Visning av Misjonsteologien i romerbrevet

(1)

MISJONSTEOLOGIEN I ROMERBREVET

a v

NILS A L S T R U P DAHL

Paulus var den forste store kristne teolog. Hail var ogsi nr- kristendominens store hedningemisjonrer. De to tingeile er alle enige om. Men Inan h a r ikke alltid vrert klar over hvor nzer det ene er knyttet samlnen ined det andre. I ilyere tid har n~isjonen og teologien s t i t t pFt en viss avstand fra hverandre, og ferst etter hvert har misjonen fatt sin plass i teologislc undervisning og tenkning. Denne distansen n~ellom n ~ i s j o n og teologi h a r virltet tilbake p i billedet av Paulus ogsi. Den paulinske teologi er ikke s i sjelden blitt freinstilt som en art dogmatisk system, uten nodvendig saminenheng ined lnisjonsgjerilingen. P i den annen side har sh enkelte gAtt ti1 den nlotsatte ytterlighet og hevdet at Paulus ble misforstatt om inan oppfattet ham som teolog; han var den geiiiale inisjonrer og religiese personlighet. Fsrst i senere i r synes det i v a r e blitt klart for forslterne at det ligger en skjevhet i selve adskillelsen inelloill teologi og inisjon 110s Pau- Ins. Han var inisjonrer soin teolog og teolog soin misjonar.'

Paulus' teologi var ingen akadelnisk kateterdogmatikk. En systematisk freiilstilling ordnet i en rekke lzerepunkter blir ned- vendigvis en abstraksjon, i beste fall en korrekt kartlegning hvor heyde, dybde og beregelse ikke koinmer frem. Men om Paulus ikke var usysteinatikera, sR var ha11 likevel teolog og kristen tenker. Enheten i hans tankeverden ligger bare ikke i at ha11 har utfornlet noe system, men i at alle hans tanker er orientert ut f r a ett sentruin og besteint av det: Jesus Icristus, d0d for vRre synder og oppstRtt 11% den tredje dag, etter Skriftene. I enkelt- heter kan tankene ofte variere, alt etter hvein det er apostelen taler ti1 og hvilken situasjon hail s t i r i: inen alt han sier er he- steint ut fra det ene sentrum."

44

(2)

Jesus Iiristus er hos Paulus sett soln oppfyllelsen av forjettel- sene og som lovens ende, kom~net da det tidsmil Gud hadde fast- satt, var hlitt fylt. Forsoning og forlesning s t i r son1 motstyltke ti1 skapelsen, gjenopprettelse av syndefallet og dets felger, og opptakt ti1 den endelige, eskatologislie frelse. Endetidens be- givenheter er allerede i gang. Nitiden er en mellomtid mellom Kristi oppstandelse og hans komme; alt hva Paulus har si om troen, kirken, lnisjonen og de lcristnes liv er preget av denne spenningen ~nellom et nallerede ilia og et nenda ikke.. Enheten i hans tankeverden ligger derfor ikke bare i at alt er bestemt ut fra et sentrum, Kristus, men ogsi i at alle de enkelte utsagn er stilt inn i en ramme som er gitt i hans frelseshistorisk-eskato- logiske syn, det som f . eks. biskop Nygren - noe summarisk -

sammenfatter i tanken ^0x11 de ato aeone~w.~

Soln teolog star Paulus ikke ved siden av frelseshistorien og iakttar den. Han s t i r som handlende person midt i den. Det er ikke noen kristen historiefilosofi han utvikler, noe enkelte nyere fremstillinger av paulinsk teologi under frelseshistorisk syns- punkt kanslje kan gi inntrykk av. Paulus' sikte er a t misjonsmenighetene skal forsti sin egen stilling i frelseshistorien: hva Gud har skjenket deln og hva han has lovet dem, og dermed ogsb hva han kan vente av dem. Paulus utvikler sine tanker i en stadig dialog, sjelesergerislc overfor menighetene og polemisk overfor vrang laere og misforstielser av evangeliet og dets konsekvenser. Hans tenkning kan ikke isoleres f r a livet, men er ulese- lig knyttet ti1 hans apostoliske misjonsarbeid og er en del av det.

Derfor har ogsi hvert av hrevene sitt eget sserpreg, alt etter forholdene.

Skulle en lned et par ord forsoke 5 karakterisere arten av Paulus' teologi, kan den kanskje hest bestemmes som en kristo- sentrisli, frelseshistorisk-eskatologisk misjonsteologi. Teologien er da p i sin side ikke noe som ko~nmer i tillegg ti1 den praktiske misjonsvirksomhet, den er nled i selve ansatsen som en innsikt i Guds uhemmelighet)) og frelsesrid, selv om den s i blir naermere utfoldet i sammenheng lned apostlenes erfaringer under sitt arbeid.

A X

(3)

Skal vi forst& Paulus rett, slik han selv \rille bli forstBtt, m&

vi forst& ham som Jesu Kristi apostel. A vrere apostel i paulinslc forstand innehzrer B vaere en misjonrer son1 forkynner evangeliet der hvor Kristus ikke h a r vaert kjent fmr. Men det paulinske apostelhegrep er langt mer teologisk innholdsfylt enn vBrt ord misjonrer. Apostelen har sitt oppdrag f r a den oppstandne Kristus selv, med fullmalct ti1 S raere hans sendemann og representant, Kristi hudhaerer, som skal stille menighetene frem for Herren nBr han kommer. Bade det a t Paulus driver misjon, og den mBten han misjonerer pB, er hestemt a r troen p& a t med Kristi ded og oppstandelse er frelsens dag kommet hBde for Israel og for hedningene, evangeliet skal hringes ti1 alle folkeslag sB raskt som mulig, i forventningen om Herrens naere gjenkomst. At Paulus er sendt soin apostel ti1 hedningene, er i seg selv en begivenhet av frelseshistorisk hetydning. Hans tenkning herer med i hans apostelgjerning. Som nteologr kunne Paulns hringe hedningene det lovfrie evangelium og kjempe for det, og samtidig hevare enheten mellom de nye kirker og den gamle moderkirke i Jeru- salem. Derved hevarte han - menneskelig talt - dbn eldste kirke og misjon f r a d e to farer som truet: a t kirken skulle hli innsnevret ti1 B vaere en jedisk sekt, eller at det hele skulle gli ut i tidens almene synkretisme. Paulus' teologiske innsikt inne- bar samtidig en avgjerende impuls ti1 misjon og et avgjerende forsvar for det som var vunnet ved misjonsvirksomheten.

I de fleste av Paulushrevene ligger sammenhengen mellom misjon og teologi klart i dagen. Det er praktiske prohlemer i misjonsmenighetene som fBr apostelen ti1 B skrive sine hrev. Han rykker de konkrete enkeltspersmBl inn i et prinsipielt lys, og viser hva det i det hele tatt innehaerer B tro pS Kristus og B eksistere som kristen menighet. Bare i Romerhrevet synes hrev- formen B hli en ramme for en teologisk redegjerelse uten direkte san~menheng med misjonssituasjonen. Brevet er derfor utgangspunktet for alle forsek pB B fremstille en mer ahstrakt, dogmatisk upaulinismen. Tolkningen av det hlir den avgjerende preve pB om sammenhengen lnellom misjon og teologi hos Paulus virkelig er sB naer som jeg her har hevdet.

46

(4)

Klart er for det fwrste at det nettopp er soln hedningenes apostel at Paulus vender seg ti1 aalle dem i Rom soln er Guds elskede, kalte helligew (1, 1-7, jfr. 15, 15 f.). I hrevoverskriften

- like enestiende i brerformularenes historie som Ro~nerbrevet i brevlitteratnrens -- fremstiller Paulns seg so111 aKristi Jesu slave, kallet apostel, utsondret ti1 ( i forkynne) Guds evange- liumw. Han nevner i noen korte setninger det son1 er sunllnen a r evangeliet, det misjonsbudskap han selr forkynte og soln andre hadde forkynt i Rom, budskapet 0111 Guds senn, Jesus Kristus r i r Herre. Fra denne felles Herre er det Paulus bar f i t t snide og apostolatn ti1 i virke troslydighet blant alle hedningefolkene;

rnellom dem befinner ogsi de kristne i Rom seg som aJesu Kristi kaltew. I kraft av sitt universale aposteloppdrag er det altsi a t Paulus skriver ti1 nlenigheten i Rom, enda den ikke herte ti1 de menigheter ha11 selv hadde grunnlagt. Vi merker hvor omhyggelig han relger sine ord n i r han k o ~ n ~ n e r inn p i sitt forhold ti1 den (1, 3-13; 15, 14-33). Han vil ikke trenge seg inn p i den, og anerkjenner dens selvstendighet, men han vil heller ikke for- nekte noe av den ~nyndighet som er gitt ham selv.

De andre Paulus-brerene er motivert a r tilstanden i menighetene, eller i forholdet ~nell~om den1 og apostelen. Annerledes lned Romerbrevet; det er ikke forholdene i Ron1 som f i r apostelen ti1 A sette seg ned og diktere sitt lange brev. Likevel er ogsi Romerhrevet sprunget frenl av misjonssituasjonen, bare at det her er apostelens egne planer soln har foranlediget hrevet. Det kommer frem allerede i den innledende forsikring orn takk og forbwnn (1, Sff.). Ellers nevner Paulus gjerne at han her om at leserlie mB bli heyart og styrket, i fri tilknytning ti1 den vanlige.

sltilck i i p n e et hrev lned et wnske om at det mitte g i leserne godt ( j f r . 3. Joh. 2 ) . I Romerbrevet snur han p i det, og fwrsikrer ronlerne at han her om at det endelig engang m i g i ham selv s i godt at han red Guds vilje kan komme ti1 dem.

Paulus skriver sitt hrev ti1 R o ~ n ved avslutningen av sin s i - kalte tredje misjonsreise, antakelig i Korint under sitt tre m i - neclers opphold i Hellas (Ap. Gj. 20, 2 f . ) . P i dette tiaspunkt anser ban seg for i vacre ferdig med sitt virke i Osten, nzrmere be- 47

(5)

stelnt i landomradene fra Jerusalem av og i en bue rundt Mid- delhavets nordosthjmne f r e ~ n ti1 kysten av Adriaterhavet (Rom.

15, 1 9 ) . nN& er det ikke lenger rom for meg i disse omr%dene,w skriver han (15, 2 3 ) . Det er ord som lyder underlige for oss, selv om vi regner med at de panlinske menighetene ganske forbau- bende raskt nadde frem ti1 B kunne styre og underholde og ntbre seg selv. \'i kan ikke la vsere B tenke pB hror forsvinnende

fa

de Iuistne \Tar i forhold ti1 den hedenske befolkning. Det store fler- tall i de provinsene Paulus hadde virket, har vel knapt f i t t noen anelse om det hudskap han brakte. Det er tydelig nob provinsene s o ~ n helheter so111 star for apostelens eyne. Evangeliet var forkynt, og det var skapt menigheter i de store sentra, slik at kirken aar der og Kristi navn ble pakalt i alle provinsene. MBlet er at det overalt skal vsere en lnenighet som er rede ti1 B ta imot Kristus nBr han kommer. NBr det er nBdd, anser Paulus sin gjerning for endt.

Allerede lenge har Paulus hatt planer om B komme ti1 Rom, skriver han (1, 13; 15, 2 3 ) . Det som har hindret ham, var vel de kampene vi kjenner f r a Galater- og Korintier-brevene; det hadde vsert fare for at noen av menighetene skulle falle fra Kristus og evangeliet. Dertil k o ~ n sB vansltelighetene med B f B fort innsamlingen ti1 de hellige i Jerusalem ti1 en lykkelig avslutning (1.

Kor. 16, iff., 2. Kor. 8 - 9 ) . Da det er gjort, skriver Paulus sitt brev for B forberede ankomsten ti1 Rom.

NHr det gjaldt Rom, ville Paulus fravike sin regel om ikke B forkynne der hoor andre hadde hrakt evangeliet f e r ham, slik at det allerede eksisterte en liristen menighet (15, 14-24; 1, 11- 1 5 ) . Det er ikke sB vanskelig B tenke seg ti1 grunnen. Paulus s&

det som sitt oppdrag B vaere apostel for hele hedningeverdenen, og Rom var hovedstaden som sto i hedningeverdenens sentrum.

Skulle 11an ikke forkynne evangeliet der ogsB, slik a t han knnne nha noen fruktu der likesom blant de andre hedningefolk (1, 13) ? Ogsa overfor de kristne i Roln star hall s o ~ n Kristi apostel og representant, men han betoner ikke denne sin myndighet, og fremhever den gjensidige t r ~ s t og oppmnntring han venter seg av det forestiende besnket (1, 11-12; 15, 3 2 ) .

(6)

Brevet tjener ti1 & forberede Panlus' koinme ti1 Rom, men derined er ikke alt sagt. Paulus har videre planer, misjonsvirksomhet i Spania (15, 24). IIan onsker a t Romermenigheten skal s t i

solidarisk bak ham, re1 p& lignende m i t e som Antiokia hadde ^! v z r t en basis for hans virke i Osten. klen fnr han kan reise ti1

Rom, skal Paulus dra ti1 J e r u s a l e ~ n med kollekten ti1 menigheten der. Han vet at det kan bli farefnllt nok. Det er heller ikke gjort med a t innsamlingen er avsluttet. Like viktig er det a t gaven blir vel mottatt, slik a t enheten mellom de hedninge- kristne menigheter og de Kristustroende i Israel blir beseglet fra begge partem side (Rom. 15, 25-33, jfr. 2. Kor. 9, 11-15).

Romermenigheten skal s t & bak ham, og det ikke fnrst n & r h a n skal dra videre ti1 Spania, men allerede n i n i r h a n drar opp ti1 Jerusalem med gaven. Derfor her han om a t de kristne i Rom skal kjempe samlnen ined hain i bonn.

Like re1 son1 apostelens andre brev er altsa Romerbrevet et virkelig brev, med sin besteinte funksjon i den paulinske mi- sjonsvirksoinhet, ^-ikke en frittsthende teologisk avhandling.

At store avsnitt a r brevet er rent salilige, teologiske redegjerel- ser, er inotirert i den szeregne brevsitnasjonen. Skal de kristne i Rom st& solidarisk med ham, m i de virkelig f i greie p i hva det er han lnener og lrerer, og inulige inisforstielser in& ryddes av veien. Selrsagt vil Paulus ilike bare legge sin l z r e frem ti1 velvillig bednmmelse, hall ril virkelig si cle kristne i Roin et al- rorlig apostolisk ord so111 de slial ta ti1 seg. Helt og fullt anerkjenner han den kristendom son1 allerede er der. Han skriver nok delvis anoe djervtn, soin han selv sier; lnen h a n propagerer ikke f o r en ny og bedre kristendomsform, han apiminneru om det romerne i Kristus allerede hatt f i t t del i (15, 14f.). Men selv om brevet etter sitt hovedsikte tjener ti1 B iniune de kristne i Roin om hva de h a r i erangeliet, dBpen og troen, s& er det ipen- hart a t Paulus samtidig vil avverge misforst&elser av sin l z r e , s o n ~ lianskje kunne hindre Romel-menigheten fra h stille seg bak h a m (tydeligst 3, 8 ) . Paulus hadde opplevet at det kunne hli trukket falske konsekvenser av hans syn; overfor romerne m i h a n klargjore hva h a n virkelig l z r e r - og hva han ikke i ~ r e r . ~

4

-

Norsk Tidsskrift for Mlsjon. L 49

(7)

Saninienhengen iilelloni misjonen og teologien i Ronierbrevet komnler tydelig fra.11 i den maten hvorph Paulus finner over- gangen f r a de innledende ord on1 sine reiseplaiier ti1 det store ord on1 evsngeliet so111 Guds kraft ti1 frelse, og derined ti1 det tema soin utfoldes i de teologiske utredninger i brevet ( 1 , 14-17).

Brevets nteniaw innfores son1 en m o t i ~ e r i n g for at Paulns ikke skaniiuer seg ved, dvs. a t ha11 f r i ~ n o d i g vedkjeniier seg evangeliet, det som hail skylder B hringe ti1 grelcere og ti1 barbarer, ti1 vise og udannede, og ogs% ti1 den1 i Rom. Romerbrevets teologi star i misjonelis tjeneste! Erangeliet i Rom. 1, 16-17 er ikke noe annet enn iiiisjonshudskapet fra 1, 1-4.

I evangeliet uipenl~ares Guds rettferdighet av tro ti1 tron, lyder den store tese, sanimenfatningen av rettferdiggjareseslzren, etter luthersk syn den artikkel kirken s t i r og faller med. Men denne tesen i 1 , 17 s t i r som niotivering for det som e r sagt om evan- geliet i det foreghende oers: adet er en Guds kraft ti1 frelse for liver den soin tror, bhde for jode forst og sA for grekern. Og denne tesen i v. 16h er det store paulinske programord for verdensmi- sjonen. Rettferdiggjarelseslaereog~~erdensmisjon horer altsh sain- lnen!.Apenbaring av Guds rettferdighet av tro ti1 tro, det betyr at evaiigeliet gjelder for alle folkslag, uten hensyn ti1 nasjonnlc., moralske eller religiose s z ~ d r a g , privilegier eller tradisjoner.

I den reforniatoriske forstielse a r Ronierbreret, i stor utstrek- ning ogsi i kniniiientarlitteraturen, har hovedvekten koinmet ti1 B ligge p i tesen i r. 17 og utfoldelseii a r den i de falgende kapitler av brevet. Afen rettferdiggjorelsesla:reii er - mer eller mindre - blitt lost f r a den sanimenheng ined misjonen, soin den s t a r i hos Paulus; dens gyldighet er derved ofte blitt innsnevrct ti1 det individuelle og suhjektive I tolkiiingen av Roiiier- brevet har denlie innsne\~ring fort ti1 a t horedinteressen har sanilet seg om kap. 1-8, og da igjeil fortrinsvis om kap. 1-5. I<aj~.

9-11, hvor misjonstankene er inest fremme, kom ti1 5. f r e m s t i son1 et losere tilfoyet appendiks. I rirkeligheten er Roiii. 9-11 en utfoldelse a r det son1 i 1,16 er antydet nied ordene <for jode forst, og harer organisk med ti1 deli teologiske klargjaring av liva ssoin ligger i de grunnleggende teser i Roin. 1, 16-17.

60

(8)

Synet pB Romerbrevet son1 en teologisk avhandling uten direkte sainn~enheng med nlisjonen har i det hele tatt satt spor i kommentarenes tilrettelegning av tankegangen og disposisjonen i brevet. Man h a r delt det 0111) i hovedavsnitt og underavsnitt, forsynt med hver sine overskrifter og gjerne ogsS on~hyggelig ordnet med romertall og arahiske tall, store bokstaver og sm8 hokstaver - srarende ti1 den strenge systematikk som er idealet for en tysk teologisk avhandling. NB er det i og for seg riktig a t komposisjonell av Romerbrevet r ~ b e r en veldig systematisk tankekraft hos Paulus, Men tanlieferingen er ledigere og mer hrevmessig enn kommentarenes disposisjonsskjemaer gir inntrykk av. Antikk prosastil sto for ovrig i det hele tatt langt n x r - mere stilen i muntlig tale enn illoderne skrivebordsprodukter gj0r.O Heller enn B dele brevet 01111 i avsnitt med sterre og mindre overskrifter, skulle en i grunnen frenlheve de store, tetiske utsagn som angir hovedlinjen i tanbeferingen.

N x r sagt hele veien stiller Paulus opp sine avgjareilde teser som han sB u t f ~ r e r nxrmere, kommenterer og motiverer. Ved avslutningen av en tankegang nBr han sB igjen frem ti1 en sammenfattende formulering. Stundon1 kan pB den Inkten et avsnitt bli innrammet av innledende og avsluttende ord som svarer ti1 hverandre. Men i Romerbrevet er forholdet oftere det at den ao- sluttende formulering i ett avsnitt tillike danner utgangspunkt og tema for det som felger ( f . eks. 1, 16-17; 2, 11

+

12-13; 7, 5-6; 8, 17b; 9, 30-33). I<ominentarene diskuterer i slike tilfelle gjerne om vedkommende vers herer ti1 det foreghende eller ti1 det felgende. I virkeligheten er dette et rent skinnprohlem som hare eksisterer for forskeren soln h a r foresatt seg B innordne tankene i en omhyggelig, systematisk disposisjon. Men brevet er skrevet for S bli lest heyt i menighetens forsamling. Det mer muntlige og hrevmessige oiser seg ogsB i a t den positive utredning ao de grunnleggende teser kan hli avbrutt av sidebemerk- ninger og digresjoner son1 Paulus gjer, for sS igjen B beye til- hake ti1 hovedtanken. Ikke sB sjelden streifer h a n inn pa et tema som han etter en kort bemerkning lar ligge, for sB B ta det opp igjen ti1 mer utforlig behandling senere i brevet.

51

(9)

Den som vil preve B fB tak i tankegangen i Romerbrevet, mS ikke preve B presse det hele inn i en ahstrakt, skjematisk systematikk, men mB sperre etter hvilken funksjon de enkelte avsnitt har i brevet s o ~ n helhet. Det er ikke her plassen ti1 8 utfere dette n z r m e r e ved en analyse av brevets stil og k o ~ n p o s i s j o n . ~ Det mB rekke med noen antydninger son1 kan kaste lys over vBrt problem, s a n ~ ~ n e n h e n g e n lnelloln de teologiske tanker og misjonen.

De egentlig sentrale hovedavsnitt i Romerbrevet, de som gir den naermere utformning og motirering av tesene i 1, 16-17, finner vi i 3, 21-26 og 5, 1-11.

U I

evangeliet Bpenbares Guds rettferdighet a v tro til trox (1, 17) - for Guds (frelsende) rettferdighet er Bpenbaret og blir alle de troende ti1 del ved forlesnin- gen i Jesus Icristus (3, 21-26). nl.:vangeliet er en Guds kraft ti1 frelsew (1, 16) - den rettferdiggjerelse som er skjedd er garan- tien for den fremtidige frelse (5, 1-11). Begge deler e r sammenfattet i Hababuk-sitatet 1, 17h: nUen rettferdige, av tro (3, 21-26) skal ( h a n ) leve (5, 1-11).,

Til hvert av de to hovedavsnittene feyer Paulus en n z r m e r e redegjerelse hvor han underbygger sine teser med argumenter f r a Skriften og frelseshistorien. Ut f r a Abrahams historie feres bevis for a t den rettferdighet som var utlovet, gis som rettferdiggjerelse av tro p i Ham som opprakte vBr Herre Jesus fra de dede (kap. 4 ) . Og u t f r a parallellismen med Adam fores bevis for a t som <de mangeu ble kjent rettferdige ved den ene Jesus Kristus, sB skal de ogsB fS evig liv oed ham (5, 12-21). Forberedt er den positive utfoldelse av tesene i 1, 16-17 ved avsnittet 1, 18-3, 21, som f r a tesen om a t eGuds rrede &penbares fra himmelen over all ugndelighet og urettferdighet hos mennesker

. . .

^sferer over ordene om dom etter gjerninger pB avredens dago

-

<(for jede ferst og for grekerw

-

(2, 5-11), og skriftvitnesbyrdet om a t ingen er rettferdig (3, 9-19), frem ti1 konklusjonen: uav lovgjerninger blir intet kjed rettferdiggjort for Hams (3, 20).

Sammenfattende kan vi si a t Paulus i disse avsnittene av sitt brev h a s minnet romerne om hva de og alle kristne er frelst fra, nemlig Guds vrede over mennesker soln er uten unnskyldning

(10)

for sin synd (1, 18 - 3, 201, om hva de er frelst ved, ipenbarin- gen av Guds rettferdighet, Jesus Icristns, troen (3, 21

-

4, 25),

og om hva de e r frelst til, hap om Gnds herlighet, frelse fra ^- meden, evig liv (kap. 5 ) . I alle disse tre avsnittene kommer det

universale perspektiv - misjonsperspektivet - inn og blir he- tonet. I 1, 18-3, 20 er det syndens nniversale herredonl~ne so111 fremheves: Guds don1 og vrede skal ralnnle alle, jade og grelter, uten persons anseelse. Om en har loven eller ikke, ⁰¹¹¹ en er om- s k i r e t eller ikke, gjer ingen avgjorende forskjell (2, 5-11

+

^12-

29). Og ved rettferdiggjarelsen gjelder det samme: nder er ingen forskjellu (3, 22). At rettferdiggjerelsen skjer ved troen, uten hensyn ti1 lovgjerninger, svarer ti1 at Gud er 611, hedningers gnd like vel som jeders (3, 27-30). Leftet ti1 Abraham er hverken knyttet ti1 omskjserelsen eller ti1 Loven, l~atriarken er ufar for mange folk)) fordi han er far for alle de troende, bide uomskirne og omskirne (4, 9-18). I kap. 5 - og i de nsermest folgende avsnitt kap. 6-8 - er det ikke lenger tale om jader og hedninger, her dreier det seg om dem soln allerede er rettferdiggjorte (troende, dopte). Men her konln~er det nniversale f r e n ~ ved parallellismen lnellom Kristus og Adam: S o ~ n synden og med den daden kom inn ved A d a ~ n s fall, sA el. rettferdigheten og med den livet gitt som ~nulighet for alle inennesker ved Icristi lydighet. Loven var bare en mellomordning. Rettferdighetens og livets herrevelde er etter sitt vesen like universalt s o ~ n syndens og dadens; det er den teologiske bakgrunn for den paulinske verdensmisjon.

Innenfor rammen av de tankeganger hvis innhold jeg her flyktig har skissert, har imidlertid Paulus reist noen sporsmil son1 ha11 bare 11ar gitt knappe og forelepige w a r 118 Det er spars- milet: uHva fortrin har da jeden?,, og de sparsmBl son1 henger salnmen med det nHar vel deres vantro gjort Guds troskap ti1 intet?a og aEr da Gud urettferdig

. .

^.? ^w (3, 1.3 og 5 ) . Videre sporsmilet: eSkal vi da gjore del onde for at det gode skal Iiomme?w,noe apostelen har vsert beskyldt for B l a r e ( 3 , s ) . 0 g endelig: nopphever vi da loven ved t r o e n ? ~ (3, 31). Dette er spara- mBl av eminent praktisk hetydning for misjonsarbeidet. Paulus

tar dem etter hvert 01111 ti1 nzrinere utredning og hesvaring.

53

(11)

Ferst spsrsniBlet 0111 B gjere det onde for a t det gode skal komme, soln i a m e n form blir stillet i 6, 1: aSkal vi bli ved med synden, forat n4den kan bli dess storre?), og 6,15: uSkal vi synde, siden r i ikke er under loven Inen under nBden?o Dernest spers- malet o m loven, som flere ganger r a r dukket opp. Det er fore- Iepig besvart n ~ e d a t nett01111 oed rettferdiggjerelsen a r tro, uten lovgjerninger, har loven f i t t den plass soln tilkom~ner den; til- sidesettelsen av loven er skjedd 1 6 alovliga og rettmessig vis (4, 13-14; 5, 20-21; 7, 1-6). Prohlemet, tas opp ti1 avsluttende behandling riled sporsmBlene: <(Er love11 synd?a og uEr da det sonl er godt blitt nleg ti1 d o d ? ~ (7,6 og 1 3 ) . Idet Paulus gir svar p i disse spersmilene, k l a r g j ~ r han salntidig hva livet ui nBdenn

(5, 2 ) og under nBdens kongevelde (5, 21) egentlig er og inne- bzerer. Kap. 5 danner altsR s a ~ n t i d i g avslutningen 118 tankegangen i ka],. 1-4 og utgangspunktet for de nye tankerekker i kap.

6-8. (Det o~ndebatterte problem om Rom. 1-8 skal inndeles i 1-5

+

6-8 eller i 1-4

+

5-8 er ogsB et av de skinnproblemer som beror 118 feilaktige forntsetninger for spersmBl~stillingen.)~

Spersn~Blet om friheten fra loven innebzrer frihet ti1 B synde,

111B Paulus ta 01111, fordi han er blitt beskyldt for B hevde en antinomisme son1 forte ti1 libertinisme. Afen ^{v i}in4 ogsB regne lned a t det i misjonsmenighetene var d e ~ n son1 faktisk tenderte ti1 B dra den konsekvens a t n i r de var innviet ti1 Kristus ved dipen, sB hadde de fBtt del i et heyere lir og kunne synde uten a t det gjorde noe. NBr Paulus hlargjer a t det B v x r e dayt ti1 Kristus og haus d0d og B r x r e under nBden, tvert imot inne- bzerer a t en mB uvandre i et nytt levneta, sB er ikke det bare et forsvar for hans egen lzere on1 lov og nBde, det er ogsB en, delvis m o e djerv,, ~ ~ B m i n n e l s e rettet ti1 de kristne i Rom.

Hva selve spnrsmBlet om loven anghr, var det i h0y grad et brennende problem for den eldste hedningemisjon, noe Galater- brevet viser tydelig nok. Ganske visst er det tnulig at judaismen med dens krav om at de kristne hedninger skulle omskjzres og holde loven, har rccrt et mer lokalt begrenset fenomen enn forsk- ningen ofte har regnet med."Men betydning for den paulinske

~ n i s j o n har ikke bare den prinsipielle hevdelse av friheten f r a 54

(12)

loven, nlen ogsh klargjoringen av a t dette ikke innebrerer lov- I0shet og frafall f r a Guds lov. 1,ovens hellighet forhlir uantastet (7, 1 2 ) . I k k e loven, nlen synden er Srsak ti1 a t loren blir ti1 d0d for det kjodelige menneske. Trelldon~nlen i <<holistarens ganlle vesens er ikke noen virlielig trcl.letjeneste under Guds lov, m e n en trellbundethet under synden i kjodet sonl forer ti1 a t nlenne- sket gjor og r i r k e r det soln er ondt - n ~ o t hedre vitende ( 7 , 13- 25). Paulus, som forkynner friheten f r a loren, er altsh ikke noen frafallen f r a loven. Og de kristne, i Rom og ellers, er i Iiristus frigjort ti1 h leve i Anden, og hare livet etter Anden kan fore ti1 oppfyllelse a\, det loven krever (8, i f f . ) .

I kap. 8 t a r Paulus opp igjen den tanke so111 hare var streifet i 5 , 5 , a t Den Hellige And so111 er gitt de troende, er pantet p i oppfyllelsen av hhpet (8, 10.11 og 12-17), Samtidig utdyper h a n tankene f r a 5, 3-4: de trengsler de troende mh gjennomgh, stBr ikke i noen motsetning ti1 det a t de allerede er frikjent og h a r fhtt rettferdigheten tildelt. Trengslene horer tvert i ~ n o t med ti1 den likedannethet i n e d Kristus som engang skal hli en likhet i herlighet (8, t i f f . ) . Bled den triunlferende hymne i slutten a v Kom. 8 kan apostelen, etter h h a t a t t opp sparsmhlene 0111 synden, loven og trengslene, vende tilbake ti1 tankene fra 5, 6-11: Guds kjrerlighet i J e s u s Iiristus og h a n s d0d e r grunnlaget for hSpet.

Uhesvart e r ennh sporsmilene f r a 3, i f f . 0111 jodenes fortrill11 og om deres vantro. Den1 e r det Paulus t a r opp i Rom. 9-11. Vanlig- vis tilrettelegges tankegangen slik a t Paulus i disse liapitlene gir t r e svar p i sl)srsmhlet ⁰¹¹¹Israels stilling og skjehne: 1. Loftet gjelder ikke alle israelitter, men hare dem Gud i sin suverenitet llar utvalgt ( k a p . 9 ) . 2. Israels forkastelse e r folliets egeil shyld (kal). 1 0 ) . 3 . Forkastelsen cr iklie endegyldig, det fins e n rest og ti1 slutt skal hele Israel 11li frelst (liap. 1 1 ) . Den spenning, f o r ikke h si motsetning, s o ~ n det er nlellonl dissc t r e svarene, blir sh gjerne forlilart so111 en teologisli dialektikk hvor det mheides

~ n e d en antinonli m e l l o ~ n predestitlasjon og viljefrihet eller lignende. I cnkeltheter k a n tolkningen sS rariere. For lnin del hol- der jeg det inlidlertid f o r tvilsomt 0111 hele denne teorien o m det tredohhelte svar er riktig.

5 5

(13)

Paulus begynner i Rom. 9,l tilsynelatetlde uformidlet lned B forsikre om den store sorg soln fyller ham, han skulle onske B vrere forbannet bort f r a Icristus for sine brodre og landsmenn.

Hva son1 er Brsaken ti1 sorgen, er underforstBtt, men det blir ikke direkte uttalt. Paulus koier seg i det hele tatt for R tale 0111

Israels vantro, og gjer det ~ n e d varsonlnle ord ( j f r . 3,3 snoen var vantron). Men i 10,l tar h a n opp igjen en forsiliring om sin inn- stilling ti1 jadene, og her forst sier han direkte hva sorn er Br- saken ti1 hans sorg. Den konsekvens solll mB dras, er a t liap. 10 i virkeligheten slett ikke er et svar pB det problem Paulus ar- beider med, Inen en etterstillct redegjorelse for de foreliggende, faktiske forhold som har skapt problemet, n e ~ n l i g Israels forhold ti1 den forkynte trosrettferdighet.

Problemet i Rom. 9-11 er sporsmBlet 0111 hvorvidt jodenes vantro h a r gjort Guds troskap ti1 intet, slik a t Guds lofte ti1 Israel er opphevet. Paulus' svar er gitt i 9,6: ~ D e t forholder seg ikke slik a t Guds ord har falt bort., Denne tesen forer Paulus igjen- nom i en tankegang som i grunnen er te~nlnelig klar og enlinjet:

Guds ord er ikke falt bort, for: a ) IBke alle soln er av Israel er av Israel; Ioftet gjelder bare aloftets barnw (9, 6-13). b ) At Gud ikke h a r forkastet sitt folk, fremg6r av a t det ogsB i nBtiden finnes en utvalgt rest av Israel (11, 1-6, jfr. allerede 9, 24.27-29).

C ) Heller ikke nde ovrigeu h a r snublet f o r 8 falle. Ved deres fall

koln frelsen ti1 hedningene, og ti1 sist skal sB hele Israel bli frelst (11, 7-32, jfr. 9, 22-24 og 10, 1 9 ) .

Det er altsB en enkelt horedtanke son1 dolninerer hele tankegangen i Rom. 9-11: Guds ord har ikke falt bort, Gud h a r ikke forkastet sitt folk (9, Gff., 11, i f f . ) - ti1 tross for israelittenes ulydighet (kap. 1 0 ) . Avsnittet 9, 14ff. har disposisjonsmessig karakteren av en digresjon sonl t a r opp det videre sparsmBlet som alt var antydet i 3, 4ff.: NBr Gud suvercnt elsker og hater, utvelger og forkaster, er det da urettferdighet 110s Gud (9:14)?

Og med hva rett lian Gud da trekke menneskene ti1 ansvar og demlne (9,19)? Paulus avriser disse sl~ors1n6leue nler enn han besvarer dem; den soln spor slili har g l e ~ n t at Gud er Gud og mennesket er mennesbe! Men problemet er ikke sprunget f r a m 56

(14)

av teoretislc spekulasjon; det er med tanlte p i de konkrete mi- sjonserfaringer a t Paulus s i ubetinget hevder Guds suverenitet i utvelgelse og forkastelse. Israelittenes vantro er ikke noe soin has krysset Guds frelsesplan, -- tvert imot! Som Gud en gang forherdet Farao for derved B utfri Israel (9, 1 7 ) , s i tjener ogsR israelittenes forherdelse ti1 Bpenbaring av Cuds vrede og makt og av hans herlighet og harmhjertighet (9, 22ff.). Det nforatu soin a i fi1111er i Rom. 9, 17 og 23 peker frem mot den losllingell sol11 gis i Rom. 11. Guds forutbestemmelse, uoeil ti1 undergang, noen ti1 herlighet, tjener i sin helhet Hans frelses formil.

Hele Romehrevets teologi er misjonsteologi, for s i vidt soln det dreier seg 0111 en tolkning av evangeliet i dets uiliversale frelses- hetydning. Men i kap. 9-11 hlir selre den m i s j o ~ ~ s h i s t o r i c Paulus s t i r midt oppe i, rykket inn i teologisk belysning. Paradokset, israelittenes \xantro og hedningers tro, blir en illustrasjon og en bekreftelse 115. a t det er Guds og ikke lue~lneskers rettferdighet som frelser ^-av n i d e alene, ved tro alene, ti1 Guds rere alene.

Soin allerede dell gaill~~leltesta~nentlige historie viser, er Gud p.4 en gang suverent fri og uroklcelig trofast. Hans suverenitet i vrede og i forbarmelse viser seg b i d e i a t h a n utvalgte Israel og

- - -

i a t h a n lot israelittene stote a n og falle, forat frelsen sliulle lco111111e ti1 hedningene; den skal ogsi vise seg i at ~hednillgelles fyldes forer ti1 I'sraels frelse.

Predestiilasjo~~stankene i Kom. 9-11 gir rettferdiggjorelses- I a r e n sin mest tilspissede teologiske f,ormulering, Men intet sted er sammenhengen med a1)ostelens misjonsgjerning lclarere en11 her. Hedningenes apostel er iklce en som h a r sveket sitt folk, tvert imot sikter h a n s ~ n i s j o n hlant hedningene ti1 sist ti1 a t israelittene skal hli vunnet. Frelsen for Israel star ikke for Paulus som lloe son1 t i l h ~ r e r en f j e r n fremtid, men soln et m i l ogsB for hans eget virke. Ha11 regner ined a t n8r israelittene ser hvordan Gud h a r t a t t seg av hedninger, vil noen av den1 - f a r e eller flere - hli egget ti1 8 s0ke i f i del i den samme Guds forharmelse

(11, 13f.). Vi t a r neppe feil ⁰¹¹¹vi formoder at h a n h a r hatt et hi11 om a t det forestiende besclk i Jerusalem ikke skulle hli uten virkning i sA m i t e . I hvert fall h a r hedningemisjonen for Paulus 57

(15)

sitt ~nAl ikke ])are i ~ h e d n i n g e n e s fylde,, llle~l ogsB i Israels frelse. S u u l ~ n e u av Romerbrevets teologi er sammenfattet i ordene: aGutl stengte den1 alle inne i ulydighet, for i forbarme seg over dem alleu (11, 3 2 ) . Men denne innsikt i Guds frelsesrad er ikke lloe Paulus passivt ulediterer over, den driver h a m ti1 misj on.

Paulus' gjerniug soul l~edningeal~ostel i n n e b z r e r ikke a t ha11 h e r vendt ryggen ti1 J e r u s a l e ~ l l og jcldene. F r a sine fremganger p i r n i s j o n s ~ l l a r k e ~ l vender ha11 stadig 115. oytt blikket ulot Jeru- salem, praktisk ved i ~ l n s n ~ i l l i n g og reise dit, teologisk r e d tolkningen av ~ ~ l i s j o ~ l s e r f a r i ~ l g e n e og av Guds frelsesrid. Og han vil a t de troende 1)lant hedningerle riled h a m skal vende hlikliet nlot Jerusalem, ~ n e d t a k k for de Bndelige gaver de hnr f i t t dele med de hellige der (15, 2 7 ) , og lned h i p ⁰¹¹¹Israels frelse. Derfor skal ogsA de kristne i Roll1 stille seg hak Paulus rned forbnnn for hans reise uled gaven ti1 Jerusaleul ( 1 5 , 30-33).

Sarntidig s o ~ u P a u l u s redegjclr for sitt eget oppdrag soul hed- ningeapostel, advarer h a n de kristne i Ron1 ulot en 'hedninge- kristen selvgodhet som ikke e r bedre etln den jndiske stolthet over lov og omskjatrelse. n V z r ikke overmodig, m e n f r y k t ! ~ En kristeu folelse av storhet og overlegenhet overfor jadene, er -

slik I I I ~ vi forstB Paulus - i virheligheten e n forllektelse a\, rett- ferdiggjorelsen, like fullt som enhver annen form for egenrett- ferdighet (11, 11-21 j . Hedtlingernisjo~len og hedningebirBer1 h a r ikke sitt ~ i l i l i seg selv, meu i Israels o m ~ ~ e n d e l s e og Guds for- llerligelse !

0111 ROII~. 12, 1--15, 13 er det ikke nodvendig

B

si meget her.

Ilike fordi dette a r s ~ i i t t e t a\' brevet e r mindre riktig, rnerl f'ordi det h e r liggcr i dagen a t vi h a r B gjclre med apostoliskc formanin- ger av salnllle type so111 de vi finner i Paulus' brev ti1 sine egue

~nisjo~ls~llelligheter. Forulallingene gjelder bade li\set i n n e n me- nighete~i og forholdet ti1 de utenforstiende; ti1 slutt stiller apostelen igjen alt ill11 under det liristologisk-frelsqshist,oriske m i s j o n s p e r s p e k t i (15, 7-13 j . 0111 f o r ~ l l a n i ~ l g e ~ l e , SOIU 0111 brevet i sin helhet, gjelder [let a t h a n h a r skrevet u t f r a nden nBde soln er gitt meg a\, Gud ti1 overfor hedningeue B vatre Kristi Jesu

(16)

o f f e r p r e s t , so111 prestelig f o r v a l t e r Guds e v a n g e l i u m f o r a t h e d - n i n g e n e k a n 1)li f r e m h a r e t so111 e t \,ell)ehagelig offern. T y d e l i g e r e e n n h e r r e d a r s l u t n i n g e n a v brevet lian d e t i k k e sies a t d e lzere- inessige u t r e d i ~ i l i g e r og f o r m a n i n g e r l i a r sill p l a s s o g s i n f u n k - s j o n i n n e n f o r ra111nle11 a v P a n l u s ' apostoliske n ~ i s j o n .

Rornerhrevets teologi s t h r i m i s j o n e n s t j e n e s t e , og e r d e r m e d n z r k n y t t e t ti1 d e n p a u l i n s k e i n i s j o n nicd d e n s liistoriske og esliatologiske p e r s p e k t i v e r . S k a l ri tilegne oss den, e r det iklie g j o r t ~ n e d B r e p r o d u s e r e t a n k e n e i e n a k a d e m i s l i dogmatilik, og lieller i k k e n ~ e d A a ~ i r e n t l e ~ i o e ~ i a v den1 i n ~ i e n f o r d e t i n d i v i d u - elle f r o m h e t s l i r s s n e r r e raiiime. O p p g a v e n h l i r B s o k e

B

g j e n - v i ~ i ~ i e e n h e t e n a r teologi og erangeliscring, rettferdiggjorelses- Irere ng r e r d e n s ~ i i i s j o n , ~ i l i s j o i ~ e n o v e r f o r Isrnel ililie A f o r g l e m m e .

N O T E R

'

Skarpt og poengtert e r dette kom~riet frem 110s Johannes Alunck, Paulus und die Heilsgeschichte, Acta Jutlandica XXIrI,1. Aarhus/

Kwhenhavn 1954.

Jfr. Ernst Percy, Die Prohlemc d r r Iiolosser- und Epheserhriefe.

Skrifter 111s. av Kongl. Humanistiska Vetenskapsamfundet i L ~ m d XXXIX. Lund 1946. S. 74.

Anders Xygren, Panli brev till Romarna. Tolk~ling av S y a Tcsta- mentet 11. Stockholm 1914.

"I tilslutning ti1 T. W. BIanson antar Alanck (anf.arh. s. 190ff.3 at Rome~.hrevet ikke hare h a r r a r t sendt ti1 Rom, inen oysi ti1 Efesos.

Doksologien Rom. 16, 25-27 cr i v i r t eldste tekstritne (Papyrus 463 plasert etter Rom. 15. Det tyder p i at [let has eksistert en form for hrevet som sluttet med kap. 15. Tidligere h a r nlan delris gjettet p i at Rom. 16 opprinnclig var et sccrlig lit? h r e r ti1 Efesos. hlansons hypotese so111 AIilnck stort sett slutter seg til, g i r ot p i at (let opp- rinnelige hrev ti1 Ron1 hare otnfattet Rom. 1-15, men at kap. 16 aldri h a r elcsistert som noe selvstendig hrev, men h a r rccrt en tilfwgelsc ti1 en avskrift av bre\,et son^ Paulus lot scnde ti1 Efesos. Kap. 1 og 15 tyder imidlcrtid argjort p i at hreret p r i n i a r t 11ar ricrt skrevet med tanke p i ~nenighcten i Rom. Ut fra denne forutsetning fore- k o m ~ ~ ~ e r det tileg R bli lettere R forstR liva Paulos hnr villet mcd hrevet, enn om inan mcr a l ~ n e n t ser det son1 en s a ~ i ~ ~ i i e n f a t n i n g av det standpunkt ha11 e r kommet frem til. Tross alle teorier i ~ n o t s a t t retning turde dct ogsi v z r e grllnn ti1 Q hli stiende r e d at Rom. 16

59

(17)

h e r e r med ti1 brevet ti1 Rom. Bare overfor en menighet hvor lian var ukjent for de fleste, syncs det motivert at han regner opp en s&

lang lisle over personer han kjenner og hilser.

5 Jfr. G. Schrenk, I)er Romerbrief als 3lissionsdokument, S. 86: aDie Schranke der reformatorischen Al~slegl~ng des Ro~nerbriefes is1 vor allem i n einer Verkiirzung des Menschheitsaspektes 211 se1ien.w (Stu- dieu zu Paulus. Ahhandlungen zur Theologie des A.u. N.T. 26. Ziirich 1954. S. 81-106.)

G Jfr. A. Wifstrand, Grekisk och modern prosastil, i Tider ocli Stilar.

Lund 1944. S. 5-38.

'Ti1 analysen av Romerhrevet ut f r a lner stilistiske og f ~ ~ n k s j o n e l l e synspunkter: N. A. Dahl, Two Notes on Romans 5. Studia Theologica.

Vol. 5, 1951, s. 37-48. - Joach. Jeremias, Zur Gedankenfiihrung i n den paulinischen Briefen. Studia Paulina i n honorem Johaunis de Zmaan. Haarlem 1953. S. 148-151.

-

Giinther Bornkamm, Christus des Gesetzes Elide. Aliinchen 1952. Saerlig s. 76-92. - Dom Jacques Dupont, Le prohlime de la structure littkraire de l'kpitre aux Ro- mains. Revue Bihlique, tome LXII, 1955, s. 365-397. - Bare delvis tas det hensyn ti1 slike synspunkter i den nyeste kommentar: Otto hfichel, Der Brief an die Romer. Kritiscli-cxegetisclier Kommentar iiber das N. T., hegriindet von H. A. W. hfeyer. IV. 10. Aufl. 1955.

8 P i dette punkt ma jeg ti1 en viss grad modifisere hva jeg skrev i Studia Theologica Vol. 5, s. 39.

Vfr, hfunck, anf, arb., szcrlig s. 79-126, so111 riktignok kan beode g&r f o r langt i reaksjonen.