Dato
2015.06.30
I medhold av lov 13.3.1981 om vern mot forurensinger og om avfall (forurensningsloven) § 11 jfr §16, søkes det på vegne av NCC Construction AS om tillatelse til videre drift av snøsmelteanlegget SS Terje ved Søndre Akershuskaia.
Det søkes om fortsatt drift av eksisterende anlegg frem til 1.5.2021, med mulighet for forlengelse etter ny evaluering.
Med bakgrunn i utført sluttevaluering og stedsspesifikk miljørisikovurdering, søkes det om endrede vilkår i forhold til krav satt i tillatelse 2011.251. T.
SØ K N AD OM TI LLATE LSE TI L VI D ERE D RI FT
SNØ SM ELTEAN LEGGET
Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no
Revisjon 00
Dato 2015/06/30
Utført av Guro Thue Unsgård
Kontrollert av Ingunn Skaufel (Rambøll), Hans Kevin (NCC)
Godkjent av Guro Thue Unsgård
Beskrivelse Søknad om tillatelse til videre drift av snøsmeltean- legget SS Terje
Forsideillustrasjon: NCC Construction AS
Ref. 1350001452
IN N H OLDSFORTEGN ELSE
Sammendrag 1
1. Innledning 2
1.1 Etablering av snøsmelteanlegg og tillatelse til drift 2
1.2 Informasjon om søker 2
2. Snøsmelteanlegget 3
2.1 Anlegget 3
2.2 Overvåking og organisering 3
2.3 Rapporter 4
3. Snø og deponering 6
3.1 Brøyting og bortkjøring av snø 6
3.2 Bruk av strømidler 7
3.3 Forurensning i snø 8
3.4 Krav ved snødeponering 9
3.5 Deponering av snø på land i Oslo 9
3.6 Deponering av snø via Snøsmelteanlegget 10
4. Sluttevaluering av Snøsmelteanlegget 11
4.1 Driftsdata og erfaringer 11
4.2 Utslippskonsentrasjoner 12
4.3 Beregning av renseeffekt 12
4.3.1 Supplerende målinger og beregninger for PAH16 13
4.4 Mulige prosessforbedringer 13
4.5 Foreløpig oppsummering, sluttevaluering av drift av
snøsmelteanlegget 14
5. Stedsspesifikk Miljørisikovurdering 16
5.1 Lokalitetsbeskrivelse 16
5.2 Nasjonalt kulturhistorisk bymiljø 17
5.3 Støy 19
5.4 Forurensningstilstand av sjøbunnen ved lokaliteten 19
5.5 Strømningsforhold og påvirkning av sedimenter 21
5.6 Myndighetsforvaltning, vannforekomster 22
5.7 Lokalt miljømål 23
5.8 Utslippsmengder fra snøsmelteanlegget sammenlignet med
andre utslippskilder til indre Oslofjord 23
5.9 Beregning av fortynning 24
5.10 Snøsmelteanleggets miljøpåvirkning 25
5.11 Akutt forurensning 26
5.12 Foreløpig oppsummering av miljørisiko 27
6. Totalvurdering 28
7. Søknad om videre drift 29
7.1 Søknad 29
7.2 Forslag til nye konsentrasjonskrav 29
7.3 Forslag til kontroll- og overvåkingsprogram 31
8. Referanser 32
VEDLEGG
Vedlegg 1 : NCCs snøsmelteanlegg, Sluttrapport for prøveperioden 2011- 2015, Hjellnes consult AS, 10.juni 2015.
Vedlegg 2: Støy fra snøsmelteanlegg Søndre Akershuskaia, Støymåling, 124595/1, Multiconsult, 4.mars 2013.
Vedlegg 3: Miljøpåvirkning fra NCCs snøsmelteanlegg, NIVA-NOTAT 0914/15, NIVA, 26. juni 2015
Vedlegg 4: Miljøkonsekvensvurdering. Utslipp av vann fra snøsmelteanlegg, Akershuskaia, Oslo, Vurdering av fortynning. Molvær resipientanalyse, 26.6.2015
Vedlegg 5: Miljørisikovurdering, akutt forurensning ved snøsmelteanlegget, Rambøll, 30.6.2015
Vedlegg 6: Bakgrunn for forslag til nye grenseverdier, Rambøll, 30.6.2015
SAM M EN DRAG
I medhold av lov 13.3.1981 om vern mot forurensinger og om avfall (forurensningsloven) § 11 jfr
§16, søkes det på vegne av NCC Construction AS om tillatelse til videre drift av snøsmelteanleg- get SS Terje ved Søndre Akershuskaia. Det søkes om fortsatt drift av eksisterende anlegg frem til 1.5.2021, med mulighet for forlengelse etter ny evaluering. Det søkes om endrede vilkår i forhold til krav satt i tillatelse 2011.251. T i forhold til konsentrasjonskrav, dette med bakgrunn i utført sluttevaluering og stedsspesifikk miljørisikovurdering.
Snøsmelteanlegget har bidratt med løsningen på Oslo kommunes problemer med snødeponering.
Innhold av salt, forurensninger og avfall i snø er forhold som har ført til at det er mangel på eg- nede deponier for forsvarlig deponering av snø på land i Oslo i dag.
Snøsmelteanlegget har til nå vært i drift i fire år og har demonstrert god kapasitet for smelting av snø. Netto beregnet rensegrad (hvor bidrag fra sjøvann er fratrukket) sist vinter ble beregnet til 69,6 % for suspendert stoff. Tross fjerning av avfall fra smeltevannet og gode resultater for rensegrad, har utslippskonsentrasjonene delvis overskredet krav gitt i den foregående tillatelsen.
Særlig suspendert stoff og kobber har vist overskridelser i utslippsvannet, men også metallene krom, nikkel, bly og sink. Det totale utslippet fra anlegget utgjør likevel en liten del sammenlig- net med avrenning fra tette flater og andre utslipp til indre Oslofjord.
Smeltevannet fra snøsmelteanlegget vil utsettes for en umiddelbar fortynning ved utslipp til sjø.
Beregnet fortynningsfaktor innenfor siltgardin etablert ved anleggets ytterkant er i størrelsesor- den 3-10. Målinger utført på blåskjell og ved bruk av passive prøvetakere bekrefter beregningen, da det mens anlegget var i drift ikke kunne sees økte konsentrasjoner av verken PAH16 eller me- taller i målestasjoner plassert i anleggets antatte influenssone.
Med bakgrunn i utført sluttevaluering og stedsspesifikk miljørisikovurdering er det utarbeidet et forslag til nye konsentrasjonskrav i utløpet.
1. IN N LE DNIN G
1.1 Etablering av snøsmelteanlegg og tillatelse til drift
NCC Constructions (NCC) snøsmelteanlegg ved Søndre Akershuskaia har vært i drift i fire vinter- sesonger, fra 2012 - 2015. Anlegget ble konstruert som et svar på Oslo kommunes behov for en løsning på problemet kommunen hadde med for dårlig kapasitet ved eksisterende snødeponi på land. Anlegget benytter temperaturen i sjøvann for smelting av snø. Løsningen er patentert av NCC Construction AS.
Tillatelse til opprettelse og drifting av NCCs snøsmelteanlegg ble gitt fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Fylkesmannen) 18.10.2010. Det ble gitt tillatelse til smelting og rensing av inntil 700 000 m3snø per år i en prøveperiode på fire år. Det ble opprinnelig satt krav til 75 % renseeffekt for suspendert stoff og 70 % for utvalgte metaller og organiske parametere. Rensekravet ble i endring av tillatelse den 18.12.2012 gjort om til konsentrasjonskrav i utløpet, gjeldende fra og med andre smeltesesong. Årsaken til dette var vanskeligheter med å fremskaffe gode nok data for pålitelig beregning av renseeffekt på grunn av problemer med representativ prøvetaking og prøveomfang i forhold til variasjon. Tillatelsen var gyldig til 1.5.2015 [1].
Fylkesmannen skulle i utgangspunktet vurdere en ytterligere forlengelse av tillatelsen etter å ha gjennomgått en evaluering av anlegget etter fire års prøvedrift. Evalueringen av anlegget har vist at anlegget har god kapasitet i forhold til smelting av snø, men at det rensede utslippsvannet tid- vis inneholder konsentrasjoner av enkelte metaller og suspendert stoff i nivåer over de gamle grenseverdiene. Etter fire sesongers drift har man nå høstet erfaring med hvilke konsentrasjoner som kan forventes i utslippsvannet med teknologien smelteanlegget benytter. NCC ønsker ikke en direkte forlengelse av tidligere tillatelse, men søker om tillatelse til videre drift med nye opp- daterte vilkår. Det bes om at vilkårene tar hensyn til erfaringene fra fire sesonger med drift, samt den stedsspesifikke miljørisikovurderingen som er utført for anlegget. Denne søknaden er utar- beidet av miljøkoordinator Guro Thue Unsgård (Rambøll) på vegne av NCC.
Søknaden er bygd opp med en kort introduksjon til snøsmelteanleggets oppbygging og organise- ringen av miljørelatert arbeid i prosjektet. Deretter følger et kapittel om snø og deponering som beskriver bakgrunnen for at snøsmelteanlegget ble etablert, samt illustrerer samfunnsnytten an- legget har. Erfaringene fra fire års drift er oppsummert i et kapittel om sluttevaluering av anleg- get. Etter dette følger en stedsspesifikk miljørisikovurdering hvor anleggets lokalitet beskrives og utslippet vurderes ut fra påvirkning av resipienten. Risiko for akutt forurensning ved drift av an- legget er også vurdert, og risikoreduserende tiltak er skissert. Den stedsspesifikke vurderingen sammen med sluttevalueringen av anlegget ligger til grunn for forslaget til nye vilkår og nytt kontroll- og overvåkingsprogram som inngår i sluttkapittelet - selve søknaden om videre drift av anlegget med endrede vilkår.
1.2 Informasjon om søker
Eierav anlegget NCCConstructionAS
Anleggetsnavn SSTerje,snøsmelteanlegg
Postadresse Postboks93 sentrum,0101Oslo
Anleggetsbesøksadresse SøndreAkershuskaia
Kommune Oslo
Org.nummer(bedrift) 911 274 426
NACE-nummerog bransje 41.200Oppføringav bygninger
KontaktpersonNCC HansKevin
Miljøkoordinator (Rambøll) GuroThueUnsgård
2. SNØSM ELTE AN LEGGET
2.1 Anlegget
Snøsmelteanlegget er installert på en spesialbygd lekter for smelting av snø med bruk av sjø- vann. Anlegget har to parallelle løp, slik at ett løp kan være i drift om det oppstår problemer med det andre. Snøen som leveres til anlegget kommer transportert på lastebil, og tippes fra kaikan- ten ned på inntaksrister på lekterdekket. Her kan større stein og avfall utsorteres. Snøen blandes deretter sammen med sjøvann [2]. Sjøvannet pumpes inn fra et inntakspunkt som ligger 108 meter ut fra senter på lekter og ca. 1 meter over bunn på 23 meteres dyp [3]. Vann og snø føres med selvfall gjennom anlegget, og hjelpes av en propell samt omrørere tidlig i prosessen [2].
Erfaring har vist at snøen normalt vil smelte tidlig i prosessen, slik at det meste av løpenes leng- de benyttes for sedimentering av partikler. Søppel fjernes fra smeltevannet ved bruk av trapper- ister og finere partikler fjernes ved passering gjennom mikrofilter og lamellseparatorer. Det er også installert en oljelense for å håndtere olje på overflaten. Lekteren er omgitt av en siltgardin, og utløpsvannet slippes ut bak denne, direkte under lekteren [2]. En prinsippskisse av anlegget er vist i Figur 1. Det er gjort enkelte mindre ombygginger av anlegget i forhold til denne skissen fra 2013 i løpet av prøveperioden.
Figur 1 Prinsippskisse, snøsmelteanlegg. Illustrasjon: NCC.
2.2 Overvåking og organisering
Det er benyttet betydelige ressurser på overvåking av anlegget i de fire sesongene det har vært i drift. Hensikten med overvåkingen har hatt flere formål:
x fremskaffe informasjon om anleggets ulike prosesser
x rapportere til Fylkesmannen i forhold til kravene i utslippstillatelsen
x utvidet overvåking for å fremskaffe pålitelige data for beregning av renseeffekt x screening av "nye" miljøgifter
x forbedring av massebalanse for PAH16 ved bruk av passive prøvetakere x vurdering av fortynning innenfor siltgardin
vurdering av anleggets miljøpåvirkning på resipient
Hjellnes consult AS (Hjellnes) har i perioden vært NCCs rådgiver med ansvar for å utarbeide et kontroll- og overvåkingsprogram som sikrer overvåking i tråd med krav gitt i Fylkesmannens til- latelse. Kontroll- og overvåkingsprogram har blitt revidert årlig. Etter NCCs ønske har det hele ti-
den vært fokus på å redusere usikkerheten i overvåkingen, slik at relativt pålitelig renseeffekt kunne beregnes i tillegg til målingene av konsentrasjoner i utløpsvannet. Hjellnes sin overvåking har altså hatt to formål de siste tre sesongene:
x Overvåking i henhold til krav i eksisterende utslippstillatelse x Overvåking for å beregne renseeffekt
Som tiltak for å sikre høy fokus på miljø i prosjektet, ble det fra andre smeltesesong etablert en rolle som miljøkoordinator for snøsmelteanlegget. Kort tid etter ble det initiert et BIA-prosjekt (Brukerstyrt Innovasjonsarena) med midler fra Forskningsrådet. Partnere i dette prosjektet var SINTEF Byggforsk, avdeling Vann og miljø (SINTEF) og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).
SINTEF har hatt som målsetning å undersøke forbedringspotensialet til snøsmelteanlegget, med fokus på fjerning av små partikler. NIVA har hatt som målsetning for sitt arbeid å belyse hvilken miljøpåvirkning utslippet fra anlegget har, samt å bidra til en forbedring av massebalansen i an- legget med fokus på PAH16. NIVA har blant annet benyttet passive prøvetakere og blåskjell i sin overvåking av anleggets indre- og ytre miljø.
I forbindelse med den stedsspesifikke miljørisikovurdering har Jarle Molvær i Molvær resipient- analyse (tidligere ansatt i NIVA) utført beregninger av hvilken fortynning som kan forventes at utslippet gjennomgår innenfor siltgardinen som omgir lekterens ytterkanter. Dette gir grunnlag for å anslå konsentrasjonene i sjøvannet rundt lekeren.
Miljøarbeidet med snøsmelteanlegget har vært organisert som vist i Figur 2.
Figur 2 Organisasjonskart.
2.3 Rapporter
Det er utarbeidet en rekke rapporter og dokumenter i forbindelse med overvåkingen av anlegget.
Årsrapporter fra Hjellnes sin overvåking inkluderer informasjon både om overvåking i henhold til tillatelsen, samt overvåking for å bestemme renseeffekt og er tidligere oversendt Fylkesmannen.
Rapporter som er vedlagt denne søknaden er vist i Tabell 1.
NCC Anleggseier
Hjellnes consult Miljørådgiver
NIVA BIA prosjekt, miljøpåvirkning
SINTEF BIA prosjekt, prosessforbedring Rambøll
Miljøkoordinator
Tabell 1 Rapporter og dokumenter som finnes som vedlegg til søknaden.
Vedlegg nr
Hensikt Firma Rapport
1 Sluttevaluering.Oppsum- mering av erfaringerfra fire sesongersovervåking.
HjellnesconsultAS NCCssnøsmelteanlegg,Sluttrapport for prø- veperioden2011-2015, 10.juni 2015 2 Støymålingerog bereg-
ninger.
Multiconsult Støyfra snøsmelteanleggSøndreAkershus- kaia, Støymåling,124595/1,4.mars2013 3 Vurderemiljøpåvirkningfra
utslippet.Bidratil bedring av massebalansefor PAH.
NIVA Miljøpåvirkningfra NCCssnøsmelteanlegg, NIVA-NOTAT0914/15,26. juni 2015 4 Vurdering av fortynning av
utslippetvedytterkant av lekter (siltgardin).
Molværresipientanalyse Miljøkonsekvensvurdering.Utslippav vann fra snøsmelteanlegg,Akershuskaia,Oslo, Vurderingav fortynning. 26.6.2015 5 Miljørisikovurdering,akutt
forurensning
Rambøll Miljørisikovurdering,akutt forurensningved snøsmelteanlegget,30.6.2015
6 Etablereforslagtil nye grenseverdier
Rambøll Bakgrunnfor forslagtil nyegrenseverdier, 30.6.2015
SINTEFs arbeid har bestått både av litteraturstudie og av testing i laboratorium på smeltevann fra anlegget. Ut fra denne bakgrunnen har SINTEF kommet frem til en dimensjoneringsveileder, som NCC kan benytte ved dimensjonering av eventuelle fremtidige anlegg. SINTEF har i tillegg fungert som en diskusjonspartner for mindre endringer som er utført på eksisterende snøsmelte- anlegg. I kapittel 4.4 er resultatene fra SINTEFs arbeid og innspill nærmere beskrevet.
3. SNØ OG DE PON ERIN G
3.1 Brøyting og bortkjøring av snø
Oslos gater må holdes trafikksikre og fremkommelige gjennom vinterhalvåret. Det er
Bymiljøetaten som står for strøing, brøyting og bortkjøring av snø i hovedstaden på de fleste om- rådene. Unntaket fra dette er for riksveiene, hvor det er Statens vegvesen som håndterer snøen.
En oversikt over de ulike områdene og ansvarlige for strøing og snøbrøyting er vist i Tabell 3 [4,5].
Tabell 2 Ansvarlige for strøing og snøbrøyting i Oslo kommune [4, 5].
Område Beskrivelse Entreprenør
Innenforring 1 Fortau Gårdeiersansvar
Sentrum Sentrum,GamleOslo,Grünerløkka,Sagene,St.
Hanshaugenog Frogner
VaktmesterkompanietAS Nord Bjerke,Grorud,Stovner,Alnaog Østensjø(nord
og østfor Trasopskole)
HadelandMaskindriftAS Øst Østensjø(unntatt nord og øst for Trasopskole),
Nordstrandog SøndreNordstrand
MestaAS
Vest Ullern,VestreAkerogNordreAker MestaAS
Tidligereriksveier RV160,RV168,Ring2, RV4 (rundkjøringMail- undveien-rundkjøringGrønland)
VaktmesterkompanietAS Riksveier Blant annetE6,E18,Ring1 og Ring3, Trond-
heimsveienfra Mailundveienog nordover.
Statensvegvesen
Bymiljøetaten har følgende prosedyrer for brøyting i Oslo:
x Hovedveier og bussruteveier brøytes innen 5 timer, ved mer enn 5 cm snø.
x Andre veier brøytes innen 9 timer, ved mer enn 5 cm snø.
x Fortau mellom Ring 1 og indre by brøytes fortløpende, ved mer enn 3 cm snø.
x Hovedsykkelveier brøytes og strøs, ved mer enn 5 cm snø. Resterende sykkelveier brukes til snølagring.
Først brøytes snøen ut av veien, inntil parkerte biler og langs fortauskanter fortløpende etter be- hov. Deretter prioriteres rydding ved kryss, gangfelt etc. Ved større mengder snø vil denne freses og bortkjøres fra hele veibanen [5]. Mengdene snø som må bortkjøres fra gatene varierer fra år til år. En oversikt over hvilke volum snø som er bortkjørt i perioden 1980 til 2012 er vist i Figur 3.
Figur 3 Volum bortkjørt snø i Oslo i perioden 1980-2012 [6].
3.2 Bruk av strømidler
Det benyttes store mengder strømidler hvert år for å oppnå tilstrekkelig trafikksikre gater. Bymil- jøetaten stiller krav i sine kontrakter om at det som standard skal benyttes knust steinmateriale, finpukk med kornstørrelse mellom 3-7 mm, salt eller mettet saltløsning av MgCl2. Finpukk med andre graderinger enn dette skal godkjennes av Bymiljøetaten før bruk. Bymiljøetaten kan endre kornstørrelse til gradering 0,5-4 mm dersom den valgte graderingen ikke egner seg. For salt- blandet materiale skal det tas utgangspunkt i en tilsetning av salt på 3 vekt-% [7].
En oversikt over strømidler benyttet i perioden 2004-2015 er vist i Figur 4 [8]. Klimatiske forhold vil påvirke og styre bruken av strømidler fra år til år.
Reduksjon av salting har vært et tema i Oslo, og i 2012 vedtok bystyret å redusere veisalt med mer miljøvennlige alternativer snarest mulig. Bymiljøetaten arbeider for en reduksjon av salt, og prøver å finne alternativer [9]. Bymiljøetaten har likevel ingen umiddelbare planer om å endre på praksis med salting av veier [7].
Figur 4 Oversikt over benyttet strømateriale i Oslo kommune fra 2004-2015 [8].
3.3 Forurensning i snø
Snø i urbane områder har forhøyede konsentrasjoner av bl.a. metaller, salt, organiske miljøgifter, næringsstoffer og partikler. Forurensning i snø antas primært å ha opphav i forurensning fra tra- fikk [10]. Eksos, salting og strøing, partikler fra slitasje av veidekket og veimerking, samt slitasje av bremser, dekk, pigger og felger utgjør alle kilder til forurensning [11]. Andre antropogene kil- der som kraftverk/energigjenvinningsanlegg, industri og andre aktiviteter i nedbørsfeltet vil også kunne bidra til forurensning i snø. I tillegg kommer langtransportert tilførsel fra atmosfæren [10].
Snøfnugg har en overflatestruktur som gjør at de lett vil fange opp forurensninger i lufta. I tillegg vil det finnes en del avfall fra veiforsøpling i urban snø [11].
Det er totalt fjernet 16 300 kg med blandet avfall fra den smeltede snøen i de fire årene snøs- melteanlegget har vært i drift [11]. Dette avfallet består av plast, papir og diverse emballasje i tillegg til plankebiter, kvist etc. I Figur 5 er noe av avfallet som ble fjernet fra snøen i 2015 vist [2].
Figur 5 Avfall fanget opp i snøsmelteanlegget, 2015. Foto: Hjellnes consult AS.
Nærmere 2000 tonn grus og 900 tonn slam er separert fra smeltevannet og levert til deponi. I slammet finner vi igjen noe av forurensningen som kommer inn med snøen ettersom det meste av forurensningen er partikkelbundet [11].
Fra sesong 2012/13 er snøen som er levert til smelting prøvetatt. Årlige gjennomsnittskonsentra- sjoner av prøver av smeltevannet fra denne snøen er vist i Tabell 3 [11]. Metallene er fargekodet i henhold til tilstandsklasser for klassifisering av metaller i vann i Miljødirektoratets veileder TA 2229/2007. I Tabell 4 er fargekodingen for de ulike klassene, samt hva som bestemmer øvre grense for hver klasse vist. Klassifiseringssystemet er effektbasert, hvor klassegrensene repre- senterer en forventet økende grad av skade på organismesamfunn. Kriteriene for klassegrensene er basert på internasjonalt etablerte systemer for miljøkvalitetsstandarder og risikovurdering av kjemikalier i EU [12]. Analyseresultatene viser innhold av kobber, bly og sink i smeltevannet fra snøen tilsvarende klasse for svært dårlig tilstand.
Høyt partikkelinnhold i snøen og stor variasjon fra lass til lass har gjort det utfordrende å frem- skaffe representative data for det reelle forurensningsinnholdet i snøen som er levert inn i anleg- get. Med bakgrunn i vurderinger av massebalanser er det vurdert at det konsekvent er en under- rapportering av forurensningsinnholdet i snøen inn i anlegget [11].
Avrenning fra snødeponier kan gi alvorlige miljøeffekter i sårbare resipienter. Fra snødeponiet ved Åsland i Oslo er det gjort målinger i brønnvann som indikerte vegsalt-intrusjon i grunnvan- net. Andre studier indikerer at forurensing i snø har negative effekter på bunnsedimenter i vannmiljøet og retarderer utvikling av lakseyngel og egg. Konsentrasjoner kan være akutt giftige og tilførsler kan være betydelige, spesielt under snøsmeltingen [10].
Tabell 3 Gjennomsnittlige konsentrasjoner målt i snø levert til snøsmelteanlegget i perioden 2012-2015 [11]. Metaller fargekodet i hht. tilstandsklasser i Miljødirektoratets veileder TA 2229/2007 [12].
Smeltet snøu/grovstoff 2011/12 2012/13 2013/14 2014/15 Gjennomsnitt %CV
As(arsen) µg/l
Snøikke prøvetatt
5,45 7,23 12,73 8,47 36,6
Cd(kadmium) µg/l 0,46 0,68 0,86 0,67 24,5
Cr(krom) µg/l 73,66 89,7 117,59 93,65 19,4
Cu(kobber) µg/l 191,15 260 358,37 269,84 25,4
Hg(kvikksølv) µg/l 0,06 0,083 0,12 0,09 28,2
Ni (nikkel) µg/l 52,41 66 91,06 69,82 22,9
Pb(bly) µg/l 37,66 59,5 97,96 65,04 38,3
Zn(sink) µg/l 739,68 852 1105,47 899,05 17
SumPAH16 µg/l 2,04 1,75 3,58 2,46 32,7
Fraksjon<C10-C35 µg/l 8573,88 8573,88 0
Fraksjon<C10-C40 µg/l 1541 2259,05 1900 18,8
Suspendertstoff mg/l 992,66 1543 2388,25 1641,3 35
Tabell 4 Fargekoding for tilstandsklasser, og kriterier for fastlegging av de ulike klassene [12].
3.4 Krav ved snødeponering
Ved risiko for nevneverdig skade eller ulempe for miljøet, vil det være krav om en tillatelse etter forurensningslovens §11 for å etablere et snødeponi. Fylkesmannens har fra 2011 fått delegert myndighet fra Miljødirektoratet til å fatte vedtak knyttet til forurensing og avfallsproblemer ved dumping av snø i sjø og vassdrag og deponering av snø på land [13].
Før etablering av et snødeponi, kreves det at det skal gjøres en stedsspesifikk risikovurdering for å vurdere om deponiet vil føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bakgrunnen for dette er kunnskap om at snø fra sterkt nedbygde og trafikkerte områder i byer og industriområ- der kan inneholde betydelige mengder søppel og forurensede partikler. Snø i seg selv faller ikke inn under avfallsdefinisjonene i forurensningsloven (§27). Når snø forflyttes kan den falle inn un- der forurensningsdefinisjonen (§6, pkt 1) i forurensningsloven grunnet innhold av miljøgifter og søppel [14].
3.5 Deponering av snø på land i Oslo
Det har vist seg utfordrende å finne gode løsninger for deponering av snø i Oslo. Det er tidligere forsøkt å lokalisere egnede områder for snødeponi på land. I 2006 gjennomførte samferdselseta- ten en utredning av 26 mulige områder for snødeponering, hvorav 10 ble vurdert å være egnet.
Med støtte fra Byrådet ble det bestilt planlegging av 2 lokaliteter, men ingen ble gjennomført et- tersom disse ble stanset av henholdsvis Bystyret og Miljøverndepartementet i 2010 [6].
Det eneste deponiet på land som er regulert for bruk som snødeponi er Åsland, med en formell kapasitet på 60 000 m3. Overvåking har vist at det foregår avrenning fra dette deponiet [10].
Tilstandsklasse I II III IV V
Bakgrunn God Moderat Dårlig Sværtdårlig
Øvre grense bakgrunn
QSsaltwater
PNEC
MAC-QS PNECintermittent
PNECintermittent
x 2-10
Deponiet på Åsland har ingen formell godkjenning for bruk som deponi etter forurensningsloven [15].
Før snøsmelteanlegget ble etablert var det eksempler på at deponimangelen medførte at det ble etablert en midlertidig deponiløsning ved et boligstrøk på Hasle, i tillegg til direkte dumping i havnebassenget, bortkjøring over lange avstander til nabokommuner eller manglende rydding av gatene med påfølgende konsekvenser for trafikksikkerhet og fremkommelighet.
3.6 Deponering av snø via Snøsmelteanlegget
Som svar på utfordringene med manglende deponi på land, lanserte NCC i 2009 idéen om å etablere et snøsmelteanlegg. Kontrakt med Bymiljøetaten i Oslo kommune ble underskrevet i 2011 og anlegget startet opp med mottak av snø i 2012. Anlegget ble bygget på en lekter, slik at det var mulig å oppnå en sentral plassering i Oslos havneområde. Den sentrale plasseringen bi- drar til å redusere transportavstanden for levering av snøen, og dermed også utslipp som følge av transport. NCC inngikk en avtale med Oslo Havn om tillatelse til å ligge til kai ved Søndre Akershuskai i vinterhalvåret i ti år. Dette kaiområdet benyttes som havn for cruiseskip om som- meren.
Anlegget er bygget som et mekanisk renseanlegg, hvor snøen smeltes ved å utnytte temperatu- ren i sjøvann hentet inn fra ca. 23 meters dyp. Det benyttes verken olje, gass eller strøm til smelteprosessen.
NCC satte seg følgende prosjektmål i forbindelse med etableringen av anlegget:
x Fjerne behovet for store deponier x Redusere belastningen fra transport
x Redusere transportstrekning x Redusere antall lastebiler x Redusere CO2 utslipp x Minke køproblematikk x Bidra til et bedre bymiljø
x Reduserer luftforurensning x Fjerne visuell forurensning
Mobile smelteanlegg ble vurdert som uaktuelle, ettersom disse var energikrevende og i tillegg skaper damp som kan bli til is og dermed forårsake problemer. Valgt løsning gjør at avfall i snøen kan skilles ut fra smeltevannet og leveres til godkjent deponi. Anlegget bidrar med en løsning på den utfordrende deponiproblematikken i Oslo, og gir en mulighet for kontroll med forurensnings- utslipp til vann og sediment. Beliggenheten i havneområdet gjør at støv, støy og visuell forurens- ning i nærheten av boligområder ikke er en aktuell problemstilling. De problemene som deponier på land har med avrenning av saltholdig smeltevann er ikke et problem for snøsmelteanlegget, som slipper smeltevannet i den salte fjorden.
Anlegget har nå vært i drift i fire sesonger og har i denne perioden hatt tillatelse fra Fylkesman- nen i Oslo og Akershus. Tillatelse til opprettelse og drifting av anlegget ble gitt i medhold av lov 13.3.1981 om vern mot forurensninger og om avfall § 11 jfr. § 16. Tillatelsen var gyldig frem til 1.5.2015. I de følgende kapitlene beskrives sluttevaluering og miljørisikovurdering, som grunnlag for søknad om tillatelse til videre drift med forslag til nye vilkår.
4. SLU TTE VALU ERIN G AV SNØSM ELTE AN LEGGET
4.1 Driftsdata og erfaringer
Driftsdata for de fire sesongene anlegget har vært i drift er vist i Tabell 5. Det er totalt smeltet ca. 309 000 m3 i hele perioden. For å smelte denne snøen er det benyttet 7,2 - 8,8 m3 sjøvann per kubikk snø. Anlegget drives døgnkontinuerlig i perioder det kjøres vekk snø.
Behandling av snø er preget av store variasjoner i mengder og forurensningsgrad både mellom og innenfor sesongene. Klimatiske forhold har en betydning for snømengder det er behov for bortkjøring av. Klimatiske forhold spiller også en rolle i forhold til hvor store mengder strømidler og salt som benyttes for å holde gatene trafikksikre. Snø som har ligget lenge og smeltet og fryst kan bli svært kompakte, og vil opptre ulikt i anlegget i forhold til nysnø som har ligget kun en kort periode i gatene. Bortkjøring av snø koordineres av Oslo kommune ved Bymiljøetaten i sam- råd med NCC. For å unngå for store forstyrrelser av sentrumstrafikken vil ofte snøen i disse om- rådene kjøres vekk om natten. Snø fra sentrumsområdene med høy trafikkbelastning har også vist seg å være den mest forurensede.
Tabell 5 Driftsdata 2012-2015. Nøkkeltall [11].
1.driftssesong 2.driftssesong 3.driftssesong 4.driftssesong Driftsperiode 17.1- 8.3.2012 18.12.2012-1.3.2013 20.1-25.2.2014 12.1-6.3.2015
Driftstid 20 driftsdøgn
fordelt på 28 skift over7 uker
40 dritfsdøgnfordelt på 56 skift over10
uker
26 driftsdøgnfordelt på 40 skift over6
uker
37 dritfsdøgnfordelt på 56 skift over8
uker
Driftstimer 191 612 360 541
Lassmed snø - 4077 2800 3968
Behandledesnømengder 28 000 m3 102 818 m3 73 033 m3 105 168 m3 Gjennomsnittligegen-
vekt for snø(m/grus)
Erfaringstall:
650 kg/m3
0,68kg/l 0,65kg/l 0,60kg/l
Gjennomsnittlig vann- forbruk, per løp
1 270 m3/time 860 m3/time 1 470 m3/time 1 494 m3/time Gjennomsnittligut-
slippsmengde,per løp
1 389 m3/time 1 333 m3/time 1 602 m3/time 1 610 m3/time Totalt
sjøvannsforbruk
Ca.247400 m3 Ca.746000 m3 Ca.526000 m3 Ca.803143 m3 Maksimalt
sjøvannsforbruk
3 111 m3/time - - 3 142 m3/time
Total utslippsmengde 265 300 m3 Ca.816000 m3 578 162 m3 867 272 m3 Sjøvannsforbrukper ku-
bikk snø
8,8 m3 7,2 m3 7,3 m3 7,6 m3
Erfaringene fra de første fire sesongene har vist at anlegget har kapasitet til å smelte store mengder snø. I den siste sesongen ble det i en periode smeltet over 500 m3snø per time på ett løp. Erfaring har videre vist at snøen smeltes mest effektivt dersom det går minimum 3 minutter mellom tipping av hvert lass. Det tippes da i annethvert løp.
I løpet av fireårsperioden er det kun én gang NCC har opplevd køer av betydelig størrelse, da strakk den seg forbi havnekontoret på Vippetangen. Ved koordinering av bortkjøring av snø i for- hold til kapasiteten på anlegget kan kødannelse forhindres. Denne koordineringen har stort sett fungert greit [3].
4.2 Utslippskonsentrasjoner
Grenseverdiene satt i tidligere utslippstillatelse har ikke tatt hensyn til den umiddelbare fortyn- ningen som skjer når utslippsvannet slippes ut i fjorden. Hyppighet av utslipp over grenseverdie- ne har en klar sammenheng med snøsesongen for øvrig. Høy bruk av strømidler og vintre med mye snø over lengre tid medfører en høyere belastning på anlegget, som igjen øker faren for høyere partikkel- og forurensningsinnhold i utslippsvannet.
De gjennomsnittlige utslippskonsentrasjonene for hver sesong målt på utløpsvannet er vist i Ta- bell 6. Registrerte overskridelser er hovedsakelig for partikler (suspendert stoff) og kobber. Også metallene nikkel, krom og bly er registrert med nivåer over grenseverdiene. Før oppstart av tred- je sesong ble galvaniserte komponenter i anlegget fjernet grunnet mistanke om at disse bidro til forhøyet innhold av sink i utslippsvannet. Nivået av sink i utslippsvannet ble redusert etter dette.
Det har generelt vært lave utslipp av oljekomponenter, selv om konsentrasjonsgrensen har blitt overskredet i korte perioder.
Tabell 6 Gjennomsnittlige utslippskonsentrasjoner for ikke filtrerte prøver, oppgitt sammen med aritme- tisk gjennomsnitt. Røde verdier markerer overskridelser av utslippsgrensene [11].
2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 Gjennomsnitt
Konsentrasjons- krav i tillatelsen
As(arsen) - µg/l - 2,32 1,427 1,856 1,9 4,8
Cd(kadmium)- µg/l 0,04 0,05 0,066 0,085 0,1 0,2
Cr(krom)- µg/l 1,48 3,22 4,46 4,04 3,3 3
Cu(kobber)- µg/l 6,61 9,56 11,919 10,47 9,6 6
Hg(kvikksølv)- µg/l 0,01 0,01 0,009 0,005 0,0 0,05
Ni (nikkel)- µg/l 1,83 2,64 3,125 3,38 2,7 3
Pb(bly)- µg/l 1,13 1,47 2,15 2,53 1,8 2,2
Zn(sink)- µg/l 72,52 86 42,45 39,865 60,2 60
SumPAH16- µg/l 0,05 0,22 0,055 0,135 0,1 0,5
Fraksjon<C10-C40- µg/l 243 312,333 490,45 348,6 750
Fraksjon<C10-C35- µg/l - 534,73
Suspendertstoff - mg/l 33,79 67,55 70,942 82,05 63,6 45
I siste sesong ble det ukentlig analysert filtrert og ufiltrert prøve av utslippsvann i parallell. Ana- lyseresultatene indikerte at krom, kobber, kvikksølv, nikkel og bly hovedsakelig er partikkelbun- det (ca. 75%), mens kadmium hovedsakelig er løst. Arsen og sink foreligger i vesentlig grad som både løst og partikkelbundet (ca. 40-50% løst) [11].
4.3 Beregning av renseeffekt
Kontroll- og overvåkingsprogrammet har blitt justert før hver sesong. Justeringer er blant annet utført med tanke på å redusere usikkerhet ved beregning av renseeffekt. De sikreste tallene for beregning av renseeffekt er derfor fra den siste sesongen, vinteren 2014/2015. Beregnede rensegrader for denne sesongen er vist i Tabell 7.
Tabell 7 Beregnet rensegrad, 2015 [2].
Rensegrad(%)
Total Netto
As(arsen) 38,4 80,7
Cd(kadmium) 54,7 77,7
Cr(krom) 62,5 65,2
Cu(kobber) 56,8 58,7
Hg(kvikksølv) 85,1 98,3
Ni (nikkel) 60,5 64,0
Pb(bly) 60,9 63,4
Zn(sink) 57,2 62,3
SumPAH16 67,1 65,2
Fraksjon<C10-C40 28,2 29,0
Suspendertstoff 66,8 69,6
Beregningene er utført både for total rensegrad og netto rensegrad. Årsaken til dette er at også sjøvannet som benyttes til smelting av snø inneholder forurensninger, og beregningene illustrerer at bidraget fra sjøvannet har en betydning for innhold av forurensninger i utløpsvannet. Et godt eksempel på dette er for arsen som har en beregnet total rensegrad på kun 38,4 %. Når bidraget fra sjøvannet trekkes fra, så økes rensegraden (netto) til 80,7 %. Arsen har lave utslippskonsen- trasjoner, og bidraget fra sjøvannet utgjør en stor andel av målte konsentrasjoner i utslippsvan- net. Også kadmium og kvikksølv er metaller som i hovedsak fraktes inn i anlegget via sjøvannet.
Netto beregnet rensegrad, hvor bidraget fra sjøvannet er trukket fra, varierer fra 58,7 – 98,3 % for de ulike metallene. For suspendert stoff er netto rensegrad beregnet til 69,6 %. Lavest rense- grad er beregnet for C10-C40 (olje) på 29 %. Trolig skyldes denne lave verdien at mengde olje i snø inn i anlegget er underrepresentert i beregningene. Årsaken til dette er utfordringene knyttet til prøvehåndtering av snø og de store variasjonene i snøinnholdet, både med tanke på tyngre og lettere partikler og andre forurensninger [2].
4.3.1 Supplerende målinger og beregninger for PAH16
Ved konvensjonell vannprøvetaking vil flere av PAH-forbindelsene være under deteksjonsgren- sen. Målinger av PAH i vann er utfordrende og man kan forvente 40 % usikkerhet eller høyere i de kjemiske analysene ved laboratoriet. NIVA har derfor utført målinger i anlegget for å bidra til en forbedring av massebalansen for anlegget, med hovedfokus på målinger av organiske miljøgif- ter. Resultatene av målingene er i sin helhet vist i NIVAs rapport som finnes som vedlegg 3 til denne søknaden. Målingene fra de passive prøvetakerene som ble benyttet viste at de tyngre PAH-forbindelsen av knyttet til partikler, mens de lettere/mindre fettløselige var i fri fraksjon.
NIVAs vurdering var at beregnede tilførsler av PAH16 fra anlegget med konvensjonell prøvetak- ning i form av blandprøver fungerte tilfredsstillende [10].
4.4 Mulige prosessforbedringer
Lekteren består i hovedsak av to prosesser: 1) snøsmelting og 2) partikkelseparasjon. SINTEF har via forskningsprosjektet med midler fra Forskningsrådet hatt som målsetning å undersøke forbedringspotensialet til snøsmelteanlegget med fokus på fjerning av små partikler. Det er tatt utgangspunkt i eksisterende kanallengder og tverrsnittareal, samt ønsket strømning i området 1500 m3/h – 3000 m3/h. I tillegg har et premiss vært å forbedre anlegget uten tilsetting av kje- mikalier i renseprosessen.
SINTEF har utført sitt arbeid tredelt i perioden 2013-2015. Første del av arbeidet inkluderte en litteraturstudie av bakgrunnsmateriale for å kunne oppnå en effektiv partikkelseperasjon i snøs-
meltelekteren. SIN TEF har også gjennomført labskalaforsøk med smeltevann fra lekteren i to runder. Basert på tilsendte data og teoretiske vurderinger ble det foreslått tiltak for endringer i anlegget [16].
De opprinnelige forslagene til endringer i anlegget fra SIN TEF ble av NCC vurdert å være for dyre å gjennomføre ut fra et kost-nytte perspektiv. Det ble i stedet besluttet å teste ut et utvalg av endringer på det ene løpet (løp 2) før sesong 2014-15, for å teste ut effekten i full skala og ha mulighet til å sammenligne effekten med rensing ved løp 1. Tiltakene som ble gjennomført var følgende:
x Etablering av trappesikt (2 mm)
x Etablering av vinger motstrøms på grinderøreverket. (Dette for å øke hastigheten på vann- massene. Økt hastighet frembringer kollisjoner mellom de små partiklene for på den måten å danne større (sammensatte) partikler som sedimenterer raskere.)
x Etablering av ny lamellseparator før mikrofilter for økt renseeffekt
Det ble registrert visse forskjeller i konsentrasjoner i utløpsvannet mellom løp 1 og løp 2 i smel- tesesong 2014-15 etter gjennomføring av disse endringene. Løp 1 er noe lengre enn løp 2 og det er derfor forventet større sedimentering i dette løpet. Ut fra prøver tatt av sedimentert slam i de to løpene, så det ut til at mengden slam i løp 1 var større enn i løp 2. Men når det tas høyde for vanninnholdet i slammet var beregnet mengde slam uten vanninnhold større i løp 2 enn i løp 1, til tross for kortere løp. Løp 2 ble denne sesongen belastet med både større mengder snø og mer skitten snø enn løp 1, og det er derfor vanskelig å konkludere basert på overvåkingsresultatene om tiltakene har hatt en positiv effekt på rensingen av smeltevann [2].
SIN TEFs beregninger gjort ut fra labskalaforsøkene har vist at det var knyttet utfordringer til å oppnå tilfredsstillende partikkelseparasjon i forhold til kravene i utslippstillatelsen med dagens lekter og ønsket strømning/ smeltekapasitet. Dette gjaldt selv ved rearrangering av renseproses- sene og om areal under dagens gulv ved kortsiden skulle tas i bruk. Hovedutfordringen er at da- gens utforming og dimensjoner gir kort oppholdstid til flokkulering og for høy overflatebelastning i sedimenteringstrinnet ved 1500 m3/h. For å øke partikkelseperasjonen kan et alternativ være å redusere strømningen under normal drift av anlegget [16, 17].
Ut fra SIN TEFs vurderinger av snøsmeltelekteren og forbedringspotensial for uttak av små partik- ler, kan det sluttes at det vil være vanskelig å komme ned på det nivået det var stilt krav om i tidligere tillatelse (45 mg/l suspendert stoff) innenfor en rimelig kostnadsramme. SIN TEFs forsk- ning har munnet ut i en sedimenteringsveileder, hvor prinsipp for stegvis rensning er supplert med dimensjoneringskriterier ved etablering av et nytt snøsmelteanlegg.
NCC ønsker likevel å stadig forbedre eksisterende anlegg til å separere ut så stor andel partikler som mulig ut fra en kost/nytte vurdering. Før den kommende vintersesongen vil NCC installere en trapperist i løp 1. I tillegg vil det gjøres forsøk i pilotskala med tilførsel av luft (DAF anlegg).
Dette med bakgrunn i SIN TEFS anbefalinger og NCCs egne vurderinger og observasjoner. Uttes- ting av DAF-anlegg i pilotskala gjøres for å vurdere om dette kan bidra til å øke flokkuleringsra- ten for små partikler i smeltevannet. Dersom pilotskalaforsøket viser vellykkede resultater, vil det vurderes å sette en slik prosess inn i anlegget den påfølgende sesongen. I tillegg til dette vil det i kommende sesong testes ut automatisk oppsamling av grus i starten av anlegget. Grusen sedi- menterer raskt i anlegget, og må fjernes flere ganger i løpet av en sesong. En automatisk fjer- ning av grusen vil gi en jevnere drift på anlegget som igjen kan ha en mulig positiv effekt på rensegraden.
4.5 Foreløpig oppsummering, sluttevaluering av drift av snøsmelteanlegget
Anlegget har hatt tilfredsstillende kapasitet for smelting av snø i perioden det har vært i drift. An- legget kan vise til en estimert rensegrad i størrelsesorden 67-70 % for suspendert stoff, noe som må sies å være en god effekt for et rent mekanisk anlegg. I tillegg til partikkelfjerning har anleg- get også separert avfall fra smeltevannet, og levert dette til godkjent mottak.
Konsentrasjonskrav for utslippsvann gitt i utslippstillatelsen er satt strengt. Det er ikke tatt til- strekkelig høyde for faktorer som innhold av partikler og forurensninger i sjøvannet og for den fortynningen av utslippsvannet som skjer umiddelbart når vannet møter sjøvannet i utslipps- punktet under lekteren. Likevel viser gjennomsnittsmålinger fra de fire første sesongene at kra- vene overholdes for metallene arsen, kadmium og kvikksølv. For sink har årlig gjennomsnitts- konsentrasjoner i utslippsvannet overholdt konsentrajonskravet de to siste sesongene, etter fjer- ning av galvaniserte komponenter i anlegget som det var mistanke om at kunne bidra til de re- gistrerte konsentrasjonene av sink. Gjennomsnittsverdiene for de organiske komponentene PAH16 og olje (C10-C40) ligger også innenfor konsentrasjonskravet.
For metallene krom, kobber, nikkel og til dels bly, har det vært stadige overskridelser av kon- sentrasjonskravene ved ukentlige blandprøver. Det har også vært stadige overskridelser for sus- pendert stoff. Det er gjort flere tiltak på anlegget for å bedre partikkelseparasjonen. Ulike forhold mellom sesongene både når det gjelder snømengder, partikkelinnhold i snøen og temperatur og partikkelinnhold i sjøvannet, samt ulike kontroll- og overvåkingsprogram gjør det vanskelig å vurdere effekten av tiltakene som er gjennomført ved å sammenligne resultatene mellom se- songene. Det at anlegget har to parallelle løp med ulik lengde gjør det også utfordrende å vurde- re effekten av tiltak gjort på ett løp mot funksjonen av det andre løpet. Observasjoner direkte i anlegget mens dette er i drift vil bidra inn i vurderingen av hvilke tiltak som ser ut til å gi en for- bedring i renseeffekt.
SIN TEFs beregninger har vist at det vil være utfordringer knyttet å oppnå en partikkelseperasjon som gir utslippskonsentrasjoner for suspendert stoff tilsvarende krav gitt i gammel tillatelse. Det- te selv ved rearrangering av renseprosessene og utnyttelse av areal under gulv på annen måte enn i dag.
Snøsmelteanleggets funksjon er dokumentert gjennom årsrapporter og sluttevaluering. Utslipp på nivå med konsentrasjoner registrert i Tabell 6 må regnes å være det som kan forventes for et anlegg av denne sorten per i dag og med dagens teknologi.
5. STE D SSPE SIFIKK MILJØRISIKOVU RDE RIN G
Ved etablering av snødeponier er det et myndighetskrav at det skal utføres en stedsspesifikk risi- kovurdering for å vurdere om et snødeponi vil føre til nevneverdige skader eller ulemper for mil- jøet [13]. Snøsmelteanlegget er allerede etablert som en løsning og i risikovurderingen etter endt prøveperiode skal det vurderes om løsningen er akseptabel for en forlengelse av tillatelsen [1].
Den stedsspesifikke risikovurderingen har som målsetning å vurdere miljørisiko ved å ha snøs- melteanlegget liggende ved den etablerte lokaliteten ved Søndre Akershuskaia, med bakgrunn i erfaringer fra fire sesongers drift. Denne vurderingen er utført som grunnlag for søknad om tilla- telse om videre drift, med endrede vilkår.
Forhold som inngår som en del av denne vurderingen er:
x Lokalitetsbeskrivelse
x Føringer fra myndigheter og miljømål for indre Oslofjord
x Snøsmelteanleggets utslipp sammenlignet med andre kilder til forurensning i indre Oslofjord x Beregning av fortynningsfaktor innenfor siltgardin
x Miljøpåvirkning fra anlegget
5.1 Lokalitetsbeskrivelse
Anlegget er etablert på en lekter som ved snøsmelting har vært plassert ved Søndre Akershuskai i Oslo sentrum. Plasseringen er valgt sentralt for å minimere transportbehovet ved bortkjøring av snø. NCC har avtale med Oslo havn om å benytte Søndre Akershuskaia for snøsmelting frem til våren 2021. Lekterens plassering er vist i Figur 6.
I gjeldende reguleringsplan er området hvor lekteren er plassert regulert for kai på land og for havneformål i sjø [18].
Figur 6 Plassering av lekter ved Søndre Akershuskai. Lekteren er markert med oransje firkant [19].
I forbindelse med Oslo kommunes prosjekt Fjordbyen, arbeides det med å frigjøre dagens arealer mot sjøen og benytte disse til fremtidsrettet byutvikling med bolig, rekreasjon og næring på en slik måte at byen åpnes mot fjorden. En stor del av arealene som i dag benyttes til havnevirk- somhet vil bli utviklet til andre formål [20].
Som et ledd i byutviklingen skal det etableres en nesten 10 km lang havnepromenade fra Frog- nerkilen i vest til Alnas utløp i øst. Prosjektet er et samarbeid mellom Bymiljøetaten, Eiendom- og
Lekterens plassering
byfornyelsesetaten, Oslo Havn KF og Plan- og bygningsetaten, og prosjektperioden løper fra 2008 – 2030. Målet er at Havnepromenaden skal gi et variert møte med vannet innenfor hvert delom- råde på strekningen, 9 i alt. Promenaden skal gå langs hele sjøen og være gjennomgående, til- strekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet [21]. Tenkt trasé for havnepromenaden er vist i Figur 7. Det er fortsatt deler av promenaden som ikke er regulert inn, eksempelvis på Vip- petangen [22].
Figur 7 Oversikt over Havnepromenaden, fra Sydenga i sør til Frognerkilden i vest [23].
Søndre Akershuskai, der hvor lekteren ligger, inngår i delområde Akershusstranda av Havnepro- menaden. Akershusstranda strekker seg fra Rådhusplassen i nordvest til Vippetangen i sør, som er spissen av halvøya hvor festningen ligger. I prinsipp- og strategiplan for Havnepromenaden er program for disse to delområdenes unike kvaliteter beskrevet som følger:
x Akershusstranda : Ettertanke, maritim historie, festningsmur fra 1300-tallet og cruisebåter.
x Vippetangen : Gammel industri, panoramautsikt, båttrafikk, byneset med kulturaktiviteter og Akershus festning.
I januar – mai 2015 pågikk arbeid med oppgradering og utvikling av Akershusstranda, for å gjøre området enda mer publikumsvennlig [24]. Den 14.juni ble det arrangert åpning av Havne- promenaden. Hele promenaden ventes ferdig utbygd i 2030. Det er ikke ventet at den nye pro- menaden vil komme i konflikt med driften av snøsmelteanlegget.
5.2 Nasjonalt kulturhistorisk bymiljø
Lokaliteten hvor snøsmelteanlegget befinner seg ligger i et område som er regnet som et nasjo- nalt kulturhistorisk bymiljø og store deler av bygningsmassen her er fredet. Området grenser i nord og øst til delområde Kvadraturen og til delområde Rådhusområdet i nordvest. Avgrensning- en av det kulturhistoriske området er vist i Figur 8. Riksantikvaren beskriver området som følger:
"Akershus festning ligger veldig sentralt i et stort landskapsrom. Oslo by er omringet av åskam- mer og ligger som ei gryte ned mot fjorden med de to vikene Bjørvika og Pipervika på hver sin side av Akersryggen. Ytterst på ryggen ligger Akersneset med festningen. Festningens markante silhuett og karakteristiske form, samt plasseringen på en kolle ytterst på det mest sentrale neset i det store landskapsrommet, gjør at den kan betraktes som et frittliggende fyrtårn godt synlig både fra sjøen og fra land. Festningen har bestandig vært et viktig landemerke. Tidligere raget den høyt over den lavebebyggelsen i Christiania.
Akershus festning har unik plassering ytterst på det mest sentrale neset i det store gryteformede landskapsrommet. Festningen har bestandig vært et viktig landemerke, og sammen med Rådhu- set utgjør den Oslos mest markante silhuett mot sjøen. Festningen utgjør et av landets fineste og eldste kulturmiljøer med sin rike bestand av verdifulle bygninger og anlegg tilkommet gjennom nesten 700 år. Festningen har status som nasjonalsymbol på grunn av sin rolle som sete for kongemakt og statsmakt og de mange viktige og dramatiske historiske hendelser som har utspilt seg der. Den nasjonale betydningen understrekes av at slottet i dag utnyttes som Regjeringens fremste representasjonslokaler og i tillegg huser Det kongelige mausoleum.
For Oslo by er Akershus festning et viktig identitetsskapende element; byens nåværende sentrum ble etablert under Akershus murer i 1624. Festningen har bestandig vært et viktig landemerke og raget tidligere høyt over den lave bebyggelsen i Christiania.
Akershus slott framstår i dag som Norges mest framstående middelalder- og renessanseslott ved siden av Bergenhus festning, og er et av landets viktigste kulturminner. Den historiske land- skapssammenhengen mellom Akershus festning og sjøen er grunnleggende for forståelsen av hele området. Virkningen av festningen i bybildet, samt utsikten til og fra festningen er prisgitt kaiområdene mot sjøen.
Akershus slott er automatisk fredet. I forbindelse med Landsverneplan for forsvaret ble nesten alle de øvrige bygningene i Det indre festningsområde og store deler av bygningsmassen på det Ytre festningsområdet fredet." [25]
Figur 8 Avgrensning av Akershus festning [25].
5.3 Støy
Multiconsult utførte i 2013 støymålinger fra snøsmelteanlegget ved Søndre Akershus kai. Se støy- rapport, Vedlegg 2. De videre vurderingene knyttet til støy fra snøsmelteanlegget er hentet fra denne rapporten.
Målsetningen med støymålingene var å vurdere lydnivåene fra anlegget opp i mot krav i tillatel- sen for opprettelse og drift av anlegget. Målingene ble gjort i nærheten av anlegget slik at andre støykilder i området ikke skulle påvirke målingene. Det ble deretter gjort forenklede beregninger for vurdering mot støykrav i tillatelsen.
Beregninger basert på støymålingene viser Lden 55 dB i en avstand ut til 750 meter. Med bak- grunn i at dette er forenklede beregninger som ikke tar hensyn til terrengdemping og skjerming, vil den reelle avstanden være mye kortere. Selv om det ble forsøkt å gjennomføre målinger slik at ikke andre støykilder skulle påvirke lydbildet, var det likevel andre støykilder (biler) som dom- inerte lydbildet. Det antas derfor at i en avstand på 250 – 500 meter kan støyen fra snøsmelte- anlegget ikke oppfattes grunnet andre støykilder i området. For målepunktene inne på Akershus festning er det beregnet Lden= 62 dB.
Videre vises det til at nærområdet til snøsmelteanlegget er Akershus festning og havneanlegg.
Uteområdene på Akershus Festning er å regne som rekreasjonsområde, men bruken av området som rekreasjonsområde vil først og fremst være knyttet til tider av året hvor snøsmelteanlegget ikke er i drift. Det er ikke helårsboliger/fritidsboliger i nærheten av snøsmelteanlegget.
Det er ikke mottatt klager på støy i perioden anlegget har vært i drift [26].
5.4 Forurensningstilstand av sjøbunnen ved lokaliteten Ren Oslofjord
I forbindelse med prosjektet Ren Oslofjord ble det i perioden 2006-2008 ryddet opp i forurensede bunnsedimenter i Oslo havn og indre Oslofjord. Et langsiktig forvaltningsmål for indre Oslofjord fra tiltaksplanen for opprydding var som følger:
” Forurensede sedimenter skal ikke være til hinder for havnedrift, yrkesfiske, friluftsliv
(fritidsbåter, fritidsfiske, bading og rekreasjon) og byutvikling. Bruken av indre Oslofjord skal ik- ke føre til langsiktige, negative effekter på økosystemet ”.
De forurensede sedimentene strakk seg fra noen centimeter til to meter ned i sjøbunnen. De grunneste områdene ble mudret og massene deponert i dypvannsdeponi ved Malmøykalven. De fleste av disse mudrede områdene ble senere dekket med sand. I mindre grunne områder ble de forurensede massene dekket til med rene leirmasser [27]. I områder med båttrafikk som var grunnere enn 15 meter ble det angitt mudring som tiltak. For områder mellom 15 og 20 meters dybde, samt i grunne områder hvor det ikke er båttrafikk, ble det angitt tildekking som tiltak. Til- dekkingen forventes å gi størst effekt i grunnere områder, da det er mer biologisk aktivitet i de grunnere sjøområdene. I den opprinnelige tiltaksplanen som var tegnet strengt etter kotedybder i sjøen, var det planlagt både mudring og tildekking langs Akershusstranda og rundt Vippetangen.
Under gjennomføringen av prosjektet, ved anskaffelser av entreprenører, avklaring av metoder og ved fremdriftsplanleggingen, ble det gjort justeringer på tiltakskartet. I gjennomføringskartet ble det tatt hensyn til steinfyllinger, samt noen smale bratte områder hvor kost-nytte-effekten ble vurdert å være for liten [28].
De områder som ble ryddet opp og tildekket i forbindelse med tiltaket Ren Oslofjord er vist i Figur 9. Det ble kun utført begrenset mudring inn mot kai i området der lekteren er plassert. Sluttrap- porten fra prosjektet konkluder med at arbeidene har gitt god miljøforbedring i Oslo havn og småbåthavnene.
Figur 9 Oversiktskart over tiltak Oslo Havn, med lekterens plassering påtegnet med rød sirkel [29].
Sedimentprøvetaking
I januar 2012, før oppstart av snøsmeltingen, ble det tatt sedimentprøver av sjøbunnen der hvor lekteren er lokalisert for å vurdere forurensningstilstanden. Det ble tatt sedimentprøver av sjø- bunnen direkte under stedet der lekteren senere ble plassert, samt i avstand 10 og 25 meter fra lekter i to retninger. Prøvene ble tatt av dykker i 5-10 cm dyp [30]. Resultatene er vist i Tabell 8 og Tabell 9. Prøvene A, B og C representerer blandprøver tatt direkte under lekterens plassering, punkt 7 og 8 er tatt i vestlig retning med avstand 10 og 25 meter fra lekter, og punkt 9 og 10 er tatt med tilsvarende avstander sør for lekteren. Vi ser at sedimentene før oppstart av snøsmel- ting var forurensede med hensyn på metaller, PCB7 og PAH16 i alle stasjoner, med høyest nivå i punkt 9 og 10 som ligger på aksen med sørlig retning fra lekteren, langs kaifronten. Ytterligere info om sedimentprøvetakingen kan leses i vedlegg 1.
Tabell 8 Tilstand i sedimentene på lokaliteten før oppstart av snøsmelteanlegget, januar 2012, metaller [11].
Punkt A B C Punkt 7 Punkt 8 Punkt 9 Punkt 10
Plassering Underlekter Underlekter Underlekter 10meter unna 25meter unna 10meter unna 25meter unna
As mg/kgTS 4 2,84 8,13 3,15 13,3 6,18 14,2
Cd mg/kgTS 0 0,11 0,98 0,47 0,4 1,61 2,15
Cr mg/kgTS 24 11,7 27,3 17,3 14,7 24,4 51,6
Cu mg/kgTS 54,3 19,1 199 63,7 33,9 138 217
Hg mg/kgTS 0 0 0,73 0,35 0 5,66 2,53
Ni mg/kgTS 14,1 11 37,1 15 33,6 20,2 31,2
Pb mg/kgTS 40 36 105 76,8 12 177 235
Zn mg/kgTS 106 71,1 347 139 59,8 333 584
Lekterens plassering
Tabell 9 Tilstand i sedimentene på lokaliteten før oppstart av snøsmelteanlegget, januar 2012, organiske miljøgifter [11].
5.5 Strømningsforhold og påvirkning av sedimenter
Oslo havn er et relativt åpent og grunt havneområde hvor en oftest finner et brakkvannslag over underliggende sjøvann. Det er ikke utført strømmålinger i området der lekteren er plassert, men målinger fra 4,5 m dyp i Bjørvika i 2001 viste en gjennomsnittlig hastighet på 1,6 cm/s. Området utenfor Akershus er ikke så innelukket og en kan forvente noe høyere strømhastighet her [31].
Strømningsretningen på stedet går hovedsakelig langs kaia, innover mot rådhusplassen for over- flatevann, og utover langs Vippetangen for vann i dypere lag (ca. 5 meter) [32].
NGU gjorde i 2010 undersøkelser av Oslo havn for å kartlegge skipstrafikken påvirkning av sedi- mentene. Sonarbilder, sedimentdata og dateringsresultater fra undersøkelsene bekrefter at pro- pellstrømmene fra ferger og cruiseskip som legger til ved Vippetangen og Akershuskaiene virvler opp de finkornete sedimentene og blottlegger underliggende, eldre, sterkt forurensede sediment- lag. Det var særlig i perioden 1940-1970 hvor utslipp fra industri og annen forurensende virk- somhet på land var store. Naturlig sedimentasjon fra 1970-tallet og videre har tilført sjøbunnen masser med et lavere innhold av forurensning [33].
I området der lekteren ligger er det ca. 10 meter ned til sjøbunnen. Kartet i Figur 10 viser at sjø- bunnen utenfor ferge- og cruiseskipterminalene på Vippetangen og ved Akershuskaiene er sterkt påvirket av propellturbulens. Data fra NGUs kartlegging tyder på at deler av sjøbunnen utover i havnebassenget også er påvirket av skipstrafikken. Høysesongen for cruisetrafikk strekker seg fra mai til august. I 2015 er antall anløp av cruisebåtanløp i Oslo estimert til 105 stk.
Før oppstart av snøsmeltesesongen har det hvert år vært nødvendig å reetablere inntaksledning av sjøvann på grunn av at den har blitt forskjøvet, trolig som følge av propellstrøm fra cruisebå- ter [34].
Av andre forhold som påvirker sedimentene der lekteren ligger. Nevnes at en overvannskulvert fra Kongens gate har utløp rett under snøsmeltelekterens akterende. Denne kulverten benyttes også som nødoverløp for kloakkpumpestasjonen i Kongens gate. Frekvensen av nødoverløp i lø- pet av et år er ikke kjent [11].
A B C Punkt 7 Punkt8 Punkt9 Punkt10
Underlekter Underlekter Underlekter 10meterunna 25meterunna 10meterunna 25meterunna
Naftalen mg/kg TS 0 0 0,032 0,028 0,112 10,6 0,961
Acenaftylen mg/kg TS 0 0,014 0,017 0,021 0,025 0,057 0,089
Acenaften mg/kg TS 0 0 0,014 0,022 0,196 1,38 0,174
Fluoren mg/kg TS 0 0 0,026 0,029 0,14 2,02 0,234
Fenantren mg/kg TS 0 0,057 0,204 0,208 0,351 4,88 0,946
Antracen mg/kg TS 0 0,021 0,071 0,062 0,103 1,04 0,261
Fluoranten mg/kg TS 0,037 0,137 0,445 0,281 0,445 3,02 1,39
Pyren mg/kg TS 0,068 0,15 0,501 0,92 0,377 2,21 1,38
Benso(a)antracen mg/kg TS 0,011 0,058 0,197 0,16 0,208 1,12 0,776
Krysen mg/kg TS 0,026 0,073 0,222 0,264 0,213 1,06 0,814
Benso(b)fluoranten mg/kg TS 0,019 0,088 0,271 0,316 0,229 1,04 1,12
Benso(k)fluoranten mg/kg TS 0 0,027 0,095 0,098 0,087 0,55 0,399
Benso(a)pyren mg/kg TS 0,019 0,076 0,251 0,304 0,223 0,949 1,01
Dibenso(ah)antracen mg/kgTS 0 0 0,019 0,023 0,018 0,087 0,096
Benso(ghi)perylen mg/kg TS 0,013 0,046 0,103 0,155 0,092 0,435 0,463
Indeno(123cd)pyren mg/kgTS 0 0,036 0,083 0,106 0,084 0,442 0,415
SumPAH16 mg/kg TS 0,19 0,78 2,6 3 2,9 31 11
PCB7 mg/kg TS 0 0 0,016 0,027 0 0,076 0,12
Sum> C10-C40 mg/kg TS 277 265 603 1540 198 1280 1660
Figur 10: Kart som viser sjøbunnens påvirkning av propellturbulens. Illustrasjon: NGU.
5.6 Myndighetsforvaltning, vannforekomster
Vanndirektivet ble vedtatt i EU i 2000 og innført i norsk rett ved vannforskriften som trådte i kraft 1.januar 2007. Direktivets målsetting er at tilstanden i ferskvann, grunnvann og vann i kystnære områder skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vann- forekomstene skal ha minst god kjemisk tilstand/godt økologisk potensial. Dette skal oppnås gjennom utarbeidelse av miljømålbaserte og tverrsektorielle forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer.
De første vannforvaltningsplanene som Norge formelt er forpliktet til å gjennomføre i henhold til direktivet vedtas i 2015, og Norge er i utgangspunktet forpliktet til å nå miljømålene innen 2021.
Akershuskaia der snøsmelteanlegget er lokalisert ligger i vannregion Glomma og vannområde Oslo. Vannforekomsten har navn "Oslo havn og by" og ID 0101020702-1-C. Det er utarbeidet en regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for vannregion Glomma og grensevassdragene.
Vannforekomsten "Oslo havn og by" er registrert som "moderat" forurenset. Det er blant annet vurdert at det ikke vil oppnås god tilstand for metallene kobber, krom, sink, bly, kadmium, kvikksølv og nikkel, samt for PAH16 i tillegg til flere andre organiske parametere for denne fore- komsten innen 2021 [36].
Vannforskriften har flere bestemmelser om unntak fra miljømålene slik som fristutsettelser (§ 9), mindre strenge miljømål (§ 10) og adgang til å tillate nye inngrep/aktivitet selv om dette medfø- rer at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes (§ 12) [35].
I forhold til vannkvalitet er det et langsiktig miljømål for Indre Oslofjord at vannet skal oppnå god kjemisk tilstand, og ha et godt økologisk potensial. I Tabell 10 er vist hvilke perioder dette plan- legges å oppnås.
Tabell 10 Standard miljømål 2021 og perioder for antatt måloppnåelse [36].
Periode 2021 2022-2027 2028-2033
Økologiskpotensial Moderat Godt Godt
Kjemisktilstand Oppnårikkegod Oppnårikkegod Oppnårgod
5.7 Lokalt miljømål
Oslo har ambisjon om å være en av verdens mest miljøvennlige byer. I kommuneplan 2008 – Oslo mot 2025 er det nevnt som mål at " Oslo skal være blant de mest innovative byene i Europa og gi rom for kreativitet og verdiskaping " [37].
5.8 Utslippsmengder fra snøsmelteanlegget sammenlignet med andre utslippskilder til indre Oslofjord
Metaller og organiske miljøgifter tilføres hvert år fra en rekke ulike kilder og er vist i Tabell 11.
De fleste tallene i tabellen stammer fra NIVAs rapport Indre Oslofjord – Sammenstilling av data om miljøgifttilførsler og forekomst av miljøgifter i sediment [38]. Med Indre Oslofjord i rapporten menes sjøarealet innenfor terskelen ved Drøbak, dvs. et areal på ca. 190 km2. Det knytter seg relativt stor usikkerhet til tilførselsberegningene, særlig beregninger av atmosfæriske tilførsler.
Minst usikkerhet er knyttet til beregningene av tilførsler fra renseanlegg, ettersom disse er målt.
De viktigste observasjonene som ble gjort var følgende:
x De største totaltilførselene av metaller kom fra elver (kvikksølv, kobber, nikkel) og tette flater (krom, sink, kadmium og bly). Renseanleggene var imidlertid også en betydelig bi- dragsyter til tilførslene av kobber, nikkel og sink.
x De beregnede atmosfæriske tilførslene var med unntak av for kvikksølv (1,6 kg/år) rela- tivt sett små. Beregningene må imidlertid oppfattes som minimumsverdier.
x Den største tilførselen av polyklorerte bifenyler (PCB) kom fra tette flater fulgt av rense- anleggene. Tilførslene av PAH var dominert av elvene og tette flater. [38]
I Tabell 11 er snøsmelteanleggets beregnede tilførsler til fjorden i de fire sesongene anlegget har vært i drift sammenlignet med de beregnede tilførslene fra andre kilder [11]. Det er knyttet usik- kerhet også til de beregnede tilførslene fra snøsmelteanlegget. Usikkerheten ved beregningene har gradvis blitt redusert over fireårsperioden anlegget har vært i drift. Anleggets utslipp utgjør et relativt lite bidrag av de totale utslippene.
