• No results found

MAT1030 – Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "MAT1030 – Diskret matematikk Plenumsregning 1: Kapittel 1 Roger Antonsen"

Copied!
226
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

MAT1030 – Diskret matematikk

Plenumsregning 1: Kapittel 1

Roger Antonsen

Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo

17. januar 2008

(2)

Velkommen til plenumsregning for MAT1030

Torsdager 10:15–12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon fra forelesningen Spørsm˚al og svar

Forsøk p˚a oppgavene selv først!

(3)

Velkommen til plenumsregning for MAT1030

Torsdager 10:15–12:00

Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon fra forelesningen Spørsm˚al og svar

Forsøk p˚a oppgavene selv først!

(4)

Velkommen til plenumsregning for MAT1030

Torsdager 10:15–12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver

Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon fra forelesningen Spørsm˚al og svar

Forsøk p˚a oppgavene selv først!

(5)

Velkommen til plenumsregning for MAT1030

Torsdager 10:15–12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka

Litt repetisjon fra forelesningen Spørsm˚al og svar

Forsøk p˚a oppgavene selv først!

(6)

Velkommen til plenumsregning for MAT1030

Torsdager 10:15–12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon fra forelesningen

Spørsm˚al og svar

Forsøk p˚a oppgavene selv først!

(7)

Velkommen til plenumsregning for MAT1030

Torsdager 10:15–12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon fra forelesningen Spørsm˚al og svar

Forsøk p˚a oppgavene selv først!

(8)

Velkommen til plenumsregning for MAT1030

Torsdager 10:15–12:00 Gjennomgang av ukeoppgaver Gjennomgang av eksempler fra boka Litt repetisjon fra forelesningen Spørsm˚al og svar

Forsøk p˚a oppgavene selv først!

(9)

Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

En algoritme er en oppskrift som forteller oss hvordan vi skritt for skritt skal kunne oppn˚a et resultat eller løse et problem.

Det skal ikke kreves intelligens eller forst˚aelse for ˚a følge den. En pseudokodeer en m˚ate ˚a beskrive en algoritme p˚a.

Hvert steg i algoritmen skal være beskrevet p˚a enentydig m˚ate.

(10)

Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

En algoritme er en oppskrift som forteller oss hvordan vi skritt for skritt skal kunne oppn˚a et resultat eller løse et problem.

Det skal ikke kreves intelligens eller forst˚aelse for ˚a følge den. En pseudokodeer en m˚ate ˚a beskrive en algoritme p˚a.

Hvert steg i algoritmen skal være beskrevet p˚a enentydig m˚ate.

(11)

Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

En algoritme er en oppskrift som forteller oss hvordan vi skritt for skritt skal kunne oppn˚a et resultat eller løse et problem.

Det skal ikke kreves intelligens eller forst˚aelse for ˚a følge den.

En pseudokodeer en m˚ate ˚a beskrive en algoritme p˚a.

Hvert steg i algoritmen skal være beskrevet p˚a enentydig m˚ate.

(12)

Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

En algoritme er en oppskrift som forteller oss hvordan vi skritt for skritt skal kunne oppn˚a et resultat eller løse et problem.

Det skal ikke kreves intelligens eller forst˚aelse for ˚a følge den.

En pseudokodeer en m˚ate ˚a beskrive en algoritme p˚a.

Hvert steg i algoritmen skal være beskrevet p˚a enentydig m˚ate.

(13)

Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

En algoritme er en oppskrift som forteller oss hvordan vi skritt for skritt skal kunne oppn˚a et resultat eller løse et problem.

Det skal ikke kreves intelligens eller forst˚aelse for ˚a følge den.

En pseudokodeer en m˚ate ˚a beskrive en algoritme p˚a.

Hvert steg i algoritmen skal være beskrevet p˚a enentydig m˚ate.

(14)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen. Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.] 2. areal ←πr2

3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert. Kommentarer skrives mellom []. Symbolet← betegner tilordning.

(15)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen.

Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.] 2. areal ←πr2

3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert. Kommentarer skrives mellom []. Symbolet← betegner tilordning.

(16)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen.

Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.] 2. areal ←πr2

3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert. Kommentarer skrives mellom []. Symbolet← betegner tilordning.

(17)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen.

Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.]

2. areal ←πr2 3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert. Kommentarer skrives mellom []. Symbolet← betegner tilordning.

(18)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen.

Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.]

2. areal ←πr2

3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert. Kommentarer skrives mellom []. Symbolet← betegner tilordning.

(19)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen.

Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.]

2. areal ←πr2 3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert. Kommentarer skrives mellom []. Symbolet← betegner tilordning.

(20)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen.

Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.]

2. areal ←πr2 3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert.

Kommentarer skrives mellom []. Symbolet← betegner tilordning.

(21)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen.

Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.]

2. areal ←πr2 3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert.

Kommentarer skrives mellom [].

Symbolet← betegner tilordning.

(22)

Eksempel fra boka

Eksempel 1.1.1

Skriv en algoritme som regner ut arealet av en sirkel, gitt radiusen.

Løsning

1. Inputr [r er radiusen til sirkelen.]

2. areal ←πr2 3. Output areal

Hvert steg i algoritmen er nummerert.

Kommentarer skrives mellom [].

Symbolet← betegner tilordning.

(23)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do

1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

(24)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do

1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

(25)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do

1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

(26)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

(27)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

(28)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

(29)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

- - -

(30)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do

1. sum←0 J

2. For i = 1 to6 do 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

1 - -

(31)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do

1. sum←0 J

2. For i = 1 to6 do 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

1 0 -

(32)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 0 -

(33)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 0 1

(34)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 0 1

(35)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 1 1

(36)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 1 1

(37)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 1 2

(38)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 1 2

(39)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 3 2

(40)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 3 2

(41)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 3 3

(42)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 3 3

(43)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 6 3

(44)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 6 3

(45)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 6 4

(46)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 6 4

(47)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 10 4

(48)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 10 4

(49)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 10 5

(50)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 10 5

(51)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 15 5

(52)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 15 5

(53)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do J 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

2 15 6

(54)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 15 6

(55)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do

2.1. sumsum+i J

Kjøring

Steg sum i

2.1 21 6

(56)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

En kontrollstrukturbrukes for ˚a styre hvordan, og hvorvidt, de enkle instruksjonene i en pseudokode skal utføres.

For-do 1. sum←0

2. For i = 1 to6 do 2.1. sumsum+i

Kjøring

Steg sum i

- 21 -

(57)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then

1.1. x ← −x

If-then-else

1. If x≥0then

1.1. y x

else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(58)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then

1.1. x ← −x

If-then-else

1. If x≥0then

1.1. y x

else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(59)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then

1.1. x ← −x

If-then-else

1. If x≥0then

1.1. y x

else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(60)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else

1. If x≥0then

1.1. y x

else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(61)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else

1. If x≥0then

1.1. y x

else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(62)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x

else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(63)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(64)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(65)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(66)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do

1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(67)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do 1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(68)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do 1.1. Inputsvar

Repeat-until

1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(69)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do 1.1. Inputsvar

Repeat-until 1. i ←0

2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

until xi = 0

(70)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do 1.1. Inputsvar

Repeat-until 1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

(71)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do 1.1. Inputsvar

Repeat-until 1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1

2.2. Inputxi

(72)

Repetisjon: Kontrollstrukturer

If-then

1. If x <0 then 1.1. x ← −x

If-then-else 1. If x≥0then

1.1. y x else

1.2. Output ‘

x fins ikke’

While-do

1. While svar6= 1 do 1.1. Inputsvar

Repeat-until 1. i ←0 2. Repeat

2.1. ii+ 1 2.2. Inputxi

(73)

Eksempler fra boka

Eksempel 1.2.1/1.2.2

Finn det minste tallet i en liste av tall.

(74)

Eksempler fra boka

Eksempel 1.2.1/1.2.2

Finn det minste tallet i en liste av tall.

(75)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn 3. min←x1

4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min

(76)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n

2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn 3. min←x1

4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min

(77)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min

(78)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn 3. min←x1

4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min

(79)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn 3. min←x1

4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min

(80)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn 3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min

(81)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn 3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min

(82)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn 3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min

(83)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

- - - -

(84)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n J 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

1 - - - -

(85)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n J 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

1 - - 3 - - -

(86)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n

2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn J 3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

2 - - 3 - - -

(87)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n

2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn J 3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

2 - - 3 5 4 8

(88)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1 J 4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then 4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

3 - - 3 5 4 8

(89)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1 J 4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then 4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

3 5 - 3 5 4 8

(90)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do J 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

4 5 - 3 5 4 8

(91)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do J 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

4 5 2 3 5 4 8

(92)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then J 4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

4.1 5 2 3 5 4 8

(93)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi J

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

4.1.1 5 2 3 5 4 8

(94)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi J

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

4.1.1 4 2 3 5 4 8

(95)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do J 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

4 4 2 3 5 4 8

(96)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do J 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

4 4 3 3 5 4 8

(97)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do

4.1. If xi<min then J 4.1.1. minxi

5. Output min Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

4.1 4 3 3 5 4 8

(98)

Eksempler fra boka

Løsning

1. Input the number of values n 2. Input the list of numbers x1, . . . ,xn

3. min←x1

4. For i = 2 ton do 4.1. If xi<min then

4.1.1. minxi

5. Output min J

Kjøring

Steg min i n x1 x2 x3

5 4 - 3 5 4 8

(99)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og √

x)

(100)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If

then else For to do While Repeat until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(101)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then

else For to do While Repeat until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(102)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else

For to do While Repeat until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(103)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For

to do While Repeat until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(104)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to

do While Repeat until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(105)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do

While Repeat until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(106)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While

Repeat until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(107)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat

until and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(108)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until

and or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(109)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and

or not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(110)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

not

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(111)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(112)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

Input

Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(113)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(114)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

Input Output

true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(115)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

Input Output

← true

false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(116)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(117)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(118)

Reserverte ord og utrykk i pseudokode

If then else For to do While Repeat until and or

Input Output

← true false

[] (eller {}i boka)

vanlig matematiske utrykk (f.eks. x <0 og√

x)

(119)

Eksempler fra boka

Eksempel 1.2.3

Lag en algoritme som sjekker om en strengc1c2. . .cn av n tegn best˚ar av kun sifre, eller om ikke-sifre forekommer, og skriv ut en passende melding.

Hvis input er 12345 skal algoritmen returnere meldingen: Strengen inneholder kun sifre.

Hvis input er 123@45 skal algoritmen returnere meldingen: Strengen inneholder tegn som ikke er sifre.

(120)

Eksempler fra boka

Eksempel 1.2.3

Lag en algoritme som sjekker om en strengc1c2. . .cn av n tegn best˚ar av kun sifre, eller om ikke-sifre forekommer, og skriv ut en passende melding.

Hvis input er 12345 skal algoritmen returnere meldingen: Strengen inneholder kun sifre.

Hvis input er 123@45 skal algoritmen returnere meldingen: Strengen inneholder tegn som ikke er sifre.

(121)

Eksempler fra boka

Eksempel 1.2.3

Lag en algoritme som sjekker om en strengc1c2. . .cn av n tegn best˚ar av kun sifre, eller om ikke-sifre forekommer, og skriv ut en passende melding.

Hvis input er 12345 skal algoritmen returnere meldingen:

Strengen inneholder kun sifre.

Hvis input er 123@45 skal algoritmen returnere meldingen: Strengen inneholder tegn som ikke er sifre.

(122)

Eksempler fra boka

Eksempel 1.2.3

Lag en algoritme som sjekker om en strengc1c2. . .cn av n tegn best˚ar av kun sifre, eller om ikke-sifre forekommer, og skriv ut en passende melding.

Hvis input er 12345 skal algoritmen returnere meldingen:

Strengen inneholder kun sifre.

Hvis input er 123@45 skal algoritmen returnere meldingen:

Strengen inneholder tegn som ikke er sifre.

(123)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen

2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue

2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje. Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(124)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false

2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen

2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue

2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje. Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(125)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen

2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue

2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje. Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(126)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen

2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje. Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(127)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue

2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje. Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(128)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje. Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(129)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje. Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(130)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje. Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(131)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje.

Denne vil ikke terminere hvis strengen best˚ar av kun sifre.

(132)

Eksempler fra boka

Utkast 1

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true

Identifikatorer/variable skrives ikursivuten mellomrom.

ikkesiffer oppdaget kalles gjerne for enlogisk (eller Boolsk) variabel, siden den kun vil ta verdiene true eller false.

Kunne ha skrevet ‘until ikkesiffer oppdaget ’ i siste linje.

(133)

Eksempler fra boka

Utkast 2

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true ori =n+ 1

Hvis alle tegn er sifre vil algoritmen terminere n˚ar verdien tili ern+ 1. N˚a gjenst˚ar Input og Output.

(134)

Eksempler fra boka

Utkast 2

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true ori =n+ 1

Hvis alle tegn er sifre vil algoritmen terminere n˚ar verdien tili ern+ 1. N˚a gjenst˚ar Input og Output.

(135)

Eksempler fra boka

Utkast 2

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true ori =n+ 1

Hvis alle tegn er sifre vil algoritmen terminere n˚ar verdien tili ern+ 1. N˚a gjenst˚ar Input og Output.

(136)

Eksempler fra boka

Utkast 2

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true ori =n+ 1

Hvis alle tegn er sifre vil algoritmen terminere n˚ar verdien tili ern+ 1.

N˚a gjenst˚ar Input og Output.

(137)

Eksempler fra boka

Utkast 2

1. i ←1;ikkesiffer oppdaget ← false 2. Repeat

2.1. If ci ikke er et sifferthen 2.1.1. ikkesiffer oppdagettrue 2.2. ii+ 1

until ikkesiffer oppdaget = true ori =n+ 1

Hvis alle tegn er sifre vil algoritmen terminere n˚ar verdien tili ern+ 1.

N˚a gjenst˚ar Input og Output.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

(Vi skiller ikke mellom store og sm˚ a bokstaver og tar ikke med æ,ø,˚ a.) Et passord m˚ a inneholde minst ett tall.. Hvor mange mulige passord

(Vi skiller ikke mellom store og sm˚ a bokstaver og tar ikke med æ,ø,˚ a.) Et passord m˚ a inneholde minst ett tall.. Hvor mange mulige passord

Legg merke til at dette er en universell p˚ astand: For alle ord i S s˚ a er det slik at to etterfølgende sifre ikke er like.. Vi viser p˚ astanden ved induksjon p˚ a lengden av

En mengde av ord er ofte definert som den minste mengden av strenger slik at den tomme strengen er med og slik at hvis X er med, s˚ a er ogs˚ a Y med.. (Hvor X og Y er

Hvis du st˚ ar fast, vis i hvert fall hva du har forst˚ att. Den som retter en eksamen er ute etter ˚ a finne ut hva kandidaten har forst˚ att... Du kan ta det for gitt at dette er

Siden første bit fra høyre kan være en ener, og vi da m˚ a avbryte, er en While-løkke velegnet.. N˚ ar vi er ute av While-løkken, m˚ a vi sørge for at eneren

Forklar følgende p˚ astand ved ˚ a vise til beregninger med reelle tall p˚ a eksponentiell form: “Man mister presisjon n˚ ar nesten like tall

Oppgave 5.14 Se på følgende sekvens av steg i pseudokode, hvor x og y er bitstrenger av lik lengde.... Oppgave 5.14 Se på følgende sekvens av steg i pseudokode, hvor x og y