------------------------- I NEDRE DELER AV LAKSAGASNEDBØRFELT, NORDLAND

BL INDERN

OSLO 3

. K O P I

PER EI NAR FAUGLI

GEOMORF OLO G I SK BEF ARIG

I NEDRE DELER AV LAKSAGAS NEDBØRFELT, NORDLAND

--- ---

OSLO 1977

_RAPPORT

_77/02

for utbygging av Laksågavassdraget i Sørfo ld har u tvalget

forestått geom orfo logisk befaring i nedre del av nedbørfeltet .

Befar ingen er utfr t av Per E inar F augli i tiden 8 .6 . - 10 .6 . 1977 . Ved beskrivelsen av nedbørfeltet er beny ttet NGO 's kart 1 :100 000

sørfo ld og kartb lad V ir ihaure i serien "Topografiska kartan ov er Sv er ige " l :100 000 .

Befar ingen og utarbe idelsen av denne rapport er i sin helhet bekostet av konsesjonsspkeren E lkem-Spigerverket A/S .

O slo , november 1977

Per Einar Faugli

Nedb rfeltet ...

Berggrunnsg eo logi ...••..•...••...•••

Geom orfologi ....

Storform er .

Kv ar tærgeologi •.•.•.

F luv ialgeomorfologi •...•••..

/ e r n e v ur d e r i ng . . · · · ·

Konk l u s j on .

Li t t e r a t ur - · .

•

Figurer . Vedlegg :

1.

2 .

• • w • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

V ernekr iterier .•..•..•.

V erneplan for Nordland .

1 2 2 2 3 4 8

10 1 1 11 21 24

BELIGGENHET OG PLANLAGTE INNGREP

Det berørte området tilhører Laksågas nedbørfelt som har utløp i Nordfjord , en østlig gren av sørfolda , ca . 24 ^km nordnordøst for Fauske , fig . 1 .

Feltets Østlige og sørlige del inngår i Rago nasjonalpark på norsk side . Helt i øst på svensk side , finner en Pad jelanta nasjonal- park .

at

De planlagte inngrep fremgår av fig . 2 . Faulevatn søkes regulert m ellom kote 290 og 316 .5 (normal vannstand 316 .5 m o .h .) , samt overføring av bekker og elver østligst i Sleipdalen . Totalt m edfører dette også endring av Laksågas vannfør ing ned strøm s Moskustjern (394 m o .h .) . Videre forutsettes bygget en 130 kV-

linje fra Faulv atn kraftverk sørover til Siso kraftverk etter traseen : Fra kraftstasjonen langs østsiden av Svartvann , langs vestsiden av Audkilv ann , langs østsiden av Øvrevann , over Fager- bakkryggen ned til Siso .

NEDBØRFELTET

Laksg as nedbprfelt er totalt 229 km ,2 mer enn halvparten er allerede vernet som nasjona lparkomrade . 18

m

(0 ,8%) ligger i Sverige og inngår i Padjelanta nasjonalpark . Rago nasjonalpark

utgjr 112

a

(49%) av feltet , slik at 130

1a

(57$) er vernet,fig .3.

NVE har et vannmerke i elva ved Lakshola (felt 220 km 2) , hvor

1

observasjonene startet i 1916.

Hvis det blir konsesjon for den søkte regulering v il kun elva i Storskogdalen bli å betrakte som uberørt . Dette sidevassdrag om fatter 130

a

(delfelt 3).

3 .0 km2

(1 ,3%) er bredekt med sam tlige breer liggende i sør . Her er kartlagt 14 breer i alt (s trem .et al . 1973) .

Ved riksry s 242 B finnes det høyeste punkt 1327 m o .h .

BERGGRUNNSGEOLOG I

Området består hovedsaklig av ulike granitter , m en ved Laksågas utlp i Nordfjord nedstrm s Lakshola dom inerer glimmersk ifer

(Rekstad 1929) .

Granitten er prekambriske av alder og tilhprer Tysfjord-kulim ina- sjonen . Generelt er denne en grovkornet gneisstruert m ikroklinr ik granitt (Strand 1972) .

Glimmersk iferen tilhører en sedim entlagpakke som er yngre enn granitten , tilhørende kaledonidene . Enkelte steder finnes det kalklag i denne skiferen .

GEOMORFOLOG I

Storform er

• Områdets storform er er preget av undergrunnen og den kvartære nedisning og avsmelting . Granittom rådet er av skrapet og blank- skurt og isen har fremerodert U-formede daler . Eks . er Sleipdalen og dens forlengelse ut Nordfjorden og TØrrfjorden ,hvor dalen

antagelig er hengende til f jorddalen Sr fo lda . Mellom de uteroderte dalene som Sleipdalen og Storskogdalen er feltet mer v iddepreget m ed paleiske trekk .

Men granitten forv itrer i store blokker og landskapet i detalj blir preget av dens benkning med en trappeform et topografi . Materialet danner urer der skråningene blir bratte nok og der elv ene ikke

k larer

a

transportere det v idere . Spesielt innenfor nasjonalparken finnes en rekke spor etter den glasifluv iale avrenning .

Kvartær eolo i

Området er knapt om talt i litteraturen . I nedre del av Sleipdalen sam t i Lak sg as dal fra L ak shola av og vestover er det betydelige kvartære av setninger , fig . 4 .

•

En m a anta at i siste fase av nedisningsperioden m atte breen f lge de topografiske trekk , her m ed retning m ot kysten i sørv est .

Datidens h av trengte langt inn i Sleipdalen . M arin grense er ikke bestem t , m en synes å ligge på 100-110 m o .h . Det v il si at havet har statt inn i Sleipdalen til sam lp stedet m ellom elva Og elva fra Fau lv atn . M aterialet har så b litt skylt ned fra de om liggende om råder og elva har ført my e m ateriale ut i datid ens hav . Av denne grunn er løsm aterialm engdene ved Lakshola og vid ere nedstrøm s ut m ot h avet naturlig . Senere sank havnivået relativ t sett og elva transporterte stadig materialet v idere utover alt bestem t av datidens h avn iv å (se også s . 5) .

Ved Lakshola er det utv ik let rav iner i terrassekantene og

m aterialet her er m eget finkornet . M id lere kornstørrelser er v ed en prøve bestem t til 0 ,20 mm, fig . 9 .

L sm aterialet i nedre deler av Sleipdalen b estar for en stor del av leirm ateriale .

N edstrøm s dalen finnes en rekke terrassenivåer , m en her er også avsetninger av randmorene-karakter . Like nedstrøm s bergterskelen v ed Laksho la finnes en avsetning m ed vekslende lag av m ateriale . To prover v iste en m id lere kornst rrelse pa l ,0 mm og 3 ,9 mm, hvor ner 23% er grovere enn 8 mm, fig . 9 .

I hele løsm aterialområdet fra Lakshola og ned til Nordfjorden er det forekom ster som kan være av fag lig interesse . Om rådet er ikke undersøkt , derfo r kan en på denne bakgrunn ikke utpek e lokalitetene eksakt . De planlagte inngrep synes ikke å berøre disse . Men da en ikke er k jent m ed de enkelte d etaljer som veibygging , m assetak m .m . b r faglig ekspertise tas m ed

p

^{r d .}

•

Fluvia l eom orfolo i

Fluv ialt er det naturlig

a

inndele nedbørfeltet i fire delfelt , fig . 5 .

l . Langvatn - Fau lv atn m ed utlp selva til Sleipdalen . 2 . Elva i S leipdalen ned strm s til Laksho la .

3 . Storskogelva til Lakshola .

4 . Laksåga , her definert som elv estrekningen fra Lakshola til utippet i N ord fjord .

Det er d elfelt 4 som er det aktuelle befaringsob jekt , m en det er naturlig å kny tte enkelte kommentarer til felt l- 3 .

U t i fra dataene fra Laksho la vannmerk e (727 NVE ) er i gjennom - sn itt avrenningen for 1921-1960 b eregnet til for h ele feltet 453 m ill . m ? eller 62 ,6 l/ s pr .

a .

Dette ligger naer g jennom snittlig

av lp for hele Nordland som er beregnet til 58 ,2 l/s pr . km for p erioden 1931- 1960 . St¢rste ob serv erte vannfr ing er 129 m '/ s den 21 .9 . 1941 , 934% av norm al .

Delfe lt 1

---

Hele delfeltet ligger i granittområdet , og her er sparsom t m ed løsm ateriale . E lv a fra Fau lv atn faller ut i Sleipd alen i en renne i nordre dalside , fig . 6 . Betydelige inngrep er planlagt , m en disse synes for om rådet isolert sett ikk e å berøre lokaliteter av interesse .

Delfelt 2

---

•

E lva i denne del av Sleipdalen får sterkt redusert vannføring . E lvestrekningen nedstrøm s mot Lak sho la går nedskåret i morene-

m aterialet m ed fast fjell flere steder i elvebunnen . Løsmaterialet står i rasv inkel v ed elvens nordre bredd . E lva er eroderende og ved stor vannfr ing f@res b etydelig grovt m ater ia le ut i Lak sho la .

I nedre del av S leipdalen har lø savsetninger et betydelig innho ld av leire hv ilket m edfører en bety delig m aterialtransport under

overflateavrenningen . Faglig har området ingen spesiell interesse .

Delfelt 3

---

Denne del forb lir uberørt selv om konsesjon b lir g itt etter de foreslåtte p laner .

Delfelt_4

Det er i dette felt de største inngrep v il finne sted . Pga . løs- m aterialområdet og elv as erosjon , tran sp ort og akkumu lasjon er dette felt av faglig interesse . I så m åte peker deltaet seg ut spesielt .

Laksholas fluviale utform ing er styrt av en bergterskel , fig . 7 . E lva sk jærer nedstrøm s g jennom et system m ed flere terrassegene- rasjoner og bygger opp en resent elveslette og deltaplattform v ed innløpet i Nordfjord . Området b le isfritt ved innlandsisens

avsm elting etter preboreal tid og terrassegenerasjonene represen- terer ulike faser i deltaets vek st i p ostglasial tid .

Landhevn ingen har forårsak et stad ig fly tting av h avnivået , hv ilket m edfører en stad ig tilpasning av sy stem et til en ny likevekt og

erosjon i eldre avsetninger .

E lv eløpet er nær rettlinjet m ed tendenser til en anastom ose over B akkemoen . Det ser ut til at den trange dalbunnen sammen m ed høy v annhastighet m edfører en transport g jennom området slik at elvas

løp er bestem t av andre geom orfologiske faktorer hvor fast berg i dagen spiller en stor ro lle . Det finnes en rekke ero sjonssår g j e nn o omr a d e t , f i g . 8 .

H

4 kY4 k· ++? & f t .. !

ex it+ te '

i nt e ress an t . ^{E t}

e t :

e t

1 kk um l a ssi o n s s s t em s om d a n n e s ^{n a r} e n e l v s tr /me r inn i e t s t ¢ rr '

v a %19

>,

^{l e ns} t a n s » xt e r e rd e e v n e o p h @ore r . Mor f o l og i ,

· · . ... ' . . · - v. -=.. > + -. -- T L 2I1. :% , 1 4 , , ° 5 "

; i t · ++ . / to { + r : ¢ e , ak a • -' -

-

1let me l l o m sed imentasjonsprosessene og e r o s j o n s 0 9 a s a ms p 1

-

e i det tilhørende nedbør feltet . tran sportprosessen

Laksagas sy stem er under utv ikling , hvilket m edfører at deltaet endrer seg ut i fra de naturgitte forhold som transport , erosjon og akkumulasjon i elvesystemet . Den store tidevannsforsk jellen g jør at prosessene b lir komplekse i elvas nedre del , m en derav ogs m er interessante . Tidevannet influerer prosessene til oppstrm s Bakkemoen .

L psm nsteret pa deltaet er klart definert med vanlig utv ikling av inn ersvingsbanker og erosjon i yttersvinger , fig . 10 . Mot overgangen til sje n splittes lppet opp . Pga . de kvartare avset- ningene i deltaom rådet og ved Bakkemoen har elva rikelige

m aterialtilganger . Elva transporterer da dette m aterialet v idere ut på deltaet både i suspensjon og som bunnstransportert materiale . Det hele er bestem t av vannfr ingsforholdene . Prv er av sedi- mentene nær ved deltakanten (overgangen topset-foreset ) viser at m aterialet blir grovere i dybden . På overflaten (ved lavvannstand

den 10 .6 . 1977) er den m idlere kornst rrelsen 0 ,l0 mm, mens den i niva -35 cm er 0 ,24 mm, fig . 10 . Av fig . 9 sees at mer enn 60%

er grovere enn 0 ,2 mm som angir grensen for om transporten er i form av suspensjon eller langs bunnen . Antagelig har breenes

kraftige avsmelting i senere tid hatt stor betydning på avrennings- forholdene og ført til stor materialtilgang og vek st av delta-

området .

Dagens flommateriale ute på deltaet , fig . 1 0, har en m idlere

kornstørrelse lik l ,0 mm. Hvilket tilsier at det er en betydelig bunntransport under de store flommene . Kun 23% av den viste prøven har kornstørrelse som tilsier at det er blitt transportert i

suspensjon .

Deltaets aktualitet som typeområde er blitt redusert ved den utførte veibygging fra Trengsel bru til Lakshola . Området har fått avskåret søndre del ved fyllingen . Men prosessene synes

a

være lite forstyrret ute på flaten .

Ved en eventuell regulering v il prosessene som utformer deltaet bli så forstyrret at dets verdi som typeområde ikke lenger er til stede .

Regu leringen v il forår sake endring av det hydro logiske regimet . Det foreligger ikke opp ly sn inger om hvordan dette v il sk je , m en en m å anta at flom toppene blir delv is avkuttet , sam t at v inter- avrenningen v il b li økende på beko stning av avrenn ingen ellers

i aret . Dette vil m edfpre at systemet gradv is f orandrer karakter mo t et sed im enta sjonssy stem som ikke lenger er representativt for det opprinnelige transportregim et i om rådet .

VERNEVURDERING

Fø lgende hovedmomenter er vesentlige v ed en faglig vurdering av en konsesjonss knad :

1) Lokaliteter i det berørte om rådet som er av fag lig v erdi fordi de utg jr :

a ) et naturdokum ent

b ) et dynam isk fagdokument c ) et klassisk dokum ent

2 ) Hele nedbørfeltets fag lige kvalitet m ed hensyn på egenskaper som g jpr vassdraget egnet som :

a ) typeva ssdrag

b ) referansevassdrag c ) unikt vassdrag

En utdyp ing av vernekr iter iene er g itt i v edlegg .

A V Laks&gas nedbr felt er allerede nar halvparten , ll2 km , vernet da det inngår i Rago nasjonalpark . Nedbørfeltets del i Sverige

tilhr er Pad jelanta nasjonalpark (18

km).

Befaringen har v ist at L aksågas deltaområde har egenskaper som kvalifiserer lokaliteten som et dynam isk fagdokum ent . Men det er også påpekt at den allerede utførte veibyggingen har redusert lokalitetens verd i .

L sm aterialomrd et ved Lakshola har faglig verd i . Her er om talt rav inerte terrasser , randav setn inger og kv artære av setninger m ed høy t leirinnho ld , alt innenfor et lite velbegrenset om råde . Denne lokalitet har egenskaper både som naturdokum ent og dynam isk fag- dokument . Egenskapene er ikke så gode at en tør klarere om rådet som faglig verneverd ig . Den planlagte utbygging v il heller ikke berøre lokalitetene , så fram t det ikke er plan lag t m asseuttak ,

steintipper , anleggsomrade o .l . i området . Hv is dette er tilfelle , bør p lanene forelegges faglig ekspertise for råd og veiledn ing . Det g jenst r sa vurdere om nedbprfeltet har egenskaper som g jpr det interessant i v ernesammenheng . En kan si at det ikke er egnet som referansevassdrag pga . d en om talte v eibygg ing , heller ikke er det et unikt om råde geofag lig sett .

vurderingen om det er egnet som typevassdrag faller im idlertid ikke lett . Dette krever at en og så har k jennskap til v assdrag i nærheten . Når det g jelder Nordland fy lke m å det sies at verne- planens intensjon ikke er oppfy lt . Geo faglig er det ikke vernet de typevassdrag en m ener er nødvendig , se vedlegg . Da det for tiden er under utredning konsesjonssøknader for en rekke vassdrag i fy lket , henstilles det til forva ltn ingsmynd ighetene at Nordland blir behand let under ett . I dette tilfelle er det grunnlag for nytte § 7 i Va ssdragsreguler ingsloven :

Departementet kan utsette b ehandlingen av en sk nad i påv ente av en sam let plan for vassdragsu tbygging fra et

større om råde , for så v idt dette anses påkrev et for vurdering av fredning eller andre tiltak til beste for naturv ern , fr iluftsliv eller andre allm enne interesser .

Ut i fra de fag lige forho ld vil en fag lig tota lvurdering b li fo re- tatt for Nordland når tilstrekke lig grunnlag sm ateriale forefinnes . Sp rsmal i denn e konkrete sak om kon sesjon eller ikke bpr gis u t i fra de geofaglige forhold , m å derfor inntil v idere forbli

ubesv art .

KONKLUSJON

Det er påpekt at Nordland er svakt representert på verneplanen for vassdrag . Ut i fra det fak tum at det pågår utredning for konsesjonssk nad i en rekke v assdrag , bpr Nordland behand les og vurderes under ett i henhold til § 7 i V assdragsreguleringsloven .

Isolert sett v il den planlagte regulering ut i fra de planer som er k jent ikke ha faglig b etydning . Dog m å bem erkes at Laksåags delta har egenskaper som kvalifiserer lokaliteten som et dynam isk fagdokument . M en den utf¢rte veibygging har redusert dens v erdi . V idere har løsm aterialom rådet v ed Lakshola faglig verdi . Den planlagte utbygg ing sy nes im id lertid ikke å berøre om rådet . Det tilrås derfor at detaljplanene , hvis dette om rådet b lir berørt , forelegges faglig ekspertise for råd og veiledning .

LITTERATUR

Faugli , P .E . 1977 . Verneplan for vassdrag . Norsk geogr . Tidsskr . bd . 31 (in press).

Kontaktutvalget Kraftutbygging/naturvern 1976 . Verneplan for vassdrag . Utredning (Rapport nr . 2) . NOU 1976 :15 . Universitetsforlaget .

Rekstad , J . 1929 . Salta . Beskrivelse til de geologiske general- kart . NGU 134 .

Strand , T . 1972 . Forelesninger ⁱ Regional geologi . Universitets- forlaget .

Østrem , G ., Haakensen , N . ^& Meland er ,^{0 .} 1973 . Atlas over breer i Nord-Skandinav ia . Medd . nr . 22 , Hydr. avd ., NVE .

FIGURER

1 . Områdets beliggenhet . 2 . P lanlagte inngrep . 3 . Laksagas nedbr felt . 4 . Foto Lakshola .

s.

Fluviale delfelt .

6 . Foto elva fra Fau lv atn . 7 . Laksågas lengdeprofil . 8 . Foto Bakkem oen .

9 . Kornfordelingsd iagram .

10 . Skisse over Laksågas nedre del .

11 . Nordland fylke - vassdragssaken , en oversikt .

/l ^,

ⁿ

' '

, Narv ik

' '

I

.... ,

•

Områdets beliggenhet .^{Fig . 1 .}

Bod¢

•

,

, Q)

t,-.

·r-1

, J..IQ)

---- , :>

,l' ----. _U)

... J, a k s å g a s ne d bØr f e l

,-

t

t I

¢

(

("

'_I

S T I S VA T E T

I ,

M 0 $ u s 7._f

v

l

\V

-

^..."-

' '

^\

I I

J

,

I

\\

LAK SHOLA

Fig . 2 . De planlagte inngrep .

Fig. 3. Laksågas nedbørfelt. B - Bakkemoen N - Nordfjord V - Litle Værivatn

F - Faulvatn S - SleipdalenL - Lakshola St - StorskogvatnLa - Langvatn T - Tønfjorden / .• :) Rago nasjonalpark ...-

.. . ·-- N

11 1

e

" »

...

.,, ""

t

° -- -- ,

I \ I . \ ,,,- •• I / ( ,--:,- .... _ «.. ... / ...... ::·--· ;', -., __ ·- ".e .,. _,_.,. """ / , l·· 1__ .,,. \ • J .,. ;- Lo \ .--' 1 / I -' -1 / .,, .,,-' , t ¥ / ' ., / I .,, \ \ • .,. t l ,.., # I • : / 1 / $ I • # I O.o : ( 0 1 / f / F S a-aas ¥ , c::::> # / f I , I ..-, \ .,, y

--- ,e

\ 1 I (B

L N T 0234

"

le II A %,..

,.

6 km'<

,.

¥

Fig. 4. Foto Lakshola Øverst ser op Sleipdalen. Elva fra Faul skimtes midt bildet i den b skurte dalsid Nederst ser fr Sleipdalens n dalside Laksag nedstrms. Elva fra Rago kommer inn fr

N · I\

_!l -

a

delfel

t

1 delfelt2 delfelt

3 delfelt4 N

° ^{.... _}

,

...

T

02.3

r

)(

'

k

'

'I

" '

'It

"

\ k 'c 1' 4 51-tm"I % :It ia.5.

Fl

uv

ia

le

del

fe

lt

Fig . 6 . E lv a fra Faulvatn kommer ned nordre dalside i Sleip- dalen . Foto tatt fra m oreneav setning nede i dalen .

m o .h .

10 Laksho la

8 berg terskel

6 4

2

0

0 1 2 3 4 5 6 km fra utl pet

F ig . 7 . Laksagas lengdeprofil etter NVE 's nivellement .

Fi g . 8 . Ba k k emoe n , La k s å g a o p p s t r øms . Fo t o f r a h y d e s r f o r u t l p e t .

r-.'JFIr= 4g <AD I GUS - u=1Rr- . , _ ...i... • rv. ..,,,-,,_:___ ;, ·· , STcN -·' -- •. ,.. I ~r·-, ' --,..

I

G-v I F'N Gro" -,v I "-""'

l

, . ri:1

I

.i,•H r ,-: .--..u 1 ,, 1 r v .. 1 -.,,,_vv ,;.:-0 .-;-:-------- ... ---1 1 T--:----~+-....-...,...-- ... --, 1 • r--- , , , , , ,1-.--,t •--r--.-- ·1·••• I,,··1.,l,,. t•"'•-1·--,-l-l-•/-r·}--f--r++-+·1-··•-l-•·1·1j·r•·•,._:..a..,t,I11•1·•1· 1.·r • , , I I , I! , ,lj 1 , , I , • I 1 , I ! -.r;li ,- - •• I1 j -,·t·•-• "' •· .-, ' .,,,.,,,. . ,-- , ..... ,-T,·j···t· "'----t- ...-+1-,.,rt-,1·1-,.•,·t.lf,-\itt

1· .·1 ··

I -·•t·t· .......

'l ·1• -, -

I l -t - : .. . • . \ .• l .I • -f'±·+ ·-·}--k...i ;IiI • -, }ii __:__-,-----+-T ; 1+ht-j -if-+Jrt"'la.H! •ij·/·/y·%.4 . :! 1 ;t1r : ; • : .! ,.,,,. .$ts oi ' ' -·-•·r-· I- ·•••j• •. ,.·r1·t, •···t'••-l-r·•·-+rj·+r•t-··-1-·•-r•,1·...-,·"'-jf.I;,,,'.+,·j•••I-···'·.I,·i,f°·· .... '·I .. , .•.•. -Qr+-t-:- .

-7" -·---- }- - ·- ·rrt j

,7'i ,--r-t-..µh-+,J / ; -,- :'!+-I'um//11li}'-l-+j-;t·1';-----+-----..+-·--· --1 ''' . -· ···-· f - •• (_, - ,-,r ',,,-I---, ..t,...LT-+,-

a_

-+-+}l+.+ - •.. \l ..,.j ... , •• ,/..1., •... ' ...•.•·+'' ' l \ I I I \ ' I l ' ' I • \I • I ,I • 1I 1 I : : ' ' • ; •

t

^+-L•'

r•

,- r , .. -· .

•r·I ...L,

I··

-J--,-+.j.

-' i-f -,

r· • ·"1--

1 ... ,1-1·,;.+-.-1--

.,...-, - R i· --' t·

rTTr·l-f)-. -- -I

·t , ..

irt···1 ' ;..,:-, ".I ,., • I ' I, .. -····1 • --- ·1 . --.-'-! • • • · ··; }.-} [.{»·}-I-i----·qi-{i---;I.{irrcyl--t-',=!+l's}ir'+;;I1.4-i-. ·--·.·.A''l}'·3·f'} - ·!· , .. ''; '•·•·, ,_.J __ ·-

·· L .. ..

,.,i .._...-1-t,f.1-'-··----r--r--,.-•1 1---1-0--J ,., ...t-r---r-.----rt-r---'-,-,..r--..---1 ...1--l-,---- ... -···

,· ,• µ

•,·· ' ,, ••!, ,.

± , .A N # A ± Es ,+ A g L_± ± # + L EST ±AR i , E E

, It • • ' • • 'I , , •'T ' ·•j '

'ffi , ) , '

lrJ • j ' '

I ,

I • • • 'I 1-·-,·-·t - . 'I ......-r-t----4-r--·-- __....;.-,t•rti.·-·- -------t-...+·,·•--1--+-t-....:...,-T"t"-+--!-----, .,_...-,jIl'+-•,t• 'It .. '/ - ..·1.·•'1.•t.' ·· 7 0L--t-

+, --- r-

.. -- -- -·;{-i1-4- Ir;it-, '-'+

s •

!,i. ,--; ,

-r+ , - ,

l -1 - ,-- ----- : -------..+-- ---- - - - 1 l-1 • '•>-• • · • · · • • • ·aj•+-fJ •' · • ' '1 ,-,- , -- ,,J.

.EB .. ,

t ••-•...-·Tri-'-·r" • • •

i- -;A" -1- - q

f''It·t -, ··[ 'I I l I 1 .. , ,I •! • j .,l•1 · • ' • • · • ' ' • •! • ' ·--±+# {-,i..+k:

!3 +{ - . . · . . '. - , -4 i f! li y

#--++--'-+Mi-r++'pi+l

+ - -

.-.'.s·.l., ir}···:!· •··• ·-;' 1 1f·;··t·, ,··t·--·tr·1·!•1---r•·-r-•·•·JT·-·f:-,"·-,+·,-.7-i=lo--1-,-it--.L•,?t-1-0;',·l·!';·-,1-·1:,·;•'·r·,l - ' .

E E + + , e . E E 3 E E ± « EE ±! t

t - •-, '. . ·l l• ·:, ,'i:i-1 ... - - .-l--.:, •,-f-.1 ....J4, T.1{.--.!•1-i-:;-f1,;t'.11-1-"'f.'·••rl •· • • ',·l•/1 i · so --7-----··1--·----T-- -- __..---ii---.«---+---+-li ]--f ·1 '{ -1-.--' '!---h--+-'-+-kri , i---· --- ·-- --....----- .. ·- 11 1 ; t · • · . · · · · , · - , • ·1 •t · , - , , · • • • •f · ' , · ; - .-j •1 - • •I -· •+r·-:-1

t,;

t·1· : -;j; ,,,t : ' : · · · · ,1'l ; · : · • : l · : 1 r -I . • . I • ' . . 'II .C • • • •I - '. - - -·1 • ' ·, : .•rIr .L'f -f'1 .t_i+r- •

r·

T ;, • 'ijI -- .iJ '.' -~ . . -i -t • - ' • .. •t • j .1 • : '1I I . ; r·•-,·· 1 .. ,•!·-••!)-!-·••·'•:,:---t--,--l-f-.,-·----r-1---•-~>.-,-- • •/•- ,.-4.,,t ..1-1-1-,,,11 - .. ,...... 1.t·t·. f·--l···•jti ..'·i· ..·±·4--+·---4,,,4[.,-.r!+!-j-++-+--.-r.·,vi ..l.I4.-,,;·+l..·4't ·: ;1it · · ; ,.!· kQ•~--r - •---- , __ •·• -r-•---i:---·-7•t---·------•· ..__., __JT1-·•--'-:rlr----,--j·:•:r

-'- •- - llt.Z --t -

,--J-,---•--" ·;•----- --r,--l--1 ••·----- ,- -• --•• - - •- ·--- -• 1! • ' . I . ' . •I . • . ,'I 'r '1• I. l \ ,j !·•1 ' •I ,I I ' ,r • If ' . • . •I •• I ' '"r .It ...., - - -i }t I' ---i. -,-ljI • 'I"

t.

I '_1 ...t- - . ,IlI • •r .i1 ...! ---,T • I ' •I.r '? 'Ir ;I • •! . . . . .

. I

EH!IEEE

'E t # +l e t .A I - E .

!

-

;)'..: - --

# \ ! L L ± ± L B 8. % . ± = E S .. ... - ., :. « i # G E : t : r d ' . , n u ; l il U f 1 :4 1 + . 4

ci-ii-_._._..:.:..J_:_:_:_j__--::t , ·t

I

-biz-i±ti'iv;t4,rt-

+ . h ·

±:idl ; ±'viii--iii-!-E."i i : ;_L',.;_a1 l345 6 7 b ·;, ;:) :tO20i;o50 60 f:OiGGµ Q2 (l3o.0.!i 0 D,8 I 2 3 I. 5 6 7 8 9lC ZO

.,.

3G

·r ..

.L . ..:..: __ . __ ._- 53s.:J J.- l • I •

-- -

;-

Avsetning av randmorene-karakter Samme avsetning deltaet helt sted (s.3} inord 35 ved overflaten Flommateriale på dagens elveslette Ravine, Lakshola (s.3)

På Samme

cm under lavvannstand ved lavvannstand ( s.6)

( s.6}

Md i mm 3,9 1,0 0,24 0,10 1,0 0,20 Fig. 9. Kornfordelingsdiagram.

Fig . 10 . Geom orfologisk skisse over Laksågas nedre del (Bakkem oen - Nord fjord ) - etter fly fo to ser ie F jellanger/W iderøe A/S 1213 .

r

0 5 0 0 m

I.

l"TTT terrassekant banke

X m aterialprøv etak ing sted -+- hengebru Bakkernoen

° ^t

3

F ig . 11 . Nord land fy lke neste side )

v assd rag ssaker en ov ersikt (fortsetter

Tegnforklaring,

-- e l3fjordvassdraget 9e - e iarelva

Bj - Bjoll åga Eo - Be : g e f j e l l

H Helle:nobotn-omradet K - Kobbelvområdet L - Låksåga-områcct ·

R - Rombakbotnolv

Ra - Rago

S - Sørfjordvassdragene i Tysfjord Sa - Saltdalselva

Su - Sundsfjordvassdragsområdet Å - ÅbJøra

140 - Børgefjell 141 - Terråkelva

143 - Uevanvatn/Djupvatn 144 - Sausvassdraget 145 - Brusjv assdraget l46 - Lomsdalsvassdraget 24 7 8¢rjedalsvassdraget 148 - Sorvassdalen 149 Vefsnavassdraget 150 - Herring/rustvassdraget 151 - Drevjavassdraget 153 - Saltfjellområdet 154 - Langvatn

155 - Valnesvassdraget

156 - Skuortavatna / Villumsvatn 157 - Vassdr. I øvre Valnesfjord 159 - Sulitjelma - Skjomen (Rago) 162 - Elvagårdselv (Vassdalen) 153 - Lakså (Evenes)

167 - Kvitforsvassdraget

N O R D L A N D

v e r n ep la n t o r v a ss d ra g

tJ

0 10 2 0 30 40 k m

117

..

. . . _{.. . . .}

.

^{, .•} _{1 2 •}

.

8 3 •

8

.

. . .

s

H •

0 K

. .

o

^{1 57}

45 9

447

12

S u

0

c/1

³⁴

1 5 0 5 4

15 5

• .. • •

..po

R a

NFDBORFELT FOR VASSDRAG SOM ER VARI G VERNET

NEDBØRFELT FOR VASSDRAG SOM ER VERNET MI DLERT I D I G T I L1933

NEDBØRFELT FOR VASSDRAG SOM SPER STAD- UTVALGET1976T I LRÅR GI TT VARI G VERN

4

. . · 44 9

e<

NEDBØRFELT FOR VASSDRAG SOM KONTAKTUTVALGET FOR VASSDRAGS- REGULER I NGER HAR FORESLATT VARI G VERNET, MEN SOM BLE VEDTATT KAN KONSESJ ONSBEHANDLES

A

14 0 B w

GRENSE FOR OMRÅDE SOM ER UNDER PLANLEGGI NG FOR UTBYGGI NG GRENSE FOR OMRÅDE FORESLÅTT UTLAGT SOM NASJ ONALPARK

VEDLEGG ₁

VERNEKRITERIER

(hovedsaklig etter Faugli (1977))

V i har ingen tradisjon _i N orge når det g jelder

a

vurdere naturen i naturgeografisk vernesammenheng . En har derfor angrepet problemet ved vurdere :

l . enkeltste nde lokaliteter , 2 . hele vassdragets nedb rfe lt .

De enkeltstående lokaliteter er det naturlig å vurdere ut i fra tre vernemomenter ; som

a . naturdokument (h istorisk dokument) b . dynam isk fagdokument

c . klassisk dokument

N aturdokumentet er en lokalitet som kan inneho lde avleiringer eller land former som er av betydning for tolk ing av områdets og/eller om liggende om råders utv ikling , eller mer generelt de aktuelle av leiringenes eller formtypenes danne lsesmate (G jessing 1977).

Eksempel kan være et delta hvor studier av det sedimenterte materi- a le kan si noe om om r dets geomorfo logiske utvikling fra isavsmelt- ingsperioden av . A ndre eksempler er myrer o g m orener .

E t dynam isk fagdokument forteller oss om dagens aktive prosesser . S tud ium av aktive pro se sser er viktig for forståelsen a v land- formene og deres dannelse . Det er viktig

a

verne om råder der de formdannende prosessene far v i r k e mest mulig uforstyrret (G je ssing 1 9 7 7 ) :

a . slik at de kan studeres _i og for seg

b . slik at de kan brukes til å klarlegge geomorfologiens funda- mentale problem , sammenhengen mellom prosess og form

c . v iktig for forklaringen av de arvede formenes dannelse Eksempel på et dynam isk dokument er isbreer Og elver .

Probleme t under arbe idet ligger b l .a . i innhente fy ld ig nok infor- m asjon om de enkelte lokaliteter slik at en vurdering kan foretas . Selve utvelgelsen

ma

da oftest bygge

pa

sub jektiv b ed@mmelse ig jen bygd p å inform asjon og erfaring . En har dessverre ikke hatt anledning

til å bygge opp et system som en har gjort i Sverige når det g jelder denne prob lematikk . Her har m an m ed bakgrunn i en rekke faktorer

forsgkt a gi det enkelte ob jekt en naturvernb edmm ing ved h je lp av poengsettingen .

Det letteste objekt å utpeke som verneverdig er de k lassiske . D isse er spesielt interessante fordi en har faglige opp lysninger om loka- liteten g jennom en lengre periode . Disse lokalitetene står oftest og så sentralt i undervisningsøyemed , som for eksempel N igardsbreen og dets nærområde . Om rådet er vel k jent med sikre inform asjoner opp g jennom de siste 250 år og vitenskapelige observasjoner g jennom det 19 . og 20 . århundre .

I verneplansarbeidet legges vekt på hele nedbørfeltets kvaliteter m er enn de enkelte lokaliteter .

Vurderingen av de enkelte nedbørfelt er derfor essensielt i dette arbeidet . Når det g jelder verneplanen har en et v isst holdepunkt m ed Industridepartem entets uttalelse om at de utvalgte vassdrags nedbørfelt bør representere et variert tilbud av verneinteresser og typer av vassdragsom råder . Videre heter det at det m å gis en rim elig fordeling på de ulike landsdeler (Indu stridepartementet 1972) . Dette syn tilsier at de u like geomorfologiske regioner bør være representert på verneplanen .

Ved vurdering av nedbørfeltene har ob jektene blitt k lassifisert etter i hvilken grad det er egnet som :

a . typevassdrag ,

b . referansevassdrag , c . unikt vassdrag .

De nedb rfelt som b lir utpek t som vare typevassdrag b r gis h y este prioritet hva vern angar . Dette fordi disse nedb@rfelt vil utgj@re en spektrum av landets natur i intakt tilstand . D isse nedb@rfelt er karakterisert ved regionens naturkarakteristika . Rent geomor- fo logisk v il dette si det typiske , så langt det er mulig , bl .a . innen berggrunn , landformer , jordarter , klim a og hydrologi . Det er im id lertid ikke sam funns-politisk relevant

a

bevare alle vassdrag m ot inngrep . Relevant er det derimot & sikre m inst et nedbørfelt

'

.

for den aktuelle region . Denne utvelgelsen må foretas av fagfolkene . En har da forsk t

a

peke ut slike vassdrag

pa

dette grunn lag .

De fleste større vassdrag er i dag utny ttet i energiens tjeneste . V i vet at inngrepene i nedbørfeltene forstyrrer geo-prosessene . L ikevel m å det ak septeres at det er mer samfunnsviktig a nytte noen vassdrag fram for å verne dem . Men skal vi kunne h indre at unyttige , ukontrollerte sam funnsgeo-prosesser foregar i de regulerte vassdrag og kunne v ite noe om inngrepenes formdannede prosesser , m å vi h a

uberprte nedbprfelt tilgjenge lig for

a

kun ne sammenligne utv iklingen . Disse vassdrag (referansevassdragene ) vil gi svar på i hv ilken grad menneskene pv irker sine omgivelser . Nedb rfelt

m

forbli uber@rt

slik at naturens egne prosesser kan virke fritt . I så m åte har Norge også et internasjonalt ansvar . Dette fordi de ulike fysisk- k jemiske m ilje r i jordens forskjellige klim aom rd er er sa u like at de har hver sine prosess-systemer som fører til forskjellige k lim a- bestem te landform typer . Den tempererte sone , som Norge tilhører , har sine særegenheter som det er viktig

a

sk e å klarlegge til sammenligning med form ene i de andre klim aområder . Og innen geo- m orfologien er en i dag sterkt opptatt av utv ikle metoder for

a

k larlegge de land formende prosesser . Referanse-vassdragene sp iller en vesentlig rolle i den geomorfologiske forskning og er det

v iktigste utgangspunkt for to lkningen av sam funnets inngripen i naturens geosystem er . Disse vassdrag er lett å utpeke , m en det krever en helhetsvurdering . Lettheten ligger i at det nå er få nedbørfelt som er egnet og utvalget av de som allerede er vernet , er ikke stort . Desto viktigere er det dermed at de som b lir påpekt har egenskaper som referansevassdrag , m å b li vernet .

T id ligere , både blant forskere og hos myndighetene , sto det unike i fokus . Dette var naturlig

pa

et tid spunkt da fa vassdrag var utsatt for inngrep , og en hadde de ovennevnte grupper godt repre- sentert i naturen i intakt tilstand . Utviklingen i sam funnet har ført til et sterkt press på våre omgivelser , som har resu ltert i at det er det typ iske som m å settes i fokus . En er nå nødt til

a

^verne

varig eller m idlertid ig en del av naturen , slik at en kan vurdere hva som er naturlige prosesser og ikke . Men likevel

ma

de un ike nedbbr- fe lt studeres da de utg jør v iktige momenter i dokumentasjonen av de geomorfologiske forhold .

V EDLEGG 2

NORDLAND - V ERNEPLAN FOR VA SSDRAG

Nord land fylke e r m eget dårlig representert på verneplanen . For en rekke om råder var det store motstridende intere sser , noe som m ed førte at under verneplan svedtaket i Stortinget 6 . 4 . 1973 b le det vedtatt konse sjon sbehandling fo r en rekke vassdrag .

I f lge Faugli (1977) utgjr verneplanen to talt 3% av fylkets

areal . Betraktes kun de uberørte vassdrag som er v ernet , reduseres arealet til 2 ,5% . På landsbasis er tallene henhold sv is l0 ,6%

o g 7 , 8 %.

Usikkerheten om de ulike vassdragene er stor . V i v et at Sperstad- utvalget i sin siste innstilling (Kontaktutvalget Kraftu tbygging/

naturvern 1976) foreslår varig vern av Lom sdalsvassdraget

Herring/Fustavassdraget Skuortavatn/V illumsvatn .

V idere er k jent at følgende vassdragsom råder er under p lanlegg ing for kraftu tbygging :

V efsna

Saltfjell - Svartisom radet Kobbelv

Stabbur selv

Rombakbo tnelv (i forb indelse m ed Sild vikvassdraget ) Sprfjordvassdragene .

I tillegg kommer en rekke sm åsaker som ikke er m edtatt på fig . 11 . Under verneplansarbeidet har Kontaktutv alget innstillt på vern av f lgende vassdrag i fylket som er under konsesjonsbehandling :

Vefsna

Beiarelv (under Saltfjell - Svartisen-om rådet) Saltdalselv (do .)

A lt dette tilsier at Nordland fylke bør vurderes under ett i denne forbindelse . Dette er det eneste m ulige om fylket skal b li tilstrekkelig representert på verneplanen m ed typevassdrag .

1 9 7 5 .

Nr . 1 Naturvitenskapelige interesser i de vassdrag som behand les av kontaktutvalget for verneplanen for vassdrag 1 9 7 5- 1 9 7 6 . Dokumentasjonen er utarbeidet av : Cand .real . E . Boman , cand .real . P .E . Faugli , cand .real . K . Halvorsen . Særtrykk fra NOU 1976 :15 . Nr . 2 Faugli , P .E . 1976 . Oversikt over våre vassdrags

v ernestatus .

Nr . 3 Gjessing , J . (red .) 1 9 7 7 . Naturvitenskap og vann - kraftutbygging . Foredrag og diskusjoner ved

konferanse 5 . - 7 . desember 1976 .

·Nr . 4 r sberetning 1 9 7 6 .

OPPDRAGS RAPPORTER

7 6/ 0 1 Faugli, P .E . Fluv ialgeomorfologisk befaring i Nyset- Stegg jevassdragene .

7 6/ 0 2 Bogen , J . Geomorfologisk befaring i Sundsfjord-

vassdraget .

7 6/ 0 3 Bogen , J . Austerdalsdeltaet i Tysfjord . Rapport fra

geomorfo logisk befaring .

76/ 04 Faugli , P .E . Fluvialgeomorfo logisk befaring i Kvænangselv , Nordbotnelv og Badderelv .

76/ 05 · Faugli , P .E . Fluvialgeomorfologisk befaring i Vefsnas nedbr felt .

7 7/ 0 L Faug li , P .E . Geofaglig befaring i Hovdenomr det,

Setesdal .