Legemidler i bruk ved røykeslutt
Legemidler i praksis
Jonas Åserud Skylstad
Klinisk oversikt ved medisinsk fakultet UNIVERSITETET I OSLO
02.10.15
Abstract
In this article we have compared different kinds of medical treatments used in smoking cessation.
The goal with this article is to give an updated overview over the different products in use, their effects and side effects with referral to the latest studies. We hope to reach the general physicians and medical students in general, but the content is relevant for all specialties. We have concluded that medicine improves the abstinence rate when used correctly and that the treatments are safe in use. We recommend using medication in combination with nicotine replacement therapy in smoking cessation.
Innledning
Jeg har ønsket å skrive en artikkel med henblikk på å få den publisert i Tidsskriftet for den norske legeforening. Denne artikkelen tar for seg hvilke medikamenter som er aktuelle ved røykeslutt og hvordan disse kan benyttes. Jeg har sett nærmere på effektene av nikotinerstatningsprodukter, bupropion (Zyban) og vareniklin (Champix). Videre omtaler jeg også e-sigaretter og cytisin som er andre produkter som benyttes. Mange pasienter vegrer seg for å bruke noen av disse produktene grunnet tidligere antatte bivirkninger, men nye studier tyder på at disse bivirkningene ikke er mer utbredt enn i placebogruppene. Jeg ønsker å nå ut til medisinstudenter og allmennpraktiserende leg- er primært, men alle praktiserende leger kommer borti denne pasientgruppen, så artikkelen er også relevant for andre spesialiteter. Gjennom studiet får medisinstudenter god trening i å kartlegge røyk- ing som risikofaktor, men ikke fullt så mye informasjon om hvordan medisiner kan være aktuelle for røykeslutt.
Metode
Jeg har søkt i pubmed og helsebiblioteket (McMaster Plus) for å finne relevante retningslinjer, metastudier og systematiske oversikter. Jeg har brukt søkeordene «smoking cessation», «vareni- cline», «bupropion», «nicotine replacement therapy», «COPD and smoking cessation» og kombi- nasjoner av disse, for å finne relevante studier av nyere dato som belyser temaet. Videre baserer jeg meg på klinisk praksis ved Oslo Universitetssykehus ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, seksjon for preventiv kardiologi og tidligere publiseringer av Serena Tonstad om temaet.
Resultat og diskusjon
Resultat og diskusjon føler i artikkelen. Til studiene som er inkludert er store, representative og fra pålitelege kilder disse har langt på vei tilbakevist tidligere oppfatninger om uønskede bivirkninger ved bruk av legemidler ved røykeslutt. Da prosjektoppgaven er tidsbegrenset, venter vi fortsatt på en omfattende studie angående dette temaet, før manuskriptet blir sendt inn til tidsskriftet. Denne er ventet å foreligge snarlig og vil medføre noen endringer i artikkelen. Vedlagt til artikkelen følger en utvidet litteraturliste, da tidsskriftet har begrensninger i forhold til hvor mange referanser man kan ha med.
Ingress:
Røykeavvenning er en utfordrende oppgave, både for helsepersonell og pasient. Plager relatert til abstinens og sug hindrer mange i å slutte, og det er stor risiko for tilbakefall. En stor andel av røykerne ønsker å slutte. Blant røykere som slutter uten hjelpemidler er 3-6 % fortsatt røykfrie etter ett år. Med optimal behandling, motivasjonsstøtte kombinert med medikamenter, kan dette tallet øke til over 30 %.
Oppgitte interessekonflikter:
Se til slutt i artikkelen
Jonas Åserud Skylstad [email protected]
Medisinstudent ved Universitetet i Oslo Serena Tonstad
Overlege ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, seksjon for preventiv kardiologi, Oslo universitetssykehus.
At røyking kan forårsake hjerte- og karsykdom, lungesykdom og en rekke kreftsykdommer, er allmenn kjent, men også mange andre sykdommer og komplikasjoner som nyresvikt og tarmiskemi knyttes til røyking (1). Også av og til røyking har vist seg å være skadelig. Amerikanske
helsemyndigheter har i sin rapport fra 2010 hevdet at så lite som en sigarett kan føre til DNA- skade . Utifra beregninger utført av Global Burden of Disease (2010) kan om lag 6600 årlige dødsfall i Norge tilskrives røyking.
Andelen nordmenn som røyker daglig er halvert de siste 10 år. Likevel viser tall fra 2014 utarbeidet av Statistisk sentralbyrå at 13 % av den norske befolkning røyker daglig (2). I tillegg er det om lag 9 prosent som røyker av og til. Denne andelen har ikke gått ned. Internasjonale tall viser at om lag 70 % av røykere sier de har lyst til å slutte å røyke, mens over 50 % av røykerne rapporterer at de har prøvd å slutte det siste året (3). En del av disse har mange sluttforsøk bak seg uten å lykkes, og må regnes som resistente røykere. Kun 32 % av røykerne som har forsøkt å slutte søker hjelp og enda færre bruker de mest effektive behandlingene. Kun 3-6 % av røykere som slutter uten
hjelpemidler er fortsatt røykfrie etter ett år. Med optimal behandling øker dette tallet til over 30 % (3). Dette understreker behovet for medikamenter som assisterer røykeslutt, noe som kan forstås i lys av nikotinets virkning på sentralnervesystemet.
Det primære virkningssted av nikotinet i sentralnervesystemet er nikotinformen av
acetylkolinreseptoren, en ligandstyrt ionekanal som har en sentral rolle i det sentrale nervesystemet.
Mekanismestudier har kartlagt at virkningen av nikotin skyldes økt impulsoverføring i dopaminerge synapser i det mesolimbiske systemet i hjernen. Frisetting av dopamin gir en følelse av velbehag og oppstemthet. Nikotin oppregulerer sin egen reseptor, noe som forsterker symptomer på abstinens.
Hvordan komme i posisjon? Minimal intervensjon
Helsemyndighetene anbefaler i sine nasjonale retningslinjer at man benytter minimal intervensjon.
Dette er en kort motiverende samtale som bør gjennomføres ved alle egnede konsultasjoner.
Minimal intervensjon kan være nok til å starte prosessen med røykeavvenning. Et eksempel er:
1. Røyker du?
2. Hva tenker du om det?
3. Jeg vil anbefale deg å slutte, og jeg kan hjelpe deg.
Hjelpen som tilbys kan være medisin i kombinasjon med motivasjonsstøtte fra røyketelefonen,
«Slutta»-appen eller støttesamtaler hos helsepersonell.
Nikotinerstatningsprodukter
Alle former for nikotinerstatning avgir nikotin saktere enn sigaretter og med mindre svingninger i konsentrasjon i blodet. Dette fører til at nikotinet når frem til hjernen gradvis og brukeren oppnår en betydelig lavere arteriell og venøs plasmakonsentrasjon enn ved sigarettbruk. Derfor har
nikotinerstatningsprodukter et betydelig lavere potensial for å skape avhengighet enn sigaretter og har primært kun bivirkninger relatert til administrasjonsformen (tabell 1). Selv hos pasienter med iskemisk hjertesykdom i akuttfasen er nikotinerstatningsprodukter tryggere enn fortsatt sigarettbruk.
Det anbefales å kombinere bruk av et langtidsvirkende og et korttidsvirkende preparat, da dette er vist å være mer effektivt enn et hvert nikotinerstatningsprodukt brukt alene. Noen studier kan tyde på at det gir bedre effekt ved å starte behandlingen før røykesluttdagen. Det er også vist større effekt ved utvidet behandling til 24 uker. Mens nikotinerstatningsprodukter som oftest brukes av pasienter
på egenhånd, er de andre legemidlene, bupropion og vareniklin, reseptbelagt og brukes optimalt med støtte av helsepersonell.
Bupropion
Bupropion (Zyban og Wellbutrin) hemmer reopptak av noradrenalin og dopamin i hjernen og er en nikotinreseptorantagonist. En metaanalyse fra 2014 som inkluderte 44 placebokontrollerte
randomiserte studier viste at bupropion økte sannsynligheten for vellykket røykeslutt sammenlignet med placebo (RR 1.62, 95% CI 1.49-1.76). Bupropion er ikke vist å øke risiko for kardiovaskulære eller nevropsykiatriske hendelser, sammenlignet med nikotinerstatningsprodukter (4). Hos pasienter med depresjon kan behandlingen med bupropion være aktuelt både for å fremme røykeslutt og behandle depresjonen. Bivirkninger omtales i tabell 1.
Vareniklin
Vareniklin (Champix) er en selektiv partiell agonist for den nikotinerge acetylkolinreseptoren.
Preparatet virker ved å motvirke abstinenssymptomer og blokkere de positivt stimulerende
effektene av nikotin. For pasienter som har klart å slutte i løpet av den første behandlingstiden på 12 uker, kan behandlingen forlenges i ytterligere 12 uker for å forebygge tilbakefall. Vareniklin er i en metaanalyse fra 2013 mer effektivt enn placebo (RR 2.88, 95% CI 2.40-3.47) I tillegg er vareniklin vist å være mer effektivt enn bupropion (5). Det er ingen kjente interaksjoner av klinisk betydning, men det anbefales ikke brukt ved nyresykdom i stadium 5. Det er sett forsterket berusende effekt av alkohol ved behandling med vareniklin. Bivirkninger omtales i tabell 1.
Nevropsykiatriske bivirkninger
Nevropsykiatriske bivirkninger har vært rapportert tidligere og har vært omtalt nokså ukritisk i media (6). En systematisk oversikt og metaanalyse, publisert uavhengig av produsenten, som inkluderte 39 randomiserte studier med over 10000 deltakere, viste imidlertid at vareniklinbrukere ikke hadde økt risiko for selvmord, selvmordsforsøk, depresjon, aggresjon eller død, sammenlignet med placebo (7). En retrospektiv kohortstudie konkluderte med at det var lavere forekomst av depresjon (0·66 [0·63-0·69]) og selvskading (0·56 [0·46-0·68]) i gruppen som fikk vareniklin målt opp mot en gruppe som fikk nikotinerstatningsprodukter (4). En annen studie som tok for seg røykeslutt blant personer med alvorlige psykiske lidelser, viste god effekt av vareniklin sammenlignet med nikotinerstatningsbehandling (8).
Kardiovaskulære hendelser
En meta-analyse reiste spørsmålet om vareniklin økte risiko for hjerte- og karsykdom (9). Andre meta-analyser har ikke funnet statistisk signifikant økning i hjerte- og karsykdom ved bruk av vareniklin. I den ovennevnte kohortestudien, fant man at vareniklin ble assosiert med en signifikant reduksjon i risiko for iskemisk hjertesykdom (HR 0·80 [95%CI 0·72-0·87]), cerebralt infarkt (0·62 [0·52-0·73]), hjertesvikt (0·61 [0·45-0·83]) og arrytmier (0·73 [0·60-0·88]) sammenlignet med nikotinerstatningsprodukter (4).
Kombinasjonsbehandling
Vareniklin i kombinasjon med nikotinerstatningsprodukter har vist seg å være mer effektivt enn bruk av vareniklin alene. En metastudie fra 2015 som inkluderer 3 placebokontrollert randomisert studie konkluderer med at utfallet er bedre ved bruk av vareniklin og nikotinplaster målt etter 24 uker sammenlignet med vareniklin og placeboplaster (OR 1,62; 95% CI 1,18-2,23)(10).
Røykere som ikke er villig til å slutte, men er villig til å kutte
Hos røykere som ikke er villig, eller i stand, til å slutte å røyke innen 3 måneder, men er villig til å redusere, ser man at behandling med vareniklin har nytte. En studie hvor pasientene halvverte antall sigaretter i løpet av de 4 første ukene, halvverte på nytt etter 8 uker, for deretter å slutte ved 12 uker, viste god effekt. Vareniklingruppen hadde en signifikant høyere sluttrate enn placebogruppen etter 1 år RR, 2.7 [95% CI, 2.1-3.5]) (11).
Rebehandling
Vareniklin er også effektivt hos røykere som tidligere har brukt preparatet uten å bli røykfrie.
Røykere, som tidligere hadde brukt vareniklin, ble randomisert til ny behandling med vareniklin eller placebo. Abstinensraten i uke 9-12 viste betydelig effekt av vareniklin (OR; 7,08 (95% CI:
4,34, 11,55))(12).
Fleksibel sluttdato
En studie som tillot pasientene å sette sluttdato selv, innenfor et vindu av 8-35 dager, har vist at røykere som ikke slutter på den forhåndsbestemte sluttdagen, kan ha nytte av behandling i opptil 35 dager. Etter 24 uker var 34,7 % røykfrie i vareniklingruppen mot 12,7% i placebogruppen (OR 4.4, 95% CI 2.6-7.5) (13).
Definerte pasientgrupper KOLS
Røykeslutt er den mest effektive strategien for å begrense progresjon av KOLS. Pasienter med KOLS er ofte mer avhengige enn andre pasienter og scorer høyere på Fagerstöms test for nikoti- navhengighet. De har også mindre motivasjon for å slutte enn andre røykere(14). Dette betyr at det er viktig å tilby disse pasientene behandling og støtte.
Hjerte-/karsykdom
Mange pasienter som gjennomgår hjerteinfarkt slutter å røyke etter hendelsen, men over halvparten begynner igjen. En studie som tok for seg røykeslutt hos pasienter med etablert hjerte-kar-sykdom fant at 19,2 % var røykfrie i vareniklingruppen, mot 7,2% i placebogruppen etter 1 år(OR, 3,14;
95% CI, 1,93-5,11)(16). En annen studie har vist mer enn dobbelt så stor 1-års sluttrate av bupropi- on sammenlignet med placebo (17). Bupropion er ikke vist å ha effekt hos pasienter med akutt hjerte-kar-sykdom, mens vareniklin synes å være effektiv og trygg i denne gruppen
E-sigarett
E-sigaretter som inneholder nikotin er forbudt å selge i Norge, men dette er for tiden oppe til diskusjon i politiske miljøer. Mange nordmenn kjøper e-sigarett i utlandet, blant annet i Sverige. I en britisk spørreskjemaundersøkelse som inkluderte over 5800 personer som hadde gjort minst ett forsøk på å slutte og røyke uten profesjonell hjelp siste år, fant man at etter justering for styrken av nikotinavhengighet, var oddsratio for å holde seg røykfri 1,63 ganger høyere med e-sigarett enn med nikotinerstatning (OR 1,63; 95 % CI 1,17 -2,27) og 1,48 ganger høyere enn uten noe hjelpemiddel (OR 1,48; 95 % CI 1,19- 2,18) (18). Folkehelseinstituttet konkluderer i sin rapport
«Helserisiko ved bruk av e-sigaretter» fra april 2015 at konsentrasjonen av kreftfremkallende stoffer i e-sigaretter (formaldehyd, acetaldhyd, PAH-forbindelser, samt metaller som nikkel og kadmium) er svært lave og at at kreftrisikoen anses som neglisjerbar, basert på vurdering av de enkelte
innholdsstoffer hver for seg. De fremhever at det trengs ytterligere forskning basert på inhalasjon av aerosoler fra e-sigaretter for å verifisere disse konklusjonen. Samtidig antar de at en fullstendig overgang til e-sigaretter fra vanlige sigaretter vil medføre en risikoreduksjon (19). E-sigaretter antas
å være tryggere i bruk enn fortsatt røyking og i klinisk praksis kombineres dette med vareniklinbehandling.
Cytisin
Cytisin (Tabex) utvinnes fra planten Cytisus laburnum (gullregn). Cytisin er en partiell nikoti- nacetylkolinreseptoragonist. Det har vært i bruk i øst-Europa siden 1964 i forbindelse med røykeslutt. En systematisk oversikt og meta-analyse har vist god effekt av cytisin sammenlignet med placebo (RR 3.29; 95% CI 1.84-5.90) (20). Cytisin er langt billigere enn andre produkter, men markedsføres i dag ikke i Norge.
Hovedbudskap:
* Nikotinerstatningsprodukter, bupropion og vareniklin er alle effektive midler til hjelp for røykeslutt, hvorav vareniklin kombinert med nikotinerstatningsprodukter er mest effektivt
* Vareniklin og bupropion har ikke økt risiko for nevropsykiatriske eller kardiovaskulære hendelser
* Vareniklin er effektivt også for røykere som kun er villig til å redusere antall sigaretter innenfor 3 måneder
* E-sigaretter kan være et godt supplement til medikamentell behandling
Oppgitte interessekonflikter: Forfatterne har mottatt foredragshonorar og/eller kongress- støtte fra Pfizer, Novartis og GlaxoSmithKline. Forskningsmidler er mottatt gjennom Forskningsforum, Ullevål universitetssykehus.
Litteratur:
1. Carter B, Abnet C, Feskanich D. Smoking and mortality - beyond established causes. New Eng- land journal of medicine 2015; 372:631-40.
2. helsedirektoratet.no/folkehelse/tobakk-royk-og-snus (https://helsedirektoratet.no/folkehelse/to- bakk-royk-og-snus/statistikk-om-royking-bruk-av-snus-og-e-sigaretter)
3. Rigotti N. Overview of smoking cessation management in adults. UpToDate 2015 (http://
www.uptodate.com/contents/overview-of-smoking-cessation-management-in-adults?
source=search_result&search=nicotine&selectedTitle=6%7E150)
4. Kotz D, Viechtbauer W, Simpson C et.al. Cardiovascular and neuropsychiatric risks of varenicline: a retrospective cohort study. Lancet Respir Med, 2015 (http://www.thelancet.com/
journals/lanres/article/PIIS2213-2600(15)00320-3/fulltext)
5. Cahill K, Stevens S, Perera R, Lancaster T. Pharmacological interventions for smoking cessation:
an overview and network meta-analysis. Cochrane Database Syst Rev. 2013;5:CD009329. (http://
www.uptodate.com/contents/pharmacotherapy-for-smoking-cessation-in-adults/abstract/8?
utdPopup=true)
6. Moore T, Furberg C, Glenmullen J et al. Suicidal behavior and depression in smoking cessation treatments. PLoS One 2011; 6(11): e27016
7. Thomas K, Martin R, Knipe D et al. Risk of neuropsychiatric adverse events associated with varenicline: systematic review and meta-analysis. BMJ 2015;350:h1109
8. Annamalai A, Singh N, O´Malley S. Smoking Use and Cessation Among People with Serious Mental Illness. Yale journal of biology and medicine, 2015; 88:271-277
9. Chelladurai Y, Singh S. Varenicline and cardiovascular adverse events: a perspective review.
Therapeutic advances in drug safety 2014; 5(4): 167-172
10. Chang P, Chiang C, Ho W et al. Combination therapy of varenicline with nicotine replacement therapy is better than varenicline alone: a systematic review and meta-analysis of randomized con- trolled trials. BMC Public health, 2015; 15:689
11. Ebbert JO, Hughes JR, West RJ et al. Effect of Varenicline on smoking cessation through smok- ing reduction: a randomized clinical trial. JAMA 2015; 313(7):687-94
12. Gonzales D, Hajek P, Pliamm L et al. Retreatment with varenicline for smoking cessation in smokers who have previously taken varenicline: A randomized, Placebo-controlled trial. Clinical pharmacology & therapeutics 2014 Volume 96 number 3; 390-396
13. Rennard S, Hughes J, Cinciripini P et al. A randomized placebo-controlles trial of vareniclin for smoking cessation allowing flexible quit dates. Nicotine & tobacco research 2011; 14(3): 343-350 14. Jimenez-Ruiz C, Andreas S, Lewis K et al. Statement of smoking cessation in COPD and other pulmonary diseases and in smokers with comorbidities who find it difficult to quit. European respi- ratory journal 2015;46:61-79
16. Rigotti N, Pipe A, Benowitz A et al. Efficiacy and safety of varenicline for smoking cessation in patients with cardiovascular disease: a randomized trial. Circulation 2010;121(2):221-9.
17. Tonstad S, Farsang C, Klaene G et al. Bupropion SR for smoking cessation with cardiovascular disease: a multicenter, randomised study. European heart journal 2003;24(10):946-55
18. Høye, S. Røykeslutt med e-sigarett? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1460 (http://
tidsskriftet.no/article/3219750 )
19. Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for miljømedisin. Helserisiko ved bruk av e-sigaretter.
2015 (http://www.fhi.no/dokumenter/b07c71ad3e.pdf)
20. Hajek P, McRobbie H, Myers K. Efficiacy of cytisine in helping smokers quit: systematic re- view and meta-analysis. Thorax 2013;68: 1037-1042
(1, 17). NRT= Nikotinerstatningsbehandling. Tallene fra søylen vareniklin og NRT er etter 24 uker.
Figur 1
0 25 50 75 100
Uten hjelpemidler Med NRT Med Vareniklin Med vareniklin og NRT Røykfrie etter 12 mnd Ikke røykfrie etter 12 mnd
Tabell 1.
Forskjeller mellom behandlingene
1) Mange av bivirkningene tilsvarer symptomer som oppstår ved røykeslutt uten behandling 2) Prisene på nikotinerstatningsprodukter er i størrelsesorden lik de andre behandlingene, men
varierer fra apotek og produsent
Behandling Kombinert NRT Bupropion Vareniklin Vareniklin pluss NRT Behandlings-
lengde
12 uker 12 uker 12 uker 14 uker (plaster)
13 uker (vareniklin) Dosering Uke 1-8: 1
plaster 25 mg/
16 timer + tyggegummi 2 mg etter behov/
inhalator 10 mg Uke 8-10: 1 plaster 15 mg/
16 timer + tyggegummi/
inhalator ved behov Uke 10-12: 1 plaster 10mg/16 timer +
tyggegummi/
inhalator
Dag 1-3: 150 mg x 1 Deretter:
150 mg x 2
Dag 1-3: 0,5 mg x 1 Dag 4-7:
0,5 mg x 2 Deretter:
1 mg x 2
Vareniklin: Dag 1-3: 0,5 mg x 1
Dag 4-7:
0,5 mg x 2 Deretter:
1 mg x 2
Plaster: 15 mg/16 timer
Bivirkninger 1)
Lokal irritasjon, hodepine, svimmelhet, kvalme, søvnløshet
Søvnløshet,
munntørrhet, kvalme, hodepine
Kvalme, hodepine, nasofaryngitt, unormale drømmer, søvnløshet
Kvalme, hodepine, nasofaryngitt, unormale drømmer, søvnløshet
Kontra- indikasjoner
Ingen oppgitt Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, krampetendens, bulimi eller anorexi, alvorlig leverchirrose, bipolar depresjon, kjent svulst i CNS, graviditet, amming
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffen e, graviditet
Overfølsomhet for noen av innholdsstoffene, graviditet
Pris 2)
Varierer 1582,- 2244,- 2244,- + Variabel
kostnad for NRT
Utfyllende litteraturliste (i alfabetisk rekkefølge) :
1. Carpenter M, Jardin B, Burris J et al. clinical strategies to enhance the efficiacy of nicotine re- placement therapy for smoking cessation: a review of the literature. Drugs 2013; 73:407-426 2. Dybing E, Sanner T. Nikotinavhengighet - medisinsk-biologiske forhold. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:302 – 5 (http://tidsskriftet.no/article/483999/)
3. Felleskatalogen 2015 (http://felleskatalogen.no/medisin/champix-pfizer-547440)
4. Frøynes W, Schjøtt J. Vareniklin for røykeavvenning. Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1962 – 3 (http://tidsskriftet.no/article/1730064)
5. Koegelenberg C, Noor F, Bateman, E et al. Efficacy of Varenicline Combined With Nicotine Re- placement Therapy vs Varenicline Alone for Smoking Cessation. JAMA, 2014; 312(2):155-161 6. Lund M, Lund K, Kvaavik E. Hardcore smoker in Norway 1996-2009. Nicotine & Tobacco Re- search 2011;13:1132-1139
7. Muhkin A, Kimes A, Chefer S et al. Greater nicotinic acetylcholine receptor density in smoker than in nonsmokers: A PET study with 2-18F-FA-85380. The journal of nuclear medicine; 49(10):
8. Rigotti N. Benefits and risks of smoking cessation. UpToDate 2015. (http://www.uptodate.com/
contents/benefits-and-risks-of-smoking-cessation?
source=search_result&search=nicotine&selectedTitle=9%7E150
9. Rigotti N. Pharmacotherapy for smoking cessation in adults. UpToDate 2015 (http://www.upto- date.com/contents/pharmacotherapy-for-smoking-cessation-in-adults?
source=search_result&search=nicotine+replacement&selectedTitle=1%7E150
10. Rigotti N, Regan S, Levy D et al. Sustained care intervention and postdischarge smokin cessa- tion among hospitalized adults. JAMA 2014; 312: 719-728
11. Røykeavvenning i primærhelsetjenesten, Nasjonale faglige retningslinjer. helsedirektoratet.no 2004
12. Smoking cessation. BMJ Best practice. 2014 (http://bestpractice.bmj.com/best-practice/mono- graph/411/treatment/details/patientgroup/d5e1394/0.html?allow-access=true#expsec-3)
13. Schnoll R, Goelz P, Veluz-Wilkins A et al. Long-term nicotine replacement therapy. A random- ized clincial trial. JAMA Intern med. 2015;175(4):504-511
12. Tonstad S. Legemidler for røykeavvenning. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125:178 – 80 (http://
tidsskriftet.no/article/1134747/#reference-7)
Kommentar til tabell (tallene er hentet herfra, vareniklin + NRT) (4):
Abstinence Rates and Craving for Cigarette Smoking
The continuous and the point prevalence abstinence rates for the per-protocol and multiple imputation analyses are presented in Table 2. Participants who received active NRT and varenicline were more likely to achieve continuous abstinence at 12 weeks (55.4% vs 40.9%; P = .007) and 24 weeks (49.0% vs 32.6%; P = .004) and point prevalence abstinence at 24 weeks (65.1% vs 46.7%; P = .002) than those re- ceiving placebo NRT and varenicline. The differences observed in continuous absti- nence were 14.5% (95% CI, 5.2%-23.8%) at 12 weeks and 16.4% (95% CI,
7.2%-25.5%) at 24 weeks, and the numbers needed to treat (NNT) to achieve 1 addi- tional successful attempt at smoking cessation were 7 (95% CI, 5-20) and 7 (95% CI, 4-14), respectively. The difference observed in point prevalence abstinence at 24 weeks was 18.4% (95% CI, 9.5%-27.9%) and the NNT, 6 (95% CI, 4-11).
