FLUVIALGEOMORFOLOGISK BEFARiiG

I

KONTAKTUTVALGET FOR VA S S DRAGS RE GULERI NGE R UN IVERSITETET I OSLO

POSTBOKS 1066 BLINDERN

OSLO 3

PER EINAR FAUGLI

FLUVIALGEOM ORFOLOGISK BEFARii G I VEF SAS A«E DB ORFE LT

OSLO 1976 RAPPORT 76/ 05

regulering og utbygging av vefsna har utvalget forestatt fluvial- geomorfologisk befaring i om rådet .

Befaringen er utført av Per Einar Faugli i tiden 31 .8 . - 9 .9 .1977 . Ved beskrivelsen av nedbørfeltet er benyttet NGO 's kart 1 :100 000: Bindal , B rgefjell, Hattfjelldal, Krutfjeld , Mosje n , Ranseren , R svatn og V elfjord , samt kartbladene Joesjo , Sipmeke og Tarna i serien "Topografiska kartan over Sverige " 1 :100 000 . Det henvises til disse . Hpydeangivelsene i rapporten vil være i overensstem- melse m ed NGO 's nevnte topografiske kart . Tallene kan avvike noe

fra NVE 's nye kart . Der d isse kart er benyttet , er dette angitt spesielt . Hydrologisk avdeling , NVE , har frem skaffet de hydro- logiske data .

Når det g jelder deler av nedbørfeltets kvartærgeologiske forhold ,

I

vises til rapport fra J .L . Sollid , Geografisk in stitutt , Universi- tetet i O slo .

Befaringen og utarbeidelsen er ⁱ sin helhet bekostet av konsesjons- sk eren NVE - Statskraftverkene .

Blindern , 18 .5 .1977

Per Einar Faugli

Beliggenhet og p lan lagte Nedb rfeltet ...

Berggrunnsgeologi ••..•••.

inngrep .

. ^.

Geomorfo log i •...••••.•...

Hydrologi ..••...

De enkelte delfelt : ..••

E iteråga ...•••

...

...

t

Sv e nn i ng da l s e 1 v .

Fi p l i ng e l v a .

Su s n a . · · · · · Hovedelva Vurdering ..

Konklusjon . L itteratur .

. . . . .

Figurer . Vedlegg

Ve fsna .

...

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Side 1 2 4 6 8 12 12 13 15 17 20 23 25 2 7 2 9

BEL IGGENHET OG PLANLAGTE INNGREP

vefsnas nedb rfelt ligger m ellom 65°10 'N - 65° 50 'N og 13 10 '

-

154 0 '. Fe ltet ligger syd i Nord land fylke med forgrening inn i Sverige til Gardfjallet 43 km s t for rik sgrensen , fig . l .

Vefsna har sine utspring i Svenningdalen , Børgefjell nasjonalpark og Harvassda len , og drenerer nordover m ed utløp i V efsnfjorden ved Mo sje n . Hovedelva er 165 km og nedb@rfe ltet 4230 km , fig ..2 . De planlagte inngr ep frem går av fig . 3 og er som følger :

1) Regu lering av : Unkervatn (321 m o .h .) opp 4 ,5 m , ned 3 ,5 m . Nedre Fip lingvatn (364 m o .h .) opp l ,0 m , ned 0 ,6 m .

Store Svenningvatn (184 m o .h .) opp l ,5 m , ned 2 ,0 m .

2) Ny tt m agasin i E iterådalen , dam ved kote 115 m ed oppdemming t il kote 155 .

3) Overføring av hovedelva , som fører til betydelig endring av vannfpringen nedstrm s overf@ringsstedet , ved :

a ) Susna ved sam løp Ørjedalsbekken b ) Unkra ved utlp Unkervatn

c ) Store F ip lingdalselv ved sam løp L ille V egskardelv a d ) Svenningdalselva ved dam Store Svenningvatn

e ) E iteraga ved dam kote 115

4 ) Følgende m indre elver og bekker b lir berørt : a) Gåsvasselva (delfe lt Svenningdalselva ) b ) Rapbekken (do )

c ) Kapp skardelv a (do ) d ) Båfjellelva (do )

e ) B fjelld alsbekken (Ve fsna) f) Kvalp skardelva (Su sna ) g ) Grub land selv a (Su sna ) h ) Bar sbekken (V efsna )

i) L ille Veg skardelva (Store F iplingelva) j) Bekken fra K lubbvatn (E iteraga )

I forbindelse med den allerede foretatte utbyggingen av Røssåga er Glugvasselva , Vesterelva , F iskely selva og elva fra Elsvatn berørt p .g .a . overføringer . Det berørte areal er m inim alt i relasjon til det totale nedbørfelt .

NEDBØRFELT

Vefsna er med sine 4230 km 2 det 10 . største vassdrag i landet og pr . i dag det 3 . st rste uregulerte v assdrag , bare A ltae lva (konsesjons- avg jørelse i nær frem tid ) og Trysilvassdraget (varig vernet) er i så m åte større , vedlegg 1 .

Vassdraget er sammen satt

av

en rekke st rre sideelven og det er

}

naturlig for d en v idere behand ling

a

innd e le feltet i f lgende de l- f elt ; fig . 2 o g tab . l . ^-

l) Eiteraga .

2 ) Svenningdalselva 3) Store F ip lingelva 4 ) Su sna

5 } V efsna , nedstrm s sam lp E lgvasselv

Som nevnt er det foretatt overfr ing av vassdrag til R ssvatn . F luvialgeom orfo logisk utgjr dette areal 448 km , eller l0 ,1% av

: ^', . ' :

det totale nedbørfe lt . De ove rførte e lvene er

2 2

240 km , F iskely selv ^{3 2} km og

G lugvasselv , felt

2 2

Elgvasselv 176 km • 2 5 5 km (6 ,0%) er allerede vernet i B rgefjell nasjonalpark . Feltets del i Sverige e r 6 43 km2 ( 1 4 , 5 %) .

« t « ,

Det er kartlagt 3 0 breer m ed et totalt areal på 14 ,1 km² (Østrem et al . 1973) , hv ilket utgjr 0 ,33% av hele fe ltet .

Unntatt de nevnte overføringer er vassdraget ^å betrakte som uberørt . Ytre påvirkning synes å influere lite på dets naturlige t ilstand . Et markert topografisk trekk er dalbunnene s lave høyde ov er havet . Selv hele 110 km fra utløpet ved M osjøen er beliggenheten under 400 m o .h ., fig . 5 . Relieffet er u tpreget rolig , m ed unntak av om rådet helt i vest og et m indre parti F ip lingdalen - Su sendalen . Mesteparten av feltet ligger under 800 m o .h .

Tab.1.Nedbørfeltets dato, Areal Høyeste Laveste Bre-

°

pkt.pkt.prosent VannmerkeInngrep m o.h.m o, h, Vefsna4230167700,331167-LaksforsOverføringer: 2 Gluggvasselv 240 km Fiskelyselv 32

°

Elgvasselv176

n

Nedre deldelvis forbygd. delfelt: Eiteråga2721243170,361731-Eiteråfoss Svenningdal selva6721246510,02703-Kap skarmo Store Fiplingelva42216771230,281732-Fiplingvatn Susna165516772170,571730-Susna Unkra (sideelv ti1 Susna)79912072170880-Unkervatn

BERGGRUNN SGEOLOG I

Om rådet er under kartlegg ing av NGU og feltarbeidet er i det alt ve sentlige ferdig . Kartb ladene 1 :100 000 B indal , Børgefjell , Mo- sjøen og Velfjord er ferdig trykket , m ens de to øvrige aktuelle kart Hattfje lldal og R svatn er under utarbeidelse . Im idlertid finnes en rekke artik ler om b erggrunnen sam t et eldre k art

1 :250 000 Hattfjelldal (Rekstad 1924) .

Geo log isk kan området firedeles, fig . 4 a og 4 b . 1) Grunnfje llsv induet i Børge fjell .

2) Nedbørfeltets vestlige del består av hy m etamorfe bergarter fra kambro-silur . Bergartene tilfører et dekkekom pleks kalt Helgeland s-dekket som er sk jøvet innover bergartene i øst . 3) Fe ltets østlige del b estår av lavmetam orfe bergarter også

tilh rende et dekke-komp leks kalt Seve-Kp li dekket .

4) Undergrunnen be står flere steder av intrusiver , kaledonske eruptiver , som er trengt gjennom de nevnte skyvedekkene . Hovedstrukturen er klart påv irket av den kaledonske fje llk jede- foldningen og er i retn ing sentrert om nord-syd , fig . 4 c .

Grunnfjellsv induet i B rgefje ll utgjpr kun en liten del av nedbpr- fe ltet . Det består av en ensartet , grovkornet og m assiv granittisk gne is og opp trer i Pip ling-vassdragets felt (Gustav son 1973) .

Nedb rfeltets vestlige og m idtre del utg jr e s av hym etam orfe sed imenter og eruptivbergarter (pkt . 2 og 4 ovenfor ) . D isse er tek tonisk avgrenset fra de lave m etamorfe bergartene i ø st (pkt . 3 ovenfor ) ved en gren se nær syd-nord-gående fra Kv igtind i syd til Fiskelausvatnet i nord . N r det g jelder bergartenes alder er det lite som kan g i noen antydn ing av denne helt eksakt . Det er

alm innelig antatt at bergartene er av kambro-silurisk alder , ved legg 2 . Undergrunnen består ve sent lig av g limmergneis og kalk ste inm asser ve st for Store Fipling dal , fig . 4 a . I Gåsvatnets nedbørfelt er kalkglimmerskifer og granatglimmersk ifer de dom inerende . I E iter - dalen er kartlagt sk iftende bånd av m arm or , am fibo litt , jernm alm - førende hornb lendeskifer og kvartsrik gneis (Kollung 1967) . Disse b ergartene er antatt å tilhøre dekkets øv re avde ling . En finner

og så i denne del av V efsnas nedbørfelt store intrusivmassiver (pk t . 4 oven for) . I dekkets østlige front m ellom F ip lingdalen og Su sendalen , som topografisk er et høy tliggende fjellparti med høyder opp i 1300 m o .h ., bestar undergrunnen av d iorittisk gneis

(Kurnrnene je 1971) .

Et stort eruptivmassiv opptrer @st for M osjpen og sydover til det når V efsnas dal like nord for Trofor s og k iler ut enda lengre syd i Svenn ingdalen . Dette u tg jøres av gr anittiske bergarter .

Det ø stlige om rådet m ed KØ lidekket består av kalk ste in , kalkglimmer- sk ifer og fy llitt (Pkt . 3 ovenfor) . Bergartene er som nevnt lav- metamor fe , og det er funnet fossilfprende bergarter i B jprkvatn et

-

V ir isen-om rådet .

Dekket om fatter både L im inggruppens og R rvikgruppens bergarter , m ed b l .a . glimmerskifer , sand stein , konglom erat og kalkstein .

Nær skyvegrensa i sør opptrer kvarts og kvartsskifer , men s fy llitt og grønnsk ifer dom inerer lengre ø st , m ed store kropper av kalk-

glimmersk ifer . Nær skyvegrensa i nord i Susendalen opptrer et bredt belte av kalk og dolom ittbergarter (Hattfjelldalsdekket som til- h rer K lidekket) .

Området har en m eget komp leks geo logisk historie og er g jenstand for faglige d isku sjoner og forskning .

Under beskrivelsen av de enkelte delfelt v il berggrunnen b li om talt narmere der dette er npdvend ig .

GEOMORFOLOGI

Her v il kun b li beskrevet fe ltets storform er .

Karakteristisk foi nedbørfeltet er de lange lengdedalene i den

kaledonske str@kretningen , NN -SSV , og de tverrgaende korte sprekke- dalene , fig . 4 c . Kvartartidens og nåtidens breer og elver har så utformet landskapet ytterligere , styrt av undergrunnens struktur- lin jer . Lengdedalene er dypt nedskårne . Fjellryggene m ellom lengde- dalene overskjæres også av en rekke skar i østvestlig retning .

Berggrunnen har hatt en avgjørende betydning for utform ingen av landformene . Langs lengdedalen opptrer ofte kalkstein i d albunnen , som f .eks . i Vefsnadalen , i Fiplingdalen og i Susendalen , fig . 4 b . N år et bergartskomp leks av motstandsdyktige bergarter er skjøvet

fram over et område med m indre motstandsdyktige bergarter vil det danne seg en bratt skrent . Dette trekk sees ⁱ fjellomradet mellom Fiplingdalen og Su sendalen .

Dreneringsnettet , fig . 6 , viser trekk av spesiell interesse ved at vannsk illet antagelig er flyttet østover . Ved dette oppstår agnor- daler , fenomenet kalles ogsa e lvetyveri . Det er i feltets sørøst-

lige del dette opptrer . Su sna f .eks . synes

a

ha inn fanget en del av det øvre dreneringsfeltet til Vojm ån (som drenerer østover i

Sverige ). Denne del av Susna kalt Tip lingelva renner fra Børge- fjell østover mot riksgrensen , men er innfanget av Susna og bøyer bratt nordvestover ved sam lp Harvassbekken . Elvetyveri er pv ist

flere steder i Fennoskandia , spesielt

i

det kaledonske fjellområdet i grensetraktene Norge - Sverige , fig . 6 . Rudberg (1976) sier i et arbeid om dette fenomen at :

"The Vefsna/V ap stalven and the upper V ojm a area m ight prove a key area for further studies of the connection between West- and East Scand inav ian relief development ."

Andre elver som kan nevnes som drenerer først østover for sa a renne vestover igjen er : Elva fra V irisjavre , Rotvasselv og elva fra Dauingen .

Nedbørfeltet bærer preg av den kvartære nedisn ingen og av sme ltingen . F je llene er nær avspy lt for lø smateriale , som er blitt sky lt ned i dalene og der det er blitt akkumu lert . Dalene er g lasialt preget . Bassengene i lengdedalene er gunstige akkumu lasjon som råder som

f .eks . i Su sendalen ved Ivarrud , ved Hattfjelldal tettsted , store deler av F ip lingdalen , deler av Vefsndalen og i E iterd alen . Store m engder l sm ateria le b le f¢rt ut i havet av datiden s store breelv Vefsn og sed im entert ved munn ingen . Havn ivået var den gang ca .

130 m høyere enn i dag (m arin grense ) .

Mer sjeldent i nasjonal sammenheng er de form er rennende vann danner i kalkbergarter , kartsfenom ener . V i finner knudrede fjellover£later pga . vannets opp løsende evne av kalkb ergarter . M en under overflaten finnes ganger og huler som kan danne et sammenhengende nettverk

(grotter) . Slike er bl .a : pv ist i Su sendalen (Grub land selva ) .

HYDROLOGI

Nordland har i norm alperioden 1931-60 registrert et avløp på

58 ,2 1/s pr . km 2 (Otne s ^& Ræstad 1971) . Dataene fra VM 701 og 1167 Lak sfors (86% av nedbørfeltet) viser at Vefsna ikke ligger i fylkets mest nedbørrike del . 34 ,5 1/s pr . km 2 er det m ålte avløpet , tab . 2 .

St rste ob serverte flom er 1781,5 m / s m ot gjennomsnittlig avlp 136 ,4 m /s for perioden 1953-75.

Nyere data, tab . 3 , viser at sideelvene vest for B rgefjellmassivet har betydelig større av løp enn elvene s t for massivet . Flom toppene gjenspeiler samme forhold . Svenningdalselva f .ek s . hadde under flom 17 .10 .1931 en avrenning tilsvarende 1915 1/s pr .

a

(909 ,6 m /s) . Det er ikke usannsynlig at avrenningen var ennå større i Eiterågas felt , men ob servasjonene startet her først opp i 1969 . For den korte perioden 1969-73 er det mulig

a

sammenligne de u like stasjon-

2 ene og dette viser at Eiteråga har størst avrenning pr . km . F lomdataene v iser også at snøsmeltingen ikke nødvendigvis er avg jørende . Regnflom på høsten kan være dom inerende . De hydro- logiske forhold gjenspeiler godt den avtagende nedbør frå ky sten Og s tover , fig ..7 .

Tab . 2 . Karakteristiske v ann føringer for v ann vannm erke 701 og 1167 L ak sfors .

VM 701 Årlig V assf@ring 3

av lp m /sek .

Hydrologisk ⁰ m ill . 1/sek .- St@r ste M in ste ar

1/9-31/8 m ? r . km i året

1907-08 1084

08-09 4428 38,6 1005 7 ,6

09-10 4812 41 ,8 975 10 ,0

10 års m iddel

1910-11 4872 42 ,5 932 15 ,4

11- 12 3620 31,5 592 10 ,0

1 2-13 4418 38,5 950 10 ,0

13-14 5622 49 ,0 1131 6 ,4

14-15 4761 41,5 969 6 ,4

15-16 3250 28 ,2 589 7 ,0

16-17 3905 34 ,0 1049 9 ,4

17-18 5373 46,8 1084 14 ,5

18-19 4352 37 ,9 743 12 ,7

19-20 6429 55 ,9 1058 12 ,7

10 års m iddel 4661 40 ,6 910 10 ,5

1920-21 5969 52 ,0 946 12 ,7

21-22 5201 45 ,3 783 11 ,8

22- 23 5000 43 ,6 874 11 ,8

23-24 4761 41 , 5 1021 10 ,0

24-25 5925 51 ,6 1213 14 ,5

25-26 4189 36 ,5 879 4 ,7

'26-27 5151 44 ,9 1081 14 ,5

2 7 - 2 8 3640 31 ,7 651 10 ,9

28-29 4416 38 ,5 948 7 ,8

29-30 5553 48 ,4 877 19 ,0

10 års m iddel 4980 43 ,4 927 11 ,8

VM 1167 Å rlig av lpp Vassf@ring m ?/sek . Hydrologisk ^{- 0}ar m ill . 1/sek ., St¢r ste M inste

1/ 9-31/8 ⁰

i året ar pr . km

1953-54 4327 ,l 37 ,7 897 ,8 11 ,12

54-55 4083 ,3 35 ,6 1201 ,7 15 ,36

55-56 4262 ,0 37 ,2 1001 ,l 15 ,94

56-57 4556 ,1 39 ,7 853 ,1 15 ,94

57-58 4780 ,1 41 ,7 788 ,7 14 ,79

58-59 5202 ,2 45 ,4 1050 ,4 13 ,15

59-60 2852 ,2 24 ,9 920 ,7 6 ,76

10 års m iddel

1960-61 4617 ,2 40 ,3 1085 ,8 4 ,66

61-62 4371 ,3 38 ,1 1781 ,5 11 ,12

62-63 4647 ,6 40 ,5 1319 ,2 11 ,61

63-64 5574 ,8 48 ,6 870 ,8 15 ,94

64-65 4319 ,9 37 ,7 1025 ,6 15 ,36

65-66 3600 ,7 31 ,4 776 ,2 5 ,32

66-67 3962 ,5 34 ,6 1025 ,6 6 ,76

67-68 3996 ,2 34 ,9 981 ,8 16 ,53

68-69 2799 ,9 24 ,4 788 ,7 7 ,55

69-70 3032 ,4 26 ,4 731 ,3 9 ,25

. '

10 års m iddel 4092 ,3 35 ,7 1038 ,6 10 ,41

i 1970-71 4461 ,4 38 ,9 1025 ,6 6 ,76

II

71-72 5181 ,5 45 ,2 1437 ,4 9 ,70

I - 72-73 6050 ,3 52 ,8 1169 ,4 23 ,00

I

73-74 4281 ,0 37 ,3 695 ,9 16 ,53

74-75 3559 ,7 31 ,0 661 ,5 8 ,38

M iddel for 22 ar⁰ 4296 ,3 37 ,5 1004 ,1 11 ,89

Vassf@ring i befaringsperioden ; dpgnmiddel i 3rn / s .

30 .8 .1976 86 ,8 5 .9 .1976 105

31 .8 . 169 6 . 9 . 382

1. 9 . 185 7 . 9 . 483

2 . 9 . 235 8 . 9 . 302

3 . 9 . 170 9 . 9 . 210

4 .9 . 124 10 .9 . 161

Tab. 3 •Vannmerker. Årlig avløpStørste flom

vm

nr.E1vu

o

i

%

av heleObs.Obs.per.Sml.per.Obs.per.Sml. del feltetper.1/s pr.69-731/s pr. km2

/ 5

Pr.

n °

km 880Unkervatn

-

Unkra75694,619692>22,740,83172 1732fiplingvatn -Store Fiplingelv26061,61969 ->57,680,93533 703Kapskarmo

-

Svenningelva47570,71915->67,676,7191511 1731Eiteråfoss

-

£iteråga13951,11969->93,993,9153715 1730Nervoll

-

Susna65039,31969->45,645,34534 1167Laksfars

-

Vefsna364786,21908-30 34,540,86763 1953 >

DE ENKELTE DELFELT E iteråga

Feltet er 272

m

og ligger helt vest , fig . 2 . Sjp rosent er ekstrem lav , m indre enn 1% .

Geologisk er delfeltet meget interessant og tilhører det hpymeta- morfe skyvedekket , bare helt i vest og nede i selve dalen er det innslag av eruptiver . Dom inerende bergart er ulike gneiser , som o fte er sterkt skifrige . Kalkbergartene utg jr lite av undergrunnen og opptrer kun i de lavereliggende områder , fig . 8 .

I Eiterådal opptrer tre lange soner m ed finkornet ep idothornblende- skifer , skiferen er grønn og svartstripet pga . varierende ep idot/

hornblende innhold (Myrland 1972) .

Bergartenes strøk er nær nord-sør . Eiterådalen er en U-formet dal m ed brattere vestside enn s tside . Dalen f lger strpkretning til like nord for Påljorden , hvor den sv inger brått vestover og får form som en V-dal til den munner ut i Vefsnas dalføre , fig . 9 . I sydvest er kartlagt tre breer , totalt 0 ,97 km (Østrem et al .2 1973) . Dalbunnen er oppfylt av kvart rt l smateriale , fig . 8 . Avrenningen er stor i felt , selv om nedbøren avtar brått fra kysten , fig . 7 . Delfeltet har den største avrenning av samtlige delfelt , fra 1969 av m ålt til nær 94 1/s pr . km2 . Eiteråga er en typ isk flom elv . Feltform en indikerer at elva reagerer hurtig ved nedbgr . Stprste ob serverte flom etter 1968 v iser et avlp pa

1537 l/s pr . km . A 1le data skriver seg fra VM 173l ved E iterafoss . Hovedelva , her definert som elva fra Stavåsseter ,er ca . 30 km lang og er m arkert som fjellbekk ned til nevnte seter , fplger dalen na først i myr , så i stryk , store loner , i anastomose , foss m .m . til den når den m arkerte canyonen i dalens nedre del , fig . 11 .

M idtpartiet av elva (mellom 120-180 m o .h .) går hovedsaklig i de kvartære løsm asser . Men det er fjell enkelte steder i dagen

(u ltrabasiske bergarter ), som f .eks . ved Øvrefossen , hvor elva går i en trang klype .

%

Oppstrøm s Øvrefossen synes elva lite aktiv og er karakterisert ved dype stiltflytende loner . Nedstrøm s derimot er elva aktiv og side- elva Skjprlagdelva er særs materialførende (bunntransportert) ,

fig . 10 . Dette systemet er faglig av verdi , m en avgjort ikke enestående .

Det er planlagt 40 m oppdemming ved kote 115 og at bekken fra

K lubbvatn b lir fanget inn . Dette medfører faglig at Eiterågas mest interessante del b lir totalt ødelagt (elvestrekningen mellom kote 120 og 180) . Denne strekning bpr kartlegges og m ålinger av den hydrauliske geometri bør utføres for m inst to år . Det er mu lig at dette kan utføres etter en eventuell konsesjon er gitt . Hoved- poenget er at elvesystemet oppstrøm s kote 120 er u forstyrret når d isse undersøkelsene foregår .

De lfelt Svennin dalselv

Feltet om fatter vassdraget s r for Trofors og utg jr ialt 672

m

(15 ,9%) . Det er kartlagt 0 ,13 km 2 (0 ,02%) breer i om rådet , men sjp rosent er meget hpy , vel 5% .

Berggrunnen består av kvarts-feltspatrike gneiser i dalbunnen omkranset av brede soner av glimmergneis og -skifer . I vest er det striper av kalk- og dolom ittm armor . A lle bergartsgrensene f lger den kaledonske strpkretningen NN -SSV .

Topografien er betinget av undergrunnen . Selve dalen er antagelig paleisk i sin dannelse , men senere utformet av de kvartære breer . Dalen er i sør meget åpen og v id og Fiplingdalen bØr sees i sammen- heng med Svenningdalen under en landskapsanalyse , se nedenfor . Nordover mot Trofors blir dalformen mer glasialt preget .

Fe ltets avrenn ing er betydelig . Ob servert for perioden 1915-1974 ved VM 703 Kapskarmo , areal 475 a , er det årlige av løp i gjennom - snitt 67 ,6 1/s pr . km 2 Vannene viser liten flomdempende effekt og hovedelva reagerer vold som t under nedb rrike perioder .

Registrert toppflom er en h stflom m ed avlp 1915 1/s pr . a .

3 3 Vannfpr ingen var da 909 ,6 m / s , g jennomsnittlig av lp er 32 ,l m /s . A ltså en flom 2833% av norm al . Sammenlignet m ed E iterågas

avrenning , feltet lenger vest , g jenspe iles den av tagende avrenn ingen fra ky sten og Østover inn i landet .

Hovede lva b inder i spr sammen en rekke st rre vann , tab . 4 . Tab . 4 . Større vann i de lfelt Svenningdalse lv .

Hovedelva forb inder f lgende vann : Store M ajavatn

L ille Majavatn Sefrivatn

K jerringvatn

Store Svenningvatn L ille Svenningvatn

m o .h . areal i ^{a ?}

346 16 ,0

339 3 ,1

335 2 , 4

252 1 ,3

183 5 ,3

175 1 ,2

I sidevassdrag : Gåsvasse lva :

Øvre Jordbruvatn Nedre Jordbruvatn Gåsvatn

Holmvasselva : V ann

Holmvatn

690 675

323

2, 1

595 4O7

E lvestrekningene m ellom d isse vannene har grovt. bunnm ateriale og elva har en stabil lp sform .

Betydelige sidevassdrag drenerer den vestlige delen av fe ltet , Holmvasse lv a , Gåsvasselva og Stavasselva . Jordbruelva (gren av Gåsvasselva ) går i kalkbergarter og bør kartlegges m ed hensyn på karstform er dersom inngrep b lir foretatt oppstrøm s kote 30 0 . Av

dagens reguleringsp lan v il Gåsvasselva bli inntatt på en lavere høyde . Hverken inngrepene i hovede lva eller inntakene av sideelvene i

dalens Østside , syne s å ha noen faglig betydning . Endringen av vann-

f¢ringen vil ofte m edf re total t rrlegging av Svenningdalselva nedstrøm s inntak L ille Svenningvatn (175 m o .h .) . Elvestrekningen ned til sam løp Vefsna ved Trofors er delvis ak tiv i løsmaterialet med lateral erosjon og lp soppsplitting med bankeutv ikling enkelte

steder . Strekningen kan ikke sies å være spesiell faglig .

Delfelt F i lingelva

2 2

Delfeltet om fatter 422 km hvorav 1 ,2 ^km (0 ,3%) er bredekt . Felt- formen er langstrakt i strøkretningen og vassdraget har dom inerende tilf rselsomrd e fra fjellm assivet i s t , fig . 2 . Dette medfprer en assym etrisk feltu tv ikling m ed hovedelva i den landskapsdominer- ende F iplingdalen .

F ig . 12 v iser feltets berggrunn . Dom inerende bergart er glimmer- gneis og -skifer . Strøkretningen er kaledonsk og nær hovedelvas løp i dalen er kalk- og dolom ittm armorsoner (Gustavson 1973) . Ved M sskarvatn lengst i ø st opptrer skyvegrensa mellom de to hoved-

skyvedekkene .

Kvartære av setn inger er konsentrert i F iplingdalen som synes vere en naturlig fortsettelse av dalføret ved Majavatn og er en strøk- betinget typ isk lengdedal , antagelig paleisk . Dalens utform ing

står sentralt i d iskusjon om landformene s u like utv ik ling fra Bottenvika i øst til havet i vest .

I @st , i B rgefje llmassivet , er et stort antall tverrdaler , disse er antatt å ha ulik dannelse (Svensson 1959) . Men den glasiale utform ing og den ulike berggrunnen synes

a

ha en fundamental betyd- ning .

Interessant er land skapsutv ikling sør ⁱ feltet ved overgangen

Majavatn - F ip lingdalen , fig . 13 . Naturlig er å studere vannskillet med Nam sen også , ca . 360 m o .h . Rekstad (l924 s .9) ser dette ⁱ et videre perspektiv og betrakter også vannsk illet m ellom N am sen og Snåsavatn , hvor passet er 246 m o .h . Og han sier da :

"At dette er en gammel dal , kan der ikke vera tvil om ."

Avrenningen antas å v are 45 ,5 l/s pr . km2, u tifra NVE 's Hydro log iske kart (1958) . VM 1732 F ip lingvatn v iser for observ asjonsperioden

2

1969-74 et arlig av lp m e llom 38-79 l/ s pr . ^{km ,} tab . 5 .

Elvene har under den kvartære avsm eltingen spylt ned store m engder løsmateriale i F iplingdalen . Sim skare lvas v ifte har de lt Fip ling- vatnet i to , m en s i nord har Vestre Løypskarelv vært meget aktiv . Myr u tg jør store deler av d isse om rådene i d ag .

Tab . 5 . Karakter ist iske v annføringer for VM 1732 F ip lingv atn (266 km ) .2

A rlig av lp V assf@ring i m >/ sek . Hydrologisk ar⁰ M ill . l/ sek . St rste M in ste

1/9 - 31/8 m3 pr .

a

^{i 350 i året}

dager

1969

-

^{1970 313 ,2 38 ,2 75 ,0 0 ,38 0}

1970 - 1971 455 ,6 55 ,6 75 ,9 1 ,59 1 ,59

1971 - 1972

1972

-

^{1973 650 ,1 79 ,3 91 ,9 2 ,76 2 ,35}

1973 - 1974 471 ,1 57 ,4 73 ,2 2 ,00 1 ,89

Sim skarelv as v ifte , fig . 14 , v iser en klar og naturlig formutv ik ling som bør studeres nærm ere . M aterialet er sand ig (su spendert tran- sportert m ater iale ) og det b lir finere nordover ut i N edre Fip ling- vatn . Lokaliteten er et sje ldent godt ek sempel på denne form , men det utelukkes ikke at lignende ek semp ler kan finnes i rim elig nær- het . Pedagogisk har lokaliteten stor verdi og tilg jengeligheten er god ved bruk av b il . N edre F ip lingvatn er p lanlagt regulert opp l ,0 m og ned 0 ,6 m . Denne regulering v il iorårsake at v iftas

naturlige form utv ik ling ødelegges . Ovenfor går Sim skarelva i fast fjell og er en aktiv bunntransportelv .

Forøvrig synes inngrepene ikke

a

forstyrre aktuelle lokaliteter .

Delfe lt Susna

Her definert som pvre deler av Vefsna opp str@m s samlp e lva fra E lsvatnet . Fe ltet er 1655

a

(39 ,1%) hvorav Un kra er et betyde-

2 2

lig sidevassdrag i denne sammenheng , felt 799 km , hvorav 622 km ligger i Sverige . Syd ligste del ligger i Børgefjell nasjonalpark

I

og Su sna opp strøm s Ø stre T ip lingen (664 m o .h .) er derfor vernet . E lva kalles her T ip lingelven . 9 ,5

a

(0 ,57 ) er bredekt ,

hovedsaklig i fjellm assivet i vest m ot Fip lingdalen .

Dette fe ltet har en uensartet berggrunn , fig . 4a , hvor siste fase av kartlegging for tiden pågår . Berggrunnen tilhører vesentlig det lavmetam orfe dekke-komp leks , K li-dekket , fig . 4b . Strukturen er kaledonsk . I Susendalen nord for Ivarrud opptrer kalkbergarter og fy llitt antagelig tilhørende en enhet ka lt Hattfjelldal-dekket . Rotfje llet (1338 m o .h .) består av serpentinbergarter . Dette

finner en også i en rekke fje ll nordenfor delfeltet m ot R svatn , som f .eks . Hatten (1128 m o .h .).

Geomorfolog isk er Su sendalen nedenfor Vo llan en lengdedal i

kaledon sk retn ing . Øvrige daler er tverrdaler nær vinkelrett på d isse . I sør er det m u lig at grunnfjellets opp treden bryter dette

topografiske mønster ved at dette ikke er betinget av disse struk- turretn ingene .

I delfe ltet er betyde lig lø sm ateriale etter den kvartare ned is- n ingen . Store akkumu la sjoner finnes i nasjonalparken , ved T ipling- vatna og i Su sendalen s r for Ivarrud . Dpd isterrenget langs

T ip lingvassdraget er m eget frem tredende . Betydelige m engder

er

også akkumu lert i Harva ssdalen .

Mellom Fluk stad og Ivarrud er det sør og vest fo r Su sna betyde lige morenem asser som strekker seg langt m ot fjellet . M orenen er sær-

lig tykk , opp mot ko te 620 . Rapbekken f .ek s . har skåret seg ned slik at morenen m å være opp til 30 m . E llers sees i om rådet side- morener og terrassen ivåer .

Et annet intere ssant trekk er dreneringssy stem et , tid ligere om talt , fig . 6 .

Susna ved av lp for Unkervatn

Nervo ll (VM 1730 - areal 650 ^{1 m )} h adde et g jennom snitt lig perioden 1969-74 45 ,6 l/ s pr . ^{km .} Unkra hadde ved utløp

2 2

(VM 880 - 756 km ) et av løp

p

27 ,0 1/s pr . km . Dette g jenspeiler den avtagende nedbøren østover . Unkra drenerer et felt

som strekker seg 53 km østover ⁱ Sverige . F ig . 16 og 17 v iser at de største flom toppene er b etinget av snø sm elting , m en at store topper også kan forekomme på høsten (regnflom } . VM 880 Unkervatn m ed reg istrering fra 1929 har en h ittil største ob serverte flom

15 .6 .1943 m ed en vannf ring pa 240 m y s , 1363% av normal .

Innenfor nasjonalparken h ar Su sna (Vefsna ) sitt utspring i Simskar- elva , som er en breelv . M ot V . T ip lingen flater elv a ut og er

st ille flytende med store loner og drenerer ø stov er . E tter sam løp Harvassbekken dreier Susna nordvestover og m å karakteriseres som en bunntransporterende elv , en type som er vanlig ⁱ skogsom råder med tynt m orenedekke og fje ll flere steder i dagen . En finner en rekke stryk og sm åfo sser nedover dalen . N edstrøm s V allifoss

(kote 4l0 ) endrer lengdeprafilet karakter og flater ut m ot Trang- bergfo ss ved Ivarrud (k ote 348 ), fig . 18 : På denne l3 ,5 km lange strekn ingen faller elva 48 m e ller 3 ,6 ^{0 / 0 0 .} E lva er meget aktiv og har ustabilt løp og har et anastom oserende løp stykkv is i dette kvartære akkumu lasjonsb assenget , fig . 19 . E lva b lir tilført b etyde- lige mengder suspendert m ateriale ved sam l@pet av M j lked la .

Denne er den mest transporterende breelv i hele hovedfeltet . E lva fører periodevis så mye su spendert m ateriale ut i Susna at denne b lir dom inert av dette m aterialet . Ut i fra de nåværende regu ler- ing splanene synes denne de l av Su sna b li uberørt . Im id lertid kan om rådet b li Ødelagt ved m asseuttak .

Susna går så i et flatere parti m ellom fo ssene Tranbergfoss og Finnsprangfo ss . Ned strøm s F innsprang fo ss flater lengdeprofilet ut over Kvalp skardm oen . Ved fossen er e lva p lanlagt overført vestover . Fossen er v ist på fig . 20 . E lvestrekn ingen F innsprangfossen og

oppover til V allifo ssen er av interesse og bør undersøkes nærmere . Elva har l sm ateriale a arbeide ^{i ,} den tilføres betydelige mengder av su spendert m ateriale , den har ero sjonsstrekn inger og akkumulasjons-

om råder innen denne de len . Av betydn ing er også det bunntranspor-

terte materiale som blir tilført . Elver med ulike karakteristika mptes her og de er ikke i likevekt hvor lp sdynam ikken er avhengig av lokal erosjonsbasis .

Susna nedstrøm s mot Hattfjelldal har et utflatende lengdeprofil , er delvis aktiv , m en det kan ikke sees at her er lokaliteter av spesiell interesse .

Av sideelvene v il Unkra b li om talt spesielt .

Unkras lengdeprofil er vist på fig . 18 . Oppstrøm s Unkervatn

(32l m o .h .) drenerer elva lengst i s t et omrade med store sje r som V irisen (604 m o .h .) og V apstsje ne (566 og 561 m o .h .) . Elva har fra Nedre Vapstsje n erodert seg kraftig ned i landskapet og

fplger en V-formet dal mot Unkervatn - Skarmodalen . Dette har foregått i lett eroderb are bergarter i dekkekomp lek set . Innfang- ingen av elva fra Darneke er et sjeldent fint eksempel pa elve- tyveri ,nærm ere om talt tidligere , fig . 21 .

Unkerdalen derimot m ed Unkervann er en U-formet dal , som er hengende til Susendalen . Ved innløpet til Unkervatn har elva bygd opp et større delta . Det er over 1500 m langt og om trent like bredt ytterst . Deltaet er bygget opp normalt . NGI (1975) påv iste at materialet utenfor elvemunn ingen er for det meste fin sand og silt . Hvis dette delta blir forstyrret ved regulering bør det kartlegges og unders kes med hensyn pa dets utv ik ling .

Sandskalbekkens delta er også interessant , fig . 22 . L pet synes meget aktivt og bunntransporten betydelig . Antagelig er mye materiale korttransportert idet g je let tett bakenfor deltaet er materialkilden . Uensartede bergarter i gjelet medfører at bunn- transportm aterialet også kan studeres med hensyn på bergartsfor- deling . Dette omrd et b r undersk es i detalj hv is konsesjon blir gitt . Ut i fra dagens regu leringsplaner v il lokaliteten bli helt d elagt .

Nedstrøm s Unkervatn har elva erodert en tilpassingscanyon mellom de to dalene . Strekningen v iser en bunntransporterende elv av vanlig type .

Grub landselva , en sideelv fra Sommerfjellet , har utv ik let et interessant løp i kalkbergartene . Den har b l .a . et underjordisk løp ner l ,5 km langt . Formene er så betydelige at inngrep i dette delfe ltet ikke m å forekomme. Det p lan lagte inntak av elva kan kun aksepteres hvis det b lir plassert tett nær sam løpsstedet med Susna , fig . 23 .

Hovedelva Vefsna

Øvre del av Vefsna er allerede om talt under delfelt Susna . Her vil bli omtalt Vefsna nedstrøm s samløp elva fra Elsvatn , fig . 2 .

Vefsna (Susna) renner nær nordover i Susendalen , m en ved tettstedet Hattfjelldal by er den vestover for

s

ved M jl karlien og dreie sydvestover . Ved Hattfjelldal har landskapet en g lasial basseng-.

form og en finner akkumulerte kvartære løsmasser . På strekningen M jl karlien - Fagerlien fplger elva en strk dal og er dypt nedskaret og går i canyon . Nedstrøm s til Bafjellmoen f lger den så en tverr- dal i øst-vest retning . Dalen er meget smal og dyp . Ved Båfjell- moen er store kvartære av setninger opp til mai in grense ca . 130 m o .h . Ned til Trofors har elva utformet en tilpasningscanyon og går i fast fjell med bratte sider før den flater ut ved sam løpl

Svenningdalselv , fig . 15 .

De planlagte inngrep synes ikke

a

ha innvirkning på faglig interes- sante forho ld langs denne del av Vefsna .

Vefsendalen danner en b y mot vest nedenfor Grane der den mpter det kaledonske granittm assivet . I følge Rekstad (1924) er årsaken til dette at granitten har en spalteretning vinkelrett på strøket og foldeaksens retning . Ved Laksfors kommer elva inn på løsere kalkstein og skifer og danner den severdige fossen . Nedstrøm s mot Mosje n fplger dalen den kaledonske strpkretningen igjen , fig . 4c . Datidens Vefsna transporterte store mengder av løsmateriale ut i havet (MG 130 m o .h .) og den senere landhevningen med førte at over- gangen elv - hav ble flyttet nordover . Sam tidig sank erosjonsbasis

for elva og den søkte så å tilpasse seg de nye forhold . . Dette m ed- f¢rte at den eroderte i sine eg ne tid ligere sed imenterte av le iringer . Re sultate t i d ag er u like terrassen ivåer i dalen , og elva eroder er lateralt i dette løsm aterialet . F lere steder har den nådd ned til fast fjell , som gir lokal erosjonsbasis .

Mellom Trofors og Mo sjøen eroderer elv a kun enkelte steder av betyd- ning . Lange strekn inger er ikke utsatt for erosjon da de be står av fje ll e ller er forbygget . Løsm assene langs elva består av elve- av satt sand og gru s , enkelte steder silt og le ire .

En vurdering av erosjonsfaren langs Vefsna m ellom Trofors og Mos jøen er gitt av NG I (1976) og det vi ses t il denne for detaljb eskriv else . Her vil kun bli om talt faglig interessante lokaliteter .

Sam løp som rådet t il V efsna og Svenningdalselva bør studeres nær- mere . En kartlegging av formutvik lingen er her nødvend ig , v idere en analy se av de to e lver som m øtes på stedet . Kartleggingen bør også om fatte om rådet nedenfor Troforsen - um iddelbart etter sam -

l@pet , fig . 24 .

Et typ isk erosjon som råde finne s ved Forsjordforsen og dette bør studeres nærm ere . Nedstrøm s selve fo ssen består skråningene hoved- sak lig av sand m ed enk elte siltlag og flere av de høye sk rån ingene har rast ut . Dette er et resu ltat både av e lvas og sidebekkenes arbeid . Intensiteten er i dag ikke påfallende stor , fig . 26 . En bpr ved en narm ere undersk else f lge elva vel 2 ^km nedstrm s for kunne m edta lokalitet Susse idalen .

En interessant lokalitet er utl@pet av en bekk spr for Kobber- sk jæret gård . Denne er u sedvanlig godt egnet for m åling av to tal- transport . Bekkens størrelse m edfører at d isse m ålingene er lette

a

utføre sam tid ig som transportin tensiteten er rim elig stor .

Ford i V efsna er et av de største uregu lerte vassdrag vi har , ville det vart av stor faglig interesse

a

kunne foreta m alinger m ed hen- b likk på årlig beregn ing av elv as tota ltransport (transporten av oppløst og suspendert m ateriale sam t det bunntransporterte ) . H ittil er det ikke utført nevneverdig slike undersøke lser i større vassdrag

her til lands . Im id lertid synes det ikke rim elig

a

be utbyggeren besr ge dette . Undersk e lse av m anteriale hentet opp fra delta- flaten ved bor ing v il også kunne gi data om den årlige transport . Hv is utbyggeren derfor lik evel disponerer slik t utstyr i nærheten , ber v i om at boringer b lir u tført på deltaflaten for disse under- spkelser .

Den p lanlagte utbygging v il berøre de nevnte lokaliteter pga . endringene i de hydro logiske forhold . M en ingen av de nevnte er av en slik art at de alene v il veie mot en utbygging .

VURDER IN G

Følgende hovedmomenter er vesentlige ved en faglig vurdering av en konsesjonss knad :

1) Lokaliteter i det berørte om rådet som er av faglig verd i ford i de u tg jr :

a ) et naturdokument

b ) et dynam isk fagdokument

c ) et k lassisk dokum ent 2) Hele nedbprfeltets faglige

skaper som g jpr vassdraget a ) typevassdrag

b ) re feransevassdrag

kvalitet m ed hensyn pa egen- egnet som :

c ) un ikt vassdrag

En utdyp ing av vernekriteriene er g itt i vedlegg 3 .

Vefsna er pr . i dag det 3 . største uregulerte vassdrag . Hvis konsesjon blir g itt for utbygging av A ltaelva , b lir Vefsna det st rste uregulerte vassdrag fra fjell til hav . Vassdraget ble av Kontaktutvalget (1970) prioritert verneverd ig av faglige grunner , men vedtatt av Stortinget i 1973 at det kan søkes kon- sesjon .

Om fattende undersøkelser av faglig art er utført i den senere tid og utva lget vil senere ta opp vassdraget til vurdering ut i fra de naturv iten skapelige forhold . Vurderingen her er kun gitt ut

i fra de fluv ialgeomorfo logiske forhold .

Nedbørfeltet har en meget interessant og kompleks berggrunn . Dette sammenholdt m ed den kvartære ned isn ings og de klim atiske ulikheter vest-øst , har resu ltert i en interessant geomorfo logisk

I

utv ikling , hvor og så de fluv iale forhold har hatt og har stor betydning . Pga . feltets st rrelse medfprer dette nasjonalt at vassdraget skiller seg ut i vernesammenheng . Fluv ialt er vass- draget verneverdig . V ik tige mom enter er og så at de godt egnede lokaliteter til både forskn ingsm essige og pedagogiske form ål .

Vefsna har kvaliteter både som type- og referansevassdrag , fak- tisk er det også unik t . Det un ike ligger i at vi ikke har

lignende store vassdrag uberørt i landet . Det typ iske ligger i at nedbørfe ltet inneholder de fleste karakteristiske landskap s- komponenter i Nordland . Re feransevassdraget kommer frem i de m uligheter v idere forskn ing har i nedb rfeltet og dets betydning

for relevante utdanningsform ål på ulike trinn . Im idlertid er det r im elig å forv ente at hele Nordland fylke b lir vurdert under ett , nar det g jelder vassdragssaker , fig . 27 . Dette fordi

fylket ikke har tilstrekkelig vernede vassdrag i henhold til verneplanens fo rm ål og at det for tiden p ågår en u tstrakt p lan - legg ing for kraftutbygging i fy lket .

Hvis her likevel ikke kan g is konsesjon snektelse , er det påpekt en rekke forhold det m å tas hensyn til under den v idere plan- legg ing , i an legg sperioden og ved fastsettelse av konse sjon s- vilkår . Det er her tale om enkeltstående lokaliteter av faglig interesse og verdi , fig . 24 .

Av de om talte lokaliteter er påpekt at Grublandselvas delfelt er verneverd ig og at inngrep ikke m å finne sted . Dette delfelt har egenskaper som både naturdokument og dynam iskt fagdokum ent pga .

sitt innhold av karstfenomener .

De øvrige om talte lokaliteter b lir her kun bedt om kartlegg ing , og v idere underspkelser . D ette da de ikke synes inneholde verneverdige kvaliteter .

KONKLUSJON

Ut i fra den fluv ialgeomorfo rlog iske befaring og vurdering av Vefsnas nedb r felt er det i denne sak fplgende a bemerke :

Nedbørfeltet er verneverdig fordi vassdraget har kvaliteter som type- og referansevassdrag . Da v i ikke har lignende store vass- drag uber@rt er det ogsa un ikt . Nedb rfeltets innhold av de fleste karakteristiske land skap skomponenter i Nordland , gjør det typisk for fy lket . Referansevassdraget k ommer frem i de mulig- heter v idere forskn ing har i nedbørfeltet og dets betydning for relevante u tdanningsform ål på u like trinn .

Im id lertid er det rimelig forvente at hele Nord land fylke blir vurdert under ett , når det g jelder vassdragssaker ut i fra dagens situasjon i verneplansammenheng .

Hvis det likevel blir gitt konsesjon for utbygg ing og regulering i vassdraget er bem erke , fig . 2¥ :

1 . I delfelt Su sna m å inngrep ikke finne sted i Grub land selvas felt pga . utsøkte karstfenom ener . Denne lokalitet er verne- verdig .

Som konsesjon sv ilkår m å inngå hv is inngrep blir foretatt i nevnte delfe lt fpr disse finner sted :

Delfelt E iteråga :

2 . En kartlegging av Eiteråga m ellom kote 120 og 180 , samt

m ålinger av den hydrauliske g eometri for et tid srom av m inst to år . Lokaliteten blir berørt ut i fra den foreliggende plan . De lfe lt Svenn ingdalse lv :

3 . Kartlegg ing av Jordbruelva , sideelv til G sva sselva , m .h .p . karstformer , hv is inngrep blir foretatt oppstrøm s kote 300 . Lokaliteten blir ikke berørt ut fra den foreliggende plan . Delfelt Fiplingelva :

4 . Sim skarelvas vifte bør studeres nærm ere , og den v il b li øde- lagt ved selv den m in ste regulering av nedre F ip lingsvatn , og det er planlagt .

Delfe lt Susna :

5 . Susnas lp m ellom V allifo ssen og Fin sprangfo ssen b r under- spkes . Denne elvestrekn ing b lir ikke berprt ut fra dagens p lan .

6 . Unkras delta i Unkervatn må kartlegges m .h .p . dets u tvikling . Deltaet b lir ødelagt ved enhver regu lering av Unkervatn , og det er p lanlagt .

7 . Sand skallbekken s delta i Unkervatn m a undersk es i detalj m .h .p . dagens p ro sesser . Ut i fra dagens reguleringsplaner v il lokalite ten bli helt Ødelagt .

Pga . endringer i vannføringen v il sam tlige nedenforstaende loka- liteter bli berørt ved en utbygg ing .

8 . Sam lp som radet V efsna - Svenn ingdalselva m a kartlegges og en analy se av de to elvene m å utføre s . Selve kartleggingen m å også om fatte Tro forsen .

9 . Ero sjonsomradet um iddelbart Forsjord fo ssen m å studeres .

L ITTERATUR

Faugli , P .E .: V erneplan for vassdrag (in prep .) .

G jessing , J . 1977 : Geomorfologi , kvartærgeologi , hydro logi , glasio logi , (klim ato log i) , landskapssy stemer .

123-135 i G je ssing , ^{J .} (red .) . N aturv itenskap og vann- kraftutbygging . Rapport 3 Kontaktutvalget for vass- dragsreguleringer . Un iversitetet i O slo .

Gr nlie , A . 1975 : Geologi i bd . 2 V efsn bygdebok . Mosj@en .

Gustavson , M . 1973 : Descrip tion o f the geological map Børgefje ll 1 :100 000 NGU 298 , 43 s •

G ustavson , M . 1975 : The low-grade rock s o f the Skålvær area , S . Helgelan d , and their relationship to high-grade rock s o f the Helgeland Nappe Comp leks . NGU 322 , 13-33 . Gustav son , M . 1976 : Geo log ien i No rd land . 93-1l6 i L illegaard ,

L .B . (red .) . Nord land . Bygd og by i Norge . Gyldendal No rsk Forlag . O slo .

Industridepartementet 1972 : Om verneplan for vassdrag . St .prp . nr . 4 ( 19 72-7 3 ) , 13 4 s .

Kollung , S . 1967 : Geologiske undersøkelser i sørlige Helgeland og nord lige Namdal . NGU 254 , 95 s .

Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universitetet i O slo

\ .

ved Abrahamsen , J . 1970 . Forel@p ig innstilling om

naturv itenskapelige interesser ved vassdragsreguleringer fra Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Universi- tetet i O slo 1970 , 141-200 i Rapport fra Kontaktutvalget Kraftutbygging - naturvern om vassdrag som bpr vernes m ot kraftutbygging . Bergen . 203 s . 1971 .

Kummeneje , 0 . 197l : Ingen ir geologisk rapport for V efsnautbygg- ingen . 0 .1230-2 , 28 s .

Myrland , R . 1972 : Velfjord . Beskrivelse til det berggrunnsgeo- logiske gradteig skart . I 18-1 :100 000 , NGU 274 , 30 s . NGI 1974 : NVE - V efsnaverkene . Vurdering av erosjon sfare ved

N edre F ip lingdalsvatn . Rap . 70614-7 .

NGI 1975 : NVE - V efsnaverkene . Vurdering av ras- og ero sjonsfare ved regulering av Unkervatn . Rap . 70614-10 .

NG I 1976 : NVE - Vefsnaverkene . Undersøkelse av erosjon sfare

langs V efsn a m ellom Trofors og Mosjøen . Rap . 70614-12 . NGI 1976a : NVE - Ve fsnaverkene . E iterg a . Vurder ing av ras- og

ero sjon sfare i regu leringsm agasinet . Rap . 70614-14 . NVE 1958 : Hydrolog iske undersøkelser i Norge med kartb ilag . NVE , Hydrologisk av deling 1976 : Vassfr ings r bok for Norge 1975 .

Rekstad , J . 1924 : Hatfjelldal - Beskrivelse til det geologiske generalkart . NGO 124 , 35 s .

Rudberg , S . 1976 : R iver valley anom alies - One approach to the study o f Fenno scand ian bedrock relief . N . geogr . T . 30 , 83-92 .

Svensson , H . 1959 : Glaciation och morfo logi . En glacialgeogra- fisk stud ie ⁱ ett tvarsnitt genom skanderna mellom sodra Helgeland skusten og Ku ltsjd a len . Lund s Un iv . Geogr . In st . Medd . Avh . 36 , 283 s .

s trem, G ., Haaken sen , N . ^& Melander ,

o.

1973 : A tlas over breer i Nord-Skand inav ia . M edd . nr . 22 , Hydr . avd . Norges vassdrags- og e lektrisitetsvesen . 313 s .

FIGURER

1 . Nedbørfeltets beliggenhet . 2 . Nedb rfeltet - en oversikt . 3 . Den planlagte u tbygg ing .

4 . Oversik t over berggrunn og struktur .

a . Forenklet b erggrunnsgeolog isk oversiktskart . b . L itho-tektoniske enheter .

c . Undergrunnen s struktur - landskapstrekk . 5 . Kart over nedb rfeltets hpyde forho ld .

6 . D elfelt Su sn as nedb ørfelt - dreneringssy stem . 7 . Kart over g jennom sn ittlig av lp .

8 . Forenk let geo log isk kart over E iterågas delfelt . 9 . E iter&dalen , fo to .

10 . K art over E iteråga um iddelbart ned strøm s Øvrefossen . 11 . Eiterågas lengdepro fil og dalens re lieffpro fil .

12 . Forenkle t geolog isk kart over Store F ip lingelvas delfelt .

13 . Kart over vannskillet Vefsna - Nam sen med lengdeprofiler . 14 . Sim skarde lv as v ifte .

15 . V e fsna s lengdepro fil .

l6 . Hydro log iske forhold ved ^VM 1730 Nervo ll - Su sna . 17 . Hydro log iske forho ld ved ^{VM 8 8 0} Unkervatn - Unkra.

18 . Unkras lengdeprofil .

19 . Susna i løsm ater ialom rådet Sæterfo ssen - Trandbergfossen , fo to .

20 . Susna m ed F insprang fo ssen , foto .

2l . K art over Unkras dreneringsnett Nedre V aptsjn - Unkervatn. 22 . Sand skallbekken s delta , foto .

23 . Underjordiske e lvelp i Grublandselvas felt . 24 . De påpakte lokaliteter av interesse .

25 . Kart over V efsnas og Svenningdalelv as sam løp m ed Troforsen . 26 . V e fsna nedstrøm s Forsjordforsen , foto .

27 . Nordland fy lke - vassdrag ssaker - en oversikt , kart .

...

_I

.

. .

I

.

- - -- P olarsirkelen

. .

8' _{1 7} 0 _{e s o}

Mo

..

i Ran a•

7

. : SVERI GE

. .. _{. .} . . . _.

Nam sos

_{. . . . . . .} . .. .

. .

Ste ' k j e r

0 25 50 75 km

Fig . 1 . Nedbørfeltets beliggenhet .

Tegnforklaring til kartet på neste side : Inndeling i delfelt :

B - Børgefjell nasjonalpark E - Eiteråga

F - store F ip lingelv S - Svenningdalselv a Su- Su sna

Øvrige navn : E - Elsvatn

nF- nedre F ip lingvatn H - Hattfje lldal tettsted

I - Ivarrud M - Mosjpen

M a- store M a javatn S - Svenn ingvatn T - Trofors

T i- T ip lingvatna U - Unkervatn V - V irisen

ØF- øvre F ip lingvatn

:. . . ..

^.

. . . .

:. .' . ·.. delfelt hvor hele eller deler av va ssdraget er '· · '..: ' overfprt til R ssaga-verkene

- ¢

. . . ^.

.

gren se delfelt

grense nasjonalpark rik sgren se

'

.

. . ^.

^.

^.

"

,

. .

·

^'

. ^.

I"

E

^{1 ,}

'

\

\

\

·

'

_{. . ...} ... _{· .} ^,

^.

\ I

.

^•

.

I' /

I I

I

I

\

I

¥

I

I ^I

\

I

\

I

I (

( I

) I

I - ^t'

"

.

I

· . ^.

^{. .'} ' 12 ,n · ' · • •

^..

.

r ' • • • •E .

I . , . • . • • • • • • • • .

\

-- ^{-- .}

/ . f-

l "- • • • • %

« • • •

I '- • • • • • •

+

1 ' '

..._ I

\

t'

I

\

'

u '

_'\

^. _{. . .} ^{. . .} _· ^.,.

,· . .

s

I

I

{

s

^{I 6 f}

^F

\

\

,

Ma

...

I /

I J I

I

I (

. ^{. , . .}

.

^-,,,

/,

1 .

\, .0

. ^,

I •

^..

... Su

T i

B

.. ...

+ +

%

+

%

+ ...

%

1(

JC ,c

I(

¢

V

1 :40 0 0 0 0

...

^,

.

Favnvotnet,

Til Sve r ige

AT•. TFJELtJ),Al.__ .

.J

• ti

s»

,-

' -_{u ne a tet}

-

_,

'\"',;._.,,.·:---.. 3:i- -:, - -- - ,

Skord t net / '

s».a7 6 6

Uregulert vatn N av e r e nder e qu te r ing Reg uler l v at n

G&svos s elv a Rapbe k k on K appskard, lva S crl°jt-llelvo B Gtj e d a lsb ekken Svor tvoss.elvo L i lle v o.5-Selv a

@ Uk erelv a

© Kv olpsk ard tl va

@ Gr ubbl andst l11<1

+

--·

Kr aftl inj er Ne dbørfelt

F ig . 3 . D en planlag te utbygg ing .

01020 km

... .. .. .

osjøen + + +

+++ ++++ ++++ ++++ ++++ ++++ ++++ +++ ++ ++ +

høymeta- morfe berg- rter ;

9

• + ++ +-+zl ++;" +1 +¢ ++ : ++ ++!• •

I I 1S

,v

1E ' R '-- II ------- GE . lavmeta-1 morfe bergarter \

4 @

intrusiver skyvegrense for Helgelandsdekket skyvegrense kalk- og dolomittbergarter • •• • • • ••• •• •

prekambriske bergarter (grunnfjell- Børgefjellvinduet) VY vvvvvv vvvvvvv vvvvvvvv1 vvvvvvvvv, vvvvvvvvvv vvvvvvvvvvv

,,

I

Fig.4a.Forenklet berggrunnsgeologisk oversiktskar (etter Grønlie 1975). V' vvvvv vvvvv

\ I I'

,,

'

t2A el

AUTOCHTHONOUS PRECAMBRIA N; IN SWEDEN ALSO CAMBRIAN AND EOCAMBRIAN ROCKS

ALLOCHTHONOUS PRECAMBRIA N ANO EOCAMBRI AN ROCKS

·( SPARAGMITE NAPPES )

THRUST BOUNDARY BELOW LOWER NA PPES

THRUST BOUNDARY BELOW SEVE - bli NAPPE COMPLEX THRUST BOUNDARY BELOW RODINGFJALL NAPPE

,I

i

I

...___._ THRUST f.lOUNDARY BELOW HELGELAND NAPPE COMPLEX n

a. THRUST BOUNDARY BELOW BEIARN NAPPE

R RORSKARET

{S;

DESCRIBED SKkLVE R AR EA NATIONAL BOUNDARY

Fig . 4b . L ithe-tektoniske enheter på sørlige del av He lgeland og t ilgrensede støk i Sverige (etter Gu stav son 1975) .

Vesfnas utlp i havet ved Mosje n . R ssvatn sees lengre s t . F iplingvatna finnes sentralt på b ildet (fotoet er utsnitt av opptak av området fra jordresurssatelitten LANSAT II , tatt juli 1975 , nar infrar dtb ilde )

±

0

f--....1 :;:

uJ

U- 0

...J 0

uJ Cl -=t

a Cl

uJ -y

"' ^uJ

zuJ ....

"'^{0 0< 0}

I^I\

\ ⁰

Cl Cl.c:r

:c

± ⁰

0 :.:

:;: ⁰Cl

Cl N

CJ .-<

-J z

ee, z

I UJ

0 ^0:UJ

Cl :.:

co

:i:

Ul i---UJ

':iUJ U-r- o"'₅

z r- uJ>

0

U-

$4

- --- - ^-

-,.

• • _{. '}

s'

,-+'·. .y

··· ·- .

K

...

Fig 6 .

,

(

'

I I I I I I I I I

\

...

" < »

...

...

...

Delfeltsusnasne

db

Ørfelt_me

d d

agens dre

neringssy

st

em

(ette

r

Rud

ber

g

1976).

• ' '

\

.,,

r

. -

N T

+

...

- - ...:

9rens

e

del

fe

lt

· ·

• ·

•

gamm

elt

vannskille

-

.

., I

\ ...

•

. . . . . . . -

I

,. - - I

\ ) I \

l

./ (

...

+ + + i- % %

..

+

. ..

•I

.

•

% +

. . .. .

•

+ t I oO

... '

)

-3>

/ t L

1

-

" - - .

I /

x

+

010 km

6° ₉

()

v'

½ ^{ti a"}

_{7 L}

^{' -} _'

⁶\^I

0 E

7

_K

¢ F

\

\ I

I

...

' ^,

^{4 5}

6s°

1°

5 0

..

••_•

••

••

1/s pr . km .2 4 0 3

I I I

4° øst for O slo E

-

VM 1731 E iter fo ss

F

-

VM 1732 F ip lingvatn K

-

VM 703 Kapskarm o L

-

VM 1167 L aksfors N

-

VM 1730 N ervoll

u -

^{VM 880 Uri.kervatn}

+ +. ++ + + + + + .

+ + + + + + + +

+ + + + + + + +

+ + + + + + + +

+ + + + +

r + + + + +

+ + + + + + + + + + + + + + +

+ + + + + + + +

.. + + + + + + + + + + + + + + +

+ + + + + + + +

- ¢

+ + + + + + + +

- + + + + + + +

+ + + + + + + + + + + + + + + +

+ + + + + +

4 k -

+ + + + + + + + + + + + +

+ + + +

+ + + +

+ + + + + + + +

+ + + + + + + + + + +

f- + + + + + + + + + + + + + + + + +

+ + + + + + + + +

+ + + + + + +

+ + + + +

+ + + +

+ + + + + +

A

+ + + + + ++ + + + + + + + +

+ + + + + + +

+ + + + + + +

+ + + + + + +

+ + + + + + + +

+ + + + + + + + ++ ++ ++

+

J

- el

N

I

\

\

A I

AX

4 ,

..

Is

0

d iorit t

h ymetamorfe be rgarter : am fibo litt

jernmalm f rende ep ido t-hornb lende skifer kvartsrik gne is/kvartsitt

kalksilika tgneiser

g limmergne is

kvarts-fe ltspatrik gne is

,,,

Ill kalkspat- og dolom ittmarmor

I I

\

\

\

\

grense Vefsnas nedbør fe lt grense Eiterågas delfe lt

FIG,8 FORENKLET GEOLOGISK KART OVER

EITERÅGAS DELFELT (ETTER MYRLA ND 1972)

\

\ I

I

( I

'

^I

I

'

I I

I I I ,,,,,I

/ /

/ o 2 3 4 k

I - -

• -.

F ig . 9a . Dalen sett nordover fra åsen vest for Øvrefossen (NG I 1976a)

F i g . 9b . Dalen sett ve stover fra Stormoen gru stak

(nar samlp V fsna )

M 1 : 10

,ooo·

N

111

)( )C

-,c. ')t

')(

.,.

'(

..,. 'il

'I- ')(

•

^xy -I---.J.

)( '>(

s

terrassekant

X

fjell i dagen

l'amo ree

. :f.= .. .:: .

grus og stein

· ' :%_{· %±::%}2·

E - Eiteråga

S - Sk jørlægdelv a

ø -

Øvrefossen

X

X

F ig . 10 . Kart over E iteråga um iddelbart nedstrøm s Øvrefo ssen (etter NG I 1976a ) .

mo.

.

1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 0246810121416182022 2426

Relieffprofil maks. 3kmfra elv I I I r I I I 1 Eiterågas lengdeprofil I 2830kmfra utlpiVefsna Relieffprofilet (her uttrykt ved hyeste punkt i avstand ikke mer enn 3 km fra elva) langs elv gir et bilde av dalens nivåforhold. Det avspeiler det morfologiske trekk og kan gi en antydnin om landskapets etiske verdi. Fig. 11. Eiterågas langdeprofil og dalens relieffprofil.