Kapittel 35: HYDAL 4 Christian L. Rødsrud, Lucia U. Koxvold

Det foreligger ikke noen andre funn av kjernemateriale i flinttype 1S1, og ryggflekken kan derfor indikere at det har vært redusert flere kjerner på lokaliteten enn det

Tinderholt 2 kan tolkes som spor etter ett eller flere korte opphold innenfor perioden 8700–8400 f.Kr. Funnene fra Tinderholt 2 fremstår som rester etter generell produksjon

Den romlige organiseringen av lokalitetsflaten på Tinderholt 1 har indikasjoner på at det er ett eller to områder som har vært tilknyttet konkrete knakke- situasjoner eller en

Den største ryggflekken viser også spor etter bruk eller retusj på den ene sidekanten, noe som kan tyde på gjenbruk eller at den har vært transportert inn på boplassen som

Dette utgangspunktet gir en mulighet til å utforske samtidigheten og relasjonen mellom de lokalitetene, og Hydal 3 og Hydal 4 kan være eksempler på rester av en organisering hvor

En hypotese var at dette kunne være spor etter ildsteder eller andre strukturer i forbindelse med aktiviteter utført på boplassen.. Det foreligger en C14-datering til

De fem fl inttypevariantene på lokaliteten utgjør et minimum av antall teknologiske sekvenser, og det kan ha vært mer enn én knoll eller kjerne innenfor de enkelte fl

Fragmenter av slipte tynnakkede flintøkser, den mulige sylindriske teknologien, skjellskivekjerner og råstoff som rhyolitt og skifer samt den neolittiske keramikken er spor