjonen er antatt å kunne bli boret til maksimalt 1630 m MD RT, ved bruk av 1,30 s.g. VBM. Et 13 3/8" foringsrøret vil bli sementert på plass med sement til ca 200 m over sko. VBM og borekaks vil tas opp til riggen, og separeres over shakere og kaks vil slippes til sjø. Det er også muligheter for at seksjonen bores med OBM.
Tilbakeplugging
Brønnen vil bli permanent tilbakeplugget, ihht vedlagte skisser etter at operasjonene er ferdige.
P&A skisse er vist i Figur 4.1.
Figur 4.1 Skarfjell Tail P&A konsept
4.1.1 Borekaks
Wintershall planlegger utslipp av sjøvann, høyviskøse piller og kaks fra spudlokasjon og riggen, og vurderer at dette har en akseptabel miljøpåvirkning. For basert på gjennomførte borestedsundersøkelser i området (ref. /1/ og /2/), er det ikke forventet å finne sårbar bunnfauna ved brønnen 35/12-6 Skarfjell Tail.
Det er forventet et utslipp på 1446 tonn kaks ved boringen av brønnen (Tabell 4.2). Dette inkluderer 17 1/2" opsjonen og en kortere 12 1/4"-seksjon, da dette gir størst utslipp av mengde kaks til sjø. Hvis OBM blir benyttet i 12 1/4" og 8 1/2" seksjonen, samt i sidesteg, vil mengde kaks reduseres tilsvarende.
Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn)1
36" 75 147,8
26” 550 565,2
17 ½” 580 270,0
12 ¼” 1030 235,0
8 ½” 570 62,6
12 ¼” sidesteg 1799 410,4
8 ½” sidesteg 400 43,9
Totalt (tonn) 5004 1734,8
1734,8 578,3
1) En faktor på 3 brukes til omregning fra volum til tonn borekaks Totalt til sjø (tonn)
Totalt til sjø (m3)
Tabell 4.2 Kaks generert under boring av Skarfjell Tail
Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. En oppsummering av forbruk og utslipp av sementkjemikalier gitt i Tabell 4.3. For detaljer, se 14.4 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier. Beredskapskjemikaler er gitt i 14.7 Beredskapkjemikalier.
4.2 Sementkjemikalier
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av
grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av hovedbrønn 1570,43 147,32 3,27
Boring av sidesteg 543,98 16,60 1,60
Totalt* 2114,41 163,92 4,87
Tabell 4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail
* Sementering av 13 3/8" casing (17,5" seksjonen) er inkludert
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne.
Sementering av 30" lederør og 20" overflateforingsrør
Sement vil under boring av brønnen komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" overflateforingsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, og 150 % overskudd for sementering av 20" overflateforingsrør.
Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtte det kreves for operasjonen. Det er dette sement volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
Hvis 17 1/2" seksjonen bores, vil ikke foringsrøret bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen.
Sementering av 13 3/8" (opsjon)
Foringsrøret for 12-1/4" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement.
Sementering av 9-5/8" foringsrør
Hvis det blir funn av hydrokarboner så er det mulig at brønnen bli testet. Da vil 7" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass i hele sin lengde. Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling.
Sementering av 7" forlengelsesrør (opsjon)
Dersom man ved funn av hydrokarboner velger å utføre et sidesteg for å finne olje/vann kontakten, så innebærer dette noen ekstra sementjobber:
Sementbruk ved et eventuelt sidesteg
Kick-off sementplugg i 12 1/4" hull og inn i 20" foringsrør: Overskudd av sement og vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling.
Sementering av 9 5/8" foringsrør: Disse vil ikke bli sementert opp til overflaten. Derfor vil det ikke bli utslipp av sement.
Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av ca. 4-5 sementplugger. Overskudd av sement og forrenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A program.
Sementering av P&A plugger
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
Beregning av utslippsmengder
• Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn.
• Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar.
Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert boreslam. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig.
• I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
• I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sement enheten.Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak.
Det planlegges å gjennomføre to brønntester med avbrenning av hydrokarboner ved funn.
Brønntestene planlegges i reservoarsonene i Skarfjell Tail hovedbrønn og vil bli utført dersom formasjonene er hydrokarbonbærende med tilstrekkelig reservoarkvalitet. Det er forventet å finne olje i Oxfordian formasjonen og gass/kondensat i Fensfjord formasjonene.
4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting
Den endelige beslutningen om å teste brønnen vil være basert på kjerneprøver, wireline logger og reservoarvæskeprøver. I løpet av brønntestene vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt.
Disse vil bli benyttet for videre studier.
Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest(er), vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Borehullet, BOP'en og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl2
brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonene.
Kjemikaliene som brukes til rengjøring av borehullet er Bakerclean Dual (rengjøringsmidler) og Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene sendes til land, og rengjøringpillene vil bli sluppet til sjø.
Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater.
En oppsummering av forbruk og utslipp av brønntestekjemikalier gitt i Tabell 4.4. For detaljer se 14.5 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing og beredskapskjemikalier i 14.7 Beredskapkjemikalier.
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av
grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn) Brønnopprensing og testing - VBM 1513,90 1356,04 37,86
Brønnopprensing og testing - OBM 475,70 0,00 0,00
Tabell 4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under boring av Skarfjell Tail
Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Borgland Dolphin omfatter BOP-væske, vaskemidler og gjengefett. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer, brannslukkemiddel og rensekjemikalier. Kapittel 14.6 Riggkjemikalier gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Tabell 4.5 gir en oppsummering.
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Utslipp av røde stoffer (tonn)
Hovedbrønn 19,30 8,44 7,50 0,0004
Sidesteg 12,11 5,29 4,70 0,00
Rensekjemikalier 5,08 0,45 0,06 0,00
Totalt (tonn) 36,49 14,18 12,26 0,0004
Tabell 4.5 Beregnet utslipp av riggkjemikalier ved boring av Skarfjell Tail
4.4.1 BOP - kontrollvæske
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP.
Det planlegges for bruk av BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate, kategorisert som gult. Kjemikaliet har god smøreevne, korrosjonsbeskyttelse, stabilitet og mikrobiologisk beskyttelse. Pelagic Stack Glycol blir bruk sammen med Pelagic 50, noe som gir korrosjonsbeskyttelse, stabilitet mot pH-endringer og forbedret bakteriell motstand. Glykolen fungerer også som frostvæske. Dette er et kjemikalie kategorisert som grønt.
Alt forbruk av disse to kjemikaliene vil slippes til sjø.
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Marclean RC (kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean (kategori gul) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø av CC-Turboclean, mens alt forbruk av Marclean RC vil gå til sjø.
4.4.2 Vaskekjemikalier
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen, fôringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås.
Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Ved eventuell boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske.
4.4.3 Gjengefett
Kalkulasjon av utslipp er basert på bruk av VBM, altså den opsjonen som medfører størst utslipp til sjø.
For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal Guard NCS-30 ECF, kategorisert som et gult kjemikalie. Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Wintershall bruker 15 % som utslippsfaktor for gjengefett.
Borestreng
For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube Seal-Guard ECF kategorisert som gult. Foringsrørene blir forhåndssmurt på land, og det vil være minimalt med utslipp når rørene kobles sammen. Det er derfor satt en utslippsfaktor på 2,5 %.
Foringsrør
Borgland Dolphin benyttet tidligere den røde kjemikaliet Jet Lube Alco EP 73 Plus til smøring av bolter og koblinger på stigerør. Denne er i mai 2013 erstattet med det gule gjengefettet Jet- Lube Alco EP ECF. For å være konservativ, benyttes en utslippsfaktor på 10 %.
Marine stigerør
Oljeholdig slop fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp.
Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m3/ time, og erfaringsmessig renses det 400 m3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Borgland Dolphin.
4.4.4 Rensing av oljeholdig spillvann
Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en
kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene er under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvann bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling.
Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m3 MO-67 og 0,8 l/m3 PAX XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten.
Flokkuleringsmidlene forbrukes i prosessen for flokkulering eller utfelling av oppløste faste stoffer. Den faste stoffandelen fjernes i prosessen, behandles separat, og fraktes til land for videre behandling og deponering.
Man anslår at mellom 98 og 100% av brukte kjemikalier enten "brukes i prosessen"eller går til slammet, og dermed blir fraktet tilbake til land. For å sikre at man er innenfor rammene, velger Wintershall konservativt å bruke 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn/PLONOR og gul andel er vist i 14.6 Riggkjemikalier.
Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF. Ombord på Borgland Dolphin benyttes Houghto- Safe NL1 og Hypsin AWH-M 46. Disse er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet.
4.5 Kjemikalier i lukkede systemer
Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 11,6 tonn, som omfatter forbruket i de 148 dagene operasjonen maksimalt vil vare, se Tabell 4.6.
Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn
Houghto-Safe NL1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 6,3 18,5 % 7,4 % 74,1 % 0,00 0,47 0,19 1,89
Hyspin AWH-36 Hydraulikkolje 22,3 8,2 % 91,8 % 0,74 8,30 0,00 0,00
28,6 0,74 8,77 0,19 1,89
Totalt (tonn)
%-andel av stoff i kategori Forbruk (148 dagers operasjon)
Handelsnavn Funksjon Farge-
kategori
Forbruk per år (tonn)
Tabell 4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Skarfjell Tail
Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier.
Borgland Dolphin benytter det fluorholdige kjemikaliet Arctic Foam 203 AFFF 3 % i brannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften § 62 og 64.
Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som svart. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp. Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert.
4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer
Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Men Wintershall vil sikre at testing av brannvannssystemene medfører minst mulig utslipp til sjø.
Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø.
4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
5 Utslipp til luft
Under operasjon på Skarfjell Tail vil det være utslipp til luft som følge av kraftgenerering under normal drift vedboring av hovedbrønn og et potensielt sidesteg, samt ved en eventuell brønntest. Total mengde utslipp til luft er vist i Tabell 1.3.
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 16,5 tonn (basert på dieselforbruk på riggen siste år).
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Forventet forbruk av diesel for brønn 35/12-6 Skarfjell Tail for normal drift er totalt ca. 2233 tonn over 148 dager. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass’ standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NOX som er riggspesifikk, refs. /5/ og /6/.
Tabell 5.1 Utslipp til luft under normal drift (148 dagers estimat)
Det planlegges for å utføre to brønntester ved avbrenning av brønnstrøm ved et eventuelt funn.
Endelig avgjørelse for brønntest vil bli baser på resultater av kjerneprøver, wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter.
5.2 Utslipp ved brønntesting
Det er potensial for å utføre brønntester på de to mulige reservoarene. Den forventede brønnstrøm under testing er 1,000 Sm3/d olje og 150 000 Sm3/d gass (GOR 150 Sm3/Sm3) i Oxfordian Fm. I Fensfjord er den forventede brønnstrøm 750 Sm3/d olje 112 500 Sm3/d gass (GOR 150 Sm3/Sm3). Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen i noen av tilfellene.
Det planlegges å benytte brennerhode av typen Evergreen Burner heads med høy effektivitet og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet og anvendes i Nordsjøen, og har vist seg å være svært effektiv. Denne type brenner produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som minsker potensialet for at hydrokarbon faller ut av flammen.
Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt.
Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av denne væske som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli sendt til land for destruksjon.
Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. NOROG anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes, ref. /5/. For denne brønntesten vil det tilsvare et nedfall av på ca. 1,24 m3.
Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 34 timer per test. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for
brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntesten er vist i Tabell 5.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet (Tabell 5.3), med unntak av SOX som er spesifikk i forhold til forventet oljetype.
Utslipp av Mengde (Sm3) CO2 (tonn) NOx (tonn) nmVOC (tonn) SOx (tonn) PAH PCB Dioxiner
Naturgass 371850 722,21 3,70 0,02 0,002 - - -
Olje 2479 6522,50 7,61 6,79 7,00 0,0247 0,0005 0,0000
Baseolje 156 380,40 0,44 0,40 0,41 0,0014 0,0000 0,0000
Diesel 24 65,05 0,08 0,07 0,07 0,0002 0,0000 0,0000
Totalt - 7690,15 11,84 7,27 7,48 0,0264 0,0005 0,0000
Tabell 5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Skarfjell Tail
Energivare CO2 NOx nmVOC
Naturgass 2,34 kg/Sm
30,012 kg/Sm
30,00006 kg/Sm
3Olje/diesel 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn
Tabell 5.3 Utslippsfaktorer for brønntesting
