• No results found

Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene?

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene?"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Det finnes seks bevaringsverdige storferaser i Norge:

Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, telemarkfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe. Her viser vi hvor i Norge det finnes avlskyr av disse storferasene.

Bakgrunn

En storferase betegnes som bevaringsverdig hvis det er en nasjonal rase med færre enn 3000 avlskyr. Rasen skal ha vært i Norge i minst fem generasjoner, ha spesielle særtrekk som skiller den fra andre raser, og skal kunne vurderes som genetisk unik. Rasen skal også ha eller ha hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning.

Her viser vi den geografiske fordelingen av avlskyr, både totalt per fylke (Figur 1) og per rase (Figur 2). Kartene er basert på data fra Kuregisteret, slektskapsdatabasen ved Norsk genressurssenter.

I 2014 var det 493 landbruksforetak med bevarings- verdige storferaser, med til sammen 2482 avlskyr.

Oppland er det fylke med flest slike kyr, med 19 % av alle de registrerte avlskyr i Norge. Hedmark og Sør-Trøndelag kommer nest på listen, med ca. 12 % hver. Finnmark er det eneste fylket uten avlskyr av de bevaringsverdige storferasene.

Når det gjelder fordelingen mellom rasene er det STN som er vanligst, med 1191 avlskyr (48 %).

STN finnes i alle fylker unntatt Østfold og Finnmark.

Vestlandsk fjordfe er den nest vanligste rasen (22 %) etterfulgt av telemarkfe (11 %). De mest kritisk truede rasene, østlandsk rødkolle (8 %), vestlandsk raudkolle (5 %) og dølafe (5 %) har alle færre enn 200 avlskyr.

Kartene i Figur 2 viser at det fortsatt er spor etter den tradisjonelle regionale tilhørigheten som ligger i rasenavnene. Det er allikevel bare en fjerdedel av telemarkskyrene som finnes i Telemark, mens det er like mange i Oppland og 14 % holder til i Hedmark.

Oppland, sentralt plassert i landet, er det eneste fylket hvor alle seks bevaringsverdige storferaser er representert.

fakta

03 15

Hvor i Norge finner vi de bevaringsverdige storferasene?

Wendy Fjellstad og Svein Olav Krøgli

Figur 1: Totalt antall avlskyr av bevaringsverdige storferaser per fylke.

I Finndalen i Lom, Oppland, finnes telemarkfe, vestlandsk fjordfe, STN og dølafe i samme buskap. Foto: Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter.

Dette arbeidet er finansiert av Norsk genressurssenter og NFR-prosjekt 194052.

(2)

Norsk institutt for skog og landskap, Postboks 115, 1431 Ås. Tlf. 64 94 80 00

www.skogoglandskap.no

fakta

03 15

Figur 2: Forekomst av de seks ulike bevaringsverdige storferasene i Norge. Hvert foretak med bevaringsverdige storferaser er knyttet til et landsdekkende rutenett og fargene viser antall avlskyr per rute. Rutenettet som benyttes er en nasjonal standard1 og her bruker vi en versjon med 25 x 25 km ruter. Foto: Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter.

1Strand & Bloch 2009. Statistical grids for Norway. Documentation of national grids for analysis and visualisation of spatial data in Norway. Statistics Norway 09/2009.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Hvert tredje enkeltpersonforetak blir etablert av en kvinne I 2003 ble det etablert rundt 39 000 nye foretak, av disse var det nesten 27 000 enkeltpersonforetak, nesten 900

Dette gjelder husholdninger som ikke betaler etter hvor mye de bruker (felles sentralfyr) og de som har en lavere oppvarmingskostnad (varmepumper).. Gjennomsnittstemperatur i

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

Dersom materialet er et tilfeldig utvalg, synes den økte innleggelsesrisikoen å være signifikant for gruppe II (p<0,05) og gruppe II (p<0,01) menn.. Det er mulig at denne

Når et bestemt område blir satt opp som tema for et møte i brukerutvalget, får listen en tredje funksjon: Selv om sakene ikke nødvendigvis representerer saker

Gjennom en direkte sammenlikning mellom medlemmer uten stipend og stipendiater, viser det seg at to av tre registrerte medlemmer uten stipend fortsatt er medlem, mens fire av fem

Ved oppfølging av 146 leger utdannet i Bodø og som var ferdig med LIS1-tjenesten og hadde startet eller fullført spesialisering, fant vi at studiestedet Nordlandssykehuset Bodø

Dersom materialet er et tilfeldig utvalg, synes den økte innleggelsesrisikoen å være signifikant for gruppe II (p<0,05) og gruppe II (p<0,01) menn.. Det er mulig at denne