NIKU Oppdragsrapport 106/2016 (3.604Mb)

(1)

MØLLERGATA 4, OSLO

Tilstandsvurdering av slemming og puss på fasader

Anne-Cathrine Flyen og Susanne Kaun

(2)

(3)

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo Telefon: 23 35 50 00 www.niku.no

Tittel

Møllergata 4, Oslo

Tilstandsvurdering av slemming og puss på fasader

Rapporttype/nummer

NIKU Oppdragsrapport 106/2016 Publiseringsdato 24.06.2016 Prosjektnummer

1020859 Oppdragstidspunkt

Juni 2016 Forsidebilde

Murgården i Møllergata 4 i Oslo. Fotograf: NIKU v/Lars Jacob Hvinden-Haug

Forfatter(e)

Anne-Cathrine Flyen og Susanne Kaun Sider

23 Tilgjengelighet

Åpen Avdeling

Bygning

Prosjektleder Anne-Cathrine Flyen Prosjektmedarbeider(e) Susanne Kaun Kvalitetssikrer Annika Haugen

Oppdragsgiver(e) Møller Eiendom AS

Sammendrag

NIKU har gjennomført tilstandsanalyser av fasadene på Møllergata 4 i Oslo på oppdrag fra Møller eiendom AS. Resultatet av undersøkelsene vises i denne rapporten. Tilstanden er beskrevet i tabell-format og vist grafisk tegnet inn på fasadefoto.

Undersøkelsene viste at gården er slemmet med en hard sementholdig slemming direkte på teglsteinen og som sitter svært godt festet til underlaget. Vinduenes sålbenker er pusset med en sementholdig puss på et underlag av kalkpuss.. Det ble funnet enkelte mindre setningssprekker i fasaden, men lite skader. De viktigste skadene fins på sålbenkene, der det er enkelte bom-områder (puss som har løsnet fra underlaget) og noe sprekker. Generelt sett er det lite skader på fasaden. Vi har vurdert disse skadene som såpass små at vi anbefaler at det kun utføres flekkvis reparasjoner. Vi anbefaler at man lar slemmingen sitte. Den har så godt feste til underlaget, at dersom man skulle ønske å fjerne denne vil teglsteinen bli ødelagt.

Emneord

Murgård, tegl, mørtel, skader

Avdelingsleder Annika Haugen

(4)

(5)

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ... 7

1.1 Bakgrunn og formål ... 7

1.2 Metode for tilstandsvurdering ... 7

2 Bygningsbeskrivelse ... 9

2.1 Verneverdi ... 9

2.2 Materialbruk i fasaden ... 9

3 Tilstandsvurdering ... 11

4 Oppsummering og anbefalinger ... 15

Vedlegg 1: Grafisk fremstilling av skader og sprekkdannelser ... 16

Vedlegg 2: Sålbenker, tiltak som bør utføres ... 18

Vedlegg 3: Sålbenker, undersøkelser som bør utføres ... 19

Vedlegg 4: Veggliv – tiltak som bør utføres ... 20

Vedlegg 5: Veggliv, undersøkelser som bør utføres ... 21

Vedlegg 6: Gesims- tiltak som bør utføres ... 22

Vedlegg 7: Gesims – undersøkelser som bør utføres ... 23

(6)

(7)

1 Innledning

NIKU har fått i oppdrag fra Møller eiendom AS å utføre en tilstandsvurdering av puss og slemming på fasadene på Møllergata 4 i Oslo. Tilstandsvurderingen består av en tilstandsregistrering og en analysedel. Tilstandsregistreringen ble foretatt fra innleid lift fredag den 17. juni 2016 og ble foretatt av Susanne Kaun og Anne-Cathrine Flyen fra NIKU.

Med på befaringen var også en trafikkvakt fra firmaet Trafikk-jentene AS. Liften måtte stå dels på gaten og dels på fortauet, og begge deler var derfor delvis avsperret under registreringsarbeidet.

Dette var forskriftsmessig meldt og omsøkt hos Oslo kommune, Bymiljøetaten.

Figur 1: Møllergata 4 i Oslo er en hjørnegård som ligger med fasader ut til Møllergata i nordvest og Linaaes gate i sydvest.

1.1 Bakgrunn og formål

Bakgrunnen for tilstandsvurderingen er ønsket om å få en vurdering av tilstanden på pussen til bygget og en vurdering av i hvilket omfang denne eventuelt bør utbedres, før det settes i gang eventuelle malearbeider.

NIKU ved Lars Jacob Hvinden-Haug har tidligere utført en enkel undersøkelse med rådgivning knyttet til fargesetting på gården. Denne undersøkelsen lå også delvis til grunn for ønsket om

tilstandsanalyse.

1.2 Metode for tilstandsvurdering

Selve tilstandsanalysen er basert på Norsk Standard NS-EN 16096:2012 Bevaring av kulturminner - Tilstandsanalyse av fredete og verneverdige bygninger.

(8)

NIKU Oppdragsrapport 106/2016

8

Registreringen av tilstanden er basert på det som i standarden kalles for Nivå 1, det vil si at det er gjennomført en tilstandsregistrering av generell art som består av visuelle observasjoner.

Helt konkret er byggets fasader, både mot Linaaes gate og Møllergata, undersøkt på nært hold ved hjelp av lift. Det er kun gjort rene visuelle undersøkelser, men på tre av sålbenkene var det løse pussbiter som ga oss mulighet til å få en viss oversikt over deler av puss- og slemmingslagene. Dette gjorde det mulig å undersøke de forskjellige lagene litt grundigere enn bare å se dem på veggen. I henhold til oppdraget er det ikke utført hverken tynnslipsanalyser (som kan fastsette

mørtelsammensetningen) eller systematiske fargeundersøkelser av malingslagene. Den

informasjonen som gis knyttet til mørtel, slemming og malingslag er derfor kun omtrentlig og bare veiledende. Dersom det skal være mulig å si noe mer nøyaktig om mørtelsammensetning, malingslag og farger må det utføres grundigere analyser.

I henhold til standarden skal tilstanden angis ved tilstandsgrader. Disse baseres på en vurdering av ett eller flere enkeltstående symptomer. Symptomene indikerer tilstanden i forhold til et

referansenivå som er lagt til grunn for vurdering av tilstanden. Dette betyr at ønsket tilstand på det som undersøkes skal kunne fungere etter hensikten. For Møllergata 4 er referansenivået definert som følger: fasaden skal danne et fungerende underlag for ny oppmaling. Underlaget skal fungere rent bygningsteknisk, ikke føre til skader på fasaden, og skal også ivareta byggets verneverdi.

Figur 2: Fasadene ble undersøkt med lift. Gate og fortau ble delvis sperret av i den tiden undersøkelsene pågikk. Foto: NIKU v/S. Kaun

(9)

2 Bygningsbeskrivelse

Møllergata 4 er oppført i 1875 av Joh. H. Andresen som fabrikkbygning for «J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik». Arkitekt var Henrik Thrap-Meyer, som var en betydelig arkitekt i samtiden.

2.1 Verneverdi

Møllergata 4 er registrert i Oslo kommunes/Byantikvarens Gul liste som «Kommunalt listeført». I Oslo er listeføringen et resultat av Byantikvarens vernevurdering. Det er ikke utformet juridisk vedtatte bestemmelser og registrering i denne kategorien gir ingen formell beskyttelse. Listeføringen er ikke i seg selv råderettsinnskrenkende, og er derfor ikke å regne som et enkeltvedtak etter

forvaltningsloven. Rent praktisk innebærer denne listekategorien at dersom det skal søkes

om/gjennomføres søknadspliktige arbeider vil Plan- og bygningsetaten oversende byggesaker som berører eiendommen til Byantikvaren for rådgivende uttalelse. Saken returneres deretter fra Byantikvaren til Plan- og bygningsetaten for sluttbehandling. Det er kulturminnets verneverdi som kan påvirke saksbehandlingen etter plan- og bygningsloven, ikke selve oppføringen i Gul liste.

Gjennomføring av en tilstandsvurdering av fasadene er ikke et søknadspliktig arbeid. Ingen av de foreslåtte tiltakene i denne rapporten vil heller være det.

Figur 3: Utdrag fr Byantikvarens Gul liste. Av denne går det frem at bygården er såkalt Kommunalt listeført

2.2 Materialbruk i fasaden

Gården er oppført i tegl fuget med kalkmørtel. Nedre del av veggen, sokkelen, har en sterk puss.

Opprinnelig sto fasadetegl og fuger over sokkelen ubehandlet, med profilerte fuger i kalkmørtel, glattet i overflaten. Fugene er utformet slik fordi de skulle stå synlige. Sålbenkene under vinduene var pusset med kalkpuss på ca. 1 cm. tykkelse. Gesimsen var bygget ut med tegl og trekninger med kalkpuss. Teglsteinen i gesimsen var pusset med kalkmørtel i et tykt lag på ca. 1 cm.

I senere tid har følgende endringer blitt tilført:

(10)

10

- Over tegl, kalkfuger og puss på sålbenkene er det påført en grovkornet sementslemming, se figur 4. Denne sitter svært godt på teglsteinen. Den sitter også godt både på fugene og på pussen på sålbenker og gesims.

- Utenpå sementslemmingen, som også har tilført en form for struktur i overflaten, er det påført malingslag med en terrakottafarget maling, se figur 4.

- Over terrakottafargen er det igjen malt med en rosa maling. Denne malingen, som er den som er synlig i dag, er svært matt og veldig skitten, se figur 4. Både terrakottafargen og den rosa malingen sitter svært godt til underlaget.

- Gesimsen er ikke malt som de øvrige delene av veggen. Over sementslemmingen ligger det et lag med en hvit farge med et svakt grønnlig preg. Denne malingen sitter svær godt på underlaget. Over dette igjen er dagens farge; en beige maling, se figur 10. Den sitter også godt, men har likevel løsnet på enkelte små partier. Dette øverste malingslaget er svært slitt i overflaten.

- Sokkelen er pusset med en sterk og veldig hard mørtel. Denne står uten sementslemmingen.

Sokkelen er malt mørk grå, se figur 7.

Figur 4: Her vises den hvite, kalkholdige fugemørtelen med skitten overflate i midten, teglsteinens overflate med rester av sementslemming, den grålige sementslemmingen til venstre for fugen, litt av det

terrakottafargete malingslaget og det rosafargete malingslaget ytterst. Foto: NIKU v/S. Kaun

(11)

3 Tilstandsvurdering

Slemmingen sitter generelt godt, men det fins en del skader av liten utstrekning på sålbenker, og dessuten enkelte små sår i fasadens veggliv . Fasaden mot Møllergata har mindre skader enn fasaden mot Linaaes gate.

I utgangspunktet er det ikke heldig at teglfasaden er dekket med et sementholdig slemmingslag utenpå kalkfuger og tegl. Det er erfaringsmessig en fare for at sement utenpå kalk ikke fungerer så bra. Semnetholdig puss/slemming er så mye sterkere enn kalkholdig puss og vil kunne gi en svært sterk og hard overflate. Ved spenninger og bevegelser i bygget (for eksempel gjennom

trafikkrystelser i bakken) vil ofte den sementholdige overflaten holde, mens kalkpuss, og i noen tilfeller også selve teglsteinsoverflaten, slippe underlaget. Den stive sementoverflaten vil da sprekke opp og «dra» med seg kalkpuss som ligger under. På denne måten kan sementslemmingen påføre tegl og fuger skader. Her sitter imidlertid slemmingen svært godt på teglsteinene og overflaten på fasadene er generelt i god stand. På sålbenkene, der det er et kalkholdig pusslag under slemmingen, er situasjonen en litt annen. Slemmingen er litt for sterk for pusslaget og har stedvis sprukket opp.

Enkelte steder har også kalkpussen under slemmingen smuldret opp. Det fins en del bom-partier der pussen fortsatt sitter, men har sluppet taket i underlaget, og det fins enkelte mindre partier der pussen har løsnet og falt ut. Det er derfor en del sålbenker som bør utbedres. Likeledes er det enkelte små skader etter tidligere fester for stillaser som ikke er tettet og dessuten noen mindre skader bak nedløpsrørene, muligens etter tidligere nedløp. Selv om de fleste av disse skadene er små i utstrekning, er enkelte av dem dype, og går helt ned til teglsteinen. I enkelte tilfeller er også

underliggende teglstein skadet. Dette er uheldig da skader i teglsteinens overflate gjør den mindre motstandsdyktig mot fuktighet. Dersom fuktighet kommer inn i steinen, vil den kunne bli utsatt for frostsprengning i vintermånedene. Dette vil kunne føre til at steinen blir ytterligere ødelagt. Slike skader bør utbedres, det vil si de bør dekkes til ettersom de kan utvikles videre dersom de står ubehandlet. Dersom det likevel skal utføres malingsarbeider på fasadene bør disse skadene utbedres i forbindelse med dette.

Figur 5: Her sees strukturen i overflate. Stein og fuger fremkommer under slemmingen som ligger som et

(12)

12

Figur 6: Slemming og puss på en del av sålbenkene har sprukket opp. Foto: NIKU v/S. Kaun

Figur 7: Det fins en del skader som er små i omfang, men som går helt inn til teglsteinen. Her en liten , men dyp skade på en sålbenk. Den mørke grå sokken er synlig i underkant på bildet. Foto: NIKU v/S. Kaun Det ble observert noen områder med mindre setningssprekker, først og fremst mellom vinduer og i gesimsen. Med et par unntak er dette små sprekkdannelser som ikke trenger noen form for

utbedring. Ved et par av dem er det løse biter av puss, og disse må repareres for å hindre utfall av materialer. Imidlertid viser denne typer sprekker at det foregår/har foregått setninger i grunnen.

Bygningen tåler godt slike små setninger, men den harde, sementholdige slemmingen har sprukket opp.

(13)

Figur 8: De fleste setningssprekkene er grunne og følger fugene. Foto: NIKU v/S. Kaun

Figur 9: Noen setningssprekker går dypere ned. Foto: NIKU v/S. Kaun

Det fins en del gamle skader, spesielt i sålbenkene og i gesimsen, der den sementbaserte slemmingen sitter inne i gamle sprekker. Noen av disse sprekkene har gått opp igjen på samme sted. Dette er stort sett små og harmløse sprekker, men enkelte av disse reparasjonene bør kontrolleres da det er noe usikkert om de gamle reparasjonene er utført tilfredsstillende.

(14)

14

Tilstanden til de enkelte bygningsdelenes veggliv, sålbenker og gesims oppsummeres i de vedlagte tabellene. Det er satt opp 6 tabeller som beskriver område, tilstand, tilstandsgrad og forslag til tiltak.

Dette er også oppsummert i figur 1 der skadene er markert på et foto av fasadene.

Figur 10: Eksempel på en gammel skade i gesimsen. Denne skaden har «gått opp» igjen. Foto: NIKU v/S. Kaun

(15)

4 Oppsummering og anbefalinger

Undersøkelsene viste at gården er slemmet med en hard sementholdig slemming som sitter direkte på teglsteinen og som sitter svært godt festet til underlaget. Vinduenes sålbenker er pusset med en sementholdig puss på et underlag av kalkpuss. De mest omfattende skadene fins på noen av disse sålbenkene, der det er enkelte områder med bom (puss som har løsnet fra underlaget) og noen sprekker i pusslaget. Det ble funnet enkelte mindre setningssprekker i fasaden, men lite skader som trenger utbedring.

Det store bildet er at slemmingen sitter godt på underlaget i vegglivet, og at det er lite skader. De skadene som bør utbedres er først og fremst på sålbenkene. Det er også enkelte andre partier som bør utbedres på gesims og på selve vegglivet, men disse er små i utstrekning. NIKU anbefaler derfor at slemmingen bør bli sittende og at det utføres flekkvis reparasjoner. Dette fordi slemmingen har så godt feste til underlaget at det er stor sannsynlighet for at teglsteinen vil bli ødelagt dersom man skulle prøve å fjerne den. Skader i teglsteinens overflate gjør den mindre motstandsdyktig mot fuktighet. Dersom fuktighet kommer inn i steinen, vil den kunne bli utsatt for frostsprengning i vintermånedene. Dette vil kunne føre til at steinen blir ytterligere ødelagt.

Vedleggene 1 – 7 viser plassering av skader, tilstand, tilstandsgrad og forslag til tiltak. Vedlegg 1:

Grafisk fremstilling av skader og sprekkdannelser, viser skadene tegnet inn på et foto av bygningen. I vedleggene 2 – 7 er tilstand og forslag til tiltak beskrevet kort med ord.

De fleste tiltakene er knyttet til mindre reparasjoner i pussen og slemming. For pussreparasjoner bør det tas prøve av gammel puss for å bestemme reparasjonspuss. Reparasjonspussen skal feste seg til den gamle pussen og må derfor tilpasses denne. Før en eventuell ny oppmaling bør det tas prøver av malingen for å finne ut hva slags malingstype som er benyttet (dersom man ikke har dette i arkiver).

Det nye malingslaget skal sitte an mot det gamle, og må derfor kunne samhandle med denne. Det vil være en fordel å fjerne all skitt fra fasadenes overflater før eventuelle reparasjoner og maling.

I en tidligere rapport har NIKU anbefalt at fasadene føres tilbake til opprinnelig utseende. Våre undersøkelser har vist at det vil være svært uheldig å forsøke å fjerne dagens sementslemming. Vi anbefaler derfor at oppmaling baseres på en av de malingsfargene som ligger i lagene over sementslemmingen. Valg av malingsfarge bør i så fall baseres på grundigere fargeundersøkelser.

(16)

16

Vedlegg 1: Grafisk fremstilling av skader og sprekkdannelser

(17)

208 207 206 205 204

219 218 217 216 215

230229228227226 203 202 201

214 213 212

225 224 223 102103104 101

6

5

4

3

2

1

12

11

10

9

8

7

18

17

16

151413

24 1920212223234235236237238239 Mindre setningsIngen utbedring nødvSålbenk med sUtbedring nødvSålbenk med mindre sbom. Mindre utbedring vOmråde med enkelt pussskader. Utbedring nødv

T Nummerering aver brukt i rapporten

Registreringavtilstand

UtarbeidetavS.Kaun Registreringpåstedet:A.C. NIKUprosjektnr.:1020859 NIKUoppdragsrapport106/2016 BygårdiMøllergataoppført1875,arkitekt:Henrik

t.v.:NVͲfasademotMøllergata;t.h.:SVͲfasademotLinneaaes

Dato:17.6.2016 Vernestatus:kommunaltlisteført

(18)

18

Vedlegg 2: Sålbenker, tiltak som bør utføres

Vindu/sålbenk Tilstand Tilstandsgrad Tiltak

Fasade mot Linaaes gt:

Sålbenk i vindu 7. Noen større sprekker og noe bom i pussen over ca 50% av sålbenken.

Kalkpussen under slemmingen er stedvis smuldret opp.

2 Løs puss og slemming fjernes.

Ikke fjern det som sitter hardt, det kan skade teglsteinen under. Pussreparasjon.

Sålbenk i vindu 8. Liten sprekk og noe løs

puss. 1-2 Løs puss fjernes.

Pussreparasjon.

Sålbenk i vindu 10. Noen større sprekker og noe bom i pussen over ca 50% av sålbenken.

Sålbenk i vindu 11 (noe løs puss).

Noen sprekker og noe bom. Noe løs puss i en av sprekkene.

1-2 Løs puss fjernes.

Pussreparasjon.

Sålbenk i vindu 1 Noen større sprekker og noe bom i pussen over ca. 50 % av sålbenken.

Fasade mot Møllergt:

Sålbenk i vindu 201. Større sprekk i sålbenk, noe løs slemming, ikke bom.

2 Fjerne løs slemming.

Pussreparasjon, området slemmes på nytt.

Sålbenk i vindu 222. Noe løs puss på sålbenk. 1-2 Mindre reparasjon av løs puss.

Sålbenk i vindu 223. Sprekker og litt bom i pussen over ca. 50 % av sålbenken.

1-2 Løs puss og slemming fjernes.

Sålbenk i vindu 224. Litt løs puss i sprekk. 1-2 Løs puss og slemming fjernes.

Sålbenk i vindu 229. Litt løs puss i nedkant av

sålbenk. 1-2 Løs puss fjernes. Mindre

pussreparasjon.

(19)

Vedlegg 3: Sålbenker, undersøkelser som bør utføres

Vindu/sålbenk Tilstand Tilstandsgrad Tiltak

Sålbenk i vindu 2. Noen sprekker og litt bom i pussen. Liten sprekk som går videre ned mellom vindu 2 og vinduet under (vindu 8).

1 Sålbenken bør sjekkes og vurderes på stedet av murer.

Dersom pussen sitter bør den ikke fjernes ettersom det kan skade teglsteinen under.

Sålbenk i vindu 3. Noen sprekker. 1 Sålbenken bør sjekkes og vurderes på stedet av murer.

Sålbenk i vindu 4. Noen sprekker og litt

svak bom. 1 Sålbenken bør sjekkes og

vurderes på stedet av murer.

Sålbenk i vindu 6 Noen sprekker, litt bom.

Noen løse partier. 1 Sålbenken bør sjekkes og vurderes på stedet av murer.

Sålbenk i vindu 9. Noen sprekker, litt bom. 1 Sålbenken bør sjekkes og vurderes på stedet av murer.

Sålbenk i vindu 14. Noen sprekker og litt bom. Liten skade i hjørne mot vindu 15.

1 Sålbenken bør sjekkes og vurderes på stedet av murer.

Sålbenk i vindu 15. Noen sprekker og litt

bom. 1 Sålbenken bør sjekkes og

Skråfasade mot Møllergt: Sålbenk i vindu 103.

Større sprekk i sålbenk,

noe bom. 1 Sålbenken bør sjekkes og

Sålbenk i vindu 213. Større sprekk, noe løs

maling. 1 Sålbenken bør sjekkes og

Sålbenk i vindu 204 Uklar tilstand på gammel

reparasjon. 1 Sjekk gammel reparasjon.

Tiltak om nødvendig.

(20)

20

Vedlegg 4: Veggliv – tiltak som bør utføres

Område Tilstand Tilstandsgrad Tiltak

Bak nedløp helt inn mot nabogård.

Noen mindre skader i overflaten her og der nedover. Trolig etter tidligere nedløp.

1-2 Gå over hele området bak nedløpet. Småskader

utbedres. Tette hull, reparere mindre skader.

Over vindu 3. Sprekker – går opp i

gesims, noe løst. 2 Utbedres: løst materiale fjernes, eventuell om-fuging og pussing.

Ved siden av vindu 10. Lite hull: liten skade i teglsteinen. Svært lokal skade.

2 Fjerne løst materiale. Mindre reparasjon av pussutfall.

Ved vindu 17. Små hull, små men dype, etter stillas ved forrige

«utbedring». Svært lokal skade.

1-2 Fjerne løst materiale. Små hull tettes med puss.

Ved vindu 18. Svært lokal skade, liten skade helt inn til tegl, også skade i tegl.

2 Bør tettes, pussutbedring.

Ved vindu 19, 20, 21, 22 og 24.

Utfall av fugemørtel. 1-2 Pusse rundt smyget.

Skråfasade mot

Møllergt: takopplett. Dårlige

fuger/mørtelutfall på hele takopplettet.

2 Utbedres: løst materiale fjernes, om fuging.

Skråfasade mot Møllergt: Under vindu 103.

Sprekker i vegg, lite felt

med noe løst materiale. 1-2 Bør fjernes og utbedres.

Bak nedløp mellom vindu 208 og 209 – hele veien nedover.

Noen hull etter tidligere feste av renne, mindre vannskader i overflate etter lekkasjer i tidligere nedløp.

Bak nedløp over vindu 211.

Sprekk som følger fugene, fugemasse falt ut, også noe blottlagt tegl.

2 Utbedres: løst materiale fjernes, om-fuging og ny slemming.

Bak nedløp mellom vindu 225 og 226.

Litt småskader, sannsynligvis etter tidligere nedløp.

Under vindu 229 Litt løs puss i nedkant av

vindu/sålbenk. 1-2 Fjerne løst materiale. Mindre reparasjon av pussutfall.

Under og på siden av vindu 233.

Litt løs slemming. 1-2 Sjekk parti med noe løst materiale – fjern løst materiale. Vurder ev ny slemming over.

(21)

Vedlegg 5: Veggliv, undersøkelser som bør utføres

Fasade mot Linaaes gt.:

over vindu 3. Sprekker i veggen over vindu 3 som også går opp i gesimsen.

Sprekker følger fuger og er ikke så dype, men går stedvis inn i fugene.

0-1 Ingen tiltak nødvendig. Følge med på ev nye setninger.

Gjennomføre tiltak dersom nye sprekker skulle oppstå.

Fasade mot Linaaes gt.:

over vindu 4. Sprekker i veggen over vindu 3 som også går opp i gesimsen.

Sprekker følger fuger og er ikke så dype, men går stedvis inn i fugene.

Fasade mot Møllergt.:

over vindu 211. Setningssprekk mellom

gesims og vindu. 0-1 Ingen tiltak nødvendig. Følge med på ev nye setninger.

Fasade mot Møllergt. Sprekk i forbindelse med at ny dør er satt inn. Liten svekkelse i veggliv.

(22)

22

Vedlegg 6: Gesims- tiltak som bør utføres

Fasade mot Linaaes gt.

Helt inn mot nabogård, like under nedløp.

Puss og tegl skadet i et lite område bak nedløp.

Kan være resultat av tidligere lekkasje i nedløp/renne.

2 Utbedres: løst materiale fjernes, om-fuging og ny slemming.

over vindu 3. Gammel skade, tidligere reparert. Usikker tilstand på reparasjon. Liten bit av tegl falt ut.

2 Gammel reparasjon sjekkes.

Skade i/ved teglstein tettes med mørtel.

(23)

Vedlegg 7: Gesims – undersøkelser som bør utføres

Over vindu 3. Mindre setningssprekk. 0-1 Ingen tiltak nødvendig. Følge med på ev nye setninger.

Gjennomføre tiltak dersom nye sprekker skulle oppstå

Over vindu 4. Mindre setningssprekk. 0-1 Følg med på dette partiet.

Gjennomføre tiltak dersom nye sprekker skulle oppstå

Over vinduene 205/206. Gammel skade/gammel reparasjon utført.

Reparasjon ser ikke bra ut,

0-1 Selve reparasjonen bør sjekkes.

Gjennomføre tiltak dersom det er nødvendig.

(24)

Norsk institutt for kulturminneforskning er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø med kunnskap om norske og internasjonale kulturminner.

Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og

landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.

Våre ansatte er konservatorer, arkeologer, arkitekter, ingeniører, geografer, etnologer, samfunnsvitere, kunsthistorikere, forskere og rådgivere med spesiell kompetanse på kulturarv og

kulturminner.

www.niku.no

NIKU hovedkontor Storgata 2

Postboks 736 Sentrum 0105 OSLO

Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tønsberg Farmannsveien 30 3111 TØNSBERG Telefon: 23 35 50 00

NIKU Bergen Dreggsallmenningen 3 Postboks 4112 Sandviken 5835 BERGEN

Telefon: 23 35 50 00

NIKU Trondheim Kjøpmannsgata 1b 7013 TRONDHEIM Telefon: 23 35 50 00

NIKU Tromsø Framsenteret

Hjalmar Johansens gt. 14 9296 TROMSØ Telefon: 77 75 04 00