FUGL I SOKNDALSVASSDRAGET I ROGALAND, MED SUPPLERENDE OPPLYSNINGER OM PATTEDYR

St einar El d @y &

Bj ør n - Er ik Pa ul sen

FUG L

I

S OK N DA L SVA S S - D RA G ET

I

R OGA L A N D , M ED S U P P L ER END E O P P LY S N ING ER OM PA T T ED Y R

O S LO 1 9 8 3 R A P PO R T 6 1

á

BL IN DERN OSLO 3

STEINAR ELDO Y

&

BJORN-ERIK PAULSEN

FUGL I SOKNDALSVASSDRAGET I ROGALAND, MED SUPPLERENDE OPPLYSNINGER OM PATTEDYR

O S LO 1983 R A PPORT 6 1

INN HOLD

Side 1.

4 .

5 .

6 . 7 .

INNLEDN ING

...

2 . OMR DE BE SK R IVEL SE

. ...

Genere ll be skr iv e lse

. . . .

G eo log i/geom or fo log i

. . . .

K lim a

... . ...

V egeta sjon

.... ^{. . . .}

3 . MATERIA LE OG M ET ODE R

. . . .

L in jetak ser ing Reg istrer ing av V interte llinger

L ITTE RATUR

. . ^{. .} . ^.

hekkende v åtmark sfug ler av vann fug l

E ldre opp ly sn inger og opp ly sn inger fra andre Pattedy rreg istrer inger

RE SULTAT ER

Resu ltater fra lin jeta k ser ingene Hekkende vann fug l ..••.

Overv in trende v ann fug l A rtsover sikt

A rtsover sik t for p attedyr KONKLUSJONER

V a ssdraget s o rn ito log iske v erneverd i g enere lt V urder ing av kon sekven sene v ed en kra ftutbygg ing SAMMENDRAG

...

. . . . . . . . ^{. . . . . . . . . . . . . . . .} . ^{. . . . . . . .} . ^{. . . . . .}

1 5 5 5

6 6

1 3 1 3 1 4 15 16 16 17 17 22 24 25

4 8

51 51 52 5 5 56

l . I NNLE DN I NG

Dalane E lverk innga ⁱ 1981 forhånd sm eld ing for en utbygg ing av Sokndalsvassdraget i den sørlig ste de len av Rogaland . På bakgrunn av dette har Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer , Un iversitetet i O slo , hatt ansvaret for å få gjennom ført bl .a . ornito log iske undersk elser i vassdraget . Steinar E ld@y og B jørn-Erik Pau lsen har hatt ansvaret for feltarbeid og

utarbeidelse av denne rapporten . Feltarbeidet b le gjennom - ført i hekketida sommeren 1982 . Mye opp ly sn inger forelå fra før fra dette vassdraget , og en vesentlig de l av arbeidet har bestått i å samle og bearbeide disse . I den sammenheng rettes en særlig takk til Egil Om dahl og Jo stein Om dahl , som vel- villigst har stilt sine notater til d isposisjon .

M id tre deler av Sokndalsva ssdraget har fra før en forhold svis be skjeden regu ler ing . En ytterligere regulering i sam svar med forhåndsm e ld ingen v il im id lertid innebære at de aller

fle ste større vatn og v iktig ste elvestrekn inger ⁱ va ssdraget v il bli berørt av kraftutbygging . En skisse over utbyggings- p lanene er v ist på kartet i fig . 2 , og p lanene kan grovt

opp summeres som f lger :

Ure ulerte vatn som vurdere s re u lert : Myd landsvatnet , regu leringshøyde 6-7 m He skestadvatnet

E id svatnet , reguleringsh yde l-l,5 m Ste insvatnet , regu leringsh yde l-l ,5 m F jellavatnet

Dyping svatnet , reguleringsh yde ³ m Gr sfjellvatnet , reguleringsh yde 5 m Barstadvatnet , reguleringshøyde 1 m

- 2 -

A llerede re ulerte vatn som vurderes tterli ere regulert : Eiavatnet , regu ler ingshpyde 3 m

K vernavatnet , reguleringshøyde 6 m

Re ulerte vatn som ikke vil bli tterligere re ulert : Linborgvatnet , reguleringsh yde 4 m

Orrestadvatnet , reguleringshpyde 6 m He igravatnet

I denne rapporten g is en generell oversikt over fuglelivet i Soknda lsvassdraget for

a

gi et b ilde av vassdragets ornito- log iske verneverd i generelt . Det er videre tatt m ed en vurdering av konsekvensene ved en regulering i sam svar m ed Dalane Elverk 's plan datert 3. juni 1981 .

øyd la n

røsfje ll- va tn

St m tje r Dybinq,,otn

e ig ro · va t

U

la7 nn

He ske std d vo nn

Eptova nn

0 Eia

Il

E d svatn verven

Ei vat n

Borsta d

STAVA N G E R

Soknda ls- va ssd ra get

-

^ClCl 0...

,, ..

0

..

?

^te1ne'llatn

G lerho ug Du • ex

fje ll o 3

rstad-

± _? o

"' Kro ss heio

3 3

n 4G

3 \$

i

Ro s la nd Ø r lonj

« Sa ndbe

o

Lind la nd

HA UGE

,eoO

Åmot

sOBlå fjell

Hå la nd

rres tad •

vatn ydla nd s•

va t n

Gudda l va tn

N sta d

n a lsstr

(

0 5

km

Fig . 1. Sokndalsvassdragets beliggenhet og avgrensing .

- 4 -

r sfjel l- vat n

Dyb ingatn e ig ra -

YQ

E d svat vgrven

I

at n Linborgya tn

Steirevat

Alle red e regule rte va nn som vurder e s ytt er ligere reg ule rt

Nå væ re nde ure gulert e va nn so m vurde re s reg ule rt

Alle red e re gule r t e va nn som i kkevil bli ytt e rl ig ere regulert

le O ve r fr ing stu nne l

rre tad·

"v,, " yatanas- .

vat n

+- AltI

Guddal

vatn

HA UG€ { Do-?

- Kra ftsta sjo n N

0 ₅

km

Fig . 2. Grovskisse over utbyggingsplanene. Etter Dalane Elverk 's plan datert 3.6.1981.

2 . OMRADEBESKR IVELSE

Generell beskriv else

Sokndalsvassdraget ligger i Dalane-reg ionen , lengst sør i Rogaland fylke . Nedb rfeltet er totalt pa ca . 310 km , og om fatter store deler av heiom rådene i Sokndal kommune og deler av Lund og Eigersund .

Det finne s en rekke større og m indre vatn innenfor nedbørfeltet , og vassdraget er sammen satt av flere m indre vassdrag . De

betydelig ste er Ste ineva ssdraget , fra E id svatn og Ste insvatn , og Barstadvassdraget fra det største vatnet i om rådet ; E ia- vatnet . V idere har en Orrestadvassdraget og Myd land svass- draget . Det siste far ogsa tillp fra Guddalsvatnet . D isse vassdragene lp er sammen 5-6 km fra utlppet . Hovedelva

passerer på den siste strekn ingen g jennom tettstedet Hauge , som er kommune sen ter i Sokndal , og Sokndalsstrand .

Sokndalsvassdraget m å karakterisere s som et lav land sva ssdrag , og det m este av nedbprfeltet ligger i en h yde pa 100-400 m o .h . De høye ste toppene når opp i noe over 600 m o .h . Generelt

er landskapet nok så sm åkupert og mosaikkpreget .

Beliggenhet og avgren sn ing for vassdraget er v ist på kartet i fig . l .

Geolo i/ eom orfo lo i

Hele nedbørfeltet ligger i det sørvestnorske grunn fje llsom rådet . Det m e ste av feltet kommer også innenfor det såkalte Egersund s- feltet , hvor anorto sitt dom inerer i berggrunnen . Fra Sokndals- strand og nordover i den m idtre del av vassd raget , går et be lte

- (6 --

som hoved sakelig består av noritt og m onzonoritt sam t noe gneis . Noritten og m onzonoritten forvitrer lettere enn de andre bergartene i fe ltet , og g ir derm ed en bedre lø sm asse- dekning , noe som ig jen v irker inn på vegetasjonen .

Landskapet er som ellers i Egersund sfe lte t forho ld sv is

sm åkupert og m ed nok så avrundede landskap sform er . Det finne s imid lertid en del steile bergvegger , særlig i tilknytning til vatna i den m idtre og ø stlige del av vassdraget .

De gla sifluv iale av setningene i va ssdraget er nok så begrensede . Generelt sett syne s det å være noe mer av setninger i de vest- lige og sprlige deler av vassdraget . L smassene er stort sett av lokalt opphav . I den nedre de len av vassdraget , ved tett- stedet Hauge , har e lva dannet en e lveslette på om lag 1 km 2 •

Klim a

Sokndalsvassdraget prege s klimatisk av nærhet til sjøen , m ed m ild v inter og forhold sv is k jølig sommer . Det er im id lertid m indre nedbør enn i vassdragene lenger nord i Roga land , og

sommertemperaturen ligger jevn t over noe h yere . Arlig avrenning er

pa

ca . 490 m ill .

m.

V egeta sjon

P lanteliv og vegetasjon i deler av vassdraget er tid ligere beskrevet av J . Dyring (1914 ). Her om tale s bare de v iktig ste b iotoptypene .

Eikeskog finnes kun i sm å partier i de m idtre delene av vass- draget , og alltid med et visst innslag av andre lauvtrearter ,

som b jørk , osp , hassel , lind og alm . Denne skogstypen har o fte en rik fug lebestand , særlig av sm åfugl , og fuglelivet ble

sarlig godt underspkt i eikeskog somr dene V ika-H&land ved Orrestadvatnet , Steinevassdraget fra Ørsland til L indland , langs Barstadelva ned m ot Lindland og lang s vestsida av Sand- bekke lva . Det kan og så nevnes at det på nordvestsida av

Linborgvatnet finnes et m indre område m ed urskogpreget edel- lauv skog . H ystammet eik og o sp dominerer , hvorav m ange er halvråtne og v indfelte , og dessuten finnes flere gam le bar- lindtrær . Dette skal være eneste sted i Sokndal hvor det finnes v iltvok sende barlind .

Bjørkeskog er den dom inerende skogstypen i vassdraget . Dog finnes den sjelden i rene bestander , og den er dessuten o fte preget av hog st og beiting . De fleste steder er feltskiktet dom inert av blåbær . Tett , sammenhengende b jørke skog m ed få innslag av andre treslag , finnes bl .a . lang s vestsida av E id svatn og på østsida av nordre del av E iavatnet .

Svartor finne s i spredte bestander lang s flere av elvene i vassdraget , bl .a . lang s Sandbekkelva , ved L indland og på Årstad . Større og m er sammenhengende svartorom råder er im id lertid ikke reg istrert .

Gnanskogen har etter hvert fatt stadig st rre utb rede lse i

vassdraget . Det me ste av granp lant ingene er ennå relativt unge , og disse unge gran skogene er v iktige hekkeområder for bl .a .

tro st , jernspurv og sje ldnere arter som tornskate . Når grana vokser seg høyere og tettere , og undervegetasjonen forsv inner , blir skogene o fte nokså fattige ornito log isk sett . Sistnevnte skogstype finne s sæ rlig lang s e lva fra Rosland til L indland . Yngre , åpnere og lavere p lante fe lt finne s b l .a . langs e lva nord fo r r sland . Begge d isse om radene er n yere undersk t .

- 8 -

De fle ste m yren i tilknytning til va ssdraget er naring sfattige , ombrogene m yrer . Disse er vanlige i store deler av nedbpr- fe ltet , m en tiltrekker o fte st lite fugl . Enkelte steder finnes myrpartier av m er m inerogen karakter , og d isse er og sa ornito-

logisk sett m er intere ssante . Her kan spesielt nevnes vass- draget fra Barstad til Ro sland , hvor det finnes flere m yrtyper

i tilknytning til elva . Og så i tilknytning til Eptavatnet

finnes interessante myrom råder m ed et rikt fug le liv i hekketida .

V atna i vassdraget er hovedsake lig oligotrofe m ed lite ^{vann -} vege tasj on . Avrenning fra jordbruksarealer har enkelte steder m edfprt hpyere n ringsinnhold og noe frodigere vannvegetasjon , og dette har og så hatt en gunstig innv irkn ing på fuglelivet . Dette g je lder i særlig grad midtre del av Eptavatnet , noen sm åvatn i År stadom rådet og rolige partier i Barstadelva . Takrør er lite utbredt i vassdrage t , og finnes bare i m indre be stander .

Heiom råden e ligger i det alt vesentlige under 500 m o .h ., m ed R g la (653 m o .h .), Grn haug (63l m o .h .) og So lliknuten

(622 m o .h .) i nord@ st som de hpye ste toppene innen nedb r- feltet . De spesie lle geolog iske forholdene setter tyde lig sitt preg på heiområdene . I nor itt-fe ltet i retning nord- sør m idt i vassdraget er det g jennomgående en r ikere vegeta- sjon enn i anortositt-områdene ellers i vassdraget . I dette m idtre feltet finnes enkelte interessante he iom råder både m .h .t . vegetasjon og fugleliv . Spesielt kan nevn es om rådet ved Glerhaug i Kondalsheia , Krosshe ia og tildels Dufjell.

Toppene er i sto r grad graskledd , og har gjerne også lauv skog og t ett kratt i det sentrale noritt-fe ltet , men s anorto sitt- heiene o ftest v irker nakne og golde , o fte helt uten vegeta- sjon på toppene . M arkerte skille lin jer ser en b l .a . ved E ia- vatnet , og enda tyde ligere langs Sandbekkelva , m ed frodige områder på vestsida , og nakne , go lde heier på ø stsida .

V assdraget er i stor grad ku lturpåv irket . Både he iområdene og skogsom rådene bæ rer o fte preg av at det fo regår be iting , særlig av sau , og flere om råder nytte s ganske intensivt som ku ltur-

b e t a . M er sammenhengende arealer m ed f u d y r k a jord finnes

b l .a . ved Eptavatnet , ved Årstad og på Mydland . E llers finnes dyrka arealer spredt over store deler av vassdraget .

- 10 -

Fig . 3 . Myd land svatnet . (Foto : S . Eldy )

0 /,:,( -.. 0 •^{, µ '}

w a

Fig . 4 . Parti fra Steineelva noe ovenfor Ørsland . (Foto : S . EldØy )

-

:, · ' .F

:- f -.;,, . -,

.:·i

₂ ^{-- -·}_,

'

Fig . 5. Parti fra Steineelva litt nedenfor Steinsvatnet.

(Foto : S. EldØy)

Fig .6 . Parti fra Barstadelva . (Foto : s . EldØy)

- 12 -

gr 2 ;

«

Fig . 7 . Eiavatnet . (Foto : S . Eld y )

Fig . 8 . Fra våtmark somr åd et ved År stad . (Foto : S . EldØy )

3 . MATERIALER OG METODER

Feltundersøkelser b le foretatt i hekketida i siste del av m ai og i juni 1982 , m ed totalt ca . 9 hele feltdager . Det var

avsatt såpa ss liten tid til feltarbeid på grunn av at det fra før forelå en m engde opplysn inger om fuglelivet i området , dels i forskjellige sm åartikler , og dels som notater ho s flere

amatprornitologer i Sokndal . D isse e ldre opp lysningene om fatter b l .a . trekk- og v intertellinger av vannfug l i deler av vass- draget , og m er e ller m indre utf@rlige unders ke lser i hekke-

sesongen . En vesentlig del av arbeidet med denne rapporten er gått med til samle og bearbeide de allerede foreliggende opplysn inger .

Det er både ved fe ltarbe id et sommeren 1982 og ved bearbeid- ingen av eldre materiale lagt vesentlig vekt på å fram skaffe data fra de om rådene som v il b li berørt ved en kraftutbygg ing i sam svar m ed Da lane E lverk 's p lan av 3 . juni 1981 . Hoved- vekten ble derfor lagt på de for skje llige vatn og elvestrek- ninger som v il bli berørt , m en data fra andre om råder er tatt m ed for å kunne gi et helhetsbilde av vassdraget .

Lin 'etak serin

I og med at hovedvekten ble lagt pa

a

underspke fuglelivet ved vatn og elveløp sommeren l982, er vanlige linjetak seringer bare i liten grad benyttet . Kun noen få linjetak seringer , totalt 3 ,2 km, b le utfr t i bjr keskog og edellauv skog for a kunne få et bedre helhetsinntrykk av fugle livet i vassdraget , og for kunne få et visst grunnlag for sammenligning m ed andre vassdrag .

- 1 4 -

Samme m etode som tidligere er benyttet i bl .a . Bjerkreim s- vassdraget (Eld y 1981), b le brukt . Det ble benyttet et hovedtakseringsbelte med 50 m til hver side av den linja som ble fulgt , og et supplerende takseringsbelte som om fattet a lle observasjoner utenfor hovedtakseringsbeltet . Alle syngende hanner , observerte par , engstelige indiv ider eller ind iv ider som på annen måte indikerte hekking , ble regnet som par . Overflygende individer ble regn et til det supplerende takseringsbeltet .

Tetthetsberegninger , antall par pr . km 2 , er foretatt ut fra de registrerte antall par i hovedtakseringsbeltet . Det er i tetthetsberegningene ikke tatt hensyn til registreringer i supp leringsbeltet , og heller ikke brukt noen form for korrek- sjonsfaktorer for

a

korrigere for de forsk je llige artenes m ulighet til b li registrert . V idere er det regnet ut en

dom inansverdi på grunnlag av registreringene i hovedtakserings- beltet . Tallene fra hovedtakseringsbeltet og suppleringsbeltet er summert , og antall registrerte par pr . km linjetaksert og en ny dom inansverd i på grunnlag av totaltallene er beregnet .

A lle linjetak seringene ble utfr t under gunstige varforhold t idlig om morgenen .

Re istrerin av hekkende våtmarksfu ler

De fleste våtmarksartene som hekker i Sokndalsvassdraget er fåtallige og hekker såpass spredt at det ville kreve uforholds- m essig mye tid å g jennom søke a lle områdene grundig med tanke

pa a

finne n yaktige hekkebestander . Feltinnsatsen ble fprst og frem st konsentrert om de vatn og elvestrekninger som vil b e r r e s me s t ved en kra ftutbygging i samsvar m ed foreliggende p laner . Videre ble innsatsen vurdert ut fra om områdene var kjent fra f r , og om de har kvalite ter (f .eks . r i k vannvegeta- sjon) som særlig skulle tilsi at de ville være gunstige hekke-

områder for v tm arksfugl . Reg istrering og opptelling b le i stor grad foretatt ved bruk av tele skop fra forsk je llige utk ikkspunkter rundt vatna , de ls ved å gå lang s e lvebredder og strandstrekninger , og i E iavatnet og så ved bruk av båt . De oppgitte antall hekkende par bygger m ed andre ord først og frem st på reg istrering og opptelling av vok sne fug ler

(observerte par og/e ller engste lige enkeltindiv ider ) , og bare i liten grad på funn av reir eller ungekull .

E iavatnet , elvestrekningene Steinsvatn-Lind land og Barstad- Lindland sam t de nord lige deler av Orrestadvassdraget ble sarlig ny e undersk t . Eptava tnet og r stadom radet er ogsa grundig undersk t , m en der dreier det seg i hovedsak om under-

sk elser som er utf@rt tid ligere . De resultater som er f@rt opp for Myd land selva i 1982 , bygger på observa sjoner fra Egil Om dahl .

V intertellin er av vann fu 1

Tellinger av overvintrende vannfugler er et par vintre utført i Eptavatnet og om kringliggende vatn , i regi av Norsk Ornito- logisk Fo ren ing . D isse resu ltatene er tatt m ed her . V idere er det forsøkt laget en over sikt over overv intrende vannfug l i de nedre deler av vassdraget , basert på sporadiske observa-

sjoner og opp te llinger utf@rt av Bjprn-Erik Paulsen og andre .

Januar-februar 1978 og 1979 ble dessuten en del av vassdraget g jennomgått m ed det formål å finne overvintrende bestand av fossekall . Denne under sk elsen g ikk og s i reg i av Norsk Ornitolog isk Forening (avdeling Roga land ), og ble foretatt i sto re deler av fy lket sam tid ig .

- 1 6 -

E ldre o 1 snin er o o 1 snin er fra andre

Det er b litt pub lisert en del om fuglelivet i Sokndal i forsk jellige artik ler og sm åstykker i Norsk Ornito logisk Forening 's tidsskrifter (Sterna , V år Fug le fauna og Falco) . Det som har tilknytning til vassdraget er tatt m ed i denne rapporten , m en er fortrinn sv is begren set til nyere data (etter 1 9 7 0 ) . Opply sninger fra f r 1 9 6 0 finne s nesten ikke .

Et par underspkelser i reg i av Nor sk Ornito logisk Forening er a llerede nevnt . I tillegg kan nevnes foren ingens ornito log iske atla spro sjekt . Dette er et land somfattende prosjekt , hvo r

form ålet er en kvalitativ kartlegg ing av hekkefug lfaunaen

basert på en ruteinndeling . I Roga land brukes ruter på 5x 5 km, og det m este av Sokndalsv assdraget er nå kartlagt på denne

m åten .

Foruten Paulsen 's egne ob servasjoner fra tid ligere år , har særlig Eg il Omdah l og Jo stein Omdahl velv illig st stilt sine notater til dispo sisjon . Enkelte opply sn inger fra andre fast- boende i Soknda l er også tatt m ed .

Patted rre istrerin er

Opp ly sn ingene om pattedyr bygger på tilfeld ige ob servasjoner g jennom en årrekke , og fra opply sn inger innhentet fra for - sk jellige lokalk jente per soner .

4 . RESULTATER

Resultater fra lin 'etakserin ene

Det b le som nevnt kun foretatt noen få linjetakseringer , to talt 3 ,2 km fordelt på tre takseringer i bjørkeskog og en i b landing s-lauvskog (edellauvskog ) . De observerte og

beregnede resultatene er v ist i tabellene l-5 . I disse tabellene er f lgende betegnelser brukt :

hovedtak ser ingsbelte (m ed total bredde på 100 m ) suppleringsbelte (alt utenfor H .b .)

H .b . + S .b . H. b .

=

S . b .

=

Total

=

p

=

antall reg istrerte par P/ a '

=

an tall ^{par pr .} km²

P/ km = antall par pr . km lin jetaksert

D = dom inan sverdi i pro sent

X

=

ob serv ert , m en ikke tatt m ed i beregningene

D iver sitetsindekser er beregnet for de to b iotoptypene , og d isse er tatt m ed i tabell 6 . Shannons diversitetsindek s ( i )

er benyttet (Odum 1971 ), og beregningene er foretatt ut fra f lgende formel :

n . n .

H

=

^{- ( = ) 1 n (± )}

N N

hvor n . er dom inansverdi for hver art , og N er summen av alle

1

dom inansverd iene ( = 100 ) .

A lle takseringene b le foretatt tid lig om m orgenen under m eget gun stige værforhold . Tid spunktet (de siste dagene i m ai og første halvdel av juni ) skulle og så være fordelaktig m .h .t . revirtrohet fo r syngende ind iv ider . Sangaktiviteten for

- 18 -

tid lig hekkende arter , ek sempelv is m eiser og enkelte tro ster , kan ha avtatt , slik at d isse artene er b litt underrepresentert . T il tross for gunstige tak sering sfo rhold , m å det understrekes at u sikkerheten i tallene kan være re lativ t stor , i og m ed at så korte strekn inger er taksert .

Takser ing sresultatene fra de tre b j ø r k e s k o g e n e ^{er v ist i}

tabe llene 1- 3 , og i tabell 4 er d isse resu ltatene slått sammen (vadefug lene er i denne tabellen utelatt ) . Tak seringene v iser en høy tetthet av hekkende fugl , m ed over 300 par pr . km .2 Sammenlignet m ed tilsvarende takseringer i bjørkeskog i

B jerkre im sva ssdraget noe lenger nord (E ldØy 1981 ), er tettheten i Sokndalsvassdraget betydelig høyere . Værforho ldene var neppe så gode under a lle takseringene i B jerkre im svassdraget , men for sk jellene i resultatene er likevel så store at en m å anta at den reelle te tthe ten ligger høyere i Sokndalsva ssdraget . Lv sanger og bok fink var de dom inerende artene i bjr ke skogene , fu lgt av rd strupe og r dv ingetro st . Dette samsvarer noen lunde m ed takser ing sresu ltatene fra B jerkreimsva ssdraget , og og så

m ed tak seringer i lav land sbjr keskog i Lyngdalsvassdraget lenger mot s@r st (Bjprnestad og Jerstad 1982 ) . I a lle tre va ss-

drag ene dom inerte lpv sanger og bokfink i bjprke skogen .

D iversiteten i b jørke skogen i Sokndal ligger på tilsvarende nivå som er beregnet for Bjerkreim svassdraget .

Resu ltatene fra b a n d i n g s - a u v s k o g ( e d e l l a u v s k og ) er v ist i tabe ll 5 . Tak ser ingen b le foretatt i en skog ved r sland , hvor eik , o sp og lind er de dom inerende tre slag . Her v ar tettheten enda hpyere , m ed 330 par pr . km . Lpv sangeren v ar2 også her den dom inerende arten , m en dom inansverdien var lavere . V idere fu lgte også her bokfink og rødstrupe . Sammenligning av tettheten i denne skogen m ed tettheten i ede llauv skog i

Bjerkreim svassdraget er vanske lig å g jøre , i og m ed at

tak ser ingene i B jerkre im svassdraget b le utført på litt andre tid spunkt . De to dom inerende artene er im idlertid de samme som ble funnet både i B jerkreim svassdraget og i Lyngdalsvass- d raget . D iversiteten var hpyere enn i b jprkeskog , og la

pa

om trent samme nivå som for ede llauv skog i B jerkreim sva ssdraget .

Tabell l. Bjr keskog sr for Mydland svatnet 2 9 / 5 1 9 8 2 , kl. 0 7 1 0 - 0 7 3 0 . Lengde : 0 , 3 km .

Ar t . b ., S .b . Total

p P/km D p p P/ km D

L vsanger 3 10 0 , 0 3 3 , 3 3 6 2 0 , 0 28 , 6

Bokfink 2 6 6 , 7 2 2 , 2 l 3 10 , 0 14 , 3

Trep iplerke l 3 3 , 3 11 , 1 l 2 6 , 7 9 , 5

Grå fluesnapper 1 3 3 , 3 1 1 , 1 l 3 , 3 4,8

Gu l sanger 1 3 3 , 3 11 , 1 1 3 , 3 4 , 8

Svarttrost 2 2 6 , 7 9 , 5

Munk _l l 3 , 3 4 , 8

Gråtro st _l 1 3 , 3 4 , 8

Jernspurv _l l 3 , 3 4 , 8

Kjt tmeis _{l l} 3 , 3 4 , 8

Bjr kefink _{l l} 3 , 3 4 , 8

R dvingetrost 1 3 3 , 3 1 1 , 1 1 3 , 3 4 , 8

Sum 9 2 9 9 , 9 99 , 9 1 2 2 1 6 9 , 8 10 0 , 3

Tabell 2 . Bjr keskog s r for Eiavatnet 3 1 / 5 19 8 2 , kl. 0 6 4 5- 0 7 0 5 . Lengde 0 , 6 km .

Ar t H. b . , S .b . Total

p P/km D p p P/km D

L v sanger 7 1 16 , 7 35 , 0 5 1 2 2 0 , 0 3 4 , 3

Bokfi nk 5 8 3 , 3 2 5 , 0 2 7 1 1 , 7 2 0 , 0

Rød vingetrost 2 3 3 , 3 10 , 0 2 4 6 , 7 1 1 , 4

Tr epiplerke 1 16 , 7 5 , 0 2 3 5 , 0 8 , 6

Rød strupe 2 3 3 , 3 1 0 , 0 2 3 , 3 5 , 7

Svarttr ost 1 1 6 , 7 5 , 0 l 1 , 7 2 , 9

Munk 1 16 , 7 5 , 0 1 1 , 7 2 , 9

Jernspurv 1 1 6 , 7 5 , 0 1 1 , 7 2 , 9

Gj k 2 2 3 , 3 5 , 7

Måltrost 1 1 1 , 7 2 , 9

Gråsisik _{x x}

Ringdue 1 1 1 , 7 2 , 9

Orrfugl _{Xx Xx}

Sum 2 0 3 3 3 , 4 10 0 , 0 1 5 3 5 58 , 5 1 0 0 , 2

- 20 -

Tabell 3 . Linjetaksering i b jørkeskog nordøst for Eiavatnet 5/6 1982 , kl. 0715-0900 . p en - tett b jr keskog , m ed noen åpne omr åder m ed litt beitemar k og myr innim ellom . Lengde : l ,3 km.

Ar t . b ., s .b . Total

p P/km D p p P/km D

Lp vsanger 16 123 ,l 41 ,0 14 30 23 ,1 38 ,5

Bokfink 6 46 ,2 15 ,4 4 10 7 , 7 ^{12 ,8}

R d strupe 4 30 ,8 10 ,3 4 8 6 ,2 10 ,3

Trep ip lerke 2 15 ,4 5 ,1 2 4 3 ,1 5 ,1

Rød v ingetrost 3 23 ,1 7 , 7 ^{2 5 3 ,8 6 ,4}

Svarttr o st 2 15 ,4 5 ,1 1 3 2 ,3 3 ,8

Gråsisik 2 15 ,4 5 ,1 2 1 ,5 2 ,6

Siv spurv 1 7 , 7 2 ,6 1 0 ,8 1 ,3

Granmeis 1 7 , 7 2 ,6 1 2 1 ,5 2 ,6

Gul sanger 1 7 , 7 2 ,6 1 0 ,8 1 ,3

Hagesanger 1 7 , 7 2 ,6 1 0 ,8 1 ,3

G jk 3 3 2 ,3 3 ,8

Måltr ost 2 2 1 ,5 2 ,6

Tornsanger 2 2 1 ,5 2 ,6

Strandsnip e l l 0 ,8 1 ,3

Enkeltb ekka sin ₁ 1 0 ,8 1 ,3

Storspove 1 1 0 ,8 1 ,3

R d stilk Xx

V ipe x

Vendehals 1 1 0 ,8 1 ,3

Stær x

Svar tbak x

Fiskem åke x

Linerle x

Kr åke Xx

Gu lspurv Xx

Kr ikkand Xx

Sum 39 300 ,2 100 ,1 39 78 60 ,1 100 ,2

Tabell 4 . Linjetakseringer i bjr keskog 1982. Sam let lengde 2 ,2 km .

Ar t

. b.,

^{s .b . Total}

p P/km D p p P/km D

LØvsanger 26 118 ,2 38 ,2 22 48 21 ,8 36 ,9

Bokfink 13 59 ,1 19 ,1 7 20 9 ,1 15 ,4

R d strupe 6 27 ,3 8 ,8 4 10 4 ,5 7 ,7

Rd vingetrost 6 27 ,3 8 ,8 4 10 4 ,5 7 ,7

Trepip lerke 4 18 ,2 5,9 5 9 4 ,1 6 ,9

Svarttrost 3 1 3 , 6 4 ,4 3 6 2 ,7 4 ,6

Gråsisik 2 9 ,1 2 ,9 2 0 ,9 1,5

Gul sanger 2 9,1 2,9 2 0 ,9 1 ,5

Sivspurv 1 4 ,5 1 ,5 1 0 ,5 0 ,8

Granmeis 1 4 ,5 1 ,5 1 0 ,5 0 ,8

Hagesanger 1 4 ,5 1,5 1 0 ,5 0 , 8

Munk 1 4 ,5 2 ,5 1 2 0 ,9 1 ,5

Jernspurv 1 4 ,5 1 ,5 1 2 0 ,9 1 ,5

Gj@k 5 5 2 ,3 3 ,8

Måltrost 3 3 l ,4 2 ,3

Tornsanger 2 2 0 ,9 1 ,5

Vende hals 1 1 0 ,5 0 ,8

Ringdue 1 1 0 ,5 0 ,8

Bjr kefink 1 1 0 ,5 0 ,8

Kj@ttmeis 1 1 0 ,5 0 ,8

Gråtrost 1 1 0 ,5 0 ,8

Grå fluesnapper 1 4 ,5 1 ,5 1 0 ,5 0 ,8

Sum 68 308,9 100 ,0 62 130 59 ,4 100 ,0

Tabell 5 . Linjetak sering i edellauvskog ved Ørsland , 12/6 1982,

k l. 0800-0915 . Hovedsakelig eik med osp og lind ; innslag av b jerk , hassel og alm , for det meste sparsom undervegetasjon , men noe einer . Lengde : l,O km .

Ar t

. b.,

^{S .b . Total}

p P/km D ^p p P / km D

L vsanger 5 50 15 ,2 9 14 14 19 ,7

Bokfink 4 40 12 ,1 7 11 11 15 ,5

Rgdstrupe 4 40 12 ,1 3 7 7 9 ,9

Munk 3 30 9 ,1 1 4 4 5 ,6

Kjt tmeis 3 30 9 ,1 3 3 4 ,2

Trepip lerke 2 2 0 6 ,1 5 7 7 9 ,9

Svarttrost 2 20 6 ,1 2 4 4 5 ,6

Svart-hvit fluesnapp er 2 20 6 ,1 2 4 4 5 ,6

Stær ₂ 20 6 ,1 1 3 3 4 ,2

Jernspurv 1 10 3 ,0 2 3 3 4 ,2

Hagesanger 1 10 3 ,0 2 3 3 4 ,2

Rgdvingetrost 1 10 3 ,0 1 2 2 2 ,8

Grå fluesnapper 1 10 3 ,0 1 1 1 ,4

G jerdesmett 1 10 3 ,0 1 1 1 ,4

Sp ettmeis 1 10 3,0 1 1 1,4

Måltrost 1 1 1 1 ,4

Gjk 1 1 1 1 ,4

Kr ake 1 1 1 l ,4

Granmeis _X

Sum 33 330 100 ,0 38 71 71 99 ,8

- 22

-

Tabell 6 . Diver sitetsindeksen (Shannons d iversitetsindeks (H ) , se teksten ) beregnet ut fra linjetak sering sresultatene .

Bjr keskog Edellauvskog

a. . y

2 , 0 0 2 ,55

r o ta1 y 2 ,25 2 ,54 l )H (H .b .)

2 )H (Total )

-

= Shannons d iver sitetsindeks b eregnet ut fra dominansv erdiene for hovedtak seringsbeltet .

= Shannons d iversitetsindek s beregnet ut fra de to tale dom inansverd iene for båd e hoved - taksering sbeltet og supp leringsbeltet .

Hekkende vannfu 1

Tabell 7 v iser antall hekkende par (inklusive antatt hekkende par ) av forskjellige våtmarksfugler i de viktigste delene av Sokndalsvassdraget . Det m este av dette materialet er basert på tellinger i 1982 , m en for Eptavatnet og Årstadområdet bygger ta llene på en undersøkelse i 1978 (Paulsen 1978) .

Sokndalsvassdraget er ikke spesielt rikt m .h .t . hekkefore- kom ster av våtmarksfugler , m en enkelte områder utpeker seg likevel . Eptavatnet har en god bestand av krikkand , enkelt- bekkasin , rødstilk , strandsnipe og sivspurv . Det kan også nevnes at det vurderes vern av Eptavatnet i forbindelse m ed utarbeidelsen av en verneplan for våtmark for Rogaland fylke .

E iavatnet utpeker seg med en særlig stor bestand av strand- snipe , og har dessuten hekkende storlom og en kolon i av svart- bak . Både svartbak og storlom har i følge lokalbefolkningen hekket i vatnet i mange år . Tre voksne storlom ble sett i vatnet 5/6 1982 , men ble ikke sett senere . Im idlertid ble et par med dununger sett i 1981 , så storlomen hekker nok frem- deles her . Svartbakbestanden ser ut til

a

ha gått betydelig tilbake de siste 15-20 åra . M idt

p

1960-tallet hekket

tro lig langt over 100 par , mens det i 1982 kun ble registrert omlag 20 par . Overdreven eggsanking kan muligens være noe av forklaringen på denne tilbakegangen .

Barstadvassdraget peker seg også ut med noe rikere fore-

kom ster av hekkende våtm ark sfug ler , med bra bestand av stokk- and , krikkand , rødstilk , strandsnipe og siv spurv . V idere utpeker Årstadområdet seg . Også dette området vurderes med- tatt i verneplanen for våtmark i Rogaland .

Myrområdene ved Mydland er også ganske interessante , m en her har nydyrkingsarbeider de siste åra redusert områdets verdi som våtmarksområde . Egil Omdahl, som er oppvokst i om rådet , m ener at antallet hekkende vannfugler i området har sunket med

90% i løpet av de siste 10 åra . I slutten på 1960-åra hekket bl .a . 20-30 par stokkand og krikkand i området , mens det i 1982 bare ble registrert 4 par av disse artene .

Forøvrig v ises til artsoversikten lenger bak i rapporten , hvor de enkelte artene om tales mer spesielt .

Tabell 7 . An tall hekkende par av forskjellige vannfuglarter i for- sk jellige d eler av va ssdraget . (x = hekker , m en antall par u sikkert) .

(l) (l) o-1 l-1

't1 't1 s:: > ^{.!<: .!<: .!<: r (l)} >

=

^{r::: r::: 3 d 0 I ·rl 0 o-1 I ·rd rd rd » I}

0 d d s:: r::: ^{o-1 .µ Ul}

,

^{· r{} 't1 Ee ^{..Q .!<: C: 3}

o-1 d co rd ^0,

-- rd ^Ul

4) s::^{(l) (l)} 4 ^(l) 3 o,

l-1 $4 .!<:

,

C: ^o-1 l-l ^(l) .!<: l-1 Ul d

,

.!<: MI Ul Ul U)

0 0 ^·r-l o, ·r ^{(l) (l) $} 0 't1 y ·l Ul d ^Ul b> >

.µ 4)

2

⁰

3

^{·r-, p> s::(l) 4) "$. 4 s:: ·.-I > 0 ·rl -,;}

Ul Ul E E- Cl !:Il ..Q Ul x ^{Ul Ul u Ul u Ul n}

Grøsfjell vatnet 1

-

^{2 l 3+ -}

-

²⁺

Eptavatnet 3 12 1 l? 1

-

^{7 1 11 8 2}

- - -

¹³

Eiavatnet 1-2 2 2 X 1-2 2 45 2 20 1

-

⁸

Ba rstadelva ;

4 5

-

^{l? 2 5 2 6 11}

- -

¹¹

Barstad-Lind land

-

Steinsvatnet-Lind land - ^{2 l}

- - -

^{X -}

-

^{14 2}

-

²

Lindborgv atnet-Vik a

- - ^-

^{6 1-2}

^-

⁶

Orrestadvatnet - -

-

^{8 -}

-

¹

My ssavatnet

- -

^-

-

^l

-

²

Sa ndb ekkelva ;

l -

- -

^{6 1}

^-

²

Ålgård -Åmot

Myd land svatnet 1

- - -

^{4 -}

- -

Myd land-V eisdalsvatn 1 3 x 1- 2 5+ _x X X 1

-

¹⁰⁺

År stad 2 3+ l? - 2 l 4+

-

^{5 1-2 - 2 6}

- 2 4

-

Overv intrende vannfu 1

Tall fra vann fuglte llinger i Eptavatnet v intrene 1973/74 og 1974/75 sam t et par m åneder i 1978 (januar og april) er ført

opp i tabell 8 . V idere er tall fra de nedre deler av v assdraget , utenom Eptavatnet , fra flere v intre fra og m ed 1973/74 fr t

opp i tabell 9 . Tallene i tabell 9 g ir ikke noe abso lutt bilde av forekom stene av overv intrende vannfugl i v assdraget . Bare m indre deler av vassdraget er underspkt hver gang , og hv ilke deler har også variert fra gang til gang . Tabellen g ir derm ed bare m inimumstall .

Ta b e l l 8 . Vi n t e r t e l l i n g e r a v v a n n f u g l i Ep t a v a t n e t.

1 9 7 3 / 7 4 1 9 7 4 / 7 5 1 9 78

s 0 N D J F M 0 N J M J A

Sa n g s v a n g e 2 9 9 2 6 2 1 4 13

St ok k a n d 5 6 4 5 1 5 4 3 2 2 4 13 11

Kr i k k an d 3 1 2 1 3

Kv i n a n d 10 2 11 9 4 1 5 7 5 20 9 1 0

To p p a nd

-

^{ll O 17 0 1 0 9 8 0 4 0 13 0 ll 30 6 5 7 5 2 2}

Ta f f e l a n d 1

Be r g a nd 1 2

En k e l t b e k k a s i n 4 1 6 1 5

La k s a n d 1

Dy k k a nd s p . 10

Fo s s e k a l l 2 3 2 1 1 4

Ta b e l l 9 . Ove r v i n t r e n d e v a n n f u g l e r i d e n e d r e d e l e r a v So k n d a l s v a s s d r a g e t (e k s k l u s i v e Ep t a v a t n e t ) .

19 7 3 / 7 4 1 9 7 4 / 7 5 19 7 6 / 77 1 9 7 7 / 7 8

0 N D J F M 0 N D J F M O N D J F M 0 N D J F M

Dve r gd y k k e r 2 1 3 1

Gr a h e g r e 2 l 1 5 1 1 3 l 3 2

Sa n g s v a n e 2 2 5

Kr i k k a n d 5 2

St o k k a nd 6 4 4 4 0 1 2 3 2 3 5 5 10 2 5 36 5 5 15 ll 1 0

To p p a n d 5 2 37 so 1 7 5 8 ll

Kv i n a n d 5 3 5 2 2 6 2

La k s a n d 4 1 2 4 3 4 1 0 5 1

Fo s s e k a l l 5 1 6

1 9 7 8 / 7 9 1 9 7 9 / 8 0 19 8 0 / 8 1 1 9 8 1 / 8 2 1 9 8 2

0 N D J F M O N D J F M 0 N D J F M 0 N D J F M N D

Dve r gd yk k e r l l 2 l 2

Gr a h e g r e l 1 1 4 2 3 2 1 2

Sa n g s v a n e 6 7 2 4 2 2 2 5 1 7 34 ( 1 0 ) 4 7 9

Kr i k k and 5 10 5 6 3 2

St o k k a n d 4 1 5 7 1 5 1 0 5 2 2 2 4 5 1 5 1 5 1 0 4 3 0 1 5 3 1 4 0

To p p a n d 5 2 13 8 3

Kv i n a n d 28 4 8 2 2 3 5 2 8 1 2 6

La k s a n d 4 1 1 5 3 6

Fo s s e k a l l 11

Ta llene fra vann fugltellingene i Eptavatn v iser at dette vatnet har betydning som overv intringslokalitet , i fr ste rekke for sang svane og toppand . Vatnet er den eneste delen av vassdraget der sangsvaner overv intrer årv isst , sk jønt m an av tabell 9 kan se at og så nedre deler av vassdraget kan være viktige lokali- teter for sansvaner om v interen . Det gjelder særlig Barstad- elva og om rådet ved Lindland . Det ser ut for at det særlig er i kalde v intre når vatna fry ser til , at sang svanene opptrer lenger nede i elva . A ndre deler av vassdraget ser ut ti1

a

ha he ller liten betydn ing for vannfugl om v interen . Et par fo rhold bpr likevel nevnes : Laksand treffes arv isst m en i lite antall , og den sjeldne dvergdykkeren påtreffes og så gan sk e o fte om v interen i nedre deler av vassdraget , særlig ved L indland og i r stad-omr d et .

Resultatene fra fo ssekall-tellingene v intrene 1978 og 1979 er tatt m ed i tabell 9 . Det ble talt i Orrestad- , Ste ine- og Barstadva ssdraget , tilsammen en elve strekning på ^{2 6} km i 1978 , noe m indre i 1979 . Tar en m ed tallene for Eptavatn v il en få en gjennom sn ittlig v interbestand av fo ssekall i Sokndalsvass- draget på 0 ,88 ind . pr . km i 1978 . Beregn inger gjort av

E fteland og Ky llingstad (1978 , 1979) v iser et gjennom snitts- tall for 99 km elvestrekninger spredt over hele Rogaland på 0 ,75 fo sseka ll pr . km i 1978 , for 1979 er tallet 0 ,92 .

A rtsoversikt

Stor lom Ga v i a a n t c a . E t e ller to par hekker i E iavatnet , m uligens har den re iret i et av de t ilgrensende sm åvatn pga . regu leringen i E iavatnet , m en bruker dette som fura- sjeringsom rade . V idere hekker trolig et par i Grpsfjell- vatnet og i et av sm åvatna øst for Myd land svatn . Hekker de ssuten i Storatjprn @ st for Barstadvatnet , og fisker o fte i Barstadvatnet . Arten hekker og så i Stemmetjern ved He ske stad , par med l pu lli sett her 13/ 6 1982 .

- 26

-

T id ligere er den observ ert i hekketida i sm åvatn ved G lerhaug , og mu ligens hekker den ennå der .

Dvergdykker Po d i c e p s r u f c o l s . F ta llig , m en arv iss i v inter- halvåret i nedre deler av va ssdraget , særlig ved L indland og Årstad/Øyne . T id lig ste ob servasjon 2/10 1977 .

Gråhegre Ar d e a c i n e r e a . Det er ikke kjent at arten hekker i vassdraget (m en kolonier er k jent like utenfor , bl .a . ved Nod land svatn i E igersund kommune ). A rten påtreffes

likevel ofte i store deler av vassdraget om sommeren , særlig i Barstadvassdraget , elva fra Steinsvatn og i

Årstadom rådet . Resten av året er den o fte å se i de sør- lig ste de ler av vassdraget , men sje lden i flokker .

M ax antall sammen : 6 ind . Arstad 2/10 1982 .

Knoppsvane Cy g n u s o l o n . Sje lden . To adu lte ind . ho ldt seg i elva på L ind land i januar-februar 1977 . Et ind . i elva ved Årstad 22/ 12 1978 .

Dvergsvane Cy g n u s b e v c h i i . En ung fug l pa Fr ytlog (Sandbekk- e lva ) 3/11 1963 og 1 ad . m ed io novem ber s .a . ved L ind- land (A . Bernhoft-O sa ) .

Sangsvane C. c y g n u s . Overv intrer årlig i Eptavatn . B lir også sett de fle ste v intre i m indre antall ved L indland , Åmot og Å rstad . V interen 1981/ 82 overv intret ca . 40 sang svaner i dette om rådet .

Sadgas An s e n f a b a l s . Kun en ob servasjon : Ett ind .

p

^{r stad}

29/3 1980 .

Kortnebbga s A . b r a c h y r h y n c h u s . Ca . 30 ind . pa r stad hp sten 1963 . Et ind . holdt seg he le høsten i samme om rådet i 1976 .

Tundragas A . a l b i f r o n s . 3l ind . ho ldt seg pa r stad u ltimo januar 1978 .

Grågå s A . a n s e r . F lokker på trekk sees over om rådet hver vår og høst . Enkelte sm åflokker kan holde seg over flere dager og uker om hø sten hv is de får være i fred , særlig på Arstad , f .eks . 4 ind . septem ber og oktober 1982 . Dessuten overv intre t m in . 1 ind . der v interen 1979/80 .

Kanadagas Bn a n t a c a n a d e n s i s . I elva ved Arstad/ yn o er det sett 6 ind . 2 4 / 8 1 9 7 7 og 9 ind . 2 6 / 6 1 9 7 9 . Dessuten b le en flokk sett ved G r sfjellvatn hpsten 1 9 8 2 .

Gravand Ta d o r n a t a d o r n a . Tre ungfug ler på Ar stad 2 2 / 8 1 9 7 9 . Brunnakke An a s p e n e l o p e . På forsommeren parv is forekom st i

My ssavatn og Eptavatn , m en hekk ing usikkert . Rege lm essig , m en fåtallig om hø sten på Årstad m ed m ax . antall 1 3 ind .

7/ 1 0 1 9 8 2 .

Krikkand A . c n e c c a . Kon statert hekkende pa Mydland , V e isda ls- vatn , Åmot , Årstadom rådet og Årstadtjørna , Stein selva , Barstadelva , ved Ev ja , E iavatnet , T jørn (E ia ) og Epta- vatnet . Hekking er sann syn lig og så i andre deler av vassdraget . Størst hekkebestand i Eptavatn m ed m inst

12 par (1978) , m en og så øvre deler av Barstadelva har en ganske tett bestand . Ikke observert om v interen , m en flokker på opptil 2 0 - 3 0 ind . treffes på Årstad om høsten fram til u ltimo oktober . For 10-15 ar siden var det

2 0 - 3 0 par ved Mydland , m en bestanden der har nå gått

kraftig tilbake pga . oppdyrking .

Stokkand A . p a t y r hy n c h o s . Kon statert hekkende f lgende steder : Fr@ytlog-Sandbekk , Amot , Arstad og Arstadtjr na , T jr n , Eptavatn , Barstadelva , Steineelva , Mydland og M yssa . Hekker de ssuten sannsyn ligv is ved Refsvatn , Steinsvatn , Dyp ing svatn , He ske stad og E iavatn . Ikke så tallrik hekkebestand som krikkand , m en derim ot vanlig i nedre deler av va ssdraget om v interen , vanligvis 2 0 - 4 0 ind . m ot-Lind land-Arstad/ yno m idtv inters .

Skjeand A . c l y p e a t a . Et par sett i Eptavatn 2 4 / 5 1 9 7 7 , m en ingen ind ikasjoner på hekk ing .

Ta ffeland Ay t h y a f e n n a . M inst en hann sett i Eptavatn 1 4/ 1 0 1 9 7 3 .

Toppand A . f u g u a . Er kon statert hekkende i Eptavatn

(r v iss?) . Arten er de ssuten sett parv iss i hekketida på Å rstad , ved Ev ja og R yd land , m en hekking u sikkert . Tallrik overvintrer i Eptavatn , m ax . antall ca . 1 7 0 ind . 1 7 / 1 1 1 9 7 3 , m en blir påtru ffet i sm åflokker vinterstid

også i andre de ler av va ssd raget , sr lig Barstadvassdraget , ved L ind land og Årstad .

- 28

-

Bergand A . ma n i a . T ilfeldig forekom st i vassdraget ; sett høst og v inter i Eptavatn , Ev ja og på Årstad , vanligvis kun l-2 ind .

Kvinand Bu c e p h a l a c a ng u l a . Er ikke konstatert hekkende i vassdraget , men hekking mulig enkelte steder der arten o fte blir sett på forsommeren , f .eks . i Grøsfjellvatn , Eptavatn , Barstadvatnet, Barstadelva , ved Mydland , ved Lind land og ved Fr ytlog . Regelmessig overvintrer i store deler av vassdraget , men sjelden tallrik .

Lappfiskand Me r g u s a l b e i l u s . Sjelden ; _{3 ind .} pa Mydland

9/12 1963 , 3 ind . 12/1 1974 Myssavatn , dessuten hele 15 ind . i flokk i elva ved Hauge 4/ 1 1977 .

Siland M. s e r r a t o r . Også d enne arten sjelden i vassdraget (men sees av og til ved kysten om v interen) . Eneste observa- sjon i vassdraget er fra hekketida , da et par ble sett på Barstad l6/6 1979.

Laksand M. me r g a n s e r . Regelm essig , m en fåtallig v inter og vår i nedre deler a v vassdraget . Holder seg o ftere i selve e lva enn andre andearter , m en også i Eiavatn , Gr sfjell- vatn og Myssavatn .

Vepsev k Pe n n i s ap i v on u s . Hpsten 1979 b le l ind . funnet d d ved Hauge .

Sivhauk Ci r c u s a e r u g i n os u s . To ganger sett på Årstad ; 1 hunn/

ungfugl 7/ 5 1978 og 1 hunn/ungfugl 7/6 1982 .

Myrhauk Ci r c u s e y a n e u s . Regelmessig om hpsten pa r stad ;

1-2 ind . medio-ultimo septem ber . Høstobservasjoner også fra Bakka og Håland der l ind.endatil ble sett så tidlig som 15/7 1980 . Kun en gang sett om våren : 1 hunn på Rosland 8/4 1973 .

H nsehauk Ac c i p i t e r g e n t i i s . B lir observert arv isst , sr lig i v interhalvåret . Er også påtruffet i enkelte deler av området i hekkesesongen og hekker trolig .

Spurvehauk A . n i s u s . Her g je lder det samme som for foregående art , men o ftere sett om høsten , da gjerne 2-3 ind .

"sammen " på trekk .

Mu svak Bu t e o b u t e o . B lir sett nesten hver høst på trekk over om rådet , m en fåtallig . Sjelden om våren , men er sett i ve stlige deler av vassdraget i hekkesesongen flere år og kan m uligens hekke innen området .

F jellvåk B . l a g op u s . Og så dette en rov fuglart som for det m este bare trekker over området , særlig om hø sten og da g jerne 4-5 ind . sammen på "gode trekkdager ", m en den er og så observert om vinteren . Naturlig nok trekker den noe lenger inne i landet enn musvåken .

Kongeprn Aq u i l a c h r y s a e t o s . Er vanlig se i v interhalv ret , o ftest enkeltindivider . M inst et par hekker i vass- draget , m en neppe årv isst .

Fisker n Pa n d o n h a l i a e t u s . Fatallig trekkgjest om v ren . Et ind . skutt på Frøytlog i slutten av 1950-åra . Ellers fo re ligger følgende ob servasjoner : 1 ind . 25/4 1962 på Hauge og 1 ind . samme sted 30/4 1970 . Et ind . ble sett

flere ganger i tidsrommet primo mai - juni 1974 ved Orrestadvassdraget ned til Sandbekk . Dessuten 1 ind . Årstad 10/5 1979 og i 1982 1 ind . som holdt seg v ed Bakka bro (Steinevassdraget) 24/5 og 1 ind . som fløy over

Lind land 11/6 . Enkelte av disse år kan arten ha ruget i nærheten .

Jaktfalk Fa l c o r u s t i c o l u s . Sjelden , m en store falker (denn e og neste art ) sees nesten hver høst på trekk over området . Jaktfalken synes å være den vanligste av disse to .

V andrefalk Fa l c o p e r e g r i n u s . Meget sjelden . Et ind . holdt seg på Årstad i flere uker høsten 1982 (august - september) og ble sett jagende etter bl .a . heilo og kråke .

Tårnfalk F . t n n u n c u u s . F tallig hekkefug l bl .a . i Guddal , ved Valand , ved Steinsvatn , i Orrestadvassdraget og i Mydlandsvassdraget , m en ikke sett i hekketida ved under-

sk elsene i l982 . Sammen med dvergfalk og spurvehauk den vanligste rov fuglen under høst- og vårtrekk . Arten er også sporadisk sett om v interen .

Dvergfalk F . c o l umb a n i u s . F tallig hekkefugl , sjeldnere enn tårnfalk . Ved undersøkelsene i 1982 funnet hekkende ved He skestad og sett i hekketida ved Linborgvatn . Vanlig i

- 30 -

trekktidene , og bruker bl .a . r stadom radet til jaktområde hver hø st fra u ltimo august - oktober (l-3 ind .) .

Lerkefa lk F . s ub b u t e o . Sjelden . To ind . Omdahl 6/10 1961 og 1 ind . på svale jakt Arstad 15/9 1974 .

L irype I a g op u s a g op u s . Hekker sporadisk i h yereliggende om råder . Reirfunn bl .a . M ydland 1980 , 2-3 par på Gler- haug 1981 (og enda flere 1982) og ved Brendeknuten ved Va land i 1982 . Enkelte flokker sees i Mydlands- (Arsvoll-) traktene og på Du fjell de fle ste v intre . Er funnet

hekkende ved So lliknuten , heiene nord for Orre stadvatn . Orrfugl Ly 2 u r u s t e t r a . Hekker i store deler av va ssdraget ,

men neppe i stort anta ll . Sp illende hanner b lir hprt både i skog sområder og høyereliggende trebare områder . Re ir funn og/e ller spillpla sser er k jent fra he ia ø st for Sandbekk , ved Rånavatna , Ev ja , Dufjell , ved Steinselva , Elve strøm , Engjafje ll , ved Linborgvatn , År stadheia , ved G lerhaug , ved Eptavatn , ved Guddalsvatn og i M ydland s- traktene . Arten var særlig ta llrik i 1981 , og hekket og så i 1982 . Tallrik ved Heske stad : T ilsammen m inst 6 ku ll på Ka ssen (fra Grasda len til Svartevatn ), ved He skestad m ed tilsammen 20 pu lli (+ 1 forlatt reir )

(R . Lomeland pers .m edd .).

Stor fug l Te t r an o u r og a l l u s . Fatallig og sporadisk hekkefugl , bare påtruffet i ø stlige deler av va ssdraget (ved Årsvoll og Guddalsvatnet ) .

V aktel Co t u r n i a c o t u mn i a . Et ind . ble hprt syn gende pa Mydland nesten hver kveld og natt fra slutten av m ai til ut

jun i 1982 .

Fasan Ph a s i a n u s c o c h c u s . En de l eksem plarer av arten er

sluppet ut i Hauge-om rådet og var van lig å se i m idten av 70- ra . Hadde og så ve llykket hekk ing på År stad . Er ikke sett de siste 2-3

r .

V annrikse Ra u s a q u a t i c u s . Blir sett ne sten hv er hgst og v inter i om rådet År stad-Hauge . Reir pa M yd land 1973 . V interen 1981/82 m inst 3 ind . Hauge-Årstad .

M yrrikse Po n z a n a p o r z a n a . Et m yrrike s- eller vannrik sereir m ed egg b le funnet på År stad i 1965 , sannsynligv is

f rstnevnte art . Myrrik se b le i alle fall h rt i om rådet da ( J . Gra stveit pers .m edd .) .

k errik se Cn e r c r e . Siste hekkefunn er fra Mydland i 1973 . Siste ob servasjon fra Hauge-Årstad er et syngende ind . hele juni 1979 . Var vanlig hekkefugl ved r stad og Mydland inntil slutten av l960-ara .

Sivh ne Ga l i n u Za c h o n op u s . Sjelden , har m uligen s hekket tidligere ved Hauge . En funnet dpd Hauge 7/ 11 1973 + et annet ind . der 25/1l . Et ind . så seint som 27/4 1974 ved Årstad . Deretter kun en ob servasjon : 1 ind . 18/12 1979 pa Hauge .

Sothøne Fu l i c a a t r a . Og så dette en fåtallig v intergje st

(januar-m ars ), m en o ftere sett enn foregående art , i det m in ste de siste åra , m en kun enkeltindiv ider .

Trane Gr u s g r u s . Kun to observasjoner : 6 ind . Hauge 8/9 1970 og 30 ind . 14/5 1973 samme sted .

T je ld Ha e ma t op u s o s t n a e g u s . M inst to par har hekket på År stad de siste 5-6

r

og to par ved Barstad i 1982 . Sannsyn- ligvis også et hekkende par Eptavatnet . Er dessuten sett i hekket ida v ed E iavatn . Sje lden å se om høsten ; for- sv inner v anligv is i løpet av augu st , m en 1 ind . Årstad 2/ 10 1982 .

Dverglo Ch a r a d n u s d u b i u s . Et par hadde re ir på sandbanke i elva ved Årstad sommeren 1978 . Dette reirfunnet er det før ste som er g jort i Rogaland og på V estlandet i det hele . Arten hekker sporadisk på Østlandet vestover til Telem ark . Eggene ble klekket , m en det er uv isst hvordan det siden g ikk med ungene . Arten er ikke ob s . i området se inere år , m en en obs . av ett ind . året før (1977) i hekketida , kan tyde på hekking og så da .

Sandlo C. h a t i c u a . Ses nesten hver høst (august-september ) på Årstad , van ligv is l-2 ind ., m en 7 ind . i flokk 26/8 1979 . Dessuten en vårob servasjon : 1 ind . der 26/5 1979 .