Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold?

(1)

Hvor finner vi kunnskap om naturmangfold?

Ine Cecilie Mork Olsen, Arealplanlegging

(2)

Krav om kunnskap

 Naturmangfoldloven § 8 pålegger forvaltningen å innhente og legge til grunn kunnskap om natur når det treffes beslutninger som berører naturmangfoldet.

• Viktig ved tilrettelegging av et godt beslutningsgrunnlag

• Viktig ved den konkrete avveining om et tiltak eller bruk skal tillates eller ikke

 Kravet til kunnskapsgrunnlaget vil som hovedregel være oppfylt dersom forvaltningsmyndigheten tar i bruk

eksisterende kunnskap.

 Krav om kunnskap i Naturmangfoldloven supplerer og

tydeliggjør kravene til kunnskap i andre regelverk.

(3)

Krav om kunnskap

 I kurante saker vil det

være tilstrekkelig å sjekke ut Naturbase, Artskart og annen lett tilgjengelig kunnskap.

 Jo mer naturmangfold som berøres og jo mer truet

eller verdifull den er, jo større grunn er det til å sjekke ut flere kilder.

Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Hubro (Bubo bubo) (EN)

(4)

Naturbase

(5)

Naturbase

 Naturbase viser data fra flere kilder

 Gir en samlet oversikt over naturinformasjon som forvaltningen legger vekt på

 Naturbase skal gi beslutningsstøtte til miljøforvaltning i stat og fylke, kommuneplanlegging og annen

arealforvaltning

 Tilgang til nye data fra Miljødirektoratet som tidligere har vært tilgjengelig kun i egne innsynsløsninger

 Og tilgang til nye data fra eksterne kilder, bl.a data om

trua og sårbare arter fra Artskart og MIS.

(6)

Tilgjengelighet til dataene

 Naturbase kan i dag hentes direkte inn i kommunenes

sakebehandlingsverktøy ved hjelp av WMS-

tjenester.

Foto: Kristin S. Karlsen (Perleugle)

(7)

Bedre kvalitet

 Faktaark som følger

områdene har blitt bedre

 Grunnkartet er bedre, raskere og mer detaljert

 Nytt: Flyfotovisning

Foto: Johan Brun (Snøsøte)

(8)

Datainnhold i Naturbase innsyn

Oppdatert pr august 2013

(9)

Innhold i Naturbase innsynsløsning

 Søkbare data fra Miljødirektoratet

• Datasett som forvaltes av Miljødirektoratet

• Tilrettelagt for flere visningsmuligheter i kartet

• For hvert datasett kan man søke på ulike egenskapsdata og få opp en liste over treff

• Treffliste kan avgrenses til fylke/kommune

 Søkbare data fra andre kilder

• Datasett som forvaltes av andre, men som er etablert på en slik måte at man kan søke i dataene

 WMS-tjenester fra Miljødirektoratet og andre kilder

• Data vises som kartobjekter, men man kan ikke foreta søk

• Som regel vil man få opp et faktaark eller annen informasjon pr kartobjekt

• Ved behov for søk i datasettet, gå til kilden

(10)

Søkbare data fra Miljødirektoratet

 Verneområder

• Alle under ett eller inndelt etter vernekategori

• Vises i alle målestokker

 Foreslåtte verneområder

• Alle under ett

 Utvalgte naturtyper

• Hver naturtype for seg

• Punktdata og punktrepresenterte områder vises i målestokk 1:5 mill

• Områder vises i målestokk

1:80.000

(11)

Søkbare data fra Miljødirektoratet

 Prioriterte arter

• Naturbase viser bare økologiske funksjonsområder

• Alle andre data for disse artene vises i Artskart (for å sikre komplett visning ett sted). Egen visning er etablert.

• Punktrepresenterte områder vises i alle målestokker

• Hele områder vises i målestokk 1:80.000

 Helhetlige kulturlandskap

• Alle under ett, vises i målestokk 1:5 mill.

 Statlig sikra friluftslivsområder

• Alle under ett, vises i målestokk 1:1,2 mill.

 Pilgrimsleden

• Vises i målestokk 1:1,2 mill.

(12)

Søkbare data fra Miljødirektoratet

 Naturtyper DN-håndbok 13 og 19

• Alle under ett, punkt og/eller flate, vises i målestokk 1:640.000

• Hver hovednaturtype, punkt og/eller flate, vises i målestokk 1:1,2 mill

(13)

Søkbare data fra Miljødirektoratet

 Arter

• Hovedsakelig data fra

viltkartlegging, vises i målestokk 1:640.000

• Skiller mellom punkt, linje og flate

• Egen visning av marine

artsforekomster, vises i målestokk 1:1,2 mill.

(14)

Søkbare data fra andre kilder

 Kulturminner (Riksantikvaren)

• Mange forskjellige karttema, men greit forklart

• Ulike karttema vises ved ulike målestokker

• Ved søk er det en fordel å kjenne datamodellen og kodelistene, for

kartobjektene kommer med bare koder

 Verneplan for vassdrag (NVE)

• Stabilt datasett, som er lagt inn som ArcGis-prosjekt og gjort søkbart

• Lenker til faktaark

(15)

WMS-tjenester fra Miljødirektoratet

 Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON)

• Status 2008 og bortfall fordelt på perioder

• Hele områder vises i målestokk 1:80.000

• Egen innsynsløsning: INON innsyn

(16)

WMS-tjenester fra andre kilder

 Korallforekomster

(Havforskningsinstituttet)

• Flere kartlag er tilgjengelige, kan velge ett eller flere

 Miljøregistreringer i skog (MiS) og skogbruksplan (Skog og landskap)

• Alle MiS-kategorier er tilgjengelig, kan velge en eller flere

• MiS-kategorier vises i målestokk 1:320.000

• Lenke til faktaark fra Skog og landskap

(17)

WMS-tjenester fra andre kilder

 Arealressurser N5 (AR5) (Skog og landskap)

• Mange kartlag er tilgjengelig, de fleste vises i målestokk 1:40.000

• Endringsdata punktrepresentert vises

mellom målestokk 1:640.000 og målestokk 1:40.000

• Tjenesten leverer kartfigurer og

tegnforklaring, ingen informasjon følger med objektene

• Kilden til Skog og landskap leverer informasjon om objektene

(18)

WMS-tjenester fra andre kilder

 Rødlistearter (Artsdatabanken)

• Alle rødlistekategoriene er tilgjengelig og kan vises samlet eller hver for seg

• Rødlistekategorier vises i målestokk 1:160.000

• Symbolisering av presisjon vises i målestokk 1:80.000

• Tjenesten leverer dårlig tilrettelagt informasjon om objektene, men man finner norsk navn på arten.

• Naturbase kan ikke skille ut kadaverdata fra Rovbase eller vise bare prioriterte arter. Ingen søk er mulig.

• Miljødirektoratet anbefaler at Naturbase brukes til å undersøke om området

inneholder rødlistearter som må hensyntas, men at Artskart benyttes aktivt i tillegg.

(19)

WMS-tjenester fra andre kilder

 Eiendomsgrenser og gbnr (Statens kartverk)

• Naturbase viser komplett FKB2 via WMS.

• Spesielt interessant kan være

eiendomsgrenser og informasjon om gbnr.

• Dette får man fram ved å bruke oppsettet til høyre.

• Data vises i målestokk 1:20.000

(20)

Søk i Naturbase

(21)

Faktaark

(22)

Artsdatabanken

(23)

(24)

Tilbake til kilden

(25)

Villreinbasen

 Villreinregioner

• europeisk og nasjonal

 Villreinområder i Norge

 Tellende areal

 Yttergrense vald

 Villreinens leveområde

• Funksjonsområde

• Trekkveier

Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no

(26)

Sensitive artsdata

Per i dag 23 arter med funksjonsområder som er unntatt offentlighet.

Skjermet for allment innsyn på grunn av:

- Risiko for unødig forstyrrelse - Fare for faunakriminalitet

Informasjon om disse i:

«Retningslinjer for håndtering av stedfestet informasjon om biologisk mangfold»

Foto: Jørn Monsen, SNO

(27)

Forvaltningsråd

(28)

Behovet for forvaltningsråd

 Mange «ikke-biologer» i viktige brukergrupper

 Kunnskap om arter og naturtyper er spredt på mange kilder

 Kunnskapskravet i nml – også konsekvenser for naturmangfoldet skal omtales

Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

(29)